Foreninge 

Gatebarnasfar
 

    OM OSS       MAT UTDELING      TAKK TIL      FORBEREDELSER      BUSSEN VÅR     K0NTAKT 0SS     BÆRUM       

 

Helt med bling i øret

 

Han synes cappuccino er noe griseri, men takker ikke nei til en swing.

Hver torsdag deler han ut mat til trengende. Jack Andrè Fladvad (42) er Gatebarnas far.

 

Av: Cathrine Løkken

Aktuell: Gatebarnas far på Gjøvik og Bærum                     

Bor: Skreia, Østre Toten
Sivilstatus: Ugift, har to sønner på 14 og 4 år.

 

På Rema 1000 Hunndalen, møter vi Gatebarnas Far,                      
Jack Andrè Fladvad. Han har på seg en ytterjakke med
foreningens logo på. ”Blingen” i venstre øret skinner imot
oss. Man legger også merke til tatoveringen han har på
nakken. I høyre øret har han en ring. Type gull. Han er på

Rema 1000 for å hente melk og brus, som senere skal deles

ut til de som virkelig trenger det.

Denne glad-gutten har ingen problemer med å ta i et tak.

 

Månedens helt
Jack var den første som ble utnevnt til ”Månedens helt” av

TV2 i januar 2009.

- Jeg ble veldig tatt på senga, sier han.
Før denne tiden lå han på sykehuset. Begge nyrene hans       Månedens helt:  Jack smiler og er fornøyd.

hadde sluttet å virke. Selv trodde han at dette var slutten.

Men Jack kom seg gjennom det.
- Å bli kåret til månedens helt var veldig overraskende og spennende.

Den 22.mai har han jobbet som Gatebarnas far i åtte år.

 

Jack Andrè Fladvad er oppvokst i Grorud, Oslo, men bor nå på Skreia. I sin tid i Oslo var han ofte med moren sin og hjalp GatebarnaFar i hovedstaden. Slik ble han kjent med Arne Skarpsno. Skarpsno startet hele foreningen Gatebarnas Far i Oslo, og ga Jack inspirasjon til å starte for
seg selv.

 

Hver torsdag kjører bussen ned til jernbanestasjonen i Gjøvik. Der deler de ut mat, klær og alt narkomane og trengende behøver for å klare seg. Jack sitter flere timer i uka med telefonen for å tigge mat.
- Det er tragisk at dette må gjøres når vi bor i verdens rikeste land. Det burde ikke være slik, sier han.
Jack mener også at det er ikke riktig at folk skal gå sultne.
 – Det er verre å være sulten enn blakk.

 

 

 

 

Tøff barndom

Det Jack husker best fra han var barn, var at faren hans drakk mye. Foreldrene hans ble skilt på grunn av alkoholproblemet. Jack var bare tolv-tretten år da han bodde sammen med sin far.
- Det var ikke spesielt hyggelig, sier Jack.
Han har også gode minner fra barndommen. Besteforeldrene hans bodde på Kapphøgda. Dit dro Jack og familien alltid i vinterferien og sommerferien.
- Der fikk vi lov til å jobbe og tjene penger.
Besteforeldrene hadde også hest, noe han interesserer seg for. Han eier selv en hest på Dombås. Det hender han både rir og gambler litt på hest.
- Det er vel en hobby jeg har, men blir lite tid til sånt.

Gullgutten

Jack tar seg en røyk og roper etter kaffe. Gullringer på fingeren kommer til syne, også gullarmbåndet kan glimtes inni de store hanskene hans. Er det to ting Jack ikke klarer seg uten en hel dag så er det røyk og kaffe.
- Svart kaffe, ikke noe slikt griseri som cappuccino og sånn, sier han og gliser. 

Jack kaster blikket på den gule bussen som blir fylt med mat.
- Er ikke no dårlig buss det her, bare når det blir kaldt, ler han.
Bussen stoppet for et par uker tilbake da det rett og slett ble for kaldt for den. Mens han står der med røyken mellom fingrene, jobber medarbeiderne med å fylle bussen med det som trengs for kvelden. Alt fra pizza til tomater og melk. Laksen blir også fraktet inn i bussen.

Bussen: Denne bussen blir brukt til utdelingen av mat, og også som varmestue.

 

Noe som gjør inntrykk på Jack er når han ser hvor fornøyde folk blir med det de får utdelt. Men han synes det er tøft uten noe støtte fra kommunen. Det er mye arbeid som må til for å få utdelingen unnagjort. Mange timers arbeid. Men Jack klager ikke.
 – Det er verdt det.

 

Han jobber også ved siden av dette prosjektet. Han laster semitrailere og containere på tog. Der har han jobbet i åtte måneder. Før det jobbet han på sikkerhetsavdelingen på psykiatrisk sykehus på Hamar og Reinsvoll.
- Det var en tøff avdeling å jobbe på. men veldig spennende, forteller Jack.


Kollegaene til Jack har bare gode ord å komme med om Jack som person. Han beskrives som utrolig snill, stiller alltid opp, men er grinete noen ganger, spesielt når folk kommer og forsyner seg fra bussen, uten at de egentlig trenger det. Han ordner det meste og er en veldig positiv person.

 

Danser swing

Av musikk hører han på alt mulig. Han liker ikke alt, men hører på alt. Jack er heller ikke vond å be når det kommer til dansing.
– Jeg danser jo på fest, og da danser jeg som regel swing.
Men den perfekte helgen for Gatebarnas Far er å kunne slappe av. Han vil ha det stille og rolig. Å få slappe av med barna er noe han liker.

I sine yngre dager gikk Jack på langrenn. Noe han likte godt. Han både konkurrerte og gikk for moro skyld.

 

Klokken har nå blitt 18.00 og utenfor Jernbanestasjonen i Gjøvik står bussen klar for utdelingen av mat.

De oppmøtte får hver sin tid med Jack. Man merker fort at de er fornøyde med Gatebarnas far. De ler og snakker med han.

Før de oppmøtte reiser hjem tar de seg tid til å gi Jack en velfortjent klem og takker så mye for det de har fått.
En glad Gatebarnas Far etter utdelingen.

 

 

        

     Copyright© mhb 2006- 2008 Gatebarnasfar.no