|
Å reise til
Alaska, og padle ned ei elv på 28 mil er ikke noe man bare utfører
på linje
med en helgatur til det lokale fiskevannet bakom haugen. En padletur
i Alaska må
nødvendigvis forberedes og planlegges, slik at forutsetningene for å
trives og ha det artig
blir større. Det er mye som skal tenkes igjennom, og ordnes, før man
står med lua i handa
og endelig kan ta farvel med moderlandet og sette kursen vestover.
Både Thomas og jeg (Kristian) har vært ute en vinterdag før, og har
opp igjennom åra
anskaffet oss en del friluftsutstyr som gjør at vi slipper de helt
store utgiftene på den fronten.
En Ally kano derimot, måtte vi ha, og den er nå på plass. Som de
fleste andre ekspedisjoner
til Alaska har også vi valgt en Ally 16,5 ".
Når det gjelder planleggingen, så har det gått mye i leting på
internett. Mange andre som
har vært i Alaska/Canada har lagt ut mye informasjon på nettet, og
disse sidene har vært til
stor hjelp for oss. Se under "Linker" for liste over de sider vi har
brukt under planlegginga.
Noe av det første vi starta med, var å bestemme oss for hvor vi
ville reise, og til hvilken elv.
Vi var til å begynne med fast bestemt på at vi skulle til Alaska. Vi
fikk dermed bestilt
ei kartbok over Alaska ( Alaska Atlas & Gazetteer, Detailed
Topographic Maps. ISBN-
0-89933-289-7) samt The Alaska river guide av Karen Jettmar
(ISBN-0-88240-497-0).
Ved hjelp av elveguiden, kartboka samt utallige bilder og referat
fra internett, falt valget
på John River i Brooks Range. Henimot nyttår 04/05 begynte ting for
alvor å stramme seg til,
da vi besøkte en kar som hadde vært i Alaska/Canada 11 ganger på
padletur. Han anbefalte
i stor grad å reise til Canada, og vi valgte derfor å se bort fra
John River.
Nå skulle vi til Mountain River i stedet for, ei sideelv til mektige
Mackenzie River i
grenselandet NWT/Yukon i Canada. Via Internett kom vi i kontakt med
en kanadier som
hadde padla Mountain River, og han kom med klar beskjed! Å padle
Mountain River
var ensbetydende med døden, for uerfarne padlere.
Dette rådet tok vi for god fisk, uansett hva andre måtte mene. Vi
har riktignok padla før
begge to, men noen kløppere er vi vel heller ikke. Samtidig skal vi
kose oss på turen,
ha tid til å sanse, undre og oppleve det landskapet og dyreliv som
vi glir forbi.
Med ei elv hvor det ene stryket går over i det andre, må man holde
fokus på padlinga
og det å komme seg helberget gjennom.
Så hva gjør man da? Jo, vi børster støvet av alaskakartet! Av en
eller annen grunn gikk vi
ikke tilbake til John River, men søkte etter andre alternativer, og
rådførte oss med andre
alaskafarere nok en gang. Etter en tid i tenkeboksen, valgte vi
Kobuk River. Kobuk er ei elv
som renner vestover, med kilder i Brooks Range. Dette er ei ganske
så rolig elv, om man
velger å bli flydd inn nedenfor de verste strykene øverst i dalen. I
kobuk Valley er sjansen
stor for å møte på inuitter, som den dag i dag bruker elva som
matfat. Det er ei ganske
stor elv som man lett kommer opp med motorbåt.
Etter å ha forhørt om flypriser og nesten bestilt billetter, spurte
vi oss selv; hva med
John River? Hvorfor gikk vi ikke tilbake til det opprinnelige
valget? John-dalen vil jo
by på et landskap hvor man kommer tettere inn på fjellene,
muligheten for å ta en topptur
er bedre, og gjennom dalen går et av hovedtrekkrutene for Caribou på
vei nordover.
Fisket er kanskje ikke så bra, men det går da laks opp der også, og
Harr opp mot kilo`n
er da heller ikke å forakte? Som tenkt, så gjort, Vårt endelige
valg; JOHN RIVER!
Fra dette punktet, begynte ting å skje, og etter litt korrespondanse
med Normanns Reiser
i Bergen, fant vi datoer for avreise og hjemkomst. Flybilletter ble
bestilt, og betalt.
Et annet viktig punkt med John River er at fra Fairbanks er et
postfly to ganger daglig innom
Anaktuvuk Pass og Bettles. Dette er to landsbyer som ligger i hver
sin ende av elva.
Vi sparer store utgifter ved å benytte oss av denne ruten.
Totale flyutgifter pr.person:
Oslo-Fairbanks med retur Anchorage-Oslo:
10 525,-
Fairbanks-Anaktuvuk Pass med retur
Bettles-Fairbanks: 1 870,-
Total i NOK
12 395,-
Flybilletter er viktig å få på plass raskt, ettersom det er stor
etterspørsel på fly til Alaska
på denne tiden av året. Vi bestilte i slutten av Januar, og det var
på hekta.
Når flyet er bestilt, kan man begynne å ta de andre elementer rundt
turen.
Vi skal ha med våpen over, ei hagle. Vi ankommer Alaska litt for
tidlig til å få med oss
småviltjakta etter rype, grouse og hare, men den kan jo være grei å
ha i tilfelle bamse brakar
blir ugrei med oss. Vi kan, om sjansen byr seg, skyte porcupine
(kjempepiggsvin) og bever.
Her er viktig å merke seg, at vi måtte først bestille jaktkort for
småvilt, før vi eventuellt
søker om lisens for midlertidig import av våpen til USA. Dette er en
relativt enkel prosess,
og jaktkortet bestilte vi på internett, og hadde det i postkassen
kort tid etter. Vi fylte deretter
ut, og sendte til amerikanske myndigheter, et skjema i to
eksemplarer, med vedlagte kopier
av jaktkortet. Lisensen har vi ikke fått ennå, men dette kan ta tid,
4-8 uker.
Kart er bestilt, og de har vi ventet på i en måned nå, så dette er
også noe man bør gjøre i
god tid før avreise. Vi har bestilt karter i en serie med målestokk
1:63000. Kart som dekker
hele elva, koster ca 50 USD.
Overnatting vil i hovedsak foregå i en medbrakt lavvu, men vi har
booket et par netter på et
hostel i Fairbanks når vi kommer, for vi trenger litt tid på
proviantering når vi kommer dit.
Det er ikke lov å føre med seg mat inn i USA. (Vi lurer derfor litt
på hvordan vi skal skaffe
oss kaffe som er like bra som Coop`s Rød)! Vi har også booket en
natt på hotell i Bettles,
før vi reiser tilbake til Fairbanks etter padleferden.
Et vesentlig punkt som gjenstår, er booking av leiebil. Vi har
nemlig tenkt å kjøre fra
Fairbanks til Anchorage for å ta flyet hjem til Norge. På vei dit
drar vi innom Denali
National Park.
|
