Hoppsportens gullalder i Østmarka
Hopprenn i Bjartbakken 1953
[NOR] Denne cachen er den første i en serien på seks cacher som fører deg til steder i Østmarka hvor du kan minnes folkene som la grunnlaget for bruken av marka i våre dager:
Husk å notere opp tallene for bonuscachen i denne serien!
Vi tar det for gitt; turveier, blå og rødmerkede løyper, skilting ved stikryss, preparerte skispor og serveringssteder. Ingenting av dette eksisterte for 150 år siden. Helt frem mot slutten av 1850-årene var marka et sted for matauk. I tillegg til spredte gårdbruk og husmannsplasser, ble marka brukt til jakt og fiske, sæterdrift om sommeren og skogsdrift om vinteren. Utover 1800-tallet skjedde det en endring. Etter unionsoppløsningen fra Danmark fikk vi en kulturell oppblomstringstid hvor man dyrket det Norske. Asbjørnsen møtte Moe og samlet gamle sagn og folkeeventyr. Det utenlandske aristokratiet med den tyske keiseren i spissen, fikk opp øynene for Norge som et eksotisk reisemål. Den norske overklassen tok raskt etter. I Østmarka bygget Thomas Heftye Sarabråten hvor Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868. Der fikk han blandt andre besøk av Henrik Ibsen som er den som regnes for å ha brukt ordet friluftsliv skriftlig for første gang. Det skjedde i diktet På Vidderne som kom i 1864. Vi hadde også våre oppdagere og polarhelter. Roald Amundsen nådde sydpolen i 1911, men Fridtjof Nansen regnes som den som etablerte begrepet friluftsliv i norsk bevissthet. Inspirert av norske helter på enhver nut, isbre og pol og ble det dannet en mengde idrettslag og skiforeninger mot slutten av 1800-tallet. Mange av disse idrettslagene drev med skiløping, kombinert og hopp og i løpet av noen få år ble det bygget et utall hoppbakker på egnede steder steder i marka. Mange av bakkene ble anlagt på steder vi idag vil anse som temmelig upraktiske, godt inne i marka langt fra folk og vei. Dette var kanskje også hovedgrunnen til at de kom ut av bruk og ble glemt. Dette gjelder dog ikke den første hoppbakken vi skal besøke.
[ENG] This cache is the first in a series of six caches that brings you to places in Østmarka where you are reminded of the people that struggled to prepare for how we are utilizing the area today:
Remember to write down the numbers for the bonus-cache!
Around 1850, nothing of what we presently take for granted, as paved roads, marked tracks, roadsigns, and places where you can relax with a cup of coffe and a waffle, existed. The forests around Oslo was primarely used for hunting and fishing, forestry, as pastry land, with minor farms here and there. Hiking and skiing in the woods for leasure was just not invented yet. During the last part of the 19th century things changed. The union between Norway and Denmark was dissolved and triggered the national romantic period where the establishment cultured the true norwegian values. Asbjørnsen and Moe collected and published old tales and folklore. The European aristocracy, lead by the German kaiser started to regard Norway as an excotic place to visit. (Indeed it was, the last under-developed outpost in Europe.) The Norwegian establishment began soon after, and started to build romantic dwellings in the forests surrounding Oslo. Thomas Heftye, a wealthy businessman, politician and philanthropist, built Sarabråten. Receptions and dinner parties were held for authors, artists and the political establishment. Among the visitors were Henrik Ibsen, who is regarded to be the first to put the word friluftsliv, or outdoors, on print in a poem På Vidderne in 1864. The Norwegian Trekking Association was founded in by Heftye in 1868 at Sarabråten, with Heftye himself as chairman, a position he held for life. At the end of this period, Norwegian adventurers started to explore and chart mainly the polar areas, and planted the Norwegian flag at every mountain, glacier and pole worth exploring. The period was crowned by the race to the South pole, won by Roald Amundsen in 1911. Another of the contemporary heroes, Fritjof Nansen, is regarded as the one who mainly inspired to friluftsliv among ordinary people. As a result, the period had an unparelelled growth in skiing- and sports clubs and associactions. Many of these new clubs combines skiing with skijumping, and during a short period a rather significant number of jumping hills were erected at suitable locations all over Østmarka. Some of these places were far into the forest and ment a significant hike just to reach. Perhaps this is the main reason for abandonment just a few decades later. However, the first hill we are visiting falls out of this rule as it was located quite close to the municipality at Opsal.
Grønvoll Idrettsforening og IL Bjart - Bjartbakken
[NOR] Historien bak Bjartbakken er litt omstendelig. Samtidig er kildene litt uklare, og vekslende navn på idrettsforeningene kan virke forvirrende. Det hele startet med Grønvoll Idrettslag som ble startet av to brødre, Einar og Alf Eriksen, i 1913. Det var hovedsakelig gutter fra Grønvoll som ble rekruttert til idrettslaget, dvs. barn av arbeidere ved Nitedals Tændstikfabrik. Noen fra Malerhaugen ble også med i dette som ble det største idrettslaget i Aker kommune. Gymnastikk- og turnforeningen Bjart ble startet som en avdeling av Bryn Sport- og Aktivitetsklubb i 1925. Det var herreturn som var utgangspunktet for oppstarten av foreningen. I 1927 ble idrettslagene Ulven, Oppsal og Bryn slått sammen til IL Bjart. Men dette idrettslaget besluttet i 1938 å legge ned turnforeningen. Turnerne dannet da sitt eget idrettslag, Gymnastikk- og Turnforeningen Bjart. Bjartbakken ble innviet i 1939 etter initativ fra IL Bjart (altså ikke turnforeningen Bjart).IL Bjart ble igjen slått sammen med idrettslagene Freidig (som ikke må forveksles med Freidig på Nordstrand) og Grønvoll til BFG, Bjart, Freidig og Grønvoll. I starten var hopplengden rundt 50 meter, men bakken ble utbygget i 1946 og bakkerekorden steg til 58.5 meter. Bakken hadde et 30 meter høyt trestillas som raget høyt over den omkringliggende furuskogen, og en fin naturlig motbakke. Her var overbygget dommertribune og tavle som viste hopplengdene. Klubben hadde mange gode hoppere og arrangerte ofte både krets- og landsrenn. Kongsberggutta deltok ofte og kastet glans over rennene. Under OL i Oslo i 1952 skal bakken ha vært brukt som treningsbakke for det Japanske landlaget.
Bjartbakken vinteren 1955Siste renn i den store Bjartbakken var NM for junior i 1961. Etter dette ble bakken sjeldnere brukt. I 1970 skjedde det store endringer i idrettslagene. Da ble BFG elitefotball skilt ut og gikk inn i Oslo Øst. Tanken var å danne et elitelag i Oslos østlige bydeler. Breddefotballen i BFG gikk sammen med resten av idrettslaget inn i Oppsal IF. Dermed var Grønvold Idrettslag og BFG ute av historien som selvstendige foreinger. En bivirkning var at Opsal arvet en stor hoppbakke som stod til nedfalls. Stillaset råtnet etter hvert, unga klatret som unger gjør, foreldrene ble engstelige og klaget til Oslo kommune, som igjen ga ordre om at bakken måtte rives. Rives? Med sag og øks? Av en fattig idrettsforening? En av Oppsal-gutta, kjent Milorg-veteran, fant en utvei: Et godt øvingsprosjekt for HV. Pionérsjefen i Østmarka HV og baneformann på gamle Østensjøbanen, Henry Nilsen, satte i gang med bistand fra flere HV-karer. Dynamitten ble lagt rundt bærestolpene, ungeskokken jaget vekk, salven gikk, bakken blåste rett opp og datt ned rett ned igjen. Det ble mye billig ved for naboene den høsten. En mindre hoppbakke,Vesle-Bjarten, også kallt Rognerudbakken, som var satt opp vinteren 1961-62, ble stående og senere oppgradert med flomlysanlegg. Denne bakken ble brukt frem til midt på 80-tallet hvor den led samme skjebne som den store, dog uten dunder og brak. Espen Bredesen, vinner av hoppuka, verdensmester og olympisk mester i liten bakke (K90) på Lillehammer i 1994, foretok sine første hopp i Vesle-Bjarten.
Unnarennet på Bjartbakken idagBjartbakken idag. Av Store-Bjarten er fyllingen, som utgjorde kul og unnarenn, bare en uryddig steinrøys hvor man kan ane bakkens profil. Lenger opp i terrenget finnes det en mengde betongklosser som var fundament for treoverbygget. Av treverket ligger det faktisk igjen et par stokker i myra rett oppenfor der cachen er plassert. Unnarennet til Vesle-Bjarten med hoppkant er godt bevart og litt inni granskogen står også restene av et dommertårn. Det ryktes om at noen ildsjeler blandt lærerne på Østensjø Skole planlegger å gjenoppbygge Vesle-Bjarten på dugnad.
[ENG] This is just a short translation: The ski jump at Bjartbakken, was built by IL Bjart in 1939 and extended in 1946. The hill record was 58.5 meters. The hill was used for training by the national team from Japan during the winter olympics in Oslo in 1952. The last major competition was held in 1961 and the hill fell into disuse and was demolished in the early 1970s. A smaller ski jump, called Vesle-Bjarten, the Little-Bjart, was kept well into the 1980s. The Norwegian Olympic champion of the K90 hill, Lillehammer 1994, Espen Bredesen, did his first jumps in this hill.
Kilder/sources: Oslo Kommunes byarkiv, Østmarkas Venner, Søndre Aker Historielag, Østensjø Historielag, artikler og andre kilder på internett.