En artikkel utformet av Jakob Breivik Grimstveit
(www.grimstveit.no & jakob@grimstveit.no)
Sist oppdatert søndag, 16. januar 2000
Programvareindustrien har helt siden
oppfinnelsen av PC'en forsøkt å løse en organisasjons behov for databehandling
på en mest mulig kostnads- og ressurseffektiv måte. I datamaskinens første tid baserte
man seg hovedsakelig på proprietære og lukkede systemer på stormaskiner fra
kjente leverandører som IBM og Norsk Data. Hver bruker hadde en skjerm og et
tastatur som var direkte koblet til stormaskinen, og det man så på skjermen var
det som ble presentert og prosessert på stormaskinen. Ingen prosesseringskraft
var tilgjengelig lokalt, ei heller data eller brukergrensesnitt (tegnbasert
sådan). Alt ble altså tatt hånd om av stordatamaskinen, og det var dermed ingen
spørsmål om hvordan man skulle dele opp applikasjonene. Med introduksjonen av
nettverk og likeverdige datamaskiner ble det også åpnet for nye muligheter
innen hvordan man løste distribueringen av applikasjonens hoveddeler mellom de
mange klientene og den ene (eller noen få) tjenerene.
Hovedsakelig er det tre programenheter som
kan fordeles mellom klientene og tjeneren(e); data, prosessering og
brukergrensesnitt. Hvordan man kan organisere dette er godt presentert i figur
2-10 i Jean Bacons "Client/Server Survival Guide".
Med tynne og tykke klienter mener man
altså mengden av programvare som ligger lokalt, i motsetning til at alt ligger
på tjeneren, samt at det både blir presentert og prosessert der. Jo tykkere
klienten er - desto større del av det faktiske arbeidet blir utført lokalt. Jo
tynnere klienten er - destod større del av det faktiske arbeidet blir utført
ved bruk av sentrale nettverksressurser.
Det har vært mange trender for om man skal
ha tykke eller tynne klienter. Tykke klienter ble etter hvert gjennomført i
mange bedrifter ettersom det ble billigere med maskinkraft, og PC'en ble
allemannseie. Hver datamaskin hadde en god del lagringskapasitet, minne og
prosesseringskraft, noe man så som et potensial til å kunne utføre størstedelen
av arbeidet lokalt. Man så alle kostnadene som man hadde ved å drifte en
stormaskin, der man hadde spesialkompetanse til systemadministrasjon, og lite
eller ikke noe valg med tanke på maskinvare. Man forsøkte seg dermed på å
overføre både brukergrensesnitt og prosessering over på klientene, mens data
fremdeles var delt. Hver klient startet opp et program som en gang i blant -
når det var nødvendig - hentet ned data fra tjeneren og behandlet dette lokalt
før man sendte et eventuelt resultat tilbake. Tykke klienter er hva man
kategoriserer som den mer tradisjonelle/enkle formen for
klient/tjener-teknologi, der mesteparten blir utført hos klienten. I denne
sammenhengen må brukeren selv sette seg inn i hvordan data er organisert på
tjeneren. Denne typen for klient/tjener-teknologi gjør det svært enkelt for
vanlige brukere å lage sine egne applikasjoner som benytter seg av enkle
tjener-tjenester.
Etter en stund med desentralisert
IT-strategi begynte man å se alle problemene som dette medførte. Ideen om en
tynn klient skulle imøtekomme en bedrifts behov for en billig PC som skulle
være utformet til å utføre forhåndsdefinerte applikasjoner. Ettersom man hadde
plassert såpass mye av systemet hos de talløse klientene, medførte det svært
mye arbeid i forbindelese med oppdateringen, feilfikser og generell
systemadministrasjon. Da måtte man gå inn på hver datamaskin med aktuell
programvare installer for å endre dette. Fjernstyringsprogrammer ble etterhvert
introdusert, noe som likevel aldri ble en fullmoden teknologi man kunne utføre
alt arbeid via. Automatisering av denne oppgaven var også vanskelig. I
motsetning til tynne klienter ligger også mesteparten av programkoden ute på de
forskjellige datamaskinene (muligvis med både forskjellig maskinvare/platform
og operativsystem).
Dersom man skal ha tynne klienter, betyr
dette - i motsetning til tykke klienter - at man har mesteparten av både data
og prosessering (også kalt applikasjonen) hos tjeneren. For det første er det
innlysende at dette krever noe helt annet av nettverket enn tidligere, ettersom
all data (uten å ha raffinert eller forhåndsbehandlet dette i det hele tatt).
Dette er mulig med dagens hastighet på lokalnett, og har også vært visjonen for
enkelte internet-teknologier (NC-computeren og Scott McNealy (CEO i Sun) samt
internet er viktige stikkord i denne sammenhengen).
Man har med tynne klienter snudd trenden
og gått mer tilbake mot terminalbastert teknologi, men det (nå) grafiske
brukergrensesnittet ligger likevel lokalt hos brukeren.
Datamaskiner er altså ikke billige; det
mener i alle fall de utallige forretningsanalytikerne. Kontroversen rundt
nytteverdien til tynne klienter blir ofte diskutert, og mange studier er gjort
rundt temaet om hva som er mest kost/nytte-effektivt i forbindelse med å eie en
eller annen form for datamaskin, med tanke på drift, vedlikehold og utskifting
av datamaskiner i det lange løp. Gartner Group har med sin svært grundige og
anerkjente rapport har anslått at å eie en gjennomsnittelig datamaskin med
Windows 3.1 havner på rundt 294.000 kroner, sammenlignet med 252.000 kroner og
249.000 kroner for henholdsvis Windows 95 og Windows NT.
Zona Research studerte kostnaden på 15
Windows PCer med NT Server, og sammenlignet med tilsvarende Wyse
WinTerm-terminaler med NT/WinFram server. Resultatet ble henholdsvis 1,4
millioner kroner og 615.000 kroner for Windows NT opp mot Wyse terminaler.
Selvfølgelig finnes det andre studier og andre sluttsummer, men alle kommer med
en entydig konklusjon: Alle forhold tatt i betraktning - Tynne klienter slår
PCer langt ned i støvleskaftene!
Hvordan analytikerne kommer frem til disse
konklusjonene, hvorvidt analysene er pålitelige og om variablene er gyldige er
utenfor målet med denne artikkelen, men følgende faktorer blir lagt til grunn:
Interessant nok kommer det frem at tynne
klienter _ikke_ sparer penger ved å redusere ekspertise-bemanningen - noe som
vel er en lettelse for avdelingsledere som holder igjen for å installere tynne
klienter grunnet frykt om nedskjæringer innen avdelingen. Bill Kerwin (GG)
mener faktisk at godt styrte datamiljø og nettbaserte løsninger faktisk øker
etterspørselen etter sentralisert IT-tjenester siden teknisk støtte blir ledet
der den hører hjemme (og der den koster mindre i det lange løp). Tynne klienter
krever mindre arbeid for å få dem til å fungere, men når noe engang går galt -
så er det på tjener-siden, hvor brukeren ikke blander seg inn. Greg Blatnik
(ein systemanalytiker for Zona Research) sier at "introduksjon av
terminaler eliminerer en stor kilde til hodepine og problemer for
systemadministratorer, siden brukeren i alle hovedtrekk ikke har muligheten til
å fungere som sin egen systemadministrator".
I tillegg til det som er nevnt ovenfor,
kan bedrifter dramatisk kutte kostnadene ved å eie en PC ved å strukturere
vedlikeholdsarbeidet. Gartner Group estimerer at tynne klienter i det lange løp
blir 30 til 40 prosent billigere enn å eie enn datamaskin i et typisk
bedriftsmiljø, men dette kan i et godt administrert PC-nettverk bli redusert
til en kostnadsdifferanse på mellom 5 og 15 prosent. Dette er hvorfor ingen
analytikere spår at tynne klienter vil erstatte de typiske PCene med det aller
første. Gartner Group mener også at tynne klienter vil stå for 20 til 30
prosent av alle desktop-maskiner til bedrifter i år 2002.
Det er mye blod, svette og tårer
innvolvert i bedriftsleders forsøk på å komme frem til en konklusjon i
klient/tjener-problematikken sammen med IT-ledelsen. Så godt som alle
diskusjoner om emnet introduksjon av tynne klienter har henvisninger til
detaljerte analyser som viser kostnaden i forbindelse med introduksjon av slikt
utstyr i en bedrift, og hva innføringen medfører av kostnader for å tilpasse
eksisterende IT-strategi.
John Duffy i Cigna Corporation poengterer
likevel at det ikke er snakk om å endre hele systemarkitekturen i et nettverk
(med tanke på både programvare og maskinvare), men heller å få applikasjonene
til å fungere i enten "tykk klient"- eller "tynn
klient"-modi. Med andre ord kan man bare beholde alle minneslukende PCer,
men heller konfigurere disse til å fungere som en tykk eller tynn klient der
det passer best. Det er _ikke_ en enten/eller-situasjon - her kan man gjøre som
Ole Brumm.
Dersom en datamaskin blir brukt av flere
ansatte, er det fornuftig å plassere datamaskinen på skrivebordet i "tykk
klient"-modi. Dersom datamaskinen bare blir brukt en gang i blant, er det
fornuftig å plassere den på en sentral tjener tilgjengelig for nedlasting.
Når jeg hører en entusiast snakke om tynne
klienter (som Oracle), og hvordan disse enhetene vil ta over på arbeidsplassen,
så lyser det en rød lampe hos meg. For ikke så lenge siden ble det ved alle
anledninger skreket ut at tidsalderen med stormaskiner og terminaler for evig og
alltid var over. Til tross for dette har jeg ikke sett noen store
"gravplasser" med terminal-skrapmetall. Terminalene døde slett ikke -
de utviklet seg! Dette kommer også til å skje med PCer, nå med tynne klienter
som målet - om det nå resulterer i emulerende PCer eller faktiske rene tynne
klienter.
Det er ikke hvilken datamaskin man har på
skrivebordet som kommer til å bli den største utfordringen i fremtiden - heller
utviklingen i forbindelse med nettverkskapasiteten. Så lenge en bedrift har et
backbone-nettverk som kan støtte flere systemer til å skreddersy
organisasjonen, kan man få det meste til å fungere.
Jeg mener altså: Behold stormaskinene
dine, behold klient/tjener-datamaskinene dine - gå til anskaffelse av tynne
klienter om du vil; det viktigeste forblir likevel at du designer
applikasjonene dine til å kunne håndtere flere forskjellige miljø. Hele
problemstillingen her omhandler å bake inn hva vi allerede kan støtte med den
nye teknologien som kommer i fremtiden
Som en liten digresjon til slutt kan det
jo nevnes at en "tynn klient" egentlig referert til den såkalte
"Network Computer" - en datamaskin til bedriftsbruk - og den såkalte
"Net PC". NCen er sentralt styrt, uten ekstra utstyr som CD-ROM
spillere, diskettstasjoner og kortplasser, noe som gjør at denne typen PCer er
mye billigere. Termet "tynn klient" kommer fra det faktum at små
datamaskiner i nettverk typisk er klienter i LAN. Siden tanken er å begrense
mulighetene til disse maskinene til bare å utføre en bedrifts
kjerneapplikasjoner, blir det typisk kjøpt inn uten mye programvare, og blir
ofte værende slik. Net PC er basert på Intel CPU og Windows progamvare (Intel
ledet spesifikasjonsgruppen til Net PC). NC er derimot et konsept støttet av
Oracle og Sun Microsystems som ikke kan nytte Microsofts programvare, men
derimot er rent java-baserte (Java PC).
Ressurs |
URL |
WhatIs |
|
ZDNet |
|
PC Week |
|
Jean Bacon |
|
Scott McNealy |
|
Sun Microsystems |
|
Gartner Group |
|
Grete Roede |
|
Orcle Corporation |
|
Microsoft Corporation |
|
Zona Research |
http://www.zonaresearch.com/ |
Cigna Corporation |
|
Ole Brumm |
http://www.gyldendal.no/Frameset/main.asp?ID_Channel=1114&ID_Publisher=722&ID_NewPublisher=722 |
PC Week |
|
Yahoo |