Problematferd og Hundens språk

Helgen etter Trondheim, var jeg så heldig å få delta på et 3 dagers seminar om "Hundens språk", med Arne Aarrestad (grunnlegger av Siddis Hundeskole og forfatter av boken "100% positiv lydighet").
Fredag var det foredrag, lørdag og søndag var det både teori, bilder og film, samt observering av hunder som møtes - hanner møtte andre hanner, tisper møtte andre tisper - VELDIG INTERESSANT!
Helgens emne var Hundens språk og tok for seg bl.a.;
- hva er språk/ signaler?
- hva brukes språket til?
- språk/ signal typer og begreper
- hva kan språket fortelle om hunden
- møte mellom hunder
- dempede signaler kontra sinte
- aggresjon - hva er det?
- hund og mennesker
m.m.

Det som vil overraske de aller fleste, er at hunder som "utagerer" er i 9 av 10 tilfeller faktisk redd og har lært seg at "forsvar er beste angrep"...kjekling kan fort bli ennå mer alvorlig bråk om eiere/ hundeførerne blander seg fremfor å la hundene løse det selv siden de tross alt snakker samme språk - et språk vi ikke er så flinke til.
Da tenker jeg ikke på alvorlige situasjoner der hunden din kan bli utsatt for skader og slikt, men situasjoner der det er litt brumming og tilsvarende - som stortsett løser seg etter usedvanlig kort tid (om ikke eier rykker til i båndet og begynner med "neeei" osv.).
De fleste hundeeiere (med respekt for seg selv og hunden) har lest Turid Rugaas "Hundens språk - de dempede signaler" og har til sin overraskelse oppdaget at hunden faktisk demper i mange situasjoner.
Slikke, snu hodet til, blunke, unngå øyekontakt, gjespe m.fl. er vel kanskje de mest "kjente" (om en kan si det slik - altså signal de fleste har lært seg er dempet signal), men det er altså vel 35 dempede signaler hunden formidler oss - så listen er lang - det er bare til å sette i gang med å lære seg å lese hunden sin ;o)
Løfte labben er bl.a. et dempet signal - stortsett fra valper, men det kan forekomme hos voksne som er så ekstremt stresset at de blir barnslige i situasjonen, riste seg er et annet, gå sakte, sitte, krype, snu ryggen til, nyse...ja, som sagt; listen er lang!

Det som gleder meg stort når jeg er på slike seminarer, er når myter knuses ned i støvlene av dyktige fagfolk - og folk som faktisk vet hva de snakker om, i motsetning til den store gruppen folk som uttaler seg og snakker om emner de vet begrenset om - eller i værste fall; har hørt om.....og tror de kanskje kan....
Dominanse for eksempel. Hva er dominanse i hund? Hunder som defineres som dominante av eier - hva betyr det?
Som oftest er det en redd og utrygg hund, som tolkes som dominant fordi den gjerne "kjefter", knurrer eller tilsvarende til andre hunder - ref nevnte punkt over; forsvar er beste angrep - kanskje det skumle da forsvinner om jeg "kjefter" det bort...?
Dominanse i den reelle hundeverdenen, er i forbindelse med konkurransesituasjoner mellom hunder - eks. hvem kommer først til maten? Den som kommer først til maten er dominant over den andre - i den situasjonen. Vil du da si at dominanse fremdeles er en atferd?

En annen ting Arne Aarrestad også tok opp var hundens haleføring og knurring - to svært misforståtte signaler. Den mest misforståtte haleføringen er den høye og intenst logrende (øverst i halen) - denne er tolket av oss mennesker til å være den "dominante" - men viser på ingen måte en "dominant" hund, men som oftest en usikker hund. Husk at logring også kan være et dempet signal! 
Knurring betyr stortsett alltid at hunden er utrygg og opplever situasjonen som uttrygg. - Nok et misforstått signal.

Så - hva bruker hundene språket sitt til?
De bruker det bl.a til samarbeid, jakt, unngå konflikt (bare se på hvordan hunden din reagerer om dere har en krangel hjemme...), fjerne/ holde unna konkurrenter eller truende individer m.m.
Kan språket da fortelle noe om hunden?
Ja, gjett om! Den kan fortelle om hunden er trygg, om den er usikker/ redd, er den offensiv (melder fra om at den føler seg truet e.l.), er den defensiv (vil ikke bruke aggresjon selv om den er livredd), ønsker den kontakt, har den det bra, hva kan det forventes at den skal gjøre, osv. osv. osv.
Vi kan lære oss å lese hunden og dermed anta hva den vil gjøre i de forskjellige situasjoner - f.eks. i aktiv hundetrening. Syntes hunden det faktisk er superkjekt å ha eier bøyd over seg - klapper og klemmer på den? Er det naturlig for hunder å klemme hverandre?
Hva sender den ut av signaler - er den glad og trygg, eller slikker den seg f.eks?

Det interessante var at helgens høydepunkt; hanner møter hanner, tisper møter tisper - var noe helt annet enn hva man hadde trodd. Man forventet sannsynligvis at testosteron bombene skulle flakse på hverandre som i en Lion King scene, der lyder, labber, grus og pels skulle ende i et eneste stort virrvar - men den gang ei.

De var så flinke å lese hverandre, tolke signalene som ble sendt - og trakk seg unna dersom den andre hunden signaliserte at den ikke syntes det var så kjekt eller den var utrygg. En fryd og helt herlig å se!
Emnet er enormt, læren likeså og meget interessant - istedenfor at jeg skriver alt om helgens seminar her, anbefaler jeg heller på det aller aller sterkeste å ta et slikt seminar jevnt og trutt. Dette er emner vi lærer masse av og om ennå - emner man aldri blir utlært i. Hver dag lærer man noe nytt, og hver hund har sin egen personlighet - heldigvis :o)

Helgen etter bød på nok et nytt 3 dagers seminar, denne gang: Etologi - læren om dyrs atferd, med alltid like dyktige Maj-Britt Iden som foreleser.
Emnene var noe likt siste helgs seminar - alltid like spennende og interessant;
Evolusjon domestisering, frykt, språk og signaler, arv og atferd, atferdsproblemer, seperasjonsangst, frykt og fryktaggresjon, dominansaggresjon samt å leve med en problem hund.

Et godt poeng man må ta til seg: For å vite hvordan hundene våre fungerer i dag - må vi også vite hva som har skapt dem slik og hvor de er i fra!
Og for sikkerhetsskyld; hunder er ikke ulver.

Maj-Britt tok også for seg dominans og hvordan vi bruker dette ordet. Og for å presisere nok en gang; dominans er noe som kjennetegner en relasjon - ikke et individ (hunden kan ikke sitte alene i stuen og være dominant...). Korrigering er også et ord mange forbinder med negativitet og straff (me included).
Før vi begir oss ut på diskusjoner i det vide og brede bør vi helst bli enige om hva vi definerer det som - andre kan faktisk definere ordet på en annen måte enn deg, og som ikke nødvendigvis har noe med straff eller tilsvarende handlinger å gjøre.
Når man kniper hunden i øret - er det korreks eller korrigering?
Hva med brøle til hunden og tilsvarende?
Uten noe ytterligere kommentarer rundt dette vil jeg bare si at etter mitt syn er det er totalt unødvendig å korrigere eller gi korreks - det finnes så utrolig mange andre, og langt hyggeligere veier å gå for å nå ens mål både for hund og for eier. Mulighetene er der - hvorfor ty til oldtidens metoder når det finnes noe som er langt bedre og mer effektivt?
For å sitere Susan Garret; "When you correct a dog, you are actually punishing him for your poor training."
En påminnelse mange kan kan ha godt av....

Gå på seminar med Arne Aarrestad, Maj-Britt Iden eller andre oppegående som faktisk vet hva de snakker om - ikke kvasi folk som tror og mener de vet så mye (som er fordums historie og der de 50 årenes siste læring og kunnskap ennå ikke er fanget opp...), og som tror at hunden ligger og grubler om natten på hvordan den kan klatre i rangstigen og bli sjef i familien.....