Til hovedsiden
 
Padleteknikk

Grepet på padleåra
Bredden på grepet skal være slik at når man står med overarmene horisontalt ut fra siden, skal man ha ca. 90 grader i albuene, eventuelt noe mindre. Dersom grepet blir for smalt vil det hemme bevegelsene.
Grepet skal være løst og ledig. Åreskaftet skal hvile/henge i fingrene på hånda som trekker. Fingrene skal ikke strammes mer enn det som er nødvendig for å holde åra. Man skal ikke klemme rundt åreskaftet. Tommelen skal kun ha en stabiliserende funksjon. Fingrene på hånda som skyver skal løsnes fullstendig fra åra, gjerne strekkes noe. Åreskaftet skal da hvile midt i håndflaten. Håndleddene skal holdes rette under selve draget og kun bøyes under opptaket.

Sittestillingen
Sittestillingen i kajakken er meget viktig. Den skal kjennes naturlig og gjøre det mulig for padleren å bevege seg effektivt uten at kajakkens bevegelser i vannet påvirkes altfor mye. Tærne og den fremre del av fotsålen skal hvile mot sparkebrettet. Avstanden mellom sete og sparkebrett skal være slik at padleren sitter med noe bøyde ben (ca. 40 grader). Under padlingen skal det være mulig å strekke benet på dragsiden i siste del av draget. Padleren skal enten sitte med vertikal og rett rygg i kajakken eller noe framoverbøyd med en svak bøy i ryggen. Kvinnelige elitepadlere sitter ofte mer framoverbøyde enn menn. Hodet skal holdes høyt og ikke beveges verken sideveis eller i lengderetningen. Mange har en tendens til å la hodet falle ned mot brystet. For å unngå dette skal blikket holdes langt foran kajakken. Dette letter pustingen og bedrer balansen.

Avslapningsfasen (mikropause)
Mellom hvert åretak skal padleren ha en (meget) kort pause hvor han slapper av i padlemusklene. Denne pausen er viktig for å kunne opprettholde høy fart over lengre perioder. Om avslapningsfasen ikke fungerer, dvs. om padleren ikke slapper av i musklene mellom hvert tak vil han tidlig få melkesyre i musklene og bli stiv. Teknikken vil da automatisk hemmes. Avslapningsfasen begynner like etter hvert åreopptak når åreskaftet er omtrent horisontalt. Den ene armen skal da være helt utstrakt og hånda skal være ført over kajakkens midtlinje. Skulderen skal være maksimalt framskutt og ryggen maksimalt vridd. Den andre armen vil ha ca. 90 graders bøy i albuen. Fingrene skal være slappe.

Isettet
Et godt isett er avgjørende for effekten av det etterfølgende padletaket. Like før isettet på høyre side vris åra hurtig slik at årebladet står vinkelrett på fartsretningen før det treffer vannet. En vanlig feil er at man ikke vrir nok og dermed viser baksiden av høyre åreblad utover. Når padleåra treffer vannet skal dette skje med et minimum av plask. Ethvert plask er bortkastet energi. Det skal heller ikke låte "plupp" når bladet settes ned i vannet. Plask og plupp vil medføre at årebladet tar luft med ned i vannet. Luften vil svekket bladets grep i vannet. Et dårlig grep kan likestilles med å gå med bakglatte ski. Det gode grepet er hemmeligheten bak vingåras fortreffelighet. Riktig brukt griper den som klo i vannet. Man skal kunne kjenne at åra har skikkelig grep før man trekker. Man må derfor ikke trekke for tidlig. Fingrene skal holde løst rundt åra. Dette muliggjør at padleåra kan settes i vannet lengre fram enn ellers. Åra skal settes i vannet nærmest mulig båten og langt framme, men ikke så langt at årebladet peker mye framover i vannet. Når årebladet er vertikalt er effekten av kraften er størst. Videre er det viktig at årebladet er vinklet riktig når det settes i vannet. Bladet flate skal ligge vinkelrett på fartsretningen. Når åra settes i vannet skal benet på dragsiden være bøyd, hofte og skulder skal være framskutt og ryggen vridd.

Draget
Draget starter når isettet er fullført, ikke før, ellers vil åra glippe. Gjennom draget er det viktig å ikke tenke bare kraft men også åreføring. Det er ikke kraften (energien) alene som bestemmer kajakkens fart. Det er produktet av energien og virkningsgraden (effektiviteten) som bestemmer farten. Armene bidrar lite til energien som legges på åra, men armbevegelsene er sentrale for åreføringen og dermed virkningsgraden av den kraften som legges på åra. Åreføringen skal være slik at kraften på åra blir rettet rett bakover i en størst mulig del av draget. En vanlig feil er at særlig det høyre bladets bakside vises ut mot siden og at kraften i draget også rettes utover. Det gir lav effektivitet.

Virkningsgraden er best når åreskaftet sees vertikalt når man betrakter padleren fra siden. Dette fordi kraften i draget da peker rett bakover. Man bør derfor søke å maksimere innsatsen i den del av draget hvor åreskaftet står vertikalt. Hvis man legger kraft på åra for tidlig, dvs. når åra peker framover, vil kraften bli rettet nedover. Det er lite effektivt. Likeledes, hvis man legger kraft på åra mot slutten av taket når åra peker bakover, vil kraften bli rettet oppover. Man løfter vann. Det er også lite effektivt.

Det er en utbredt misforståelse at man skal skyve hardt. Faktum er at man ikke behøver å tenke på kraften i skyvet i det hele tatt. Den er naturlig gitt av likevekten på åra. Skyvekraften vil nemlig være et resultat av kraften i draget og forholdet mellom grepsbredden og lengden på åra. Normalt vil skyvekraften være litt mindre enn halvparten av trekkraften. Skyvebevegelsen derimot er ikke naturlig gitt og må kontrolleres nøye for å kunne maksimere den del av draget hvor åreskaftet står vertikalt. Skyver man for mye tidlig brekker man årebladet forbi vertikal posisjon og får redusert virkningsgrad. Følgen av et tidlig skyv er at trykket i padlingen minker.

Hvis man betrakter padleren ovenfra, skal årebanen gå langs båten i den første del av draget for så å svinge utover. Man kan legge større kraft på åra nær båten og man får den beste virkningsgraden da, men den må føres utover mot slutten av taket for å forberede et energieffektivt opptak av åra.

Gjennom draget skal den skyvende hånda holdes i høyde med horisonten og føres svakt nedover til skulderhøyde ettersom hånda svinges godt over midten av kajakken. Den skal ikke under noen omstendighet føres ned mot knærne. Den dragende hånda skal holdes lavt, 5-10 cm over vannet og føres horisontalt bakover helt til opptaket starter. Åra skal holde konstant dybde gjennom taket.

Når draget gjennomføres skal kraften komme samtidig fra ben, hofte, mage samt rygg og skulder. Armen brukes hovedsakelig til å overføre kraften i begynnelsen av draget og kommer gradvis inn ved at albuen bøyes noe mot slutten av draget. Hoften som er en viktig og sterk kroppsdel for padling skal befinne seg i en framskutt posisjon når draget innledes. Når draget avsluttes skal hoften befinne seg i en bakre posisjon på setet. Forflytningen av hoften skjer delvis ved at padleren sparker fra og retter ut benet samt at han "drar til" med hoften. Samtidig skal magens nedre og øvre muskler spennes for å overføre kraften som går fra åre til båt. Musklene i midjen skal overføre momentet og i tillegg vri den nedre del av ryggen. Samtidig trekkes skulderen bakover. Bevegelsen av den dragende hånda, er en sum av hofterotasjon, ryggvridning, skulderbevegelse og bøying av albuen.

Opptaket
Opptaket skal skje senest når hånda er kommet bak forkant av magen. Lenger bak greier man ikke å legge særlig kraft på åra, dessuten er virkningsgraden liten fordi åra peker bakover og kraftinnsatsen går med til å løfte vann. Dessuten risikerer man at åra blir hengende igjen og bremser båten. I tillegg vil man komme i en posisjon som svekker balansen og gjør en sårbar for bølger. Når åra tas opp skal den være ført ut fra båten så langt at albuen ikke bøyes mer enn ca. 45 grader. Et energieffektivt opptak kjennetegnes ved at et minimum av vann løftes opp. Umiddelbart etter opptaket inntreffer mikropausen.