Digital foto og bildekomposisjon

Nå har jeg vært en tur på fotojakt for å finne motiver til denne leksjonen. Ett av de motivene jeg tok var et bilde av en stakkars Høstasters som sto og frøs i kuldegradene. Først prøvde jeg å midtstille motivet, det ble slik. Når motivet står midtplassert i et breddeformatbilde så blir ikke komposisjonen helt bra, motivet er med på å dele bildet i to.




På grunn av denne kunnskapen tok jeg et bilde til og da la jeg motivet til venstre. Det bildet ble slik.


Blomstene er nå plassert i henhold til tredjedelsregelen. Hele motivet virker mer harmonisk og bildet blir bedre. Blomsten er her plasser i venstre del av bildet. Dette gir best balanse i bildet. Årsaken til det er at blikket vårt er vant til å bevege seg fra venstre mot høyre, fordi det er i den retningen vi leser.



Om vi nå beskjærer bildet til et kvadtatisk format ser vi at bildet blir best og mest harmonisk om vi midtstiller motivet. Dette har nok noe med formatet å gjøre. Et blomstermotiv av denne typen blir i grunnen penest i et kvadratiskt format.



Vi har hatt speilreflekskamera i mange år, men så langt har jeg vist liten interesse for å bruke det. Mannen min har mange ganger mast på meg om at jeg må lære meg å bruke det, men jeg har så langt likt best å stille inn på auto og la det stå til.

Denne helgen har jeg endelig tatt "mot til meg" og prøvd ut mulighetene som en har med et speilreflekskamera. Det er mye å lære og jeg synes ikke det var lett, men det ble veldig morro da jeg oppdaget hvordan jeg kunne påvirke lyset og få bløtere og skarpere farger.

Dette bildet likte jeg veldig godt selv. Dette er nabogården, en gård som en gang var bygdas praktgård og som nå er lagt under en annen gård og husene står og forfaller. Jeg liker den store tomme plassen forann husene som gir ro og opplevelse av at her har travelheten blitt borte. Jeg liker det sarte fargespillet i husene. Fargene er spesielt fine tidlig om morgenen når solen gir nydelig lys og fargespill.

Andre komposisjonsmessige virkemiddel kan være å bruke froskeperspektiv. Det har jeg brukt i dette bildet for å få frem en mer spennende vinkel på motivet. I dette området er det veldig flatt og det kommer spesielt godt fram, kumlokket i forgrunnen får dominere et heller pregløst landskap.











Dette siste bildet har jeg hentet fra nettstedet flickCC (www.flickr.com/photos/19907278@N00/3509810) Her har fotografen rammet inn motivet sitt. Fotografen har stått i en mørk bakgårdssmug og tatt bildet ut mot lyset. Perspektivet og den mørke forgrunnen gir bildet en vedig fin dybde. Bildet ser i første omgang mørkt og dystert ut, men en får en følelse av at man beveger seg ut mot lyset.

Tanker rundt leksjonen om bilder og bildebehandling

Ukens leksjon har vært helt i blinken for meg. Denne uken startet jeg og 10. klasse opp med bildebehandling i kunst og håndverkstimene. Det er andre året jeg jobber med dette i skolen. I fjor var alt ukjent, uprøvd og famlende, men veldig lærerikt. I år er jeg mye tryggere på hva jeg kan og hvordan jeg bør jobbe med dette emnet mot mine 10. klassinger. I fjor var det bildebehandlingsprogrammet Gimp og redigeringsprogrammet Movie Maker som var de programmene vi brukte. (For det var de programmene læreren kunne litt om) I år har jeg vært mye mer åpen på at elevene kan velge hvilke program de vil bruke selv. Årsaken til dette er at det finnes såpass mange gratisprogram å velge mellom. Mange elever har prøve ut en del programmer allerede, noen av disse liker de og andre har de forkastet. Noen elever har med seg egne maskiner med fotoredigeringsprogrammer innstalert, så hvorfor ikke få utforske disse.

Gimp er etter mitt skjønn et bra bildebehandlingsprogram å bruke, men mange elever som enten hadde brukt et annet program eller som hadde hørt at Adobe Photoshop var det eneste brukbare programmet, brukte mye tid på å kritisere Gimp og kviet seg til å prøve det ut. I år håper jeg derfor at jeg heller skal få i gang en dialog om likheter og forskjeller på programmene. Både de innstalerte og de nettbaserte. Hva er fordelen og hva er ulempen med nedlastede programmer fremfor nettbaserte. Så langt har i alle fall stemningen og diskusjonene vært bedre i klasserommet, jeg har stått frem mer troverdig overfor elevne som ofte er skeptisk til lærernes kunnskap om data.

Veldig spennende å få jobbe med Picasa og Picnik, det siste er ukjent for meg, men jeg vet at noen av elevene mine bruker det. Nå får jeg også sjansen til å lære det.

Jeg har vært ute på fotojakt et par dager nå og skal kose meg i helgen med å redigere noen av dem i Picnik.

Digitale tekster, plagiat, og hvilke utfordringer vi står overfor i skolen i denne sammenhengen

Denne problemstillingen tror jeg har eksistert siden tidenes morgen, det er bare metodene og mulighetene som har forandret seg. Den gangen jeg gikk på ungdomsskolen (sånn en gang i forrige århundre) kopierte og plagierte vi også. Særoppgaven var mye avskrift, enten vi brukte leksikon eller andre oppslagsverk. Vi viste til hvilke bøker vi hadde brukt, men avskrifta ble ikke markert som et sitat.

I dag er det gjerne wikipedia som blir kopiert i hele avsnitt når elevene skal skrive om et emne, i enkelte tilfeller har ikke eleven lest gjennom teksten eller reflektert over hvorfor han/hun valgte ut akkurat dette avsnittet. Heller ikke om informasjonen var den som var mest relevant i forhold til skriveoppgaven.

Det å lete opp informasjon om et gitt emne var vel det første internett ble brukt til da det kom inn i skolen. Ingen så vel for seg hva slags kunnskapsbank dette var, på godt og vondt. Det var enorme mengder med informasjon, skrevet av hvem som helst, og ikke alt var like kvalitetssikret.

Etterhvert kom det nettsteder (http://www.skoleforum.com/) med ferdige stiloppgaver, særemner og andre dokumenter til fri nedlasting, en kunne på enkelte nettsteder til og med velge hvilket karakternivå en ville ligge på.

Jeg har selv hatt elever som har valgt den lette veien og lastet ned ferdige oppgaver fra nettet, min erfaring er at det ikke er så vanskelig å gjenomskue. De fleste som velger å bruke denne metoden er i utgangspunktet ikke de dyktigste skribentene og de ferdige oppgavene vil ofte skape mistanke hos læreren. Etterhvert har det blitt enkelt å søke opp tekster som er plagiert og på den måten også gjenomskue juksemakerne. Det er viktig å bevisstgjøre elevene i at dette er feil, det å kopiere andres oppgaver, eller lange avsnitt på nettsider er fusk.

Åndsverkslov og opphavsrett er noe vi må jobbe kontinuerlig med i skolen. Da lærer elevene at det er en kalkulert risiko å plagiere/kopiere en tekst. Flere av de nettstedene elevene har kunnet hente oppgaver fra er også blitt borte, etterhvert som skolene er blitt mer og mer bevisst problemet.

Jeg har kommentert http://anderstei.blogspot.com/ sin blogg

Jeg har tidligere kommentert http://anderstei.blogspot.com/ sitt innlegg om filer som blir borte. Akkurat det Anders tar opp i sitt blogginnlegg er så veldig kjent, vi som jobber i skolen i dag trenger mer opplæring i elementær filbehandling. Vi vet ofte ikke selv hvor lite vi egentlig kan om dette og hvor viktig det er at vi har kunnskap om det. Og ikke minst, hvor viktig det er å ha med seg ledelsen i denne forståelsen. Det må settes av tid til opplæring av filbehandling, også i vår travle skolehverdag.

Et hav av muligheter

Når jeg leser bloggene til mine medstudenter og snakker med kolleger, så får jeg inntrykk av at lærere i småskolen og på mellomtrinnet er mye mer aktiv på å bruke læringsressurser på nett enn det lærerne på ungdomstrinnet er. Jeg vet ikke hva som kan være årsak til dette, om kravet til måloppnåelse og karaktersetting får ungdomsskolelærerne til å klamre seg til læreboka, eller om elevenes erfaring med nettbruk på fritida (chatting) kan være årsaken. En del ungdommer er vant til å bruke PC'n til å sosialisere med andre ungdommer, og vil helst bruke den til det. Eller muligens en kombinasjon av dette. Jeg ser heller ikke bort i fra at lærernes kompetanse, opp mot den kompetansen elevene etter hvert har opparbeidet seg, kan være en årsak.

Ved vår skole har vi god tilgang på pc'r, vi er ca. 3 elever pr. bærbar pc. I tillegg har vi et datarom hvor vi har oppkoblet 15 maskiner med tynnklienter. Maskinene blir brukt, til tekstbehandling, fotofortellinger, prosjektarbeid og til å søke informasjon, men lite mot læringsressurser på nett.

Jeg tror ikke vi lærere skal være så redde for å slippe elevene ut på nettet, selv om vi risikerer at de åpner andre sider enn det vi har bedt dem om. Selv erfarte jeg det, som norsklærer for en mindre gruppe forholdsvis umotiverte elever, at de jobbet mere og bedre når jeg åpnet for at de for eksempel kunne høre på musikk på youtube samtidig som de skulle skrive en tekst, og det skulle være arbeidsro. Jeg unngikk en del bråk og avbrudd på det viset, for alle elevene satt med hodetelefoner på og kunne ikke komunisere med hverandre. Av og til hentet vi oppgaver fra Trygg Trafikk sine ressurssider, der kunne elevene finne oppgaver om emner de var opptatt av, som f.eks. kjøring og fart. (Trygg Trafikk er en interesseorganisasjon som jobber for å bedre trafikksikkerheten i Norge.) Når elevene fikk jobbe med emner de var opptatt av var min erfaring at de konsentrerte seg bedre og læringen ble mer lystbetont.

Mer lystbetont ble også lesingen da Ingvar Ambjørnsen la ut boka om Fillip Mobergs eventyr, De levende og de døde ( 2005) som podcast-roman på nettet. Mine lesesvake elever kunne lytte og lese samtidig, på ei spennende bok på nettet. Synd derfor at siden http://www.fillipmoberg.no/ ikke lenger er tilgjengelig. Men vil høre boka har du mulighet her.

I dag er det jo slik at de fleste læreverk også har ei nettside som tilleggsressurs. Et eksempel på det er læreverket Fra Saga til CD (Fagbokforlaget), som er det norskverket vi bruker ved vår skole. Dette forlaget er også i gang med å utarbeide et multimodalt læremiddel i norsk for ungdomstrinnet, kalt Saganett. Det er ingen grunn til å tviholde på læreboka og bare bruke den, kast dere ut i cyberspace folkens.

Det finnes en del lærere og elever som er kommet ganske langt i sine digitale kunnskaper, et eksempel på det er Nord-Odal ungdomsskole i Hedmark. Dette er deres Wikispaces.