Stevia - erstatning for sukker

Stevia er en gruppe planter som ofte kalles sukkerblad. Plantene innerholder glycosier som er opptil 300 ganger søtere enn sukker. Den arten som vanligvis brukes som erstatning for sukker er Stevia rebudiana.

I Japan har Stevia nesten tatt helt over for sukker. I Norge har det vært forbudt å selge Stevia fram til 2004 fordi det har vært usikkerhet rundt hvorvidt søtningsstoffet er skadelig for fruktbarheten.

- Naturlig søtstoff – flere hundre ganger søtere enn sukker
- Påvirker ikke blodsukkeret, men kan virke stabiliserende
- Spises ikke av bakterier eller gjærsopp i tarm
- Bra for diabetikere, personer med hypoglykemi og candida

Stevia, det ideelle søtningsmiddelet
- Henta fra www.urtekilden.no :

Det er utvikla en rekke erstatningsprodukter som er mye søtere enn sukker og som ikke har det høye innholdet av kalorier som sukker har. Du har sikkert hørt om aspartam og andre kunstig fremstilte søtningsstoffer. Dette er stoffer som inneholder forbindelser vi normalt ikke finner i naturen, og etter at disse stoffene nå har vært i bruk i lengre tid har det dukket opp meldinger som tyder på at de kan gi betydelige helseskader. Likevel brukes de i stadig større omfang.

Vet du at det finnes et alternativt søtningsmiddel som er naturlig, og som er mye tryggere å bruke? Det heter stevia, og kommer fra en plante som opprinnelig vokser vilt i Paraguay, men som nå dyrkes mange steder i verden. Alle som lider av blodsukkerforstyrrelser eller som ønsker å begrense sitt kaloriinntak, burde kjenne til de bemerkelsesverdige egenskapene til stevia. Det søte innholdsstoffet i planten er et ideelt alternativ til sukker eller kunstige sukkererstatninger. I tillegg har urten flere terapeutiske egenskaper, og har gjennom bruk i hundrevis av år av de innfødte indianerne i Sør-Amerika vist at det er en trygg plante å bruke.

Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianernei Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, men det er verdt å forsøke. Stevia vil ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet. Stevia kan, i motsetning til aspartam, imidlertid brukes til annet bakverk da de søte glykosidene i stevia ikke brytes ned ved oppvarming.

Det er bladene av steviaplanten som benyttes til utvinning av stoffet steviosid. Steviosid fås som pulver eller et flytende ekstrakt. Steviablad kan også brukes friske eller tørket som et naturlig søtningsmiddel.

Siden steviaplanten kommer for et subtropisk område er den ikke hardfør nok til å kunne overvintre utendørs i Norge. Derimot kan det fungere å dyrke den inne som en potteplante. Frøene kan være noe problematiske å ta kjøpt, men har du først planta, er stiklingsformering en grei måte å få flere planter på.

Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket
Stevia koster mye, men når man vet hvor lite som trengs av stevia for å få søtsmaken, vil det ikke gjøre stort utslag på husholdningsbudsjettet om man erstatter en del av sukkeret eller de kunstige søtstoffene med stevia.
USA oppnådde stevia på 1980-tallet stor popularitet som et naturlig søtningsstoff, men i 1991 blei den nye rådene meninga at stevia ikke egna seg i mat. Mange mener at dette skjedde fordi urten utgjør et naturlig, kraftig, billig og ikke patenterbart søtstoff, og derfor kunne være truende for farmasøytisk fremstilte søtstoff som aspartam.

Minst en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer. Steviosid kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig trygt å bruke.

Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den kommersielt i Paraguay, Brasil, Uruguay, Sentral-Amerika, Israel, Kina, Thailand, Japan og Korea. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

Så kjøp deg en boks eller en dråpeflaske med stevia i en helsekost sforretning som har dette, og begynn og utforske dette smarte søtningsmiddelet.


Vil du lese mer om Stevia, gå inn på Urtekilden.no:

http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/stev_reb/art1.htm
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/stev_reb.htm

Andre sider:

http://hagesenter.posterous.com/?tag=gr%C3%B8ntsnacks - stevia en trussel for sukkermarkedet
http://www.naturlegemiddel.com/
http://gronnogskjonn.blogspot.com/
http://www.stevia.net/
http://www.rain-tree.com/stevia.htm
http://www.cspinet.org/foodsafety/additives_stevia.html
http://bio.kuleuven.be/biofys/ESC/ESC.htm

For kjøp av Stevia over nett, prøv f. eks:

http://okobutikken.no/index.php?main_page=index&cPath=6
http://www.altshop.no/nettbutikk/stevia-p-109.html

Ønsker du å plante stevia, sjekk ut:

http://www.hagegal.no/hagefora/viewtopic.php?f=46&t=30239

Et karbohydratfattig kosthold, Del 4 - Karbohydrater

Karbohydrater er i hovedsak en energikilde. I tilegg til dette er de ofte knytta til proteiner for å bedre gjenkjennelsen av proteiner og deres spesielle egenskaper. Forskning har aldri oppdaga et essensielt karbohydrat - altså et karbohydrat kroppen ikke kan danne selv. Alle karbohydratene kroppen trenger, kan dannes enten av protein eller fett.

Karbohydrater kan forekomme enten som enkle eller komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er sukker og honning. Poteter, brød og kornblandinger utgjør komplekse karbohydrater. Begrepet stivelse, mye brukt i forbindelse med poteter, er bare en annen måte å si at poteter innerholder karbohydrater.

Karbohydrater er ganske enkelt forskjellige former for sukker! Enkle karbohydrater innerholder ett eller to sukkermolekyler bundi til hverandre, og kalles mono- og disakkarider. Komplekse karbohydrater har mange sukkermolekyler bundi til hverandre, og kalles polysakkarider ( poly betyr mange). Alle de tre ulike formene for karbohydrater, virker som sukker i kroppen. Magen og fordøyelsesvæskene spalter ned de komplekse karbohydratene, og kroppen vil oppfatte dem som enkle sukkerarter. Komplekse karbohydrater opptas riktignok langsommere i blodet enn enkle karbohydrater, men de brytes fortatt ned til enkle sukkerarter.

Ved å spise en hver form for karbohydrat, spiser vi i bunn og grunn sukker! Når du nå veit at alle karbohydrater brytes ned til de minste sukkerartene i kroppen, må du ikke la deg lure om noen sier at karbohydrater er sunne, bare fordi de er komplekse.



De grunnleggende prinsippene:

Spis:

Fisk, alle typer kjøtt, kjøttpålegg, egg, alle typer animalsk fett, fete sauser og marinader, frø, nøtter i moderate mengder, salater, blader og stikler fra grønnsaker (asparges, rosenkål, blomkål, hodesalat, hodekål, brokkoli), slangeagurk, avokado, tomat, løkvekster, reddik

Disse matvarene kan tilbredes slik du måtte fortrekke: stekt, bakt, kokt, ovnstekt, grilla i ovn eller på åpen grill, dampa.



Matvarer som bør begrenses:

Alle typer stivelse holdige matvarer (brød, pasta, kornblandinger, korn, potet, bakverk, knekkebrød med mel, flattbrød), frukt, søtet mat, tørka frukt

Altså: Spis små mye protein og fett du bare vil, men hold inntaket av karbohydrater lavt.



Redd for fett? Vit at når du reduserer karbohydratinntaket, er det viktig ikke bare erstatte det med protein. Fett er sunt og mettende. Du spør kanskje om du vil bli feit av et slikt kosthold. Jeg har ikke vært borti noen som svarer ja. Et lavkarbokosthold kan heller virke motsatt. Reduserer du karbohydrater i kosten og spiser tilstrekkelig med fett, vil appetitten reduseres. Fett gjør deg fortere mett og gjør at du mister lysten på å spise mer enn du trenger. Med karbohydrater er virkinga helt motsatt: "Jeg kan sikkert ta noen potetgull til, litt smågodt til nå og så skal jeg ikke spise mer, et kakestykke til gjør vel ikke noe" eller denne her: "Det er jo bare å spise opp de siste kanelsnurrene for ellers blir de uansett dårlige". De fleste mennesker er avhengige av karbohydrater fordi spising av karbohydrater gjør at blodsukkeret holdes mer ustabilt og lysten på karbohydrater vil være der for å rette det opp middeltidlig. En ond sirkel. Fett fungerer derimot motsatt. Inntak av fett og protein fører ikke til et svingende blodsukker. I tilegg blir du kvalmende mett av fett når du har spist nok. Dermed vil kroppen si stopp av seg selv. Jo mer karbohydrater du spiser, jo mer vil du ha. Jo mer fett du spiser, jo raskere vil du bli mett og fornøyd. Og du holder deg mett mye lenger og unngår lavt blodsukker.



Kilde: "Bedre uten brød" av Christian B. Allan og Wolfgang Lutz

Sans og Smak – en annerledes helsekostbutikk

I dag var jeg på ”Sans og Smak”, en liten koselig helsekostbutikk i Markens, gågata i Kristiansand. ”Sans og Smak” har mye spennende, sunn mat som kan være gøy å prøve ut. Så hvis du er på disse trakter, kan du jo ta deg en tur innom. Jeg kan nevne et utvalg økologisk kjøtt. Det varierer litt hva de har, i dag fant jeg økologisk kylling, økologisk høne, økologisk lammebog, økologisk lammekjøttdeig(!), økologisk vanlig kjøttdeig. Butikken hadde også et godt utvalg økologiske grønnsaker, frø, nøtter, nøttepålegg(som mandelsmør, sesamsmør, hasselnøttpålegg, hampesmør), te, krydder og urter. Her finnes også mandelmelk, soyapålegg, ulike glutenfrie melsorter, såper og shampoo, solkrem uten kjemiske filtre, sjokolade uten melk og sukker.

Det som er bra med denne helsekostbutikken er at den skiller seg ut fra kjedeforretningene ved at den har større fokus på mat, og mindre fokus på tabletter.

Jeg kjøpte ingredienser til å lage min egen sjokolade – kakaosmør og kakaomasse. Begge deler er rå (altså ikke varmebehandla eller gjæra), økologisk og uten tilsetningsstoffer. Til søtning valgte jeg Sukrinmelis. Jeg fikk anbefalt denne fordi den løser seg lettere opp en vanlig Sukrin. Sjekk gjerne ut www.sukrin.no for mer informasjon om sukrin. På nettsida http://www.okosjokolade.no/ finner du tips og oppskrifter på å lage egen sjokolade. Innlegg om erstatninger for sukker og laging av egen sjokolade kommer.

For kontakt med helsekostforretningen Sans og Smak: http://www.nettkatalogen.no/firmainfo/sans_og_smak/1769399184.htm

http://lillemarkens.no/index.php?option=com_content&view=article&id=100&Itemid=125

Sunn italiener eller usunn junkfooder - same shit?

Se for deg to kokker som får i oppgave å lage en rett bestående av bestemte ingredienser. På bordet står det følgende: hvetemel, egg, ost, tomat, salatblader, kjøttdeig, løk og rømmedressing i forskjellige skåler.

Kokk 1 bestemmer seg for å lage hamburger. Han lager karbonader av kjøttdeigen som han steiker i panna, han baker brød av hvetemel, egg og vann og setter i ovnen. Når dette er ferdig legger han kjøttet i brødet, putter på løkringer, salatblader, tomat, ost og rømmedressing. Vips har han en hamburger!

Kokk 2 bestemmer seg for å lage en pastarett med kjøttboller. Han blander hvetemel, vann og egg og lager pasta. Han ruller små kuler av kjøttdeig og steiker kjøttboller og blander en salat med løkringer, salatblader og tomat til å ha ved siden av. Han blander rømmedressing i pastaen og strør over ostebiter. Vips har Kokk 2 laga en såkalt ”lett pastarett med kjøttboller”

Konklusjon: De to kokkene har brukt samme ingredienser, men fått to helt forskjellige retter. Kokk 1 med sin hamburger, kokk 2 med sin lette pastarett. Hamburger blir ofte karakterisert som junkfood og usunn, mens pastaretten med salat til, blir karakterisert som sunn. Hvorfor er det sånn? Eller hvorfor blir en brødskive pakka inn i matpapir, karaktirisert som sunn, norsk husmannskost? Mens en pizzabit som innerholder akkurat det samme, er usunn bare fordi den heter pizza, blir servert varm og ikke er pakka inn i matpapir.

Auroras lavkarbokake - fri for melk, gjær, korn, sukker - kan lages uten egg

Nam!


Ingredienser:
100 g kokosmasse
litt knuste linfrø (prøv deg fram til røra blir passe tjukk - kanskje ca. 30 g)
150 g sukrin.
2 ts bakepulver
2 egg (tåler du ikke egg kan du bruke linfrøavkok som bindemiddel, se eget innlegg om linfrø)
100 g klarna smør/Cocosa Extra Virgin
200 g mørk sjokolade, velg fortrinnsvis den uten sukker

Framgangsmåte: Smør en kakeform, eller bruk matpapir eller teflon. Sett ovnen på 160 grader, eller maks 170. Visp egg og sukrin sammen til det er lett og luftig. Smelt klarna smør/Cocosa og sjokolade sammen i ei gryte. Pass på så det ikke svir seg. Rør det forsiktig inn i eggeblandinga. Vend inn det tørre. Stek midt i ovnen i husker ikke hvor lenge. Boka sier 40 min, men du må sjekke den før det.

Serverer gjerne med den feiteste kokosmelka på boks, som topping. Hva med et par blåbær eller mynte/sitronmelisseblad som pynt?


Kilde: Auroras fantastiske matunivers: http://billysbule.blogspot.com/

Et karbohydratfattig kosthold, Del 3 - Viktigheten av fett. Metta fett sunt likevel?

Metta fett motstandsdyktig for oksidasjon

Viktig for cellemembranen

Best under steiking av mat



Fett har mange og viktige funksjoner i kroppen. Det er cellenes viktigste energikilde, hjertet bruker i stor grad fett som energi og fettstoffer er hovedbestanddelen i cellemembranen (den øker dens kvalitet og gjennomtrengelighet noe som er helt avgjørende for et godt stoffskifte).

Begrepet metta og umetta fettsyrer brukes for å angi hvor mange hydrogenatomer som er bundi til det enkelte fettmolekylets karbonatom. Jo mer umetta fettsyren er, desto færre hydrogenatomer finnes det. En konsekvens av dette er at umetta fett er mer reaktivt, og metta fett mer stabilt. Metta fettsyrer er dermed med motstandsdyktige mot oksidasjon, det vil si at membraner som innerholder mer metta fett, er mindre utsatt for oksidasjon. Vi blir fortalt viktigheten av å få i oss antioksidanter, men det faktumet at metta fett, i motsetning til umetta fett, motstår oksidasjon uten bruk av antioksidanter, er oversett.

De to essensielle fettsyrene, linolsyre og alfalinolensyre finnes i animalske matvarer, og i varierende grad i nøtter og vegetabilske oljer. Animalske matvarer innerholder som regel like mye av hver, mens vegetabilske oljer som regel innerholder kun den ene.

Under oppvarming av umetta fett til over 170 grader, vil det dannes transfett. Dette er årsaken til at det er anbefalt å steike mat i Cocosa kokosfett. Kokosfett innerholder kun metta fett. Metta fett er stabilt og omdannes ikke til transfett under oppvarming. Det er svært vanskelig å kontrollere varmen under steiking, temperaturen blir høy. Lager du mat i ovnen kan du derimot kontrollere varmen. Det betyr at en marinade på fisk eller kjøtt godt kan være laga av olivenolje, hvis du er påpasselig med å ikke sette temperaturen høyere enn 170 grader. Gjerne litt lavere for å være sikker. Dette gjelder også risting av nøtter eller annen oppvarming av mat med vegetabilske oljer. Så igjen; bruk Cocosa kokosfett til steiking(se egne innlegg)

Et karbohydratfattig kosthold, Del 2 - Protein

Maten består av tre hovedkomponenter av næringsstoffer - protein, fett og karbohydrat.

Protein er byggesteinene i kroppen vår og ivaretar en lang rekke funksjoner ved siden av å bygge opp og vedlikeholde celler og vev, (bl.a enzymer, hormoner, transportmolekyler + bestanddeler av skjelettet). Proteiner fra maten brytes ned til aminosyrer

i fordøyelsessystemet. 20 aminosyrer utgjør de fleste av proteinene. 8 aminosyrer er essensielle. Det vil si at kroppen ikke kan lage disse selv ved hjelp av andre næringsstoffer. Vi må få dem tilført gjennom maten vi spiser. Animalske matvarer er de eneste matvarene som skaffer os alle åtte fra en enkelt kilde. Alle kan skaffes fra ikke-animalske matvarer, men ingen enkelt vegetabilsk matvare innerholder alle. Med denne kunnskapen blir det en oppgave å sette sammen et måltid uten animalske matvarer, slik at vi får i oss alle de essensielle aminosyrene. Kroppen trenger å få alle de essensielle aminosyrene i ett og samme måltid for å danne viktige proteiner. Hvis den bare får noen få essensielle aminosyrer, vil den la være å lagre dem. I stedet for å bli tatt opp, vil aminosyrene bli brutt ned og utskilt. Denne faktaen forteller oss hvor viktig animalsk føde er i menneskets kosthold.

Et karbohydratfattig kosthold, Del 1 - Innledning

De siste årenes debatt rundt kosthold har ført til store endringer i folks opppfatning av hva vi bør spise. Vi har hørt og hører alle - fett er synd, korn er sunt. Myndighetene ber oss kutte ned i bruken av fett i maten, lettprodukter dominerer markedet og folk er blitt hysteriske når det gjelder animalsk fett. Men fettet må erstattes av noe. Det erstattes av karbohydrat - av korn, pasta, sukker. Vi ser i dag et overforbuk av karbohydrat, et overforbruk som mange mener strider i mot våre gener tilpassa et kosthold basert på animalsk fett og protein. Et såkalt steinalderkosthold.

Boka "Bedre uten brød" tar tak i dette temaet. Boka er seriøs, lærerik og overbevisende. Den presenterer fakta som hittil har vært godt skjult for allmenheten. Boka går dypt inn i temaet og viser oss hvordan maten påvirker sjøl kroppens minste bestandeler. Den er godt dokumentert med henvisninger til studier for sine påstander.

Det viktigste ernæringsrådet i "Bedre uten brød" er å begrense inntaket av karbohydrat i kostholdet. Rådet tar utgangspunkt i dr. Wolfgang Lutz egne erfaringer i behandling av tusenvis av pasienter med ulike sjukdommer under årene som lege i Østerrike. Boka tar videre for seg en lang rekke vitenskapelige og medisinske data som er publisert verden over. Boka hevder at de såkalte vestlige livsstilsjukdommene utbredt på 1900-tallet i industriland, som overvekt, hjertesjukdom og diabetes, har en årsak i et kosthold bestående i hovedsak av raffinerte karbohydrater som hvitt melk og sukker.

Lutz fikk allerede i 1957 ideen om at det var en sammenheng mellom sivilisasjonssykdommene og et karbohydratbasert kosthold. Et kosthold med mye korn og sukker mener han er ukjent evlusjonært for oss. Det er ikke så mange tusen år sida vi begynte det første jordbruket - og her i nord tok det enda mange tusen år etter den spede begynnelse i sør. Dr.Wolfgang Lutz har gjennom 40 år behandla pasienter i Østerrike og Tyskland. Han har satt sine pasinter på et kosthold med mye fett og protein, og lite karbohydrat. Resultatene viser at mennesker ikke bare har kunnet reveresere, men også bli kurert for sjukdommer ved hjelp av denne kostholdsomlegginga.

I denne serien, om vi kan kalle det det, vil jeg ta opp en del temaer i boka. Jeg vil bruke mye stoff som står skrevet der. I morgen kommer innlegg om protein, karbohydrat og fett. Visste du at for at kroppen skal kunne ta opp og nyttiggjøre seg aminosyrene som er proteinets bestandeler, må den få Alle aminosyrene på en gang? Kun animialske matvarer innerholder samtlige åtte.Mer om dette i mårra.

Kilde: boka "Bedre uten brød" av Christian B.Allan og Wolfgang Lutz

Lavt blodsukker/ hypoglykemi og Candida : Pappas historie, Del 1

Den første gangen jeg trodde jeg skulle dø, var på jobb. Blei brått svimmel, det prikka i hele kroppen, mista følelsen i hele venstre side. Trodde jeg skulle dø, blei livredd og begynte å hyperventilere.

Jeg hadde i lengre tid vært sliten og trøtt, kom liksom ikke i gang før langt ut på dagen, gjerne etter middag som jeg ofte spiste i ett-tida i forbindelse med jobben. Frykten for å dø kom nå hver dag. Jeg hadde det greit en times tid etter jeg stod opp, men så satt symptomene inn. Voldsom svimmelhet, prikking i venstre arm og bein, for så å miste følelsen i hele sida. Hver morgen i denne perioden endte med hyperventilering.

Ubehaget varte hele dagen, allikevel dro jeg på jobb. Frykten for å besvime eller dø, var der hele tida. På vei hjem om ettermiddagen stoppa jeg bilen i veikanten og sov en time for å greie oppgavene som venta hjemme. Jeg som hadde vært aktiv og i meget god form og spist det vi betegna som sunn mat, var nå et totalt vrak. Legen kunne fortelle meg at alle prøver var helt fine, jeg var frisk og fikk beskjed om ikke å kjenne så mye etter symptomer.

Andre ting jeg opplevde i denne tiden var dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, følelsen av å være utenfor min egen kropp, lysskyhet, utmattelse, irritabilitet, voldsom hodepine og angst for store rom og mye mennesker.

Det første vendepunktet kom på et innkjøpsmøte hos en leverandør. Jeg fikk som vanlig symptomene, blei bleik og forlot rommet. Ei jente fulgte etter og kunne fortelle at jeg hadde lavt blodsukker. Hun kjente seg igjen fordi hun hadde hatt føling i forbindelse med diabetes. Jeg fikk noe frukt og følte meg bedre, men blei fort dårligere og måtte dra hjem.

Jeg foreslo for legen dette med lavt blodsukker. Han kunne fortelle at jeg ikke hadde diabetes og derfor ikke kunne ha lavt blodsukker. I løpet av en periode målte legen blodsukkeret når jeg var hos ham, nivået var alltid normalt. Så blei jeg oppmerksom på at for å sjekke dette måtte jeg ta en mer omfattende sukkervannstest på fastende hjerte (som det det første næringsinntak om morgenen). Jeg forlangte en slik test, troppa opp på legekontoret fastende på morgenen og fikk målt blodsukkeret til 4,1. Normalt, var legens kommentar. Jeg hjem med beskjed om å komme tilbake om to timer etter å ha drukket et glass med oppløst druesukker.

Det som nå skjedde, var at jeg blei tottalt utmatta og trøtt, lå og sov i to timer og hadde store problemer med å komme meg opp igjen. Hos legen fikk jeg nå målt blodsukkeret til 3,7. Legens kommentar var at det var litt lavt, kom igjen om en time. Det samme skjedde igjen. Jeg har aldri vært så trøtt, sovna straks. Det var om mulig enda verre å komme seg tilbake. Denne gangen var resultatet 3,9 og legen var strålende fornøyd, jeg desto mer frustrert. Så dårlig som jeg var, og så var alt normalt!

Så kom det neste vendepunktet. Jeg oppsøkte en homøopat og fortalte henne om symptomene mine og resultatene av sukkertesten. Hun kunne fortelle at jeg hadde kommet til rett sted, at hun hadde studert dette fenomenet. Hun kommenterte at min prøve var helt syk. Blodsukkeret skal aldri være lavere etter to timer enn det var fastende. Hos meg var det lavere også etter tre. Jeg fikk beskjed om hvilke matvarer jeg skulle spise og hvilke jeg skulle unngå for å stabilisere blodsukkeret. Kort fortalt gikk det ut på å spise mest mulig fett og protein, og minst mulig karbohydrat. Store tilskudd av D og C-vitaminer, krom (stabiliserer blodsukkeret og motvirker søthunger) og antioksidanter. Jeg fant selv ut at jeg trengte mer ro, hvile, søvn og alenetid, mindre stress både på jobb og hjemme. Det har tatt lang tid, jeg har lært mye, men jeg har blitt frisk.

Bok: Kjernesunn familie og Kjernesunn mat

Anbefaler bøkene Kjernesunn mat og Kjernesunn familie.
Familien la om kostholdet og livstilen. Vekk med sukker, gluten, melk og kunstige stoffer, og de opplevde positive forandringer i hverdagen. Har lest Kjernesunn familie og boka innerholder historien bak kostholdsomlegginga, råd og tips til deg som vil gjøre det samme, matoppskrifter og nyttige nettadresser.

Hjemmesiden:
http://www.kernesundfamilie.dk/

Artikkel fra Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/leve/article2893215.ece

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3691218&gclid=CPzax9P2_KICFQcsDgodOm_lgw