tirsdag 30. november 2010

Å vere heime...

...er slettes ikkje så verst det heller, skal eg seie dykk!

No har det vore litt tørke her inne på bloggen, for dagane går med til eksamenslesing. Men eg er god til å prioritere kos innimellom øktene òg, og her er nokre glimt frå korleis dagane arta seg her:

* Bursdagsfeiring av Anna 14 år, og komlemiddag hos Mormor:



* Tur i Landåsen i vinterkulda, saman med Mamma og Marta:




Der vitja me "Eventyrskogen", som er heilt fantastisk fint tillaga.
Må opplevast!


Vinterlandskap i mange minus




* Besøkje Astrid og Alexander og dei andre kjekke folka i Ølensvågen.
 (Eg trur eg var så oppslukt av denne sjarmøren at eg reint gløymde å ta fleire bilete då eg var der).

Han kan både lage klikkelydar med tunga,
gå mange steg på eigahand,
og sjarmere kven som helst ned i støvlane!


* Omvendt proposjonelt med at jetlagen sakte men sikkert slapp taket, 
har studeringa mi tatt seg opp att. No dei siste dagane har eg vore back on track:

Ikkje så gale når eg får mat servert ved behov.
Og ikkje hadde eg trudd at eg var den som skulle verta begeistra over eit
 gjensyn med Grandiosaen, men jammen sa eg smør!


* Stor takk til dagens teknologi! <3

Hyggelege gjensyn og kjærkomne avbrekk i ein monoton lesesituasjon


* Overnatting og lang og god frokost hos mi kjære, kjære Mormor. 
Me tente det første adventslyset, snakka slik som berre Mormor og eg kan, og kosa oss med selskap av småfuglane utforbi

Mormor, du er min beste venn!

Småfuglane skal også ha frukost


* Å komma til duk og dekka bord kvar dag er litt av ein luksus:

Søndagsmiddag i Eldøya. Med fine foreldre og heimalaga ripssaft <3

Gjensyn med gode vener har det også vorte litt tid til, og eg ser fram til meir slikt når eksamen er overstått. No er det kun siste innspurt som gjeld, så får det gå som det går på eksamen. Etterpå er det juleforderedingar, litt jobbing og diverse anna kos som står på programmet. Glede!:)


søndag 21. november 2010

Halloween og bursdagsfeiring

No sit eg på Santa Barbara Airbus i retning LAX, flyplassen i Los Angeles. Derifrå går ferda vidare til Amsterdam, før eg landar på norsk jord om eit lite døgn. Sjølv om eg aldri blir vane med å reise frå Espen, gledar eg meg til å sjå familie og vener igjen heime! Og heldigvis kjem han etter om ei stund:)

Nok om det, -eg tenkte eg skulle nytte anledningen til å fortelje dykk om Halloween-helga me hadde her for ei stund sida, for det var ikkje småtteri skal eg sei dykk!

Først litt forberedingar:




<3

Made by Brit, with a little help from her friends

Me bur i Isla Vista, som er eit skikkelig "student-byggefelt" der ein veit korleis ein skal ha det gøy, for å sei det slik. Halloween er sjølvsagt ikkje noko unntak, -snarare tvert imot: Her var det fest og basar frå torsdags morgon til søndags kveld.

Me hadde peila oss inn på å feire Halloween fredag og lørdag, men torsdags ettermiddag bestemte Anders, Per og eg oss for å bli med bussen til Downtown Santa Barbara for å sjå på livet. Feiringa hadde som sagt allereie starta, og me møtte både Mario, Luigi og diverse andre kreasjonar på vår veg.

Mario og Luigi snakka plutseleg norsk,
var frå NTNU og bur like i nærleiken av oss;)

Han til venstre er ekte, og han til høgre var først uekte, så ekte...

Me tenkte at det ikkje gjorde noko at me ikkje hadde kledd oss ut, men angra fort på det. Me var nemleg dei einaste som ikkje hadde det, og me fekk litt kommentarar på det.. Difor var gleia stor då me fann ein halloweenbutikk som var open kl 23:30.

Okey, det var ikkje heilt dette me me enda opp med,
men gøy hadde me det der inne

Fredagen kom og fredagen gjekk, og kostymet eg hadde bestillt på internett lot vente på seg... Eg byrja å bli nervøs for at det ikkje ville komme fram før heile Halloween var over, og litt småskuffa måtte eg leite fram smilet igjen og lage meg eit alternativt kostyme for fredagskvelden. Det enda rett og slett i ein svart singlet, ein svart shorts, restane av "spindelvevet" me hadde dekorert huset med, eit par store solbriller og to light sticks,  og vips så var eg eit insekt som var fanga i eit edderkoppnett! Espen var verdas tøffaste politimann.


Me fekk kjekt besøk av norske kjenningar som held til i San Diego dette året, så politimenn, insekt, hekser, skumle typar, Turtles, Erling, Bernt og eit par kjempebabyar koste seg saman i 911 Camino Corto, før me gjekk i samla flokk ut i gatene for å sjå på diverse andre folk og fe. Det er nemleg ein rar tradisjon her: Gatene fylles med utkledde folk, ein går rundt og ser på kvarandre, folk hoiar og skrik, og det lokalet politiet har satt inn mykje ressursar på å klare å holde alt på eit akseptabelt nivå. Rein galskap, men moro å få med seg:)

Kva ler du av, Espen?


Liv og røre i gatene

Plutseleg, heilt utan forvarsel, opna himmelen seg over oss, og svære, tunge og intense regndropar hølja ned! Det er faktisk det verste regnveret eg har vore med på. Espen og eg såg til slutt ikkje ei anna løysing enn å rett og slett legge på firsprang heimover, og etter kort tid kom Anders og Ingun etter.

Endeleg i hus, noko gjennomvåt


Etter å ha fått vrengt av oss søkkvåte klær og spindelvev, krøyp me alle under teppet i sofaen, og drakk kakao berre fordi det passa å drikke kakao. Ein koseleg avslutning på ein innhaldsrik dag!

Dagen etter var det sjølvaste Espen Hatlevik sin bursdag! Dagen starta med pannekaker til frokost og juice i stettaglas.

Bursdagsbarn med bursdagsfrokost

Så måtte me faktisk nørda oss litt med pensum pga prøvar og eksamenar som nerma seg styggfort, før det igjen var tid for festlegheitar på kvelden. Eg hadde traska kvilelaust fram og tilbake mellom postkassen og bøkene heile dagen, og heilt på tampen av postmannen sin arbeidsdag fann han det for godt å slenge ein pakke over gjerdet til meg! Oh sanne glede, -eg trur eg sang "Jippijippijippi!" femten gangar før eg hoppa i kostymet for så å bli endå meir nøgd då det satt så godt som støypt på meg!

To skumle, og svært nøgde, piratar!

Men tilbake til dagens hovudperson, bursdagsbarrnet Espen. Han er ikkje så glad i stor ståhei og mykje merksemd rundt dette med bursdagar, men det har eg litt vondt for å akseptere. Spesielt no når me er i Uniten synest eg at me måtte gjere vertfall litt ut av det (men eg prøvde å halde meg i tøylane altså!), så ei stor, feit amerikansk kake med syntetiske fargar vart kjøpt inn, samt like syntetiske cup cakes med Espen sin barndomshelt på. Stereotypi lenge leve: er me i USA, så er me i USA...




På det nederste biletet ser dykk også resultatet av mitt første møte med pailaging, -to Pumkin Pies. Eg måtte jo nytte høve når me hadde graskar i hus, og mi snille Svigermamma sendte meg ei god oppskrift som ho hadde fått i USA i sin ungdom. Paiane såg litt vèl triste og kjedelege ut attmed kaka og muffinsane, men etande var dei vertfall:) Gøy å ha prøvd!



Etter kakeeting og sofakos (sjå neste bilete), bar det igjen ut for å sjå på livet i gatene. Gårsdagens folkeliv gjentok seg, men denne gongen vart me spart for naturens ville påfunn og kom tørrskodde heim att. Me var også innom torsdagens Luigi og hans sambuarar, og møtte fleire hyggelege nordmenn ispedd ein amerikanar og to og tre.

Ein kjempebaby og ein rømt pasient søker komfort hos kvarandre;)



Ei vellykka helg med andre ord!

tirsdag 16. november 2010

Slik går no dagane...

No om dagane skjer det ikkje så alt for mykje spanande her, -det går mest i lesing og studering på heile gjengen. Eg reiser heim på fredag (!), for å ha nokre dagar på å sku hjernen min over til norsk tid igjen før eksamen 1. desember. For å understreke aktivitetsnivået legg eg ut eit situasjonsbilete:

Min utsikt akkurat no: Det studeres...

Litt pause må ein midlertidig ha, og dei av dykk som er observante har sett at det står ei halv-oppeten kake på bordet. Det er fordi Per (framst i biletet) har bursdag i dag! Gratulerar! Dette kunne sjølvsagt ikkje gå forbi i stillhet, så Rebecca og eg tok saken i eigne hender.

Me laga Rainbow Cake dekka med
skikkelig amerikansk rainbow-frosting

Lærenem amerikanar skriv "Gratulerer med dagen Per"


Bursdagsbarnet

Samtale overhøyrd:
"Hello there Cake. How are you? I'm going to eat you now."

Nøgd gjeng

Det er viktig med litt energi-input innimellom, så takk til Per som gav oss ein kake-pause-anledning;)

torsdag 11. november 2010

Forandring fryder?!

Kjære Mamsen og Papsen og dykk andre som ikkje har facebook, -hald dykk fast: Sjå, eg har klypt meg!
Vel, det i seg sjølv er vel ikkje så veldig imponerande, for det skjer jo frå tid til annan. Men denne gongen vart det faktisk noko anna enn den vanlege "bli kvitt det slitte, gjer det litt kortare, men behald lengda, klypp det litt opp sidan det er så tjukt, og hiv i litt striper er du snill". Denne gongen gjorde eg det som eg har vurdert før kvart frisørbesøk dei siste to åra, men som eg har slått ifrå meg fordi det er så bedageleg (og trygt) å behalde det lange, lite krevande håret: eg kom rett og slett heim med ein lang bob!


"På tide" seier vel dykk som kjenner meg godt. Og når eg tenkjer etter så har eg ikkje hatt så "kort" hår sidan 8. klasse, og det er skremande ti år sidan no!! Så på sett og vis har dykk vel rett;) Så sjølv om dette ikkje er så veldig revolusjonerande i seg sjølv, var heile opplevinga prega av skrekkblanda fryd for min del. Men det gjorde seg, i og med at det harde vatnet som er i dusjen her borte har slitt veldig på mitt lange hår!

Eg likar min nye klypp, sjølv om den resulterte i det eg frykta mest: å måtte byrje å setje av tid til å fikse håret..! I dag tidleg fekk eg smertelig erfare at det ikkje berre er å stå opp, greie gjennom det, og evt sette ein hårstrikk og ei fliseklemme i det før eg plystrar meg vidare gjennom dagen. 

Men kva gjer me ikkje for denne forfengeligheita? 
Me får nett sjå kor lenge denne frisyren får bli verande... :p

tirsdag 9. november 2010

Studiekvardagen i Goleta: Heimekontor og flexitid

Som tidlegare nemt tek eg 30 studiepoeng i Arbeids- og Organisasjonspsykologi dette semesteret. Sidan eg tek det ved Universitetet i Bergen, les eg på eigahand her, og legg opp arbeidsdagane etter ynskje og behov. Dette har arta seg på forskjelleg vis:


Fint med hage!

Litt utpå dagen fylgjer eg berre etter sola,
og legg meg i ein solflekk på andre sida av huset!

Når det har vore fint vèr har eg ofte vore heime og lest, og kombinert det med soling og sårt trengt D-vitamin-input. Innimellom, for å skifte litt miljø, set eg meg på biblioteket eller på diverse lesesalar borte på universitetet. Der møter eg hyggelege folk med same skjebne som smiler skeivt til meg over bokranda, og så tenkjer me alle "eg veit korleis du har det, -berre prøv å ignorer sola utanfor, så vil du få løn for strevet til slutt!".

For å ikkje male alt rosenraudt, så må eg òg fortelle om at me hadde ein periode med haustvèr, lågare temperatur og skikkelig "Trondheimsfølelse", og då var det ikkje anna enn innetid, kakao og heimastrikka lubber frå Mormor som funka!



Den "haust-perioden" er heldigvis over no, og sola skin att. Temperaturen er litt varierande, men ligg rundt 18 grader C i gjennomsnitt tippar eg.

Espen og dei andre gutane har relativt korte dagar på skulen, men desto meir skulearbeid å gjere når dei kjem heim, så det er godt lesemiljø i heimen:

Slik fann eg dei då eg kom heim frå trening ein dag,
og det synest eg fortjente eit bilete.

Flinke studentane

Eg har så smått byrja å lure på om det er vèl ambisiøst å lese seg til 30 studiepoeng på eigahand på kun ca to månader. Men har eg  fyrsta byrja på noko så fullfører eg, så det går med ein god del tid til lesing her om dagane. Iblant føler me at me berre les og les, og ikkje opplever nok når me fyrsta er her. Dette vert forhåpentlegvis betre for min del etter jul, då eg mest sannsynleg får vel 5 mnd på samme mengde pensum. Det vert spanande å sjå korleis det vert med Espen sine fag.

For å ta tak i denne kjensla, tek me oss tid til å finne på litt ting innimellom likevel. For nokre helger sidan var me i San Diego, og til helga ventar ein tur til Los Angeles og Universal Studios. Forrige helg var me på handletur på Nordstrom Rack, som er eit type stort Outlet der dei har alt mogleg kjekt til ein billeg penge. Eg rakk å kjøpe 11 julepresangar!

I San Diego lot ikkje samvitet oss ta heilt skulefri, så fyrste halvdel av dagane brukte me på lesing. Men det treng ikkje å vere heilt mørkt og trist, når ein for elsempel kan setje seg på ein Starbucks-kafè på Pasific Beach.