År 2002 den 13. februar blei rett sett på nytt i tinghuset i Arendal.

Retten sa slik

d o m :

Statsadvokatane i Agder sette den 16. februar 2001 Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen under tiltale ved Kristiansand byrett (no: tingrett) til domfelling etter:

    "1.   Straffelovens § 233 første og annet ledd

for med overlegg og i hensikt å skjule en annen forbrytelse eller unndra seg straffen for en sådan, å ha forvoldt en annens død, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen

a.   Fredag 19. mai 2000 i tidsrommet ca. kl. 19.00 - 20.00 i Baneheia i Kristiansand, etter forutgående overveielser og/eller for å skjule eller unndra seg straffen for voldtektene beskrevet i post II a) og b), drepte han 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen under særdeles skjerpende omstendigheter, eller medvirket til dette. Hun ble stukket to ganger i halsen og en gang i magen/brystet med en kniv hvor blant annet halspulsåren på høyre side ble skåret over slik at hun døde.

nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen

b.   Fredag 19. mai 2000 i tidsrommet ca. kl. 19.00 - 20.00 i Baneheia i Kristiansand, etter forutgående overveielser og/eller for å skjule eller unndra seg straffen for voldtektene beskrevet i post II a) og b), drepte han 8 år gamle Stine Sofie Sørstrønen under særdeles skjerpende omstendigheter, eller medvirket til dette. Hun ble stukket i halsen med en kniv hvor halspulsåren ble skåret over slik at hun døde.

II.  Straffelovens § 192, første ledd, annet straffalternativ , jf. § 213

for ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til utuktig omgang, og den utuktige omgang var samleie, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen

a.   Fredag 19. mai 2000 i tidsrommet ca. kl. 19.00 - 20.00 i Baneheia i Kristiansand, truet han Stine Sofie Sørstrønen, født 10. mai 1992, med en kniv og beordret henne til å kle av seg og førte deretter penis inn i hennes endetarmsåpning og forsøkte å trenge inn i skjeden hennes, eller medvirket til dette.

nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen

b.   Fredag 19. mai 2000 i tidsrommet ca. kl. 19.00 - 20.00 i Baneheia i Kristiansand, truet han Lena Sløgedal Paulsen, født 14. mai 1990, med en kniv og beordret henne til å kle av seg og førte deretter penis og/eller en eller flere fingre og/eller en gjenstand inn i hennes skjede og endetarmsåpning, eller medvirket til dette.

III. Straffelovens § 195, første ledd, annet straffalternativ, jf. § 213

for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie, eller mevirket  til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen

a.   Til tid og på sted som under post IIa), forholdt han seg slik som der nærmere beskrevet overfor Stine Sofie Sørstrønen, født 10. mai 1992.

nr. 1 Andersen og nr. 2 Kristiansen

b.   Til tid og på sted som under post IIb), forholdt han seg slik som der nærmere beskrevet overfor Lena Sløgedal Paulsen, født 14. mai 1990.

IV.  Straffelovens § 195, første ledd, annet straffalternativ og annet ledd, jf. § 213

for å han hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og den utuktige omgang er likestilt med samleie, og handlingen er foretatt overfor barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag:

nr. 2 Kristiansen:

Ved flere anledninger i tidsrommet desember 1994 til juli 1995 på bopel og utendørs i Egsområdet i Kristiansand, førte han penis inn i munnen til NN1.

V.   Straffelovens § 195 første ledd, første straffalternativ og annet ledd

for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og handlingen er foretatt overfor barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag:

nr. 2 Kristiansen:

Ved flere anledninger i tidsrommet 24. mai 1994 til desember 1996 i Egsområdet i Kristiansand, gned han penis mot kjønnsorganet til NN2, . og/eller stakk en finger inn i skjeden hennes og/eller slikket henne i skrittet.

VI.  Straffelovens § 192, første ledd, første straffalternativ

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til utuktig omgang, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag:

nr. 2 Kristiansen:

Til tid og på sted som nevnt under post V, grep han ved flere anledninger tak i armen til NN2, , og tvang henne med seg til avsidesliggende steder, hvor han kledte henne naken nedentil, holdt henne fast og forholdt seg slik som nærmere beskrevet under post V.

VII. Straffelovens § 390 a

for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd, å ha krenket en annens fred, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag:

nr. 2 Kristiansen

I tidsrommet mai 1998 - januar 1999, klatret han ved en rekke anledninger opp på altanen utenfor soverommet til NN3 og kikket inn - hvilket var plagsomt og skremmende og krenket NN3' fred."

I I tiltalevedtaket heitte det vidare:

"Straffelovens § 62, 1. ledd får anvendelse.

Fornærmede har begjært offentlig påtale, jf.pkt VII. Også almene hensyn krever offentlig påtale.

Det tas forbehold om at det vil bli lagt ned påstand om sikringsbemyndigelse i medhold av straffelovens § 39 nr. a - f for et tidsrom av inntil 10 år for begge de tiltalte.

Det tas videre forbehold om at det vil bli lagt ned påstand om erstatning (solidaransvar) overfor de tiltalte med kr. 300.000,- til hver av Lena Sløgedal Paulsen's foreldre, og kr. 300.000,- til hver av Stine Sofie Sørstrønen's foreldre.

I tillegg tas det forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om erstatning overfor nr. 2. Kristiansen med kr. 200.000,- til NN2 og med kr. 150.000,- til NN1.

Tiltalebeslutningens pkt. I-V er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten."

Kristiansand byrett sa den 1. juni 2001 dom i saka med slik domsslutning:

    "1.    Viggo Kristiansen, f. 24.05.1979, dømmes for 2 forbrytelser mot strl. § 233, 1. og 2. ledd, 2 forbrytelser mot strl. § 192, 1. ledd, 2. straffalternativ jf § 213, 2 forbrytelser mot strl. § 195, 1. ledd, 2. straffalternativ jf. § 213, 1 forbrytelse mot strl. § 195, 1. ledd, 2. straffalternativ og 2. ledd jf. § 213, 1 forbrytelse mot strl. § 195, 1. ledd, 1. straffalternativ og 2. ledd, 1 forbrytelse mot strl. § 192, 1. ledd, 1. straffalternativ og 1 forseelse mot strl. § 390 a, alt sammenholdt med strl. § 62, 1. ledd

til en straff av fengsel i 21 - tjueen år - med fradrag for utholdt varetekt med tilsammen 261 - tohundreogsekstien - dager.

2.   Påtalemyndigheten bemyndiges for et tidsrom av inntil 10 - ti - år å benytte sikringsmidler nevnt i strl. § 39 nr. 1 a-f overfor Viggo Kristiansen.

3.   Jan Helge Andersen, f. 17.01.1981, frifinnes for 1 forbrytelse mot strl. § 233, 1. og 2. ledd.

4.   Jan Helge Andersen dømmes for en forbrytelse mot strl. § 233, 1. og 2. ledd, 2 forbrytelser mot strl. § 192, 1. ledd, 2. straffalternativ jf § 213, og 2 forbrytelser mot strl. § 195, 1. ledd, 2. straffalternativ jf § 213, alt sammenholdt med strl. § 62, 1. ledd

til en straff en fengsel i 17 - sytten - år med fradrag for utholdt varetekt med tilsammen 261 - tohundreogsekstien - dager.

5.   Sikringsbemyndigelse gis ikke overfor Jan Helge Andersen.

6.   Viggo Kristiansen dømmes til å betale oppreisning til Klara Sløgedal med kr. 200.000,-, - kronertohundretusen 00/100 -.

7.   Viggo Kristiansen dømmes til å betale oppreisning til Arne Bernt Paulsen med kr. 200.000,-, - kronertohundretusen 00/100 -.  

8.   Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømmes til å  betale oppreisning til Ada Sofie Austegard med kr. 200.000,-, - kronertohundretusen 00/100 -, samt erstatning med kr. 55.238,-

- kronerfemtifemtusentohundreogtrettiåtte 00/100 -.

9.   Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømmes til å betale oppreisning til Jostein Sørstrønen med kr. 200.000,- - kronertohundretusen 00/100 -, og erstatning for tapt arbeidsinntekt med kr. 288.000,- - kronertohundreogåttiåttetusen 00/100 -.

10.  Viggo Kristiansen dømmes til å betale oppreisning til NN2 med kr. 100.000,- - kroneretthundretusen 00/100 -.

11.  Viggo Kristiansen dømmes til å betale oppreisning til NN1 med kr. 50.000,- - kronerfemtitusen 00/100 -.

12.  Oppfyllelsesfristen for beløpene i post 6 til 11 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

13.  Saksomkostningsansvar idømmes ikke."

Viggo Kristiansen har anka byrettsdomen til Agder lagmannsrett. Anken gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet for postane I, II, III og IV i tiltalevedtaket, straffutmålinga og sikringsspørsmålet, og avgjerda av dei skadebotkrava som knyter seg til dei nemnde tiltalepostane. Når det gjeld domen mot Jan Helge Andersen, har påtalemakta anka over straffutmålinga. Det same har Jan Helge Andersen gjort.

Lagmannsretten har i vedtak 25. juni 2001 vist ankane til ankeforhandling.

Rettsformannen tok den 21. august 2001 avgjerd om at bevisanken som gjeld Viggo Kristiansen og straffutmålings-ankane som gjeld Jan Helge Andersen skal sameinast i éi sak, jf. straffeprosesslova § 13 fyrste ledd, jf. § 353 andre ledd nr. 2.

Vidare har rettsformannen teke avgjerd om at 12 lagrette-medlemer skal fylgje forhandlingane, jf. straffeprosesslova § 355 andre ledd.

Det var ankeforhandling i tinghuset i Arendal frå 7. januar 2002. 

Aktor gjorde den endring i tiltalevedtaket at atterhaldet om å påstå fullmakt til sikring gjekk ut og blei avløyst av fylgjande:

"For nr. 2 - Viggo Kristiansen tas det forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om forvaring i medhold av straffeloven § 39 c) nr. 1, jf. § 39 e) med en tidsramme på 21 - tjueen - år og påstand om minstestraff."

Dei to tiltala har møtt saman med forsvararane sine og vore til stades under heile ankeforhandlinga, så nær som nokre dagar for Jan Helge Andersens vedkomande. Dei tiltala har båe forklara seg. For dei etterlatne etter dei krenkte etter postane I-III og for den krenkte etter post IV har det vore oppnemnt bistandsadvokatar, som har fylgt delar av ankeforhandlinga. Lagmannsretten har motteke forklaring frå 7 rettsoppnemnde sakkunnige og frå 49 vitne, av desse 4 sakkunnige vitne, og har vore på synfaring i Baneheia.

Personalopplysningar om dei to tiltala går fram av byrettsdomen.

Viggo Kristiansen har i lagmannsretten sagt seg ikkje skuldig i dei tiltalepostane som anken hans gjeld.

I samband med bevisanken frå Viggo Kristiansen er det lagt fram eit spørsmålsskrift til lagretta med 7 hovudspørsmål og 3 tilleggsspørsmål. Spørsmålsskriftet lyder slik:

"1.  HOVEDSPØRSMÅL

(Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte Viggo Kristiansen skyl

Har Viggo Kristiansen gjentatte ganger

     forholdt seg som beskrevet i 9. spørsmål overfor et barn        under 10 år?"

Lagretta har svara ja på spørsmål 1 til 8, og nei på spørsmål 9. Retten - fagdomarane - har lagt avgjerda frå lagretta til grunn for domen i saka.

Viggo Kristiansen blir etter dette dømd for to brotsverk mot straffelova § 233 fyrste og andre ledd, to brotsverk mot straffelova § 192 fyrste ledd andre straffalternativ, jf. § 213, og to brotsverk mot straffelova § 195 fyrste ledd andre straffalternativ, jf. § 213. Han blir frifunnen for tiltale om eit brotsverk mot straffelova § 195 fyrste ledd andre straffalternativ og andre ledd, jf. § 213.

Før bevisførsla om straffutmålinga gjorde lagmannsretten vedtak om at forhandlinga om dei borgarlege rettskrava mot båe dei tiltala skal utsetjast til dess straffesaka er pådømd. 

Straffesaka blei teken opp til doms 7. februar 2002.

Lagmannsretten - fagdomarane og fire lagrettemedlemer - skal fastsetje straff for dei handlingane Viggo Kristiansen er funnen skuldig i av lagretta, saman med dei tilhøva der skuldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved byrettsdomen. Vidare skal lagmannsretten - med den same samansetjinga - avgjere straffutmålingsankane som gjeld Jan Helge Andersen.

Med omsyn til dei faktiske omstenda som blir lagde til grunn for straffutmålinga i høve til Viggo Kristiansen, har lagmannsretten desse merknadene:

Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen blei valdtekne og drepne i Baneheia i Kristiansand om kvelden 19. mai 2000.  Dei to jentene - 8 og 10 år gamle - hadde vore og bada i 3. Stampe, som er eit vatn i Baneheia. På veg attende til bustadområdet Grim - der fedrane deira bur - møtte jentene dei to tiltala, og blei av Viggo Kristiansen lokka opp i ein meir avsidesliggjande del av terrenget. 

Det blir lagt til grunn at både Stine Sofie og Lena blei valdtekne av Viggo Kristiansen, og at Jan Helge Andersen medverka til dette og sjølv forgreip seg seksuelt på Stine Sofie slik han har forklara i byretten og lagmannsretten. Etter at Viggo Kristiansen hadde valdteke Lena, drap han henne ved å knivstikke henne tre gonger, og Stine Sofie blei deretter knivstukken og drepen av Jan Helge Andersen.

Byretten har i sin dom på side 6-10 i domsutskrifta gjort nærare greie for den faktiske hendingsgangen. Lagmannsretten held seg til det som er sagt i desse domsgrunnane om dei faktiske omstenda, ettersom dette òg er dekkjande etter den bevisførsla som har vore ved ankeforhandlinga.

Lagmannsretten legg såleis til grunn at Viggo Kristiansen har bore seg åt som nemnt i tiltalepost II a. og b. og post III a. og b. når det gjeld valdtektene og den utuktige omgangen i form av samlege.  I høve til post II b. blir det lagt til grunn at det skjedde inntrenging av penis både i skjede og endetarmsopning. Når det gjeld drapa, blir Viggo Kristiansen dømd som hovudmann i høve til tiltalepost I a - drapet på Lena, og som medverkar ved post I b - drapet på Stine Sofie.

Lagretta har svara ja på tilleggsspørsmåla som knyter seg til drapshandlingane. Det blir lagt til grunn for straffutmålinga at Viggo Kristiansen utførde drapet på Lena og medverkinga til drapet på Stine Sofie med overlegg, og for å skjule eit anna brotsverk, dvs. valdtektene, og for å unndra seg straffa for desse, jf. straffelova § 233 andre ledd fyrste punktum. Det er tale om overlagt drap ettersom Viggo Kristiansen hadde tid til å tenkje gjennom kva han ville gjere med jentene etter å ha valdteke dei, og så må ha teke avgjerd om å drepe dei slik det blei gjort. Føremålet med drapa var tvillaust å skjule valdtektene og unndra seg straffa for desse.

Lagmannsretten legg til grunn for straffutmålinga at drapa skjedde under "særdeles skjerpende omstendigheter", jf. straffelova § 233 andre ledd andre punktum. Jentene blei drepne etter at dei fyrst hadde blitt valdtekne på ein opprørande og brutal måte, og drapa bar preg av ei rein avretting. Drap på born under slike omstende er uvanleg hjartelause og fråstøytande  handlingar. Viggo Kristiansen har ved handlingane bore seg åt på ein målmedviten måte, og har vist eit fast forsett like frå han lokka jentene opp i skogen med å seie at dei skulle leite etter ein katt med kattungar, og til dess lika blei bortgøymde og tildekte og spor på åstaden fjerna etter drapa.

Ved fastsetjinga av straff for Viggo Kristiansen legg lagmannsretten til grunn at han har vore initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld.

Kvar av dei krenkte har blitt utsett for den svære påkjenning det har vore å måtta høyre den andre bli valdteken og ynke seg over at det gjorde vondt. Lena må ha gjort seg sine tankar om kva som ville skje med henne medan Stine Sofie blei valdteken.  Etter at Lena var drepen, må Stine Sofie ha høyrt krangelen mellom dei tiltala om kven som skulle drepe henne.  Jan Helge Andersen har forklara at ho tok etter armen til Lena og seinare såg bort på henne.  Ho har då trulegvis skjøna at Lena var død.  Som byretten har nemnt i sin dom, er det ikkje mogeleg å tenkje seg den frykt og dei lidingar som dei to jentene gjekk gjennom før dei til slutt døydde. 

Viggo Kristiansen har ved handlingane i Baneheia vist ein fullstendig mangel på innleving i situasjonen for andre menneske. Han har gjort seg skuldig i valdtekter og drap under slike omstende at det ut frå allmennpreventive omsyn tvillaust må reagerast med den strengaste straffa i lova. Straffutmålinga skal som før nemnt òg gjelde dei tilhøva som er rettskraftig avgjorde av byretten, nemleg tiltalepostane V, VI og VII. Alvorlegast her er domfellinga for fleire tilfelle av utuktig omgang med og valdtekt av ei jente som var i alderen 7-9 år då overgrepa skjedde.

Lagmannsretten kan ikkje sjå at det er noko straffminkande omstende i denne saka. Det skal likevel nemnast at Viggo Kristiansen har vedgått overgrepet i post V i tiltalen, og det kan ha letta situasjonen for jenta som blei misbrukt. Men dette momentet kan ikkje få noko utslag når straffutmålinga òg skal omfatte barnedrapa i Baneheia. Det som har kome fram om problema Viggo Kristiansen har hatt under oppvekst og skulegang, og om at han fekk diagnosen ADHD, er omstende som ved straffutmålinga i denne saka må kome heilt i bakgrunnen.   

Dei rettspsykiatrisk sakkunnige som har observert Viggo Kristiansen, har i sine skriftlege fråsegner, som Den rettsmedisinske kommisjonen ikkje har hatt merknader til, kome til at han mest sannsynleg har ei emosjonelt ustabil personlegdomsforstyrring, der det òg kjem inn umogne trekk.  Han har òg ein intelligens som ligg i nedre området av det normale. I tilleggsfråsegna heiter det  m.a.:

"Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er omtalt som et avvik kjennetegnet ved tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende og vedkommende har tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd. Det er også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd."

Dei sakkunnige har i tilleggsfråsegna understreka at Viggo Kristiansen etter deira oppfatning har eit alvorleg personlegdomsavvik.

Dei sakkunnige har forklara seg ved ankeforhandlinga. Dei har halde fast ved vurderingane i dei skriftlege fråsegnene, og har halde fram at dei etter at skuldspørsmålet er avgjort mot Viggo Kristiansen er visse på at han har eit personlegdoms-avvik som nemnt. Med større visse kan dei no òg oppfatte han å ha pedofile tendensar, noko som heng saman med dei umogne trekka hans.

Dei sakkunnige har halde fram at Viggo Kristiansen har ein mangel på sjølvinnsikt som kan vere til hinder for at behandling vil betre tilstanden hans. Det er ikkje visst at ei behandling jamvel over lang tid vil kunne føre til endring.  Dei sakkunnige meiner det er nærliggjande fare for nye seksualbrotsverk eller valdshandlingar eller ein kombinasjon av desse i framtida.    

Aktor har sett fram påstand om at det skal gjevast dom på forvaring for Viggo Kristiansen, jf. den nye føresegna i straffelova § 39 c, og at tidsramma skal setjast til 21 år og at det blir fastsett ei minstetid på 10 år, jf. § 39 e.

Med bakgrunn i dei handlingane som Viggo Kristiansen blir dømd for, og ut frå det dei sakkunnige har halde fram om det alvorlege personlegdomsavviket hans, er lagmannsretten komen til at ei tidsavgrensa straff ikkje kan reknast tilstrekkeleg til å verne samfunnet. Ein nemner at det ved forvaring er heimel i lova for å forlengje tidsramma for forvaringa ved dom, og spørsmålet om den dømde skal setjast fri på prøve før tida er ute, vil ved forvaring avgjerast av domstolane dersom påtalemakta og kriminalomsorga ikkje er samde, jf. straffelova § 39 e  og § 39 f. 

Lagmannsretten legg til grunn at  Stortinget ved si førehaving av tilrådinga frå Justisnemnda i Innst. O. nr. 34 (1996-97) har føresett at det kan reagerast med forvaringsdom ved dei mest alvorlege lovbrota òg, og viser til saksutgreiinga  i rundskriv nr. 4/2001 frå Riksadvokaten pkt. VI.

Vilkåret i straffelova § 39 c nr. 1 fyrste punktum er tvillaust oppfylt, ettersom Viggo Kristiansen no blir dømd for to drap og fleire alvorlege seksualbrotsverk. Lova krev vidare at det skal vere nærliggjande fare for nye brotsverk av det slaget som er nemnt i fyrste punktum. Ved farevurderinga blir det lagt vekt på at Viggo Kristiansen blir dømd for svært alvorlege valds- og seksualbrotsverk som har skjedd ved fleire høve, både den utuktige omgangen og valdtektene i 1994-96, jf. post V og VI i tiltalen, og dei seinare valdtektene og drapa i Baneheia. Ein viser til det som er nemnt tidlegare om den kaldblodige og målmedvitne måten barnedrapa blei utførde på.  Når det gjeld åtferda og den sosiale og personlege funksjonsevna til Viggo Kristiansen, viser ein elles til det dei rettspsykiatrisk sakkunnige har halde fram. 

Lagmannsretten legg til grunn at det er ein kvalifisert gjentakingsfare som går på valds- og seksualbrotsverk, og er komen til at det bør gjevast dom på forvaring.

  I sak nr. 01-00981 M:

I  Kristiansand byretts dom, domsslutninga pkt. 4, blir det gjort den endringa at straffa for Jan Helge Andersen blir sett til fengsel i 19 - nitten - år. Varetektsfrådraget er på 365 -  trehundreogsekstifem - dagar.

Domen blei lesen opp i rettsmøte med dei tiltala til stades, og er dermed forkynt for dei. Dei tiltala fekk opplysning om ankegrunnar, frist og framgangsmåte for anke, og fekk utlevert skjemaet Rettleiing til domfelte. Dei tok områdingstid.

Rettsmøtet varde frå. kl. 14.00 - kl. 14.25.

 

                                              Protokollførar