Tykke eller tynne klienter

En artikkel utformet av Jakob Breivik Grimstveit
(www.grimstveit.no & jakob@grimstveit.no)
Sist oppdatert
søndag, 16. januar 2000

Introduksjon

Programvareindustrien har helt siden oppfinnelsen av PC'en forsøkt å løse en organisasjons behov for databehandling på en mest mulig kostnads- og ressurseffektiv måte. I datamaskinens første tid baserte man seg hovedsakelig på proprietære og lukkede systemer på stormaskiner fra kjente leverandører som IBM og Norsk Data. Hver bruker hadde en skjerm og et tastatur som var direkte koblet til stormaskinen, og det man så på skjermen var det som ble presentert og prosessert på stormaskinen. Ingen prosesseringskraft var tilgjengelig lokalt, ei heller data eller brukergrensesnitt (tegnbasert sådan). Alt ble altså tatt hånd om av stordatamaskinen, og det var dermed ingen spørsmål om hvordan man skulle dele opp applikasjonene. Med introduksjonen av nettverk og likeverdige datamaskiner ble det også åpnet for nye muligheter innen hvordan man løste distribueringen av applikasjonens hoveddeler mellom de mange klientene og den ene (eller noen få) tjenerene.

Oppdelingen

Hovedsakelig er det tre programenheter som kan fordeles mellom klientene og tjeneren(e); data, prosessering og brukergrensesnitt. Hvordan man kan organisere dette er godt presentert i figur 2-10 i Jean Bacons "Client/Server Survival Guide".

Med tynne og tykke klienter mener man altså mengden av programvare som ligger lokalt, i motsetning til at alt ligger på tjeneren, samt at det både blir presentert og prosessert der. Jo tykkere klienten er - desto større del av det faktiske arbeidet blir utført lokalt. Jo tynnere klienten er - destod større del av det faktiske arbeidet blir utført ved bruk av sentrale nettverksressurser.

Tykke klienter - en innføring

Det har vært mange trender for om man skal ha tykke eller tynne klienter. Tykke klienter ble etter hvert gjennomført i mange bedrifter ettersom det ble billigere med maskinkraft, og PC'en ble allemannseie. Hver datamaskin hadde en god del lagringskapasitet, minne og prosesseringskraft, noe man så som et potensial til å kunne utføre størstedelen av arbeidet lokalt. Man så alle kostnadene som man hadde ved å drifte en stormaskin, der man hadde spesialkompetanse til systemadministrasjon, og lite eller ikke noe valg med tanke på maskinvare. Man forsøkte seg dermed på å overføre både brukergrensesnitt og prosessering over på klientene, mens data fremdeles var delt. Hver klient startet opp et program som en gang i blant - når det var nødvendig - hentet ned data fra tjeneren og behandlet dette lokalt før man sendte et eventuelt resultat tilbake. Tykke klienter er hva man kategoriserer som den mer tradisjonelle/enkle formen for klient/tjener-teknologi, der mesteparten blir utført hos klienten. I denne sammenhengen må brukeren selv sette seg inn i hvordan data er organisert på tjeneren. Denne typen for klient/tjener-teknologi gjør det svært enkelt for vanlige brukere å lage sine egne applikasjoner som benytter seg av enkle tjener-tjenester.

Problemer med å være tykk

Etter en stund med desentralisert IT-strategi begynte man å se alle problemene som dette medførte. Ideen om en tynn klient skulle imøtekomme en bedrifts behov for en billig PC som skulle være utformet til å utføre forhåndsdefinerte applikasjoner. Ettersom man hadde plassert såpass mye av systemet hos de talløse klientene, medførte det svært mye arbeid i forbindelese med oppdateringen, feilfikser og generell systemadministrasjon. Da måtte man gå inn på hver datamaskin med aktuell programvare installer for å endre dette. Fjernstyringsprogrammer ble etterhvert introdusert, noe som likevel aldri ble en fullmoden teknologi man kunne utføre alt arbeid via. Automatisering av denne oppgaven var også vanskelig. I motsetning til tynne klienter ligger også mesteparten av programkoden ute på de forskjellige datamaskinene (muligvis med både forskjellig maskinvare/platform og operativsystem).

Dersom man skal ha tynne klienter, betyr dette - i motsetning til tykke klienter - at man har mesteparten av både data og prosessering (også kalt applikasjonen) hos tjeneren. For det første er det innlysende at dette krever noe helt annet av nettverket enn tidligere, ettersom all data (uten å ha raffinert eller forhåndsbehandlet dette i det hele tatt). Dette er mulig med dagens hastighet på lokalnett, og har også vært visjonen for enkelte internet-teknologier (NC-computeren og Scott McNealy (CEO i Sun) samt internet er viktige stikkord i denne sammenhengen).

Grete Roede-kuvendingen

Man har med tynne klienter snudd trenden og gått mer tilbake mot terminalbastert teknologi, men det (nå) grafiske brukergrensesnittet ligger likevel lokalt hos brukeren.

Datamaskiner er altså ikke billige; det mener i alle fall de utallige forretningsanalytikerne. Kontroversen rundt nytteverdien til tynne klienter blir ofte diskutert, og mange studier er gjort rundt temaet om hva som er mest kost/nytte-effektivt i forbindelse med å eie en eller annen form for datamaskin, med tanke på drift, vedlikehold og utskifting av datamaskiner i det lange løp. Gartner Group har med sin svært grundige og anerkjente rapport har anslått at å eie en gjennomsnittelig datamaskin med Windows 3.1 havner på rundt 294.000 kroner, sammenlignet med 252.000 kroner og 249.000 kroner for henholdsvis Windows 95 og Windows NT.

Store prisforskjeller

Zona Research studerte kostnaden på 15 Windows PCer med NT Server, og sammenlignet med tilsvarende Wyse WinTerm-terminaler med NT/WinFram server. Resultatet ble henholdsvis 1,4 millioner kroner og 615.000 kroner for Windows NT opp mot Wyse terminaler. Selvfølgelig finnes det andre studier og andre sluttsummer, men alle kommer med en entydig konklusjon: Alle forhold tatt i betraktning - Tynne klienter slår PCer langt ned i støvleskaftene!

Faktorer i konklusjonen

Hvordan analytikerne kommer frem til disse konklusjonene, hvorvidt analysene er pålitelige og om variablene er gyldige er utenfor målet med denne artikkelen, men følgende faktorer blir lagt til grunn:

Oppsigelser ikke nødvendig

Interessant nok kommer det frem at tynne klienter _ikke_ sparer penger ved å redusere ekspertise-bemanningen - noe som vel er en lettelse for avdelingsledere som holder igjen for å installere tynne klienter grunnet frykt om nedskjæringer innen avdelingen. Bill Kerwin (GG) mener faktisk at godt styrte datamiljø og nettbaserte løsninger faktisk øker etterspørselen etter sentralisert IT-tjenester siden teknisk støtte blir ledet der den hører hjemme (og der den koster mindre i det lange løp). Tynne klienter krever mindre arbeid for å få dem til å fungere, men når noe engang går galt - så er det på tjener-siden, hvor brukeren ikke blander seg inn. Greg Blatnik (ein systemanalytiker for Zona Research) sier at "introduksjon av terminaler eliminerer en stor kilde til hodepine og problemer for systemadministratorer, siden brukeren i alle hovedtrekk ikke har muligheten til å fungere som sin egen systemadministrator".

Autoriserte spådommer

I tillegg til det som er nevnt ovenfor, kan bedrifter dramatisk kutte kostnadene ved å eie en PC ved å strukturere vedlikeholdsarbeidet. Gartner Group estimerer at tynne klienter i det lange løp blir 30 til 40 prosent billigere enn å eie enn datamaskin i et typisk bedriftsmiljø, men dette kan i et godt administrert PC-nettverk bli redusert til en kostnadsdifferanse på mellom 5 og 15 prosent. Dette er hvorfor ingen analytikere spår at tynne klienter vil erstatte de typiske PCene med det aller første. Gartner Group mener også at tynne klienter vil stå for 20 til 30 prosent av alle desktop-maskiner til bedrifter i år 2002.

Tykk eller tynn - intet tungtveiende problem

Det er mye blod, svette og tårer innvolvert i bedriftsleders forsøk på å komme frem til en konklusjon i klient/tjener-problematikken sammen med IT-ledelsen. Så godt som alle diskusjoner om emnet introduksjon av tynne klienter har henvisninger til detaljerte analyser som viser kostnaden i forbindelse med introduksjon av slikt utstyr i en bedrift, og hva innføringen medfører av kostnader for å tilpasse eksisterende IT-strategi.

John Duffy i Cigna Corporation poengterer likevel at det ikke er snakk om å endre hele systemarkitekturen i et nettverk (med tanke på både programvare og maskinvare), men heller å få applikasjonene til å fungere i enten "tykk klient"- eller "tynn klient"-modi. Med andre ord kan man bare beholde alle minneslukende PCer, men heller konfigurere disse til å fungere som en tykk eller tynn klient der det passer best. Det er _ikke_ en enten/eller-situasjon - her kan man gjøre som Ole Brumm.

Bestemme tykkelsen

Dersom en datamaskin blir brukt av flere ansatte, er det fornuftig å plassere datamaskinen på skrivebordet i "tykk klient"-modi. Dersom datamaskinen bare blir brukt en gang i blant, er det fornuftig å plassere den på en sentral tjener tilgjengelig for nedlasting.

Å være tykk er ikke forbigående

Når jeg hører en entusiast snakke om tynne klienter (som Oracle), og hvordan disse enhetene vil ta over på arbeidsplassen, så lyser det en rød lampe hos meg. For ikke så lenge siden ble det ved alle anledninger skreket ut at tidsalderen med stormaskiner og terminaler for evig og alltid var over. Til tross for dette har jeg ikke sett noen store "gravplasser" med terminal-skrapmetall. Terminalene døde slett ikke - de utviklet seg! Dette kommer også til å skje med PCer, nå med tynne klienter som målet - om det nå resulterer i emulerende PCer eller faktiske rene tynne klienter.

Infrastruktur

Det er ikke hvilken datamaskin man har på skrivebordet som kommer til å bli den største utfordringen i fremtiden - heller utviklingen i forbindelse med nettverkskapasiteten. Så lenge en bedrift har et backbone-nettverk som kan støtte flere systemer til å skreddersy organisasjonen, kan man få det meste til å fungere.

Sluttpunkt

Jeg mener altså: Behold stormaskinene dine, behold klient/tjener-datamaskinene dine - gå til anskaffelse av tynne klienter om du vil; det viktigeste forblir likevel at du designer applikasjonene dine til å kunne håndtere flere forskjellige miljø. Hele problemstillingen her omhandler å bake inn hva vi allerede kan støtte med den nye teknologien som kommer i fremtiden

NC & Net PC

Som en liten digresjon til slutt kan det jo nevnes at en "tynn klient" egentlig referert til den såkalte "Network Computer" - en datamaskin til bedriftsbruk - og den såkalte "Net PC". NCen er sentralt styrt, uten ekstra utstyr som CD-ROM spillere, diskettstasjoner og kortplasser, noe som gjør at denne typen PCer er mye billigere. Termet "tynn klient" kommer fra det faktum at små datamaskiner i nettverk typisk er klienter i LAN. Siden tanken er å begrense mulighetene til disse maskinene til bare å utføre en bedrifts kjerneapplikasjoner, blir det typisk kjøpt inn uten mye programvare, og blir ofte værende slik. Net PC er basert på Intel CPU og Windows progamvare (Intel ledet spesifikasjonsgruppen til Net PC). NC er derimot et konsept støttet av Oracle og Sun Microsystems som ikke kan nytte Microsofts programvare, men derimot er rent java-baserte (Java PC).

 

Referanser:

 

Ressurs

URL

WhatIs

http://www.whatis.com

ZDNet

http://www.zdnet.com

PC Week

http://www.pcweek.com

Jean Bacon

http://www.cl.cam.ac.uk/~jmb/

Scott McNealy

http://www.sun.com/aboutsun/media/ceo/mgt_mcnealy.html

Sun Microsystems

http://www.sun.com

Gartner Group

http://www.gartner.com

Grete Roede

http://www.onsite.no/greteroede/

Orcle Corporation

http://www.oracle.com/

Microsoft Corporation

http://www.microsoft.com

Zona Research

http://www.zonaresearch.com/

Cigna Corporation

http://www.cigna.com/

Ole Brumm

http://www.gyldendal.no/Frameset/main.asp?ID_Channel=1114&ID_Publisher=722&ID_NewPublisher=722

PC Week

http://www.pcweek.com

Yahoo

http://www.yahoo.com