FOR 2000-06-13 nr 660: Forskrift om
konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy
med største lengde på 15 meter og derover.
Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen
.
DATO: 13.06.2000 nr. 660
DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet)
AVD/DIR: Sjøfartsdirektoratet
PUBLISERT: I 2000 1387 (Figurer og vedlegg 1 og 2 utelatt)
IKRAFTTREDELSE: 01.07.2000
SIST-ENDRET: F20.03.2001 nr. 340 (fra 01.04.2001)
ENDRER: F15.10.1991 nr. 712
GJELDER FOR: Norge
HJEMMEL: L09.06.1903 nr. 7 § 1,
§ 35, § 41, § 41a, § 42, § 46, § 47, § 48,
§ 50, § 52, § 54a, § 56, § 59, § 106, F05.04.1963
nr. 9, F01.12.1978 nr. 1
INNHOLD
Forskrift om konstruksjon,
utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med
største lengde på 15 meter og derover.
Forord
Kapittel 1. Generelle
bestemmelser
Del A - Innledende
bestemmelser
§ 1-1.
Virkeområde
§ 1-2. Definisjoner
§ 1-3. Fritak
§ 1-4. Ansvar
§ 1-5. Godkjenning av
utstyr
§ 1-6. Likeverdige
løsninger
§ 1-7. Melding om
nybygg og innsendelse av tegninger og annen dokumentasjon
Del B - Besiktelse
§ 1-8. Begjæring
om besiktelse
§ 1-9. Rederens og
førerens ansvar ved besiktelse
§ 1-10.
Gjennomføring av besiktelse mv.
§ 1-11. Forandringer i
fartøyets tilstand
§ 1-12. Fribord
Del C - Besiktelse av
elektriske anlegg
§ 1-13. Begjæring
om besiktelse av elektriske anlegg mv.
§ 1-14.
Kvalifikasjonskrav og utstedelse av driftstillatelse og installasjonsbevis
§ 1-15. Intervaller for
besiktelse av elektrisk anlegg
Del D - Sertifikater,
tillatelser mv.
§ 1-16. Utstedelse
eller påtegnelse av sertifikater og utstyrsliste
§ 1-17. Fartstillatelse
§ 1-18. Sertifikatenes
tilgjengelighet
§ 1-19. Sertifikatenes
varighet
§ 1-20. Sertifikaters
gyldighet
Del E - Fartsområder
§ 1-21. Fjordfiske
§ 1-22. Kystfiske
§ 1-23. Bankfiske
§ 1-24. Havfiske
§ 1-25. Fiske i
isfarvann
Kapittel 2. Konstruksjon,
vanntett integritet og utstyr
§ 2-1. Konstruksjon
§ 2-2. Vanntette
dører
§ 2-3. Vanntett
integritet
§ 2-4. Værtette
dører
§ 2-5. Lukedeksler av
tre
§ 2-6. Lukedeksler som ikke
er av tre
§ 2-7.
Maskinromsåpninger
§ 2-8. Andre
åpninger i dekk
§ 2-9. Ventilatorer
§ 2-10. Luftrør
§ 2-11. Peilerør
§ 2-12. Lysventiler og
vinduer
§ 2-13. Inntak og
utløp
§ 2-14. Lenseporter
§ 2-15. Anker- og
fortøyningsutrustning
§ 2-16. Overbygget
arbeidsdekk og produksjonsdekk
§ 2-17. Dypgangsmerker
§ 2-18. Tanker for fisk
i nedkjølt eller kaldt sjøvann
§ 2-19. Plassering av
innredning
§ 2-20. Trål-,
snurpe-/kraftblokk- og snurrevadarrangement
§ 2-21. Personheis og
kombinert vare- og personheis
Kapittel 3. Stabilitet og
tilhørende sjødyktighet
§ 3-1. Generelt
§ 3-2.
Stabilitetskriterier
§ 3-3. Fylling av
lasterom for fisk
§ 3-4. Særlige
fiskemetoder
§ 3-5. Sterk vind og
rulling
§ 3-6. Vann på
dekk
§ 3-7. Driftstilstander
§ 3-8. Ising
§ 3-9.
Krengeprøve
§ 3-10.
Stabilitetsopplysninger
§ 3-11. Løse
skott i lasterom
§ 3-12. Baughøyde
§ 3-13. Største
tillatte driftsdypgående
§ 3-14. Inndeling og
stabilitet i skadet tilstand
Kapittel 4. Maskineri,
elektriske anlegg og periodevis ubemannede maskinrom
Del A - Generelle
bestemmelser
§ 4-1.
Virkeområde
§ 4-2. Definisjoner
§ 4-3. Generelt
Del B - Maskininstallasjoner
§ 4-4. Maskineri
§ 4-5. Midler for gang
akterover
§ 4-6. Dampkjeler,
fødesystemer og røropplegg for damp
§ 4-7. Samband mellom
styrehus og maskinrom
§ 4-8. Kontroll av
framdriftsmaskineri mv.
§ 4-9.
Trykkluftsystemer
§ 4-10. Installasjoner
for brennolje, smøreolje og andre brennbare oljer
§ 4-11.
Lensepumpearrangement
§ 4-12. Beskyttelse mot
støy
§ 4-13.
Styreanordninger
§ 4-14. Alarm for
maskinister
§ 4-15. Kjøle-
og fryseanlegg for konservering av fangst
Del C - Elektriske anlegg1
§ 4-16. Elektrisk
hovedkraftkilde
§ 4-17. Elektrisk
nødkraftkilde
§ 4-18.
Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes
elektrisitet
Del D - Periodevis ubemannede
maskinrom
§ 4-19. Brannsikkerhet
§ 4-20. Beskyttelse mot
fylling
§ 4-21. Samband
§ 4-22. Alarmsystem
§ 4-23. Spesielle krav
til maskin-, kjele- og elektriske installasjoner
§ 4-24.
Sikkerhetssystem
Kapittel 5. Brannsikring,
brannoppdagelse, brannslokning og brannbekjempelse
Del A - Generelle
bestemmelser
§ 5-1. Generelt
§ 5-2. Definisjoner
Del B - Brannsikringstiltak
på fartøy med lengde (l) på 60 meter og derover
§ 5-3. Byggemåte
§ 5-4. Skott i
oppholdsrom og arbeidsrom
§ 5-5. Beskyttelse av
trapper og heissjakter i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner
§ 5-6. Dører i
brannhemmende skiller
§ 5-7. Brannintegritet
i skott og dekk
§ 5-8.
Konstruksjonsdetaljer
§ 5-9.
Ventilasjonssystemer
§ 5-10. Varmeanlegg
§ 5-11. Materialbruk,
gjennomføringer mv.
§ 5-12. Lagring av
gassflasker og farlige stoffer
§ 5-13.
Nødutganger
§ 5-14. Automatiske
sprinkler-, brannalarm- og brannoppdagelsessystemer (Metode IIF)
§ 5-15. Automatiske
brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg (Metode IIIF)
§ 5-16. Fast
brannslokningsutstyr i lasterom med høy brannrisiko
§ 5-17. Brannpumper
§ 5-18. Brannledninger
§ 5-19. Brannhydranter,
brannslanger og strålerør
§ 5-20.
Brannslokningsapparater
§ 5-21. Bærbare
brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom
§ 5-22. Brannslokningsutstyr i
maskinrom
§ 5-23. Internasjonal
landtilkopling
§ 5-24.
Brannmannsutstyr
§ 5-25. Brann- og
sikkerhetsplan
§ 5-26.
Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet
§ 5-27. Godtakelse av
erstatningsutstyr
Del C - Brannsikringstiltak
på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med
lengde (L) under 60 meter
§ 5-28.
Konstruksjonsmessig brannsikring
§ 5-29.
Ventilasjonssystemer
§ 5-30. Varmeanlegg
§ 5-31. Materialbruk,
gjennomføringer mv.
§ 5-32. Lagring av
gassflasker og farlige stoffer
§ 5-33.
Nødutganger
§ 5-34. Automatiske
brannalarm- og brannoppdagelsessystemer
§ 5-35. Brannpumper
§ 5-36. Brannledninger
§ 5-37. Brannhydranter,
brannslanger og strålerør
§ 5-38.
Brannslokningsapparater
§ 5-39. Bærbare
brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom
§ 5-40.
Brannslokningsutstyr i maskinrom
§ 5-41.
Brannmannsutstyr
§ 5-42. Brann- og
sikkerhetsplan
§ 5-43.
Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet
§ 5-44. Godtakelse av
erstatningsutstyr
Del D - Brannsikringstiltak
på fartøy med lengde (L) under 24 meter
§ 5-45.
Konstruksjonsmessig brannsikring
§ 5-46.
Ventilasjonssystemer
§ 5-47. Varmeanlegg
§ 5-48.
Overflatematerialer, rørledninger mv.
§ 5-49. Lagring av
gassflasker og farlige stoffer
§ 5-50.
Nødutganger
§ 5-51. Automatisk
brannoppdagelses- og brannalarmanlegg
§ 5-52. Brannpumper
§ 5-53. Brannledninger
§ 5-54. Brannhydranter,
brannslanger og strålerør
§ 5-55.
Brannslokningsapparater
§ 5-56. Bærbare
brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom
§ 5-57.
Brannslokningsutstyr i maskinrom
§ 5-58. Brannslokningsutstyrets
tilgjengelighet
§ 5-59. Godtakelse av
erstatningsutstyr
Kapittel 6. Beskyttelse av
besetningen
§ 6-1.
Virkeområde
§ 6-2. Generelle
bestemmelser
§ 6-3. Åpninger i
dekk
§ 6-4.
Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger
§ 6-5. Trappeoppganger
og leidere
§ 6-6. Atkomstmidler
for los mv.
§ 6-7. Landganger,
fallrep, personheisanlegg mv.
§ 6-8. Krav til
opphengningsarrangement for fallrep mv.
§ 6-9. Drenering av
overbygget arbeidsdekk mv.
§ 6-10. Føring av dekkslast
og fisk løs i rom
§ 6-11. Nedlasting,
drenering av åpent dekk
§ 6-12. Stabilitet
§ 6-13. Kontroll av
gassfare mv.
§ 6-14. Merking av
tanker, rom mv.
§ 6-15.
Sikkerhetstiltak ved utførelse av inspeksjoner, arbeid mv.
§ 6-16. Ventilering i
lasterom o.l. hvor kjøretøy anvendes
§ 6-17. Sikkerhets- og
verneutstyr, sikkerhetsbelter, sikkerhetsseler, stillinger, sikkerhetstiltak
mv.
§ 6-18.
Sikkerhetstiltak ved bruk av høytrykksutstyr, malersprøyter,
sandblåsingsutstyr, spylearrangement mv.
§ 6-19. Sikring av
maskineri mv.
§ 6-20. Forbud mot bruk
av asbest om bord i fartøy
§ 6-21. Oppbevaring og
bruk av brennstoff, sprengstoff og visse giftige produkter
§ 6-22. Skilter og
oppslag
§ 6-23. Varselskilt ved
radarantenne
§ 6-24. Radarreflektor
§ 6-25.
Arbeidstøy av brannhemmende stoff
Kapittel 7.
Redningsredskaper- og arrangementer
Del A - Alminnelige
bestemmelser
§ 7-1.
Virkeområde
§ 7-2. Definisjoner
§ 7-3. Vurdering,
prøving og godkjenning av redningsredskaper og -arrangementer
§ 7-4.
Produksjonsprøver
Del B - Bestemmelser for
fartøyet
§ 7-5. Antall og type
av redningsfarkoster og mann-overbord-båter
§ 7-6. Tilgjengelighet
og anbringelse av redningsfarkoster og mann-overbord-båter
§ 7-7. Innskipning i
redningsfarkoster
§ 7-8. Redningsvester
§ 7-9. Redningsdrakter
§ 7-10. Livbøyer
§ 7-11. Linekastende
apparater
§ 7-12.
Nødsignaler
§ 7-13.
Nødradioutstyr
§ 7-14.
Radartranspondere
§ 7-15.
Lysreflekterende utstyr på redningsredskaper
§ 7-16. Operativ
beredskap, vedlikehold og kontroll
Del C - Bestemmelser for
redningsredskaper
§ 7-17. Generelle krav
til redningsbåter
§ 7-18. Selvrettende
delvis overbygde redningsbåter
§ 7-19. Helt overbygde
redningsbåter
§ 7-20. Alminnelige
bestemmelser for redningsflåter
§ 7-21.
Oppblåsbare redningsflåter
§ 7-22. Faste
redningsflåter
§ 7-23.
Mann-overbord-båter
§ 7-24. Redningsvester
§ 7-25. Redningsdrakter
§ 7-26. Termisk
beskyttelsesutstyr
§ 7-27. Livbøyer
§ 7-28. Linekastende
apparat
§ 7-29. Fallskjermlys
§ 7-30. Håndbluss
§ 7-31. Flytende
røyksignaler
§ 7-32. Utsettings- og
innskipningsarrangementer
Kapittel 8.
Fremgangsmåte ved nødsituasjoner, mønstring og
øvelser
§ 8-1.
Virkeområde
§ 8-2.
Hovedalarmsystem, alarminstrukser og nødinstrukser
§ 8-3. Båt- og
brannøvelser og opplæring om bord
§ 8-4. Opplæring
i fremgangsmåte ved nødssituasjoner
Kapittel 9.
Radiokommunikasjon
Del A - Virkeområde og
definisjoner
§ 9-1.
Virkeområde
§ 9-2. Uttrykk og
definisjoner
§ 9-3. Fritak
§ 9-4. Funksjonskrav
Del B - Bestemmelser for
fartøyet
§ 9-5.
Radioinstallasjoner
§ 9-6. Radioutstyr -
generelle bestemmelser
§ 9-7. Radioutstyr -
Radiodekningsområde A1
§ 9-8. Radioutstyr -
Radiodekningsområder A1 og A2
§ 9-9. Radioutstyr -
Radiodekningsområder A1, A2 og A3
§ 9-10. Radioutstyr -
Radiodekningsområder A1, A2, A3 og A4
§ 9-11. Vakthold
§ 9-12. Kraftkilder
§ 9-13. Godkjenning
§ 9-14. Krav til
vedlikehold
§ 9-15. Radiopersonell
§ 9-16. Radiodagbok
Kapittel 10.
Navigasjonsutstyr og -arrangementer om bord
§ 10-1.
Virkeområde
§ 10-2. Fritak
§ 10-3.
Navigasjonsutstyr om bord på fartøy
§ 10-4. Nautiske
instrumenter og publikasjoner
§ 10-5. Lanterner,
signalfigurer og signalutstyr
§ 10-6. Sikt fra
kommandobroen
Kapittel 11. Innredning og
forpleining
Del A - Generelle
bestemmelser
§ 11-1. Rederens ansvar
for kontroll av innredning mv.
§ 11-2. Innredningens
beliggenhet, størrelse mv.
§ 11-3. Bygging
§ 11-4. Drikkevann
§ 11-5. Ventilasjon
§ 11-6. Oppvarming
§ 11-7. Belysning
Del B - Spesielle
bestemmelser om de enkelte rom mv.
§ 11-8. Soverom
§ 11-9.
Størrelse og inventar i soverommene
§ 11-10. Spiserom,
dagrom mv.
§ 11-11. Byssas
størrelse, utstyr mv.
§ 11-12. Proviant-,
kjøle- og fryserom
§ 11-13. Sykerom
§ 11-14. Baderom mv.
§ 11-15. Vaske- og
tørkerom
§ 11-16. Klosett
Del C - Kosthold, renhold mv.
§ 11-17. Kosthold mv.
§ 11-18. Ansvar for
kostholdet
§ 11-19.
Håndbøker mv.
§ 11-20. Forholdsregler
ved utbrudd av sykdom forårsaket av matvarer eller drikkevann
§ 11-21. Alminnelig
renhold i byssa og oppholdsrom mv.
§ 11-22. Fiske i
tropiske farvann
Kapittel 12. Avsluttende
bestemmelser
§ 12-1.
Straffebestemmelse
§ 12-2. Ikrafttredelse
§ 12-3.
Overgangsbestemmelser
§ 12-4. Endringer i
andre forskrifter
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3. Tegningsliste
Fiske- og
fangstfartøyer med største lengde på 15 m og derover
Vedlegg 4
Forskrift om konstruksjon,
utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med
største lengde på 15 meter og derover.
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 13.
juni 2000 med hjemmel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontroll med Skibes
Sjødyktighet m.v. § 1, § 35, § 41, § 41a, § 42,
§ 46, § 47, § 48, § 50, § 52, § 54a, § 56,
§ 59, § 106, jf. kgl.res. av 5. april 1963 nr. 9 og kgl.res. av 1.
desember 1978 nr. 1, jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 147 (Rdir.
1997/70/EF), jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 180 (Kdir. 1999/19/EF), jf.
EØS-avtalens vedlegg XXII punkt 1 (Rdir. 1989/686/EF, jf. Rdir.
1993/103/EØF). Endret 13 nov 2000 nr. 1135 (bl.a. tittel), 20 mars 2001
nr. 340 (bl.a. tittel).
Forord
Denne
forskrift har som hovedformål å implementere Rdir. 1997/70/EF, som
med visse modifikasjoner gjennomfører Torremolinos Protokollen av 1993.
Forskriften gjennomfører i § 9-7 også Kdir. 1999/19/EF. I
tillegg gjennomføres deler av Rdir. 1993/103/EØF (jf. Rdir.
1989/686/EØF) i denne forskrift.
Forskriften omfatter alle nye fiske- og fangstfartøy med største
lengde på 15 meter og derover. Enkelte kapitler gis også anvendelse
for eksisterende fartøy med samme størrelse. Fritidsfartøy
er unntatt forskriften.
Rdir.
1997/70/EF tar sikte på å harmonisere sikkerhetsregler for fiske-
og fangstfartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. En
målsetting ved forskriften her er derfor å legge opp til
sikkerhetsnormer på samme nivå som resten av
EØS-området når det gjelder fartøy som omfattes av
Rdir. 1997/70/EF, for å unngå konkurransevridning. Dette
innebærer også at det vil bli foretatt kontroll av fremmede
fartøy, herunder fartøy som fører flagg til en stat som
ikke er part til EØS-avtalen.
Forskriften omfatter også fartøy med lengde (L) under 24 meter,
men med største lengde på 15 meter og derover. Dette er nasjonale
bestemmelser som foreløpig ikke er harmonisert innenfor
EØS-området. Regelverket for denne fartøygruppen bygger
på de samme prinsipper og normer som for fartøy over 24 meter, men
det er foretatt tilpasninger der det har vært hensiktsmessig.
I
forskriften er det inntatt utfyllende bestemmelser til Rdir. 1997/70/EF.
På enkelte områder gjennomfører forskriften strengere regler
(særkrav) enn det som følger av Rdir. 1997/70/EF. Dette gjelder i
første rekke direktivets Annex III, som av sikkerhetsmessige hensyn gis
anvendelse for samtlige norske fiske- og fangstfartøy. De mest sentrale
bestemmelser i Torremolinos Protokollen hvor det er opp til administrasjonen
å fastsette nærmere regler, er for tiden til behandling i
EU-Kommisjonen med sikte på å få til en harmonisering av
standarder. Bestemmelser som er til behandling i Kommisjonen er merket i
fotnoter. Kapittel 6 består for det vesentligste av bestemmelser fra
forskrift av 15. oktober 1991 nr. 710 om sikkerhetstiltak m.v. på fiske-
og fangstfartøy. Kapittel 11 har ingen parallell i Torremolinos
Protokollen, og består for det vesentligste av bestemmelser fra forskrift
av 15. oktober 1991 nr. 710 om plassering av innredning og om
forpleiningstjenesten for besetningen på fiske- og fangstfartøy.
Forskriften her opphever helt eller delvis ti eksisterende forskrifter.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
Del A - Innledende
bestemmelser
Denne
forskrift gjelder for nye fiske- og fangstfartøy med største
lengde på 15 meter og derover og for eksisterende fartøy med
største lengde på 15 meter og derover der det fremgår av det
enkelte kapittel.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se bl.a. bestemmelsene i
§ 6-1, § 7-1, § 8-1, § 9-1 og § 10-1. |
I denne
forskrift betyr:
|
1. |
Anerkjent
klasseinstitusjon:
Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i
medhold av sjødyktighetsloven § 9: |
|
a. |
Det Norske Veritas (DNV) |
|
b. |
Lloyd<209>s Register of
Shipping (LRS) |
|
c. |
Bureau Veritas (BV) |
|
d. |
Germanischerer Lloyd (GL) |
|
e. |
American Bureau of Shipping
(ABS). |
|
2. |
Anerkjente standarder: Standarder utgitt av NS, BS, ISO, CEN eller
tilsvarende nasjonale eller internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet,
ved enkeltvedtak. |
|
3. |
Arbeidsdekket: I alminnelighet det laveste fullstendige dekk over
dypeste driftsvannlinje hvor fiske foregår. For fartøy utrustet
med to eller flere fullstendige dekk, kan Sjøfartsdirektoratet
godkjenne et lavere dekk som arbeidsdekk, forutsatt at dekket ligger over
dypeste driftsvannlinje. |
|
4. |
Arbeidsrom: Rom som benyttes til bysse, pentrier som inneholder
kokeapparater, lagerrom og verksteder bortsett fra slike som utgjør en
del av maskinrom, samt liknende rom og sjakter til slike rom. |
|
5. |
Besetning: Skipsføreren og enhver person om bord som
utfører arbeid i fartøyets tjeneste. |
|
6. |
Bredden (B): Fartøyets største bredde, målt
midtskips utvendig på spant for fartøy med hud av metall og
målt utvendig på hud for fartøy med hud av ethvert annet
materiale. |
|
7. |
Drikkevann: Vann til drikke, matlaging og personlig hygiene. |
|
8. |
Dybde i risset: Den loddrette avstand målt fra overkant av
kjølen til overkant av dekksbjelken i borde på arbeidsdekket. |
|
a. |
På fartøy med
avrundede vaterbordsplater skal dybden i risset måles til
skjæringspunktet mellom konstruksjonslinjene for dekk og sider, med
disse linjer forlenget som om vaterbordsplaten var vinkelformet. |
|
b. |
Dersom det er trinn i
arbeidsdekket og den løftede del av dekket strekker seg over det punkt
der dybden i risset skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en
referanselinje som går fra den laveste del av dekket langs en linje
parallell med den løftede del. |
|
9. |
Dybden (D): Dybden i risset midtskips. |
|
10. |
Dypeste driftsvannlinje: Den vannlinje som svarer til største
tillatte driftsdypgående. |
|
11. |
Eksisterende fartøy: Fiskefartøy som ikke er et nytt
fartøy. |
|
12. |
EØS-området: Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde. EØS omfatter EU-landene Belgia, Danmark,
Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania,
Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike samt EFTA-landene
Island, Liechtenstein og Norge. |
|
13. |
Fartsområde: Et nærmere definert farvann et fiske- og
fangstfartøy kan trafikkere, slik at dette direkte får betydning
for fartøyets konstruksjon, utrustning og drift. Fartsområdet
omfatter alle farvann innenfor de ytre geografiske grenser som oppstilles.
Fartøyet og utstyret skal betraktes som en helhet, slik at det
sertifikat som gir den største begrensning skal være
avgjørende for det fartsområdet som tillates trafikkert. |
|
14. |
Fellesrom: De deler av oppholdsrom som benyttes til spiserom,
salonger og liknende rom. |
|
15. |
Fiske- og
fangstfartøy: Fartøy
som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk,
herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i
sjøen. |
|
16. |
Forre og aktre
perpendikulærer: Forre og
aktre endepunkt på lengden (L). Forre perpendikulær skal falle
sammen med forkant av forstevn på vannlinjen som lengden er målt
på. |
|
17. |
Fyllingspunkt: Laveste kant av åpning i volumer som er
forutsatt å gi oppdrift i stabilitetsberegningene og som kan
medføre vannfylling av disse. |
|
18. |
Fyllingsvinkel qf : Den krengningsvinkel hvor
åpninger i skrog, overbygning eller dekkshus som ikke raskt kan lukkes
værtett, tar til å neddykkes. Små åpninger, f.eks.
for gjennomføring av wirer, kjetting o.l., behøver ikke å
anses som åpne dersom neddykking finner sted ved en krengningsvinkel
på 30 grader eller mer. I forbindelse med stabilitetskriteriene i
§ 3-2 første ledd nr. 1, § 3-4 nr. 2 bokstav b og § 3-6
tredje ledd nr. 2, skal i tillegg luker i sidekledning og hekk som periodevis
må stå åpne under fiske, regnes som fyllingsåpninger
til tross for at de er arrangerte slik at de raskt kan lukkes værtett. |
|
19. |
Godkjent, typegodkjent
og akseptert: |
|
a. |
For utstyr som omfattes av
skipsutstyrsforskriften:1 Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og
merket i henhold til nevnte forskrift. |
|
b. |
For annet utstyr: |
|
- |
Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av
Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av
Post- og teletilsynet. |
|
- |
Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet
med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. |
|
- |
Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet
på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent
klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller
administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen.
|
|
20. |
Grunnlinjen: Den vannrette linje som skjærer
kjøllinjen midtskips. |
|
21. |
Høyde av en
overbygning eller annen oppbygning:
Den minste loddrette avstand målt i borde fra overkant av dekksbjelkene
i en overbygning eller en oppbygning til toppen av bjelkene i arbeidsdekket. |
|
22. |
IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen. |
|
23. |
Innredning: Soverom, spiserom, kontorrom, bestikk, radiorom,
korridorer, oppholdsrom, sanitærrom, rekreasjonsrom, sykerom, bysse,
proviant-, kjøle- og fryserom mv. |
|
24. |
ISO: Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen. |
|
25. |
Kjøllinjen: Linjen som er parallell med kjølens helling
midtskips som går gjennom |
|
a. |
overkant av kjølen
eller skjæringslinjen av innsiden av hudplatene med kjølen hvor
en stangkjøl strekker seg over den linjen på et fartøy
med metallhud, eller |
|
b. |
den innfalsede lavere linje
av kjølen på et fartøy med hud av tre eller et
komposittfartøy, eller |
|
c. |
skjæringen av en
rimelig forlengelse av utsiden av skrogkonturen ved bunnen med midtlinjen
på et fartøy med hud av annet materiale enn tre og metall. |
|
26. |
Kollisjonsskott: Vanntett skott som går opp til arbeidsdekket
i fartøyets forre del og som tilfredsstiller følgende krav: |
|
a. |
Skottet skal ligge i en
avstand fra forre perpendikulær på |
|
- |
ikke mindre enn 0,05 L og
ikke mer enn 0,08 L for fartøy med lengde (L) på 45 meter og
derover, |
|
- |
ikke mindre enn 0,05 L og
ikke mer enn 0,05 L pluss 1,35 meter for fartøy med lengde (L) under
45 meter, med mindre Sjøfartsdirektoratet har gitt tillatelse til noe
annet,2 |
|
- |
ikke i noe tilfelle mindre
enn 2,0 meter for fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. |
|
b. |
Dersom noen del av
undervannsskroget strekker seg foran forre perpendikulær, f.eks. en
bulb-baug, skal avstanden som fastsatt i bokstav a, måles fra et punkt
midtveis på den del som strekker seg foran forre perpendikulær
eller fra et punkt 0,015 L foran forre perpendikulær, dersom dette er
mindre. |
|
c. |
Skottet kan ha trinn eller
avsatser forutsatt at disse er innenfor de begrensninger som er fastsatt i
bokstav a. |
|
27. |
Lengden (L): 96 prosent av den hele lengde på en vannlinje
ved en dybde svarende til 85 prosent av den minste dybde i risset målt
fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til
rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengde er
større. På fartøy konstruert med styrlast skal vannlinjen
som denne lengde er målt på være parallell med
konstruksjonsvannlinjen. |
|
28. |
Lettskipstilstand: Fartøyets deplasement eller vekt i metriske
tonn driftsklar, men eksklusive last, drivstoff, smøreolje, ferskvann,
ballastvann, stores, mannskap og deres effekter. Fastmontert fiskeutstyr skal
inngå i vekten. |
|
29. |
Lukket overbygning: Overbygning med |
|
a. |
omsluttende skott av
effektiv konstruksjon, |
|
b. |
eventuelle
adkomståpninger i disse skott utstyrt med fast anbrakte værtette
dører av tilsvarende styrke som det ikke-gjennombrutte skott og som
kan åpnes og lukkes fra begge sider av skottet, og |
|
c. |
andre åpninger i
overbygningssider og -ender utstyrt med effektive værtette
lukningsmidler. |
|
|
En bro eller poop skal ikke anses som lukket med mindre det er arrangert
adkomst for besetningen til maskineri og andre arbeidsrom inne i disse
overbygninger ved alternative midler som alltid er tilgjengelige når
åpningene i skott er lukket. |
|
30. |
Mannskap: Et medlem av besetningen som ikke er
skipsfører eller offiser. |
|
31. |
Midtskips: Midt på lengden (L). |
|
32. |
Midtskipsseksjonen: Den del av skroget som er definert ved
skjæringen mellom utsiden av huden på skroget med et loddrett
plan vinkelrett på vannlinjen og midtlinjeplanet midtskips. |
|
33. |
Nordlige farvann:3
Farvannene nord for grensen som
vises på kartet som følger vedlagt, og der
Østersjøen er unntatt. Denne grensen defineres som parallellen
breddegrad 62 ° N fra vestkysten av Norge til lengdegrad 4 ° W,
derifra meridianen lengdegrad 4 ° W til breddegrad 60 ° 30<209> N,
derifra parallellen breddegrad 60 ° 30<209> N til lengdegrad 5 ° W,
derifra meridianen lengdegrad 5 ° W til breddegrad 60 ° N, derifra
parallellen breddegrad 60 ° N til lengdegrad 15 ° W, derifra
meridianen lengdegrad 15 ° W til breddegrad 62 ° N, derifra
parallellen 62 ° N til lengdegrad 27 ° W, derifra meridianen
lengdegrad 27 ° W til breddegrad 59 ° N, og derifra parallellen
breddegrad 59 ° N vestover. |
|
34. |
Nytt fiskefartøy: Fiskefartøy hvor |
|
a. |
byggekontrakt eller
kontrakt om omfattende ombygging4 inngås etter
ikrafttredelse5 av denne forskrift, eller |
|
b. |
byggekontrakt eller
kontrakt om omfattende ombygging er inngått før ikrafttredelse
av denne forskrift, men som leveres minst tre år eller senere etter
ikrafttredelse, eller |
|
c. |
i mangel av byggekontrakt
etter ikrafttredelse av denne forskrift: |
|
- |
Kjølen er strukket
etter ikrafttredelse, eller |
|
- |
konstruksjon som kan
identifiseres som et bestemt fartøy begynner etter ikrafttredelse,
eller |
|
- |
sammensetning er
påbegynt og iallfall utgjør det som måtte være minst
av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt
konstruksjonsmateriale etter ikrafttredelse, alt etter hva som er lavest. |
|
35. |
Offiser: Person som ikke er skipsfører, men er
tilsatt i stilling som i følge gjeldende forskrifter er
sertifikatpliktig med unntak av kokk. |
|
36. |
Operere: Et område hvor fartøyet fisker eller
fisker og foredler fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende
ressurser i havet. |
|
37. |
Oppholdsrom: Rom som benyttes som fellesrom, korridorer,
toaletter, lugarer, kontorer, sykelugarer, hobbyrom og pentrier som ikke
inneholder kokeapparater, samt liknende rom. |
|
38. |
Overbygning: Den dekkede oppbygning på arbeidsdekket med
utstrekning fra fartøysside til fartøysside eller med
sidekledning ikke mer enn 0,04 B innenfor hudplatene. |
|
39. |
Overbygningsdekk: Det fullstendige eller delvise dekk som danner
toppen av overbygning, dekkshus eller annen oppbygning i en høyde av
ikke mindre enn 1,8 meter over arbeidsdekket. Dersom denne høyden er
mindre enn 1,8 meter, skal toppen av slike dekkshus eller andre oppbygninger
behandles på samme måte som arbeidsdekket. |
|
40. |
Rdir. 1997/70/EF: Direktiv som fastsetter harmoniserte
sikkerhetsstandarder for fiske- og fangstfartøy på 24 meter og
derover. |
|
41. |
SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet
for menneskeliv til sjøs, med senere tilføyelser og endringer
(Sjøsikkerhetskonvensjonen). |
|
42. |
Største lengde: Den største lengde fra forkant av forreste
del av skroget til akterkant av akterste del av skroget. |
|
43. |
Sørlige farvann: Middelhavet og kystområdene, innenfor 20 mil
fra kysten av Spania og Portugal, i Atlanterhavets sommersone slik denne er
definert på «Kart over soner og periodiske områder» i
vedlegg II til Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, med senere
endringer. |
|
44. |
Tett drivis: Is som dekker 8/10 eller mer av havoverflaten. |
|
45. |
Tonn: Tonnasjeenheter/registertonn brutto. |
|
46. |
Vanntett: I stand til å hindre at vann trenger gjennom
konstruksjonen i hvilken som helst retning under det vanntrykk som den
omkringliggende konstruksjonen er beregnet for. |
|
47. |
Værtett: At det under hvilke som helst forhold på
sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet. |
|
1 |
Forskrift av 29. desember
1998 nr. 1455 om skipsutstyr og forskrift av 15. juni 1999 nr. 709 om
EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr, fastsatt av Post- og
teletilsynet. |
|
2 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
3 |
Se vedlegg 1. |
|
4 |
Jf. § 1-1 tredje ledd.
|
|
5 |
Se § 12-2. |
(1) Sjøfartsdirektoratet kan frita
ethvert fartøy med nye egenskaper fra kravene i kapitlene 2, 3, 4, 5, 6,
7 og 11, dersom anvendelse av slike krav kan være til alvorlig hinder for
forskningen for å utvikle disse egenskaper og innarbeide dem i
fartøy. Ethvert fartøy som har fått fritak skal likevel
tilfredsstille de sikkerhetskrav Sjøfartsdirektoratet finner
nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at de
ivaretar fartøyets sikkerhet.
(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita
ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover som
utelukkende driver fiske nær kysten fra bestemmelser i denne forskrift
dersom det anses urimelig eller ikke mulig i praksis ut fra avstanden fra
fartøyets operasjonsfelt til dets base ved kysten, fartøytype,
værforholdene og fravær av risiko for generelle navigasjonsfarer.
Et slikt fritak forutsetter at fartøyet oppfyller sikkerhetskrav som
etter Sjøfartsdirektoratets mening er nødvendige for den fart det
er beregnet på og som er slik at fartøyets sikkerhet ivaretas.
(3) I enkelttilfeller kan
Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita fartøy
med lengde (L) under 24 meter fra kravene i denne forskrift når dette er
sikkerhetsmessig forsvarlig.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se bl.a. § 1-16 annet
ledd og § 9-3 og § 10-2. |
Reder,
fører og byggeverksted er ansvarlig for at bestemmelsene i denne
forskrift blir fulgt, slik det fremgår av de enkelte paragrafer.
|
1 |
Se
sjødyktighetslovens § 106. |
Utstyr
som er påkrevet i denne forskrift skal være godkjent, typegodkjent
eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av den
enkelte bestemmelse.1 Utstyr som er produsert og merket i henhold
til skipsutstyrsforskriften2 er å anse som godkjent.
|
1 |
Se bl.a. § 7-3, §
9-13 og § 10-3 tiende ledd. |
|
2 |
Forskrift av 29. desember
1998 nr. 1455 om skipsutstyr. |
Dersom
denne forskrift krever at et spesielt tilbehør, materiale, en innretning
eller et apparat, skal være anordnet eller finnes om bord i et
fartøy, eller at en spesiell forholdsregel skal tas, kan
Sjøfartsdirektoratet tillate likeverdige løsninger eller at andre
spesielle forholdsregler tas. Det forutsettes at den likeverdige
løsningen er utprøvd eller på annen måte påvist
å være minst like effektiv som kravene i denne forskrift.
(1) Bygging av fiske- og fangstfartøy
skal meldes til Sjøfartsdirektoratet1 i samsvar med
sjødyktighetsloven § 11, første og annet ledd straks
kontrakt om bygging er inngått. Meldingen skal innsendes på skjema
fastsatt av Sjøfartsdirektoratet av byggeverksted ved bygging innenlands
og av rederiet eller bestilleren ved bygging i utlandet. For elektriske anlegg
sendes melding til Produkt- og Elektrisitetstilsynet.
(2) For nybygg og ved ombygging eller
reparasjoner skal tegninger og annen dokumentasjon innsendes
Sjøfartsdirektoratet i henhold til gjeldende tegningsliste, jf. vedlegg
3 til denne forskrift.
(3) Ved kansellering, endringer i
kontraktsforholdet e.l. som medfører at fartøyet ikke lenger skal
registreres under norsk flagg eller ved endringer i fartøyets utforming,
skal det straks sendes melding til Sjøfartsdirektoratet, eller den
Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, jf. sjødyktighetslovens §
11 tredje ledd. Ved bygging i Norge påhviler det verkstedet, og ved
bygging i utlandet påhviler det rederiet eller bestilleren ansvar å
sende slik melding.
|
1 |
Melding sendes til
Sjøfartsdirektoratets hovedkontor eller til
Sjøfartsdirektoratets stasjon i det område fartøyet
bygges. |
Del B - Besiktelse
(1) For å få et fartøy
besiktet skal reder eller fører i god tid før besiktelse
ønskes, sende begjæring om dette. For mellomliggende besiktelser
og besiktelse for fornyelse, skal begjæring sendes i god tid og senest to
uker før utløpsdato angitt i sertifikatet. Begjæringen
fremsettes skriftlig på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet,
jf. fjerde ledd nr. 1. Ønsket tid og sted for besiktelsen skal angis.
(2) I tillegg til begjæring om
mellomliggende besiktelse og besiktelse for fornyelse som nevnt i første
ledd, skal det innsendes en erklæring av reder eller den som handler
på vegne av reder, som bekrefter at fartøyet er kontrollert, og at
kravene i alle relevante forskrifter er ivaretatt, jf.
sjødyktighetslovens § 106. Erklæringen skal gis på
skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.1 Besiktelse skal
ikke finne sted før slik erklæring er mottatt.
(3) Når det innsendes begjæring
om besiktelse av eksisterende fartøy som ikke tidligere har vært
norsk, skal det sammen med begjæringen innsendes tegninger i henhold til
§ 1-7. Dersom slikt fartøy har klasse i anerkjent klasseinstitusjon
kan hovedtegninger av skrog og tegninger over maskinarrangement sløyfes.
Ved innkjøp av fartøy av glassfiberarmert polyester eller andre
støpte materialer, skal det i tillegg innsendes dokumentasjon om
fartøyets opprinnelse og om produksjonsforhold, materialbruk,
materialkvalitet mv. Dersom ikke nødvendig dokumentasjon fremlegges, kan
det bli forlangt uttatt prøvestykke av skroglaminat for
materialprøve.
(4) For innsendelse av begjæring
gjelder følgende:
|
1. |
Begjæringen sendes
til Sjøfartsdirektoratets stasjon der besiktelsen skal utføres
ved besiktelse i Norge, og til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor ved
besiktelse i utlandet. |
|
2. |
Begjæring om
besiktelse av radioinstallasjoner gis til den som til enhver tid er
bemyndiget av Sjøfartsdirektoratet til å utføre slike
besiktelser. |
|
3. |
Begjæring om
besiktelse av elektriske anlegg gis i henhold til § 1-13. |
|
1 |
Skjema for besiktelse i
henhold til første ledd samt erklæring som nevnt i annet ledd,
fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet eller
Sjøfartsdirektoratets stasjoner. |
(1) Reder og fører plikter å
sørge for at Sjøfartsdirektoratet eller den som utfører
besiktelsen får nødvendig bistand ved besiktelsen. Om nødvendig
kan Sjøfartsdirektoratet tilkalle bistand og utgiftene til dette skal
betales av rederen.
(2) Fartøyets fører plikter ved
besiktelsen å opplyse om enhver mangel ved fartøyet eller dets
tilbehør som de måtte ha kjennskap til.
(3) Fartøyets fører og reder
plikter å sørge for at besiktelser, kontrolltiltak mv.
gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.
(4) Dersom Sjøfartsdirektoratet ved
besiktelsen finner at kontroll av fartøyet som nevnt i § 1-8 annet
ledd åpenbart ikke er utført, kan besiktelsen nektes
gjennomført.
|
1 |
Se
sjødyktighetslovens § 12 nr. 2, jf. § 106. |
(1) Førstegangsbesiktelse
|
1. |
Det skal foretas en
førstegangsbesiktelse før fartøyet settes i drift, eller
før sertifikatet i henhold til § 1-16 utstedes første
gang. For nye fartøy skal det bl.a. foretas en fullstendig besiktelse
av konstruksjon, herunder utsiden av fartøyets skrog, fribordsforhold,
stabilitet, maskineri, arrangementer, innredning, utstyr og materiale, for
å sikre at kravene i denne og andre relevante forskrifter ivaretas.
Videre skal besiktelsen omfatte kontroll med tiltak mot forurensning og at
besetningen har de foreskrevne kvalifikasjoner. Med hensyn til besiktelse av
elektriske anlegg vises til § 1-13 til § 1-15. For eksisterende
fartøy skal besiktelsen omfatte de samme forhold som for nye skip, og
den skal sikre at krav i gjeldende forskrifter ivaretas. |
|
2. |
Besiktelsen skal også
være slik at den sikrer at arbeidet på fartøyet og utstyr er
tilfredsstillende utført. |
(2) Fornyelsesbesiktelse
|
1. |
Det skal foretas
fornyelsesbesiktelse minst hvert fjerde år, med mindre
sertifikatperioden forlenges i henhold til § 1-19. Ved fornyelse av
sertifikater skal det samtidig foretas besiktelse av radioinstallasjoner som
nevnt i kapitlene 7, 9 og 10,2 med unntak av radartranspondere i
oppblåsbare redningsflåter som kontrolleres i henhold til §
7-16. Dokumentasjon på utført kontroll skal oppbevares om bord.
Med hensyn til besiktelse av elektriske anlegg vises til § 1-13 til
§ 1-15. |
|
2. |
Besiktelsen skal være
slik at den sikrer at de forhold som nevnt i første ledd fullt ut
oppfyller krav i gjeldende forskrifter og at utstyret er i forsvarlig stand,
samt at godkjent stabilitetsinformasjon er lett tilgjengelig om bord. |
|
3. |
Etter utført
fornyelsesbesiktelse utstedes nytt sertifikat. Besiktelsen kan finne sted
inntil tre måneder før den dato som er angitt i sertifikatet,
uten at dato for neste fornyelsesbesiktelse blir endret. Besiktelsen må
være avsluttet innen den dato som er angitt i sertifikatet. Dato for en
ny besiktelse beregnes ved førstegangsbesiktelse ut fra siste dato i
den måned besiktelsen ble avsluttet. Ved senere besiktelser legges dato
som angitt i sertifikatet til grunn. |
(3) Mellomliggende besiktelse3
|
1. |
Det skal foretas en
mellomliggende besiktelse ved den andre årsdagen for sertifikatet. |
|
2. |
Besiktelsen skal være
slik at den sikrer at de forhold som nevnt i første ledd fullt ut
oppfyller krav i gjeldende forskrifter og at utstyret er i forsvarlig stand,
samt at godkjent stabilitetsinformasjon er lett tilgjengelig om bord.
Besiktelsen skal også være slik at den sikrer at det ikke er
foretatt forandringer som vil ha uheldig innvirkning på
fartøyets eller besetningens sikkerhet. Besiktelse av
radioinstallasjoner utføres i henhold til fjerde ledd. |
|
3. |
Besiktelsen kan finne sted
innenfor en periode på tre måneder før eller etter den
andre årsdagen for sertifikatet, uten at dato for neste besiktelse blir
endret. |
(4) Periodisk besiktelse av
radioinstallasjoner
|
1. |
Det skal foretas periodisk
besiktelse av radioinstallasjoner som nevnt i kapitlene 7, 9 og 10 ved hver
årsdag i sertifikatperioden, med unntak av radartranspondere i
oppblåsbare redningsflåter som kontrolleres i henhold til §
7-16. Dokumentasjon på utført kontroll skal oppbevares om bord.
Besiktelsen utføres av Sjøfartsdirektoratet eller den det
bemyndiger. |
|
2. |
Besiktelsen skal være
slik at den sikrer at radioinstallasjoner fullt ut oppfyller krav i gjeldende
forskrifter og er i forsvarlig stand. |
|
3. |
Besiktelsen kan finne sted
innenfor en periode på tre måneder før eller etter hver
årsdag for sertifikatet, uten at dato for neste periodiske besiktelse
blir endret. |
(5) Klassede fartøy
For klassede fartøy kan anerkjente
klasseinstitusjoner føre kontroll med skrog og maskineri.4
Videre kan anerkjent klasseinstitusjon føre kontroll med forhold
vedrørende forurensing.
(6) Påtegning i sertifikater og
forlengelse av intervaller
Det skal gjøres en påtegning i
sertifikater utstedt etter § 1-16 om mellomliggende besiktelse som
fastsatt i tredje ledd, og periodiske besiktelser av radioinstallasjoner som
fastsatt i fjerde ledd. Dersom varigheten av sertifikatene utstedt etter §
1-16 forlenges som fastsatt i § 1-19 annet og fjerde ledd, kan intervallet
mellom besiktelsene forlenges tilsvarende.
|
1 |
Se bl.a. sjødyktighetslovens
§ 12, § 24, § 24A, § 25, § 26, § 36 og §
38. |
|
2 |
Se bl.a. bestemmelsene i
§ 7-13, § 7-14 og § 10-3 åttende ledd. |
|
3 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
4 |
For besiktelse av
elektriske anlegg vises til § 1-13 til § 1-15. |
(1) Tilstanden til fartøyet og dets
utstyr skal opprettholdes i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift for
å sikre at fartøyet forblir sjødyktig.
(2) Ingen forandring må foretas i
konstruksjon, maskineri, utstyr og andre forhold som omfattes av besiktelsen
uten at Sjøfartsdirektoratet blir underrettet. Ved en slik underretning
avgjør Sjøfartsdirektoratet i hvilken grad besiktelse er
nødvendig.
(3) Dersom et fartøy utsettes for en
skade eller det oppdages en mangel, og skaden eller mangelen påvirker
fartøyets sikkerhet, redningsredskapenes eller annet utstyrs
effektivitet, skal fartøyets fører eller reder ved første
anledning gi rapport til Sjøfartsdirektoratet1 som
avgjør om besiktelse er nødvendig. Dersom fartøyet er i en
havn innenfor EØS-området,2 skal føreren eller
rederen også umiddelbart gi rapport til vedkommende myndighet i
havnestaten.
|
1 |
Rapport sendes
Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører. |
|
2 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 12. |
(1) Minimumsfribord skal angis med
lastemerker på fartøyets sider i henhold til standard merkeskjema,
fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sommerfribord som angis fra
arbeidsdekkets overflate i borde midtskips skal korrespondere med
største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13. Vinterfribord
er sommerfribord øket med 25 millimeter.
(2) Fribordets størrelse fastsettes av
Sjøfartsdirektoratet og skal angis i fartssertifikatet.
Del C - Besiktelse av
elektriske anlegg
Reder
eller den som handler for reder, er ansvarlig for å sende
begjæring om besiktelse av elektriske anlegg, herunder elektriske anlegg
til forsyning av radiokommunikasjonsutstyr. Besiktelsen utføres av
Produkt- og Elektrisitetstilsynet, med mindre annet er uttrykkelig bestemt. For
begjæring om besiktelse av elektriske anlegg gjelder følgende:
|
1. |
Begjæring om
besiktelse av nye og eksisterende anlegg om bord i uklassede fartøy
med spenning på 50 V og høyere, sendes
Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører. |
|
2. |
Begjæring om
besiktelse av nye og eksisterende anlegg om bord i fartøy med klasse i
anerkjent klasseinstitusjon, sendes til vedkommende klasseinstitusjon. |
(1) Installasjon av elektriske anlegg skal
foretas av elektroinstallatør (gruppe L) eller annen fagmann som er
godkjent eller akseptert av Produkt- og Elektrisitetstilsynet.
(2) Når anlegg med spenning på 50
V og høyere er ferdig installert og eventuelle pålegg er
etterkommet, utferdiger Produkt- og Elektrisitetstilsynet en driftstillatelse
som skal oppbevares om bord sammen med sertifikatene.
(3) Ved installasjon av anlegg med spenning
på 50 V og lavere, skal elektroinstallatøren eller den godkjente
eller aksepterte fagmannen, utstede et installasjonsbevis for det ferdige
anlegget på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Ett eksemplar
skal oppbevares om bord.
(1) Elektrisk anlegg med spenning
høyere enn 50 V skal hvert fjerde år besiktes av de institusjoner
slik det fremgår av § 1-13 i relasjon til klasseforhold.
(2) Elektriske anlegg med spenning på
50 V og lavere skal kontrolleres hvert fjerde år. Kontrollen kan
utføres av elektroinstallatør (gruppe L) eller annen fagmann som
er godkjent eller akseptert av Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Kontrollen
skal utføres som angitt i installasjonsbeviset og bekreftes med
underskrift.
Del D - Sertifikater,
tillatelser mv.
(1) Fartøy som er besiktet etter
relevante bestemmelser i denne forskrift skal ha et fartssertifikat
(certificate of compliance) for fiskefartøy med angivelse av det
fartsområdet fartøyet skal anvendes i. Det skal ikke utstedes
fartssertifikat for isfarvann for fartøy med lengde (L) under 24 meter.2
(2) Fartøy som er gitt fritak etter
bestemmelsene i denne forskrift skal ha et dispensasjonssertifikat for
fiskefartøy i tillegg til fartssertifikatet som fastsatt i nr. 1.
Fartøyets fartsområde skal påføres dette sertifikatet.
(3) Sertifikatene som nevnt i første
og annet ledd samt utstyrslister, skal utstedes eller påtegnes av
Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Sertifikatene skal ha
norsk og engelsk tekst.
|
1 |
Se
sjødyktighetslovens § 36 tredje ledd, § 37 og § 38. |
|
2 |
Se for øvrig §
2-1 annet ledd, § 4-3 første ledd nr. 2, § 7-5 syvende ledd
og § 10-5 femte ledd. |
(1) Fartøy som må foreta en
enkelt reise utenfor sitt fartsområde eller uten gyldig sertifikat, skal
ha fartstillatelse.
(2) Før fartstillatelse utstedes, skal
det utføres besiktelse i henhold til § 1-10 første ledd. I
spesielle tilfeller kan fartstillatelse for en enkelt reise utstedes uten
besiktelse hvis tilsvarende besiktelse har vært foretatt i løpet
av de siste seks måneder, og ny besiktelse ikke kan foretas uten
uforholdsmessige vansker og omkostninger. Fartøyets fører skal i
slike tilfeller avgi en skriftlig erklæring om at fartøyet er i
forsvarlig stand og har forskriftsmessig utstyr for den forestående
reise.
Sertifikat og eventuell fartstillatelse utstedt etter § 1-16 og §
1-17 skal være lett tilgjengelig for inspeksjon om bord til enhver tid.
(1) Ethvert fartøy skal ha gyldig
fartssertifikat (certificate of compliance) om bord. Sertifikatet skal utstedes
med gyldighet i inntil fire år. Det kan imidlertid søkes om
forlengelse av sertifikatet for inntil ett år dersom Sjøfartsdirektoratet
finner dette rimelig og praktisk mulig, forutsatt at fartøyet besiktes
innvendig og utvendig samt at besiktelser etter § 1-10 annet, tredje og
fjerde ledd er foretatt. Slik forlengelse kan ikke gis dersom sertifikatet er
forlenget i medhold av annet og fjerde ledd nedenfor. Et
dispensasjonssertifikat for fiskefartøy skal ikke være gyldig
lenger enn tidsrommet for fartssertifikatet.
(2) Dersom et fartøy på det
tidspunkt da dets sertifikat utløper eller opphører ikke er i en
norsk havn, kan sertifikatets gyldighet forlenges av
Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. En slik forlengelse gis
bare med det formål å tillate at fartøyet fullfører
sin reise til en norsk havn eller til en havn der fartøyet skal besiktes
dersom dette finnes forsvarlig.
(3) Ingen sertifikat kan forlenges slik det
fremgår av annet ledd, for et tidsrom på mer enn fem måneder.
Fartøy som har fått slik forlengelse og som anløper en havn
som nevnt i annet ledd, kan ikke forlate en slik havn uten å ha
fått utstedt nytt sertifikat.
(4) Et sertifikat som ikke er forlenget i
henhold til annet ledd, kan forlenges av Sjøfartsdirektoratet for en
periode på inntil en måned fra utløpsdatoen som er
påført det.
(1) Et sertifikat utstedt etter § 1-16
skal opphøre å være gyldig i følgende tilfeller:
|
1. |
Dersom de aktuelle
besiktelser ikke er utført innen de tidsrom som er fastsatt i §
1-10. |
|
2. |
Dersom sertifikatet ikke
har nødvendige påtegnelser i samsvar med denne forskrift. |
|
3. |
Ved overføring av
fartøyet til en annen stats flagg. Dersom fartøyet skal
overføres til en stat innenfor EØS-området2
kan reder anmode Sjøfartsdirektoratet om å oversende kopier av
sertifikatene som fartøyet hadde før overføringen samt kopier
av besiktelsesrapporter, til den nye flaggstaten. |
(2) Når et fartøy med klasse i
anerkjent klasseinstitusjon får sin klasse trukket tilbake, plikter
både reder og vedkommende klasseinstitusjon uten opphold å
underrette Sjøfartsdirektoratet3 om tilbaketrekningen og om
årsaken til den.
|
1 |
Se
sjødyktighetslovens § 24 til § 34. |
|
2 |
Se definisjonen i §
1-2 nr. 12. |
|
3 |
Underretning innsendes
Sjøfartsdirektoratets stasjon som fartøyet tilhører. |
Del E -
Fartsområder
Fiske og
fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke
er over fem nautiske mil, eller åpent farvann inntil tre nautiske mil fra
havn eller annet beskyttet farvann.
Fiske og
fangst innenfor tolv nautiske mil av grunnlinjen.
(1) Bankfiske I:
Fiske og fangst innenfor det området
som er begrenset av koordinatene nedenfor:
|
|
Koordinat nr. |
1 N 69 ° 52'
E 32 ° 20'
|
|
Koordinat nr. |
2 N 70 ° 25'
E 32 ° 55'
|
|
Koordinat nr. |
3 N 71 ° 10'
E 31 ° 25'
|
|
Koordinat nr. |
4 N 71 ° 48'
E 28 ° 40'
|
|
Koordinat nr. |
5 N 71 ° 47'
E 27 ° 12'
|
|
Koordinat nr. |
6 N 71 ° 52'
E 25 ° 50'
|
|
Koordinat nr. |
7 N 71 ° 44'
E 23 ° 45'
|
|
Koordinat nr. |
8 N 71 ° 28'
E 22 ° 36'
|
|
Koordinat nr. |
9 N 71 ° 12'
E 18 ° 55'
|
|
Koordinat nr. 10 N 70 °
47<209> E 17 ° 00<209> |
|
|
Koordinat nr. 11 N 69 °
25<209> E 13 ° 33<209> |
|
|
Koordinat nr. 12 N 68 °
32<209> E 12 ° 00<209> |
|
|
Koordinat nr. 13 N 68 °
00<209> E 10 ° 20<209> |
|
|
Koordinat nr. 14 N 66 °
53<209> E 10 ° 40<209> |
|
|
Koordinat nr. 15 N 66 °
00<209> E 09 ° 08<209> |
|
|
Koordinat nr. 16 N 64 °
50<209> E 09 ° 34<209> |
|
|
Koordinat nr. 17 N 64 °
38<209> E 08 ° 22<209> |
|
|
Koordinat nr. 18 N 64 °
15<209> E 07 ° 40<209> |
|
|
Koordinat nr. 19 N 63 °
38<209> E 04 ° 50<209> |
|
|
Koordinat nr. 20 N 62 °
00<209> E 02 ° 30<209> |
|
|
Koordinat nr. 21 N 60 °
18<209> E 03 ° 15<209> |
|
|
Koordinat nr. 22 N 59 °
30<209> E 03 ° 13<209> |
|
|
Koordinat nr. 23 N 58 °
54<209> E 04 ° 00<209> |
|
|
Koordinat nr. 24 N 58 °
07<209> E 04 ° 06<209> |
|
|
Koordinat nr. 25 N 57 °
20<209> E 06 ° 24<209> |
|
|
Koordinat nr. 26 N 57 °
30<209> E 07 ° 54<209> |
|
|
samt Skagerrak, i farvannet
innenfor området som er avgrenset av en linje mellom Lindesnes i Norge
til Hanstholm i Danmark og Skagen i Danmark til Tistlarna i Sverige. |
(2) Bankfiske II:
Fiske og fangst innenfor 200 nautiske mil av
grunnlinjen.
(1) Havfiske I:
Fiske og fangst innenfor område
definert som bankfiske II samt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat med
tilstøtende farvann, begrenset mellom 50 grader nord til 62 grader nord
og 10 grader V.
(2) Havfiske II:
Fiske- og fangst i alle farvann, unntatt
farvann med åpen eller spredt driviskonsentrasjon (4/10-6/10) eller
høyere utenfor 200 mil av grunnlinjen.
(1) Isfarvann I:
Fiske og fangst i alle farvann, unntatt
farvann med tett driviskonsentrasjon1 utenfor 200 nautiske mil av
grunnlinjen.
(2) Isfarvann II:
Fiske og fangst i alle farvann.
|
1 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 44. |
Kapittel 2. Konstruksjon, vanntett integritet og
utstyr
(1) Styrken og konstruksjonen av skrog,
overbygninger, dekkshus, maskincasinger, nedgangskapper og andre oppbygninger
og fartøyets utstyr skal være tilstrekkelig til å
motstå alle tenkelige forhold i den påtenkte fart og skal i tillegg
til å tilfredsstille kravene i dette kapittel, også oppfylle
følgende krav:
|
1. |
Klassede fartøy skal
bygges i henhold til vedkommende anerkjente klasseinstitusjons regler.
Uklassede fartøy skal bygges i henhold til Det Norske Veritas<209>
(DNV) regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon. I
de tilfeller hvor klassens regler er i konflikt med bestemmelser i dette
kapittel skal forskriften her legges til grunn. |
|
2. |
Fartøy av spesiell
konstruksjon, eller fartøy som helt eller delvis ikke dekkes av en
anerkjent klasseinstitusjons regler mht. utforming, materialbruk anvendelse mv.,
skal i hvert enkelt tilfelle vurderes av Sjøfartsdirektoratet. |
|
3. |
Standarder for utforming,
konstruksjon og vedlikehold av skrog, hoved- og hjelpemaskineri, elektriske
og automatiske anlegg skal tilfredsstille anerkjent klasseinstitusjons regler
på konstruksjonstidspunktet. |
(2) Fartøyer beregnet på fart i
is skal være skrogforsterket i samsvar med de forventede seilingsforhold
og fartsområder. Fartøy som skal ha sertifikat for isfarvann skal
ha en lengde (L) på 24 meter eller derover, skrog av stål og
tilfredsstille følgende krav:
|
1. |
Isfarvann I: |
|
|
Skrogkonstruksjon, styrke, rorarrangement mv. skal være i henhold til
DNV isklasse ICE 1B eller tilsvarende isklasse i annen anerkjent
klasseinstitusjon. |
|
2. |
Isfarvann II: |
|
|
Skrogkonstruksjon, styrke, rorarrangement mv. skal være i henhold til
DNV isklasse ICE 05 eller tilsvarende isklasse i annen anerkjent
klasseinstitusjon. Fangstfartøy skal tilfredsstille DNV isklasse
Sealer eller tilsvarende isklasse i annen anerkjent klasseinstitusjon. |
(3) Skott, lukningsmidler og lukking av
åpninger i disse skott, samt metoder for å prøve disse, skal
være i samsvar med første ledd. Fartøy bygget av annet
materiale enn tre skal være utstyrt med kollisjonsskott1 og
minst ha vanntette skott som avgrenser hovedmaskinrommet. Slike skott skal
være ført opp til arbeidsdekket. I fartøy bygget av tre
skal det også være anbrakt slike skott, som så langt som praktisk
mulig skal være vanntette.
(4) Rør som går gjennom
kollisjonsskott, skal være utstyrt med egnede ventiler som kan betjenes
fra et sted som ligger over arbeidsdekket, og ventilkassen skal være
sikret ved kollisjonsskottet inne i forpiggen. Det skal ikke være
anordnet dør, mannhull, ventilasjonskanal eller annen åpning i
kollisjonsskottet under arbeidsdekket.
(5) Dersom det er anbrakt en lang overbygning
forut, skal kollisjonsskottet forlenges værtett opp til første
dekk over arbeidsdekket. Forlengelsen behøver ikke være anbrakt
direkte over skottet under, forutsatt at den er anbrakt innenfor de grenser som
er gitt i § 1-2 nr. 26, og at den delen av dekket som danner trinnet er
gjort effektivt værtett.
(6) Antall åpninger i kollisjonsskottet
over arbeidsdekket skal reduseres til det minimum som er forenlig med
fartøyets konstruksjon og normale drift. Slike åpninger skal kunne
lukkes værtett.
(7) På fartøy med lengde (L)
på 75 meter og derover skal det, så langt som praktisk mulig,
være anordnet vanntett dobbeltbunn mellom kollisjonsskottet og
hylseskottet.
|
1 |
Se definisjonen i §
1-2 nr. 26. |
(1) Antall åpninger i vanntette skott
som fastsatt i § 2-1 tredje ledd skal reduseres til det minimum som er
forenlig med fartøyets arrangement og driftsmessige behov.
Åpninger skal være utstyrt med vanntette lukningsmidler i henhold
til § 2-1 første ledd. Vanntette dører skal ha tilsvarende
styrke som skottet de er anbrakt i.
(2) På fartøy med lengde (L)
under 45 meter kan slike dører være av hengslet type.
Dørene skal kunne betjenes lokalt fra begge sider og normalt holdes
lukket i sjøen. Et oppslag om at døren skal holdes lukket i
sjøen, skal festes på begge sider av døren.
(3) På fartøy med lengde (L)
på 45 meter og derover skal vanntette dører være
skyvedører
|
1. |
i rom der dørene er
beregnet på å åpnes i sjøen og dersom dørene
er anbrakt med tersklene under dypeste driftsvannlinje, med mindre
Sjøfartsdirektoratet finner det er praktisk umulig eller
unødvendig, under hensyn til fartøyets type og bruk, og1
|
|
2. |
i nedre del av maskinrommet
der det er adkomst fra dette til en akseltunnel. |
Ellers kan vanntette dører være
av hengslet type.
(4) Vanntette skyvedører skal kunne
betjenes når fartøyet krenger inntil 15 grader til hver side.
(5) Vanntette skyvedører skal, enten
de betjenes manuelt eller på annen måte, kunne betjenes lokalt fra
hver side av døren. For fartøy med lengde (L) på 45 meter
og derover skal disse dørene også kunne betjenes ved fjernstyring
fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket, unntatt når dørene er
anbrakt i innredningen for besetningen.
(6) Ved fjernstyringsstedene skal det finnes
indikatorer som viser når en skyvedør er åpen eller lukket.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Utvendige åpninger skal kunne
lukkes værtett for å forhindre at vann trenger inn i
fartøyet.1 Luker i dekk som kan være åpne under
fiske, skal normalt være arrangert nær fartøyets senterlinje.
I større lukedeksler, over 4 m2 , skal det til bruk under
drift være anbrakt små lukedeksler nærmest mulig
fartøyets senterlinje. Større lukedeksler skal ha tilsettinger
også på eventuell hengselside. Hengslede lukedeksler skal kunne
sikres i åpen stilling. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre
arrangementer dersom sikkerheten ikke reduseres.
(2) Fiskeluker på hekktrålere
skal være kraftoperert og kunne betjenes fra et sted der det er fritt
utsyn til lukene.
|
1 |
Se også bestemmelsen
i § 2-16. |
(1) Alle adkomståpninger i skott til
lukkede overbygninger og andre ytre oppbygninger som vann kan trenge inn
gjennom og derved sette fartøyet i fare, skal være utstyrt med
dører permanent festet til skottet. Dørene skal kunne lukkes
værtett og være innrammet og avstivet slik at hele konstruksjonen
er av tilsvarende styrke som skottet for øvrig. Innretningene til
å sikre at disse dørene er værtette skal bestå av
pakninger og tilsettingsanordninger eller andre likeverdige midler og skal
være permanent festet til skottet eller dørene. Dørene skal
være anordnet slik at de kan betjenes fra begge sider av skottet.
(2) Værtette dører til rom under
arbeidsdekk og til lukket overbygning som er tatt med i oppdriften ved
beregning av stabiliteten, skal være plassert nærmest mulig
fartøyets senterlinje. Værtette dører skal være i
henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4 eller tilsvarende.
Spruttette dører i henhold til kravene som nærmere angitt i
vedlegg 4 eller tilsvarende kan anses som værtett på fartøy
med sertifikat innenfor 200 nautiske mil, samt generelt for dører som
vender akterover og dører på overbygget arbeidsdekk. Dørene
skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når
fartøyet er i sjøen.
(3) Terskelhøyden over dekk i slike
døråpninger i nedgangskapper, oppbygninger og maskincasinger som
gir direkte adgang til deler av dekk som er utsatt for vær og sjø,
skal være minst 600 millimeter på arbeidsdekket og minst 300 millimeter
på overbygningsdekket.
(4) Der driftserfaring har vist det
forsvarlig, og etter godkjennelse fra Sjøfartsdirektoratet, kan disse
høydene reduseres til ikke mindre enn henholdsvis 380 millimeter og 150
millimeter. Det gis imidlertid ikke unntak for terskelhøyde i døråpninger
som gir direkte adgang til maskinrommet.1
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Lukekarmers høyde over dekk skal
være minst 600 millimeter på utsatte deler av arbeidsdekket og
minst 300 millimeter på overbygningsdekket.
(2) Tykkelsen av trelukedeksler ferdig
bearbeidet skal innbefatte en tillatt nedsliting som følge av uforsiktig
behandling. I alle tilfeller skal tykkelsen av trelukedeksler ferdig bearbeidet
være minst 4 millimeter for hver 100 millimeter ikke-understøttet
spenn, med forbehold om en minimumstykkelse på 40 millimeter.
Lukedekslenes anleggsflate skal være minst 65 millimeter bred.
(3) Arrangementer for å sikre at
trelukedeksler er værtette skal være i henhold til § 2-1
første ledd.1
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Lukekarmers høyde over dekk skal
være som fastsatt i § 2-5 første ledd. Karmhøyde for
luker på utsatt arbeidsdekk kan reduseres til 300 millimeter forutsatt at
fribordet økes tilsvarende. På lukket arbeidsdekk kan slike luker
gis slik reduksjon uten økning i fribordet. Karmhøyde for
små værtette luker, f.eks. nødoppgang mv. som normalt holdes
lukket i sjøen, kan være minimum 300 millimeter på
arbeidsdekk og 100 millimeter på overbygningsdekk uten at fribordet
økes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate ytterligere reduksjon av
karmhøyde for luker på overbygningsdekk dersom driftshensyn
gjør det absolutt påkrevet og slike luker kun holdes midlertidig
åpne. Lukeåpningene skal i slike tilfeller være så
små som praktisk mulig. Dekslene skal være permanent festet med
hengsler eller med likeverdige midler og skal hurtig kunne lukkes og skalkes.
(2) Ved styrkeberegninger skal det antas at
lukedekslene blir utsatt for vekten av den last som er beregnet ført
på dem eller for følgende statiske belastning, dersom denne er
større:
|
1. |
10,0 kN per kvadratmeter
for fartøy med lengde (L) på 24 meter, |
|
2. |
17,0 kN per kvadratmeter
for fartøy med lengde (L) på 100 meter og derover. |
|
|
For mellomliggende lengder skal belastningene bestemmes ved lineær
interpolasjon. Sjøfartsdirektoratet kan tillate å redusere
belastningene til ikke mindre enn 75 prosent av ovennevnte verdier for deksler
til luker som ligger på overbygningsdekket i en posisjon aktenfor et
punkt 0,25 L fra forre perpendikulær. |
(3) Dersom dekslene er laget av stål,
skal den maksimale påkjenning beregnet i samsvar med annet ledd
multiplisert med 4,25 ikke overstige materialets minste bruddgrense. Ved disse
belastninger skal nedbøyingen ikke være mer enn 0,0028 ganger
spennet.
(4) Deksler laget av andre materialer enn
stål skal minst ha tilsvarende styrke som deksler av stål, og deres
konstruksjon skal være av tilstrekkelig stivhet til å sikre
værtetthet ved belastningene som fastsatt i annet ledd.
(5) Deksler skal være utstyrt med
tilsettingsanordninger og pakninger tilstrekkelig til å sikre
værtetthet.
(1) Maskinromsåpninger skal være
avskottet og omgitt av casinger med en styrke tilsvarende den
tilstøtende overbygning. Utvendige adkomståpninger i disse skal
være utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4.
(2) Andre åpninger enn
adkomståpninger skal være utstyrt med permanent festede
værtette lukningsmidler som har tilsvarende styrke som det
ikke-gjennombrutte skottet.
(1) Dersom driftshensyn gjør det
påkrevet, kan det aksepteres luker i flukt med dekket av skrutype,
bajonettype eller tilsvarende, samt mannhull. Slike innretninger skal
være permanent festet til den tilstøtende konstruksjon, og
åpningene skal kunne lukkes vanntett. Under hensyn til åpningenes
størrelse og plassering og lukningsmidlenes utførelse, kan
metall-mot-metall-lukking benyttes.
(2) Andre åpninger enn luker, maskinromsåpninger,
mannhull og små luker i flukt med arbeids- eller overbygningsdekket skal
være beskyttet av lukket oppbygning utstyrt med værtette
dører eller tilsvarende. Nedgangskapper skal være plassert
så nær fartøyets senterlinje som praktisk mulig.
(1) På fartøy med lengde (L)
på 45 meter og derover skal karmhøyden over dekk for ventilatorer
være minst 900 millimeter på arbeidsdekket og minst 760 millimeter
på overbygningsdekket. På fartøy med lengde (L) under 45
meter skal disse karmhøydene være henholdsvis 760 millimeter og
450 millimeter.1
(2) Karmer til ventilatorer skal ha
tilsvarende styrke som tilstøtende konstruksjon og skal kunne lukkes
værtett med lukningsmidler som er permanent festet til ventilatoren eller
tilstøtende konstruksjon. Dersom karmen på en ventilator er mer
enn 900 millimeter høy, skal den være særskilt
avstøttet.
(3) På fartøy med lengde (L)
på 45 meter og derover behøver det ikke være anordnet
lukningsmidler på ventilatorer med karmer som strekker seg mer enn 4,5
meter over arbeidsdekket eller mer enn 2,3 meter over overbygningsdekket. For
fartøy med lengde (L) under 45 meter behøver det ikke være
anordnet lukningsmidler på ventilatorer med karmer som strekker seg mer
enn 3,4 meter over arbeidsdekket eller mer enn 1,7 meter over
overbygningsdekket.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Dersom luftrør til tanker og rom
under dekk strekker seg over arbeids- eller overbygningsdekket, skal de utsatte
deler av rørene ha en styrke som tilsvarer den tilstøtende
konstruksjon og være utstyrt med egnet beskyttelse.
Luftrørsåpninger skal være utstyrt med lukningsmidler
permanent festet til røret eller tilstøtende konstruksjon.
(2) Høyde over dekk til det punkt der
vann kan trenge ned, skal være minst 760 millimeter på
arbeidsdekket og minst 450 millimeter på overbygningsdekket.
Sjøfartsdirektoratet kan godta redusert luftrørshøyde
dersom driftshensyn gjør dette påkrevet.
(1) Peilerør skal være anordnet
|
1. |
i rennesteiner i de rom som
ikke er lett tilgjengelig til enhver tid under reisen, og |
|
2. |
i alle tanker og
kofferdammer. |
(2) Der det er anbrakt peilerør, skal
rørenes øvre ender være forlenget til et lett tilgjengelig
sted og, dersom det er praktisk mulig, over arbeidsdekket. Åpningene skal
være utstyrt med permanent festede lukningsmidler. Peilerør som
ikke er forlenget over arbeidsdekket, skal være utstyrt med en automatisk
selvlukkende innretning.
(1) Lysventiler til rom under arbeidsdekket
og til rom i lukkede oppbygninger på dette dekket, skal være
utstyrt med hengslede blindlokk som kan lukkes vanntett.
(2) Ingen lysventil skal være anbrakt
slik at nederste kant av åpningen er mindre enn 500 millimeter over
dypeste driftsvannlinje.
(3) Lysventiler anbrakt mindre enn 1000
millimeter over dypeste driftsvannlinje skal ikke kunne åpnes.
(4) Lysventiler med glass og blindlokk skal
være av godkjent konstruksjon. Lysventiler som kan bli skadet av
fiskeutstyr skal være beskyttet på egnet måte.
(5) Herdet sikkerhetsglass eller tilsvarende
skal benyttes i styrehusvinduene.
(6) Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne
lysventiler og vinduer uten blindlokk i side- og akterskott i dekkshus plassert
på eller over arbeidsdekket, dersom fartøyets sikkerhet ikke
reduseres.1
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Utløp som er ført gjennom
huden enten fra rom under arbeidsdekket eller fra rom i overbygninger eller
dekkshus på arbeidsdekket utstyrt med dører som oppfyller kravene
i § 2-4, skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige midler for
å hindre vann i å trenge inn. Hvert enkelt utløp skal
normalt ha en automatisk tilbakeslagsventil med en innretning for direkte
stengning fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket. Hvor imidlertid den
vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til innenbordsmunningen av
utløpsrøret overskrider 0,01 L, kan utløpet ha to
tilbakeslagsventiler uten innretning for direkte stengning forutsatt at den
innerste ventil alltid er tilgjengelig for undersøkelse når
fartøyet er i drift. Hvor den vertikale avstand overskrider 0,02 L, kan
en enkelt selvlukkende ventil uten innretning for direkte stengning aksepteres.
Betjeningsinnretningen for den direkte stengbare ventil skal være lett
tilgjengelig og forsynt med en indikator som viser om ventilen er åpen
eller lukket.
(2) I bemannede maskinrom kan hoved- og
hjelpesjøvannsinntak og -utløp som er vesentlig for driften av
maskineriet, betjenes på stedet. Betjeningsinnretningene skal være
tilgjengelige og ha indikatorer som viser om ventilene er åpne eller
lukket.
(3) Forbindelser på huden, samt de
ventiler som forlanges i denne paragraf, skal være av stål, bronse
eller annet godkjent smibart materiale. Alle rør mellom huden og
ventilene skal være av stål. På fartøy som ikke er
bygget av stål kan det i andre rom enn maskinrom benyttes andre
materialer.
(1) Hvor skansekledninger på åpne
deler av arbeidsdekket danner brønner, skal lenseportarealet (A) i
kvadratmeter på hver side av fartøyet for hver brønn
på arbeidsdekket bestemmes ut fra følgende:
|
1. |
For fartøy med
lengde (L) på 24 meter og derover skal arealet i m2 minst
være: |
|
|
A = 0,07 x l (l behøver ikke settes til mer enn 0,7 L). |
|
|
l = brønnlengde |
|
a. |
Hvor
gjennomsnittshøyden på skansekledningen er mer enn 1200
millimeter, skal det forlangte areal økes med 0,004 m2 per
meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. |
|
b. |
Hvor skansekledningens
gjennomsnittshøyde er mindre enn 900 millimeter, kan det forlangte
areal reduseres med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver
100 millimeter høydeforskjell. |
|
2. |
For fartøy med
lengde (L) under 24 meter skal arealet i m2 minst være: |
|
|
A = 0,02 x V |
|
|
V = Volumet i m3 av brønn som dannes av skansekledning. |
(2) Lenseportarealet beregnet etter
første ledd skal økes dersom Sjøfartsdirektoratet finner
at fartøyets spring ikke er tilstrekkelig til å sikre at dekket
raskt og effektivt lenses for vann.
(3) Under forutsetning av
Sjøfartsdirektoratets godkjennelse, skal minste lenseportareal for hver
brønn på overbygningsdekket ikke være mindre enn halve
arealet (A) angitt i første ledd.
(4) Lenseportene skal være slik
plassert langs skansekledningens lengde at dekket meget raskt og effektivt
lenses for vann. Lenseportenes underkant skal være så nær
dekket som praktisk mulig.
(5) Bingebord og innretninger for oppbevaring
av fiskeredskap skal være anordnet slik at lenseportenes effektivitet
ikke reduseres. Bingebord skal være slik konstruert at de kan låses
i stilling når de er i bruk og skal ikke hindre avløp av overvann
på dekk.
(6) Lenseporter på mer enn 300
millimeter høyde skal være utstyrt med stenger plassert med
innbyrdes avstand på ikke mer enn 230 millimeter eller mindre enn 150
millimeter, eller utstyrt med andre passende beskyttelsesinnretninger. Dersom
det er anbrakt lemmer i lenseporter, skal de være av godkjent
konstruksjon.1
(7) På fartøy beregnet på
fart i farvann der ising kan forekomme, skal lemmer og beskyttelsesinnretninger
for lenseportene lett kunne fjernes for å begrense isdannelse.
Størrelsen på åpninger og innretninger anbrakt for fjerning
av disse beskyttelsesinnretningene skal være til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 2-16
første ledd nr. 5 og § 6-11 annet ledd. |
(1) Det skal finnes ankerutstyr beregnet
på hurtig og sikker bruk. Ankerutrustningen skal bestå av ankere,
ankerkjettinger eller ståltau, stoppere og et ankerspill eller andre
arrangementer for utsetting og opphiving av ankeret. Ankerutrustningen skal
kunne holde fartøyet til ankers under alle forventede driftsforhold. Fartøy
skal også være utstyrt med passende fortøyningsutstyr for
sikker fortøyning under alle driftsforhold.1
(2) Fartøy med lengde (L) på 24
meter og derover skal ha anker- og fortøyningsutstyr i henhold til
§ 2-1 første ledd.2
(3) Fartøy med lengde (L) under 24
meter skal minst ha følgende ankerutrustning:
|
1. |
Total ankervekt: 0,1 x LOA2,43
[ kg ] , hvor LOA er største lengde.3 |
|
2. |
Det er valgfritt om ett
eller to ankre benyttes. Dersom to ankre benyttes skal det ene ankeret ha
følgende minimumsvekt: 5 x (LOA -15)1,4 + 50 [
kg ] . |
|
3. |
Kjettingen skal ha
følgende lengde: Lmin = 5 x LOA /3 + 55 [ m ] .
Wire kan erstatte kjetting forutsatt at det arrangeres 12,5 meter
kjettingforløper, wirelengden økes med 50 prosent i forhold til
kravet for kjetting og at bruddstyrken for wire er minst den samme som for
kjetting. |
|
4. |
Kjettingen
skal minst være av kvalitet NVK1 i henhold til DNVs
stålskipsregler. Dimensjonen skal ikke være mindre enn angitt i tabellen
under. |
|
LOA |
< 18 |
22 |
25 |
[ m ] |
|
Diameter |
12,5 |
14 |
16 |
[ mm ] |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
2 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
3 |
Se definisjonen i §
1-2 nr. 42. |
(1) Slike dekk skal være forsynt med et
effektivt lensesystem med en lensekapasitet som er tilstrekkelig til å
fjerne produksjons- og spylevann og eventuelt overløp fra RSW-tanker
mv., samt vann som kan komme inn gjennom åpninger i skuteside eller hekk.
Slike lensesystemer skal være arrangert som følger:
|
1. |
Separate lensepumper: |
|
|
Drenering skal foregå ved hjelp av separate pumper i
lensebrønner som er plassert i borde i dekkets laveste punkt. Hvis
rommets lengde overskrider ni meter, skal lensebrønner anbringes i
rommets for- og akterkant. Dersom rommets bredde overskrider fartøyets
halvbredde (B/2), skal lensebrønner tilsvarende plasseres på
begge sider av rommet. I rom for linemagasiner på autolinefartøy
skal det anordnes en lensebrønn med pumpe i forkant av rommet ved
snurravspyler. Er rommet over ni meter, skal det være to pumper i dette
rom. |
|
|
Volumet av hver lensebrønn skal minst være: |
|
|
V = 0,5 x As x l x B = volum i kubikkdesimeter. |
|
|
As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i
kvadratmeter. |
|
|
l = rommets lengde i meter. |
|
|
B = fartøyets bredde i meter. |
|
|
V skal ikke være mindre enn 150 kubikkdesimeter. Dybden av hver
lensebrønn skal være minst 0,35 meter. Lensebrønnene skal
være konstruert og arrangert slik at avløpsvannet blir effektivt
drenert og at lensepumpenes sugeside ikke blir tilstoppet av angler, fiskeavfall,
o.l. På overbygget arbeidsdekk skal det anordnes nivåalarm
tilknyttet styrehus. Alarmen skal aktiveres når lensebrønner
på dekket er fulle. |
|
|
Lensekapasiteten for hver pumpe i slike lensebrønner skal minst
være den største av: |
|
a. |
Q = 4 x B x As (minst ND
75) = kapasitet i kubikkmeter per time |
|
|
B = fartøyets bredde
i meter. |
|
|
As = areal av drageluker
(og ev. andre tilsvarende luker), eller hekkluker i kvadratmeter. |
|
b. |
1,25 x maksimal
spylevannskapasitet i arbeidsrommet. |
|
|
Lensepumpene skal utstyres med manuell start og stopp (lokalt) samt kunne
startes og stoppes fra styrehus. De skal være av en slik konstruksjon
at eventuelt fiskeavfall kan pumpes over bord sammen med dreneringsvannet.
Avløp over bord skal være i henhold til nr. 2. |
|
2. |
Overbordløp fra
lensepumper: |
|
|
Åpninger for drenering med pumper fra lensebrønner, vaskekummer
og lignende, skal ha stengbar klaffventil manøvrert fra lett
tilgjengelig sted (ca 1,5 meter over dekk). Utenbordsmunningen, alternativt
topp av rørsløyfe, skal ligge 0,02 L eller minst 700 millimeter
over dypeste driftsvannlinje. Ved bruk av rørsløyfe skal det
benyttes tykkvegget eller korrosjonsbestandig rør. |
|
3. |
Avfallssjakter: |
|
|
Innenbordsmunningen for avfallssjakter over bord for fjerning av fiskeavfall
skal være minimum 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje.
Innenbordsmunningen skal ha værtett deksel. Utenbordsmunningen skal ha
stengbar klaff manøvrerbar (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over
dekket. Arrangementet skal i størst mulig grad være selvrensende
og det skal være lett tilgjengelig for inspeksjon. |
|
4. |
Lenseklaffer: |
|
|
I tillegg til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1 kan
det i lensebrønner tillates anbrakt lenseklaffer som fører
direkte over bord fra lensebrønner på overbygget arbeidsdekk
dersom det er behov for dette. Fribordet målt fra arbeidsdekkets laveste
punkt skal da ikke være mindre enn 350 millimeter. Slike lenseklaffer
skal begrenses mest mulig i størrelse og antall, og skal være
innfelt i skroget for å unngå skader. Lenseklaffene skal ha
vulkaniserte tetningsflater og være utformet slik at de i stor grad er
selvrensende. Lenseklaffene skal være lett tilgjengelige for
rengjøring og ettersyn. Lenseklaffene skal kunne fjernstenges fra
styrehus i tillegg til manuell stenging (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter
over dekket. Panel i styrehus skal vise hvilke lenseklaffer som er
åpne/lukket. |
|
5. |
Lenseporter: |
|
|
Som et alternativ til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd
nr. 1, kan ordinære lenseportåpninger uten - eller med lett
bevegelige lemmer som er hengslet i øvre kant og ikke kan låses,
tillates på overbygget dekk. Fribordet målt fra arbeidsdekkets
laveste punkt skal da ikke være mindre enn 500 millimeter.
Fartøyet blir å betrakte som en åpen shelterdekker og
rommet innenfor lenseportene skal ikke medtas i fartøyets oppdrift.
Vedrørende krav til lenseportareal vises til § 2-14. |
|
6. |
Lukningsmidler for
åpninger fra deler av overbygget dekk innenfor fiskeluker og andre
åpninger i skuteside og hekk til rom under dekk eller til lukket
overbygning som fullt ut er tatt med i oppdriften ved beregning av
stabiliteten, skal være i henhold til § 2-4. Lukningsmidlene skal
holdes stengt når de ikke benyttes til gjennomgang. Lukningsmidler som
skiller fremre og aktre del av overbygget arbeidsdekk skal overvåkes
fra styrehus ved hjelp av TV, tidsforsinket alarm eller indikatorlys som
viser om åpninger er åpne eller lukket. |
(2) For nye og eksisterende fartøy
skal alle åpninger som er nødvendige for fisket være forsynt
med midler som gjør det mulig for en person å lukke dem raskt og
effektivt. Side- og hekkluker skal være arrangert som følger:
|
1. |
Luker skal i
størrelse og antall begrenses til det absolutt nødvendige. |
|
2. |
Nederste kant av
lukeåpninger skal normalt ikke være lavere enn én meter
over arbeidsdekket. |
|
3. |
Lukningsmidler skal ha
minst samme styrke som sidekledningen og luker skal kunne lukkes
værtett. |
|
4. |
Luker skal være
anordnet med kraftapparat og skal kunne opereres lokalt og fjernopereres fra
betjeningspanel i styrehus. |
|
5. |
Luker skal også kunne
lukkes fra betjeningspanel i styrehus ved «dødt skip»
(fartøyets nødkraftkilde anses i denne sammenheng som operativ
såfremt det er tilstrekkelig kapasitet på systemet til at øvrige
krav til nødkraftkilden er ivaretatt), og lokalt kunne lukkes manuelt
av én person uten bruk av verktøy. |
|
6. |
Luker skal til enhver tid
være operative uten noen form for klargjøringsarbeide. De skal
kunne opereres fritt uten hindringer av garn eller linerull mv., og skal ikke
bli «låst» i åpen stilling av tauverk eller lignende.
|
|
7. |
Luker skal alltid kunne
lukkes i løpet av 15 sekunder. |
|
8. |
Det skal være god
visuell oversikt fra betjeningspanelet i styrehuset til lukeområder, for
eksempel ved TV-overvåking. |
|
9. |
Det skal være
anordnet lyd- og lysalarm ved luker som trer i funksjon umiddelbart når
luker settes i bevegelse. I tillegg skal det være indikering på
panel på broen som viser om luken er åpen eller lukket. |
|
10. |
Luker skal være
tydelig merket med skilt med følgende tekst: «Når
fartøyet er i sjøen tillates denne luka bare åpnet under
fiske. Luka må aldri forlates i åpen stilling». |
|
11. |
Luker på
«åpne shelterdekkere» vil bli vurdert og behandlet av
Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. |
(3) Utvendige åpninger i
fartøyets side og hekk tillates ikke for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover med mindre
de er nødvendige for fisket.
(4) I tilfelle fangst føres til dekk
som er innrettet for håndtering eller bearbeiding av fangsten, skal denne
plasseres i en kum e.l. Slike kummer skal tilfredsstille kravene i § 3-11.
De skal være utstyrt med et effektivt lensesystem. Det skal finnes en
effektiv beskyttelse mot utilsiktet inntrenging av vann til nevnte dekk.
(5) Det skal finnes minst to utganger fra
slike dekk.
(6) Fri takhøyde på overbygget
arbeidsdekk og produksjonsdekk skal ikke på noe sted være mindre
enn to meter.
(7) Det skal være installert et
ventilasjonssystem som gir minst seks utskiftninger av luften i timen. For
«åpne shelterdekkere» skal ventilasjon av arbeidsdekk
være tilfredsstillende.
|
1 |
Jf. § 4-11. |
(1) Alle fartøy skal være
forsynt med dypgangsmerker på begge sider ved forstevnen og akterstevnen.
Merkene skal angi dypgang i desimeter fra underkant av kjøl på det
aktuelle sted.
(2) Slike merker skal være plassert
på perpendikulærene, eventuelt så nær disse som mulig.
(1) Dersom tanker med nedkjølt eller
kaldt sjøvann eller liknende tanksystemer benyttes, skal slike tanker
forsynes med et separat, permanent installert arrangement for fylling og
tømming av sjøvann.
(2) Dersom slike tanker også skal benyttes
for føring av tørrlast, skal tankene anordnes med et lensesystem
og forsynes med passende midler for å unngå vanninntrengning fra
lensesystemet til tankene.
Med
hensyn til plassering av innredning vises til kravene i kapittel 11.
(1) Arrangement med tilhørende
komponenter og utstyr skal være arrangert og dimensjonert slik god
erfaring tilsier og under rettledning av person som er kyndig på og har
erfaring med den aktuelle redskapstypen.
(2) Vedrørende sertifisering, merking,
kontroll og egenkontroll mv. av løst utstyr som blokker, sjakler,
kjetting, ståltau mv., vises det til forskrift om laste- og
losseinnretninger på skip. Bruk av sakkyndig person som definert i
forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på
skip, er i denne forbindelse ikke påkrevet.
(3) Vinsjer og innhivingsmaskineri for
trål skal være anordnet slik at ønsket trekkraft kan
innstilles og vinsj slakker ut dersom den innstilte trekkraft overskrides.
(4) Hekktråler skal være anordnet
med en port eller stengsel av minst én meters høyde foran
trålslippen. Porten eller stengselet skal lett kunne åpnes og
lukkes og bør kunne fjernbetjenes (Rdir. 1993/103/EØF).1
(5) Hydraulisk manøvrerbart
opphengningsarrangement for kraftblokk skal være slik anordnet at svikt i
oljetilførsel, slangebrudd, e.l. ikke forårsaker at arrangementet
faller ned på en ukontrollert måte.
|
1 |
Se § 6-4 femte ledd. |
Bygging,
installasjon og drift av personheis og kombinert vare- og personheis skal
tilfredsstille anerkjent klasseinstitusjons regler, men minst tilsvare kravene
som nærmere angitt i vedlegg 4. Kontroll og utstedelse av dokumentasjon
skal foretas av kvalifisert person i henhold til § 6-7 fjerde ledd. Rene
vareheiser skal tilfredsstille forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og
losseinnretninger på skip.
Kapittel 3. Stabilitet og tilhørende sjødyktighet
Fartøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette
kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i § 3-7.
Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag
skal utføres ved hjelp av godkjent EDB-program. Samme database skal
benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Følgende minstekrav til stabilitet
skal være oppfylt med mindre Sjøfartsdirektoratet er forvisset om
at driftserfaring tilsier at de kan fravikes:1
|
1. |
Arealet under kurven for
den rettende arm (GZ-kurven) skal ikke være mindre enn 0,055
meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090
meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen qf 2
dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under
kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom
30 grader og qf hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke
være mindre enn 0,030 meterradianer. |
|
2. |
Den rettende arm GZ skal
være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller
større enn 30 grader. |
|
3. |
Største rettende arm
GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er
større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader. |
|
4. |
Initialmetasenterhøyden
GM skal ikke være mindre enn 350 millimeter. |
|
5. |
Fartøyets
metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv. |
|
6. |
For fartøy med
lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm (GZ) for
krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100
millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling
gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå
åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett. |
|
(2) |
Når fartøyet
er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å
begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i
første ledd oppfylles under alle driftsforhold. |
|
(3) |
Permanent ballast skal ikke
være flytende eller pumpbar. Ballast skal være slik plassert og
sikret at den ikke kan forskyve seg.3 |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
2 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 18. |
|
3 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe
gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal
være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i § 3-2
første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller
delvis fylles med vann.
Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ekstra ytre krefter
påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle
stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd også oppfylle
følgende:
|
1. |
For fartøy som er
utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal
fiskeredskapenes effekt på stabiliteten undersøkes. Dette
gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal
drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med
ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet
under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet,
f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en
trålwire, tas hensyn til. |
|
2. |
For bomtrålere
gjelder følgende stabilitetsvurdering: |
|
a. |
Den rettede arm (GZ) skal
minst være 240 millimeter ved en krengevinkel lik eller større
enn 30 grader. Den krengevinkel hvor den rettende arm (GZ) har størst
verdi, bør være større enn 30 grader, og skal aldri være
mindre enn 25 grader. Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst
være 500 millimeter. |
|
b. |
Arealet under kurven for
den rettende arm (GZ-kurven) skal ikke være mindre enn 0,066
meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel, og ikke mindre enn 0,108
meterradianer opp til 40 grader, eller fyllingsvinkelen qf 2
dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under
kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader, eller
mellom 30 grader og qf , hvis denne vinkelen er mindre enn 40
grader, ikke være mindre enn 0,036 meterradianer. |
|
c. |
Hvis fartøyets
maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn |
|
|
No = c x L2 der |
|
|
c = 0,8 for L ≤ = 35 m |
|
|
c = 0,05L - 0,95 for 35 m ≤ L ≤ 37 m |
|
|
c = 0,9 for L ≥ = 37 m |
|
|
og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12Lpp;
skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i
forholdet N / N0. |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
2 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 18. |
Ethvert
fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under
aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til
årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet
skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde
(L) på 24 meter og derover skal oppfylle kravene som nærmere angitt
i vedlegg 4.
(1) Fartøy skal kunne motstå
virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til
årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der
fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte.
(2) Vannansamling på dekk og i
åpne rom
|
1. |
For fartøy som er
arrangerte slik at vann kan samle seg i åpne brønner på
værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til
virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. |
|
2. |
For fartøy hvor
luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne
under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets
stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom
fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader. |
(3) Fartøyets evne til å
motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og
i åpne rom
|
1. |
Fartøyets evne til
å motstå den krengende effekt på grunn av vann på
dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren
nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet
i den ugunstigste brukstilstand: |
|
|
Forholdet C v = [ arealet b / arealet a ] skal ikke være mindre enn 1. |
|
2. |
Vinkelen som begrenser
areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen qf
eller 40 grader dersom denne er mindre. |
|
3. |
Verdien av det krengende
moment Mv , eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av
vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er
fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til
fyllingspunktet1 for et åpent rom, og fartøyet er
krenget til den vinkel, qd , der dette punkt er neddykket. |
|
4. |
Kurven for det krengende
moment, eller den tilsvarende krengende arm, avsluttes for den vinkel der
skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved
beregning av Mv skal følgende forutsetninger benyttes: |
|
a. |
Til å begynne med er
fartøyet på rett kjøl. |
|
b. |
Under krengning er trim og
deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann
på dekk. |
|
c. |
Det skal ses bort fra
effekten av lenseporter. |
|
d. |
Mv skal beregnes
for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang og normalt bare for
vannlinjer uten trim. |
(4) Andre metoder for beregning av virkningen
av vann på dekk kan benyttes.
|
1 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 17. |
(1) Lastetilstander
Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser
den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i
brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst
utarbeides for følgende lastetilstander:
|
1. |
Avgang til fiskefeltet med
100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full
utrustning for øvrig. |
|
2. |
Hvis driftsmåten
tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk,
lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full
utrustning. |
|
3. |
Avgang fra fiskefeltet uten
fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning.
|
|
4. |
Avgang fra fiskefeltet med
fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte
driftsdypgående, 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full
utrustning, ingen vannballast. |
|
5. |
Ankomst havn med fulle
lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning,
ingen vannballast. |
|
6. |
Ankomst havn med 20 prosent
av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full
utrustning. |
(2) Ytterligere stabilitetsberegninger1
I tillegg til de spesifikke lastetilstander
anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved
alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av
de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i § 3-2. Spesielle
tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller
driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører
stabiliteten, skal tas i betraktning.
(3) Når det gjelder de tilstander som
det vises til i første ledd, skal følgende tas med i
beregningene:
|
1. |
Tillegg for vekten av
våte garn, redskap mv. på dekk. |
|
2. |
Tillegg for nedising, hvis
dette er forventet, i samsvar med bestemmelsen i § 3-8. |
|
3. |
Last skal være
homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med
homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal
benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. |
|
4. |
Maksimal tillatt fangst
på dekk, ved driftstilstander som nevnt i første ledd nr. 4 og 5
samt annet ledd. |
|
5. |
Vannballast når den
anbringes enten i tanker spesielt beregnet for dette eller i andre tanker som
også er utstyrt til å føre vannballast, herunder
vekseltanker. |
|
6. |
Tillegg for fri
overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan
medføre fri overflateeffekt. |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) For fartøy som opererer i
områder der ising kan forventes å inntreffe, skal følgende
tillegg tas med i stabilitetsberegningen:
|
1. |
30 kilogram per
kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott
på overbygninger og dekkshus. |
|
2. |
7,5 kilogram per
kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over
vannflaten. |
|
3. |
Projisert sideareal for
brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på
fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små
gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for
kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment
med ti prosent. |
(2) Fartøy beregnet for drift i
områder der ising erfaringsmessig forekommer, skal være:
|
1. |
konstruert for å gi
minimal ising, og |
|
2. |
utstyrt med midler til
å fjerne is. |
(3) Kravene som nevnt i første ledd
nr. 1, 2 og 3 samt annet ledd nr. 1 og 2, skal oppfylles for fartøy som
opererer i område som vist i vedlegg 2.
(4) Uten hensyn til bestemmelsene i
første ledd nr. 1 og 2 skal det tas hensyn til følgende ising i
stabilitetsberegningene for fartøy som går i fart i området
nord for breddegrad 63 grader nord, mellom lengdegrad 28 grader vest og
lengdegrad 11 grader vest:
|
1. |
40 kilogram per
kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer. |
|
2. |
Ti kilogram per
kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over
vannflaten. |
(1) Ethvert fartøy skal etter
ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av
Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets
beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden.
(2) Når det foretas endringer på
et fartøy som påvirker dets lettskipstilstand og tyngdepunktets
beliggenhet skal det, dersom Sjøfartsdirektoratet finner det
nødvendig, foretas en ny krengeprøve og stabilitetsopplysningene
revideres.1
(3) Sjøfartsdirektoratet kan gi
dispensasjon fra kravet om krengeprøve i enkelttilfeller forutsatt at
det foreligger grunnleggende stabilitetsdata fra krengeprøven for
søsterskip og at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at
pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte fartøy kan
finnes fra slike grunnleggende data.
(4) Krengeprøve og fastsettelse av
forhold som kreves i første ledd, skal foretas minst hvert tiende
år.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Egnede stabilitetsopplysninger, slik som
trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren
slik at han med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet
ved forskjellige driftstilstander. Slik informasjon skal omfatte spesifikke
instruksjoner til skipsføreren der det advares mot de driftstilstander
som kan ha en ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet eller
trim. Stabilitetsopplysningene skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for
godkjennelse.
(2) Godkjente stabilitetsopplysninger skal
oppbevares om bord slik at de er lett tilgjengelig til enhver tid, og skal
kontrolleres i forbindelse med besiktelser av fartøyet for å
påse at de er godkjent for de faktiske driftstilstander.1
(3) Dersom det foretas endringer som påvirker
et fartøys stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger utarbeides
og forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.
|
1 |
Se § 1-10. |
Fangsten
skal være forsvarlig sikret mot forskyvninger som kan forårsake
farlig trim eller slagside. Dersom det er montert løse skott i lasterom
skal materialdimensjonene være i henhold til anerkjent klasseinstitusjons
regler.
Baughøyde i millimeter målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje
med fribord midtskips tilsvarende største tillatte
driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk, skal minst være:
|
1. |
48 x LOA + 190
for fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, og |
|
2. |
43 x LOA + 310
for fartøy med lengde (L) under 24 meter. |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
Det
største tillatte driftsdypgående skal være godkjent av
Sjøfartsdirektoratet, og skal være slik at stabilitetskriteriene i
dette kapittel og kravene i henholdsvis kapittel 2 og 6 oppfylles i den
aktuelle driftstilstand.
Fartøy med lengde (L) på 100 meter og derover, der samlet antall
personer om bord er 100 eller mer, skal være i stand til å holde seg
flytende med positiv stabilitet etter at et hvilket som helst enkelt rom som
forutsettes skadet er fylt med vann, idet det tas hensyn til fartøytype,
påtenkt drifts- og fartsområde.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
Kapittel 4. Maskineri, elektriske anlegg og periodevis
ubemannede maskinrom
Del A - Generelle
bestemmelser
Med
mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy
med største lengde på 15 meter og derover.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Styremaskin: Maskineri, eventuelle
drivenheter for styremaskinen og tilhørende utstyr og midler som
benyttes for å overføre den kraft til rorstammen, f.eks.
rorkvadrant eller rorflyndre, som trengs for å styre fartøyet
under normale driftsforhold.
(2) Nødstyring: Utstyr som er
installert for å bevege roret slik at fartøyet kan styres i
tilfelle svikt i styremaskinen.
(3) Drivenhet for styremaskin:
|
1. |
i forbindelse med elektrisk
styremaskin: Elektrisk motor med tilhørende elektrisk utstyr, |
|
2. |
i forbindelse med
elektrohydraulisk styremaskin: Elektrisk motor med tilhørende
elektrisk utstyr og tilkoplet pumpe, |
|
3. |
i forbindelse med andre
hydrauliske styremaskiner: Drivmotor og tilhørende pumpe. |
(4) Største driftsfart forover:
Største fart som fartøyet er konstruert for å holde under
drift på havet ved største tillatte driftsdypgående.
(5) Største fart akterover: Den
fart fartøyet anslås å kunne oppnå ved beregnet
største maskinkraft akterover ved største tillatte
driftsdypgående.
(6) Brennoljeenhet: Utstyr som brukes
til preparering av brennolje for levering til oljefyrt kjele, eller utstyr
brukt til preparering av olje for levering til forbrenningsmotor, og omfatter
eventuelle oljetrykkpumper, filtre og forvarmere som håndterer olje ved
et trykk større enn 0,18 N per kvadratmillimeter.
(7) Normale drifts- og boforhold:
Forhold der fartøyet som helhet, maskineriets ytelser, hoved- og
hjelpeframdriftssystemer, styremaskin og tilhørende utstyr, hjelpemidler
til sikker navigering og til begrensing av faren for brann og vannfylling,
utstyr til internt og eksternt samband, og signalering, nødutganger og
vinsjer for mann-overbord-båter, er i god stand og boforhold er
tilfredsstillende.
(8) Dødt skip: Den tilstand der
hovedframdriftsanlegg, kjeler og hjelpesystemer er ute av drift som
følge av mangel på drivkraft.
(9) Hovedtavle: Tavle som forsynes
direkte av den elektriske hovedkraftkilden og som skal fordele elektrisk kraft.
(10) Periodevis ubemannede maskinrom:
Rom som inneholder hovedframdriftsmaskineri og tilhørende maskineri og
alle hovedforsyningskilder for elektrisk kraft, og som ikke er bemannet til
enhver tid ved alle driftsforhold, herunder manøvrering.
(1) Maskininstallasjoner
|
1. |
Hovedframdrifts-,
kontroll-, damprør-, brennolje-, trykkluft-, elektrisitets- og
kjølesystemer, hjelpemaskineri, styremaskineri, dampkjeler og andre
trykkbeholdere, rør- og pumpeinstallasjoner, styreinnretninger og
utstyr, akslinger og koplinger for kraftoverføring, skal for klassede
fartøy være utformet, konstruert, prøvet, installert og
vedlikeholdt i henhold til vedkommende anerkjent klasseinstitusjons regler,
men minst være i henhold til kravene i dette kapittel. Uklassede
fartøy skal være i henhold til Det Norske Veritas<209> (DNV)
regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon, men
minst være i henhold til kravene i dette kapittel. Styremaskinanlegg,
kjeleanlegg og trykkbeholdere med arbeidstrykk på 3,5 bar og derover,
samt framdrifts- og hjelpemaskineri, gir o.l. med ytelse på 100 kW og
derover, skal være godkjent av anerkjent klasseinstitusjon. Ved
tilvirkning av framdrifts- og hjelpemaskineri, gir o.l. med ytelse over 400
kW og som innehar typegodkjennelse, skal produksjonen være underlagt et
kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller anerkjent klasseinstitusjons
krav. Maskineri og utstyr, samt utstyr til håndtering og foredling av
fisk, skal være beskyttet slik at personer om bord utsettes for minst
mulig fare. |
|
2. |
For fartøy som skal
ha sertifikat for isfarvann gjelder følgende krav:2 |
|
a. |
Isfarvann I:
Maskininstallasjon skal være i henhold til DNVs isklasse ICE 1B eller
tilsvarende isklasser i annen anerkjent klasseinstitusjon. |
|
b. |
Isfarvann II:
Maskininstallasjon skal være i henhold til DNVs isklasse ICE 05 eller
tilsvarende isklasse i annen anerkjent klasseinstitusjon. Fangstfartøy
skal minst tilfredsstille DNVs isklasse SEALER eller tilsvarende isklasser i
annen anerkjent klasseinstitusjon. |
|
3. |
Maskinrom skal være
slik utformet at de gir sikker og fri adgang til alt maskineri og dets
betjeningsorganer samt til eventuelle andre deler som kan kreve vedlikehold.
Slike rom skal være tilstrekkelig ventilert. |
|
4. |
Med hensyn til maskineriets
drift skal følgende forhold særskilt vektlegges: |
|
a. |
Det skal være
sørget for at framdriftsmaskineriets driftskapasitet kan opprettholdes
eller gjenopprettes selv om ett av de vesentlige hjelpesystemene settes ut av
drift. Det skal særlig legges vekt på at følgende virker: |
|
- |
Installasjoner som leverer
brennoljetrykk til hovedframdriftsmaskineri. |
|
- |
De normale kilder for
smøreoljetrykk. |
|
- |
Hydraulisk, pneumatisk og
elektrisk utstyr til styring av hovedframdriftsmaskineri, inkludert vridbare
propeller. |
|
- |
Kilder for vanntrykk til
hovedmaskineriets kjølesystem. |
|
- |
Luftkompressor og
starteluftflasker for oppstartings- og kontrollformål. |
|
|
Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid etter en samlet
sikkerhetsvurdering godta en delvis kapasitetsreduksjon som erstatning for
full normal drift. |
|
b. |
Det skal sørges for
at maskineriet kan settes i drift fra dødt skip uten hjelp utenfra. |
|
5. |
Hovedframdriftsmaskineri og
alt hjelpemaskineri som er vesentlig for fartøyets framdrift og
sikkerhet skal, slik det er installert, kunne benyttes enten fartøyet
er på rett kjøl eller krenger med opp til 15 grader til den ene
eller den andre siden under statiske forhold og opp til 22,5 grader til den
ene eller den andre siden under dynamiske forhold, dvs. når det
slingrer og samtidig dreier om tverraksen med opp til 7,5 grader stamping.
Sjøfartsdirektoratet kan tillate avvik fra disse krav idet det tas
hensyn til fartøyets type, størrelse og driftstilstand. |
|
6. |
Det skal legges
særlig vekt på utforming, konstruksjon og installasjon av
framdriftsmaskinerisystemer slik at ikke vibrasjoner i disse forårsaker
urimelige påkjenninger på maskinerisystemene innenfor normale
driftsområder. |
(2) Elektriske anlegg
Elektriske anlegg skal utføres i
henhold til en anerkjent klasseinstitusjons regler, jf. første ledd, men
minst tilfredsstille forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av
Produkt- og Elektrisitetstilsynet og være slik utformet og konstruert at
de kan
|
1. |
utføre de funksjoner
som er nødvendige for å sørge for normale drifts- og
boforhold om bord uten at det er nødvendig å benytte
nødkraftkilde, |
|
2. |
utføre de funksjoner
som er vesentlige for sikkerheten når den elektriske hovedkraftkilden
svikter, og |
|
3. |
beskytte besetning og
fartøy mot elektriske farer. |
(3) Periodevis ubemannede maskinrom
|
1. |
§ 4-19 til § 4-24
skal, i tillegg til § 4-3 til § 4-18 og § 5-1 til § 5-44,
gjelde for fartøy med periodevis ubemannede maskinrom. |
|
2. |
Det skal treffes tiltak for
å sikre at alt utstyr virker på en pålitelig måte ved
alle driftsforhold, herunder manøvrering, og at det til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet legges til rette for regelmessige
besiktelser og rutinekontroller for å sikre vedvarende pålitelig
drift. |
|
3. |
Fartøy skal ha
dokumentasjon i henhold til Sjøfartsdirektoratets krav som viser at de
er egnet til å benytte periodevis ubemannede maskinrom.3 |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
2 |
Se § 2-1 annet ledd. |
|
3 |
Se § 8 i forskrift av
15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger på norske skip. |
Del B -
Maskininstallasjoner
(1) Hoved- og hjelpemaskineri som er
vesentlig for fartøyets framdrift og sikkerhet skal være utstyrt
med effektive reguleringsmidler.
(2) Forbrenningsmotorer med sylinderdiameter
større enn 200 millimeter eller veivhusvolum større enn 0,6
kubikkmeter skal på veivhuset ha anbrakt eksplosjonsventiler av godkjent
type med tilstrekkelig avlastningsareal.
(3) Når hoved- eller hjelpemaskineri,
herunder trykkbeholdere, eller deler av slikt maskineri er utsatt for indre
trykk og kan bli utsatt for farlig overtrykk, skal det der det er mulig
sørges for utstyr til å beskytte mot slikt overtrykk.
(4) Alle drev og alle akslinger og koplinger
som brukes til overføring av kraft til maskineri som er vesentlige for
fartøyets framdrift og sikkerhet eller for de ombordværendes
sikkerhet, skal være slik utformet og konstruert at de kan motstå
de maksimale arbeidsbelastninger de kan bli utsatt for under alle
driftsforhold. Det skal tas rimelig hensyn til den type motorer de drives av
eller utgjør en del av.
(5) Hovedframdriftsmaskineri og eventuelt
hjelpemaskineri skal være utstyrt med automatiske
avstengningsinnretninger i tilfelle av slike feil som svikt i tilførsel
av smøreolje, som raskt kan medføre skade, fullstendig
sammenbrudd eller eksplosjon. Det skal også være installert
forhåndsalarm som varsler før automatisk avstengning.
Sjøfartsdirektoratet kan frita fartøy fra bestemmelsene i dette
ledd, idet det tas hensyn til type fartøy eller fartøyets
fartsområde.1
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Fartøy skal ha tilstrekkelig
maskinkraft for gang akterover til å sikre det nødvendige
herredømme over fartøyet under alle normale forhold.
(2) Maskineriets evne til å omkaste
propellens virkeretning tilstrekkelig hurtig og dermed til å stoppe
fartøyet på en rimelig strekning fra største vanlige fart
forover, skal vises på sjøen.
(1) Alle dampkjeler og ufyrte dampgeneratorer
skal være utstyrt med minst to sikkerhetsventiler med tilstrekkelig
kapasitet. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, idet det tas hensyn til
ytelse eller andre egenskaper ved dampkjelen eller den ufyrte dampgenerator,
tillate montert bare én sikkerhetsventil dersom det er godtgjort at
dette gir tilstrekkelig beskyttelse mot overtrykk.1
(2) Alle oljefyrte dampkjeler beregnet for
drift uten manuelt tilsyn skal ha sikkerhetsinnretninger som stenger av
brennstofftilførselen og utløse alarm i tilfelle av lav
vannstand, svikt i lufttilførsel eller flammesvikt.
(3) Dampkjeleinstallasjoner skal gis spesiell
oppmerksomhet for å sikre at fødesystemer, overvåkingsinnretninger
og sikkerhetstiltak under alle driftstilstander er tilstrekkelige for å
sikre at kjeler, damptrykkbeholdere og damprøropplegg er trygge.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
Det skal
være installert to separate systemer for kommunikasjon mellom styrehuset
og framdriftsmaskineriets kontrollsted hvorav ett kan være en
maskintelegraf. På fartøy med lengde (L) under 45 meter med
fremdriftsmaskineri som er direkte kontrollerbart fra styrehuset og hvor det
også er mulighet for nødmanøvrering fra maskinrom, skal det
være tilfredsstillende kommunikasjon mellom styrehus og maskinrom.
(1) Når framdriftsmaskineriet kan
fjernstyres fra styrehuset gjelder følgende:
|
1. |
Under alle driftsforhold,
herunder manøvrering, skal propellens omdreiningshastighet,
trykkretning og eventuelt stigningen være fullt kontrollerbar fra
styrehuset. |
|
2. |
Slik fjernkontroll som
nevnt i nr. 1, skal utføres ved hjelp av kontrollinnretning som
tilfredsstiller anerkjent klasseinstitusjons krav, og som om nødvendig
er utstyrt med midler til å hindre overbelastning av
framdriftsmaskineriet.1 |
|
3. |
Hovedframdriftsmaskineriet
skal være utstyrt med nødstoppinnretning i styrehuset, uavhengig
av styrehusets kontrollsystem som nevnt i nr. 1. |
|
4. |
Fjernkontroll av
framdriftsmaskineriet skal være mulig bare fra én stasjon om
gangen. Ved hver manøverplass kan sammenkoplete kontrollenheter
tillates. Ved hver manøverplass skal det være en indikator som
viser hvilken stasjon som har kontrollen over framdriftsmaskineriet.
Overføring av kontroll mellom styrehus og maskinrom skal være
mulig bare fra maskinrommet eller kontrollrommet. På fartøy med
lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet tillate at
manøverplassen i maskinrommet bare er en nødstasjon, forutsatt
at overvåkingen og kontrollen i styrehuset er tilstrekkelig. |
|
5. |
I styrehuset skal det
være montert indikatorer for |
|
a. |
propellens
omdreiningshastighet og retning når det gjelder faste propeller, |
|
b. |
propellens
omdreiningshastighet og stigningvinkel når det gjelder vridbare
propeller, og |
|
c. |
forhåndsalarm slik
det kreves etter § 4-4 femte ledd. |
|
6. |
Det skal være mulig
å kontrollere framdriftsmaskineriet lokalt selv i tilfelle svikt i
hvilken som helst del av fjernkontrollsystemet. |
|
7. |
Med mindre Sjøfartsdirektoratet
anser det som upraktisk, skal fjernkontrollsystemet i tilfelle det svikter,
være slik konstruert at alarm utløses og forhåndsinnstilt
omdreiningshastighet og trykkretning opprettholdes inntil lokal styring er i
funksjon. |
|
8. |
Det skal finnes anordninger
som sikrer at automatisk start ikke uttømmer startmulighetene. Det
skal være installert alarm som viser lavt startlufttrykk, og den skal
være innstilt på et nivå som gjør at det fortsatt er
mulig å starte hovedmaskinen. |
(2) Når hovedframdriftsmaskineri og
tilhørende maskineri, herunder hovedkraftkilder, er utstyrt med
forskjellig grad av automatisk kontroll eller fjernkontroll, og er under
kontinuerlig bemannet overvåkning fra et kontrollrom, skal kontrollrommet
være slik konstruert, utstyrt og installert at maskineriets drift er like
sikker og effektiv som om den var under direkte overvåkning.
(3) Dersom fremdrifts- og hjelpemaskineriet
kontrolleres fra maskinrommet, skal dette gjøres fra et særskilt
rom som er lyd- og varmeisolert. Kontrollrommet skal ha en annen adkomst enn
gjennom maskinrommet. Styrehus anses å oppfylle kravet til kontrollrom
(Rdir. 1993/103/EØF).
(4) I alminnelighet skal automatiske start-,
drifts- og kontrollsystemer ha innebygget mulighet til å tilsidesette manuelt
de automatiske funksjonene, selv i tilfelle svikt i en hvilken som helst del av
automatikk- og fjernkontrollsystemet.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Det skal finnes midler som hindrer
overtrykk i noen del av trykkluftsystemene, og på steder der vannkapper
eller casinger for luftkompressorer og kjølere eventuelt kan bli utsatt
for farlig overtrykk som følge av lekkasjer inn i dem fra
trykkluftdeler. Passende trykkavlastende innretninger skal være
installert.
(2) Hovedstartluftarrangementet for
hovedframdriftsmotorer av forbrenningstype skal være tilstrekkelig
beskyttet mot virkningene av tilbakeslag og innvendig eksplosjon i
startluftrørene.
(3) Alle utløpsrør fra
startluftkompressorer skal lede direkte til startluftbeholdere, og alle
startrør fra luftbeholderne til hoved- eller hjelpemotorer skal
være fullstendig atskilt fra kompressorens utgående
rørsystem.
(4) Det skal treffes tiltak slik at minst
mulig olje trenger inn i trykkluftsystemene og for å drenere systemene.
(1) Brennolje med flammepunkt på mindre
enn 60 grader Celsius (prøve i lukket beholder), påvist ved bruk av
godkjent flammepunktapparat, skal ikke brukes som brennstoff unntatt i
nødgeneratorer, og i dette tilfelle skal flammepunktet ikke være
mindre enn 43 grader Celsius. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid
tillate alminnelig bruk av brennolje med flammepunkt på ikke mindre enn
43 grader Celsius med forbehold om de ekstra forholdsregler som anses
nødvendige, og forutsatt at temperaturen i rommet der slik olje lagres
eller brukes ikke kommer høyere enn ti grader Celsius under brennstoffets
flammepunkt.
(2) Det skal finnes sikkert og effektivt
utstyr til å påvise mengden av brennolje som befinner seg i enhver
oljetank. Dersom det er installert peilerør, skal deres øvre ende
avsluttes på sikre steder og være utstyrt med passende
stengeanordninger. Nivårør laget av glass av solid tykkelse og
beskyttet av metallinnfatning kan benyttes, forutsatt at det er montert
automatiske stengeventiler. Det kan tillates andre midler til å
påvise mengden av brennolje som befinner seg i en oljetank, forutsatt at
svikt i måleinnretningen eller overfylling av tanken ikke medfører
utslipp av brennstoff.
(3) Det skal treffes tiltak for å
hindre overtrykk i oljetanker eller i noen del av brennoljesystemet, herunder
påfyllingsrør. Sikkerhetsventiler og luft- eller
overløpsrør skal ha utløp til et sted og på en
måte som er sikker.
(4) Brennoljerør som, dersom de blir
skadet, kan føre til at olje lekker ut fra lager-, setlings- eller
dagtank plassert over dobbeltbunnen, skal være utstyrt med kran eller
ventil på tanken som kan stenges fra et sikkert sted utenfor det aktuelle
rommet i tilfelle det oppstår brann i rommet der slike tanker er
plassert. I det særtilfelle at dyptanker er plassert i sjakter eller
rørtunneler eller liknende rom, skal det være montert ventiler
på tanken, men betjening i tilfelle brann kan skje ved hjelp av ekstra
ventil på røret eller rørene utenfor tunnelen eller det
liknende rom. Dersom slik ekstra ventil er montert i maskinrommet, skal den
kunne betjenes utenfor dette rommet.
(5) Pumper som utgjør en del av brennoljesystemet,
skal være atskilt fra ethvert annet system, og forbindelsene for alle
slike pumper skal være utstyrt med en effektiv sikkerhetsventil som skal
være montert i lukket krets. Når brennoljetanker alternativt
benyttes som tanker for flytende ballast, skal det sørges for at
brennolje- og ballastsystemene er atskilt fra hverandre.
(6) Oljetank skal ikke plasseres på
sted hvor spill eller lekkasje fra den kan renne ned på opphetede
overflater og således medføre fare. Det skal tas forholdsregler
for å hindre at olje som kan lekke ut under trykk fra pumpe, filter eller
forvarmer, kommer i kontakt med opphetede overflater.
(7) Rørledninger for brennolje,
smøreolje mv., skal være som følger:
|
1. |
Brennoljerør og
deres ventiler og armaturer skal være av stål eller likeverdig
materiale, men fleksible slangeforbindelser kan i begrenset utstrekning
brukes på steder der Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at de
er nødvendige. Slangeforbindelser med tilhørende koplinger skal
ha tilstrekkelig styrke og være framstilt av godkjent brannhemmende
materiale eller ha brannhemmende belegg som tilfredsstiller anerkjent
klasseinstitusjons krav. |
|
2. |
Der det er
nødvendig, skal rørledninger for brennolje og smøreolje
være avskjermet eller beskyttet på annen passende måte for
så langt som praktisk mulig å unngå at olje kan sprute
eller lekke ned på opphetede overflater eller inn i maskineriets
luftinntak. Antall skjøter i rørsystemene skal være minst
mulig. |
(8) Så langt som praktisk mulig, skal
brennoljetanker være fast innebygget i skroget, og være plassert
utenfor maskinrom av kategori A. Når brennoljetanker, bortsett fra
dobbeltbunntanker, nødvendigvis er plassert slik at de støter opp
til eller ligger inne i maskinrom av kategori A, skal minst én av deres
vertikale sider støte opp til de skott som avgrenser maskinrommet, og
skal fortrinnsvis ha felles avgrensning med dobbeltbunntankene der slike er
montert. Arealet for tankens avgrensning som er felles med maskinrommet skal
være minst mulig. Når slike tanker er plassert innenfor
avgrensningene til maskinrom kategori A, skal de ikke inneholde brennolje med
flammepunkt lavere enn 60 grader Celsius (prøve i lukket beholder).
Generelt skal bruk av frittstående brennoljetanker unngås i
brannfarlige områder, og særlig i maskinrom av kategori A.
Når frittstående brennoljetanker tillates, skal de være
plassert i et oljetett spillbrett av tilstrekkelig størrelse og med
passende dreneringsrør som leder til spilloljetank av passende
størrelse.
(9) Ventilasjonen i maskinrom skal være
tilstrekkelig til å hindre ansamling av oljedamp under alle normale
forhold.
(10) Installasjoner for lagring, fordeling og
bruk av olje som benyttes i trykksmøringssystemer, skal tilfredsstille anerkjent
klasseinstitusjons krav. Slike installasjoner i maskinrom av kategori A, hvor
det er praktisk mulig også i andre maskinrom, skal minst oppfylle
bestemmelsene i første, tredje, sjette og syvende ledd, og i den
utstrekning Sjøfartsdirektoratet finner det nødvendig også
annet og fjerde ledd. Dette utelukker ikke bruk av seglass i
smøresystemer, forutsatt at det kan påvises ved prøve at de
er rimelig motstandsdyktige mot brann.
(11) Installasjoner for lagring, fordeling og
bruk av andre brennbare oljer enn oljer som det er vist til i tiende ledd og
som brukes under trykk i kraftoverføringssystemer, kontroll- og
aktiveringssystemer og oppvarmingssystemer, skal tilfredsstille anerkjent
klasseinstitusjons krav. På steder der det finnes antennelseskilder, skal
slike installasjoner minst oppfylle bestemmelsene i annet og sjette ledd, samt
bestemmelsene i tredje og syvende ledd når det gjelder styrke og
konstruksjon.
(12) Brennolje, smøreolje og andre
brennbare oljer skal ikke fraktes i forpiggtanker.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Det skal være installert et
effektivt lensepumpeanlegg som under alle forhold skal være i stand til
å pumpe fra og drenere ethvert vanntett rom som verken er en fast
oljetank eller en fast vanntank, enten fartøyet ligger på rett
kjøl eller har slagside. Lenserør skal om nødvendig
være anbrakt ut i borde. Det skal være sørget for at vannet
lett kan strømme til lenserørene. Forutsatt at
Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at fartøyets sikkerhet ikke
svekkes, kan lensepumpearrangement sløyfes i visse rom.
(2) Lensepumper skal være i henhold til
følgende:
|
1. |
Det skal være montert
minst to uavhengig maskindrevne lensepumper, hvorav den ene kan være
drevet av hovedmaskinen. Ballastpumpe eller annen pumpe til alminnelig bruk
og med tilstrekkelig kapasitet kan benyttes som maskindrevet lensepumpe. |
|
2. |
Maskindrevne lensepumper
skal kunne gi en vannhastighet på minst to meter per sekund gjennom
hovedlenserøret, som skal ha en innvendig diameter på minst: |
|
|
d = 25 + 1,68 L(B + D) |
|
|
hvor d er innvendig diameter i millimeter og L, B og D er i meter. |
|
|
Hovedlenseledningens faktiske innvendige diameter kan imidlertid rundes av
til nærmeste standardstørrelse. |
|
3. |
Hver av de lensepumpene som
monteres i henhold til denne bestemmelse skal være utstyrt med direkte
sugeledninger, en som suger fra styrbord side av maskinrommet og en fra
babord side. For fartøy med lengde (L) under 75 meter trenger
imidlertid bare én lensepumpe være utstyrt med direkte
sugeledning. |
|
4. |
Ingen lenseledning skal ha
innvendig diameter mindre enn 50 millimeter. Lensesystemet skal være
slik arrangert og dimensjonert at full nominell kapasitet for den pumpe som
er spesifisert ovenfor, kan benyttes i hvert av de vanntette rommene mellom
kollisjonsskott og akterpiggskott. |
(3) En lenseejektor kombinert med en
uavhengig drevet høytrykks sjøvannspumpe kan installeres til
erstatning for en av de uavhengig drevne lensepumpene som kreves i henhold til
annet ledd nr. 1, forutsatt at dette tilfredsstiller Sjøfartsdirektoratets
krav.
(4) På fartøy der
håndtering eller foredling av fisk kan forårsake at vannmengder
samles i lukkede rom, skal det være sørget for tilstrekkelig
drenering. Det vises for øvrig til § 2-16 første ledd.
(5) Lenserør skal ikke føres gjennom
brennolje-, ballast- eller dobbeltbunntanker med mindre rørene er
tykkveggede stålrør.
(6) Lense- og ballastpumpesystemer skal
være slik arrangert at de hindrer vann i å trenge inn fra
sjøen eller fra vannballasttanker til lasterom eller maskinrom eller fra
ett vanntett rom til et annet. Lenseforbindelsen til enhver pumpe som suger fra
sjøen eller fra vannballasttanker, skal være utstyrt enten med
tilbakeslagsventil eller kran som ikke kan åpnes samtidig enten til
lensesystemet og sjøen eller til lensesystemet og vannballasttanker.
Ventiler i lensefordelingskasser skal være tilbakeslagsventiler.
(7) Lenserør som går gjennom
kollisjonsskott, skal være utstyrt med en avstengningsventil montert
på skottet med fjernstyring fra arbeidsdekket og med indikator som viser
ventilens stilling. Dersom ventilen er montert på aktersiden av skottet
og er lett tilgjengelig under alle driftsforhold, kan fjernkontrollen
imidlertid sløyfes.
Det skal
tas forholdsregler for å redusere virkninger av støy på
personell i maskinrom. Som retningsgivende norm for støynivå vises
til vedlegg 4.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Fartøy skal være utstyrt med
en styremaskin og en nødstyring for å betjene roret. Så
langt det er rimelig og praktisk mulig, skal styremaskinen og
nødstyringen være slik innrettet at svikt i den ene ikke setter
den andre ut av funksjon.1
(2) Dersom styremaskinen omfatter to eller
flere like drivenheter, kreves ikke nødstyring dersom styremaskinen er i
stand til å betjene roret i henhold til tiende ledd når den ene
drivenheten er ute av funksjon. Drivenhetene skal være betjent fra hver
sin krets.
(3) Dersom roret betjenes maskinelt, skal
dets stilling kunne avleses i styrehuset. Rorvinkelvisningen for maskindrevet
styremaskin skal være uavhengig av styremaskineriets kontrollsystem.
(4) I tilfelle svikt i noen av
styremaskinenhetene, skal alarm utløses i styrehuset.
(5) I styrehuset skal det være
installert indikatorer som viser at motorene til elektriske og
elektrohydrauliske styremaskiner er i gang. For disse kretser og motorer skal
det finnes kortslutningsvern, overbelastningsalarm og alarm for manglende
spenning. Dersom det er installert overstrømsvern, skal dette minst
tillate det dobbelte av fullaststrøm for den motor eller krets som det
beskytter, og skal tillate tilførsel av tilstrekkelig startstrøm.
(6) Styremaskinen skal ha tilstrekkelig kraft
til å styre fartøyet ved største driftsfart. Styremaskinen
og rorstammen skal være slik konstruert at de ikke skades ved maksimal
fart akterover eller av manøvrering under fiske.
(7) Når fartøyet har
største tillatte driftsdypgående skal styremaskinen kunne legge
roret over fra 35 grader på den ene siden til 35 grader på den
andre siden mens fartøyet går forover med største
driftsfart. Roret skal kunne legges over fra 35 grader på den ene siden
til 30 grader på den andre siden i løpet av høyst 28
sekunder under de samme forhold. Styremaskinen skal være maskindrevet
når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene.
(8) Styremaskinens drivenhet skal være
slik innrettet at den kan startes enten manuelt i styrehuset eller automatisk
når kraften er kommet tilbake etter et brudd i krafttilførselen.
(9) Nødstyringen skal ha tilstrekkelig
kraft til å styre fartøyet ved styrefart, og skal raskt kunne
settes i drift i nødstilfelle.
(10) Nødstyringen skal være i
stand til å legge roret over fra 15 grader på den ene siden til 15
grader på den andre siden i løpet av høyst 60 sekunder
når fartøyet går med halvparten av maksimal driftsfart
forover, eller sju knop dersom sistnevnte er høyere. Nødstyringen
skal være maskindrevet når det er nødvendig for å
oppfylle disse kravene. Dersom denne kraftkilden er elektrisk, skal
nødkraftkilden kunne betjene nødstyringen i et tidsrom på
minst ti minutter.
(11) Elektrisk eller elektrohydraulisk
styremaskin på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover,
skal være betjent av minst to strømkurser matet fra hovedtavlen,
og disse kursene skal være lagt så langt fra hverandre som mulig.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
På
fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være
montert maskinistalarm som alt etter forholdene skal kunne betjenes fra
maskinens kontrollrom eller fra manøvreringsplattformen, og som skal
kunne høres klart i maskinistenes innredning.
(1) Kjøle- og fryseanlegg skal
være konstruert, bygget, utprøvd og installert på en
måte som tar hensyn til anleggets sikkerhet og til utslippet av
klorfluorkarbon (KFK) eller andre ozonreduserende stoffer fra kjøle- og
frysemiddelet, når dette finnes i mengder eller konsentrasjoner som
utgjør en helsemessig eller miljømessig risiko. For klassede
fartøy skal vedkommende anerkjente klasseinstitusjons regler
følges. For uklassede fartøy skal DNVs regler eller tilsvarende
regler i annen anerkjent klasseinstitusjon følges så langt som
mulig og være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
(2) Kjøle- og frysemiddel for bruk i
kjøle- og fryseanlegg, skal være til Sjøfartsdirektoratets
tilfredshet. Metylklorid og KFK med ozonreduserende potensiale høyere
enn fem prosent av KFK-11 skal imidlertid ikke brukes som kjøle- og
frysemiddel.
(3) Kjøle- og fryseinstallasjoner skal
være tilstrekkelig beskyttet mot vibrasjoner, slag, utvidelse, krymping
mv., og skal være utstyrt med en automatisk sikkerhetsinnretning som
hindrer farlig økning i temperatur og trykk.
(4) Kjøle- og fryseanlegg der giftige
eller brennbare kjøle- og frysemiddel benyttes, skal være utstyrt
med dreneringsinnretninger som leder til et sted der kjøle- og
frysemiddelet ikke representerer noen fare for fartøyet eller personer
om bord.
(5) Plassering av kjøle- og
frysemaskineri og tilhørende utstyr skal være i henhold til
følgende:
|
1. |
Ethvert rom som inneholder
kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker der det
benyttes giftige kjøle- og frysemiddel, skal være atskilt fra
alle tilstøtende rom med gasstette skott. Ethvert rom som inneholder
kjøle- og frysemaskineri, herunder kondensatorer og gasstanker, skal
være utstyrt med lekkasjedetektorsystem med en indikator nær
inngangen på utsiden av rommet, og skal være utstyrt med
uavhengig ventilasjonssystem og vannforstøvningssystem. |
|
2. |
Når slik innbygging
ikke er praktisk mulig på grunn av fartøyets størrelse,
kan kjøle- og fryseanlegget installeres i maskinrommet, forutsatt at
anvendt mengde kjøle- og frysemiddel ikke innebærer fare for
personer i maskinrommet dersom all gassen skulle slippe ut, og forutsatt at
det er montert alarm som varsler om farlig gasskonsentrasjon ved enhver
lekkasje i rommet. |
(6) I kjøle- og frysemaskinrom og
kjøle- og fryserom skal alarmer være forbundet med styrehuset
eller kontrollstasjoner eller nødutganger for å hindre at personer
blir innestengt. Minst én utgang fra hvert slikt rom skal kunne
åpnes fra innsiden. Så sant det er praktisk mulig, skal utganger
fra rom som inneholder kjøle- og frysemaskineri der det benyttes giftig
eller brennbar gass, ikke lede direkte til oppholdsrom.
(7) Når et kjøle- og frysemiddel
som er skadelig for mennesker benyttes i et kjøle- og fryseanlegg, skal
det finnes minst to sett åndedrettsapparater, hvorav ett skal være
plassert på et sted som ikke forventes å bli gjort utilgjengelig i
tilfelle lekkasje av kjøle- og frysemiddel. Åndedrettsapparater
som utgjør en del av fartøyets brannutstyr, kan anses helt eller
delvis å oppfylle denne bestemmelse, forutsatt at de er plassert slik at
de kan benyttes til begge formål. Dersom det benyttes uavhengige
åndedrettsapparater, skal reserveflasker være tilgjengelige.
(8) Oppslag om bord i fartøyet skal gi
tilstrekkelig veiledning om sikker drift av og nødprosedyrer for
kjøle- og fryseanlegget.
Del C - Elektriske
anlegg1
|
1 |
Se § 4-3 annet ledd. |
(1) Fartøyets elektriske
hovedkraftkilde skal tilfredsstille følgende:
|
1. |
Når elektrisk kraft
er eneste middel til å opprettholde hjelpefunksjoner som er
nødvendige for fartøyets framdrift og sikkerhet, skal det
være installert en elektrisk hovedkraftkilde som skal bestå av
minst to generatorsett, hvorav ett kan være drevet av hovedmaskinen.
Sjøfartsdirektoratet kan godta andre installasjoner med tilsvarende
elektrisk kapasitet. |
|
2. |
Disse settene skal ha en
ytelse tilstrekkelig til å sikre at de funksjoner som det vises til i
§ 4-3 annet ledd nr. 1 kan opprettholdes i tilfelle ett av
generatorsettene stanser, når det ses bort fra den kraft som kreves til
fiske, foredling og konservering av fangsten. For fartøy med lengde
(L) under 45 meter skal det imidlertid dersom et generatorsett stoppes bare
være nødvendig å sikre driften av tjenester som er
avgjørende for fartøyenes framdrift og sikkerhet. |
|
3. |
Fartøyets elektriske
hovedkraftkilde skal være slik innrettet at de funksjoner som det vises
til i § 4-3 annet ledd nr. 1, kan opprettholdes uansett hovedmaskinens eller
akselledningens omdreiningstall og dreieretning. |
|
4. |
Hvis transformatorer
utgjør en viktig del av det forsyningssystem som kreves i dette ledd,
skal systemet være slik innrettet at det sikrer kontinuerlig forsyning.
|
(2) Hoved- og nødbelysningssystem skal
være i henhold til følgende:
|
1. |
Hovedbelysningssystemet
skal være slik innrettet at brann eller annen skade som inntreffer i
det eller de rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilde, herunder
eventuelle transformatorer, ikke setter nødbelysningen ut av funksjon.
|
|
2. |
Nødbelysningssystemet
skal være slik innrettet at brann eller annen skade som inntreffer i
det eller de rom som inneholder den elektriske nødkraftkilde, herunder
eventuelle transformatorer, ikke setter hovedbelysningssystemet ut av
funksjon. |
(3) Navigasjonslys skal, dersom de
utelukkende er elektriske, forsynes gjennom en egen brytertavle, og det skal
finnes adekvate midler for overvåking av slike lys.
(1) Det skal installeres en uavhengig
elektrisk nødkraftkilde utenfor maskinrommene over hoveddekket. Den skal
være slik innrettet at den fungerer sikkert selv om de elektriske
hovedinstallasjonene bryter sammen som følge av brann eller andre
årsaker.
(2) Den elektriske nødkraftkilde skal,
idet det tas hensyn til startstrøm og visse belastninger av kort
varighet, være i stand til samtidig å betjene følgende
installasjoner:
|
1. |
VHF-radioinstallasjonen i
henhold til § 9-6 første ledd nr. 1 og 2, og eventuelt |
|
a. |
MF-radioinstallasjonen i
henhold til § 9-8 første ledd nr. 1 og 2 og § 9-9
første ledd nr. 2 og 3, |
|
b. |
Skip-jord-stasjonen i
henhold til § 9-9 første ledd nr. 1, samt |
|
c. |
MF-/HF-radioinstallasjonen
i henhold til § 9-9 annet ledd nr. 1 og 2 og § 9-10 første
ledd, |
|
2. |
internt sambandsutstyr,
brannvarslingssystemer og signaler som det kan være behov for i en
nødssituasjon, |
|
3. |
posisjonslanterner dersom
de er utelukkende elektriske, samt nødbelysning for |
|
a. |
innskipningsstasjoner og
skipsside, |
|
b. |
alle korridorer, trapper og
utganger, |
|
c. |
rom som inneholder
maskineri eller nødkraftkilde, |
|
d. |
kontrollstasjoner, |
|
e. |
rom for håndtering og
foredling av fisk, og |
|
4. |
nødbrannpumpe der
slik finnes. |
|
5. |
Den elektriske
nødkraftkilden skal kunne betjene installasjonene som nevnt i nr. 1
til og med nr. 4 samtidig i minst åtte timer for fartøy med
lengde (L) på 45 meter og derover og minst tre timer for fartøy
med lengde (L) under 45 meter. |
(3) Den elektriske nødkraftkilden kan
være enten en generator eller et akkumulatorbatteri.
(4) Følgende krav gjelder for
nødkraftkilden:
|
1. |
Når den elektriske
nødkraftkilden er en generator, skal den være utstyrt med
både uavhengig brennstofftilførsel og effektive
startinstallasjoner. Med mindre det er installert en ekstra uavhengig
startanordning for nødgeneratoren, skal den ene kilden til opplagret
energi være beskyttet mot å bli fullstendig uttappet av det
automatiske startsystemet. |
|
2. |
Når den elektriske
nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri skal dette kunne tåle
nødbelastningen uten etterlading og med batterispenningen innenfor et
avvik på pluss/minus tolv prosent av nominell spenning gjennom hele
belastningsperioden. I tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen skal dette
akkumulatorbatteriet automatisk bli tilsluttet nødtavlen og skal
straks forsyne minst de funksjoner som det vises til i annet ledd nr. 2 og 3.
Nødtavlen skal ha en reservebryter som gjør det mulig å
tilslutte batteriet manuelt i tilfelle svikt i det automatiske
koplingssystemet. |
(5) Nødtavlen skal være
installert så nær nødkraftkilden som praktisk mulig, og skal
være plassert i samsvar med første ledd. Når
nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være
plassert på samme sted med mindre dette virker uheldig inn på
bruken av tavlen.
(6) Akkumulatorbatteri montert i samsvar med
denne paragraf, og som ikke er batterier til bruk for radiosender/radiomottaker
på fartøy med lengde (L) under 45 meter, skal være
installert i et godt ventilert rom som ikke skal være det rommet som
inneholder nødtavlen. En indikator som viser når batteriet som
utgjør nødkraftkilden belastes, skal være plassert på
passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrom. Nødtavlen
skal under normal drift forsynes fra hovedtavlen via en forbindelseskabel som
ved hovedtavlen skal være beskyttet mot overbelastning og kortslutning.
Ved nødtavlen skal installasjonen være slik at
nødforsyningen koples automatisk inn i tilfelle svikt i
hovedkraftforsyningen. Når systemet er tilrettelagt for tilførsel
fra nødtavle til hovedtavle, skal forbindelseskabelen også
være sikret ved nødtavlen, i det minste mot kortslutning.
(7) Nødgeneratoren og dens
hoveddrivkraft, samt eventuelt akkumulatorbatteri, skal være slik
arrangert at de fungerer med full nominell effekt både når
fartøyet ligger på rett kjøl og når det ruller opp til
22,5 grader til hver side samtidig som det stamper opp til ti grader forut
eller akter, eller befinner seg i hvilken som helst kombinasjon av vinkler
innenfor disse grensene.
(8) Den elektriske nødkraftkilden og
det automatiske startutstyret skal være slik konstruert og innrettet at
tilstrekkelig prøving kan utføres av mannskapet mens
fartøyet er i vanlig drift.
Med
hensyn til sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som
skyldes elektrisitet, skal forskrift om maritime elektriske anlegg, Kapittel V,
fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet følges.
Del D - Periodevis
ubemannede maskinrom
(1) Brannforebygging
|
1. |
Høytrykks
brennoljerør skal gis spesiell oppmerksomhet. Slike rør skal
skjermes og sikres, og eventuell lekkasje fra slike rørsystemer skal
samles opp i en passende dreneringstank som skal være utstyrt med
høynivåalarm. |
|
2. |
Når dagtanker for
brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det være
anordninger som hindrer oljespill ved overfylling. Liknende hensyn skal tas
til annet utstyr som behandler brennbare væsker automatisk, for
eksempel brennoljeseparatorer, som så langt det er praktisk mulig skal
være installert i rom spesielt avsatt til separatorer og deres
forvarmere. |
|
3. |
Når dagtanker for
brennolje samt setlingstanker er utstyrt med varmeelementer, skal det
være montert alarm for høy temperatur dersom brennoljens
flammetemperatur kan bli overskredet. |
(2) Brannoppdagelse
|
1. |
I maskinrom skal det
være montert godkjent brannoppdagelsessystem basert på et
selvovervåkende prinsipp og med mulighet for periodisk prøving. |
|
2. |
Oppdagelsessystemet skal
utløse både hørbar og synlig alarm i styrehuset og i et
tilstrekkelig antall aktuelle rom til at den kan høres og sees av
personer om bord. |
|
3. |
Brannoppdagelsessystemet
skal automatisk bli forsynt fra en nødkraftkilde dersom
hovedkraftkilden svikter. |
|
4. |
Forbrenningsmotorer
på 2.500 kilowatt eller mer skal være utstyrt med detektorer for
oljetåke i veivhus, temperaturfølere på motorlagre eller
tilsvarende utstyr. |
(3) Brannslokning
|
1. |
Det skal være
installert fast brannslokningsanlegg i maskinrom i samsvar med kravene i
§ 5-22 og § 5-40. |
|
2. |
På fartøy med
lengde (L) på 75 meter og derover skal det være sørget for
øyeblikkelig levering av vann fra hovedbrannledningen ved hjelp av
enten |
|
a. |
fjernstartinnretninger for
en av hovedbrannpumpene i styrehuset og ved brannkontrollstasjonen dersom
slik finnes, eller |
|
b. |
permanent trykk på
hovedbrannslokningssystemet, idet det tas tilbørlig hensyn til
muligheten for tilfrysing. |
|
3. |
Det skal føres
regelmessig kontroll med og vedlikehold av brannsikring av maskinrom.
Utløsningsskap for brannslokningsanlegg skal plasseres lett
tilgjengelig. |
(1) Lensebrønner i maskinrom skal
være utstyrt med høynivåalarm på en slik måte at
væskeansamlinger blir oppdaget ved normale trim- og krengningsvinkler.
Alarmen skal registreres i styrehus og være hørbar i messer og
oppholdsrom.
(2) Betjeningsanordning for
sjøinntaksventiler, utløp under vannlinjen eller lenseinjeksjonssystem,
skal være plassert i en posisjon som gir tilstrekkelig tid til betjening
av ventilene i tilfelle inntrenging av vann i rommet.
På
fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal ett av de to
separate sambandsmidler som det vises til i § 4-7 være et
pålitelig talesamband. Ytterligere ett pålitelig talesambandsmiddel
skal være installert mellom styrehuset og maskinistenes innredning.
(1) Det skal finnes et alarmsystem som viser
eventuelle feil som krever oppmerksomhet.
(2) Alarmsystemer skal utformes i henhold til
følgende:
|
1. |
Alarmsystemet skal kunne
utløse hørbar alarm i maskinrommet og gi synlig indikasjon
på hver separate alarmfunksjon på et passende sted. På
fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet
imidlertid tillate at systemet bare skal kunne utløse hørbar
alarm og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon i
styrehuset. |
|
2. |
På fartøy med
lengde (L) på 45 meter og derover skal alarmsystemet ha forbindelse til
maskinistenes lugarer via velgerbryter for å sikre forbindelse til en
av disse lugarene og til maskinistenes fellesrom, dersom slike finnes.
Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative løsninger som gir
en likeverdig grad av sikkerhet. |
|
3. |
På fartøy med
lengde (L) på 45 meter og derover skal maskinistalarm og alarm til
styrehuset for personer på vakt utløses dersom det ikke har
vært reagert på en alarmfunksjon innen et tidsrom som ikke skal
overstige 30 minutter. |
|
4. |
Hørlig og synlig
alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer
handling av den ansvarlige vakthavende person eller som han bør
gjøres oppmerksom på. |
|
5. |
Alarmsystemet skal så
langt det er praktisk mulig konstrueres etter prinsippet «feile til
sikkerhet». |
(3) Alarmsystemet skal
|
1. |
ha kontinuerlig
kraftforsyning med automatisk omkopling til nødkraftkilden i tilfelle hovedkraftforsyningen
faller ut, og |
|
2. |
utløses ved svikt i
hovedkraftforsyningen. |
(4) Alarmsystem skal i tillegg ha
følgende funksjoner:
|
1. |
Alarmsystemet skal
være i stand til å vise mer enn en feil samtidig, og en mottatt
alarm skal ikke hindre en annen alarm. |
|
2. |
Mottak av en alarm på
det sted som det henvises til i annet ledd nr. 1, skal indikeres på de
steder der alarmtilstanden ble vist. Alle alarmer skal vedvare til de er
mottatt og de visuelle indikasjonene skal bli stående til feilen er
korrigert. Alle alarmer skal tilbakestilles automatisk når feilen er
utbedret. |
(1) På fartøy med lengde (L)
på 75 meter og derover skal den elektriske hovedkraftkilden få
tilførsel som følger:
|
1. |
Når kraft normalt kan
leveres av én generator, skal det være installert passende
belastningsfordelende innretninger for å sikre tilstrekkelig forsyning
til de tjenester som trengs til framdrift og styring. Som sikring i tilfelle
tap av den generatoren som er i drift, skal det finnes tilstrekkelige
innretninger for automatisk start og tilslutning til hovedtavlen av
reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til å tillate framdrift og
styring og med automatisk gjenoppstart av de viktigste hjelpesystemene, om
nødvendig i rekkefølge. Midler til (manuell) fjernstart og
tilslutning av reservegeneratoren til hovedtavlen, samt midler til gjentatt
fjernstart av de viktigste hjelpesystemene, kan være installert til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. |
|
2. |
Dersom kraft normalt
leveres av mer enn ett generatorsett samtidig, skal det f.eks. ved
belastningsfordelende innretninger i tilfelle svikt av ett av
generatorsettene sørges for at de gjenværende holdes i drift
uten overbelastning slik at framdrift og styring er mulig. |
(2) Når det kreves dobbelt sett av
annet hjelpemaskineri som er nødvendig for framdriften, skal slikt
maskineri være utstyrt med innretninger for automatisk omkopling til reservemaskin.
Det skal utløses alarm ved automatisk omkopling.
(3) Automatisk kontroll- og alarmsystem skal
være installert som følger:
|
1. |
Kontrollsystemet skal
være slik at det utstyr som trengs til drift av fremdriftsmaskineriet
og dets hjelpemaskiner, sikres gjennom nødvendige automatiske
innretninger. |
|
2. |
Det skal være utstyr
som sørger for at nødvendig startlufttrykk eller elektrisk
kraft til starteformål kan opprettholdes i tilfeller der det benyttes
forbrenningsmotorer som hovedframdriftsmaskin. |
|
3. |
Det skal være montert
alarmsystem i overensstemmelse med § 4-22 for alle viktige trykk,
temperaturer, væskenivåer mv. |
|
4. |
Nødvendige
alarmpaneler og instrumenter som viser hvilken feil alarmen gjelder, skal
være samlet på et egnet og sentralt sted. |
Det skal
være installert et sikkerhetssystem som gjør at alvorlig
funksjonsfeil i maskiner eller kjeler, som medfører overhengende fare,
skal resultere i automatisk avstengning av vedkommende del av anlegget og
utløse alarm. Avstengning av framdriftssystemet skal ikke aktiveres
automatisk unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade,
fullstendig havari eller eksplosjon. Når det finnes innretninger for å
oppheve avstengningen av hovedframdriftsmaskinen, skal disse være slik at
utilsiktet aktivering ikke kan skje. Visuelle midler skal vise om innretningen
er aktivert eller ikke.
Kapittel 5. Brannsikring, brannoppdagelse,
brannslokning og brannbekjempelse
Del A - Generelle
bestemmelser
(1) En av følgende
brannsikringsmetoder skal benyttes i oppholds- og arbeidsrom:
|
1. |
Metode IF: Alle innvendige
oppdelingsskott bygges som ubrennbare skiller av klasse B eller C, normalt
uten oppdagelses- eller sprinklersystem installert i oppholds- og arbeidsrom.
|
|
2. |
Metode IIF: Automatisk
sprinkler- og brannalarmsystem for oppdagelse og slokning av brann monteres i
alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten
restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott. |
|
3. |
Metode IIIF: Automatisk
brannalarm- og oppdagelsessystem i alle rom der brann kan forventes å
oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type
innvendige oppdelingsskott, bortsett fra at dørkarealet i oppholdsrom
eller rom avgrenset av skille av klasse A eller B ikke i noe tilfelle skal
være større enn 50 kvadratmeter. Sjøfartsdirektoratet kan
imidlertid tillatte å øke dørkarealet for fellesrom. |
(2) Kravene om bruk av ubrennbare materialer
i konstruksjon og isolasjon av skott som avgrenser maskinrom, kontrollrom mv.,
og om beskyttelse av trappeinnhegninger og korridorer, skal være felles
for alle tre metoder.
(1) Ubrennbart materiale: Materiale
som hverken brenner eller avgir brennbar gass i en mengde tilstrekkelig til
selvantennelse ved oppvarming til ca. 750 grader Celsius, når materialet
er testet i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Alle
andre materialer anses som brennbare materialer.
(2) Standard
brannprøve: Prøve der prøvestykker av de aktuelle
skott eller dekk i en prøveovn utsettes for temperaturer som omtrent
svarer til standard tidstemperaturkurve. Prøvestykkene skal ha en udekket
overflate på minst 4,65 kvadratmeter og en høyde, eventuelt
dekkslengde, på 2,44 meter, mest mulig lik den påtenkte
konstruksjon og med minst én skjøt der dette er relevant.
Standard tidstemperaturkurve defineres som en jevn kurve trukket gjennom
følgende innvendige ovnstemperaturpunkter:
|
Ovnens innvendige
utgangstemperatur |
20 ° C |
|
ved utgangen av de
første |
5 minutter |
576 ° C |
|
ved utgangen av |
10 minutter |
679 ° C |
|
ved utgangen av |
15 minutter |
738 ° C |
|
ved utgangen av |
30 minutter |
841 ° C |
|
ved utgangen av |
60 minutter |
945 ° C |
(3) Skiller av klasse A: Skiller som
dannes ved skott og dekk som oppfyller følgende:
|
1. |
De skal være bygget
av stål eller annet likeverdig materiale. |
|
2. |
De skal være avstivet
på passende måte. |
|
3. |
De skal være slik
bygget at de er i stand til å hindre gjennomtrengning av røyk og
flammer til utgangen av standard brannprøven. |
|
4. |
De skal være isolert
med godkjente ubrennbare materialer slik at gjennomsnittstemperaturen
på den siden som ikke utsettes for varme, ikke stiger med mer enn 139
grader Celsius over opprinnelig temperatur, samt at temperaturen på et
hvilket som helst punkt, herunder eventuelle skjøter, ikke stiger med
mer enn 180 grader Celsius over opprinnelig temperatur innenfor de tidsrom
som er angitt nedenfor: |
|
|
Klasse A-60 60 minutter |
|
|
Klasse A-30 30 minutter |
|
|
Klasse A-15 15 minutter |
|
|
Klasse A-0 |
> 0 minutter
|
5. |
Sjøfartsdirektoratet
kan kreve en prøve av prototypen av et skott eller dekk for å
forvisse seg om at de oppfyller ovennevnte krav til integritet og
temperaturstigning og er i henhold til kravene som nærmere angitt i
vedlegg 4. |
(4) Skiller av klasse B: Skiller som
dannes ved skott, dekk, himlinger eller kledninger som oppfyller
følgende:
|
1. |
De skal være slik
bygget at de er i stand til å hindre gjennomtrengning av røyk og
flammer til utgangen av den første halve timen av standard
brannprøven. |
|
2. |
De skal ha en
isolasjonsverdi som er slik at gjennomsnittstemperaturen på den siden
som ikke utsettes for varme, ikke stiger med mer enn 139 grader Celsius over opprinnelig
temperatur, og at temperaturen på et hvilket som helst punkt, herunder
eventuelle skjøter, ikke stiger med mer enn 225 grader Celsius over
opprinnelig temperatur innenfor de tidsrom som er angitt nedenfor: |
|
|
Klasse B-15 15 minutter |
|
|
Klasse B-0 |
> 0 minutter
|
3. |
De skal være bygget
av godkjente ubrennbare materialer, og alle materialer som inngår i
bygging og oppsetting av skiller av klasse B skal være ubrennbare.
Brennbare overflatebelegg kan tillates forutsatt at de oppfyller de relevante
krav i dette kapittel. |
|
4. |
Sjøfartsdirektoratet
kan kreve at det foretas en prøve av prototypen av et slikt skille for
å forvisse seg om at ovenstående krav til integritet og temperaturstigning
er oppfylt og i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
(5) Skiller av klasse C: Skiller som
bygges av godkjente ubrennbare materialer. De trenger ikke oppfylle noen krav
angående gjennomtrengning av røyk og flammer eller begrensning av
temperaturstigning. Brennbare overflatebelegg kan tillates forutsatt at de
oppfyller andre krav i dette kapittel.
(6) Skiller av klasse F: Skiller som
dannes ved skott, dekk, himlinger eller kledninger som oppfyller
følgende:
|
1. |
De skal være slik
bygget at de er i stand til å hindre gjennomtrengning av flammer til
utgangen av den første halve time av standard brannprøven. |
|
2. |
De skal ha en
isolasjonsverdi som er slik at gjennomsnittstemperaturen på den siden som
ikke utsettes for varme, ikke stiger med mer enn 139 grader Celsius over
opprinnelig temperatur, og at temperaturen på et hvilket som helst
punkt, herunder eventuelle skjøter, ikke stiger med mer enn 225 grader
Celsius over opprinnelig temperatur innen den første halve time av
standard brannprøven. |
|
3. |
Sjøfartsdirektoratet
kan kreve at det foretas en prøve av prototypen av et slikt skille for
å forvisse seg om at ovenstående krav til integritet og
temperaturstigning er oppfylt og er i henhold til kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4. |
(7) Gjennomgående himlinger eller
kledninger av klasse B: Himlinger og kledninger av klasse B som bare
avsluttes ved skille av klasse A eller klasse B.
(8) Stål eller annet likeverdig
materiale: Stål eller annet materiale, f.eks. aluminiumslegering med
passende isolasjon som i seg selv eller på grunn av sin isolasjon har
egenskaper med hensyn til struktur og integritet som tilsvarer stål ved
utgangen av den foreskrevne standard brannprøven det har vært
utsatt for.
(9) Lav flammespredning: Den beskrevne
overflate vil begrense spredningen av flammer i henhold til kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4.
(10) Kontrollstasjoner: Rom der
fartøyets radio eller hovednavigasjonsutstyr eller nødkraftkilde
er plassert, eller der brannmelderutstyret og brannkontrollutstyret er samlet.
(11) Maskinrom av kategori A: Rom som
inneholder forbrenningsmotorer som benyttes
|
1. |
enten til hovedframdrift,
eller |
|
2. |
til andre formål
når slikt maskineri har en samlet ytelse på ikke mindre enn 375
kW, |
eller
som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeenheter.
(12) Maskinrom: Maskinrom av kategori
A og alle andre rom som inneholder framdriftsmaskiner, kjeler,
brennoljeenheter, dampmaskiner og forbrenningsmotorer, generatorer,
styremaskiner, større elektriske maskiner, oljefyllingsstasjoner,
kjøle- og frysemaskiner, stabiliserings-, ventilasjons- og
luftkondisjoneringsmaskiner og liknende rom, samt sjakter til slike rom.
Del B -
Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (l) på 60 meter og
derover
(1) Skrog, overbygning, bærende skott,
dekk og dekkshus skal være bygget av stål eller annet likeverdig
materiale med unntak som fastsatt i fjerde ledd.
(2) Isolasjonen av komponenter i skiller av
klasse A eller B framstilt av aluminiumslegering, unntatt konstruksjoner som
ikke er bærende, skal være slik at temperaturen i
konstruksjonskjernen ikke stiger med mer enn 200 grader Celsius over omgivelsestemperaturen
på noe tidspunkt i løpet av en standard brannprøve.
(3) Det skal særlig legges vekt
på isolasjonen av deler av aluminiumslegering i søyler,
støtter og andre bærende konstruksjonsdeler som er
nødvendige i områder for plassering, utsetting og ombordstigning
av redningsfarkoster, samt skiller av klasse A og B, for å sikre
|
1. |
at den begrensning i
temperaturstigning som er fastsatt i annet ledd for slike bærende deler
i områder hvor redningsfarkoster er plassert og skiller av klasse A,
skal gjelde ved utgangen av en halv time, og |
|
2. |
at den begrensning i
temperaturstigning som er fastsatt i annet ledd for slike deler som kreves
for å bære skiller av klasse B, skal gjelde ved utgangen av en
halv time. |
(4) Topper og casinger i maskinrom av
kategori A skal være av stål og tilstrekkelig isolert, og
eventuelle åpninger i dem skal være slik anbrakt og beskyttet at
brann hindres i å spre seg.
(1) I oppholdsrom og arbeidsrom skal alle
skott som skal være skiller av klasse B, strekke seg fra dekk til dekk og
til huden eller andre avgrensninger, med mindre det er montert
gjennomgående himlinger eller kledninger av klasse B på begge sider
av skottene. Skottene kan i slike tilfeller avsluttes ved den
gjennomgående himlingen eller kledningen.
(2) Metode IF. Alle skott som ikke trenger
være skiller av klasse A eller B i henhold til denne eller andre
bestemmelser i denne del, skal minst være skiller av klasse C.
(3) Metode IIF. Det skal ikke være noen
restriksjoner på konstruksjonen av skott som ikke trenger være
skiller av klasse A eller B i henhold til denne eller andre bestemmelser i
denne del, unntatt i enkelttilfeller der det kreves skott av klasse C i henhold
til tabell 1 i § 5-7.
(4) Metode IIIF. Det skal ikke være
noen restriksjoner på konstruksjonen av skott som ikke trenger å
være skiller av klasse A eller B i henhold til denne eller andre
bestemmelser i denne del. Ikke i noe tilfelle skal arealet i noe oppholdsrom eller
rom avgrenset av et gjennomgående skille av klasse A eller B overstige 50
kvadratmeter, unntatt i enkelttilfeller der det i henhold til tabell 1 i §
5-7 kreves skott av klasse C. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid
tillate å øke dette arealet når det gjelder fellesrom, jf.
§ 5-1 første ledd nr. 3.1
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Trapper som bare er ført gjennom
ett dekk, skal være beskyttet på minst ett nivå med skiller
av klasse B-0 og selvlukkende dører. Heiser som bare er ført
gjennom ett dekk, skal være innhegnet av skiller av klasse A-0 med
ståldører på begge nivåer. Trapper og heissjakter som
er ført gjennom mer enn ett dekk skal være innhegnet av skiller av
minst klasse A-0 og beskyttet av selvlukkende dører på alle
nivåer.
(2) Alle trapper skal være bygget
på stålskjelett unntatt i tilfeller hvor
Sjøfartsdirektoratet tillater bruk av annet likeverdig materiale.
(1) Dører skal så langt det er
praktisk mulig ha en brannmotstand tilsvarende skillene som de er montert i.
Dører og dørkarmer i skiller av klasse A skal være bygget
av stål. Dører i skiller av klasse B skal være ubrennbare.
Dører i avgrensende skott for maskinrom av kategori A skal være
selvlukkende og i rimelig grad gasstette. Sjøfartsdirektoratet kan
tillate bruk av brennbare materialer i dører som skiller lugarer fra det
enkelte innvendige sanitærrom, f.eks. dusjrom, dersom de er bygd i
henhold til metode IF.
(2) Dører som er påbudt å
være selvlukkende, skal ikke være utstyrt med kroker som kan holde
dem åpne. Sperreinstallasjoner utstyrt med feilsikker fjernutløser
kan imidlertid benyttes.
(3) Ventilasjonsåpninger kan tillates i
og under dørene i korridorskott med det forbehold at slike
åpninger ikke skal være tillatt i og under dører i
trappeinnhegninger. Åpninger skal bare være anbrakt i nedre halvdel
av en dør. Når slik åpning er i eller under en dør,
skal totalt nettoareal i slik åpning ikke være større enn
0,05 kvadratmeter. Når slik åpning er skåret ut av en
dør, skal den være utstyrt med en rist laget av ubrennbart
materiale.
(4) Vanntette dører trenger ikke
være isolert.
(1) I tillegg til de særskilte
bestemmelser for brannintegritet i skott og dekk som er gitt andre steder i
denne del, skal minste brannintegritet i skott og dekk være som fastsatt
i tabell 1 og 2 i denne paragraf.
(2) Følgende krav skal legges til
grunn for anvendelsen av tabellene:
|
1. |
Tabell 1 og 2 skal gjelde
henholdsvis for skott og dekk som skiller tilstøtende rom. |
|
2. |
For å kunne
avgjøre hvilke brannintegritetsstandarder som skal anvendes for
skiller mellom tilstøtende rom, foretas følgende klassifisering
av slike rom etter brannrisiko: |
|
a. |
Kontrollstasjoner (1). |
|
|
Rom som inneholder nødkilder for kraft og belysning. |
|
|
Styrehus og kartrom. |
|
|
Rom som inneholder fartøyets radioutstyr. |
|
|
Brannslokningsrom, brannkontrollrom og brannregistreringsstasjoner. |
|
|
Kontrollrom for framdriftsmaskineri når dette er plassert utenfor
maskinrommet. |
|
|
Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr. |
|
b. |
Korridorer (2). |
|
|
Korridorer og forværelser. |
|
c. |
Oppholdsrom (3). |
|
|
Rom som definert i § 1-2 nr. 37, unntatt korridorer. |
|
d. |
Trapper (4). |
|
|
Innvendige trapper, heiser og unntatt slike som i sin helhet ligger inne i
maskinrom og innhegninger til slike. I denne forbindelse skal trapp som bare
er innhegnet på ett nivå, anses som del av det rom den ikke er
skilt fra med branndør. |
|
e. |
Arbeidsrom med lav
brannrisiko (5). |
|
|
Skap og lagerrom med gulvflate mindre enn fire kvadratmeter, tørkerom
og vaskerom. |
|
f. |
Maskinrom av kategori A
(6). |
|
|
Rom som definert i § 5-2 ellevte ledd. |
|
g. |
Andre maskinrom (7). |
|
|
Rom som definert i § 5-2 tolvte ledd, inkludert produksjonsrom for
fiskemel, men unntatt maskinrom av kategori A. |
|
h. |
Lasterom (8). |
|
|
Alle rom som benyttes til last, inkludert lastoljetanker, samt kanaler og
luker til slike rom. |
|
i. |
Arbeidsrom med høy
brannrisiko (9). |
|
|
Bysser, pentrier som inneholder kokeapparater, malingsrom, lamperom, skap og
lagerrom med gulvflate på fire kvadratmeter eller mer, samt verksteder
som ikke utgjør en del av maskinrommet. |
|
j. |
Åpent dekk (10). |
|
|
Åpent dekk og dekksrom, rom for foredling av fisk i rå tilstand,
vaskerom for fisk og liknende rom uten brannrisiko. |
Tittelen på hver kategori er å forstå som typisk, og ikke
begrensende. Tallet i parentes som følger etter hver kategori, viser til
aktuell kolonne eller rad i tabellene.
|
Tabell 1 - |
|
|
|
Rom |
|
(1) |
(2) |
(3) |
(4) |
(5) |
(6) |
(7) |
(8) |
(9) |
(10) |
|
Kontroll- |
(1) |
A- |
A-0 |
A-60 |
A-0 |
A-15 |
A-60 |
A-15 |
A-60 |
A-60 |
* |
|
Korridorer |
(2) |
|
C |
B-0 |
B-0 |
B-0 |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Oppholdsrom |
(3) |
|
|
Ca,b/ |
B-0 |
B-0 |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Trapper |
(4) |
|
|
|
B-0 |
B-0 |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Arbeidsrom med lav
brannrisiko |
(5) |
|
|
|
|
C |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Maskinrom av kategori A |
(6) |
|
|
|
|
|
* |
A-0 |
A-0 |
A-60 |
* |
|
Andre maskinrom |
(7) |
|
|
|
|
|
|
A- |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Lasterom |
(8) |
|
|
|
|
|
|
|
* |
A-0 |
* |
|
Arbeidsrom med høy
brannrisiko |
(9) |
|
|
|
|
|
|
|
|
A- |
* |
|
Åpent dekk |
(10) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
- |
|
Tabell 2 - |
|
Rom under |
Rom |
(1) |
(2) |
(3) |
(4) |
(5) |
(6) |
(7) |
(8) |
(9) |
(10) |
|
Kontroll- |
(1) |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Korridorer |
(2) |
A-0 |
* |
* |
A-0 |
* |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Oppholdsrom |
(3) |
A-60 |
A-0 |
* |
A-0 |
* |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Trapper |
(4) |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
A-0 |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Arbeidsrom med |
(5) |
A-15 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Maskinrom av kategori A |
(6) |
A-60 |
A-60 |
A-60 |
A-60 |
A-60 |
* |
A- |
A-30 |
A-60 |
* |
|
Andre maskinrom |
(7) |
A-15 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
A-0 |
A-0 |
* |
|
Lasterom |
(8) |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
* |
A-0 |
* |
|
Arbeidsrom med høy
brannrisiko |
(9) |
A-60 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0 |
A-0d |
* |
|
Åpent dekk |
(10) |
* |
* |
* |
* |
* |
* |
* |
* |
* |
- |
Anmerkninger: Gjelder både tabell 1 og 2 som det passer.
a/ Slike
skott er ikke underlagt særlige krav ved brannsikring etter metode IIF og
IIIF.
b/
Når metode IIIF benyttes, skal skott klasse B av klasse B-0 være
montert mellom rom eller grupper av rom med areal på 50 kvadratmeter
eller mer.
c/ Se
§ 5-4 og § 5-5 for avklaring av hva som gjelder.
d/
Når rom er av samme numeriske kategori og henvisningd
forekommer, kreves skott eller dekk av den standard som framgår av
tabellene bare når de tilstøtende rom tjener et annet
formål, f.eks. i kategori (9). En bysse som ligger vegg i vegg med en
annen bysse, trenger ikke skott, men en bysse som ligger vegg i vegg med et malingsrom
krever skott A-0.
e/ Skott
som skiller styrehus, kartrom og radiorom fra hverandre, kan være av
klasse B-0.
f/
Brannisolasjon kreves ikke dersom maskinrommet i kategori (7) etter
Sjøfartsdirektoratets vurdering representerer liten eller ingen
brannfare.
*
Når en stjerne forekommer i tabellene, skal skillet være av
stål eller annet likeverdig materiale, men trenger ikke være av
klasse A. Når elektriske kabler, rør og ventilasjonskanaler
føres gjennom et dekk eller skott, skal gjennomføringen
være så tett at den hindrer gjennomtrengning av røyk og
varme.
(3) Gjennomgående himlinger eller
kledninger av klasse B i forbindelse med aktuelle dekk eller skott kan godtas
som et fullgodt eller delvis bidrag til den forlangte isolasjon og helhet i et
skille.
(4) Vinduer og skylight til maskinrom skal
være som følger:
|
1. |
Skylight som kan
åpnes, skal kunne lukkes fra utsiden av rommet. Skylight med glassruter
skal være utstyrt med fast monterte utvendige lemmer av stål
eller annet likeverdig materiale. |
|
2. |
Glass eller liknende
materiale skal ikke være montert i maskinromsavgrensninger. Dette
utelukker ikke bruk av nettingarmert glass i skylight og glass i kontrollrom
inne i maskinrommet. |
|
3. |
I skylight som det vises
til i nr. 1, skal det benyttes nettingarmert glass. |
(5) Utvendige avgrensninger som i henhold til
§ 5-3 første ledd skal være av stål eller annet
likeverdig materiale, kan gjennombrytes for montering av vinduer eller
lysventiler, forutsatt at det ikke kreves annet sted i denne del at slike
avgrensninger skal være av klasse A. Tilsvarende kan dører i slike
avgrensninger der det ikke kreves integritet av klasse A, være av
materialer som er til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
(1) Metode IF. I oppholdsrom, arbeidsrom og
kontrollstasjoner skal alle kledninger, tetningslekter, himlinger og deres
underlag være av ubrennbare materialer.
(2) Metode IIF og IIIF. I korridorer og
trappeinnhegninger som betjener oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner,
skal himlinger, kledninger, trekkstoppere og deres underlag være av
ubrennbare materialer.
(3) Metode IF, IIF og IIIF
|
1. |
Unntatt i lasterom og
kjøle- og fryseavdeling i arbeidsrom skal isolasjonsmaterialer
være ubrennbare. Dampsperrer og lim brukt i forbindelse med isolasjon,
samt isolasjon av røropplegg for kjøle- og fryseanlegg, trenger
ikke være av ubrennbart materiale, men de skal brukes i så liten
utstrekning som praktisk mulig, og deres udekkede overflater skal være
motstandsdyktige mot flammespredning i henhold til kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4. I maskinrom skal isolasjonsmaterialenes overflate
være ugjennomtrengelig for olje og oljedamp. |
|
2. |
Når ubrennbare skott,
kledninger og himlinger er montert i oppholds- og arbeidsrom, kan de
være utstyrt med brennbart overflatebelegg med en tykkelse på
maksimalt 2,0 millimeter. I korridorer, trappeinnhegninger og
kontrollstasjoner skal tykkelsen ikke overstige 1,5 millimeter. |
|
3. |
Lukkede luftrom bak
himlinger, paneler eller kledninger skal være oppdelt med tettsluttende
trekkstoppere montert med maksimalt 14 meters mellomrom. Vertikalt skal slike
rom, herunder rom bak kledninger i trapper, sjakter mv., være avstengt
ved hvert dekk. |
(1) Generelle krav
|
1. |
Ventilasjonskanaler skal
være av ubrennbart materiale. Korte kanaler, normalt ikke over to
meters lengde og med et tverrsnitt på ikke mer enn 0,02 kvadratmeter,
trenger imidlertid ikke være ubrennbare, forutsatt at følgende
betingelser oppfylles: |
|
a. |
Slike kanaler skal
være av materiale med lav flammespredning og testet i henhold til
kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
b. |
De må bare brukes i
enden av ventilasjonsinnretningen. |
|
c. |
De skal ikke være
plassert mindre enn 600 millimeter, målt langs kanalen, fra
åpning i skille av klasse A eller B, herunder gjennomgående
himlinger av klasse B. |
|
2. |
Når ventilasjonskanaler
med fritt tverrsnittareal som overstiger 0,02 kvadratmeter er ført
gjennom skott eller dekk av klasse A, skal åpningene være kledd
med stålplatehylster, med mindre kanalene som er ført gjennom
skottene eller dekkene er av stål i nærheten av
gjennomføringen i dekket eller skottet, og vedkommende del av kanalen
oppfyller følgende: |
|
a. |
For kanaler med fritt
tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal hylsene ha en
tykkelse på minst tre millimeter og en lengde på minst 900
millimeter. Ved gjennomføringen i skott skal denne lengden
fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. Kanaler med fritt
tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal være utstyrt
med brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannintegritet som
skottet eller dekket som kanalen føres gjennom. Likeverdig sikring av
gjennomføringen kan benyttes forutsatt den er til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. |
|
b. |
Kanaler med fritt
tverrsnittareal større enn 0,085 kvadratmeter skal være utstyrt
med brannspjeld i tillegg til kravene i bokstav a. Brannspjeldet skal virke
automatisk, men skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av
skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med indikator som
viser om spjeldet er åpent eller lukket. Brannspjeld kreves imidlertid
ikke der kanaler føres gjennom rom omgitt av skiller av klasse A uten
å betjene disse rommene, forutsatt at slike kanaler har samme
brannintegritet som de skott de føres gjennom. |
|
3. |
Ventilasjonskanaler for
maskinrom av kategori A eller bysser skal vanligvis ikke føres gjennom
oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Dersom
Sjøfartsdirektoratet tillater slike løsninger, skal kanalene
være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert
på en slik måte at skillenes integritet bevares. |
|
4. |
Ventilasjonskanaler for
oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal vanligvis ikke
føres gjennom maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Dersom
Sjøfartsdirektoratet godkjenner slike løsninger, skal kanalene
være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert
på en slik måte at skillenes integritet bevares. |
|
5. |
Når
ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02
kvadratmeter føres gjennom skiller av klasse B, skal åpningene
være kledd med stålplatehylster av minst 900 millimeters lengde,
med mindre kanalene er av stål i tilsvarende lengde ved skottene.
Når en slik lengde føres gjennom skott av klasse B, skal den
fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. |
|
6. |
Nødvendige tiltak
skal treffes mht. kontrollstasjoner utenfor maskinrom for å sikre at
ventilasjon, siktbarhet og røykfrihet opprettholdes, slik at maskiner
og utstyr som befinner seg i slike rom i tilfelle av brann, kan holdes under
oppsyn og fortsette å fungere effektivt. Det skal finnes alternative og
separate midler for lufttilførsel. Luftinntakene til de to
forsyningskildene skal være slik innrettet at risikoen for at begge inntak
trekker inn røyk samtidig, blir minst mulig.
Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at slike krav ikke trenger å
gjøres gjeldende for kontrollstasjoner plassert på og med
åpning mot åpent dekk, eller på steder hvor lokale
lukningsmidler er like effektive. |
|
7. |
Hvor avtrekkskanaler fra
byssekomfyrer føres gjennom oppholdsrom eller rom som inneholder
brennbare materialer, skal de være bygget av skiller av klasse A. Hver
avtrekkskanal skal være utstyrt med |
|
a. |
fettutskiller som er lett
å demontere for rensing, |
|
b. |
brannspjeld plassert i
nedre ende av kanalen, |
|
c. |
anordninger for å
stenge av avtrekksviften som kan betjenes innenfra byssa, og |
|
d. |
fast opplagt utstyr for
å slokke brann inne i kanalen, med mindre Sjøfartsdirektoratet
anser slike innretninger som upraktiske på fartøy med lengde (L)
under 75 meter. |
(2) Hovedinntak- og utløp for alle
ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor de rom som ventileres. Mekanisk
ventilasjon av oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner og maskinrom skal
kunne stanses fra et lett tilgjengelig sted utenfor det rom som betjenes. Dette
stedet skal ikke lett kunne gjøres utilgjengelig i tilfelle brann i de
rom som betjenes. Utstyr til å stanse mekanisk ventilasjon av maskinrom
skal være fullstendig atskilt fra utstyr til å stanse ventilasjon
av andre rom.
(3) Det skal sørges for at
områdene rundt røykrørene i skorsteiner kan lukkes fra et
sikkert sted.
(4) Ventilasjonssystemer som betjener
maskinrom, skal være uavhengige av systemer som betjener andre rom.
(5) Lagerrom som inneholder meget brennbare
produkter skal være utstyrt med ventilasjonsanlegg som er atskilt fra
andre ventilasjonssystemer. Høye og lave nivåer i slike rom skal
være ventilert, og inntak og utløp for vifter skal være
plassert i sikre områder og utstyrt med gnistfangere.
|
1 |
Se § 11-5. |
(1) Elektriske varmeovner skal være
fast montert og slik konstruert at brannfaren reduseres til et minimum. Ingen
slik ovn skal være utstyrt med varmeelement som ligger så
åpent at klær, gardiner eller andre liknende materialer kan bli
svidd eller satt i brann av varmen fra elementet.
(2) Oppvarming ved hjelp av åpen ild
skal ikke tillates. Varmeovner og liknende innretninger skal være
forsvarlig festet, og tilstrekkelig sikring og isolasjon mot brann skal
være anbrakt under og rundt slike innretninger og rundt
avtrekksrørene. Avtrekksrør for ovner som fyres med fast
brennstoff, skal være slik montert og konstruert at muligheten for at de
tilstoppes av forbrenningsprodukter blir minst mulig, og de skal være
lette å rengjøre. Spjeld til å begrense trekken i
avtrekksrørene skal selv i lukket stilling ha tilstrekkelig
åpning. Rom der ovner er installert, skal være utstyrt med
ventilatorer med tilstrekkelig areal til å gi nok forbrenningsluft til
ovnen. Slike ventilatorer skal ikke kunne lukkes og skal være slik
plassert at lukningsmidler som beskrevet i § 2-9 ikke er påkrevet.
(3) Gassapparater med åpen flamme,
unntatt komfyrer og varmtvannsberedere, er ikke tillatt. Rom som inneholder
slike komfyrer eller varmtvannsberedere, skal ha tilstrekkelig ventilasjon til
å lede avgasser og eventuelle gasslekkasjer til et trygt sted. Alle
rør som leder gass fra beholder til komfyr eller varmtvannsbereder, skal
være av stål eller annet godkjent materiale. Det skal være
montert automatisk sikkerhetsanordning som stenger av gassen ved trykktap i
hovedgassrør eller ved flammesvikt i et apparat.
(4) Når gass benyttes som brennstoff
til formål i innredningen skal arrangement, lagring, fordeling og bruk av
brennstoffet være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet og i
samsvar med § 5-12.
(1) Utsatte overflater i korridorer og
trappeinnhegninger og overflater inklusivt deres underlag i skjulte eller
utilgjengelige rom i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav
flammespredningsevne.1 Utsatte overflater av himlinger i
oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal ha lav flammespredningsevne.
(2) Maling, lakk og annen overflatebehandling
brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav
flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass
eller damp, og tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
(3) Dekksbelegg i oppholdsrom, arbeidsrom og
kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke har lett for
å antenne eller forårsake forgiftnings- eller eksplosjonsfare ved
høye temperaturer. Dekksbelegg skal være i henhold til kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4.
(4) Når det i skiller av klasse A eller
B er laget gjennomføring for elektriske kabler, rør, sjakter,
kanaler mv., eller for ventilasjonsterminaler, lysarmaturer og liknende
innretninger, skal det sørges for at skillenes brannintegritet ikke
reduseres. Gjennomføringen skal være i henhold til kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4.
(5) I oppholdsrom, arbeidsrom og
kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse
A eller B, være av godkjente materialer mht. den temperatur slike skiller
forlanges å kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker
føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene
som fører olje eller brennbare væsker, være av godkjent
materiale med hensyn til brannfare.
(6) Materialer som lett gjøres
ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt,
sanitæravløp og andre avløp nær vannlinjen og der
svikt i materialet ved brann ville føre til fare for innstrømning
av vann.
(7) Cellulosenitrat-basert film skal ikke
benyttes om bord.
(8) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som
benyttes til fiskeforedling, skal være framstilt av ubrennbare materialer
og skal ikke ha åpninger i sider eller bunn.
(9) Motorer som driver pumper for brennolje
o.l. skal være utstyrt med fjernkontroll plassert utenfor det aktuelle
rommet slik at de kan stoppes i tilfelle det oppstår brann i rommet der
de er plassert.
(10) Spillbrett skal være montert der
det er nødvendig for å hindre lekkasje av olje.
(11) I rom som benyttes til lagring av fisk,
skal brennbar isolasjon være beskyttet med tettsluttende kledning.
|
1 |
Se definisjoner i §
5-2 niende ledd. |
(1) Flasker for komprimerte, flytende eller
oppløste gasser skal være klart merket med foreskrevne
identitetsfarger, ha lett leselig identifikasjon av innholdets navn og kjemiske
sammensetning og være forsvarlig sikret.
(2) Flasker som inneholder brennbare eller
andre farlige gasser, samt tomme flasker, skal være forsvarlig festet i
rom på åpne dekk. Alle ventiler, trykkregulatorer og rør som
leder fra slike flasker skal være beskyttet mot skade. Flaskene skal
være beskyttet mot sterke variasjoner i temperatur, direkte sollys og
ansamlinger av snø.
(3) Rom som inneholder svært brennbare
væsker, som flyktig maling, parafin, bensol mv., og flytende gass der
dette er tillatt, skal bare ha direkte atkomst fra åpent dekk.
Trykkregulerende utstyr og sikkerhetsventiler skal ha utløp inne i
rommet. Når avgrensningsskott for slike rom støter opp mot andre
lukkede rom, skal de være gasstette.
(4) Med unntak for nødvendige
tjenester inne i rommet, skal elektriske kabler og armaturer ikke være
tillatt i rom som benyttes til lagring av svært brennbare væsker
eller flytende gasser. Når slike elektriske armaturer er installert, skal
de oppfylle kravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av
Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Varmekilder skal holdes borte fra slike rom,
og forbudsskilt mot røyking og åpen flamme skal være satt
opp på lett synlig sted.2
(5) Det skal være atskilte
lagringssteder for hver type komprimert gass. Rom som benyttes til lagring av
slike gasser, skal ikke benyttes til lagring av andre brennbare produkter eller
verktøy eller gjenstander som ikke utgjør en del av
gassfordelingssystemet. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid lempe
på disse kravene alt etter slike komprimerte gassers egenskaper, volum og
tiltenkte anvendelse.
(6) For sveisegasser gjelder spesielle regler
i forskrift av 21. mars 1977 nr. 2 om sveiseutstyr mv. for sveisegassene
acetylen og oksygen for skip og spesialskip.
|
1 |
Se forskrift av 20. oktober
1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan
eller lette kullvannsstoffer anvendt ombord på fartøy og
forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige
stoffer om bord. |
|
2 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom
samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være
slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent
dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for
slike rom:
|
1. |
På alle dekk i
innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger,
hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom
eller gruppe av rom. |
|
2. |
Nødutgangene skal
være utformet som følger: |
|
a. |
Under værdekket skal
hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen
kan være en sjakt eller en trapp. |
|
b. |
Over værdekket skal
nødutgangene være trapper eller dører til åpent
dekk eller en kombinasjon av disse. |
|
3. |
Én nødutgang
kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og
plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider
der. |
|
4. |
Korridor eller del av
korridor med bare én fluktvei skal ikke være over sju meter
lang. |
|
5. |
Nødutgangenes bredde
skal være minst 700 millimeter. |
(2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal
det finnes to nødutganger på en av følgende måte:
|
1. |
To sett stålleidere
plassert så langt fra hverandre som mulig, som leder til dører i
øvre del av rommet og som er tilsvarende atskilt og har adgang til
åpent dekk. I alminnelighet skal én av disse leiderne gi et
sammenhengende brannvern fra nedre del av rommet til et trygt sted utenfor
rommet. Slikt brannvern kan unnlates dersom det på grunn av
maskinrommets dimensjoner eller spesielle innretning er sørget for en
sikker fluktvei fra nedre del av rommet. Dette brannvernet skal være
beskyttet av stål av klasse A-60 og skal være utstyrt med
selvlukkende dør av klasse A-60 i nedre del av brannvernet, eller |
|
2. |
en stålleider som
fører til en dør i øvre del av rommet med adgang til
åpent dekk, og i tillegg en ståldør i nedre del av rommet
plassert i god avstand fra nevnte leider, som kan betjenes fra begge sider og
som gir adgang til en sikker fluktvei fra nedre del av rommet til åpent
dekk. |
(3) Fra maskinrom som ikke er av kategori A,
skal det være fluktveier til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet,
idet det tas hensyn til rommets beskaffenhet og plassering og til hvorvidt
personer vanligvis arbeider i rommet.
(4) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte
nødutganger.
|
1 |
Se § 11-3 annet ledd. |
(1) På fartøy der metode IIF
benyttes, skal automatisk sprinkler- og brannalarmsystem av godkjent type og i
overensstemmelse med denne bestemmelse være installert og slik innrettet
at det beskytter oppholdsrom og arbeidsrom, unntatt rom som ikke representerer
noen nevneverdig brannfare, for eksempel tomrom og sanitærrom.
(2) Nærmere krav til systemet
|
1. |
Systemet skal til enhver
tid kunne tre i funksjon umiddelbart, og det skal ikke kreves noen handling
fra besetningens side for å sette det i drift. Det skal være av
våtrørtype, men små utsatte seksjoner kan ha tørre rør
i tilfeller der dette er nødvendig. Alle deler av systemet som kan bli
utsatt for frost under drift, skal ha egnet beskyttelse mot tilfrysing.
Systemet skal holdes fylt ved det nødvendige trykk, og det skal
være sørget for kontinuerlig vanntilførsel i henhold til
sjette ledd nr. 2. |
|
2. |
Hver seksjon av
sprinklerhoder skal ha midler til automatisk å gi et synlig og
hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks et
sprinklerhode trer i funksjon. Kontrolltavler skal angi hvor brann er
oppstått. Kontrolltavler skal være sentralisert i styrehuset. I
tillegg skal synlige og hørbare alarmapparater for tavlen være
plassert på andre steder enn styrehuset slik at man får sikkerhet
for at indikasjon på brann øyeblikkelig blir mottatt av
besetningen. Et slikt alarmsystem skal være konstruert slik at det
viser om feil forekommer i systemet. |
(3) Sprinklerseksjoner
|
1. |
Sprinklene skal være
gruppert i atskilte seksjoner, hver med høyst 200 sprinkler. |
|
2. |
Hver sprinklerseksjon skal
kunne skilles ved hjelp av bare én stoppventil. Stoppventilen i hver
seksjon skal være lett tilgjengelig, og dens plassering skal være
tydelig og permanent angitt. Det skal være sørget for midler for
å hindre at stoppventilen betjenes av personer som ikke er bemyndiget
til det. |
|
3. |
En måler som viser
trykket i systemet, skal være installert ved stoppventilen for hver
seksjon og på en sentral stasjon. |
|
4. |
Sprinklene skal være
korrosjonsbestandige. I oppholdsrom og arbeidsrom skal sprinklene tre i
funksjon innenfor temperaturområdet mellom 68 grader Celsius og 79
grader Celsius, men i tørkerom og liknende steder der høye
omgivelsestemperaturer kan forventes, kan utløsningstemperaturen
økes til maksimalt 30 grader Celsius over høyeste temperatur i
takhøyde. |
|
5. |
Liste eller plan som for
hver sprinklerseksjon viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert,
skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for
prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. |
(4) Sprinklene skal være plassert
på høytliggende sted og spredt i egnet mønster slik at de i
gjennomsnitt sprøyter minst fem liter vann per kvadratmeter per minutt i
sprinklenes nominelle dekningsområde. Alternativt kan
Sjøfartsdirektoratet tillate bruk av sprinkler som gir en passende
fordelt vannmengde som er påvist å være minst like effektiv.
Retningslinjene som nærmere angitt i vedlegg 4 skal da følges.
(5) Trykktank
|
1. |
En trykktank med et volum
minst dobbelt så stort som den vannbeholdning som nevnt i dette nummer,
skal være installert. Tanken skal inneholde en stående beholdning
av ferskvann lik den vannmengden som ville bli sprøytet ut på ett
minutt av den pumpen som det henvises til i sjette ledd nr. 2. Det skal
også være mulig å opprettholde et lufttrykk i tanken som
sikrer at trykket, etter at ferskvannsbeholdningen i tanken er brukt opp,
ikke vil være mindre enn sprinklernes arbeidstrykk pluss et trykk
tilsvarende en vannsøyle målt fra bunnen av tanken til systemets
høyest monterte sprinkler. Det skal finnes egnede midler til å
etterfylle trykkluft og ferskvannsbeholdning i tanken. Et nivåglass
skal vise korrekt vannstand i tanken. |
|
2. |
Tanken skal være
sikret mot inntrenging av sjøvann. |
(6) Krav til motordrevet pumpe
|
1. |
En uavhengig motordrevet
pumpe skal være montert utelukkende til det formål å
sørge for automatisk utsprøyting av vann fra sprinklerne.
Pumpen skal settes i drift automatisk av trykkfallet i systemet før
den permanente ferskvannsbeholdningen i trykktanken er helt tømt. |
|
2. |
Pumpen og
rørsystemet skal kunne opprettholde nødvendig trykk ved den
høyest monterte sprinkler til å sikre kontinuerlig utsprøyting
av vann i tilstrekkelig mengde til samtidig å dekke det største
areal som er avgrenset av brannhemmende skiller av klasse A eller B, eller et
areal på 280 kvadratmeter dersom dette er mindre, ved den
utsprøytingsmengde som er fastsatt i fjerde ledd. |
|
3. |
På trykksiden skal
pumpen ha montert en prøveventil med et kort avløpsrør
som er åpent i enden. Effektivt areal gjennom ventilen og røret
skal være tilstrekkelig til å tillate utslipp ved forlangt pumpekapasitet
samtidig som trykk som fastsatt i femte ledd nr. 1 opprettholdes. |
|
4. |
Sjøinntaket til
pumpen skal om mulig være plassert i samme rom som pumpen, og skal
være slik plassert at det ikke er nødvendig å stenge av
tilførselen av sjøvann til pumpen for andre formål enn
inspeksjon eller reparasjon av pumpen når fartøyet er på
vannet. |
(7) Sprinklerpumpe og sprinklertank skal
være plassert i rimelig avstand fra maskinrom av kategori A, og skal ikke
være plassert i rom som er påbudt omfattet av sprinkleranlegget.
(8) Kraftkilder mv.
|
1. |
Sjøvannspumpe og
automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem skal være utstyrt med
minst to kraftkilder. Dersom pumpen er elektrisk drevet, skal den være
tilsluttet den elektriske hovedkraftkilden, som skal kunne forsynes av minst
to generatorer. |
|
2. |
Tilførselskablene
skal legges utenom bysser, maskinrom og andre rom med stor brannfare bortsett
fra tilfeller der det er nødvendig for å nå de rette
fordelingstavlene. En av kraftkildene til brannalarm- og
brannoppdagelsessystemet skal være en nødkraftkilde. Når
en av kraftkildene til pumpen er en forbrenningsmotor, skal den i tillegg til
å oppfylle bestemmelsene i syvende ledd, være slik plassert at
brann i et rom som er beskyttet av systemet ikke vil påvirke
lufttilførselen til motoren. |
(9) Sprinklersystemet skal være
tilsluttet fartøyets hovedbrannledning gjennom en låsbar,
påskrudd tilbakeslagsventil som skal hindre tilbakestrømning fra
sprinklersystemet til brannledningen.
(10) Kontrolltiltak
|
1. |
En prøveventil skal
gjøre det mulig å prøve den automatiske alarmen for hver
sprinklerseksjon ved at det slippes ut en vannmengde tilsvarende en sprinkler
i drift. Prøveventilen for hver seksjon skal være plassert
nær stoppventilen for vedkommende seksjon. |
|
2. |
Det skal være
anledning til å kontrollere at pumpen trer i funksjon automatisk ved
trykkfall i systemet. |
|
3. |
På en av de
kontrollstasjonene som det vises til i annet ledd nr. 2, skal det finnes
brytere som gjør det mulig å prøve alarm og indikatorer
for hver sprinklerseksjon. |
(11) Reservehoder til hver sprinklerseksjon
skal finnes om bord.2
|
1 |
Se § 5-1 første
ledd nr. 2. |
|
2 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) På fartøy der metode IIIF
benyttes, skal automatisk brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg av godkjent
type og i samsvar med kravene i denne bestemmelse være installert og slik
innrettet at det oppdager brann i alle oppholdsrom og arbeidsrom unntatt rom
som ikke representerer noen vesentlig brannfare, f.eks. tomrom og
sanitærrom.
(2) Kontrolltavler mv.
|
1. |
Anlegget skal kunne tre i
funksjon øyeblikkelig og til enhver tid, og det skal ikke kreves noen
handling fra besetningens side for å sette det i drift. |
|
2. |
Hver detektorseksjon skal
omfatte midler som automatisk utløser synlig og hørbart
alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks en detektor
utløses. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon av systemet brann
har oppstått, og de skal være lokalisert i styrehuset og andre
steder som sikrer at besetningen straks oppfatter en alarm fra systemet. I
tillegg skal det være sørget for at lydalarm utløses
på det dekket hvor brann er oppdaget. Slikt alarm- og oppdagelsessystem
skal være konstruert for å angi enhver feil som måtte
oppstå i systemet. |
(3) Detektorene skal være gruppert i
atskilte seksjoner, og hver av disse skal dekke høyst 50 rom som er
omfattet av systemet og som til sammen inneholder høyst 100 detektorer.
Detektorene skal være inndelt i soner som viser på hvilket dekk
brann har brutt ut.
(4) Systemet skal utløses av unormal
lufttemperatur, unormal konsentrasjon av røyk eller av andre faktorer
som indikerer begynnende brann i ett av de rom som omfattes av systemet.
Systemer som er følsomme for lufttemperatur, skal ikke utløses av
temperaturer under 54 grader Celsius og skal utløses av temperaturer
på høyst 78 grader Celsius, når temperaturøkningen
til disse nivåene er på høyst én grad Celsius per
minutt. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at
utløsningstemperaturen økes til 30 grader Celsius over maksimal
temperatur i takhøyde i tørkerom og liknende steder der
romtemperaturen vanligvis er høy. Systemer som er følsomme for
røykkonsentrasjoner skal utløses når en utsendt
lysstråle reduseres i intensitet til Sjøfartsdirektoratets
tilfredsstillelse. Oppdagelsessystemet skal ikke brukes til noe annet
formål enn oppdagelse av brann.2
(5) Detektorene kan være slik
konstruert at alarm utløses ved åpning eller lukking av kontakter
eller ved andre egnede metoder. De skal være montert høyt oppe, og
skal være passende beskyttet mot slag og fysisk skade. De skal være
egnet for bruk i sjøluft. De skal være plassert på
åpent sted slik at de går klar av bjelker og andre gjenstander som
kan forventes å blokkere strømmen av varme gasser eller
røyk til føleren. Detektorer som utløses ved lukking av
kontakter, skal ha forseglede kontakter, og kretsen skal være
kontinuerlig overvåket slik at feiltilstander blir påvist.
(6) Minst én detektor skal være
installert i hvert rom der det kreves branndeteksjon, og det skal være
minst én detektor for omtrentlig hver 37 kvadratmeter dekksareal. I
store rom skal detektorene være montert i et regelmessig mønster
slik at ingen detektor er mer enn ni meter fra en annen detektor eller mer enn
4,5 meter fra et skott.
(7) Det skal finnes minst to kraftkilder til
det elektriske systemet som benyttes til å drive brannalarm- og
brannoppdagelsessystem, hvorav den ene skal være en nødkraftkilde.
Krafttilførsel skal skje gjennom atskilte tilførselskabler som
ikke skal tjene noe annet formål. Slike kabler skal være lagt til
en vendebryter plassert i kontrollstasjonen for brannoppdagelsessystemet.
Ledningsopplegget skal gå utenom bysser, maskinrom og andre lukkede rom
med høy brannrisiko med unntak som er nødvendig for å sikre
oppdagelse av brann i slike rom eller for å nå den riktige
koplingstavlen.
(8) Kontrolltiltak mv.
|
1. |
Liste eller tegning som for
hvert system viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal
være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for
prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige. |
|
2. |
Det skal være
anledning til å kontrollere at detektorer og kontrolltavler fungerer
korrekt ved at midler til å tilføre varm luft eller røyk
skal være anordnet nær detektorene. |
(9) Reservehoder til hver detektorseksjon
skal finnes om bord.
|
1 |
Se § 5-1 første
ledd nr. 2. |
|
2 |
Systemer for
følsomme røykkonsentrasjoner er til revidering i Kommisjonen. |
Lasterom
med høy brannrisiko skal være utstyrt med fast
brannslokningsanlegg med gass eller brannslokningsanlegg som gir tilsvarende
beskyttelse og til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
(1) Det skal være installert minst to
brannpumper.
(2) Dersom brann i et rom vil kunne sette
begge brannpumper ut av funksjon, skal det finnes et alternativt middel til
å tilføre vann til brannslokning. På fartøy med
lengde på 75 meter og derover skal dette alternative middelet være
en fast nødbrannpumpe med uavhengig drift. Denne nødbrannpumpen
skal kunne levere to vannstråler med et trykk på minst 0,25 Newton
per kvadratmillimeter.
(3) Brannpumpekapasitet:
|
1. |
Brannpumpene,
unntatt nødbrannpumpen, skal kunne levere en vannmengde til
brannslokking ved et minste trykk på 0,25 Newton per kvadratmillimeter,
med en total kapasitet (Q) på minst: |
|
|
Q = (0,15 x L x(B + D) + 2,25)2 |
|
|
kubikkmeter per time, hvor: L, B og D er angitt i meter. |
|
|
Samlet kapasitet for brannpumpene trenger imidlertid ikke være
større enn 180 kubikkmeter per time. |
|
2. |
Hver av de påbudte
brannpumpene, unntatt nødbrannpumpen, skal ha en kapasitet på
minst 40 prosent av samlet kapasitet for de pumper som kreves i henhold til
nr. 1, og skal i alle tilfeller kunne levere minst de vannstråler som
kreves i § 5-19 annet ledd nr. 1. Disse brannpumpene skal kunne forsyne
brannledningssystemene som nevnt ovenfor. Når mer enn to pumper er
installert, skal slike tilleggspumper ha en kapasitet som er til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. |
(4) Nærmere krav til motordrift,
nødbrannpumpe og betjening
|
1. |
Brannpumpene skal ha
uavhengig motordrift. Sanitær-, ballast- og lensepumper samt pumper til
alminnelig bruk kan godtas som brannpumper, forutsatt at de normalt ikke
benyttes til å pumpe olje. Egnet omkoplingsarrangement skal finnes i
tilfelle pumpene undertiden benyttes til pumping eller overføring av
brennolje. |
|
2. |
Sikkerhetsventiler skal
være montert i forbindelse med alle brannpumper dersom pumpene er i
stand til å utvikle et trykk større enn det trykk vannrør,
hydranter og slanger er konstruert for. Disse ventilene skal være slik
plassert og innstilt at det ikke oppstår for høyt trykk i noen
del av brannledningssystemet. |
|
3. |
Motordrevne
nødbrannpumper skal være komplette, uavhengig drevne pumper, med
egen dieselmotor og brennstofforsyning plassert på et lett tilgjengelig
sted utenfor rommet som inneholder hovedbrannpumpene. De kan også
være drevet av en uavhengig generator, som kan være den
nødgeneratoren som det vises til i § 4-17, med tilstrekkelig
kapasitet. Nødbrannpumpen skal være plassert på et sikkert
sted utenfor motorrommet og fortrinnsvis over arbeidsdekket.
Nødbrannpumpen skal kunne arbeide i minst tre timer. |
|
4. |
Nødbrannpumper,
sjøinntaksventiler og andre nødvendige ventiler skal kunne
betjenes fra utsiden av rom som inneholder hovedbrannpumper, på sted
som ikke har lett for å bli gjort utilgjengelig i tilfelle brann i
disse rom. |
(1) Brannledninger skal installeres som
følger:
|
1. |
Når mer enn én
hydrant er nødvendig for å oppnå det antall
vannstråler som er fastsatt i § 5-19 annet ledd nr. 1, skal
brannledninger være montert. |
|
2. |
Brannledninger skal ikke ha
andre forbindelser enn dem som kreves til brannslokning, unntatt til det
formål å spyle dekk og ankerkjettinger samt å drive
lenseejektorer, forutsatt at brannslokningssystemets effektivitet
opprettholdes. |
|
3. |
Når brannledninger
ikke er selvdrenerende, skal de være utstyrt med egnede
dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå. |
(2) Brannledninger skal ha følgende
kapasitet:
|
1. |
Brannledninger og
vannrør skal ha tilstrekkelig diameter til effektiv fordeling av
maksimal påbudt vannmengde fra to brannpumper som drives samtidig,
eller av 140 kubikkmeter per time dersom dette er mindre. |
|
2. |
Når de to pumpene
samtidig og gjennom strålerør som fastsatt i § 5-19 femte
ledd, leverer den vannmengde som er fastsatt i nr. 1 gjennom tilliggende
hydranter, skal minstetrykket på 0,25 Newton per kvadratmillimeter
kunne holdes ved alle hydranter. |
(1) Brannslanger skal installeres med
følgende antall, materialer og utstyr:
|
1. |
Antall brannslanger skal
være lik antall brannhydranter installert i overensstemmelse med annet
ledd pluss én reserveslange. Dette antallet omfatter ikke eventuelle
brannslanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Sjøfartsdirektoratet
kan kreve et høyere antall brannslanger for å sikre at slanger i
tilstrekkelig antall finnes og er tilgjengelige til enhver tid, idet det tas
hensyn til fartøyets størrelse. |
|
2. |
Brannslanger skal være
av godkjent materiale og av tilstrekkelig lengde til å kaste en
vannstråle til rom der det måtte være nødvendig
å bruke dem. De skal maksimalt være 20 meter lange. Hver
brannslange skal være utstyrt med strålerør og
nødvendige koplinger. Brannslanger skal sammen med eventuelt
nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk
på iøynefallende steder nær vannhydranter eller
tilkoplingspunkter. |
(2) Brannhydranter skal installeres med
følgende antall og utstyr:
|
1. |
Hydrantenes antall og
plassering skal være slik at minst to vannstråler som ikke kommer
fra samme hydrant, og hvorav én skal komme fra en enkelt slangelengde,
kan nå enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig for
besetningen mens fartøyet er i fart. |
|
2. |
Alle påbudte
hydranter skal være utstyrt med brannslanger og strålerør
med kombinert tåkespreder/strålerør og i samsvar med femte
ledd. En hydrant skal være plassert nær inngangen til det rom som
skal beskyttes. |
(3) Materialer som lett blir gjort ubrukbare
av varme, skal ikke brukes i brannledninger og hydranter med mindre de er
tilstrekkelig beskyttet. Ledningene og hydrantene skal være slik plassert
at det er lett å kople brannslangene til dem. På fartøy som
kan føre dekkslast, skal hydrantene være slik plassert at de
alltid er lett tilgjengelige, og ledningene skal være lagt opp slik at
faren for at de skades av slik last blir minst mulig. Med mindre det finnes
én brannslange med strålerør til hver hydrant, skal alle
slangetilkoplinger og strålerør være fullt ombyttbare.
(4) Det skal være montert en kran eller
ventil for hver slange slik at enhver slange kan fjernes mens brannpumpene er i
virksomhet.
(5) Strålerør skal være i
henhold til følgende:
|
1. |
Standard
strålerørdimensjoner skal være 12, 16 og 19 millimeter,
eller så nær dette som mulig. Sjøfartsdirektoratet kan
tillate strålerør med større diameter. |
|
2. |
For oppholdsrom og
arbeidsrom kreves ikke strålerør med større diameter enn
12 millimeter. |
|
3. |
For maskinrom og steder
utendørs skal munnstykkedimensjonen være slik at størst
mulig vannutstrømning oppnås fra to stråler ved det trykk
som er fastsatt i § 5-18 annet ledd nr. 2 fra den minste pumpen.
Munnstykkedimensjon større enn 19 millimeter trenger imidlertid ikke
benyttes. |
(1)
Brannslokningsapparater skal være av godkjente typer. Påbudte
bærbare vannapparater skal ha en kapasitet på høyst 13,5
liter og minst ni liter. Andre slokningsapparater skal være minst like
bærbare som et 13,5 liters vannapparat og ikke ha mindre
brannslokningseffekt enn et ni liters vannapparat. Følgende typer
brannslokningsapparater anses som likeverdige:
|
Bærbart |
Størrelse |
Effektiv sluknings- |
Kastelengde (m) |
|
Skum |
9-13,5 liter |
35 eller mer |
3 eller mer |
|
CO2 |
5-9 kg |
25 eller mer |
3 eller mer |
|
Pulver |
5-9,5 kg |
12 eller mer |
5 eller mer |
(2) Det skal være en reserveladning for
hvert brannslokningsapparat om bord. Dersom apparatene er av en type som ikke
kan lades opp om bord, skal antallet økes med 50 prosent.
(3) Brannslokningsapparater som inneholder
slokningsmiddel som enten i seg selv eller under forventede bruksforhold, avgir
giftige gasser i slike mengder at personer kan settes i fare, skal ikke
være tillatt.
(4) Brannslokningsapparater skal årlig
gjennomgå kontroll av en sakkyndig person, og dato for kontrollen skal
finnes på apparatet. Som sakkyndig person regnes i denne sammenheng
personer i brannvesenet med brannteknisk utdannelse samt andre som har
fått minst 40 timers (én ukes) opplæring i kontroll og
vedlikehold av brannslokningsapparater av og som har holdt seg oppdatert
på dette felt. Personer om bord som oppfyller ovennevnte betingelser, kan
foreta kontroll og vedlikehold av håndslokningsapparater. Dato for
kontroll skal tydelig merkes på apparatene.1
(5) Ett av de bærbare
brannslokningsapparater som er beregnet til bruk i et bestemt rom, skal normalt
oppbevares nær en inngang til vedkommende rom.
(6) For brannslokningsapparater som kan bli
utsatt for frost, skal slokningsmiddelet være av frostsikkert innhold.2
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
2 |
Særkrav for norske
fartøy. |
(1) Til sammen minst fem godkjente
bærbare brannslokningsapparater skal plasseres i kontrollstasjoner,
oppholdsrom og arbeidsrom.
(2) Det skal være en reserveladning for
hvert brannslokningsapparat om bord. Dersom apparatene er av en type som ikke
kan lades opp om bord, skal antallet økes med 50 prosent.
(1) Generelle krav
|
1. |
Maskinrom av kategori A
skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente
faste brannslokningsanlegg: |
|
a. |
Et
vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt
i vedlegg 4. |
|
b. |
Et brannkvelende gassanlegg
i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
c. |
Et brannslokningsanlegg som
benytter høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4. |
|
d. |
Et brannslokningsanlegg som
benytter damp fra fordampende væsker med lavt giftinnhold. |
|
|
Når maskinrom og
kjelerom ikke er helt atskilt, eller dersom brennolje kan flyte over fra
kjelerom til maskinrom, skal kjelerom og maskinrom anses som ett rom. |
|
2. |
Nyinstallasjon av systemer
med halogenert hydrokarbon brukt som brannslokningsmiddel er forbudt i nye og
eksisterende fartøy. |
|
3. |
Hvert kjelerom skal
være utstyrt med minst ett sett bærbart skumslokningsutstyr. |
|
4. |
Minst to bærbare
apparater som benytter skum eller tilsvarende, skal finnes ved hvert fyrsted,
i hvert kjelerom og i hvert rom der en del av brennoljeanlegget er plassert.
Minst ett godkjent skumapparat med en kapasitet på minst 135 liter,
eller tilsvarende, skal være utstyrt med slanger på ruller som er
egnet til å nå enhver del av kjelerommet.
Sjøfartsdirektoratet kan lempe på kravene i dette nummer, idet
det tas hensyn til det aktuelle rommets størrelse og beskaffenhet. |
|
5. |
I hvert fyrrom skal det
finnes en beholder med tilstrekkelig sand, sagflis impregnert med soda eller
annet godkjent tørt materiale. Alternativt kan rommet være
utstyrt med godkjent bærbart brannslokningsapparat. |
(2) Rom som inneholder forbrenningsmotorer
som benyttes enten til hovedframdrift eller til andre formål skal,
når slike maskiner har en samlet ytelse på minst 750 kW, være
utstyrt med følgende innretninger:
|
1. |
Ett av de
brannslokningssystemer som kreves i henhold til første ledd nr. 1. |
|
2. |
Minst en bærbar
skumslokningsenhet som skal bestå av et luftskumstrålerør
av induktortypen, som kan tilkoples brannledningen med en brannslange, sammen
med en bærbar tank som inneholder minst 20 liter skumdannende
væske og en reservetank. Strålerøret skal kunne produsere
et effektivt skum som egner seg til slokking av en oljebrann og kunne avgi et
kvantum på minst 1,5m3 per minutt. |
|
3. |
Godkjente skumapparater i
hvert slikt rom, hvert med en kapasitet på minst 45 liter, i
tilstrekkelig antall til at skum eller tilsvarende middel kan rettes mot
enhver del av brennolje- og smøreoljesystem, gear og andre
brannfarlige installasjoner. I tillegg skal det finnes et tilstrekkelig
antall bærbare skumapparater eller tilsvarende, som skal være
slik plassert at et apparat alltid finnes innen ti meters gangavstand fra et
hvilket som helst punkt i rommet, og det skal finnes minst to slike slokkere
i hvert slikt rom. For mindre rom kan Sjøfartsdirektoratet lempe
på disse kravene. |
(3) Rom som inneholder dampturbiner eller
lukkede dampmaskiner som benyttes enten til hovedframdrift eller til andre
formål, skal, når slike maskiner har en samlet ytelse på
minst 750 kW, være utstyrt med følgende innretninger:
|
1. |
Skumapparater med en
kapasitet på minst 45 liter hver, eller tilsvarende, i tilstrekkelig
antall til at skum eller tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av
trykksmøresystemet, mot enhver del av casinger for trykksmurte deler
av turbiner, motorer eller tilhørende gear, samt eventuelle andre
brannfarlige installasjoner. Slike slokkeapparater skal ikke være
påbudt dersom det i alle slike rom er sørget for beskyttelse som
minst tilsvarer det som er påbudt etter dette nummer gjennom fast
brannslokningsanlegg montert i overensstemmelse med første ledd nr. 1,
og |
|
2. |
et tilstrekkelig antall
bærbare skumapparater eller tilsvarende, som skal være plassert
slik at et apparat alltid finnes innen ti meters gangavstand fra ethvert
punkt i rommet. Det skal finnes minst to slike apparater i hvert slikt rom,
men slike apparater kreves ikke i tillegg til eventuelle andre som finnes i
henhold til annet ledd nr. 3. |
(4) Dersom det foreligger brannfare i
maskinrom som ikke kommer inn under de bestemmelser om brannslokningsutstyr som
er fastsatt i første, annet og tredje ledd, skal det i eller i
umiddelbar nærhet av slikt rom, være sørget for et antall
bærbare slokningsapparater eller andre brannslokningsmidler til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
(5) Når det er installert faste
brannslokningsanlegg som ikke er påbudt i denne del, skal slike anlegg
oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
(6) For maskinrom av kategori A som er
tilgjengelig fra et lavt nivå gjennom tilstøtende akseltunnel,
skal det i tillegg til eventuell vanntett dør og på den siden som
vender bort fra dette maskinrommet, være montert en lett brannskjermende
dør av stål som skal kunne betjenes fra begge sider.
|
1 |
Se definisjon i § 5-2
ellevte og tolvte ledd. |
(1) Det skal være installert minst
én internasjonal landtilkopling i overensstemmelse med annet ledd.
(2)
Standarddimensjoner for flenser på internasjonal landtilkopling skal
være i overensstemmelse med følgende tabell:
|
Beskrivelse |
Dimensjon |
|
Utvendig diameter |
178 millimeter |
|
Innvendig diameter |
64 millimeter |
|
Diameter av sirkel for
boltehull |
132 millimeter |
|
Hull i flens |
4 hull 19 millimeter i
diameter plassert med lik innbyrdes avstand på en boltehullsirkel med
diameter som nevnt ovenfor og skåret ut til ytterkant av flensen |
|
Flenstykkelse |
14,5 millimeter (minimum) |
|
Bolter og muttere |
4 stykker, hver med
diameter 16 millimeter og lengde 50 millimeter |
(3) Denne forbindelsen skal være
framstilt av materiale tilpasset et arbeidstrykk på 1,0 Newton per
kvadratmillimeter.
(4) Flensen skal ha plan flate på den
ene siden og på den andre ha permanent festet en kopling som passer til
fartøyets hydrant og slange. Forbindelsen skal oppbevares om bord
på fartøyet sammen med en pakning av materiale tilpasset 1,0
Newton arbeidstrykk per kvadratmillimeter, sammen med fire 16 millimeters
bolter med en lengde på 50 millimeter og åtte stoppskiver.
(5) Det skal være anledning til å
benytte slik tilkopling på begge sider av fartøyet.
Minst to
sett brannmannsutstyr som oppfyller kravene som nærmere angitt i vedlegg
4 skal finnes om bord. Friskluftapparatet som beskrevet i vedlegg 4 er ikke
tillatt. Brannmannsutstyrene skal anbringes slik at de er lett tilgjengelige og
klare til bruk, og skal anbringes langt fra hverandre.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Det skal være oppslått en
brann- og sikkerhetsplan som viser plassering av brannteknisk utstyr og
redningsredskaper om bord i fartøyet. Planen skal være permanent
oppslått på et sentralt og oversiktlig sted og skal være i
tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene.
Planens symbolikk skal være i samsvar med kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4.
(2) Planen skal inneholde følgende
opplysninger for hvert dekk:
|
1. |
Adkomst- og rømningsveier
til og fra de forskjellige rom, dekk mv. samt nødutganger. |
|
2. |
Plassering av manuelle
brannmeldere og utløsningsanordninger for fast installert
brannslokningsanlegg med gass i maskinrom. Likeledes skal sted for aktivering
av fjernopererte ventiler for brennolje og kontrollere for å starte og
stoppe maskineri, ventilasjonsvifter, brannspjeld og brannpumper angis
på planen. |
|
3. |
Slangepostenes,
brannslokningsapparatenes og brannmannsutstyrets plassering. |
|
4. |
Plassering av
internasjonale landtilkoplinger og eventuelle andre opplysninger som anses
viktige i branntilfelle. |
|
5. |
Sted for plassering av
reserveladninger for brannslokningsapparater. |
|
6. |
Antall redningsvester og
redningsdrakter, samt plassering av disse. |
|
7. |
Antall livbøyer. |
|
8. |
Redningsmidler. |
|
9. |
Linekastende apparater. |
|
10. |
Nødsignaler og
røyksignaler. |
|
11. |
Nødleider(e). |
|
12. |
Utsettingsarrangement for
redningsmiddel. |
|
13. |
Nødradioutstyr. |
|
14. |
Radartranspondere. |
(3) Brann- og sikkerhetsplanen skal
være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.
(4) Det bør opplyses på planen
om fartøyet er utstyrt med nødkraft og ut- og innvendig nødbelysning
i henhold til gjeldende regler, samt at personellalarm i maskinrom er
installert.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart
til øyeblikkelig bruk.
Der det
i denne del er foreskrevet spesielle typer utstyr, apparater, slokningsmiddel
eller arrangement, kan andre typer utstyr mv. tillates, forutsatt at
Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at disse er minst like
effektive.
Del C -
Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) på 24 meter og
derover, men med lengde (L) under 60 meter
(1) Skrog, overbygning, bærende skott,
dekk og dekkshus skal være bygget av ubrennbare materialer.
Sjøfartsdirektoratet kan tillate brennbare materialer forutsatt at
kravene i denne paragraf og kravene til ekstra brannslokningsutstyr i §
5-40 tredje ledd overholdes.
(2) Dekk og skott i maskinrom skal være
som følger:
|
1. |
På fartøy med
skrog bygget av ubrennbare materialer, skal dekk og skott som skiller
maskinrom av kategori A fra oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner,
være bygget etter klasse A-60 når maskinrom av kategori A ikke er
utstyrt med fast brannslokningsanlegg, og etter klasse A-30 når slikt
anlegg er montert. Dekk og skott som skiller andre maskinrom fra oppholdsrom,
arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal være bygget etter klasse A-0.
Dekk og skott som skiller kontrollstasjoner fra oppholdsrom og arbeidsrom,
skal være bygget etter klasse A-0 og isolert til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Sjøfartsdirektoratet kan
tillate innbygging av skott av klasse B-15 for å skille rom som
skipperens lugar fra styrehus. |
|
2. |
På fartøy med
skrog bygget av brennbare materialer, skal dekk og skott som skiller
maskinrom fra oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner være
bygget etter klasse F eller B-15. I tillegg skal maskinromsavgrensninger
så langt det er praktisk mulig hindre gjennomtrengning av røyk.
Dekk og skott som skiller kontrollstasjoner fra oppholdsrom og arbeidsrom,
skal være bygget etter klasse F. |
(3) Skott i korridorer skal være som
følger:
|
1. |
På fartøy med
skrog bygget av ubrennbare materialer, skal skott i korridorer som betjener
oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være skiller av klasse
B-15. |
|
2. |
På fartøy med
skrog bygget av brennbare materialer, skal skott i korridorer som betjener
oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være skiller av klasse F.
|
|
3. |
Alle skott påbudt i
henhold til nr. 1 eller nr. 2 skal strekke seg fra dekk til dekk med mindre
gjennomgående himling av samme klasse som skottet er montert på
begge sider av skottet. Skottet kan da avsluttes ved den gjennomgående
himlingen. |
(4) Innvendige trapper som betjener
oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner, skal være av stål
eller annet likeverdig materiale. Slike trapper skal være innebygget med
skiller av klasse F på fartøy med skrog bygget av brennbare
materialer, eller skiller av klasse B-15 på fartøy med skrog
bygget av ubrennbare materialer, men når en trapp bare er ført
gjennom ett dekk, trenger den bare være innebygget på ett
nivå.
(5) Dører og andre lukningsmidler i
skott og dekk som det vises til i annet og tredje ledd, dører montert i
trappeinnhegninger som det henvises til i fjerde ledd og dører montert i
casinger for maskiner og kjeler, skal så langt det lar seg gjøre
være likeverdige med de skott de er montert i med hensyn til
brannmotstand. Dører til maskinrom av kategori A skal være
selvlukkende.
(6) Heissjakter som går gjennom
oppholdsrom og arbeidsrom, skal være bygget av stål eller
likeverdig materiale og skal være utstyrt med lukningsmidler som tillater
regulering av trekk og røyk.
(7) Krav til skiller i øvre dekk og
skott
|
1. |
På fartøy med
skrog bygget av brennbare materialer, skal avgrensningsskott og dekk i rom
som inneholder nødkraftkilde og skott og dekk mellom bysser,
malingsrom, lamperom eller eventuelle lagerrom som inneholder nevneverdige
mengder av meget brannfarlige materialer, samt oppholdsrom, arbeidsrom eller
kontrollstasjoner, være bygget av skiller av klasse F eller B-15. |
|
2. |
På fartøy med
skrog bygget av ubrennbare materialer, skal de dekk og skott som det vises
til i nr. 1 være skiller av klasse A isolert til
Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, idet det tas hensyn til risikoen
for brann. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid godta skiller av klasse
B-15 mellom en bysse og oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner
når byssa bare inneholder elektrisk oppvarmede ovner, elektriske
varmtvannsberedere eller andre elektrisk oppvarmede innretninger. |
|
3. |
Meget brannfarlige
produkter skal oppbevares i beholdere forseglet på egnet måte. |
(8) Når elektriske kabler, rør,
sjakter, kanaler, aksler mv. er ført gjennom åpninger i skott
eller dekk som i henhold til annet, tredje, femte eller syvende ledd skal
være skiller av klasse A, klasse B eller klasse F, skal det sørges
for at skillets brannintegritet ikke forringes.
(9) Luftrom bak himlinger, paneler eller
kledninger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være
avdelt med tettsluttende trekkstoppere plassert ikke mer enn sju meter fra
hverandre.
(10) Vinduer og skylight til maskinrom skal
være som følger:
|
1. |
Når skylighter kan
åpnes, skal de kunne lukkes fra utsiden av rommet. Skylighter med
glassruter skal være utstyrt med fast monterte utvendige lemmer av
stål eller annet likeverdig materiale. |
|
2. |
Glass eller liknende
materialer skal ikke være montert i maskinromsavgrensninger. Dette
utelukker ikke bruk av nettingarmert glass i skylight og glass i kontrollrom
inne i maskinrommene. |
|
3. |
I skylighter som det vises
til i nr. 1, skal det brukes nettingarmert glass. |
(11) Isolasjonsmaterialer i oppholdsrom,
arbeidsrom unntatt kjølerom til proviant, kontrollstasjoner og
maskinrom, skal være ubrennbare. I maskinrom av kategori A skal
isolasjonsmaterialenes overflate være ugjennomtrengelig for olje og
oljedamp.
(12) I rom som benyttes til lagring av fisk,
skal brennbar isolasjon være beskyttet av tettsluttende kledning.
(13) Uten hensyn til kravene i denne
bestemmelse kan Sjøfartsdirektoratet godta skiller av klasse A-0 i
stedet for skiller av klasse B-15 eller F, idet det tas hensyn til mengden av
brennbare materialer som er benyttet i tilstøtende rom.
(1) Med unntak som fastsatt i § 5-30
annet ledd, skal det finnes midler til å stanse vifter og lukke
hovedåpninger til ventilasjonssystemer fra utsiden av de rom som
betjenes.
(2) Det skal sørges for at
områdene rundt røykrørene i skorsteiner kan lukkes fra et
sikkert sted.
(3) Ventilasjonsåpninger kan tillates i
og under dører i innvendige korridorskott, men slike åpninger skal
ikke være tillatt i og under dører i trappeinnhegninger.
Åpninger skal bare være anbrakt i nedre halvpart av en dør.
Når slik åpning finnes i eller under en dør, skal samlet
nettoareal av slik åpning eller slike åpninger ikke overstige 0,05
kvadratmeter. Når slik åpning er skåret ut i en dør,
skal den forsynes med rist laget av ubrennbart materiale.
(4) Ventilasjonskanaler til maskinrom av
kategori A eller bysser skal normalt ikke føres gjennom oppholdsrom,
arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Når Sjøfartsdirektoratet
tillater dette, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig
materiale og anbrakt slik at skillene beholder sin integritet.
(5) Ventilasjonskanaler til oppholdsrom,
arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal normalt ikke føres gjennom
maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Når
Sjøfartsdirektoratet tillater dette, skal kanalene være bygget av
stål eller likeverdig materiale og anbrakt slik at skillene beholder sin
integritet.
(6) Lagerrom som inneholder meget
brannfarlige produkter, skal være utstyrt med ventilasjonsinstallasjoner
som er atskilt fra andre ventilasjonssystemer. Ventilasjon skal være
anordnet på høye og lave nivåer, og inntak og utløp
for viftene skal være plassert i sikre områder. Gnistfangere skal
være montert over inntaks- og utløpsåpninger.
(7) Ventilasjonssystemer som betjener
maskinrom, skal være uavhengige av systemer som betjener andre rom.
(8) Når sjakter eller kanaler betjener
rom på begge sider av skott eller dekk av klasse A, skal det være
montert spjeld for å hindre at brann og røyk sprer seg mellom
rommene. Manuelle spjeld skal kunne betjenes fra begge sider av skottet eller
dekket. Når sjakter eller kanaler med fritt tverrsnittareal på mer
enn 0,02 kvadratmeter er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal
det være montert selvlukkende spjeld. Sjakter som betjener rom som bare
ligger på én side av slike skott, skal være i
overensstemmelse med § 5-9 første ledd nr. 2.
|
1 |
Se § 11-5. |
Bestemmelsen i § 5-10 gjelder tilsvarende.
(1) Utsatte overflater i oppholdsrom,
arbeidsrom, kontrollstasjoner, korridorer og trappeinnhegninger og tildekkede
overflater bak skott, himlinger, paneler og kledninger i oppholdsrom,
arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.1
Slike overflater skal testes i henhold til kravene som nærmere angitt i
vedlegg 4.
(2) Alle utsatte overflater av
glassfiberarmert plast i oppholdsrom og arbeidsrom, kontrollstasjoner,
maskinrom av kategori A og andre maskinrom med liknende brannfare, skal ha et
avsluttende lag av godkjent harpiks med naturlige brannhemmende egenskaper,
eller være påført godkjent brannhemmende maling eller
være beskyttet av ubrennbare materialer.
(3) Maling, lakk og annen overflatebehandling
brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav
flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass
eller damp. Det skal utføres tester i henhold til kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4.
(4) Dekksbelegg i oppholdsrom og arbeidsrom
og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke er
lettantennelig og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved
høye temperaturer.
(5) I oppholdsrom og arbeidsrom og
kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse
A eller B, være av godkjente materialer mht. de temperaturer slike
skiller skal kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker
føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene
som fører olje eller brennbare væsker være av godkjent
materiale hva angår brannfare.
(6) Materialer som lett gjøres
ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt,
sanitæravløp eller andre avløp nær vannlinjen, og der
svikt i materialet ved brann ville innebære fare for innstrømning
av vann.
(7) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som
benyttes ved fiskeforedling, skal være laget av ubrennbare materialer og
være uten åpninger i sider og bunn.
(8) Motorer som driver pumper for brennolje
o.l. skal være utstyrt med fjernstyring montert utenfor det aktuelle
rommet, slik at de kan stoppes i tilfelle brann oppstår i rommet der de
er plassert.
(9) Spillbrett skal være montert der
det er nødvendig for å hindre oljelekkasje til lensebrønner
og rennesteiner.
|
1 |
Se definisjoner i §
5-2 niende ledd. |
Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende.
(1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom
samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal
være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til
åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder
spesielt for slike rom:
|
1. |
På alle dekk i
innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger,
hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom
eller gruppe av rom. |
|
2. |
Nødutganger skal
være utformet som følger: |
|
a. |
Under værdekket skal
hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen
kan være en sjakt eller en trapp. |
|
b. |
Over værdekket skal
nødutgangene være trapper eller dører til åpent
dekk eller en kombinasjon av disse. |
|
3. |
Én nødutgang
kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og
plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider
der. |
|
4. |
Korridor eller del av
korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over
2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang. |
|
5. |
Nødutgangenes bredde
skal være minst 700 millimeter. |
(2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal
det være to nødutganger som skal være plassert så
langt fra hverandre som mulig. Vertikale utganger skal ha form av
stålleidere. Når maskinrommets størrelse gjør det
vanskelig, kan en av disse nødutgangene utelates. I slike tilfeller skal
den gjenværende utgang vies spesiell oppmerksomhet.
(3) Heiser skal ikke anses som en av de
påbudte nødutganger.
|
1 |
Se § 11-3 annet ledd. |
Når Sjøfartsdirektoratet i henhold til § 5-28 første
ledd har tillatt en brennbar konstruksjon, eller når nevneverdige mengder
brennbare materialer på annet vis er benyttet i byggingen av oppholdsrom,
arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal det vurderes om det bør
installeres automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem i disse rommene.
Det skal da tas tilbørlig hensyn til rommenes størrelse, deres
innretning og plassering i forhold til kontrollstasjoner, samt inventarets
flammespredningsevne der dette er aktuelt.
(1) Fartøy skal ha minst to
brannpumper om bord, hvorav minst en motordrevet pumpe som ikke er avhengig av
drivkraft fra hovedmaskinen.
(2) Sanitær-, lense- og ballastpumper,
pumper til alminnelig bruk og eventuelle andre pumper, kan benyttes som
brannpumper dersom de oppfyller kravene i dette kapittel, forutsatt at
muligheten for lensing opprettholdes. Brannpumper skal være slik koplet
at de ikke kan brukes til å pumpe olje eller andre brennbare
væsker.
(3) Sentrifugalpumper eller andre pumper
tilkoplet brannledninger hvor tilbakestrømning kan forekomme, skal
være utstyrt med tilbakeslagsventil.
(4) Fartøy som ikke er utstyrt med
motordrevet nødbrannpumpe, og som ikke har fastmontert
brannslokningsanlegg i henhold til § 5-40, skal være utstyrt med
ekstra brannslokningsutstyr til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
(5) Når motordrevne
nødbrannpumper er installert, skal de være uavhengig drevne,
selvstendige pumper enten med egen drivkraftkilde og brennstofforsyning
installert på et tilgjengelig sted utenfor rommet som inneholder
hovedbrannpumpene, eller være drevet av en selvstendig generator som kan
være en nødgenerator med tilstrekkelig kapasitet og som er
plassert på et trygt sted utenfor maskinrommet og fortrinnsvis over
arbeidsdekket.
(6) Når nødbrannpumpe er
installert, skal pumpen, sjøinntaksventiler og andre nødvendige ventiler
kunne betjenes fra utsiden av rom som inneholder hovedbrannpumper, på
sted som ikke har lett for å bli gjort utilgjengelig i tilfelle brann i
disse rommene.
(7) Motordrevne hovedbrannpumper skal ha en
total kapasitet (Q) på minst:
|
|
Q = (0,15 x L x (B + D) + 2,25)2 |
|
|
kubikkmeter per time, hvor: L, B og D er angitt i meter. |
(8) Når to uavhengige motordrevne
brannpumper er installert, skal hver pumpe ha en kapasitet tilsvarende minst 40
prosent av det som er fastsatt i syvende ledd, eller 25 m3 /t,
når dette er størst.
(9) Når hovedbrannpumper leverer den
vannmengde som er påbudt i henhold til syvende ledd gjennom
brannledninger, brannslanger og strålerør, skal trykket ved enhver
hydrant kunne holdes på minst 0,25 Newton per kvadratmillimeter.
(10) Når motordrevne
nødbrannpumper leverer maksimal vannmengde gjennom den vannstråle
som kreves i § 5-37 første ledd, skal trykket ved enhver hydrant
være minst 0,25 Newton per kvadratmillimeter.
(1) Når mer enn én hydrant er
nødvendig for å oppnå det antall vannstråler som er
fastsatt i § 5-37 første ledd, skal brannledning være
montert.
(2) Materialer som lett gjøres
ubrukbare av sterk varme, skal ikke brukes i brannledninger med mindre de er
tilstrekkelig beskyttet.
(3) Når en brannpumpes leveringstrykk
kan overstige brannledningens tiltenkte arbeidstrykk, skal sikkerhetsventiler
være montert.
(4) Brannledninger skal ikke ha andre
forbindelser enn dem som kreves til brannslokning, unntatt til det formål
å spyle dekk og ankerkjetting og å drive lenseejektorer, forutsatt
at brannslokningssystemets effektivitet opprettholdes.
(5) Når brannledninger ikke er
selvdrenerende, skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der
frostskader kan forventes å oppstå.
(1) Brannhydranter skal være slik
plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst
én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt
er tilgjengelig under fart.
(2) Den strålen som kreves i
første ledd skal komme fra én enkelt slangelengde.
(3) I tillegg til kravene i første
ledd skal maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant
komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør.
Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen.
(4) For hver påbudt brannhydrant skal
det finnes én brannslange. I tillegg til dette kravet skal det
være minst én reserveslange om bord.
(5) En slangelengde skal ikke være over
20 meter.
(6) Brannslanger skal være av godkjent
materiale. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert
tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med
eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til
bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller
tilkoplingspunkter.
(7) Unntatt i tilfeller der brannslanger er
permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og
strålerør være fullt ombyttbare.
|
8. |
Strålerør som
fastsatt i sjette ledd skal være tilpasset leveringskapasiteten til de
installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på
minst tolv millimeter. |
Bestemmelsen i § 5-20 gjelder tilsvarende.
(1) Et tilstrekkelig antall godkjente,
bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i
kontrollstasjoner og oppholdsrom og arbeidsrom for å sikre at minst ett
slokningsapparat er lett tilgjengelig i enhver del av slike rom. Samlet antall
slokningsapparat i slike rom skal imidlertid ikke være mindre enn tre.
(2) Det skal være en reserveladning for
hvert brannslokningsapparat om bord. Dersom apparatene er av en type som ikke
kan lades opp om bord, skal antallet økes med 50 prosent.
(1) Generelle krav
|
1. |
Maskinrom av kategori A
skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente
faste brannslokningsanlegg: |
|
a. |
Et
vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt
i vedlegg 4. |
|
b. |
Et brannkvelende gassanlegg
i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
c. |
Et brannslokningsanlegg som
benytter høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4. |
|
d. |
Et brannslokningsanlegg som
benytter damp fra fordampende væsker med lavt giftinnhold. |
|
2. |
Nyinstallasjon av anlegg
med halogenert hydrokarbon brukt som brannslokningsmiddel er forbudt i nye og
eksisterende fartøyer. |
|
3. |
Når maskinrom og
kjelerom ikke er helt atskilt, eller dersom brennolje kan flyte over fra
kjelerom til maskinrom, skal kjelerom og maskinrom til sammen anses som ett
rom. |
(2) Installasjoner oppført i
første ledd nr. 1 skal være styrt fra lett tilgjengelige steder
utenfor slike rom, som ikke lett blir gjort utilgjengelige av brann i det
beskyttede rom.
(3) Fartøy som er bygget hovedsakelig
eller fullstendig av tre eller fiberarmert plast og er utstyrt med oljefyrte
kjeler eller forbrenningsmotorer, og som har dekk av slikt materiale over
maskinrommet, skal være utstyrt med ett av de brannslokningsanlegg som
det vises til i første ledd.
(4) I alle maskinrom av kategori A skal det
finnes minst to bærbare brannslokningsapparater av en type som er egnet
til å slokke oljebranner. Når slike rom inneholder maskiner som har
en samlet ytelse på minst 250 kW, skal det finnes minst tre slike
apparater. Ett av apparatene skal oppbevares nær inngangen til rommet.
(5) Fartøy med maskinrom som ikke er
beskyttet av fastmonterte brannslokningsanlegg i henhold til første ledd
skal være utstyrt med minst et 45 liters skumapparat eller et likeverdig
apparat som er egnet til å slokke oljebranner. Dersom denne bestemmelsen
ikke kan oppfylles på grunn av maskinrommets størrelse, kan
Sjøfartsdirektoratet godta et ekstra antall bærbare
brannslokningsapparater.
|
1 |
Se definisjoner i §
5-2 ellevte og tolvte ledd. |
På
fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover skal det være
to sett brannmannsutstyr i henhold til kravene i § 5-24.1
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
En
brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent
oppslått.
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart
til øyeblikkelig bruk.
Bestemmelsen
i § 5-27 gjelder tilsvarende.
Del D -
Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) under 24 meter
1. I tilfeller hvor ståldekk eller
stålskott i oppholdsrom danner topp eller side i en brennoljetank, skal disse
isoleres med et ikke brennbart materiale av minst 40 millimeter tykkelse. I
oppholdsrom må det ikke anbringes mannhull eller andre åpninger for
brennoljetanker.
2. Utvendige skott eller skipssider som
avgrenser oppholdsrom, skal være isolert med minst 50 mm
isoleringsmateriale av godkjent type. Skott mellom oppholdsrom og maskinrom
eller lasterom, skal i stålskip være av stål. I skip bygget
av andre materialer enn stål, skal nevnte skott minst tilfredsstille brannklasse
B-15.
3. Hvor det finnes dør mellom
oppholdsrom og maskinrom, skal denne være en selvlukkende gasstett
ståldør. Det skal ikke være direkte adkomst mellom
kontrollstasjon og maskinrom av kategori A.
4. Skott rundt arbeidsrom som grenser mot
oppholdsrom skal minst være av brannklasse B-15.
5. Overflater av skott og kledning under dekk
skal i korridorer og trappeoppganger ha lav flammespredning og begrenset
røykutvikling.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
1. Ventilasjonsåpninger i og under
dører i skott som grenser mot en korridor kan tillates, dog skal slike
åpninger ikke være tillatt i eller under dører til
trappeinnhengning. Nevnte åpninger må bare anbringes i en
dørs nederste halvdel og samlet areal av åpningen må ikke
overstige 0,05 kvadratmeter. Eventuelle åpninger skal forsynes med rister
av ikke brennbart materiale.
2. Ventilasjonskanaler til maskinrom av
kategori A eller bysse skal normalt ikke føres gjennom oppholdsrom,
arbeidsrom eller kontrollstasjon. Sjøfartsdirektoratet kan likevel i
spesielle tilfelle akseptere nevnte arrangement når ventilasjonskanalene
er av stål eller likeverdig materiale, og slik installert at
inndelingenes brannsikkerhet opprettholdes.
3. Ventilasjonskanaler til oppholdsrom,
arbeidsrom eller kontrollstasjon skal normalt ikke føres gjennom
maskinrom av kategori A eller bysse. Sjøfartsdirektoratet kan likevel i
spesielle tilfelle akseptere nevnte arrangement når ventilasjonskanalene
er av stål eller likeverdig materiale, og slik installert at
inndelingenes brannsikkerhet opprettholdes.
4. Ventilasjonssystemer for maskinrom skal
være uavhengig av andre ventilasjonssystemer. Alle dører,
ventilatorer, mellomrom mellom røykrør og skorstein samt andre
åpninger til maskinrom skal kunne lukkes fra utsiden.
5. Ventilasjonsvifter for maskinrom og
oppholdsrom skal kunne stanses fra utsiden av de rom som viftene ventilerer.
Hovedinntak- og utløp fra ventilasjonssystemer skal kunne lukkes fra et
sikkert sted.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 11-5. |
Bestemmelsen i § 5-10 gjelder tilsvarende.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
1. Alle ubeskyttede overflater av
glassfiberarmert plastkonstruksjon i oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjon,
maskinrom av kategori A og andre maskinrom med tilsvarende brannrisiko skal ha
et avsluttende lag av godkjent polyester med brannhemmende egenskaper, og skal
påføres en godkjent brannhemmende maling eller være
beskyttet av ikke-brennbare materialer. Slike overflater skal testes i henhold
til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
2. Maling, lakk og andre materialer som
benyttes på ubeskyttede innvendige overflater skal ikke utvikle store
mengder røyk eller giftige gasser. Det skal godtgjøres overfor
Sjøfartsdirektoratet at de ikke utgjør en urimelig stor
brannfare. Det skal utføres tester i henhold til kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4.
3. Underlag for dekksbelegg i oppholds- og
arbeidsrom samt kontrollstasjon skal være av godkjent materiale.
4. Sjøvannsledninger, lenseledninger,
rør som fører olje, og andre rørledninger
nødvendige for skipets sikkerhet skal være av ubrennbart
materiale. Korte fleksible rørforbindelser kan godtas på
sjøvannsledninger når disse forbindelser er av et materiale som
ikke lett gjøres ubrukbart av varme, for eksempel slanger av
varmebestandig gummi med stålinnlegg. Fleksible rørforbindelser
kan tillates for rør som fører olje, men forbindelsenes lengde
skal strengt tilpasses nødvendig behov for å ta opp vibrasjoner.
Forbindelsene skal være oljebestandige, armerte og av materiale som ikke
lett gjøres ubrukbart av varme. Materialer som lett gjøres
ubrukbare av varme tillates ikke benyttet til spygatt, sanitære
avløp eller andre avløp nær vannlinjen, hvor svikt i
materialet i tilfelle brann kan forårsake innstrømning av vann.
5. Alle avfallsbeholdere, bortsett fra dem
som benyttes i forbindelse med behandling av fisk, skal være
utført av ikke-brennbart materiale uten åpninger i side eller
bunn.
6. Alle brennoljepumper skal kunne stanses
fra et sted utenfor det rom hvor pumpene er anbrakt.
7. Brennoljeledninger fra lagrings-,
bunnfellings- eller dagtanker som er plassert over dobbeltbunn skal være
forsynt med en ventil anbrakt på tanken. Ventilen skal kunne stenges fra
utsiden av det rom hvor tankene er anbrakt. Hvor dyptanker grenser til aksel-
eller rørtunnel, skal ventil anbringes på tankene. Dessuten skal
rørledningen utenfor tunnelen forsynes med en ekstra ventil.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy
med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L)
under 24 meter). |
Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
1. Trapper og leidere til og fra oppholdsrom
samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal
være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til
åpent dekk og derfra til redningsfarkostene.
2. På alle dekk i innredningen skal det
være minst to atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være
den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.
3. Under værdekket skal hovedutgangen
være en trapp, og den andre utgangen kan være en sjakt eller trapp.
Over værdekk skal utgangene være trapper eller dører til
åpent dekk eller en kombinasjon av disse.
4. Én nødutgang kan tillates,
idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til
antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.
5. Korridor eller del av korridor med bare
én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i
noe tilfelle over fem meter lang.
6. Nødutgangenes bredde skal
være minst 700 mm.
7. Heiser skal ikke anses som en av de
påbudte nødutganger.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 11-3 annet ledd. |
1. Uavhengig av om maskinrommet er bemannet
eller periodevis ubemannet skal det i maskinrom av kategori A installeres et
automatisk brannoppdagelses- og brannalarmanlegg. Det skal installeres et
tilstrekkelig antall branndetektorer i forhold til rommets størrelse,
dog minst én røykdetektor og én varmedetektor.1
2. Fartøy som utføres i en
brennbar konstruksjon eller hvor det benyttes store mengder brennbart materiale
til innredning av oppholds-, arbeids- og kontrollrom, skal ha installert et
automatisk branndeteksjonsanlegg i slike rom. Ved installasjonen skal det tas
hensyn til rommenes størrelse, utforming og beliggenhet i forhold til
kontrollrom, samt hvor det er relevant, møblenes flammespredende
egenskaper.
3. Dersom det i maskinrom installeres fem
eller flere detektorer eller det i innredning installeres flere enn ti
detektorer, forutsettes detektorene å bli fordelt med én
sløyfe for maskinrom og én sløyfe for innredning.
4. Det skal installeres akustiske alarmorgan
i nødvendig antall og minst ett for hvert dekk slik at alarm kan
høres over hele fartøyet.
5. I tilfeller hvor høyt
støynivå om bord tilsier at bruk av hørselsvern
vanskeliggjør oppfattelse av akustisk brannalarm, skal det installeres
visuell brannalarm.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 4-19. |
1. Fartøy skal være forsynt med
minst én maskindreven brannpumpe.
2. Sanitær-, ballast-, lense- og
alminnelige servicepumper kan benyttes som brannpumpe dersom de oppfyller
kravene i dette kapittel, forutsatt at muligheten for lensing opprettholdes.
Brannpumper skal være slik koplet at de ikke kan brukes til å pumpe
olje eller andre brennbare væsker.
3. Sentrifugalpumper eller andre pumper
tilkoplet brannledningen hvor tilbakestrømning kan forekomme, skal
være utstyrt med tilbakeslagsventil.
4. Maskindrevne brannpumper skal ha en
totalkapasitet (Q) på minst:
|
|
kubikkmeter per time, hvor L, B og D er angitt i meter. |
5. Når brannpumpen leverer den
vannmengde som er påbudt i henhold til fjerde ledd, gjennom
brannledninger, brannslanger og strålerør, skal trykket ved enhver
hydrant kunne holdes på minst 0,25 N/mm2 . Ingen brannpumpe
skal ha mindre kapasitet enn 16 m3 /time.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
1. Fartøyet skal være forsynt
med brannledninger slik at det kan sikres en effektiv fordeling av den
foreskrevne vannmengde.
2. Materialer som anvendes til brannledninger
skal være ubrennbare og motstandsdyktige mot varme.
3. Når en brannpumpes leveringstrykk
kan overstige brannledningens tiltenkte arbeidstrykk, skal sikkerhetsventiler
være montert. Når brannledninger ikke er selvdrenerende, skal de
være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes
å oppstå.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
Bestemmelsen i § 5-37 gjelder tilsvarende.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
Bestemmelsen i § 5-38 gjelder tilsvarende.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
1. Minst tre godkjente, bærbare
brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner,
oppholdsrom og arbeidsrom.
2. Det skal være en reserveladning for
hvert brannslokningsapparat om bord. Dersom apparatene er av en type som ikke
kan lades opp om bord, skal antallet økes med 50 prosent.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
1. Maskinrom av kategori A skal være
utstyrt med én av følgende typer godkjente faste
brannslokningsanlegg:
|
1. |
Et
vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt
i vedlegg 4. |
|
2. |
Et brannslokkende
gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
3. |
Et anlegg med
høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i
vedlegg 4. |
2. Installasjoner som nevnt i første
ledd skal kunne betjenes fra et lett tilgjengelig sted utenfor maskinrom som
sannsynligvis ikke blir avskåret ved brann i det beskyttede rom. Det skal
treffes tiltak for å sikre tilstrekkelig energi og vann til drift av
slokningsanlegget i tilfelle av brann i det beskyttede rom.
3. I tillegg til fast installert
brannslokningsanlegg i henhold til første ledd skal det i maskinrom av
kategori A finnes minst to bærbare brannslokningsapparater som
særlig egner seg til slokning av oljebranner. Ett av apparatene skal
anbringes nær inngangen til maskinrommet.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
Brannslokningsutstyr
skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til
øyeblikkelig bruk.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende.
|
0 |
Tilføyd ved
forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med
lengde (L) under 24 meter). |
Kapittel 6. Beskyttelse av besetningen
Dette
kapittel gjelder for nye og eksisterende fartøy med største
lengde på 15 meter og derover. § 6-4 annet ledd gjelder ikke for
eksisterende fartøy.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Dekksåpninger med karmer eller
terskler av mindre høyde enn 600 millimeter skal forsynes med
beskyttelse, slik som hengslede eller transportable rekkverk eller nett.
Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger, slik som luker
til trimming av fiskelasten, fra å oppfylle disse bestemmelsene.
(2) Skylighter eller andre liknende
åpninger skal være utstyrt med beskyttelsesstenger plassert ikke
mer enn 350 millimeter fra hverandre. Sjøfartsdirektoratet kan frita
små åpninger fra å oppfylle denne bestemmelsen.
(3) Det skal være tilfredsstillende
atkomster til tanker og lasterom. Som retningsgivende norm vises til vedlegg 4.
(4) Utvendige luker og dører1
skal være lukket når fartøyet er i sjøen. Alle
åpninger2 som tidvis må holdes åpne under fiske og
som kan føre til vannfylling, skal straks lukkes dersom det
oppstår fare for slik fylling med derav påfølgende tap av
oppdrift og stabilitet. Under setting av line skal drageluka som hovedregel være
stengt. Luka tillates imidlertid holdt åpen i den grad og i den tid som
er nødvendig for utsetting av dregger mv.
(5) Overflaten på alle dekk hvor
besetningen ferdes skal være slik laget eller behandlet at faren for at
besetningen kan skli er redusert til et minimum. Spesielt skal dekk i arbeidsområder,
slik som maskinrom, bysse, ved vinsjene, steder hvor det arbeides med fisken,
ved opp- og nedganger til leidere og foran dører, være sklisikret
(Rdir. 1993/103/EØF).
(6) Faste og flyttbare atkomstmidler skal
vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade
på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig erstattes av annet
atkomstmiddel inntil nødvendig reparasjon er foretatt.
(7) Fører eller reder skal
sørge for at utstyr som omhandlet i dette kapittel er gjennomgått
og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som
Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for utstyret slik det fremgår av
den enkelte bestemmelse. Dette gjelder likevel ikke personlig verneutstyr som
er CE-merket.
(8) Det skal være tilrettelagt et
system med livliner som effektivt dekker alle behov, og de nødvendige
vaiere, sjakler, øyebolter og beslag skal være om bord.
(9) Det skal tas tilstrekkelig hensyn til
værmeldinger, herunder bølgevarsler, meldinger om drivisforhold,
overising, mv.
|
1 |
Se bestemmelsene i §
2-2 og § 2-4. |
|
2 |
Se bestemmelsen i §
2-16, jf. § 2-3. |
(1) Hengslede deksler på
lukeåpninger, mannhull og andre åpninger skal være sikret mot
utilsiktet lukning. Spesielt skal tunge deksler på nødutgangsluker
være utstyrt med motvekt og laget slik at de kan åpnes fra begge
sider av dekslet.
(2) Dimensjonene på atkomstluker skal
ikke være mindre enn 600 x 600 millimeter eller 600 millimeter i
diameter.
(3) Der det er praktisk mulig, skal det
plasseres håndtak i passende høyde over dekksnivå over
nødutgangsåpninger.
(1) Forsvarlige skansekledninger eller
rekkverk skal plasseres på alle utsatte deler av arbeidsdekk, og på
dekk av overbygninger når disse er arbeidsplattformer. Høyden over
dekk for skansekledninger eller rekkverk skal være minst én meter.
Der denne høyden vanskeliggjør normal drift av fartøyet,
kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne en lavere høyde, likevel ikke
lavere enn 600 millimeter.
(2) Den minste vertikale avstand fra dypeste
driftsvannlinje til laveste punkt av skansekledningens overkant, eller til
kanten av arbeidsdekket dersom det er anbrakt rekkverk, skal være
tilstrekkelig til å sikre besetningen tilfredsstillende beskyttelse mot overvann,
idet det tas hensyn til den sjøgang og de værforhold
fartøyet kan komme til å arbeide under, driftsområder, samt
fartøyets type og fiskemetode.1
(3) Åpningen under rekkverkets laveste
stang skal ikke være større enn 230 millimeter. Avstanden mellom
andre stenger skal ikke være mer enn 380 millimeter, og avstanden mellom
rekkestøttene skal ikke være mer enn 1,5 meter. På
fartøy med avrundede vaterbordsplater skal støtter for rekkverk
plasseres på den flate delen av dekket. Rekkverk skal være uten skarpe
deler, kanter og hjørner og ha tilstrekkelig styrke.
(4) Det skal være anordnet
tilfredsstillende midler slik som holdetau, håndrekker, gangbroer eller
passasjer under dekk til beskyttelse når besetningen skal bevege seg
mellom oppholdsrom, maskinrom og andre arbeidsrom. Rekkverk eller annet
tilsvarende utstyr skal anordnes i den utstrekning som er nødvendig,
på utsiden av alle dekkshus og casinger for å sikre besetningen ved
passasje eller under arbeid (Rdir. 1993/103/EØF).
(5) Diverse sikkerhetsforhold (Rdir.
1993/103/EØF)
|
1. |
Porten eller stengselet
foran trålslippen skal bare holdes åpen under setting og haling
av trål og skal ikke hindre drenering av dekk.2 |
|
2. |
Det skal tas forholdsregler
for å stabilisere innhalt fangst mv. Dette gjelder spesielt |
|
a. |
anordning for feste av
tråldører, og |
|
b. |
anordninger som hindrer
fangstposen å svinge ut. |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. Se for øvrig § 3-13. |
|
2 |
Se bestemmelsen i §
2-20 fjerde ledd. |
For
besetningens sikkerhet skal det anordnes trappeoppganger og leidere av
tilstrekkelig størrelse og styrke med rekkverk og trinn som hindrer
glidning.
(1) Fartøy som skal benytte los samt
fartøy som må regne med å kunne bli bordet i åpen
sjø av Kystvaktens inspektører eller andre med myndighet til
å foreta bording eller inspeksjon, skal ha losleider eller losheis.
Losleidere og losheiser skal være henhold til kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4.
(2) Losleidere og losheiser skal jevnlig
kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. Etter montering skal losheis
funksjonsprøves.
(3) Produsent og installatør skal
sørge for at atkomstmidler for los gjennomgår de prøver og
krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for slikt utstyr.
(1) Alle fartøy skal ha om bord
tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan
foregå på en forsvarlig måte. Atkomstmiddel må
anbringes slik at det er i tilstrekkelig avstand fra åpninger i
fartøysiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen
må passere under hengende last når det anvendes.
(2) For fartøy med lengde (L) på
45 meter og derover skal atkomstmidlene være i henhold til kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4. For fartøy med lengde (L) under 45
meter skal atkomstmidlene i størst mulig grad tilfredsstille nevnte
standarder i vedlegg 4.
(3) Når atkomstmiddel for ombord- og
ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes:
|
1. |
Under atkomstmiddel skal
det så vidt mulig anordnes nett mellom fartøyet og land eller
på annen måte sikre ferdselen til og fra fartøyet.
Når det er mørkt skal atkomstmiddel være godt belyst. |
|
2. |
Dersom atkomstmiddel
må legges over skansekledning eller rekke, skal det være trapp
eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til
dekket. Rekketrapp skal sikres på forsvarlig måte. |
|
3. |
Ligger fartøyet til
ankers eller på annen måte ikke har forbindelse med kai e.l., er
fartøyets fører ansvarlig for at ferdsel til og fra
fartøyet kan skje på betryggende måte. |
|
4. |
Anvendes fallrep, skal
rekketau og taunett være montert på sidene av atkomstmidlet og
ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk. |
(4) Personheis og kombinert vare- og
personheis
|
1. |
Heisanlegg skal holdes i
god stand. Fører eller reder skal sørge for at kvalifisert
person årlig utfører heiskontroll i henhold til § 2-21.
Etter kontrollen skal kvalifisert person utstede et dokument som bekrefter at
kontrollen er utført. Dette dokumentet skal være anbrakt i
heisstolen. |
|
2. |
Med kvalifisert person
menes her en person med kvalifikasjoner til å foreta beregninger, konstruksjon,
kontroll, prøving og sertifisering av personheis og kombinert vare- og
personheis som blir installert på fartøy. |
(1) Hvor det forlanges fallrep skal det
arrangeres en davit e.l. for fallrep på hver side av fartøyet.
Daviten skal konstrueres med en sikkerhet på minst 2,5 i forhold til
materialets garanterte flytegrense og for de belastninger som nærmere
angitt i vedlegg 4 med atkomstmidlet plassert i ugunstigste stilling. For
aluminium regnes flytegrensen ved 0,2 prosent permanent forlengelse.
(2) Fallrepsvinsjer skal beregnes for de
krefter som overføres fra fallrepet i ugunstigste stilling, og med en
belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. Kreftene skal regnes å
virke i ytre ståltaulag.
|
1. |
Vinsjen skal i alle
tilfelle være selvsperrende for de krefter som overføres fra
fallrepet i ugunstigste stilling med en belastning på 1,5 ganger den
belastning som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
2. |
Sveiv for manuell betjening
av vinsj må være slik arrangert at den ikke kan rotere dersom
vinsjen kjøres med motor. |
(3) Vinsjer skal være forsynt med skilt
som klart angir typebetegnelsen og største tillatt belastning i ytre
ståltaulag.
(4) Kjetting, ståltau, sjakler, ringer
o.l. som benyttes til opphenging og opphiving av fallrep, eller landganger skal
være sertifisert. Alle løse deler skal være ført opp
på arrangementstegningen med posisjonsnummer, SWL, og bruddlast. Posisjonsnummer
skal være stemplet på delen, slik at det er mulig å
kontrollere at hver enkelt del er kommet på riktig plass.
Arrangementstegningen skal vise hele anlegget og skal sendes om bord sammen med
hver leveranse. Sertifikatene for kjetting, sjakler, ringer, ståltau,
tauverk e.l. skal oppbevares om bord sammen med arrangementstegningen.
(5) Etter montering om bord skal hele
fallrepsarrangementet funksjonsprøves av produsent eller
installatør i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
(1) Når det for drenering av overbygget
arbeidsdekk er anbrakt lenseklaffer, skal slike klaffer normalt holdes lukket
når fartøyet er i sjøen.
(2) Dersom det under drift er behov for
å anvende lenseklaffer i stedet for, eller som supplement til separate
lensepumper, kan dette gjøres kun under normale driftsforhold.
(3) Om vannfylling gjennom luker i
sidekledning til dekk skulle inntreffe, eller det av andre årsaker skulle
oppstå krengning (slagside) som medfører at lenseklaffene kommer
under vann, skal lenseklaffene stenges umiddelbart og lensepumper igangsettes
for drenering av eventuelt overvann på dekk.
|
1 |
Se § 2-3, § 3-16
og § 4-11. |
(1) Samlet vekt av dekkslast skal ikke
overskride tre prosent av fartøyets dødvekt eller 30 tonn hvis
tre prosent av dødvekten blir større, med mindre annet
fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger.
(2) Fiskeredskaper, herunder redskaper til
reservebruk som tas om bord f.eks. not, garn, liner, trål,
tråldører o.l. og som oppbevares utenom lasterom, skal regnes som
dekkslast.
(3) Det skal foreligge godkjente
stabilitetsberegninger om bord. Opplysninger om eventuelt tillatt dekkslast og
total tillatt last, samt minimum fribord, skal være oppslått om
bord.1
(4) Generelle krav ved føring av
dekkslast.
|
1. |
Lukeåpninger på
værdekk som tildekkes av last, skal være forsvarlig lukket og
skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet. |
|
2. |
Dekkslast skal være
forsvarlig stuet og sikret. |
|
3. |
Ved føring av fisk i
binger på dekk skal det være god drenering fra bingene og
overbord. |
|
4. |
Surringer skal kunne
strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen. |
|
5. |
Utganger fra innredning og
maskinrom samt nødutganger, skal ikke blokkeres av dekkslast.
Dekkslast skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av
redningsredskapene. |
|
6. |
Tanker skal kunne peiles
til enhver tid. |
|
7. |
Dekkslast skal være
plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av
fartøyet. Lasten, herunder redskap, utstyr m.m. skal ikke være
sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller
vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr. |
|
8. |
Det skal være lett
atkomst til brannhydrantene. |
|
9. |
Dekkslast skal ikke hindre
atkomst til eller bruk av ankerutrustning, ankerspill, vinsjer eller
fortøyningsarrangementer. |
|
1 |
Se § 3-10. |
(1) Fartøy skal lastes slik at de
får et forsvarlig fribord under de forskjellige forhold, konstruksjon,
stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, og slik at
sjødyktigheten ikke bringes i fare. Det tillatte fribord i henhold til
lastemerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes.
Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt
spring e.l. medfører at noen del av utsatt fribordsdekk kommer under
vannflaten i saltvann.
(2) Fra åpent dekk skal det være
fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger2 eller
spalte med areal i henhold til denne forskrift, eventuelt gjennom åpent
rekkverk. Lemmer i lenseporter skal ikke kiles fast eller stenges på
annen måte, men holdes åpne og i god stand slik at sjøen kan
få fritt avløp over bord. Fiskebinger, fiskebruk eller annet
utstyr skal heller ikke anbringes slik at det hindrer avløp over bord.
|
1 |
Se § 2-17. |
|
2 |
Se § 2-14 og §
2-16. |
(1) Fartøy skal lastes slik at det i
alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet. Fartøyets
fører skal etter vurdering av bl.a. fartøyets
manøvreringsegenskaper, ta nødvendige forholdsregler for å
oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjon
fartøyet har. Det skal tas hensyn til vektøkning som følge
av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann.
(2) Ved lasting vinterstid skal det
også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av
dypgående og stabilitet under reisen.
(3) Lukningsmidler skal regelmessig etterses
og vedlikeholdes, samt anvendes som fastsatt i bestemmelser om stabilitet og
fribord, jf. kapittel 3.
(4) Ved vurdering av fartøyets
stabilitet skal det tas hensyn til fordeling av last, sleping og eventuell bruk
av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv.
(5) Det skal tas hensyn til at stabiliteten
kan reduseres ved forbruk av bunkers, vann mv. under reisen.
(6) Not eller annet fiskeredskap som blir
oppkledd eller på annen måte festet til fartøyet, skal kunne
frigjøres/kappes på en effektiv og hurtig måte.
(7) For fartøy som ikke tidligere har
fått utarbeidet stabilitetsberegninger, skal oppmåling om
nødvendig foretas og tegninger, hydrostatiske kurver og
stabilitetsberegninger utarbeides og innsendes Sjøfartsdirektoratet for
godkjenning.
(8) For fartøy hvor det tidligere ikke
har vært krav til stabilitetsberegninger, skal stabilitetsnormen baseres
på forskrift av 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske- og
fangstfartøy § 6.
(9) Bestemmelsene i syvende og åttende
ledd gjelder likevel ikke fartøy med sertifikat for fjordfiske når
det fisker med not og ikke tar ombord fangsten, eller fartøy med slikt
sertifikat når det fisker med andre redskaper.
(1) Før noen uten godkjent eller
akseptert åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, lasterom, trange
innesluttede rom, tunneler eller andre rom der det er mulighet for at det kan
være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta
der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger
skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig
gjentatte ganger.
(2) Fartøy som driver fiske etter
industriråstoff skal ha minst ett godkjent eller akseptert instrument for
måling av oksygeninnholdet i lufta.
(1) Alle
dører, luker, mannlokk, mv. i atkomster til gassfarlige rom eller rom
hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt
eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning eller oksygenmangel
som en kan utsettes for i de enkelte rom. På steder hvor skilt og
klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken,
mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene.
Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse
med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4, og ha følgende norsk
tekst:
|
FARE |
DANGER |
|
OKSYGEN MANGEL |
LACK OF OXYGEN |
|
|
(Symbol)
|
|
FARE |
DANGER |
|
GIFTIG GASS |
POISON GAS |
|
|
(Symbol)
|
|
FARE |
DANGER |
|
EKSPLOSIV ATMOSFÆRE |
EXPLOSIVE ATMOSPHERE |
|
|
(Symbol) |
(2) For fartøy som anløper
havner utenom Skandinavia, Island og Grønland, skal varselskiltene mv.
også ha engelsk tekst.
(1) Arbeid i lasterom, tank eller andre rom
hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen,
tillates kun under forutsetning av at godkjent eller akseptert trykkluftapparat
benyttes. Før arbeid settes i gang i slike rom, skal det foretas omhyggelig
utlufting, og i større rom skal det anvendes mekanisk ventilering.
Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig
ventilasjon.
(2) Det skal vises spesiell varsomhet med
å gå ned i tank eller lasterom i forbindelse med levering av
fiskeråstoff til fabrikk, samt under rengjøring av disse. Det skal
også vises spesiell varsomhet med å gå ned i uventilerte
tanker eller rom som har vært avstengt eller som har mye rustdannelse.
(3) Så lenge det pågår
inspeksjon eller arbeid i tanker og rom i henhold til første og annet
ledd, skal oksygeninnholdet og eventuelt gasskonsentrasjonen måles med
korte mellomrom. Arbeidet eller inspeksjonen skal overvåkes av to
personer, hvorav den ene har lett adgang til trykkluftapparat og er trent i
bruken av dette.
(1) Truck e.l. som drives med
forbrenningsmotor, kan bare anvendes i lasterom eller andre rom når
rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal
være i drift så lenge truck eller annet maskineri drevet med
forbrenningsmotor benyttes i rommene. Det skal likeledes påses at
bensin-, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt.
Trucker skal ikke forlates med motoren i gang (Rdir. 1993/103/EØF).
(2) I rom hvor truck med forbrenningsmotor
blir benyttet, skal det være oppslag med advarsel om eksosforgiftning.
(3) Besetningsmedlemmer som pålegges
å kjøre truck skal være opplært til dette, og skal
være over 18 år.
(1) For å utføre arbeidsoppgaver
som krever særskilt sikkerhetsutstyr, skal følgende utstyr
benyttes ut fra hva som er relevant: Sikkerhetsbelter, sikkerhetsseler,
hjelmer, tettsittende briller, ansiktsskjermer, hørselsvern,
kjeledresser, oljeklær, hansker med lang mansjett, arbeidsflytevester-
eller plagg, vernefottøy, trykkluftapparater og filtermasker.
Eksisterende fartøy med tidligere godkjent utstyr skal ved utskifting
anskaffe utstyr som tilfredsstiller gjeldende krav. Personlig verneutstyr som
anskaffes skal være CE-merket slik at det er dokumentert at det
tilfredsstiller felles europeiske regler for konstruksjon og produksjon av
slikt utstyr. Dette gjelder ikke når skipet befinner seg utenfor
EØS-området1 og det er vanskelig å skaffe
CE-merket utstyr. Utstyret må i så fall være av likeverdig
kvalitet som CE-merket utstyr.
(2) Når det arbeides slik at det er
fare for å falle ned, falle over bord eller når det arbeides
på utsatt dekk i dårlig vær, skal det brukes sikkerhetssele
med tilhørende sikkerhetsline. Foregår arbeidet slik at
sikkerhetssele og sikkerhetsline ikke kan brukes, skal det tas andre
betryggende forholdsregler for å unngå ulykker.
(3) Ved arbeid på dekk om bord i
fartøy med én person om bord, bør det benyttes
sikkerhetssele eller -belte med line, såfremt ikke forholdene om bord
gjør slik bruk farlig eller særlig vanskelig.
(4) Arbeid utenbords under fart må bare
utføres når det er tvingende nødvendig. Fartøyets
fører eller den han bemyndiger skal påse at forsvarlige
sikkerhetstiltak iverksettes.
(5) Det skal anvendes hjelm under
fortøyning, ved lasting og lossing, når kraftblokkarrangementet
mv. er i bruk, ved arbeid på tråldekk og ved arbeid i lasterom,
maskinrom og tanker, samt når det arbeides på andre steder hvor noe
kan falle ned. Hvor det er fare for fotskader, skal det anvendes
vernefottøy.
(6) Det skal brukes beskyttende briller ved
bruk av verktøy, maskiner, sprøyter o.l. som kan medføre
øyeskader, hvis ikke andre vernetiltak er tilstrekkelige.
(7) Personer som arbeider på utsatt
dekk skal være utstyrt med arbeidsflytevest eller -plagg.
(8) Det skal settes opp varselskilt på
de steder hvor det er forbundet med spesiell fare å oppholde seg.
(9) Overtrekksregntøy som benyttes skal
ha iøynefallende farge.
(10) Når det under rengjøring
eller under annet arbeid anvendes produkter som kan være helsefarlige,
skal det foreligge instruks om gjennomføringen av slikt arbeid. Det skal
alltid anvendes nødvendig personlig verneutstyr som f.eks. hjelm,
ansiktsskjerm, store forklær, hansker med lang mansjett, passende
vernefottøy etc.
(11) Fartøyets fører eller den
han bemyndiger skal gi de nødvendige påbud om bruk av verne- og
sikkerhetsutstyr i hvert enkelt tilfelle. På fartøy med verneombud
bør verneombudet ta del i dette arbeidet. Det skal for øvrig
sørges for at
|
1. |
person med skjegg ikke
pålegges å utføre arbeidsoppgaver som krever bruk av
åndedrettsbeskyttelse, |
|
2. |
alt verne- og
sikkerhetsutstyr til enhver tid holdes i forsvarlig stand og oppbevares i
egne skap eller rom om bord, |
|
3. |
sikkerhetsrisikoen ved
arbeidsoperasjonen blir vurdert, |
|
4. |
nødvendige
sikkerhetstiltak iverksettes før et arbeid tar til, |
|
5. |
bruksanvisningene for
verne- og sikkerhetsutstyr blir fulgt. |
(12) Det skal være anordnet et
pålitelig kommunikasjonssystem mellom styrehus og arbeidsdekk (Rdir.
1993/103/EØF).
|
1 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 12. |
(1) Når skadelig støv eller
gasser kan forekomme under arbeid, skal åndedrettsorganene beskyttes.
Dersom sprøytemaling e.l. foretas i lukket rom, skal det anordnes
forsvarlig kontinuerlig ventilasjon.
(2) Det skal være instruks om bruk av
sprøytepistol, spyleapparat o.l.
(3) Avtrekker på bl.a.
sprøytepistol, skal ikke kunne fastsettes i åpen stilling.
Ventilen skal være sikret mot utilsiktet utløsning f.eks. ved en
påsatt bøyle.
(4) Høytrykkslanger og utstyr som
koples til disse skal være sertifisert for det arbeidstrykk og de
væsker som anvendes. Skadet utstyr skal ikke anvendes.
(5) Tungt spyleutstyr med høyt trykk
og stor rekyl skal festes til stativ som er anbrakt slik at det blir
stående i samme posisjon selv om spyleutstyret slippes. Hvis
spyleutstyret benyttes til å spyle gjennom rørledninger e.l., skal
strålestykket festes til rørledningen før vanntrykket
settes på.
(6) Personer som arbeider med
sandblåsing skal utstyres med nødvendig verneutstyr som f.eks.
tettsittende briller, hjelm, ansiktsskjerm, friskluftutstyr mv. Anvendes luft
fra kompressorer skal den renses gjennom filtere. Personer som skal
utføre sandblåsing eller betjene høytrykkssprøyter
eller høytrykksspyleutstyr, skal være opplært i å
anvende utstyret.
(7) Bruksanvisning skal medfølge
høytrykkssprøyte og høytrykksspyleutstyr. Videre skal det
om bord foreligge instruks om bruken av utstyret, der faremomentene ved bruk av
høytrykkssprøyte og spyleutstyr skal fremheves.
(1) Bevegelige deler på maskiner,
vareheiser, transportbånd o.l. skal være forsynt med
nødvendige verneinnretninger. Innsiden av lokk, deksel eller annet vern
som skal holdes stengt, samt farlige maskindeler, skal males med
iøynefallende farge. Markeringen skal ikke være synlig når
verneinnretningen er på plass.
(2) Når maskineri eller innretning er
stanset for ettersyn eller reparasjon mv., skal det sikres mot utilsiktet igangsettelse.
(3) Manøveranordning for vinsj,
notrull, tørketrommel, kraftblokk og andre løfte- og/eller
heisinnretninger skal automatisk gå tilbake til nøytral stilling
(stopp) når den ikke betjenes, og den skal kunne sikres i nøytral
stilling. Fra manøverplass skal det være oversikt eller
TV-overvåking til eventuelt hiv og til løfte- og heisinnretningen.
(4) Betjening av innretning som nevnt i
tredje ledd skal utføres av person over 18 år.
(5) Innhalingsutstyr for fiskeredskaper skal
ha egnede sikkerhetsinnretninger for å hindre ulykker, herunder
nødstoppanordninger. Nødstopp skal arrangeres slik at
innhalingsutstyret stanser dersom en person dras inn mot dette (Rdir.
1993/103/EØF).
All bruk
av asbest er forbudt, unntatt prefabrikerte asbestpakninger og friksjonsbelegg
o.l. som ikke trenges bearbeiding om bord.
(1) Dersom ekstra brennstoff ikke kan
anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede
beholdere i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom eller skap med dør
kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet eller skapet skal ha
brannisolasjon tilsvarende A-60.
(2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette
lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget
låsbart skap eller rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter.
Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal
begrenses til minimumsbehovet.
(3) Ved anvendelse av sprengstoff, krutt,
tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag eller ekspedisjon tas
kontakt med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for utarbeidelse av
instruks om anvendelsen.
(4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og
forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse,
oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i fartøy, skal skje i
samsvar med forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av
helsefarlige stoffer om bord.
(1) Teksten på skilt og oppslag skal
alltid være leselig. Teksten skal være på norsk, dersom ikke
annet er bestemt av Sjøfartsdirektoratet.
(2) Varselskilt skal ha minst 20 millimeter
høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 millimeter høye
bokstaver. Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i samsvar med
kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
Under
arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert
radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: «Arbeid i
radarmast pågår.»
Fartøy av tre som ikke har overbygninger av stål eller likeverdig
materiale mht. radarrefleksjonsevne, skal være utstyrt med effektiv
radarreflektor.
Under
sveising eller ved annet arbeid hvor arbeidstøy blir utsatt for intens
varme eller åpen flamme, skal det benyttes arbeidstøy av
brannhemmende stoff.
Kapittel 7. Redningsredskaper- og arrangementer
Del A - Alminnelige
bestemmelser
(1) Med mindre annet er bestemt, skal dette
kapittel gjelde for nye fartøyer med største lengde på 15
meter og derover.
(2) § 7-13 og § 7-14, gjelder
også eksisterende fartøyer med lengde (L) på 45 meter og
derover.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
For eksisterende
fartøy med lengde (L) under 45 meter vil eksisterende
redningsforskrifter komme til anvendelse. |
(1) Fri-flyt utsetting: Metode for
å sette ut en redningsfarkost som innebærer at farkosten automatisk
frigjøres fra et synkende skip og er klar til bruk.
(2) Fritt-fall utsetting: Metode for
å sette ut en redningsfarkost som innebærer at farkosten med
besetning og utstyr frigjøres slik at den kan falle i sjøen uten
noen mekanisme som holder den igjen.
(3) Oppblåsbart utstyr: Utstyr
hvis flyteevne baserer seg på kamre som ikke er faste, men gassfylte, og
som vanligvis og inntil det er bruk for det, befinner seg i ikke-oppblåst
tilstand.
(4) Oppblåst utstyr: Utstyr hvis
flyteevne baserer seg på kamre som ikke er faste, men gassfylte, og som
til enhver tid er oppblåst og klart til bruk.
(5) Utsettingsutstyr eller -arrangement:
Middel til å overføre en redningsfarkost eller en
mann-overbord-båt trygt fra det stedet den er plassert om bord og ut i
vannet.
(6) Mann-overbord-båt: Båt
som er konstruert for å redde mennesker i nød og å samle
andre redningsfarkoster.
(7) Lysreflekterende materiale:
Materiale som reflekterer i motsatt retning en lysstråle som rettes mot
det.
(8) Redningsfarkost: Flåte eller
redningsbåt som er i stand til å holde nødstedte personer i
live fra det tidspunkt fartøyet forlates.
|
1 |
Se definisjoner i §
1-2. |
(1) Med de unntak som fremkommer i fjerde
ledd, skal redningsredskaper og -arrangementer som dette kapittelet
foreskriver, være typegodkjent, godkjent eller akseptert av
Sjøfartsdirektoratet.1
(2) Redningsredskaper og -arrangementer skal
|
1. |
være utprøvd
for å bekrefte at de oppfyller kravene i dette kapittelet, og i samsvar
med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4, eller |
|
2. |
være merket i samsvar
med skipsutstyrsforskriften2 , eller |
|
3. |
ha gjennomgått og
bestått prøver som i det vesentlige tilsvarer prøvene som
er nærmere angitt i vedlegg 4. |
(3) Redningsredskaper eller -arrangementer
med nye funksjoner som ikke fullt ut er dekket av bestemmelsene i dette
kapittel, men som gir en like høy eller høyere sikkerhetsstandard,
skal være utprøvet i samsvar med skipsutstyrsforskriften.
(4) Redningsredskaper som kreves i dette
kapittel, men som ikke er nærmere spesifisert i del C, skal være i
samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
|
1 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 19. |
|
2 |
Jf. forskrift av 29.
desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) § 9. |
Redningsredskaper skal gjennomgå de produksjonsprøver som er
nødvendige for å sikre at redningsredskapene blir fremstilt etter
samme kvalitetskrav som den godkjente prototypen.
Del B - Bestemmelser
for fartøyet
(1) Ethvert fartøy skal være
utstyrt med minst to redningsfarkoster.
(2) Antall, kapasitet og type
redningsfarkoster og mann-overbord-båter på fartøy med
lengde (L) på 45 meter og derover skal være i henhold til
følgende:
|
1. |
Det skal føres
én redningsfarkost på hver side av fartøyet med
tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om
bord. |
|
2. |
Det skal i tillegg
føres en mann-overbord-båt, med mindre fartøyet er
utstyrt med en redningsbåt som oppfyller kravene til en
mann-overbord-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen. |
(3) Fartøy med lengde (L) på 24
meter og derover men med lengde (L) under 45 meter, skal være utstyrt
med:
|
1. |
Redningsfarkoster med
tilstrekkelig samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det
totale antallet personer om bord. Det skal fra hver side av fartøyet
kunne utsettes tilstrekkelig mange av disse redningsfarkostene til å gi
plass til det totale antall personer om bord. |
|
2. |
En mann-overbord-båt,
når fartøyet har sertifikat for Bankfiske II eller
større, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt
som tilfredsstiller kravet til mann-overbord-båt og som kan tas om bord
igjen etter redningsaksjonen. |
(4) Fartøy med lengde (L) under 24
meter skal være utstyrt med redningsfarkoster med samlet kapasitet til
å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord og
skal kunne utsettes som beskrevet i tredje ledd nr. 1.
(5) I stedet for å oppfylle kravene i
annet ledd nr. 1, eller tredje ledd nr. 1, kan et fartøy føre en
redningsbåt som utsettes i fritt fall over akterstavnen på
fartøyet og som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale
antall personer om bord, samt redningsflåter som har tilstrekkelig
kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord.
(6) Redningsfarkostene og
mann-overbord-båtene skal oppfylle de aktuelle kravene i § 7-17 til
og med § 7-23.
(7) For fartøy som opererer i farvann
med tett drivis1 og med sertifikat for fartsområde Isfarvann I
eller større og som er bygget med isklasse fra anerkjent
klasseinstitusjon i samsvar med § 2-1 annet ledd,2 skal
mann-overbord-båt eller redningsbåt som nevnt i annet ledd nr. 2 og
tredje ledd nr. 2, være delvis overbygd i henhold til § 7-18, og ha
tilstrekkelig kapasitet til å gi plass til det totale antall personer om
bord.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se definisjoner i §
1-2 nr. 44. |
|
2 |
Se også § 4-3
første ledd nr. 2. |
(1) Redningsfarkoster skal
|
1. |
ha en tilgjengelighet slik
at til enhver tid skal |
|
a. |
være klare til bruk, |
|
b. |
kunne settes på
vannet sikkert og raskt under forhold som bestemt i § 7-32 første
ledd nr. 1, og |
|
c. |
kunne tas hurtig om bord
igjen dersom de også skal oppfylle kravene til en
mann-overbord-båt. |
|
2. |
være slik anbrakt at |
|
a. |
oppstilling av personer
på dekket ikke blir hindret, |
|
b. |
rask utsetting av
farkostene ikke blir hindret, |
|
c. |
innskipning kan foretas
hurtig og i god orden, og |
|
d. |
utsettingen av andre
redningsfarkoster ikke hindres. |
(2) Når avstanden fra
innskipningsdekket til fartøyets vannlinje ved fartøyets minste
driftsdypgående er mer enn 4,5 meter, skal redningsfarkoster, med unntak
av redningsflåter som kan flyte opp av seg selv, kunne settes på
vannet med full last av personer ved hjelp av daviter eller være utstyrt
med et likeverdig utsettingsarrangement.
(3) Redningsfarkoster og
utsettingsarrangement skal være i god stand og klare til
øyeblikkelig bruk før fartøyet går fra havn og skal
holdes slik til enhver tid i sjøen.
(4) Nærmere krav til anbringelse av
redningsfarkoster
|
1. |
Redningsfarkoster skal
være anbrakt til Sjøfartsdirektoratets stasjoners tilfredshet. |
|
2. |
Hver redningsbåt skal
være anbrakt under et utsettingsarrangement. |
|
3. |
Redningsfarkoster skal
være anbrakt så nær oppholdsrom og arbeidsrom som mulig, og
på slike steder der de kan settes sikkert på vannet, idet det
særlig tas hensyn til at de skal komme klar av fartøyets propell.
Redningsbåter som skal låres ned langs skipssiden skal være
anbrakt under hensyntagen til sterkt utoverhengende deler av skroget, og at
de så langt det er praktisk mulig kan settes ut langs den rette
skipssiden. Hvis farkostene er anbrakt forut, skal de være plassert
på et beskyttet sted aktenfor kollisjonsskottet. |
|
4. |
Fremgangsmåten for
utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter skal godkjennes, idet
det tas hensyn til mann-overbord-båtens vekt med alt utstyr og 50
prosent av det antall personer den er godkjent for i § 7-23
første ledd nr. 2 bokstav b og § 7-23 første ledd nr. 3,
båtens konstruksjon og størrelse, samt høyden på
anbringelsesstedet over vannlinjen ved fartøyets minste
driftsdypgående. Imidlertid skal enhver mann-overbord-båt som er
plassert i en høyde av mer enn 4,5 meter over vannlinjen ved
fartøyets minste driftsdypgående, utstyres med et arrangement
for utsetting og ombordtaking. |
|
5. |
Utstyr til utsetting og
ombordtaking skal oppfylle kravene i § 7-32. |
|
6. |
Redningsflåter skal
anbringes som følger: |
|
a. |
Redningsflåter skal
være plassert slik at de i nødstilfelle er klare til bruk
på en slik måte at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme
fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. |
|
b. |
Dersom det benyttes
surringer, skal disse være utstyrt med automatisk (hydrostatisk)
utløsningsanordning. |
Det skal
treffes tilfredsstillende tiltak for innskipning i redningsfarkostene, som skal
omfatte:
|
1. |
Minst en leider eller annet
godkjent utstyr på hver side av fartøyet som gir atkomst til
redningsfarkostene når de ligger på vannet, unntatt når
høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mindre enn to meter når
fartøyet har minste driftsdypgående i ballast. |
|
2. |
Utstyr til å belyse
det stedet der redningsfarkostene og utsettingsarrangementet er anbrakt, og
selve utsettingsprosessen, samt også til å belyse sjøen
hvor redningsfarkostene settes ut inntil utsettingen er fullført.
Kraft til belysningen skal kunne leveres fra den nødkraftkilde som er
fastsatt i § 4-17. |
|
3. |
Anordninger til å
varsle alle personer om bord om at fartøyet skal forlates. |
|
4. |
Midler til å
forebygge enhver uttømming av vann til redningsfarkostene. |
(1) Til hver person om bord skal det
være en redningsvest som oppfyller kravene i § 7-24.
(2) Redningsvester skal være plassert
slik at de er lett tilgjengelige i nærheten av redningsmidlene, og deres
plass skal være tydelig angitt.
(1) Fartøyet skal være utstyrt
med minst én redningsdrakt for hver person om bord, som oppfyller
kravene i § 7-25.1
(2) Redningsdrakt skal normalt kunne benyttes
til personer mellom 1,5 og 1,95 meter. Redningsdrakt som avviker fra slik
størrelse og form skal merkes spesielt slik at den er lett kjennelig,
også i mørke.
(3) Redningsdraktene skal oppbevares på
egnet plass i eller i nær tilknytning til styrehus. På fartøy
med mer enn én redningsdrakt per person, skal de ekstra redningsdraktene
oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i tilknytning
til lugarene. Oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal
settes opp i styrehus og messe.
(4) For fartøy med lengde (L) under 45
meter som opererer i sørlige farvann2 er det tilstrekkelig
med to redningsdrakter. Slike drakter skal tilfredsstille § 7-25 femte
ledd.
|
1 |
Delvis særkrav for
norske fartøy. |
|
2 |
Jf. definisjonen i § 1-2
nr. 43. |
(1) Det skal være minst følgende
antall livbøyer som oppfyller bestemmelsene i § 7-27 første
ledd:
|
1. |
Åtte livbøyer
på fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover. |
|
2. |
Seks livbøyer
på fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover, men med
lengde (L) under 75 meter. |
|
3. |
Fire livbøyer
på fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med
lengde (L) under 45 meter. |
|
4. |
Tre livbøyer
på fartøy med lengde (L) under 24 meter. |
(2) Minst halvparten av antallet
livbøyer som er angitt i første ledd nr. 1 til 3 skal være
utstyrt med selvtennende bøyelys som oppfyller kravene i § 7-27
annet ledd. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal være
utstyrt med minst ett selvtennende bøyelys.
(3) Minst to av livbøyene som er
utstyrt med selvtennende lys i samsvar med annet ledd skal ha selvvirkende
røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-27 tredje ledd og skal
kunne frigjøres raskt fra styrehus/bro. Fartøy som nevnt i
første ledd nr. 4 skal ha minst ett selvvirkende røyksignal.
(4) Minst en livbøye på hver
side av fartøyet skal være utstyrt med en flytende redningsline
som oppfyller kravene i § 7-27 fjerde ledd med en lengde som er lik minst
det dobbelte av høyden fra vannlinjen til det stedet den er plassert om
bord med fartøyets minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt
etter hvilken lengde som er størst. Slike livbøyer trenger ikke
ha selvtennende bøyelys. For fartøy som nevnt i første ledd
nr. 4 skal minst én livbøye være utstyrt med flytende
redningsline som beskrevet ovenfor.
(5) Alle livbøyer skal plasseres slik
at de er lett tilgjengelige for personene om bord, og skal alltid være
klare til å frigjøres og må ikke være permanent festet
på noen måte.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal ha om bord et
linekastende apparat som oppfyller kravene i § 7-28.
(1) Ethvert fartøy skal være
utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og
om natten, herunder minst tolv fallskjermlys på fartøy med lengde
(L) på 24 meter og derover og fire fallskjermlys på fartøy
med lengde (L) under 24 meter. Fallskjermlysene skal oppfylle kravene i §
7-29.
(2) Antall og type utstyr for
nødsignaler skal foruten de som er nevnt i første ledd
være:
|
1. |
Ti røde
håndbluss på fartøy som opererer i fartsområde
Havfiske II eller større, uansett fartøyets størrelse. |
|
2. |
Ti røde
håndbluss på fartøy på med lengde (L) på 45
meter og derover. |
|
3. |
Seks røde
håndbluss på fartøy med lengde (L) på 24 meter og
derover, men med lengde (L) under 45 meter. |
|
4. |
Fire røde
håndbluss på fartøy med lengde (L) under 24 meter. |
|
5. |
To røyksignaler
på ethvert fartøy. |
(3) Fartøyer som kun opererer i
fartsområde Kystfiske eller mindre, kan redusere antall
nødsignaler til tre fallskjermlys og tre røde håndbluss.
(4) Nødsignaler skal plasseres slik at
de er lett tilgjengelig og deres plass skal være tydelig angitt.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Ethvert fartøy1 med
lengde (L) på 45 meter og derover skal ha om bord minst tre bærbare
to-veis VHF radiotelefonapparater. Slike apparater skal tilfredsstille kravene
som nærmere angitt i vedlegg 4. Dersom et fastmontert to-veis VHF
radiotelefonapparat er plassert i en redningsfarkost, skal det tilfredsstille
de samme ytelseskrav som for bærbar VHF.
(2) På nye fartøy med lengde (L)
på 24 meter og derover men med lengde (L) under 45 meter som opererer i
fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan slike apparater reduseres til
to.
(3) For nye fartøy med lengde (L)
under 24 meter kreves kun to slike apparater.
(4) Nødradioutstyr skal tilfredsstille
den til en hver tid gjeldende forskrift om EØS-godkjenning av maritimt
radioutstyr, fastsatt av Post- og teletilsynet.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 7-1 annet ledd. |
(1) Generelle krav
Radartranspondere skal tilfredsstille den til
en hver tid gjeldende forskrift om EØS-godkjenning av maritimt
radioutstyr, fastsatt av Post- og teletilsynet samt kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4 og kunne operere i 9 GHz-båndet.
(2) Særskilte krav for fartøy
med lengde (L) på 24 meter og derover
Hver redningsfarkost og
mann-overbord-båt på nye fartøy med lengde (L) på 24
meter og derover og eksisterende fartøy med lengde (L) på 45 meter
og derover, skal være permanent utstyrt med en radartransponder.2
(3) Særskilte krav for fartøy
med lengde (L) under 24 meter
|
1. |
Nye fartøy med
lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde Kystfiske eller
Bankfiske I, skal være utstyrt med én radartransponder, anbrakt
slik at den raskt kan plasseres i en redningsfarkost. |
|
2. |
Nye fartøy med
lengde (L) under 24 meter som opererer i fartsområde Bankfiske II eller
større, skal være utstyrt med én radartransponder
på hver side av fartøyet, anbrakt slik at de raskt kan plasseres
i en redningsfarkost. En av disse radartransponderne kan erstattes med en
manuell nødpeilesender som kan operere på 406/121 MHz3
. Alternativt kan det være anordnet én radartransponder i hver
redningsfarkost. |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 7-1 annet ledd. |
|
2 |
Delvis særkrav for
norske fartøy. |
|
3 |
Se § 9-6 annet ledd. |
Alle
redningsfarkoster, mann-overbord-båter, redningsvester, redningsdrakter
og livbøyer skal være utstyrt med lysreflekterende utstyr i
overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
(1) Operativ beredskap
Før fartøyet forlater havn og
til enhver tid i løpet av reisen skal alle redningsredskaper være
i orden og klare til øyeblikkelig bruk.
(2) Vedlikehold
|
1. |
Det skal være
instruksjoner for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal
utføres i henhold til instruksjonene gitt av produsenten. |
|
2. |
Dersom det ikke finnes
instruksjoner som nevnt i nr. 1, skal vedlikeholdsprogram utarbeides om bord.
|
(3) Vedlikehold av taljeløpere
Taljeløpere som brukes til utsetting
av redningsfarkoster skal endevendes med intervaller på 30 måneder,
og fornyes når det er nødvendig pga. forringelse, eller minst
hvert femte år.
(4) Reservedeler og reparasjonsutstyr
Det skal være reservedeler og
reparasjonsutstyr til redningsredskapene og deres tilhørende deler som
er særlig utsatt for slitasje eller forbruk og som trenger å bli
skiftet ut regelmessig.
(5) Ukentlig ettersyn
Følgende prøver og ettersyn
skal utføres ukentlig og føres inn i dekksdagboken dersom
fartøyet plikter føre slik bok:1
|
1. |
Alle redningsfarkoster,
mann-overbord-båter og utsettingsarrangement skal etterses for å
sikre at de er klare til bruk. |
|
2. |
Alle motorer i
redningsbåter og mann-overbord-båter skal kjøres forover
og akterover i til sammen minst tre minutter, forutsatt at temperaturen
på stedet er over minimumstemperaturen som kreves for å starte
motoren. |
|
3. |
Hovedalarmen skal
prøves. |
(6) Månedlige ettersyn
Det skal hver måned utføres
ettersyn av alle redningsredskaper, herunder utstyr til redningsbåt, og
ved bruk av en sjekkliste for å sikre at de er hele og i god stand. Rapport
om ettersynet skal føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet er
pliktig til å føre slik bok.
(7) Ettersyn av oppblåsbare
redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og oppblåste
mann-overbord-båter
|
1. |
Alle oppblåsbare
redningsflåter og oppblåsbare redningsvester skal etterses ved en
godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneder. Dersom
oppblåsbare flåter også har installert radartransponder,
skal denne kontrolleres samtidig.2 Når det anses
sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden
til inntil 17 måneder. |
|
2. |
Alle reparasjoner og
vedlikehold på oppblåste mann-overbord-båter skal
utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Nødreparasjoner
kan utføres om bord på fartøyet, men permanente
reparasjoner skal foregå ved en godkjent servicestasjon. |
(8) Periodisk ettersyn av hydrostatiske
utløserenheter
Éngangs hydrostatiske
utløserenheter skal erstattes innen utløpsdatoen er passert.
Andre hydrostatiske utløserenheter skal etterses ved en godkjent
servicestasjon med intervaller på tolv måneders mellomrom.
Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet
utvide perioden til inntil 17 måneder.
(9) Når arten av fiskevirksomheten
gjør det vanskelig å oppfylle kravene i syvende og åttende
ledd, kan Sjøfartsdirektoratet i spesielle tilfeller gi adgang til
å utvide perioden mellom ettersynene til 24 måneder, forutsatt at
Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at det aktuelle utstyret er
fremstilt og anbrakt på en slik måte at det holder en
tilfredsstillende standard til neste ettersyn.
|
1 |
Jf. forskrift av 15.
september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker
på skip § 10. |
|
2 |
Jf. § 12-3 annet ledd.
|
Del C - Bestemmelser
for redningsredskaper
(1) Bygging av redningsbåter
|
1. |
Alle redningsbåter
skal bygges forsvarlig og skal ha en slik form og slike proporsjoner at de
har rikelig stabilitet i sjøgang og tilstrekkelig fribord når de
er lastet med fullt antall personer og utstyr. Alle redningsbåter skal
ha fast skrogkledning og skal kunne opprettholde positiv stabilitet i
opprettet tilstand i smult vann med full last av personer og utstyr og med
hull i skroget på et hvilket som helst sted under vannlinjen, forutsatt
at flytemidlene ikke har tapt oppdriftsevnen eller har annen skade. |
|
2. |
Alle redningsbåter
skal ha tilstrekkelig styrke til at de kan låres sikkert ned på
vannet med full last av personer og utstyr. |
|
3. |
Skrog og faste overbygg
skal være av brannhemmende eller av ubrennbare materialer. |
|
4. |
Det skal være
sitteplasser på tofter, benker eller faste stoler som er festet
så lavt i livbåten som praktisk mulig og bygget slik at de kan
bære det antall personer, hver på 100 kg, som det er plass til
etter bestemmelsen i annet ledd nr. 1 bokstav b. |
|
5. |
Hver redningsbåt skal
ha tilstrekkelig styrke til å tåle følgende belastning,
uten vedvarende forandring når belastningen fjernes: |
|
a. |
For båter med
metallskrog: 1,25 ganger redningsbåtens totale vekt med full last av
personer og utstyr. |
|
b. |
For andre båter: to
ganger redningsbåtens totale vekt med full last av personer og utstyr. |
|
6. |
Hver redningsbåt skal
ha tilstrekkelig styrke til å tåle, med full last av personer og
utstyr og, der det er aktuelt, med avfiringsmeier og fendere på plass
et sideveis slag mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter
per sekund og dessuten et fall i vannet fra en høyde på minst
tre meter. |
|
7. |
Den vertikale avstanden
mellom innvendig bunn og innsiden av overbygget eller kalesjen over 50
prosent av bunnarealet skal være minst: |
|
a. |
1,3 meter for en
redningsbåt som er godkjent for ni personer eller mindre. |
|
b. |
1,7 meter for en
redningsbåt som er godkjent for 24 personer eller mer. |
|
c. |
Den avstand som fremkommer
ved lineær interpolasjon mellom 1,3 meter og 1,7 meter for en
redningsbåt som er godkjent for mellom ni og 24 personer. |
(2) Redningsbåters bæreevne
|
1. |
Antall personer som en
redningsbåt skal kunne godkjennes for, skal være lik eller mindre
enn |
|
a. |
antall personer med en
gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvester, som kan
få plass i normal sittestilling uten å forstyrre
fremdriftsmidlene eller betjeningen av noe av redningsbåtens utstyr,
eller |
|
b. |
antall plasser som
sittearrangementet gir i samsvar med figur 1 nedenfor. Omrissene kan overlappes
slik som vist på figuren forutsatt at det er montert fotstøtter
og at det er tilstrekkelig plass for bena, og at det vertikale skillet mellom
øvre og nedre sete ikke er mindre 350 millimeter. |
|
2. |
Hver enkelt sitteplass skal
være tydelig merket i redningsbåten. |
(3) Atkomst til redningsbåter
|
1. |
Enhver redningsbåt
skal være anordnet slik at den kan entres av alle som skal ha plass i
den på ikke mer enn tre minutter fra det øyeblikk det blir gitt
ordre om entring. Det skal også være mulig å stige raskt ut
fra redningsbåten. |
|
2. |
Redningsbåter skal ha
en entringsleider som kan brukes på begge sider av redningsbåten
for å gjøre det mulig å entre redningsbåten fra
sjøen. Det laveste trinnet på leideren skal være minst 0,4
meter under redningsbåtens vannlinje i lett tilstand. |
|
3. |
Redningsbåten skal
være anordnet slik at hjelpeløse personer kan hjelpes om bord
fra sjøen eller på en båre. |
|
4. |
Alle overflater som kan bli
brukt til å gå på skal være sklisikre. |
(4) Redningsbåters flyteevne
Alle redningsbåter skal ha naturlig
flyteevne eller skal være utstyrt med flytemidler som ikke tar skade av
sjøvann, olje eller oljeprodukter, slik at redningsbåten med alt
utstyr om bord holdes flytende når den er fylt med vann og er åpen
for sjøen. I tillegg skal det finnes flytemidler tilsvarende 280 Newton
oppdrift per person, for det antall personer redningsbåten er godkjent
for. Flytemidler skal ikke monteres utvendig på redningsbåtens
skrog, med mindre de kommer i tillegg til det som er krevet ovenfor.
(5) Redningsbåters fribord og
stabilitet
Alle redningsbåter skal, når de
er lastet med 50 prosent av antallet personer som redningsbåten er
godkjent for i normal sittestilling på den ene siden av senterlinjen, ha
et fribord målt fra vannlinjen til den laveste åpningen som
redningsbåten kan fylles med vann gjennom, på minst 1,5 prosent av
redningsbåtens lengde, eller 100 millimeter, alt etter hvilken avstand
som er størst.
(6) Redningsbåters fremdrift
|
1. |
Enhver redningsbåt
skal være drevet av en motor med kompresjonstenning. Ingen motor skal
brukes i redningsbåt dersom brennstoffet til motoren har et flammepunkt
på 43 grader C eller lavere (closed cup prøve). |
|
2. |
Motoren skal være
utstyrt med enten et manuelt startsystem eller et motordrevet startsystem med
to uavhengige oppladbare energikilder. Det skal også finnes noen
nødvendige starthjelpemidler. Motorens startsystemer og de eventuelle
starthjelpemidlene skal starte motoren ved en temperatur på stedet
på -15 grader C innen to minutter fra påbegynt startprosedyre,
med mindre Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av fartøyets
fartsområde finner at en annen temperatur er hensiktsmessig. Motorkasse,
tofter eller annet skal ikke være til hinder for startsystemene. |
|
3. |
Motoren skal kunne gå
i minst fem minutter etter kald start mens redningsbåten er oppe fra
vannet. |
|
4. |
Motoren skal kunne gå
mens redningsbåten er fylt med vann opp til midtlinjen på
veivakselen. |
|
5. |
Propellakslingen skal
anordnes slik at propellen kan koples fri fra motoren. Redningsbåten
skal kunne kjøres forover og akterover. |
|
6. |
Eksosrøret skal
være slik anordnet at vann ikke kan komme inn i motoren ved normal
drift. |
|
7. |
I utformingen av alle
redningsbåter skal det tas hensyn til sikkerheten til personer i vannet
og til muligheten for at drivgods kan skade fremdriftssystemet. |
|
8. |
Hastigheten til en
redningsbåt som går forover i smult vann med full last av
personer og utstyr om bord og med alt motordrevne tilleggsutstyr i drift,
skal være minst seks knop og minst to knop når
redningsbåten sleper en redningsflåte for 25 personer med full
last av personer og utstyr, eller tilsvarende. Det skal være
tilstrekkelig med brennstoff til å drive den fullastede
redningsbåten ved seks knop i en periode på minst 24 timer, og
brennstoffet skal være egnet for alle temperaturforhold som forventes i
fartøyets fartsområde. |
|
9. |
Redningsbåtens motor,
kraftoverføring og motortilbehør skal være innelukket i
en brannhemmende kasse eller annet passende arrangement som gir tilsvarende
beskyttelse. Slike arrangement skal også beskytte personer mot
uforvarende å komme i kontakt med motordeler som er varme eller i
bevegelse, og skal beskytte motoren mot vær og sjø. Det skal
finnes egnede midler til å redusere støy fra motoren.
Startbatterier skal være anbrakt i kasser som vanntett omslutter
batterienes bunn og sider. Batterikasser skal ha en tettsluttende topp som
gir nødvendig gassutluftning. |
|
10. |
Motoren og dens
tilbehør skal ha anordninger slik at elektromagnetiske utladninger og
forstyrrelser begrenses og slik at motordriften dermed ikke innvirker
på bruken av det radioredningsutstyr som benyttes om bord i
redningsbåter. |
|
11. |
Det skal være
sørget for midler til oppladning av alle batterier som benyttes til
motorstart, radio og lyskastere. Radiobatteriene skal ikke benyttes som
kraftkilde til start av motoren. Det skal være sørget for midler
til oppladning av redningsbåtbatteriene fra fartøyets
kraftforsyning ved en spenning som ikke overstiger 55 V, og som skal kunne
frakoples på redningsbåtens innskipningsstasjon. |
|
12. |
Det skal være
sørget for vannbestandige instruksjoner for start og drift av motoren.
Disse skal være montert på et godt synlig sted i nærheten
av startfunksjonene til motoren. |
(7) Tilbehør til redningsbåten
|
1. |
Alle redningsbåter
skal være utstyrt med minst en dreneringsventil, som skal være plassert
like ved det laveste punktet i skroget og som skal åpne seg automatisk
slik at vann tømmes ut av skroget når redningsbåten ikke
er på vannet og lukke seg automatisk for å hindre vannet i
å strømme inn i båten når redningsbåten er
på vannet. Hver dreneringsventil skal i tillegg være utstyrt med
en hette eller plugg for å lukke ventilen, og skal være festet
til redningsbåten med snor, kjede eller annet egnet middel.
Dreneringsventilene skal være lett tilgjengelige fra innsiden av
redningsbåten, og det skal være tydelig merket hvor de befinner
seg. |
|
2. |
Alle redningsbåter
skal være utstyrt med ror og rorpinne. Dersom det også finnes
ratt eller annen fjernstyringsmekanisme, skal rorpinnen kunne
manøvrere roret dersom styremekanismen svikter. Roret skal være
permanent festet til redningsbåten. Rorpinnen skal være permanent
montert på eller knyttet til rorstammen, men hvis redningsbåten
har fjernstyringsmekanisme kan rorpinnen være avtakbar og forsvarlig
anordnet i nærheten av rorstammen. Roret og rorpinnen skal være
anordnet slik at de ikke kan få noen skade ved bruk av
utløsermekanismen eller propellen. |
|
3. |
Det skal være festet
en flytende gripeline rundt utsiden av båten, unntatt i nærheten
av roret og propellen. |
|
4. |
Redningsbåter som
ikke er selvrettende ved kantring skal ha egnede håndtak på
undersiden av skroget slik at personer kan holde seg fast i
redningsbåten. Håndtakene skal være festet til
redningsbåten på en slik måte at når de er utsatt for
så sterke slag eller støt at de brekker løs fra
redningsbåten, så kan dette skje uten at redningsbåten
får noen skade. |
|
5. |
Alle redningsbåter
skal ha tilstrekkelig med vanntette rom til å oppbevare alt mindre
utstyr, vann og proviant som kreves i åttende ledd. Det skal finnes
midler for oppbevaring av oppsamlet regnvann. |
|
6. |
Enhver redningsbåt
som skal settes ut med taljeløper(e) skal være utstyrt med en
utløsermekanisme som oppfyller følgende krav: |
|
a. |
Mekanismen skal være
anordnet slik at alle kroker utløses samtidig. |
|
b. |
Mekanismen skal ha to
utløsningsmuligheter: |
|
- |
En normal
utløsningsmulighet som frigjør redningsbåten når
den er på vannet eller når det ikke er noen belastning på
krokene, eller |
|
- |
en
utløsningsmulighet som frigjør redningsbåten når
det er belastning på krokene. Denne utløsningen skal være
slik at den frigjør redningsbåten ved alle belastningsforhold,
fra ingen belastning når redningsbåten er på vannet til en
belastning på 1,1 ganger redningsbåtens totale vekt når den
er lastet med full last av personer og utstyr. Denne
utløsningsmuligheten skal ha tilstrekkelig beskyttelse mot uforvarende
eller for tidlig utløsning. |
|
c. |
Utløserens
kontrollhåndtak skal merkes tydelig med en farge som står i
kontrast til omgivelsene. |
|
d. |
Mekanismen skal være
konstruert med en sikkerhetsfaktor på seks basert på den
største styrken i materialene som er benyttet, forutsatt at
redningsbåtens vekt er jevnt fordelt mellom taljeløperne. |
|
7. |
Enhver redningsbåt
skal være utstyrt med en utløserinnretning som hurtig kan
frigjøre fanglinen fra fartøyet. |
|
8. |
Enhver redningsbåt
som er utstyrt med et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat med en
antenne for separat montering, skal være utstyrt med anordninger til
å plassere og sikre antennen effektivt når den er i virksomhet. |
|
9. |
Redningsbåter
beregnet til utsetting langs skipssiden skal være utstyrt med
avfiringsmeier og fendere som er nødvendig for å lette
utsettingen og forhindre skade på redningsbåten. |
|
10. |
En manuelt kontrollert
lampe som er synlig i nattemørke ved klarvær i en avstand
på minst to nautiske mil i en periode på minst tolv timer, skal
være festet på toppen av kalesjen eller overbygget. Hvis lyset er
et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per
minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer. |
|
11. |
Inne i redningsbåten
skal det være festet en lampe eller lyskilde som gir lys i minst tolv
timer slik at det er mulig å lese instruksjoner og bruksanvisninger for
utstyret. Oljelamper er imidlertid ikke tillatt til dette formål. |
|
12. |
Med mindre annet er
uttrykkelig bestemt, skal enhver redningsbåt være utstyrt med
effektivt lenseutstyr eller være automatisk selvlensende. |
|
13. |
Enhver redningsbåt
skal være anordnet slik at det fra båtens kontroll- og styreplass
er tilfredsstillende sikt forut, akterut og til begge sider og som gir sikre
utsettings- og manøvreringsforhold. |
(8) Utstyr til redningsbåten
Alt påkrevet utstyr i
redningsbåten skal være sikret enten ved surringer, oppbevaring i
skap eller rom, konsoller eller sikret på annen forsvarlig måte.
Båtshakene skal imidlertid holdes klare til bruk. Utstyret skal
være sikret på en slik måte at det ikke på noen
måte vanskeliggjør noen prosedyrer i forbindelse med at
fartøyet forlates. Alle deler av redningsbåtens utstyr skal
være så små og lette som mulig og skal være pakket mest
mulig kompakt. Når ikke annet er angitt, skal det normale utstyret i
enhver redningsbåt bestå av
|
1. |
tilstrekkelig antall
flytende årer til å gjøre fart fremover i smul sjø.
Det skal være tollepinner, åregafler eller tilsvarende
anordninger til hver åre om bord. Tollepinner eller åregafler
skal være festet til båten med snor eller kjetting, |
|
2. |
to båtshaker, |
|
3. |
ett flytende øsekar
og to pøser, |
|
4. |
en overlevelsesveiledning, |
|
5. |
ett natthus som inneholder
et effektivt kompass som enten er selvlysende eller utstyrt med egnede
belysningsmidler. På en helt overbygget redningsbåt skal
natthuset være permanent montert ved styreplassen. På andre
redningsbåter skal det være utstyrt med passende
monteringsanordninger, |
|
6. |
ett tilstrekkelig stort
drivanker som er utstyrt med en drivankerline som kan tåle rykk og en
innhalingsline som gir godt håndgrep i våt tilstand. Drivankeret,
drivankerlinen og innhalingslinen skal ha stor nok styrke til å
være egnet til alle forhold til sjøs, |
|
7. |
to effektive fangliner med
lengde lik eller større enn to ganger avstanden fra det stedet der
redningsbåten er anbrakt til vannlinjen ved fartøyets minste
driftsdypgående eller 15 meter, alt etter hvilken lengde som er
størst. En fangline som er festet til utløseranordningen som
angitt i syvende ledd nr. 7, skal plasseres ved forreste ende av
redningsbåten, og den andre skal festes godt på eller nær
baugen på redningsbåten og være klar til bruk, |
|
8. |
to økser, en i hver
ende av redningsbåten, |
|
9. |
vanntette beholdere som
tilsammen inneholder tre liter ferskvann for hver person redningsbåten
er godkjent for, hvorav én liter per person kan erstattes av et
avsaltingsapparat som kan produsere tilsvarende mengde ferskvann på to
dager, |
|
10. |
en rustfri øse med
snor, |
|
11. |
ett rustfritt drikkebeger
med inndelingsskala, |
|
12. |
en proviantrasjon på minst
10.000 KJ for hver person redningsbåten er godkjent for. Disse
rasjonene som skal oppbevares i lufttette pakninger skal anbringes i
vanntette beholdere, |
|
13. |
fire fallskjermlys som
oppfyller bestemmelsene i § 7-29, |
|
14. |
seks håndbluss som
oppfyller bestemmelsene i § 7-30, |
|
15. |
to flytende
røyksignaler som oppfyller bestemmelsene i § 7-31, |
|
16. |
en vanntett elektrisk lykt
egnet til morsesignalisering, sammen med ett sett reservebatterier og
én reservepære i en vanntett beholder, |
|
17. |
ett signalspeil til bruk i
dagslys, med veiledning om bruken av det, for signalisering til skip og fly, |
|
18. |
ett eksemplar av
redningssignalene slik det fremgår av vedlegg 4, på et
vannbestandig kort eller i en vanntett beholder, |
|
19. |
en fløyte eller et
apparat som gir tilsvarende lydsignal, |
|
20. |
ett sett
førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett etter
bruk, |
|
21. |
seks doser
sjøsykemiddel og en sjøsykepose for hver person, |
|
22. |
en foldekniv som skal
være festet til båten med snor, |
|
23. |
tre boksåpnere, |
|
24. |
to flytende kasteringer,
festet til minst 30 meter med flyteline, |
|
25. |
en håndpumpe, |
|
26. |
ett fiskesnøre
komplett med søkke og kroker, |
|
27. |
tilstrekkelig
verktøy til mindre justeringer av motor med tilbehør, |
|
28. |
bærbart
brannslokningsutstyr som er egnet til å slokke oljebrann, |
|
29. |
en lyskaster som er sterkt
nok til effektivt å lyse opp en lysfarget, 18 meter bred gjenstand om
natten, ved en avstand på 180 meter og i en periode på totalt
seks timer hvorav minst tre timer sammenhengende, |
|
30. |
en effektiv radarreflektor,
med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i
redningsbåten, |
|
31. |
termiske beskyttelsesmidler
som oppfyller kravene i § 7-26 for minst ti prosent av det antall
personer redningsbåten er godkjent for, eller to, alt etter hva som er
størst. |
|
32. |
radartransponder, der slik
kreves i henhold til § 7-14. |
Dersom fartøyet kun opererer i
fartsområde Kystfiske eller mindre, kan utstyr som nevnt i nr. 12 og 26
sløyfes.
(9) Merking av redningsbåten
|
1. |
Redningsbåtens
dimensjoner og det antall personer båten er godkjent for skal
være merket på båten med tydelige og permanente tegn. |
|
2. |
Navn og hjemsted til det
fartøyet som redningsbåten tilhører skal være
merket på hver side av baugen på redningsbåten. |
|
3. |
Kjenningssignal som
identifiserer fartøyet som redningsbåten tilhører og
nummeret på redningsbåten skal være merket på en slik
måte at det så langt som praktisk mulig, er synlig ovenfra. |
(1) Selvrettende delvis overbygde
redningsbåter skal oppfylle kravene i § 7-17 og skal i tillegg
oppfylle kravene i denne bestemmelse.
(2) Overbygg og kalesje
|
1. |
Det skal finnes fast
anbrakt overbygg som strekker seg over minst 20 prosent av redningsbåtens
lengde fra forstevnen og minst 20 prosent av redningsbåtens lengde fra
redningsbåtens akterende. |
|
2. |
De faste overbyggene skal
danne le på to steder. Hvis overbyggene har skott, skal de ha
åpninger som er store nok til å gi lett atkomst for personer som
er iført redningsdrakt eller varme klær samt redningsvest. Den
innvendige høyden i overbyggene skal være tilstrekkelig til at
personer lett kan få atkomst til setene forut og akterut. |
|
3. |
De faste overbyggene skal
være anordnet slik at de har vinduer eller gjennomskinnelige felt som
slipper inn tilstrekkelig dagslys i redningsbåten når
åpningene eller kalesjen er lukket, slik at det ikke er
nødvendig med kunstig belysning. |
|
4. |
De faste overbyggene skal
ha håndlister som gir sikkert håndgrep for personer som beveger
seg på utsiden av redningsbåten. |
|
5. |
Åpne deler av
redningsbåten skal være utstyrt med en permanent festet og
sammenleggbar kalesje som er anordnet slik at |
|
a. |
den lett kan reises av bare
to personer på ikke mer enn to minutter, |
|
b. |
den er isolert for å
beskytte de ombordværende mot kulde, ved hjelp av minst to lag
materiale med et luftrom imellom, eller på en annen like effektiv
måte. |
|
6. |
Beskyttelsen som er dannet
av den faste kalesjen og overbyggene skal være anordnet slik at |
|
a. |
utsetting og ombordhiving
av redningsbåten kan utføres uten at noen av de
ombordværende må forlate beskyttelsen, |
|
b. |
det er atkomst i begge
ender og på hver side, og atkomstene skal være utstyrt med
effektive, stillbare lukningsmidler som enkelt og raskt kan åpnes og
lukkes innenfra eller utenfra, slik at det er mulig med utluftning samtidig
som sjøvann, vind og kulde kan holdes ute. Disse lukningsmidlene skal
være mulig å feste både i åpen og lukket stilling, |
|
c. |
med kalesjen oppreist og
alle innganger lukket, det til enhver tid kommer inn tilstrekkelig med luft
til de ombordværende, |
|
d. |
det finnes midler for
oppsamling av regnvann, |
|
e. |
utsiden av de faste
overbyggene og kalesjen og innsiden av den delen av redningsbåten som
er dekket av kalesjen, har en godt synlig farge. Innsiden av overbyggene og
kalesjen skal ha en farge som ikke virker ubehagelig på de
ombordværende, |
|
f. |
det er mulig å ro
redningsbåten. |
(3) Kantring og gjenoppretting
|
1. |
Det skal være montert
en sikkerhetssele ved hver angitt sitteplass. Sikkerhetsselen skal være
beregnet til å holde en person på 100 kg sikkert på plass
når redningsbåten er i kantret stilling. |
|
2. |
Redningsbåtens
stabilitet skal være slik at båten er naturlig eller automatisk
selvrettende når den er fullt eller delvis lastet med personer og
utstyr og personene er sikret med sikkerhetsseler. |
(4) Fremdrift
|
1. |
Motor og
kraftoverføring skal kontrolleres fra rormannens plass. |
|
2. |
Motor og motorinstallasjon
skal kunne virke i en hvilken som helst stilling under en kantring og
fortsette å virke etter at redningsbåten er tilbake i opprettet
stilling, eller skal stoppe automatisk ved kantring og lett kunne startes
igjen etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling og
redningsbåten er tømt for vann. Brennstoff- og
smøresystemene skal være konstruert slik at de hindrer tap av brennstoff
og tap av mer enn 250 milliliter smøreolje fra motoren under en
kantring. |
|
3. |
Luftkjølte motorer
skal ha et kanalsystem til utsiden av redningsbåten for inntak og
utslipp av kjøleluft. Det skal være manuelle spjeld som
gjør det mulig å ta kjøleluft innefra redningsbåtens
indre og slippe den ut igjen der. |
(5) Bygging og fendring
|
1. |
Uten hensyn til § 7-17
første ledd nr. 6, skal en selvrettende delvis overbygd
redningsbåt være bygget og avfendret på en slik måte
at redningsbåten gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som
følge av at redningsbåten med full last av personer og utstyr
slår mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per
sekund. |
|
2. |
Redningsbåten skal
være automatisk selvlensende. |
(1) Helt overbygde redningsbåter skal i
tillegg til kravene i § 7-17, også oppfylle kravene i denne
paragraf.
(2) Overbygg
Enhver helt overbygget redningsbåt skal
være utstyrt med fast, vanntett overbygg som dekker redningsbåten
fullt ut. Overbygget skal være anordnet slik at
|
1. |
det beskytter de
ombordværende mot varme og kulde, |
|
2. |
atkomst til
redningsbåten skjer ved hjelp av luker som kan lukkes slik at
redningsbåten blir vanntett, |
|
3. |
lukene er plassert slik at
utsetting og ombordhiving kan utføres uten at noen av de
ombordværende må forlate overbygget, |
|
4. |
atkomstlukene kan
åpnes og lukkes fra både innsiden og utsiden og er utstyrt med
midler til å holde dem fast i åpen stilling, |
|
5. |
det er mulig å ro
redningsbåten, |
|
6. |
det kan holde oppe hele
redningsbåtens vekt, herunder alt utstyr, maskineri og fullt antall
personer, når redningsbåten er kantret med lukene lukket og uten
lekkasje av betydning, |
|
7. |
det har vinduer eller
gjennomskinnelige felt på begge sider som gir tilstrekkelig dagslys inn
i redningsbåten når lukene er lukket, slik at det ikke er
nødvendig med kunstig belysning, |
|
8. |
utsiden har en godt synlig
farge, og innsiden har en farge som ikke virker ubehagelig på de
ombordværende, |
|
9. |
det er håndlister som
gir sikkert håndgrep for personer som beveger seg på utsiden av
redningsbåten, og som er til hjelp ved innskipning og utsetting, |
|
10. |
personer har atkomst til
sitteplassene fra en inngang uten å måtte klatre over tofter
eller andre hindringer, |
|
11. |
de ombordværende er
beskyttet mot virkningene av farlige undertrykk som redningsbåtens
motor kan forårsake. |
(3) Kantring og gjenoppretting
|
1. |
Det skal være montert
en sikkerhetssele ved hver angitt sitteplass. Sikkerhetsselen skal være
beregnet til å holde en person på 100 kg sikkert på plass
når redningsbåten er i kantret stilling. |
|
2. |
Redningsbåtens
stabilitet skal være slik at båten er naturlig eller automatisk
selvrettende når den er fullt eller delvis lastet med personer og
utstyr og alle innganger og åpninger er vanntett lukket og personene er
sikret med sikkerhetsseler. |
|
3. |
Redningsbåten skal
kunne bære sin fulle last av personer og utstyr når den er i slik
skadet tilstand som beskrevet i § 7-17 første ledd nr. 1, og
båtens stabilitet skal være slik at den i tilfelle kantring
automatisk vil innta en stilling som gjør det mulig for de ombordværende
å slippe ut gjennom en åpning som ligger over vann. |
|
4. |
Alle eksosrør,
luftkanaler og andre åpninger fra motoren skal være utformet
på en slik måte at vann ikke kan komme inn i motoren når
redningsbåten kantrer og retter seg opp igjen. |
(4) Fremdrift
|
1. |
Motor og
kraftoverføring skal kontrolleres fra rormannens plass. |
|
2. |
Motor og motorinstallasjon
skal kunne virke i en hvilken som helst stilling under en kantring og
fortsette å virke etter at redningsbåten er tilbake i opprettet
stilling, eller skal stoppe automatisk ved kantring og lett kunne startes
igjen etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling.
Brennstoff- og smøresystemene skal være konstruert slik at de
hindrer tap av brennstoff og tap av mer enn 250 milliliter smøreolje
fra motoren under en kantring. |
|
3. |
Luftkjølte motorer
skal ha et kanalsystem til utsiden av redningsbåten for inntak og
utslipp av kjøleluft. Det skal være manuelle spjeld som
gjør det mulig å ta kjøleluft innenfra
redningsbåtens indre og slippe den ut igjen der. |
(5) Bygging og fendring
Uten hensyn til § 7-17 første
ledd nr. 4, skal en helt overbygd redningsbåt være bygget og
avfendret på en slik måte at redningsbåten gir beskyttelse
mot skadelig fartsøkning som følge av at redningsbåten med
full last av personer og utstyr slår mot skipssiden med en slaghastighet
på minst 3,5 meter per sekund.
(6) Fritt-fall redningsbåter
En redningsbåt som er beregnet for
utsetting ved fritt fall skal være bygget på en slik måte at
den gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av
utsetting, med full last av personer og utstyr, fra minst den
maksimumshøyde over vannlinjen hvor den er beregnet å være
anbrakt når fartøyet har sitt minste driftsdypgående under
ugunstige trimforhold opptil ti grader med en slagside på minst 20 grader
til hvilken som helst side.
(1) Redningsflåtenes konstruksjon
|
1. |
Enhver redningsflåte
skal være laget slik at den kan tåle påkjenningene ved
å flyte på havet i 30 dager under alle forhold. |
|
2. |
Redningsflåten skal
være laget slik at når den blir sluppet i vannet fra 18 meters
høyde, skal den og utstyret om bord virke tilfredsstillende. Hvis
redningsflåten skal anbringes i en høyde på mer enn 18
meter over vannlinjen når fartøyet har sitt minste
driftsdypgående, skal den være av en type som er blitt
fallprøvet med tilfredsstillende resultat fra minst den aktuelle
høyden. |
|
3. |
Redningsflåten skal i
flytende tilstand kunne tåle gjentatte hopp ned på den fra en
høyde på minst 4,5 meter over flåtens dekk, både med
og uten reist telt. |
|
4. |
Redningsflåten med
tilbehør skal være laget slik at flåten kan slepes med tre
knops hastighet i smul sjø med full last av personer og utstyr og med
ett av drivankrene utsatt. |
|
5. |
Redningsflåten skal
ha et telt som beskytter de ombordværende mot vær og vind, og som
automatisk reises når redningsflåten blir satt ut og flyter
på vannet. Teltet skal oppfylle følgende krav: |
|
a. |
Det skal gi isolasjon mot
varme og kulde ved hjelp av enten to lag materiale med et luftrom imellom,
eller med andre tilsvarende effektive midler. Det skal være
sørget for at det ikke samler seg vann i luftrommet. |
|
b. |
Innsiden skal ha en farge
som ikke virker ubehagelig på de ombordværende. |
|
c. |
Hver inngang skal merkes
tydelig og skal være utstyrt med effektive, stillbare lukkeanordninger
som enkelt og raskt kan åpnes og lukkes innenfra eller utenfra, slik at
luft slippes inn, men sjøvann, vind og kulde holdes ute.
Redningsflåter som er godkjent for mer enn åtte personer skal ha
minst to innganger, plassert rett overfor hverandre. |
|
d. |
Det skal til enhver tid
slippe inn tilstrekkelig luft til de ombordværende, selv med inngangene
lukket. |
|
e. |
Det skal være utstyrt
med minst én utkikksåpning. |
|
f. |
Det skal være utstyrt
med midler til oppsamling av regnvann. |
|
g. |
Det skal være
tilstrekkelig takhøyde for sittende personer under alle deler av
teltet. |
(2) Minstekrav til redningsflåtens
bæreevne og vekt
|
1. |
Ingen redningsflåte
skal godkjennes dersom den har bæreevne til mindre enn seks personer beregnet
i samsvar med bestemmelsene i § 7-21 tredje ledd eller § 7-22
tredje ledd, alt etter hva som passer. |
|
2. |
Med mindre
redningsflåten skal settes ut ved hjelp av et godkjent
utsettingsarrangement som oppfyller kravene i § 7-32 og ikke er påbudt
å være bærbar, skal den samlede vekt av
redningsflåten, dens beholder og utstyr, ikke overstige 185 kg. |
(3) Tilbehør til redningsflåten
|
1. |
Det skal være
gripeliner forsvarlig festet rundt innsiden og utsiden av
redningsflåten. |
|
2. |
Redningsflåten skal
være utstyrt med en effektiv fangline med en lengde som minst tilsvarer
det dobbelte av avstanden fra anbrakt plassering om bord til vannlinjen
når fartøyet har sitt minste driftsdypgående eller 15
meter, alt etter hvilken avstand som er lengst. |
(4) Redningsflåter som settes ut ved
hjelp av daviter
|
1. |
I tillegg til bestemmelsene
ovenfor, skal en redningsflåte som skal brukes med godkjent
utsettingsanordning, oppfylle følgende krav: |
|
a. |
Med full last av personer
og utstyr skal den kunne tåle et sideveis slag mot fartøyets
side med en slaghastighet på minst 3,5 m/s, og dessuten tåle et
fall i vannet fra en høyde på minst tre meter uten at det oppstår
noen skade som vil innvirke på flåtens funksjoner. |
|
b. |
Den skal være utstyrt
med midler til å bringe redningsflåten inn langs
innskipningsdekket og holdes forsvarlig fast under innskipningen. |
|
2. |
Enhver redningsflåte
som settes ut ved hjelp av daviter skal være anbrakt slik at fullt antall
personer innskipes i flåten på ikke mer enn tre minutter fra det
øyeblikk det gis ordre om innskipning. |
(5) Utstyr
|
1. |
Utstyr til enhver
redningsflåte skal normalt bestå av følgende: |
|
a. |
En flytende kastering,
festet til minst 30 meter flyteline. |
|
b. |
En kniv, ikke foldekniv,
med et flytende håndtak og med snor, som er festet til og anbrakt i en
lomme på utsiden av kalesjen, like ved det stedet der fanglinene er
festet til redningsflåten. En redningsflåte som er godkjent for
13 personer eller mer skal i tillegg være utstyrt med en kniv som kan
være foldekniv. |
|
c. |
Et flytende øsekar
til en redningsflåte som er godkjent for tolv personer eller mindre, og
to flytende øsekar til en redningsflåte som er godkjent for 13
personer eller mer. |
|
d. |
To svamper. |
|
e. |
To drivankre som hvert har
en drivankerline som kan tåle rykk og en innhalingsline, hvorav ett
anker er i reserve og det andre permanent festet til redningsflåten
på en slik måte at når redningsflåten blåses
opp eller er på vannet, vil drivankeret få redningsflåten
til å ligge mest mulig stabilt opp mot vinden. Hvert drivanker med
drivankerline og innhalingsline skal kunne tåle alle forhold på
havet. Drivankrene skal utstyres med svivel på hver ende av linen og
skal være av en type som sannsynligvis ikke vil vikle seg inn mellom
linene i drivankerets hanefot. |
|
f. |
To flytende årer. |
|
g. |
Tre boksåpnere. Dette
kan godt være foldekniver med boksåpnerblad. |
|
h. |
Ett
førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett igjen
etter bruk. |
|
i. |
En fløyte eller ett
apparat som gir tilsvarende lydsignal. |
|
j. |
Fire fallskjermlys som
oppfyller kravene i § 7-29. |
|
k. |
Seks håndbluss som
oppfyller kravene i § 7-30. |
|
l. |
To flytende
røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-31. |
|
m. |
En vanntett elektrisk lykt
som egner seg til morsesignalisering, samt med ett sett reservebatterier og
én reservepære i en vanntett beholder. |
|
n. |
En effektiv radarreflektor,
med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i
redningsflåten. |
|
o. |
Ett signalspeil til bruk i
dagslys, med veiledning i bruk for signalisering til skip og fly. |
|
p. |
Ett eksemplar av illustrert
oversikt over redningssignalene slik det fremgår av vedlegg 4, på
et vannbestandig kort eller i en vanntett beholder. |
|
q. |
Ett fiskesnøre
komplett med søkke og kroker. |
|
r. |
En proviantrasjon som
inneholder minst 10.000 KJ for hver person redningsflåten er godkjent
for oppbevart i lufttette pakninger og anbrakt i vanntette beholdere. |
|
s. |
Vanntette beholdere som
inneholder i alt 1,5 liter ferskvann for hver person redningsflåten er
godkjent for, hvorav 0,5 liter per person kan erstattes av et
avsaltingsapparat som kan produsere en tilsvarende mengde ferskvann på
to dager. |
|
t. |
Ett rustfritt drikkebeger
med inndelingsskala. |
|
u. |
Seks doser
sjøsykemiddel og en sjøsykepose for hver person flåten er
godkjent for. |
|
v. |
Overlevelsesveiledning. |
|
w. |
Veiledning for
øyeblikkelige tiltak. |
|
x. |
Termisk beskyttelsesutstyr
som oppfyller kravene i § 7-26, tilstrekkelig for ti prosent av det
antall personer redningsflåten er godkjent for, eller to personer, alt
etter hva som er størst. |
|
y. |
radartransponder, der slik
kreves i henhold til § 7-14. |
|
2. |
Den merking som kreves
etter § 7-21 syvende ledd nr. 3 bokstav e og § 7-22 syvende ledd
bokstav g på redningsflåter som er utstyrt i samsvar med nr. 1,
skal være «SOLAS A PACK». |
|
3. |
Når det er
hensiktsmessig skal utstyret være anbrakt i en beholder som enten er en
del av eller er permanent festet til redningsflåten, eller være
anbrakt og forsvarlig festet inni redningsflåten og kunne flyte i vann
i minst 30 minutter uten at det skjer skade på innholdet. |
(6) Fri flyt-arrangementer for
redningsflåter
|
1. |
Fanglinesystem |
|
|
Redningsflåtens fanglinesystem skal gi forbindelse mellom
fartøyet og redningsflåten og skal være arrangert slik at
det sikrer at redningsflåten når den frigjøres og er blåst
opp, dersom det dreier seg om en oppblåsbar redningsflåte, ikke
dras ned av det synkende fartøy. |
|
2. |
Svakt ledd |
|
|
Hvis det benyttes et «svakt ledd» i fri flyt-arrangementet, skal
det |
|
a. |
ikke kunne brytes med den
kraft som skal til for å dra fanglinen ut av beholderen i
redningsflåten, |
|
b. |
ha tilstrekkelig styrke til
å muliggjøre oppblåsing av redningsflåten, |
|
c. |
brytes ved en belastning
på 2,2 ± 0,4 kN. |
|
3. |
Hydrostatiske utløserenheter
|
|
|
Hvis det benyttes hydrostatisk utløserenhet i forbindelse med fri
flyt-arrangementet skal den |
|
a. |
være laget av
materialer som passer sammen slik at funksjonsfeil i enheten unngås. Det
skal ikke godtas galvanisering eller andre former for metallbelegg på
deler av den hydrostatiske utløserenheten, |
|
b. |
automatisk frigjøre
redningsflåten ved en dybde på ikke mer enn fire meter, |
|
c. |
være utstyrt med
drenering slik at det ikke samles opp vann i det hydrostatiske kammer
når enheten befinner seg i normal stilling, |
|
d. |
være laget slik at
den ikke frigjøres når sjø slår over enheten, |
|
e. |
være permanent merket
på utsiden med type og serienummer, |
|
f. |
være utstyrt med et
dokument eller en identifikasjonsplate som angir fabrikasjonsdato, type og
serienummer, |
|
g. |
være laget slik at
hver enkelt del som er forbundet til fanglinesystemet har en styrke som er
minst like stor som den styrken som kreves av fanglinen, |
|
h. |
ha instruksjoner for
fastsettelse av utløpsdato og en måte å markere datoen
på, dersom den er beregnet for engangsbruk. |
(1) Oppblåsbare redningsflåter
skal i tillegg til kravene i § 7-20 også oppfylle kravene i denne
paragraf.
(2) Oppblåsbare redningsflåters
konstruksjon
|
1. |
Hovedflytekammeret skal
være delt i minst to atskilte kammer, og hvert av dem skal blåses
opp gjennom en tilbakeslagsventil på hvert kammer. Flytekamrene skal
være laget på en slik måte at dersom ett kammer er utsatt
for skade eller ikke lar seg blåse opp, skal det kammeret som er
intakt, med positivt fribord i hele flåtens omkrets kunne bære
det antallet personer som redningsflåten er godkjent for når hver
har en vekt på 75 kg og befinner seg på sine normale plasser. |
|
2. |
Dekket i
redningsflåten skal være vanntett og skal kunne isoleres
tilstrekkelig mot kulde enten |
|
a. |
gjennom ett eller flere rom
som de ombordværende kan blåse opp, eller som blåses opp
automatisk og kan tømmes og blåses opp igjen av de
ombordværende, eller |
|
b. |
ved hjelp av andre like
effektive midler som ikke er avhengig av oppblåsing. |
|
3. |
Redningsflåten skal
blåses opp med ugiftig gass. Oppblåsingen skal fullføres i
løpet av ett minutt når omgivelsene har en temperatur på
mellom 18 grader og 20 grader C og i løpet av tre minutter når
omgivelsene har en temperatur på -30 grader C. Etter at redningsflåten
er oppblåst skal den beholde sin form med full last av personer og
utstyr. |
|
4. |
Hvert av de
oppblåsbare kammerene skal kunne tåle et trykk tilsvarende minst
tre ganger det normale trykket, og det skal være mulig å hindre
at trykket blir større enn to ganger normalt trykk, enten ved hjelp av
reduksjonsventiler eller ved hjelp av et begrenset gasstilfang. Det skal
være sørget for muligheter til å bruke etterfyllingspumpe
eller blåsebelg etter bestemmelsen i tiende ledd nr. 1 bokstav a, slik
at det normale trykket kan opprettholdes. |
(3) Bærekapasitet for oppblåsbare
redningsflåter
Det antallet personer en redningsflåte
skal kunne godkjennes for, skal være lik eller mindre enn
|
1. |
det største hele
tallet som fremkommer ved å dividere volumet av hovedflytekamrene
målt i m3 (som i denne forbindelse ikke skal omfatte hverken
teltbuer eller eventuelle tofter) i oppblåst tilstand, med 0,096, eller
|
|
2. |
det største hele
tallet som fremkommer ved å dividere flåtens indre
horisontaletverrsnittareal i kvadratmeter (i dette tilfelle kan eventuelle
tofter tas med) målt fra innerste kant av flytekamrene med 0,372, eller
|
|
3. |
det antallet personer med
gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvest, som kan
få sitteplass med tilstrekkelig komfort og takhøyde uten at det
hindrer betjeningen av noe utstyr om bord på redningsflåten. |
(4) Atkomst til oppblåsbare
redningsflåter
|
1. |
Minst én inngang
skal være utstyrt med en halvstiv entringsplattform for å
gjøre det mulig å entre redningsflåten fra sjøen.
Plattformen skal være anordnet slik at luftuttømming av
betydning unngås dersom den blir ødelagt. Når det gjelder
redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter og som har mer enn
én inngang, skal entringsplattformen monteres ved inngangen på
motsatt side av anordningen som holder flåten inn til skipssiden og
innskipningsarrangementet. |
|
2. |
Innganger som ikke er
utstyrt med entringsplattform skal ha en entringsleider, og laveste trinn
på leideren skal være plassert minst 0,4 meter under
redningsflåtens vannlinje i lett tilstand. |
|
3. |
Inne i redningsflåten
skal det være midler som personer kan benytte til å trekke seg
inn i flåten fra leideren. |
(5) Oppblåsbare redningsflåters
stabilitet
|
1. |
Enhver oppblåsbar
redningsflåte skal være laget slik at den er stabil i
sjøgang når den er fullt oppblåst og flyter med teltet
opp. |
|
2. |
Redningsflåtens
stabilitet når flåten ligger med bunnen opp, skal være slik
at flåten kan rettes opp i sjøgang og i smul sjø av
én person. |
|
3. |
Redningsflåtens
stabilitet når flåten har full last av personer og utstyr, skal
være slik at flåten kan slepes med en fart av opptil tre knop i
smul sjø. |
(6) Tilbehør til oppblåsbare
redningsflåter
|
1. |
Bruddstyrken i
fanglinesystemet medregnet det utstyret som forbinder det til
redningsflåten, med unntak av det svake ledd som kreves i § 7-20
sjette ledd nr. 2, skal være minst 10,0 kN for en redningsflåte
som er godkjent for ni personer eller mer, og minst 7,5 kN for alle andre
redningsflåter. Redningsflåten skal kunne blåses opp av
én person. |
|
2. |
Til toppen av
redningsflåtens telt skal det festes en manuelt kontrollert lampe som
er synlig i nattemørke og klar luft ved en avstand på minst to n
mil i en periode på minst tolv timer. Hvis det er et blinklys, skal det
blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første
to timene av virketiden på tolv timer. Lampen skal forsynes med
strøm fra et batteri som aktiveres av sjøvann eller et kjemisk
tørrelement, og skal lyse automatisk når redningsflåten
blir oppblåst. Batteriet skal være av en type som ikke forringes
på grunn av damp eller fuktighet under lagring i redningsflåten. |
|
3. |
Inne i redningsflåten
skal det være festet en manuelt kontrollert lampe som skal kunne lyse
kontinuerlig i minst tolv timer. Den skal lyse automatisk når
redningsflåten blåses opp, og den skal være sterk nok til
at det går an å lese instruksjoner for overlevelse og bruk av
utstyret. |
(7) Beholdere til oppblåsbare
redningsflåter
|
1. |
Redningsflåten skal
være pakket i en beholder som er |
|
a. |
laget på en slik
måte at den tåler hard behandling under de forhold som forekommer
til sjøs, |
|
b. |
laget med tilstrekkelig
flyteevne når den er pakket med redningsflåten og alt
tilhørende utstyr, til å trekke ut fanglinen og utløse
oppblåsingsmekanismen dersom fartøyet synker, |
|
c. |
så vanntett som
praktisk mulig, bortsett fra avløpshullene i bunnen av beholderen. |
|
2. |
Redningsflåten skal
bli pakket i beholderen på en slik måte at det så langt som
mulig kan sikres at redningsflåten blir blåst opp i riktig
stilling når den kommer på sjøen etter å ha brutt
løs fra beholderen. |
|
3. |
Beholderen skal være
merket med |
|
a. |
produsentens navn eller
varemerke, |
|
b. |
serienummer, |
|
c. |
navn på godkjenningsmyndighet
og antall personer den er godkjent for, |
|
d. |
bokstavene SFV, |
|
e. |
hvilken type
nødpakke som ligger vedlagt, |
|
f. |
dato for siste ettersyn, |
|
g. |
lengde på fanglinen, |
|
h. |
største tillatte
høyde for anbringelse over vannlinjen (avhengig av
fallprøvehøyde og lengde på fanglinen), |
|
i. |
instruksjoner for
utsetting. |
(8) Merking av oppblåsbare
redningsflåter
|
1. |
Redningsflåten skal
være merket med |
|
a. |
produsentens navn eller
varemerke, |
|
b. |
serienummer, |
|
c. |
produksjonsdato,
måned og år, |
|
d. |
navn på
godkjenningsmyndighet, |
|
e. |
navn og adresse til den
servicestasjon som foretok siste ettersyn, |
|
f. |
antall personer den er
godkjent for over hver inngang med bokstaver som er minst 100 millimeter
høye i en farge som står i kontrast til fargen på
redningsflåten. |
(9) Oppblåsbare redningsflåter
som utsettes ved hjelp av daviter
|
1. |
En redningsflåte som
skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal, i tillegg til
å oppfylle kravene ovenfor, også tåle følgende
når den henger i løftekroken eller hanefoten: |
|
a. |
Fire ganger vekten av full
last av personer og utstyr når omgivelsene såvel som den stabiliserte
redningsflåten har en temperatur på 20 ± 3 grader C med
alle reduksjonsventiler ute av funksjon. |
|
b. |
1,1 ganger vekten av full
last av personer og utstyr når omgivelsene såvel som den
stabiliserte redningsflåten har en temperatur på -30 grader C med
alle reduksjonsventiler i funksjon. |
|
2. |
Faste beholdere for
redningsflåter som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr
skal festes på en slik måte at beholderen eller deler av den ikke
kan falle i sjøen under og etter oppblåsing og utsetting av
redningsflåten som oppbevares i den. |
(10) Tilleggsutstyr for oppblåsbare
redningsflåter
|
1. |
I tillegg til utstyret som
kreves etter § 7-20 femte ledd, skal alle oppblåsbare
redningsflåter ha |
|
a. |
ett sett lappesaker til
å reparere punkteringer i flytekamrene, |
|
b. |
en etterfyllingspumpe eller
blåsebelg. |
|
2. |
Knivene som beskrevet i
§ 7-20 femte ledd nr. 1 bokstav b, skal være sikkerhetskniver. |
(1) Faste redningsflåter skal i tillegg
til kravene i § 7-20 også oppfylle kravene i denne bestemmelse.
(2) Bygging av faste redningsflåter
|
1. |
Flyteevnen til
redningsflåten skal besørges ved at et godkjent flytemiddel er
plassert så nær redningsflåtens omkrets som mulig.
Flytemiddelet skal være brannhemmende eller beskyttes av et lag med
brannhemmende materiale. |
|
2. |
Dekket i
redningsflåten skal være vanntett og skal effektivt holde de
ombordværende fra vannet og isolere dem mot kulde. |
(3) Faste redningsflåters bæreevne
|
1. |
Det antallet personer en
redningsflåte skal kunne godkjennes for skal være lik eller
mindre enn |
|
a. |
det største hele
tallet som fremkommer ved å dividere volumet, målt i kubikkmeter
av flytemiddelet multiplisert med en faktor på én minus det
aktuelle middelets egenvekt, med 0,096, eller |
|
b. |
det største hele
tallet som fremkommer ved å dividere det indre horisontale tverrsnitt
av dekket i redningsflåten målt i kvadratmeter, med 0,372, eller |
|
c. |
det antallet personer med
gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvest, som kan
få sitteplass med tilstrekkelig komfort og takhøyde uten at det
vanskeliggjør betjeningen av noe utstyr om bord på
redningsflåten. |
(4) Atkomst til faste redningsflåter
|
1. |
Minst én inngang
skal være utstyrt med en fast entringsplattform for å
gjøre det mulig å entre redningsflåten fra sjøen.
Når det gjelder redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter
og som har mer enn en inngang, skal entringsplattformen monteres ved
inngangen på motsatt side av anordningen som holder flåten inn
til skipssiden og innskipningsarrangementet. |
|
2. |
Innganger som ikke er
utstyrt med entringsplattform skal ha en entringsleider, og laveste trinn
på leideren skal være plassert minst 0,4 meter under
redningsflåtens vannlinje i lett tilstand. |
|
3. |
Inne i redningsflåten
skal det være midler som personer kan benytte til å trekke seg
inn i flåten fra leideren. |
(5) Faste redningsflåters stabilitet
|
1. |
Med mindre
redningsflåten kan fungere sikkert uansett hvilken side som flyter opp,
skal den ha slik styrke og stabilitet at den er selvrettende eller kan rettes
opp i sjøgang og i smul sjø av én person. |
|
2. |
Redningsflåtens
stabilitet når flåten har full last av personer og utstyr, skal
være slik at flåten kan slepes med en fart av opptil tre knop i
smul sjø. |
(6) Tilbehør til faste
redningsflåter
|
1. |
Redningsflåten skal
være utstyrt med en effektiv fangline. Bruddstyrken i fanglinesystemet,
medregnet det utstyret som forbinder det til redningsflåten, men
unntatt det svake ledd som kreves i § 7-20 sjette ledd nr. 2, skal
være minst 10,0 kN for en redningsflåte som er godkjent for ni
personer eller mer, og minst 7,5 kN for alle andre redningsflåter. |
|
2. |
Til toppen av
redningsflåtens telt skal det festes en manuelt kontrollert lampe som
er synlig i nattemørke og klar luft ved en avstand på minst to n
mil i en periode på minst tolv timer. Hvis lampen er et blinklys, skal
det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de
første to timene av virketiden på tolv timer. Lampen skal
forsynes med strøm fra et batteri som aktiveres av sjøvann
eller et kjemisk tørrelement, og skal lyse automatisk når teltet
er reist på plass. Batteriet skal være av en type som ikke
forringes på grunn av damp eller fuktighet under lagring i
redningsflåten. |
|
3. |
Inne i redningsflåten
skal det være festet en manuelt kontrollert lampe som skal kunne lyse
kontinuerlig i minst tolv timer. Den skal lyse automatisk når teltet er
reist på plass, og den skal være sterk nok til at det går
an å lese instruksjoner for overlevelse og bruk av utstyret. |
(7) Merking av faste redningsflåter
|
1. |
Redningsflåten skal
være merket med |
|
a. |
navn og hjemsted for det
fartøy som flåten tilhører, |
|
b. |
produsentens navn eller
varemerke, |
|
c. |
serienummer, |
|
d. |
navn på
godkjenningsmyndighet, |
|
e. |
antall personer den er
godkjent for over hver inngang med bokstaver som er minst 100 millimeter
høye i en farge som står i kontrast til fargen på
redningsflåten, |
|
f. |
bokstavene SFV, |
|
g. |
hvilken type
nødpakke som ligger vedlagt, |
|
h. |
lengde på fanglinen, |
|
i. |
største tillatte
høyde for anbringelse over vannlinjen (fallprøvehøyde), |
|
j. |
instruksjoner for
utsetting. |
(8) Faste redningsflåter som settes ut
ved hjelp av daviter
En redningsflåte som skal sjøsettes
med godkjent utsettingsutstyr skal i tillegg til å oppfylle kravene
ovenfor, også tåle fire ganger vekten av full last av personer og
utstyr når den henger i løftekroken eller hanefoten.
(1) Generelle krav
|
1. |
Hvor ikke annet
følger av denne paragraf, skal alle mann-overbord-båter oppfylle
kravene i § 7-17 første ledd til og med syvende ledd nr. 4 samt
§ 7-17 syvende ledd nr. 6, 7, 9, 12 og § 7-17 niende ledd. |
|
2. |
Mann-overbord-båter
kan være bygget av enten faste eller oppblåsbare konstruksjoner
eller en kombinasjon av disse, og skal oppfylle følgende krav: |
|
a. |
De skal ha en lengde
på minst 3,8 meter og ikke mer enn 8,5 meter. Unntak fra disse kravene
er tilfeller der denne lengden, på grunn av fartøyets
størrelse eller andre forhold, blir ansett som urimelig eller
upraktisk. Sjøfartsdirektoratet kan da godta en kortere
mann-overbord-båt, men ikke kortere enn 3,3 meter.1 |
|
b. |
De skal kunne ha om bord
minst fem sittende personer og en person i liggende stilling, eller dersom
mann-overbord-båten er mindre enn 3,8 meter lang, et mindre antall
personer som bestemmes av Sjøfartsdirektoratet.2 |
|
3. |
Antallet personer som en
båt skal kunne godkjennes for, bestemmes av
Sjøfartsdirektoratet.3 |
|
4. |
Mann-overbord-båter
som er kombinasjoner av faste og oppblåsbare konstruksjoner, skal
være i samsvar med de relevante bestemmelser i denne paragraf og
oppfylle Sjøfartsdirektoratets krav. |
|
5. |
Med mindre
mann-overbord-båten har tilstrekkelig spring, skal baugen være
overbygd over minst 15 prosent av båtens lengde. |
|
6. |
Mann-overbord-båter
skal kunne manøvreres med en fart opp til seks knop og holde denne
farten i en periode på minst fire timer. |
|
7. |
Mann-overbord-båter
skal være tilstrekkelig mobile og manøvrerbare i sjøgang
til at personer kan reddes opp av vannet, til å samle
redningsflåter og til å slepe den største
redningsflåten som fartøyet fører, med full last av
personer og utstyr eller tilsvarende i en fart av minst to knop. |
|
8. |
En mann-overbord-båt
skal være utstyrt med innenbords eller utenbords motor. Hvis den er
utstyrt med utenbords motor, kan ror og rorpinne danne en del av motoren.
Uten hensyn til bestemmelsen i § 7-17 sjette ledd nr. 1, kan
mann-overbord-båter utstyres med bensindrevne utenbords motorer med et
godkjent brennstoffsystem dersom tankene er sikret spesielt mot brann og
eksplosjon. |
|
9. |
Slepearrangementer skal
være fast montert i mann-overbord-båter, og de skal være
sterke nok til å samle eller slepe redningsflåter som fastsatt i
nr. 7. |
|
10. |
Mann-overbord-båter
skal være utstyrt med vanntett oppbevaringsmulighet for mindre utstyr. |
(2) Utstyr til mann-overbord-båter
|
1. |
Alle deler av utstyret til
mann-overbord-båter, med unntak av båtshakene som skal holdes
klare i avfendringsøyemed, skal være sikret inne i båten
ved surringer, oppbevaring i skap eller rom, oppbevaring i konsoller eller
tilsvarende festeinstallasjoner eller på andre egnede måter.
Utstyret skal være sikret på en slik måte at det ikke
vanskeliggjør båtens utsetting og ombordtaking. Alt utstyret i
mann-overbord-båten skal være så lite og lett som mulig og
skal være pakket hensiktsmessig og mest mulig kompakt. |
|
2. |
Utstyret i enhver
mann-overbord-båt skal bestå av minst |
|
a. |
tilstrekkelig flytende
årer eller padleårer til å gjøre fart fremover i
smul sjø. Det skal være tollepinner, åregafler eller
tilsvarende installasjoner til hver åre om bord. Tollepinner eller
åregafler skal være festet til båten med snor eller kjede, |
|
b. |
ett flytende øsekar,
|
|
c. |
ett natthus som inneholder
et effektivt kompass som er selvlysende eller utstyrt med egnet
belysningsmiddel, |
|
d. |
ett drivanker og en
drivankerline med innhalingsline av tilstrekkelig styrke og minst ti meters
lengde, |
|
e. |
en fangline med
tilstrekkelig lengde og styrke, som er festet til
utløserinstallasjonen etter bestemmelsen i § 7-17 syvende ledd
nr. 7 og er plassert forut i mann-overbord-båten, |
|
f. |
en flytende line, minst 50
meter lang, og sterk nok til å kunne slepe en redningsflåte som
bestemt i første ledd nr. 6, |
|
g. |
en vanntett elektrisk lykt
som egner seg til morsesignalisering, sammen med ett sett reservebatterier og
én reservepære i en vanntett beholder, |
|
h. |
en fløyte eller
tilsvarende lydsignal, |
|
i. |
ett sett
førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett igjen
etter bruk, |
|
j. |
to flytende kasteringer,
festet til minst 30 meter med flytende line, |
|
k. |
en lyskaster som er sterk
nok til effektivt å lyse opp en lysfarget, 18 meter bred gjenstand om
natten, ved en avstand på 180 meter og i en periode på totalt
seks timer hvorav minst tre timer sammenhengende, |
|
l. |
en effektiv radarreflektor,
med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i
redningsbåten. |
|
m. |
termiske beskyttelsesmidler
som oppfyller kravene i § 7-26 for minst ti prosent av det antall
personer mann-overbord-båten er godkjent for, alt etter hva som er
størst. |
|
n. |
radartransponder, der slik
kreves i henhold til § 7-14. |
|
3. |
I tillegg til utstyret som
kreves i annet ledd nr. 2, skal utstyret i alle faste
mann-overbord-båter minst omfatte |
|
a. |
en båtshake, |
|
b. |
en pøs, |
|
c. |
en kniv eller øks. |
|
4. |
I tillegg til utstyret som
kreves i annet ledd nr. 2, skal utstyret i alle oppblåste mann-
overbord-båter minst omfatte |
|
a. |
en flytende sikkerhetskniv,
|
|
b. |
to svamper, |
|
c. |
en effektiv
hånddrevet blåsebelg eller pumpe, |
|
d. |
ett sett lappesaker i egnet
beholder til å reparere punkteringer, |
|
e. |
en
sikkerhetsbåtshake. |
(3) Tilleggskrav for oppblåste
mann-overbord-båter
|
1. |
Kravene i § 7-17
første ledd nr. 3 og 5 gjelder ikke for oppblåste
mann-overbord-båter. |
|
2. |
En oppblåst
mann-overbord-båt skal være laget på en slik måte at
når den henger fra løftekroken eller hanefoten |
|
a. |
har den tilstrekkelig
styrke og fasthet til å kunne låres og tas om bord igjen med full
last av personer og utstyr, |
|
b. |
har den tilstrekkelige
styrke til å tåle en belastning på 4 ganger vekten av full
last av personer og utstyr ved en omgivelsestemperatur på 20 ± 3
grader C med alle reduksjonsventiler ute av funksjon, |
|
c. |
har den tilstrekkelige
styrke til å tåle en belastning på 1,1 ganger vekten av
full last av personer og utstyr ved en omgivelsestemperatur på -30
grader C med alle reduksjonsventiler i funksjon. |
|
3. |
Oppblåste
mann-overbord-båter skal være laget slik at de kan tåle
å utsettes for vær og vind |
|
a. |
når de er anbrakt
på åpent dekk på et fartøy i sjøen, |
|
b. |
i 30 dager flytende under
alle forhold til sjøs. |
|
4. |
Oppblåste
mann-overbord-båter skal i tillegg til å oppfylle kravene i
§ 7-17 niende ledd, være merket med serienummer, produsentens navn
eller varemerke og produksjonsdato. |
|
5. |
Flyteevnen til en
oppblåst mann-overbord-båt skal besørges enten av et
enkelt kammer som er delt opp i minst fem atskilte, omtrent like store rom,
eller to atskilte kammer som ikke utgjør mer enn 60 prosent av det
samlede volum. Flytekamrene skal være anordnet på en slik
måte at dersom ett av rommene blir utsatt for skade, skal de intakte
rommene kunne holde oppe det antall personer som mann-overbord-båten er
godkjent for, hver på 75 kg, og sittende i normal stilling med positivt
fribord over hele mann-overbord-båtens omkrets. |
|
6. |
Flytekamrene som
utgjør avgrensningen av den oppblåste mann-overbord-båten
skal ved oppblåsing gi et volum på minst 0,17 m3 for
hver person som mann-overbord-båten er godkjent for. |
|
7. |
Hvert flyterom skal
være utstyrt med tilbakeslagsventil for manuell oppblåsing og
midler til lufttømming. Det skal også være en
sikkerhetsventil dersom Sjøfartsdirektoratet anser dette som
nødvendig. |
|
8. |
Under bunnen og på
utsatte steder på utsiden av den oppblåste
mann-overbord-båten skal det være påsatt fenderlister. |
|
9. |
Hvis det er montert
hekkplate, skal den ikke være trukket mer forover enn 20 prosent av
mann-overbord-båtens største lengde. |
|
10. |
Det skal være
sørget for egnede festelapper til å feste fanglinene for og
akter og gripelinene som er festet rundt innsiden og utsiden av båten. |
|
11. |
Den oppblåste
mann-overbord-båten skal til enhver tid holdes i fullt oppblåst
tilstand. |
|
1 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
2 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
|
3 |
Bestemmelsen er til
revidering i Kommisjonen. |
(1) Generelle krav til redningsvester
|
1. |
En redningsvest skal ikke
fortsette å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig
omspent av flammer i en periode på to sekunder. |
|
2. |
En redningsvest skal
være laget slik at |
|
a. |
en person kan iføre
seg den på en riktig måte i løpet av ett minutt og uten
hjelp, etter først å ha fått demonstrert
fremgangsmåten, |
|
b. |
den kan brukes med vrangen
ut, eller at den helt åpenbart bare kan brukes på én
måte og det er bortimot umulig å ta den på feil vei, |
|
c. |
den er behagelig å ha
på, |
|
d. |
den som har den på
kan hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten
å skade seg og uten at redningsvesten forskyves eller skades. |
|
3. |
En redningsvest skal ha
tilstrekkelig flyteevne og stabilitet i smult ferskvann til å kunne |
|
a. |
bære en utmattet
eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over
vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20
grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling, |
|
b. |
snu en bevisstløs
person i vannet fra hvilken som helst stilling slik at munnen kommer klar av
vannet i løpet av ikke mer enn fem sekunder. |
|
4. |
En redningsvest skal ha en
flyteevne som ikke reduseres med mer enn fem prosent etter å ha
vært nedsenket i ferskvann i 24 timer. |
|
5. |
Det skal være mulig
for en person som har på seg redningsvest å svømme en kort
distanse og komme seg om bord i en redningsfarkost. |
|
6. |
Enhver redningsvest skal
være utstyrt med fløyte som er sikkert festet med en snor. |
(2) Oppblåsbare redningsvester
|
1. |
En redningsvest som er
avhengig av å fylles med luft for å flyte, skal ha minst to
atskilte kammer og oppfylle kravene i første ledd, og den skal |
|
a. |
automatisk fylles med luft
ved nedsenkning i vann, være utstyrt med en innretning som gjør
oppblåsing mulig ved bare ett håndgrep og kunne blåses opp
med munnen, |
|
b. |
i tilfelle av tap av
flyteevnen for ett av kammerene kunne oppfylle kravene i første ledd
nr. 2, 3 og 5, |
|
c. |
oppfylle kravene i
første ledd nr. 4 etter oppblåsing ved hjelp av den automatiske
mekanismen. |
(3) Lys på redningsvester
|
1. |
Enhver redningsvest skal ha
et lys som skal |
|
a. |
ha en lysstyrke på
minst 0,75 candela, |
|
b. |
ha en kraftkilde som kan gi
en lysstyrke på 0,75 candela i en periode på minst åtte
timer, |
|
c. |
være synlig over
så stor del av lufterommet over havflaten som praktisk mulig når
det er festet til en redningsvest. |
|
2. |
Dersom det lyset som det
vises til i tredje ledd nr. 1 er et blinklys, skal det i tillegg |
|
a. |
ha en manuelt betjent
bryter, |
|
b. |
ikke ha noen linse eller
krum reflektor som konsentrerer strålen, |
|
c. |
blinke med en hastighet
på minst 50 blink per minutt med en effektiv lysstyrke på minst
0,75 candela. |
(1) Generelle krav til redningsdrakter
|
1. |
Redningsdrakten skal
være laget av vanntette materialer slik at |
|
a. |
den kan pakkes ut og tas
på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle
tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er
laget for å brukes sammen med redningsvest, |
|
b. |
den ikke fortsetter å
brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av
flammer i en periode på to sekunder, |
|
c. |
den dekker hele kroppen med
unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er
utstyrt med fastsittende hansker, |
|
d. |
den er utstyrt med
anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens
ben, |
|
e. |
det etter et hopp fra en
høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging
av vann i drakten. |
|
2. |
En redningsdrakt som
også oppfyller kravene i § 7-24, kan klassifiseres som
redningsvest. |
|
3. |
En redningsdrakt skal
være slik at den personen som har drakten på, og som også
bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes
sammen med redningsvest, kan |
|
a. |
klatre opp og ned en
vertikal leider som er minst fem meter lang, |
|
b. |
utføre sine vanlige
plikter når fartøyet forlates, |
|
c. |
hoppe fra en høyde
på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves,
eller uten selv å bli skadet, |
|
d. |
svømme en kort
distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost. |
|
4. |
En redningsdrakt skal
være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i § 7-24 tredje ledd
og en fløyte som fastsatt i § 7-24 første ledd nr. 6. |
|
5. |
Hvis redningsdrakten skal
brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå
redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal
kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp. |
(2) Krav til redningsdraktens termiske
egenskaper2
|
1. |
Redningsdrakten skal
være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren
tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra
en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre
kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på
seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur
på mellom null og to grader C. |
|
2. |
Det skal være mulig
for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å
ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som
holder 5 grader C i en periode på én time. |
(3) Krav til flyteevne
En person som i ferskvann har på seg
enten en redningsdrakt som oppfyller kravene i § 7-24 eller en
redningsdrakt med redningsvest, skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet
ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem
sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som tilfredsstiller kravet i
§ 7-24 første ledd nr. 3 bokstav a.
(4) Redningsdrakt skal i tillegg være
utstyrt med:3
|
1. |
Løftestropp eller
lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og
løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300
kp med person i drakten. |
|
2. |
Gripeline (kameratline) med
enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én
meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet
med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og
utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold. |
(5) For fartøy som opererer i
sørlige farvann4 skal redningsdrakten i tillegg til å
oppfylle kravene i første, tredje og fjerde ledd også
tilfredsstille følgende krav:
|
1. |
Dersom drakten er laget av
materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være |
|
a. |
merket med instrukser om at
den må brukes sammen med varme klær, og |
|
b. |
laget slik at den,
når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom
redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi
tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra
en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre
kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på
én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur
på 5 grader C. |
|
2. |
Det skal være mulig
for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å
ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som
holder 5 grader C i en periode på én time. |
|
1 |
Se § 7-9. |
|
2 |
Delvis særkrav for
norske fartøy. |
|
3 |
Særkrav for norske
fartøy. |
|
4 |
Jf. definisjonen i §
1-2 nr. 43. Se for øvrig § 7-9 fjerde ledd. |
(1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal
være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på
ikke mer enn 0,25 H W/m-K og skal være laget slik at når det brukes
til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom
konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende
person.
(2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal
|
1. |
dekke hele kroppen til en
person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal
også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som
er permanent festet, |
|
2. |
kunne pakkes ut og lett
iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller mann-overbord-båt, |
|
3. |
være slik at den som
er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to
minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme. |
(3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal
virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til
+20 grader C.
|
1 |
Se § 7-17
åttende ledd nr. 31 og § 7-20 femte ledd bokstav x. |
(1) Spesifikasjon av livbøyer
|
1. |
Enhver livbøye skal |
|
a. |
ha en ytre diameter
på ikke mer enn 800 millimeter og en indre diameter på minst 400
millimeter, |
|
b. |
være laget av et
materiale som flyter av seg selv. Flyteevnen skal ikke baseres på siv,
korkspon eller oppsmuldret kork eller noe annet løst oppsmuldret
materiale eller på luftrom som må blåses opp for å
bli flytende, |
|
c. |
kunne bære minst 14,5
kg jern i ferskvann i en periode på 24 timer, |
|
d. |
veie minst 2,5 kg, |
|
e. |
ikke fortsette å
brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omgitt av flammer
i en periode på to sekunder, |
|
f. |
være laget for
å tåle et slipp ned i vannet fra den høyden over
vannlinjen hvor den er anbrakt når fartøyet har sitt minste
driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som
størst, uten å svekke verken livbøyen eller
tilhørende deler, |
|
g. |
ha en vekt som er
tilstrekkelig til å styre anordningen for hurtigutløsning, eller
fire kilo, alt etter hvilken vekt som er størst, hvis den er laget for
å betjene anordningen for hurtigutløsning for selvvirkende
røyksignaler og selvtennende bøyelys, |
|
h. |
være utstyrt med
gripeline på minst 9,5 millimeter i diameter og en lengde på
minst fire ganger livbøyens ytre diameter. Gripelinen skal være
festet på fire steder med likt mellomrom rundt utsiden av
livbøyen slik at det dannes fire like lange løkker, |
|
i. |
være merket med
fartøyets navn og hjemsted. |
(2) Selvtennende bøyelys
|
1. |
Selvtennende lys som
fastsatt i § 7-10 annet ledd skal |
|
a. |
være slik at de ikke
kan slokkes av vann, |
|
b. |
enten kunne brenne
kontinuerlig med en lysstyrke på minst to candela i alle retninger over
havflaten, eller blinke (utladningsblink) med en hastighet på minst 50
blink per minutt med minst tilsvarende effektiv lysstyrke, |
|
c. |
være utstyrt med en
kraftkilde som kan oppfylle kravene i bokstav b i en periode på minst
to timer, |
|
d. |
kunne tåle
fallprøven som fastsatt i første ledd nr. 1 bokstav f. |
(3) Selvvirkende røyksignaler
|
1. |
Selvvirkende
røyksignaler som bestemt i § 7-10 tredje ledd skal |
|
a. |
sende ut røyk med
meget sterk synlig farge med jevn hastighet i en periode på minst 15
minutter når de flyter i smul sjø, |
|
b. |
ikke tennes eksplosivt
eller slippe ut noen flamme i hele røykutslippets forløp, |
|
c. |
ikke kunne fylles med vann
og synke i sjøgang, |
|
d. |
fortsette å sende ut
røyk når de er helt nedsenket i vann i en periode på minst
ti sekunder, |
|
e. |
kunne tåle
fallprøven som bestemt i første ledd nr. 1 bokstav f. |
(4) Flytende redningsliner
|
1. |
Flytende redningsliner som
fastsatt i § 7-10 fjerde ledd skal |
|
a. |
ikke kunne slå bukter
på seg, |
|
b. |
ha en diameter på
minst åtte millimeter, |
|
c. |
ha en bruddstyrke på
minst 5 kN. |
(1) Ethvert linekastende apparat skal
|
1. |
kunne kaste en line med
rimelig nøyaktighet, |
|
2. |
være utstyrt med
minst fire prosjektiler som hver har kapasitet til å kaste linen minst
230 meter i stille vær, |
|
3. |
være utstyrt med
minst fire liner som hver har en bruddstyrke på minst to kN, |
|
4. |
ha korte instruksjoner
eller diagrammer som klart viser hvordan det linekastende apparatet skal
brukes. |
(2) Raketten, hvis det er en pistolavfyrt
rakett, eller apparatet, hvis linen og raketten er satt sammen, skal oppbevares
i en vannbestandig pakning. Dessuten skal linen og raketten, hvis det er en
pistolavfyrt rakett, sammen med tenningsenheten anbringes i en beholder som gir
beskyttelse mot været.
(1) Fallskjermlys skal
|
1. |
oppbevares i en
vannbestandig pakning, |
|
2. |
ha trykt på pakningen
korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan fallskjermlyset
skal brukes, |
|
3. |
ha innebygget
tenningsmiddel, |
|
4. |
være utformet slik at
det ikke medfører ubehag for personen som holder pakningen når
den brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten. |
(2) Når raketten blir avfyrt vertikalt
skal den nå en høyde på minst 300 meter. På eller ved
toppen av sin bane skal raketten sende opp et fallskjermlys som skal
|
1. |
brenne med en klar
rød farge, |
|
2. |
brenne jevnt med en
gjennomsnittlig lysstyrke på minst 30.000 candela, |
|
3. |
brenne i en periode
på minst 40 sekunder, |
|
4. |
dale med en hastighet
på ikke mer enn fem meter per sekund, |
|
5. |
ikke skade fallskjermen
eller tilhørende utstyr mens det brenner. |
(1) Håndbluss skal
|
1. |
oppbevares i en
vannbestandig pakning, |
|
2. |
ha trykt på pakningen
korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan håndbluss
skal brukes, |
|
3. |
ha innebygget et
tenningsmiddel, |
|
4. |
være utformet slik at
det ikke medfører ubehag for personen som holder pakningen og ikke
setter redningsfarkosten i fare på grunn av brennende eller
glødende rester når det brukes i samsvar med brukerveiledningen
fra fabrikanten. |
(2) Håndbluss skal
|
1. |
brenne med en klar
rød farge, |
|
2. |
brenne jevnt med en
gjennomsnittlig lysstyrke på minst 15.000 candela, |
|
3. |
brenne i en periode
på minst ett minutt, |
|
4. |
fortsette å brenne
etter å ha vært nedsenket 100 millimeter under vann i en periode
på ti sekunder. |
(1) Flytende røyksignal skal
|
1. |
oppbevares i en
vannbestandig pakning, |
|
2. |
ikke tennes eksplosivt
når det brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten, |
|
3. |
ha trykt på pakningen
korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan det flytende
røyksignalet skal brukes. |
(2) Flytende røyksignal skal
|
1. |
sende ut røyk med
meget sterk synlig farge med jevn hastighet i en periode på minst tre
minutter når det flyter i smul sjø, |
|
2. |
ikke sende ut noen flamme i
hele røykutslippets forløp, |
|
3. |
ikke kunne fylles med vann
og synke i sjøgang, |
|
4. |
fortsette å sende ut
røyk etter å ha vært nedsenket 100 millimeter under vann i
en periode på ti sekunder. |
(1) Generelle krav
|
1. |
Ethvert
utsettingsarrangement skal sammen med tilhørende utstyr for låring
og opphiving, være anordnet slik at redningsfarkostene eller
mann-overbord-båtene det betjener, med fullt utstyr om bord kan
låres trygt mot en trim på opptil ti grader og slagside på
opptil 20 grader til hvilken som helst av sidene |
|
a. |
når de er fullt
lastet med personer, |
|
b. |
uten personer i
redningsfarkosten eller i mann-overbord-båten. |
|
2. |
Et utsettingsarrangement
skal ikke være avhengig av andre midler enn tyngdekraften eller lagret
mekanisk kraft som er uavhengig av fartøyets kraftkilder for å
sette ut den redningsfarkosten eller mann-overbord-båten det betjener i
fullt lastet og utstyrt tilstand, og dessuten i lett tilstand. |
|
3. |
En utsettingsmekanisme skal
være anordnet slik at den kan aktiveres av én person fra et sted
på fartøyets dekk. Redningsfarkosten skal være synlig for
personen på dekket som betjener utsettingsmekanismen. |
|
4. |
Ethvert
utsettingsarrangement skal være laget slik at det bare er
nødvendig med et minimum av rutinemessig vedlikehold. Alle deler som
trenger regelmessig vedlikehold av fartøyets besetning skal være
lett tilgjengelige og lette å vedlikeholde. |
|
5. |
Vinsjbremsene til et
utsettingsarrangement skal være sterke nok til å tåle |
|
a. |
en statisk prøve med
en prøvebelastning på minst 1,5 ganger maksimal
arbeidsbelastning, og |
|
b. |
en dynamisk prøve
med en prøvebelastning på minst 1,1 ganger maksimal
arbeidsbelastning ved maksimal låringshastighet. |
|
6. |
Utsettingsarrangementet med
tilbehør, unntatt vinsjbremser, skal ha tilstrekkelig styrke til
å tåle en statisk prøvebelastning ved prøve
på minst 2,2 ganger maksimal arbeidsbelastning. |
|
7. |
Konstruksjonsdeler og alle
blokker, taljeløpere, øyebolter, ledd, festebeslag og alt annet
tilbehør som brukes sammen med utsettingsutstyret, skal være
utformet med en sikkerhetsfaktor som minst er basert på maksimal
fastsatt arbeidsbelastning, og bruddstyrke for materialet som er benyttet i
konstruksjonen. En minste sikkerhetsfaktor på 4,5 skal gjelde for alle
konstruksjonsdeler til davit og vinsj, og en minste sikkerhetsfaktor på
seks skal gjelde for taljeløpere, opphengningskjeder, ledd og
taljeblokker. |
|
8. |
Ethvert
utsettingsarrangement skal, så langt praktisk mulig, forbli effektivt
også under forhold som gir overising. |
|
9. |
Utsettingsarrangement for
redningsbåt skal kunne ta redningsbåten med bemanning om bord
igjen. |
|
10. |
Utsettingsarrangementet
skal være slik at sikker innskipning i redningsfarkosten kan foretas i
samsvar med kravene i § 7-20 fjerde ledd nr. 2 og § 7-17 tredje
ledd nr. 1. |
(2) Utsettingsarrangementer med
taljeløpere og vinsj
|
1. |
Taljeløpere skal
bestå av stålvaier som er motstandsdyktig overfor tvinn og
korrosjon. |
|
2. |
Når vinsjen er en
trommelvinsj med flere tromler skal den, med mindre en effektiv
kompensasjonsinnretning er montert, ha taljeløperne anordnet slik at
tromlene vikles av i samme hastighet under låring, og vikles på
jevnt og i samme hastighet under opphiving. |
|
3. |
Ethvert
utsettingsarrangement for mann-overbord-båter skal utstyres med en
maskindrevet vinsjmotor som har kapasitet til å løfte
mann-overbord-båten fra vannet med full last av personer og utstyr om
bord. |
|
4. |
Det skal være
sørget for effektivt håndrevet utstyr for ombordtaking av alle
redningsfarkoster og mann-overbord-båter. Dersom det er håndsveiv
eller ratt på dette utstyret, skal ikke disse kunne dreies av
bevegelige deler på vinsjen når redningsfarkosten eller
mann-overbord-båten blir låret eller heist opp med maskinkraft. |
|
5. |
Når davit-armer hives
på plass med maskinkraft, skal det være montert
sikkerhetsinnretninger som automatisk bryter krafttilførselen
før davit-armene når stopperne, slik at overbelastning på
taljeløperne eller på davitene unngås, med mindre motoren
er beregnet på å forhindre slik overbelastning. |
|
6. |
Redningsfarkosten eller
mann-overbord-båten skal låres ned på vannet med en
hastighet som ikke er mindre enn den som fremkommer av formelen: |
|
|
S = 0,4 + 0,02 H |
|
|
hvor S =
låringshastighet i meter per sekund, og |
|
|
H = høyden i meter
fra davithodet til vannlinjen når fartøyet har sitt minste
driftsdypgående. |
|
7. |
Den maksimale
låringshastigheten skal fastsettes av Sjøfartsdirektoratet
når det tas hensyn til utformingen av redningsfarkosten eller
mann-overbord-båten, beskyttelsen av de ombordværende mot for
store påkjenninger, og utsettingsarrangementets styrke, medregnet
treghetskraften under en nødstopp. Det skal være innarbeidet
mekanismer i arrangementet som sørger for at denne hastigheten ikke
overstiges. |
|
8. |
Ethvert
utsettingsarrangement for mann-overbord-båter skal kunne hive opp
mann-overbord-båten med full last av personer og utstyr, med en
hastighet på minst 0,3 m/s. |
|
9. |
Ethvert
utsettingsarrangement skal være utstyrt med bremser som kan stoppe
låringen av redningsfarkosten eller mann-overbord-båten og holde
den fast når den er fullt lastet med personer og utstyr. Bremseklosser
skal, når det er nødvendig, ha beskyttelse mot vann og olje. |
|
10. |
Håndbremser skal
være anordnet slik at bremsen alltid er på med mindre den
personen som betjener bremsen, eller mekanismen som settes i gang av denne
personen, holder bremsehåndtaket i «av»-stilling. |
(3) Fri-flyt utsetting
Når en redningsfarkost behøver
et utsettingsarrangement og samtidig er beregnet på fri flyt, skal den
mekanismen som frigjør redningsfarkosten fra anbrakt plass være
automatisk.
(4) Fritt-fall utsetting
Ethvert utsettingsarrangement for fritt fall
som bruker skrånende plan skal, i tillegg til å oppfylle de
aktuelle krav i første ledd, også oppfylle følgende krav:
|
1. |
Utsettingsarrangementet
skal være anordnet slik at de ombordværende ikke utsettes for
unormalt store påkjenninger under utsettingen. |
|
2. |
Utsettingsarrangementet
skal være en fast konstruksjon med tilstrekkelig rampevinkel og lengde
til å sikre at redningsfarkosten går helt klar av
fartøyet. |
|
3. |
Utsettingsarrangementet
skal være effektivt beskyttet mot korrosjon og være slik laget at
det ikke oppstår brannfarlig friksjon eller slaggnister under
utsettingen av redningsfarkosten. |
(5) Utsetting og innskipning ved
evakueringssklie
Ethvert utsettingsarrangement med
evakueringssklie skal i tillegg til å oppfylle de aktuelle krav i
første ledd, også oppfylle følgende krav:
|
1. |
Evakueringssklien skal
kunne bringes i stilling av én person på innskipningsstasjonen. |
|
2. |
Evakueringssklien skal
kunne brukes i sterk vind og i sjøgang. |
(6) Utsettingsarrangement for
redningsflåter
Ethvert utsettingsarrangement for
redningsflåter skal oppfylle kravene i første og annet ledd,
bortsett fra kravet om å bruke tyngdekraft for å svinge ut
arrangementet, innskipning på anbrakt plass og ombordhiving av
redningsflåten med last. Utsettingsarrangementet skal være anordnet
slik at for tidlig utløsning under låring unngås og slik at
redningsflåten utløses når den er på vannet.
(7) Innskipningsleidere
|
1. |
Det skal være
sørget for håndtak som kan sikre en trygg overgang fra dekket
til toppen av leideren og omvendt. |
|
2. |
Trinnene på leideren
skal være |
|
a. |
laget av hardt tre, uten
kvister eller andre ujevnheter, glatt bearbeidet og uten skarpe kanter eller
flis, eller av et annet passende materiale med tilsvarende egenskaper, |
|
b. |
utstyrt med effektiv
sklisikker overflate enten i form av langsgående riller eller ved hjelp
av et godkjent sklisikkert belegg, |
|
c. |
minst 480 millimeter lange,
115 millimeter brede og 25 millimeter tykke, ikke medregnet eventuell
sklisikker overflate eller belegg, |
|
d. |
anbrakt med like store
mellomrom på minst 300 millimeter og ikke mer enn 380 millimeter, og
sikret på en slik måte at de holder seg i vannrett stilling. |
|
3. |
Siderepene på
leideren skal bestå av to ubeskyttede manilatau med minst 65 millimeter
omkrets på hver side. Begge rep skal være i en lengde uten noen
skjøter nedenfor øverste trinn. Andre materialer kan brukes,
forutsatt at dimensjoner, bruddstyrke, værbestandighet, strekke- og
gripeegenskapene er minst like gode som i manilatau. Alle tauender skal
sikres mot opptrevling. |
Kapittel 8. Fremgangsmåte ved
nødsituasjoner, mønstring og øvelser
Reglene
i dette kapittelet skal gjelde for nye og eksisterende fartøy med
største lengde på 15 meter og derover.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Alle fartøy skal ha et hovedalarmsystem
for å varsle de ombordværende. Hovedalarmsystemet skal kunne
igangsette et alarmsignal som består av sju eller flere korte støt
etterfulgt av ett langt støt med fartøyets fløyte eller
sirene. For fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal det
i tillegg varsles med en elektrisk klokke eller et horn eller annet tilsvarende
alarmsystem, som skal forsynes med kraft fra fartøyets hovedkraftkilde
og den nødkraftkilden som kreves i § 4-17.
(2) Alle fartøy skal være
utstyrt med klare instrukser for hvert medlem av besetningen, som skal
følges i nødssituasjoner.
(3) Alarminstruksen skal være
slått opp i styrehuset, messer og maskinrommet. Instruksen skal inneholde
den informasjon som er nærmere beskrevet nedenfor.
(4) Alarminstruksen skal detaljert beskrive
hovedalarmsystemet som nevnt i første ledd, samt hvilke tiltak som skal
utføres av besetningen når alarmen går. Alarminstruksen skal
også beskrive i hvilken rekkefølge fartøyet skal forlates.
(5) Alarminstruksen skal vise hvilke plikter
hvert enkelt medlem av besetningen skal ha, og omfatte:
|
1. |
Lukking av vanntette
dører, branndører, ventiler, spygatter, overbordsjakter, side-
og hekkluker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i
fartøyet, |
|
2. |
utrustning av
redningsfarkoster og andre redningsredskaper, |
|
3. |
klargjøring og
utsetting av redningsfarkoster, |
|
4. |
alminnelig
klargjøring av andre redningsredskaper, |
|
5. |
bruk av
kommunikasjonsutstyr, og |
|
6. |
sammensetting av brannlag. |
(6) Fartøy med lengde (L) under 24
meter kan alternativt ha en forenklet alarminstruks som omfatter plasseringen
av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr,
lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt
hvilke forholdsregler som skal tas.
(7) Alarminstruksen skal angi hvilke personer
som er pålagt å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt
og i god stand og klart til øyeblikkelig bruk.
(8) Alarminstruksen skal angi hvem som skal
være stedfortredere for nøkkelpersoner som kan ha blitt
tjenesteudyktige, og det skal tas hensyn til at ulike typer
nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak.
(9) Alarminstruksen skal være
utarbeidet før fartøyet går til sjøs. Hvis det skjer
endringer i besetningen etter at alarminstruksen er utarbeidet som gjør
det nødvendig med endringer i alarminstruksen, skal skipperen enten
endre instruksen eller lage en ny instruks.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Mønstringer og praktiske
øvelser
|
1. |
Ethvert medlem av
besetningen skal delta i minst én båtøvelse og én
brannøvelse hver måned. Fartøy med lengde (L) under 24
meter skal foreta minst én båtøvelse og én
brannøvelse hver tredje måned. Øvelsene for besetningen
skal finne sted senest innen 24 timer etter at fartøyet forlater havn
dersom mer enn 25 prosent av besetningen ikke har deltatt i båt- og
brannøvelser i forrige mønstring om bord på dette
fartøyet. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre ordninger som minst
tilsvarer det som kreves for fartøyets klasse dersom denne ordning er
upraktisk. |
|
2. |
Ved hver
båtøvelse skal man: |
|
a. |
Sammenkalle besetningen til
mønstringstasjonene med hovedalarmen. Det skal godtgjøres at
alle er klar over ordren til å forlate fartøyet slik det er
spesifisert i alarminstruksen. |
|
b. |
Rapportere til stasjonene
og forberede seg til de plikter som er beskrevet i alarminstruksen. |
|
c. |
Sjekke at besetningen er
forsvarlig kledd. |
|
d. |
Sjekke at redningsvestene
er riktig tatt på. |
|
e. |
Instruere i bruk av
redningsdrakt. |
|
f. |
Låre minst én
av redningsbåtene. |
|
g. |
Starte og kjøre
motoren i redningsbåten. |
|
h. |
Sjekke
redningsflåtens daviter dersom slike finnes. |
|
i. |
Ta med og sjekke
nødradioutstyr og radartransponder dersom slikt utstyr er plassert i
styrehuset. |
|
3. |
Ved hver brannøvelse
skal man: |
|
a. |
Møte opp i henhold
til alarminstruksen og forberede seg til de plikter som er oppgitt i den. |
|
b. |
Starte en brannpumpe for
å vise at systemet virker og er i orden. |
|
c. |
Sjekke brannmannsutstyret
når det er krav til slikt, samt annet redningsutstyr til personlig
bruk. |
|
d. |
Sjekke alt relevant
kommunikasjonsutstyr. |
|
e. |
Sjekke at vanntette
dører og branndører der slike finnes,
ventilasjonsåpninger, brannspjeld og nødutganger virker. |
|
f. |
Sjekke de nødvendige
anordninger som skal brukes til å forlate fartøyet. |
|
4. |
Det skal så langt det
er praktisk mulig, i samsvar med kravene i nr. 2 bokstav f, låres ulike
redningsbåter ved etterfølgende øvelser. |
|
5. |
Øvelser skal
så langt praktisk mulig gjennomføres som om det var en
realistisk nødssituasjon. |
|
6. |
Hver redningsbåt skal
settes ut med sin utpekte besetning om bord og manøvreres i vannet
minst en gang hver tredje måned under en båtøvelse. |
|
7. |
Så langt det er
rimelig og praktisk mulig, skal mann-overbord-båter utsettes hver
måned med besetning om bord og manøvreres i vannet. I alle
tilfelle skal dette kravet oppfylles en gang hver tredje måned. |
|
8. |
Hvis det
gjennomføres øvelser i å sette ut redningsbåter og
mann-overbord-båter mens fartøyet har fart forover, skal slike
øvelser, på grunn av faren de fører med seg, bare
utføres i beskyttet farvann og under ledelse av en offiser som har
erfaring med slike øvelser. |
|
9. |
Nødbelysning til
bruk ved mønstring og når fartøyet forlates skal testes
under alle båtøvelser. |
|
10. |
Øvelsene kan
justeres etter hvilket utstyr som er aktuelt i henhold til relevante krav.
Hvis imidlertid fartøyet har utstyr om bord på frivillig basis,
skal det brukes i øvelsene, og øvelsene skal justeres etter
dette. |
(2) Opplæring og instruksjoner om bord
|
1. |
Det skal gis
opplæring om bord i bruk av fartøyets redningsutstyr,
innbefattet redningsfarkostenes utstyr, så snart som mulig, men senest
to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på fartøyet. Dersom
besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med
regelmessig tjeneste om bord på fartøyet, skal imidlertid slik
opplæring gis senest to uker etter at besetningsmedlemmet først
tiltrådte på fartøyet. |
|
2. |
Instruksjon i bruk av
fartøyets redningsredskaper og i å overleve til sjøs skal
gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan
dekke forskjellige deler av fartøyets redningssystem, men alt av
fartøyets redningsutstyr og -redskaper skal dekkes i løpet av
enhver to-måneders periode. Hvert medlem av besetningen skal få
instruksjon som skal omfatte, men ikke nødvendigvis begrenses til |
|
a. |
betjening og bruk av
fartøyets oppblåsbare redningsflåter, |
|
b. |
hypotermiproblemer,
førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre nødvendige
førstehjelpsprosedyrer, og |
|
c. |
eventuelt spesiell
instruksjon som er nødvendige for bruk av fartøyets
redningsredskaper under harde vær- og sjøforhold. |
|
3. |
Opplæring om bord i
bruk av redningsflåter som settes ut med eget davitarrangement skal finne
sted minst hver fjerde måned på ethvert fartøy som er
utstyrt med slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal slik
opplæring innbefatte oppblåsing og låring av en
redningsflåte. Dette kan være en spesiell redningsflåte
beregnet bare til opplæringsformål, og behøver ikke
være en del av fartøyets redningsutstyr. I så fall skal
denne spesielle redningsflåten være merket på en
iøynefallende måte. |
(3) Innføring i dekksdagbok
Dato for avholdt mønstring, detaljer
om båt- og brannøvelser, øvelser med redningsredskaper og
opplæring om bord, skal innføres i en dekksdagbok, dersom
fartøyet plikter å føre en slik bok.1 Hvis det
ikke blir holdt en fullstendig mønstring, øvelse eller
opplæring til fastsatt tid, skal det innføres i dekksdagboken en
redegjørelse for omstendighetene ved og omfanget av den avholdte
mønstring, øvelse eller opplæring.
(4) Opplæringshåndbok
|
1. |
Det skal foreligge en
opplæringshåndbok i messer, styrhus og oppholdsrom om bord.
Opplæringshåndboken skal inneholde instruksjon og informasjon i
et lett forståelig språk og om mulig med illustrasjoner, om de
redningsredskaper som fartøyet er utstyrt med. Deler av denne
informasjonen kan foreligge i form av audiovisuelle hjelpemidler i stedet for
i håndboken. Dersom fartøyet er utstyrt med sikkerhetsmanual kan
håndboken være en del av denne. Følgende skal være
detaljert forklart i håndboken: |
|
a. |
Hvordan man tar på
redningsvester og redningsdrakter, |
|
b. |
mønstring ved
tildelte mønstringsstasjoner, |
|
c. |
hvordan man går om
bord i, klargjør og setter ut redningsfarkosten og
mann-overbord-båtene, |
|
d. |
hvordan utsetting av
redningsfarkosten kan styres innenfra farkosten, |
|
e. |
frigjøring fra
utsettingsarrangementet, |
|
f. |
belysning i
utsettingsområder, |
|
g. |
bruk av alt redningsutstyr,
|
|
h. |
bruk av alt utstyr for
å bli oppdaget, |
|
i. |
bruk av radioredningsutstyr
med hjelp av illustrasjoner, |
|
j. |
bruk av drivankere, |
|
k. |
bruk av motoren med
tilbehør, |
|
l. |
ombordtaking av
redningsfarkoster og mann-overbord-båter, herunder også
anbringelse og fastgjøring, |
|
m. |
farer ved å
være utsatt for vær og vind, og behovet for varme klær, |
|
n. |
hvordan man best
gjør bruk av utstyret i redningsfarkoster for å overleve, |
|
o. |
redningsmetoder som bruk av
redningsutstyr for helikopter (f.eks. stropp, kurv, båre), samt
redningsstol, landbaserte redningsapparater og fartøyets egne
linekastende apparater, |
|
p. |
alle andre funksjoner som
er inntatt i alarminstruksen og nødinstruksen, |
|
q. |
instrukser for
nødreparasjon av redningsredskapene. |
|
2. |
For fartøy med
lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet godta en lempning
av kravene i nr. 1 ovenfor. Det skal imidlertid gis nødvendig
informasjon om sikkerheten om bord. |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Jf. forskrift av 15.
september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv.
på skip § 10. |
Fører og reder skal forsikre seg om at besetningen har gjennomgått
sikkerhetsopplæring for fiskere, i henhold til forskrift av 10. februar
1989 nr. 88 om sikkerhetsopplæring for fiskere. Fører og reder
skal også forsikre seg om at besetningen får forsvarlig
opplæring om bord om de plikter som påhviler den enkelte i tilfelle
en nødssituasjon, jf. § 8-3.
Kapittel 9. Radiokommunikasjon
Del A -
Virkeområde og definisjoner
(1) Med mindre annet er uttrykkelig bestemt,
skal dette kapittel gjelde for nye fartøy med største lengde
på 15 meter og derover og for eksisterende fartøy med lengde (L)
på 45 meter og derover.
(2) Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal
være til hinder for at et fartøy, en redningsfarkost eller person
i nød, skal kunne bruke ethvert hjelpemiddel som er tilgjengelig for
å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og
få hjelp.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
For eksisterende
fartøy med største lengde på 15 meter men med lengde (L)
under 45 meter vil forskrift av 22. desember 1993 nr. 1242 om radioanlegg og
radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy fortsatt komme til anvendelse.
Se for øvrig kapittel 12. |
(1) I dette kapittel betyr:
|
1. |
Bro-til-bro-kommunikasjon: Sikkerhetskommunikasjon mellom fartøyer fra
den plass fartøyene vanligvis navigeres fra. |
|
2. |
Kontinuerlig vakt: Den aktuelle radiovakten skal ikke avbrytes, med
unntak av korte perioder når fartøyets mottakingskapasitet er
forringet eller blokkert av egen kommunikasjon, eller når utstyret
gjennomgår periodisk vedlikehold eller kontroll. |
|
3. |
Digitalt selektivt
oppkall (DSC): En teknikk som
benytter digitale koder som gjør det mulig for en radiostasjon å
opprette kontakt med, og overføre informasjon til, en annen stasjon
eller stasjonsgrupper, og som tilfredsstiller de relevante anbefalingene fra
den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor (ITU
Radiocommunication Sector (ITU-R)). |
|
4. |
Radioteleks: Automatisert telegrafiteknikk som oppfyller de
aktuelle anbefalingene til ITU. |
|
5. |
Alminnelig
radiokommunikasjon: Driftsmessig og
offentlig radiokorrespondanse som ikke er nød-, haste- og
sikkerhetsmeldinger formidlet ved hjelp av radio. |
|
6. |
Inmarsat: Den organisasjonen som ble opprettet av
Konvensjonen om den internasjonale maritime satellittorganisasjon som ble
vedtatt den 3. september 1976. |
|
7. |
Internasjonal
NAVTEX-tjeneste: Koordinert
kringkasting og automatisk mottak av maritim sikkerhetsinformasjon på
518 kHz ved hjelp av radioteleks på engelsk. |
|
8. |
Lokalisering: Å finne skip, fartøyer,
luftfartøy, enheter eller personer i nød. |
|
9. |
Maritim
sikkerhetsinformasjon: Navigasjons-
og værvarsler, værmeldinger og andre sikkerhetsrelaterte
meldinger som kringkastes til fartøyer. |
|
10. |
Polarbanesatellittjenesten: Tjeneste som er basert på
polarbanesatellitter som mottar og videresender nødalarmer fra
satellittnødradiopeilesendere og oppgir deres posisjon. |
|
11. |
Radioreglementet (RR): Det radioreglement som er tilknyttet eller anses
tilknyttet til den sist vedtatte internasjonale
telekommunikasjonskonvensjonen som til enhver tid er gjeldende. |
|
12. |
Radiodekningsområde
A1 (Sea area A1): Et
havområde innenfor radiotelefondekningen til minst én VHF
kystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig. |
|
13. |
Radiodekningsområde
A2 (Sea area A2): Et
havområde utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor
radiotelefondekningen til minst en MF-kyststasjon og hvor kontinuerlig DSC-alarmering
er tilgjengelig. |
|
14. |
Radiodekningsområde
A3 (Sea area A3): Et
havområde utenfor radiodekningsområdene A1 og A2, men innenfor
dekningsområdet til en Inmarsat geostasjonær satellitt hvor
kontinuerlig alarmering er tilgjengelig. |
|
15. |
Radiodekningsområde
A4 (Sea area A4): Et
havområde utenfor radiodekningsområdene A1, A2 og A3. |
(2) Alle andre uttrykk og forkortelser som
brukes i dette kapittelet og som er definert i Radioreglementet, har de
betydningene som er oppgitt i nevnte reglement.
(1) Sjøfartsdirektoratet kan gi delvis
eller betinget fritak fra bestemmelsene i § 9-6 til § 9-10 og §
9-14 syvende ledd, forutsatt at slike fartøy oppfyller funksjonskravene
i § 9-4. Ved vurderingen skal det tas tilbørlig hensyn til den
virkning slike fritak kan ha på den generelle effektiviteten på
tjenester som vedrører sikkerheten til alle skip og fartøyer.
(2) Fritak fra bestemmelsene i første
ledd kan bare gis
|
1. |
dersom forholdene som
angår sikkerheten er slik at det anses urimelig eller unødvendig
å følge § 9-6 til § 9-10 og § 9-14 syvende ledd
fullt ut, eller |
|
2. |
i særlige tilfelle,
for en enkelt reise utenfor det området eller de områdene som
fartøyet er utstyrt for, eller |
|
3. |
når fartøyet
skal tas permanent ut av tjeneste før 1. februar 2001. |
|
1 |
Se § 1-3 og §
1-16 annet ledd. |
I
sjøen skal ethvert fartøy kunne
|
1. |
sende skip-til-land
nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige hjelpemidler,
hvor hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, med
mindre det er gjort unntak i henhold til § 9-7 første ledd nr. 1
eller § 9-9 første ledd nr. 4 bokstav c, |
|
2. |
motta land-til-skip
nødalarm, |
|
3. |
sende og motta
skip-til-skip nødalarm, |
|
4. |
sende og motta søk-
og redningskoordinerende kommunikasjon, |
|
5. |
sende og motta på
stedet-kommunikasjon, |
|
6. |
sende og, som foreskrevet i
§ 10-3 tredje ledd (radar), motta signaler for lokalisering, |
|
7. |
sende og motta maritim
sikkerhetsinformasjon, |
|
8. |
sende og motta alminnelig
radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller nettverk, i
henhold til § 9-14 åttende ledd, |
|
9. |
sende og motta bro-til-bro
kommunikasjon. |
Del B - Bestemmelser
for fartøyet
(1) Ethvert fartøy skal være
utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller kravene i § 9-4 og § 9-6
gjennom hele den planlagte reisen, og være utrustet i samsvar med §
9-7, § 9-8, § 9-9 eller § 9-10, alt etter hvilket
radiodekningsområdet fartøyet skal passere.
(2) Enhver radioinstallasjon skal
|
1. |
være plassert slik at
ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr
påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og
unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer, |
|
2. |
være plassert slik at
den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk,
|
|
3. |
være beskyttet mot
skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige
miljøforhold, |
|
4. |
være utstyrt med
pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både
hoved- og nødkraftkilden, slik at det er lys nok på
betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og |
|
5. |
være tydelig merket
med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes
ved bruk av radioinstallasjonen. |
(3) Kontroll med VHF-radiotelefonkanaler som
kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen
på broen eller styrehuset. Hvis nødvendig, skal fasiliteter
være tilgjengelig for å muliggjøre radiokommunikasjon fra
brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle
sistnevnte krav.
(1) Med unntak av bestemmelsen i § 9-9
fjerde ledd, skal ethvert fartøy være utstyrt med:
|
1. |
En VHF-radioinstallasjon
som kan sende og motta: |
|
a. |
DSC på frekvensen
156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette
sendingen av nødalarm på kanal 70 fra den plassen hvor
fartøyet vanligvis blir navigert fra, og |
|
b. |
radiotelefoni på
frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz
(kanal 16). |
|
2. |
En radioinstallasjon som
kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan
være atskilt fra, eller kombinert med, den som er fastsatt i nr. 1
bokstav a. |
|
3. |
En radartransponder som
opererer i 9 GHz-båndet, som |
|
a. |
er lett tilgjengelig, og |
|
b. |
kan være en av de som
kreves i § 7-14 for redningsfarkoster. |
|
4. |
En mottaker som kan motta
internasjonal NAVTEX-kringkasting dersom fartøyet opererer i
områder hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste er tilgjengelig. |
|
5. |
Radioutstyr for mottak av
maritim sikkerhetsinformasjon fra Inmarsats utvidede gruppeoppkallssystem
(EGC) dersom fartøyet opererer i et område som er dekket av
Inmarsat, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig.
Imidlertid kan fartøy som opererer kun i områder hvor
sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr
som kan motta denne tjenesten, fritas fra dette kravet. |
|
6. |
En satelittnødradiopeilesender
(satellitt EPIRB) som skal |
|
a. |
kunne sende en
nødalarm enten via polarbanesatellittjenesten i 406 MHz-båndet
eller, dersom fartøyet kun opererer i områder innenfor Inmarsats
dekningsområde, via Inmarsats geostasjonære satellittjeneste som
opererer i 1,6 GHz-båndet, |
|
b. |
være installert
på et lett tilgjengelig sted, |
|
c. |
være lett å
frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en
redningsfarkost, |
|
d. |
kunne frigjøres og
flyte opp dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den
kommer i overflatestilling, og |
|
e. |
kunne aktiveres manuelt. |
Fartøy som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1 kan
erstatte dette kravet med nødradiopeilesenderen som kreves i § 9-7
tredje ledd.
(2) Satellittnødradiopeilesenderen
(satellitt EPIRB) som nevnt i første ledd nr. 6 ovenfor, skal plasseres
på en slik måte at bestemmelsen i bokstav d alltid kan oppfylles.1
Dersom bestemmelsene i nr. 6 bokstavene a til e ikke fullt ut kan oppfylles av
en og samme satellittnødradiopeilesender,2 kan
Sjøfartsdirektoratet kreve en ekstra nødradiopeilesender, som kan
være av manuell type.3
|
1 |
Nødradiopeilesenderen
skal plasseres slik at den ikke fanges av fartøyets skrog eller
overbygning, i tilfelle fartøyet skulle synke. |
|
2 |
Bratt/loddrett montert
leider anses ikke som tilfredsstillende tilgang i en nødsituasjon.
Tilgangen må i tillegg være slik at det ikke er fare for liv og
helse når nødradiopeilesenderen må slås på
manuelt, eller bringes av én person til en redningsfarkost. |
|
3 |
Se også bestemmelsen
i § 7-14 tredje ledd nr. 2. |
(1) I tillegg til å oppfylle kravene i
§ 9-6 skal ethvert fartøy som kun opererer i
radiodekningsområde A1, være utstyrt med en radioinstallasjon som
kan igangsette sending av skip-til-land nødalarm fra den plassen
fartøyet vanligvis blir navigert fra, og som enten skal kunne operere
|
1. |
på VHF ved hjelp av
DSC. Dette kravet kan oppfylles av den nødradiopeilesenderen som
kreves i tredje ledd, enten ved å installere
nødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra, den plassen
fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller |
|
2. |
via polarbanesatellittjenesten
på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av
satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første
ledd nr. 6, enten ved å installere
satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den
plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller |
|
3. |
på MF ved hjelp av
DSC, dersom fartøyet opererer i områder som dekkes av
MF-kyststasjoner utstyrt med DSC, eller |
|
4. |
på HF ved hjelp av
DSC, eller |
|
5. |
via Inmarsats
geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles ved |
|
a. |
en Inmarsat
skip-jord-stasjon, eller |
|
b. |
en
satellittnødradiopeilesender, i henhold til § 9-6 første
ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen
like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir
navigert fra. |
(2) VHF-radioinstallasjonen, som kreves i
§ 9-6 første ledd nr. 1, skal også kunne sende og motta
alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni.
(3) Fartøy som opererer utelukkende i
radiodekningsområde A1 kan, istedenfor
satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første
ledd nr. 6, ha om bord en nødradiopeilesender som skal
|
1. |
kunne sende en
nødalarm ved å bruke DSC på VHF-kanal 70 og sørge
for lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9
GHz-båndet, |
|
2. |
være installert et
sted som er lett tilgjengelig, |
|
3. |
være lett å
frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en
redningsfarkost, |
|
4. |
kunne flyte fritt opp til
overflaten dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når
den kommer i overflatestilling, og |
|
5. |
kunne aktiveres manuelt. |
|
(4) |
Uavhengig av kravene i
§ 9-4 nr. 1, kan Sjøfartsdirektoratet frita nye fartøy med
største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under
45 meter, som kun opererer innenfor radiodekningsområde A1, fra kravet
om satellitt-nødradiopeilesender i § 9-6 første ledd nr. 6
og nødradiopeilesender i tredje ledd ovenfor. Fritaket forutsetter at
fartøyet er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon som beskrevet i
§ 9-6 første ledd nr. 1, og i tillegg en VHF-radioinstallasjon
som benytter DSC for sending av skip-til-land nødalarm som krevet i
første ledd nr. 1 ovenfor (Kdir. 1999/19/EF). |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) I tillegg til å oppfylle kravene i
§ 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor
radiodekningsområde A1, men som oppholder seg innenfor
radiodekningsområde A2, være utstyrt med
|
1. |
en MF-radioinstallasjon som
kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på
frekvensene: |
|
a. |
2.187,5 kHz ved hjelp av
DSC, og |
|
b. |
2.182 kHz ved hjelp av
radiotelefoni, |
|
2. |
en radioinstallasjon som
kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz.
Installasjonen kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som
kreves i nr. 1 bokstav a, og |
|
3. |
hjelpemidler til å
igangsette sending av skip-til-land nødalarm via en annen
radiotjeneste enn MF, som opererer enten |
|
a. |
via polarbanesatellittjenesten
på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av den satellitt EPIRB som
kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere
den like ved, eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet
vanligvis blir navigert fra, eller |
|
b. |
på HF ved hjelp av
DSC, eller |
|
c. |
via Inmarsats
geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en
Inmarsat skip-jord-stasjon; eller av satellittnødradiopeilesenderen,
som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere
satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den
plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra. |
(2) Det skal være mulig å
igangsette sending av nødalarm ved hjelp av radioinstallasjonene som er
spesifisert i første ledd nr. 1 og 3 fra den plassen hvor
fartøyet vanligvis blir navigert fra.
(3) Fartøyet skal dessuten kunne sende
og motta alminnelig radiokommunikasjon på radiotelefoni eller
radioteleks, ved hjelp av enten
|
1. |
en radioinstallasjon som
kan operere på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og
4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz - denne bestemmelsen kan
oppfylles ved hjelp av det utstyret som er foreskrevet i første ledd
nr. 1, eller |
|
2. |
en Inmarsat
skip-jord-stasjon. |
(4) Sjøfartsdirektoratet kan frita1
fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende
opererer innenfor radiodekningsområde A2 fra kravene i § 9-6
første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2
dersom fartøyene så langt praktisk mulig kan opprettholde
kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på
den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.
|
1 |
Se § 9-3. |
(1) I tillegg til å oppfylle kravene i
§ 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor
radiodekningsområde A1 og A2, men som holder seg innenfor
radiodekningsområde A3, dersom det ikke oppfyller kravene i annet ledd,
være utstyrt med
|
1. |
en Inmarsat
skip-jord-stasjon som kan |
|
a. |
sende og motta nød-
og sikkerhetskommunikasjon ved hjelp av radioteleks, |
|
b. |
igangsette og motta
prioriterte nødoppkall, |
|
c. |
opprettholde vakt for
land-til-skip nødalarm, herunder nødalarm som er rettet mot
bestemte, definerte geografiske områder, |
|
d. |
sende og motta alminnelig
radiokommunikasjon, ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks, og |
|
2. |
en MF-radioinstallasjon som
kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på
frekvensene: |
|
a. |
2.187,5 kHz ved hjelp av
DSC, og |
|
b. |
2.182 kHz ved hjelp av
radiotelefoni, og |
|
3. |
en radioinstallasjon som
kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz.
Denne kan være atskilt fra, eller kombinert med, utstyret som er
foreskrevet i nr. 2 bokstav a, og |
|
4. |
hjelpemidler til å
igangsette sendingen av skip-til-land nødalarm via annen
radiotjeneste, som virker enten |
|
a. |
via
polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av
satellittnødradiopeilesenderen etter § 9-6 første ledd nr.
6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like
ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir
navigert fra, eller |
|
b. |
på HF ved hjelp av
DSC, eller |
|
c. |
via Inmarsats
geostasjonære satellittjeneste ved hjelp av en egen skip-jord-stasjon i
tillegg, eller ved hjelp av satellittnødradiopeilesenderen i henhold
til § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere
satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den
plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra. |
(2) I tillegg til å oppfylle
bestemmelsene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer i
områder utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som oppholder seg
innenfor radiodekningsområdet A3, dersom det ikke oppfyller kravene i
første ledd, være utstyrt med:
|
1. |
En MF/HF radioinstallasjon
som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på alle
nødsikkerhetsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz
og mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz: |
|
a. |
ved hjelp av DSC, |
|
b. |
ved hjelp av radiotelefoni,
og |
|
c. |
ved hjelp av radioteleks,
og |
|
2. |
utstyr som kan opprettholde
DSC-vakt på 2.187,5 kHz, 8.414,5 kHz og på minst en av DSC
nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller
16.804,5 kHz til enhver tid. Det skal være mulig å velge blant
alle av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan
være atskilt fra eller kombinert med utstyret som er angitt i nr. 1, og
|
|
3. |
hjelpemidler til å
igangsette sending av skip-til-land nødalarm ved hjelp av en annen
radiokommunikasjonstjeneste enn HF som virker enten: |
|
a. |
Via
polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av
satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første
ledd nr. 6, enten ved å installere
satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den
plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller |
|
b. |
via Inmarsats
geostasjonære satellittjeneste. Dette kravet kan oppfylles av en
Inmarsat skip-jord-stasjon, eller ved hjelp av
satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første
ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved eller ved å
fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra,
og |
|
4. |
i tillegg skal
fartøyene kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp
av radiotelefoni eller radioteleks på MF/HF-radioinstallasjon som
opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000
kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz. Denne bestemmelsen kan oppfylles
ved hjelp av det utstyret som kreves i nr. 1. |
(3) Det skal være mulig å
igangsette sending av nødalarm fra radioinstallasjonene som er
spesifisert i første ledd nr. 1 og 2, annet ledd nr. 1 og 3 fra den
plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.
(4) Sjøfartsdirektoratet kan frita1
fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende
opererer innenfor radiodekningsområdene A2 og A3 fra kravene i § 9-6
første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2,
dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder
kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på
den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.
|
1 |
Se § 9-3. |
(1) I tillegg til å oppfylle kravene i
§ 9-6 skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder
være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som kreves etter 9-9 annet
ledd. Utstyr som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav b godtas ikke
som et alternativ til det som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav
a, som alltid skal være til stede. I tillegg skal fartøy som
opererer i alle radiodekningsområder oppfylle kravene i § 9-9 tredje
ledd.
(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita
fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som opererer innenfor
radiodekningsområdene A2, A3 og A4 fra kravene i § 9-6 første
ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2 dersom
fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig
lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen
fartøyet vanligvis blir navigert fra.
(1) I sjøen, skal ethvert
fartøy kunne opprettholde kontinuerlig vakt:
|
1. |
På VHF DSC-kanal 70,
dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-6
første ledd nr. 2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon. |
|
2. |
På nød- og
sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz, dersom fartøyet i samsvar med
bestemmelsene i § 9-8 første ledd nr. 2 eller § 9-9
første ledd nr. 3 er utstyrt med en MF-radioinstallasjon. |
|
3. |
På DSC nød- og
sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz og 8.414,5 kHz og også på minst
en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577
kHz eller 16.804,5 kHz, alt etter tid på døgnet og
fartøyets geografiske posisjon, dersom fartøyet i samsvar med
bestemmelsene i § 9-9 annet ledd nr. 2 eller § 9-10 første
ledd er utstyrt med en MF/HF-radioinstallsjon. Denne vakten kan holdes ved
hjelp av en skannermottaker. |
|
4. |
For mottaking av
land-til-skip nødalarm via satellitt, dersom fartøyet, i
samsvar med bestemmelsene i § 9-9 første ledd nr. 1 er utstyrt
med en Inmarsat skip-jord-stasjon. |
(2) I sjøen skal ethvert fartøy
kunne opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon
på den eller de frekvenser som er mest velegnet og som kringkaster slik
informasjon for det området som fartøyene befinner seg i.
(3) Inntil 1. februar 2005 skal ethvert
fartøy når det er praktisk mulig holde kontinuerlig lyttevakt
på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor
fartøyet vanligvis blir navigert fra.
(1) Når fartøyet er i
sjøen skal det til enhver tid være nok elektrisk kraft
tilgjengelig til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp
alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene.
(2) Ethvert fartøy skal være
utstyrt med en eller flere reservekraftkilder som kan drive
radioinstallasjonene, for å gjennomføre nød- og
sikkerhetskommunikasjon i tilfelle fartøyets hoved- og
nødkraftkilde svikter. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne
drive VHF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1
og, avhengig av hvilke radiodekningsområder fartøyet er utstyrt
for, enten MF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-8 første ledd
nr. 1, MF/HF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-9 annet ledd nr. 1 eller
§ 9-10 første ledd, eller Inmarsat skip-jord-stasjonen som kreves i
§ 9-9 første ledd nr. 1 samt tilleggsutstyret som er nevnt i
fjerde, femte og åttende ledd for en periode på minst:
|
1. |
På nye fartøy:
|
|
a. |
Tre timer, eller |
|
b. |
én time, dersom den
elektriske nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i
§ 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med
elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å
drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som
benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene i en
periode på minst seks timer. |
|
2. |
På eksisterende
fartøy: |
|
a. |
Seks timer, dersom
fartøyene ikke er utstyrt med nødkraftkilde eller ikke fullt ut
oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å
forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller |
|
b. |
tre timer, dersom nødkraftkilden
fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om
å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller |
|
c. |
én time, dersom
nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17,
inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft
slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive
radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som
reservekraftkilde eller kilder til radioinstallasjonene, i en periode
på minst seks timer. |
Reservekraftkilden eller -kildene trenger
ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner
samtidig.
(3) Reservekraftkilden eller -kildene skal
være uavhengige av fartøyets fremdriftsmaskineri, og fartøyets
elektriske system.
(4) Dersom det i tillegg til
VHF-radioinstallasjonen er mulig å kople to eller flere
radioinstallasjoner til reservekraftkilden- eller kildene, slik det er vist til
i annet ledd, skal reservekraftkilden eller -kildene, kunne drive samtidig, i
den perioden som er oppgitt, eller som er hensiktsmessig ifølge annet
ledd nr. 1 eller 2, VHF-radioinstallasjonen og
|
1. |
alle andre
radioinstallasjoner som kan koples til reservekraftkilden eller -kildene
samtidig, eller |
|
2. |
den av de andre
radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de
andre radioinstallasjonene kan settes i forbindelse til reservekraftkilden
eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen. |
(5) Reservekraftkilden eller -kildene kan
benyttes til å levere kraft til den elektriske belysning som er fastsatt
i § 9-5 annet ledd nr. 4.
(6) Når en reservekraftkilde
består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal
|
1. |
det finnes hjelpemidler for
automatisk oppladning som kan lade opp disse batteriene, slik at de innen ti
timer dekker minstekravene til kapasitet, og |
|
2. |
det sørges for at
batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders
mellomrom, ved hjelp av en egnet metode, når fartøyet ikke er i
sjøen. |
(7) Plasseringen og installeringen av
akkumulatorbatterier som tjener som reservekraftkilde, skal kunne sikre
|
1. |
høyest grad av
ytelse, |
|
2. |
en rimelig levetid, |
|
3. |
rimelig sikkerhet, |
|
4. |
at batteritemperaturene
holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under oppladning
og når batteriene er ubelastet, og |
|
5. |
at når batteriene er
fullt ladet, kan gi kraft i minst det antall timer som kreves for drift under
alle værforhold. |
(8) Dersom en radioinstallasjon som kreves i
dette kapittel må tilføres informasjon fra fartøyets
navigasjonsutstyr eller annet utstyr for å oppfylle funksjonskravene,
skal hjelpemidler finnes for å sikre kontinuerlig tilførsel av
slik informasjon i tilfelle svikt i fartøyets elektriske hoved- eller
nødkraftkilde.
(1) Alt utstyr som dette kapittelet gjelder
for, skal være godkjent enten i henhold til skipsutstyrsforskriften eller
av Post- og teletilsynet.
(2) Utstyr som er installert før
ikrafttredelse av denne forskrift, kan fritas å samsvare fullt ut med
gjeldende ytelseskrav under forutsetning av at det er likeverdig med utstyr som
oppfyller ytelseskravene.
|
1 |
Se § 1-2 nr. 19 og
§ 1-5. |
(1) Utstyr skal være formet slik at
hoveddelene lett kan erstattes uten omfattende kalibrering eller justering.
(2) Når det er mulig, skal utstyr
være laget og installert på en slik måte at det lett kan
inspiseres og vedlikeholdes om bord.
(3) Det skal foreligge tilstrekkelig
informasjon om bord til at utstyret kan brukes og vedlikeholdes ordentlig.
(4) Det skal foreligge tilstrekkelig med
verktøy og reservedeler om bord til å kunne vedlikeholde utstyret.
(5) Radioutstyret som er beskrevet i dette
kapittelet skal vedlikeholdes slik at det kan oppfylle de funksjonskrav som er
fastsatt i § 9-4.
(6) På fartøy som foretar reiser
i radiodekningsområdene A1 og A2 skal tilgjengeligheten sikres ved hjelp
av metoder så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold, ombord
vedlikehold eller en kombinasjon av disse.
(7) På fartøy som foretar reiser
i radiodekningsområdene A3 og A4 skal tilgjengeligheten sikres ved
å benytte en kombinasjon av minst to metoder, slik som duplisering av
utstyr, landbasert vedlikehold eller ombord vedlikehold.
Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid frita et fartøy fra kravet om
å benytte to metoder og tillate å benytte kun én metode,
når det tas hensyn til fartøytype og operasjonsmåte.1
(8) Selv om alle nødvendige
forholdsregler kreves tatt for å holde radioutstyr i orden og derved
sikre at skipet oppfyller alle funksjonskrav som nevnt i § 9-4, skal
utstyrsfeil som kun har med generell radiokommunikasjon å gjøre,
ikke kunne gjøre skipet sjøudyktig og derved gi grunn for
tilbakeholdelse i havner hvor reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelige,
forutsatt at skipet kan utføre alle nød- og sikkerhetsfunksjoner.
(9) Annet hvert år skal
satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) fremstilles for periodisk
vedlikehold. Vedlikeholdet skal utføres av utstyrsfabrikanten eller
servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Etter utført periodisk
vedlikehold skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB)
tilfredsstille relevante prøvingsstandarder som beskrevet i vedlegg A i
skipsutstyrsforskriften. Dato for sist utførte periodiske vedlikehold
skal være påført satellittnødradiopeilesenderen.2
|
1 |
Se § 9-3. |
|
2 |
Særkrav for norske
fartøy. |
(1) Ethvert fartøy skal ha om bord
kvalifisert personell for nød- og sikkerhetsradiokommunikasjon.
Personellet skal ha radiosertifikater som kreves i Radioreglementet (RR), og
én av dem skal være utpekt til å ha hovedansvaret for
radiokommunikasjon i nødssituasjoner.
(2) Personell som skal betjene radioutstyr
som kreves i dette kapittel skal som minimum inneha:
|
1. |
Begrenset
Radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som
kreves i radiodekningsområde A1, og |
|
2. |
Generelt
Radiooperatørsertifikat (GOC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som
kreves i radiodekningsområdene A2, A3 og A4. |
(3) Radioutstyr som kreves i henhold til
dette kapittel tillates kun betjent av personell med relevant
Radiooperatørsertifikat.1
|
1 |
Se for øvrig bestemmelsen
i § 9-1 annet ledd. |
Det skal
føres radioopptegnelse som beskrevet i Radioreglementet (RR), om alle
hendelser i forbindelse med radiokommunikasjonstjenesten som kan være av
viktighet for sikkerheten til sjøs. I stedet for føring i egen
radiodagbok kan slike radioopptegnelser føres i fartøyets
dekksdagbok.
Kapittel 10. Navigasjonsutstyr og -arrangementer om
bord
Med
mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal reglene i dette kapittelet gjelde for
nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter
og derover.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy fra enhver
bestemmelse i dette kapittelet når det anser at reisens art eller
fartøyets nærhet til land ikke gjør det nødvendig
å følge bestemmelsene.
|
1 |
Se § 1-3 og §
1-16 annet ledd. |
(1) Magnetkompassanlegg
|
1. |
Fartøy med lengde
(L) under 24 meter skal være utstyrt med et magnetkompass. |
|
2. |
Fartøy med lengde
(L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med |
|
a. |
et standard magnetkompass
med reflektoravlesning, |
|
b. |
et styremagnetkompass, hvis
ikke opplysninger om kursen som fremskaffes av standardkompasset etter
bokstav a, er gjort tilgjengelig og er tydelig lesbart for rormannen fra
hovedstyreplass, |
|
c. |
tilstrekkelige
kommunikasjonsmidler mellom standardkompassets plass og den vanlige plass som
fartøyets navigasjon blir kontrollert fra, og |
|
d. |
utstyr til å foreta
peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som
praktisk mulig. |
|
3. |
Det er førerens
ansvar1 å sørge for at hvert kompass som er nevnt i
nr. 1 og 2 er korrigert,2 og at deviasjonstabellen eller
deviasjonskurven til enhver tid er tilgjengelig. |
|
4. |
Fartøy med lengde
(L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med et ekstra
magnetkompass, som uten videre kan erstatte standardkompasset, med mindre det
styrekompasset det vises til i nr. 2 bokstav b eller et gyrokompass er
montert. |
|
5. |
Dersom fartøyet
opererer i fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan
Sjøfartsdirektoratet frita det enkelte fartøy fra kravet til
standard magnetkompass, forutsatt at et egnet styrekompass finnes om bord. |
|
6. |
Kompasser som nevnt i nr.
1, 2, 4 og 5 skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg
4. I tillegg skal følgende oppfylles: |
|
a. |
Utstyr som krever elektrisk
kraft for å fungere, skal automatisk bli tilknyttet fartøyets
nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i
hovedstrømtilførselen. |
|
b. |
Kompassanleggets
lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rormannens
plass. |
(2) Gyrokompassanlegg
|
1. |
Fartøy med lengde
(L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller
senere, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller
følgende krav: |
|
a. |
Det skal være lett
for rormannen fra vanlig styreplass å lese hovedgyrokompasset eller
gyrorepeateren. |
|
b. |
For fartøy med
lengde (L) på 75 meter og derover skal det være en eller flere
gyrorepeatere som skal være plassert på et sted som egner seg til
å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av
horisonten som praktisk mulig. |
|
c. |
Gyrokompassanlegget skal
tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
2. |
Fartøy med lengde
(L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984,
skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller kravene i nr. 1. |
|
3. |
Fartøy med
nødstyreplass skal minst være utstyrt med en telefon eller annet
kommunikasjonsmiddel for å sende opplysninger om kursen til denne
plassen. I tillegg skal fartøy med lengde (L) på 45 meter og
derover som er bygget 1. februar 1992 eller senere, være utstyrt med
innretninger til å oversende synlige kompassavlesninger til
nødstyreplassen. |
(3) Radaranlegg
|
1. |
Ethvert fartøy med
lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med
radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Fartøy
med lengde (L) under 24 meter som har fartssertifikat for Bankfiske 1 eller
større, skal også være utstyrt med radarinstallasjon som
kan operere på 9 GHz-båndet. Utstyret skal tilfredsstille kravene
som nærmere angitt i vedlegg 4. På fartøy med lengde (L)
under 24 meter skal radaranlegget ha en indikatorskjerm med effektiv diameter
på minst 180 mm. På fartøy med lengde (L) på 24
meter og derover skal effektiv diameter minst være 250 millimeter. |
|
2. |
Det skal finnes utstyr for
radarplotting på kommandobroen på fartøy som etter nr. 1
skal være utstyrt med radarinstallasjon. På fartøy med
lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller
senere, skal plotterutstyret være minst like effektivt som en
refleksjonsplotter. |
(4) Dybdemåleanlegg
|
1. |
Fartøy med lengde
(L) på 75 meter og derover som er bygget før 25. mai 1980 og
fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 25.
mai 1980 eller senere, skal være utstyrt med et ekkolodd. Utstyret skal
tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. |
|
2. |
Fartøy med lengde
(L) under 45 meter skal være utstyrt med velegnede midler til å
bestemme vanndybden under fartøyet. |
|
3. |
Som alternativ til nr. 1 og
2, kan utstyr som brukes til fiskeleting aksepteres. |
(5) Farts- og distansemåleanlegg
Fartøy med lengde (L) på 45
meter og derover som er bygget etter 1. september 1984, skal være utstyrt
med innretninger for å måle fart og distanse. Utstyret skal
tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Fartøy
under lengde (L) på 45 meter skal være utstyrt med midler til
å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse.
(6) Rorvinkel og turtallsanlegg
Fartøy med lengde (L) på 75
meter og derover som er bygget før 1. september 1984 og fartøy
med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984
eller senere, skal være utstyrt med indikatorer som viser rorvinkel,
omdreiningshastigheten til hver propell og dessuten, dersom fartøyet er
utstyrt med vribare propeller eller thrustere, også stigning og
driftsmåte til disse thrustere. Alle indikatorene skal kunne leses fra kommandoplassen.
(7) Vedlikehold mv.
I tillegg til kravene i § 1-11 skal
utstyret som er nevnt i første til sjette ledd holdes i forsvarlig
stand. Bruks- og vedlikeholdsmanual skal finnes om bord. Dersom det
oppstår funksjonsfeil, skal det ikke være grunn nok til å
anse fartøyet som sjøudyktig eller til å holde
fartøyet tilbake i havner hvor det ikke kan sørges for rask
reparasjon av utstyret.
(8) Radiopeileapparat
Fartøy med lengde (L) på 75
meter og derover skal være utstyrt med et radiopeileapparat. Sjøfartsdirektoratet
kan frita et fartøy fra denne bestemmelsen hvis det anser det urimelig
eller unødvendig for fartøyet å ha radiopeiler om bord
eller hvis fartøyet er utstyrt med annet likeverdig radionavigasjonsutstyr
egnet til bruk under fartøyets planlagte reiser. Utstyret skal
tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
(9) Selvstyre-, purre- og kalleanlegg3
På fartøy hvor det er installert
selvstyreanlegg, skal selvstyreanlegget tilfredsstille kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4. I tillegg skal slike fartøy med lengde
(L) på 24 meter og derover være utstyrt med purre- og kalleanlegg
som tilfredsstiller kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
(10) Vurdering og godkjenning av utstyr
Alt utstyr som er montert i samsvar med
første til niende ledd skal være av en type som er godkjent4
av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som er installert om bord på
fartøy 1. september 1984 eller senere, skal oppfylle de aktuelle
funksjonsstandarder på minst samme nivå som de standardene som
nevnt i vedlegg 4. Utstyr som er montert før de aktuelle
funksjonsstandarder har trådt i kraft, kan fritas fra å oppfylle
disse standardene fullt ut når Sjøfartsdirektoratet finner dette
forsvarlig, og det tas tilbørlig hensyn til de anbefalte kriterier som
EU måtte vedta i forbindelse med de aktuelle standarder.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Føreren kan
eventuelt søke bistand ved korrigeringen fra leverandør,
montør eller korrigør. |
|
2 |
Kompasset skal ha et
korrigeringsarrangement som så langt som mulig kan redusere deviasjonen
til pluss/minus fem grader. |
|
3 |
Se forskrift av 15.
september 1992 nr. 704 om driftsordninger for norske skip, § 11. |
|
4 |
Se § 1-2 nr. 19 og
§ 1-5. |
På
ethvert fartøy skal navigatøren til enhver tid ha tilgang til
klokke, barometer, termometer, kikkert, nødvendige ajourførte
kart, farvannsbeskrivelser, fyrliste, tidevannstabeller og andre nautiske
publikasjoner som er nødvendig for den planlagte reisen.
(1) Ethvert fartøy skal ha lanterner
og signalfigurer i henhold til sjøveisreglene, del C.
(2) Fartøy med lengde (L) på 24
meter og derover skal ha en signallampe til bruk i dagslys. Signallampen skal
kunne tilkoples et bærbart batteri.
(3) Fartøy med lengde (L) på 24
meter og derover, skal ha Den internasjonale signalbok om bord.
(4) Fartøy med lengde (L) på 45
meter og derover skal være utstyrt med et fullt sett signalflagg og
standere slik at det kan sendes meldinger ved hjelp av Den internasjonale
signalbok. Fartøy med lengde (L) under 45 meter som foretar reise hvor
det kan forventes å benytte los eller anløpe utenlandsk havn, skal
være utstyrt med signalflaggene G, H og Q samt de flagg som inngår
i fartøyets kjenningssignal.
(5) I tillegg til det som er nevnt i denne
paragraf skal ethvert fartøy når det går i farvann der det
kan forekomme drivis, også være forsynt med minst en lyskaster som
gir belysning på minst 1 lux., målt på en avstand av 750
meter.2
|
1 |
Se bestemmelsene i §
4-16 tredje ledd og § 4-17 annet ledd nr. 3. For eksisterende
fartøy vises det til forskrift av 18. august 1978 nr. 9154 § 20
og forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og
broarrangementer § 22 nr. 2. |
|
2 |
Delvis særkrav for
norske fartøy. |
(1) For nye fartøy med største
lengde på 15 meter og derover skal sikten fra styrehus og bro
tilfredsstille kravene nedenfor og kravene som er nærmere angitt i
vedlegg 4.
|
1. |
Fra kommandoplassen skal
det være fritt utsyn til havoverflaten fra to fartøylengder,
eller 500 meter alt etter hvilken avstand som er minst, foran for baugen og
ti grader på hver side uansett fartøyets dypgående eller
trim. |
|
2. |
Ingen blindsektor som
forårsakes av fiskeutstyr eller andre hindringer utenfor styrehuset
forenfor tvers som hindrer utsynet over havoverflaten fra kommandoplassen,
skal overstige ti grader. Den totale buen av blindsektorer skal ikke
overstige 20 grader. De klare sektorene mellom blindsektorene skal være
på minst fem grader. Hvis utsynet imidlertid er som beskrevet i nr. 1,
skal hver enkelt blindsektor ikke overstige fem grader. |
|
3. |
Høyden over
brodekket på den nederste kanten av kommandobroens frontvinduer skal
være så lav som mulig. Ikke i noe tilfeller skal den nederste
kanten hindre utsynet forover slik det er beskrevet i denne paragraf. |
|
4. |
Den øverste kanten
av kommandobroens frontvinduer skal gi utsyn forover mot horisonten for en
person på kommandoplassen med en øyehøyde på 1.800
millimeter over brodekket når fartøyet stamper i tung
sjø. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, dersom det godtar at
1.800 millimeters øyehøyde er urimelig og upraktisk, redusere
øyehøyden, men ikke til mindre enn 1.600 millimeter. |
|
5. |
Det horisontale synsfeltet
fra kommandoplassen skal strekke seg over en bue på ikke mindre enn 225
grader, det vil si fra rett forover til ikke mindre enn 22,5 grader aktenfor
tvers på hver side av fartøyet. |
|
6. |
Fra hver brovinge eller
side av styrehus/bro skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue
på minst 225 grader, det vil si fra minst 45 grader på motsatte
baug til rett forut og deretter fra rett forut til rett akterut til 180
grader på samme side av fartøyet. |
|
7. |
Fra vanlig styreplass skal
det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue fra rett forut til minst
60 grader på hver side av fartøyet. |
|
8. |
Fartøyets side skal
være synlig fra brovingen. |
|
9. |
Vinduene skal oppfylle
følgende krav: |
|
a. |
Det skal være
så lite innramming som mulig mellom vinduene på kommandobroen, og
det skal ikke være rammer rett forut for styreplassen. |
|
b. |
Til hjelp mot refleks skal
frontvinduene på broen skråne utover fra vertikalt plan, med en
vinkel på minst ti grader og ikke mer enn 25 grader. |
|
c. |
Det skal ikke monteres
polarisert eller farget glass i vinduene. |
|
d. |
Det skal til enhver tid og
uansett værforhold være sørget for klart utsyn gjennom
minst to av frontvinduene på kommandobroen. Videre skal ytterligere
minst to vinduer sikres klart utsyn avhengig av broens utforming. |
|
e. |
I styrehus med bare
én dør skal minst et av vinduene på motsatt side av
døren kunne benyttes som nødutgang. |
|
f. |
Styrehuset skal ikke
anvendes til andre formål enn navigasjon, kommunikasjon og funksjoner
som er nødvendig for behandling av fartøyet, maskineri og last.
|
(2) Eksisterende fartøy1
skal når det er praktisk mulig, oppfylle kravene i første ledd nr.
1 og 2. Imidlertid er det ikke nødvendig med strukturelle endringer
eller tilleggsutstyr.
(3) På fartøy som har en uvanlig
form og som etter Sjøfartsdirektoratets mening ikke kan oppfylle kravene
i denne paragraf, skal det treffes tiltak for å oppnå en sikt som
så langt praktisk mulig nærmer seg det som er beskrevet ovenfor.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
For eksisterende
fartøy vises det til forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om
navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 25, § 26 og §
27. |
Kapittel 11. Innredning og forpleining
Del A - Generelle
bestemmelser
(1) Ved bygging, ombygging eller
innkjøp av fartøy er reder eller eier ansvarlig for å
kontrollere at følgende forhold tilfredsstiller kravene i dette
kapittel:
|
1. |
Størrelsen på rom,
korridorer og utganger, |
|
2. |
hygieniske og
sanitære forhold mv., |
|
3. |
utstyr, inventar,
drenerings- og avløpsarrangement, |
|
4. |
isolasjon og
støyreduserende tiltak, og foreta nødvendige målinger for
å stadfeste om støyforholdene er akseptable, jf. § 11-3
første ledd nr. 1, og |
|
5. |
ventilasjon, oppvarming, og
belysning, samt foreta de målinger som er nødvendige for å
konstatere om kravene er oppfylt. |
(2) Før bygging og ombygging
påbegynnes skal Sjøfartsdirektoratet underrettes om hvordan
kontroll i henhold til første ledd vil bli gjennomført.
Kontrollen skal utføres av en person som har den nødvendige
faglige kompetanse for å utførere en betryggende kontroll.
(1) Innredningens størrelse og antall
lugarplasser skal være tilstrekkelig til den besetning som til enhver tid
er om bord i fartøyet.
(2) Innredningen skal ligge aktenfor
kollisjonsskottet, og være anordnet slik at det er forsvarlig
rømningsmulighet med adkomst til redningsmidlene. Det skal ikke
være adkomst fra innredningen til lasterom, rom for maling, dekks- og
maskinrekvisita eller andre lignende rom. Soverom skal plasseres slik at
støy, vibrasjoner og utdunstning fra andre rom begrenses så mye
som mulig (Rdir. 1993/103/EØF).
|
1. |
Oppholdsrom1
tillates ikke plassert under et dekk som ligger under dypeste
driftsvannlinjen. |
|
2. |
I innredningen skal
lysventiler i skroget være plassert i samsvar med § 2-12. Hvor
konstruksjonene gjør det nødvendig, kan
Sjøfartsdirektoratet godkjenne at lysventiler sløyfes, jf.
§ 11-7 første ledd nr. 1. |
|
1 |
Se definisjon i § 1-2
nr. 23 og 37. |
(1) Generelle krav
|
1. |
Innredningen skal gi
betryggende beskyttelse mot vær, sjø, hete, kulde, for
høyt støynivå, og mot utdunstning fra andre rom. Det skal
gjennomføres hensiktsmessige tiltak slik at støy i innredningen
og på arbeidsplassen blir redusert til et rimelig nivå. Det skal
tilstrebes å følge normen som fastsatt i vedlegg 4 så
langt det er praktisk mulig. |
|
2. |
Materialer som benyttes i
innredningen skal være godkjent. Ståldekk og stålskott som
danner tak, vegg eller dørk i innredningen som er utsatt for vær
eller som grenser opp til uoppvarmede eller sterkt oppvarmede rom, heise-
eller kabelsjakter mv., skal være isolert med K-verdi ikke
høyere enn 0,75. Isolasjonsmaterialet skal være godkjent og
festet forsvarlig slik at kondens unngås. På skott og undersiden
av taket skal isolasjonen dekkes med kledning. Skott og tak i
sanitærrom skal være av stål eller annet godkjent vanntett
materiale og isolert som nevnt ovenfor. |
|
a. |
Skott mellom lugarer og
korridorer mv. skal bestå av materialer som gir tilfredsstillende
støyreduksjon. Materialene skal også tilfredsstille kravene i
kapittel 5 om brannsikring. |
|
b. |
Mellom panel og ytterskott
skal det i innredning på hoveddekk og underliggende dekk være
tilstrekkelig avløp for vann. Avløpet skal være arrangert
slik at det innenfor spantene eller stiverne på dekket er påsatt
en minst 50 millimeter høy kantprofil som danner en renne til
avløpsrørene eller hull med plugg til åpent dekk på
de laveste punkter, hvor vannet kan samle seg. |
|
c. |
Skott, tak og dørk
mot maskinrom, oppvarmede tanker og bysseskott som støter direkte opp
til innredningen skal være tilstrekkelig isolert. Damp-, varmtvanns- og
andre rørledninger i innredningen skal være innebygget og
isolert. |
|
d. |
Takhøyden i
innredningen skal være minst 1.980 millimeter. En reduksjon i
takhøyden i et område i innredningen kan godtas når dette
finnes rimelig og reduksjonen ikke vil gjøre det ubekvemt for
besetningen. |
(2) Korridorer1
|
1. |
På fartøy med
lengde (L) på 45 meter og derover skal fri bredde av korridoren
være minst 900 millimeter. På fartøy med lengde (L)
på 24 meter, men med lengde (L) under 45 meter, skal fri bredde av
korridoren være 850 millimeter. På fartøy med lengde (L)
under 24 meter skal fri bredde av korridoren være minst 700 mm. I
korridorer og andre ferdselsveier skal det være anordnet rekkverk,
håndlister eller sikret på annen måte for trygg ferdsel.
Utganger, herunder nødutganger, og ferdselsveier skal være
forsynt med nødlys, jf. § 4-17 annet ledd nr. 3 bokstav b (Rdir.
1993/103/EØF). |
|
2. |
Opp- og nedgang skal minst
ha samme bredde som korridoren. |
(3) Dører
Bredden på døråpningen til
private dagrom, soverom og sanitærrom skal ha en netto lysåpning i
karm på minst 580 millimeter. Bredden av døråpninger til andre
oppholdsrom enn de som er nevnt i annet ledd, dører som skiller
innredning, korridorer, dører til trappesluser og utgangsdører,
skal ha en lysåpning i karm på minst 630 millimeter. Dører
fra større felles oppholdsrom skal slå utover eller utstyres med
sparkepanel. Hvor det kreves sparkepanel i døren, skal dette være
minst 400 millimeter x 500 millimeter. Dører til maskinrom skal
være av stål eller likeverdig materiale, isolert som skottet den er
plassert i, og være selvlukkende og gasstette.
(4) Mannhull
I innredningen tillates mannhull eller andre
åpninger til brennoljetanker kun anbrakt i korridorer.
(5) Merking
Atkomsten til vanlige utganger og
nødutganger skal merkes med retningsvisere i form av selvlysende piler,
grønt lys og lignende. Utgangene skal merkes på en
iøynefallende måte over eller ved siden av døren, med
betegnelsen «utgang» henholdsvis «nødutgang»
på norsk og om nødvendig på engelsk. Skilt, bokstavhøyder,
farger, mv. skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i
vedlegg 4.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Se § 5-13, § 5-33
og § 5-50. Se også bestemmelsen i § 2-2. |
Skipsføreren skal ha ansvaret for at det er drikkevann i tilstrekkelig
mengde om bord. Vannet skal være hygienisk betryggende og dessuten
være klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge, og for øvrig
tilfredsstille kvalitetsnormer for drikkevann. Drikkevannet skal kontrolleres
jevnlig av kompetent personell. Til slik kontroll skal det finnes
nødvendig utstyr. Sosial- og helsedepartementet kan gi utfyllende
forskrifter om krav til, og kontroll av drikkevann og drikkevannsanlegg som
skal følges.
|
1 |
Jf. ILO konvensjon nr. 68
om kost og forpleining for besetningen på skip. Se for øvrig
definisjon i § 1-2 nr. 7. |
(1) Innredningen skal være
tilstrekkelig ventilert med ren luft. Ventilasjonssystemet skal sikre en
behagelig temperatur og tilstrekkelig luftsirkulasjon uten ubehagelig trekk.
På fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover hvor
innredning ligger umiddelbart over brennoljetanker, skal det være
anordnet mekanisk luftavtrekk direkte til fri luft (Rdir. 1993/103/EØF).
(2) På fartøy med lengde (L)
på 24 meter og derover skal det fra vaskerom og klosetter være
mekanisk avtrekk direkte til fri luft.
(3) Fra sykerom skal det være avtrekk
direkte til fri luft uavhengig av andre avtrekkskanaler. Dette gjelder
også for naturlig ventilasjon.
(4) På fartøy med lengde (L)
på 24 meter og derover skal det være mekanisk ventilasjon.
|
1. |
Anlegget skal ha kapasitet
slik at hvert rom i innredningen tilføres minst 30 m3 frisk
luft per person per time. Radiorom skal ha minst ti luftvekslinger per time. |
|
2. |
Ventilasjonsluftens inntak
og utløp skal være regulerbare. Utløp fra soverom til
korridorer og ellers hvor det er nødvendig, skal være utstyrt
med lydfelle. Luften må kunne stenges av i hvert soverom og
oppholdsrom. Hvis ikke automatisk stengning er anordnet, skal
ventilasjonssystemet kunne stanses fra ett eller flere steder utenfor
innredningen, samt fra broen. Hovedinntak og -utløp i alle
ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor vifterommet i tilfelle brann. |
|
3. |
Ventilasjonskanaler,
utløp og eventuell isolering av anlegget skal være av ubrennbare
materialer. |
(5) På fartøy som driver fiske
mellom 40 grader N og 40 grader S, skal oppholdsrom utstyres med klimaanlegg
som minst skal oppfylle følgende dimensjonering:
|
1. |
Ved utetemperatur +35
grader C med cirka 70 prosent relativ fuktighet skal innetemperatur på
+29 grader C med cirka 50 prosent relativ fuktighet kunne oppnås. Det
må ikke benyttes mer enn 30 prosent returluft. |
|
2. |
Anleggets
kjølemaskineri og luftkjølere skal dessuten være
tilpasset slik at ved utetemperatur på +28 grader C med cirka 80
prosent relativ fuktighet skal innetemperatur på +24 grader C med cirka
50 prosent fuktighet kunne oppnås. |
|
3. |
Kondisjoner som nevnt i nr.
1 og 2 skal kunne oppnås basert på den friskluftmengde som er
angitt i fjerde ledd. |
(6) På fartøy med lengde (L)
på 24 meter og derover skal bysse og proviantrom være utstyrt med
mekanisk ventilasjon.
|
1. |
Byssa skal være
tilstrekkelig ventilert ved mekanisk ventilasjon som gir minst 30
luftvekslinger ved innblåsing og 40 luftvekslinger ved utsuging per
time. I proviantrom skal det mekaniske ventilasjonsanlegg gi minst ti
luftvekslinger per time om det ikke er egne kjøle- og fryserom om
bord. Ventilasjonssystemet skal være regulerbart. |
|
2. |
I byssa skal det være
avtrekk med vaskbare filtre over komfyrer og andre koke- eller stekesteder.
Det mekaniske ventilasjonsanlegget i bysse og proviantrom skal være
uavhengig av andre ventilasjonssystemer. |
|
1 |
Se § 5-9, § 5-29
og § 5-46. |
Innredningen
skal kunne oppvarmes tilstrekkelig slik at det holdes minimumstemperatur
på pluss 22 grader C i alle oppholdsrom ved en utetemperatur på -
15 grader C. Varmeapparat skal være fast anbrakt og skjermet slik at
risiko for brannfare eller ulemper for de ombordværende unngås.
(1) Generelle krav
Innredningen skal være tilstrekkelig
opplyst av dagslys og skal også kunne opplyses av kunstig lys (Rdir.
1993/103/EØF).
|
1. |
Hvor det er godkjent
å plassere innredningen slik at kravet til naturlig lys ved lysventiler
i skipsside ikke kan etterkommes, skal det anvendes kunstig lys. Lyskildene
skal ikke være av en slik art eller anbrakt på slik måte at
den utsetter noen for fare eller helseskade, og skal kunne avskjermes for
ikke å sjenere navigering og manøvrering av eget eller andre
fartøy. |
|
2. |
Elektrisk
belysningsmateriell skal være godkjent av offentlig myndighet, teknisk
kontrollorgan eller anerkjent klasseinstitusjon. For fartøy som bygges
eller repareres i utlandet, kan elektrisk belysningsmateriell godkjennes av
fartøyets klasseinstitusjon, eller annen anerkjent
besiktelsesinstitusjon, og skal tilfredsstille europeiske standarder.
Installasjoner skal tilfredsstille anerkjent klasseinstitusjons regler, men
minst tilfredsstille Forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av
Produkt- og Elektrisitetstilsynets. |
|
3. |
Ved måling av
gjennomsnittlig belysning i et rom, skal alle elektriske lyskilder som
normalt er i bruk, være påslått. Når
lysmålingene utføres, skal alt dagslys være avskjermet.
Det skal tas fem målinger, midt i rommet og i hvert hjørne.
Målingene foretas én meter over dørken. |
(2) Dagslys
Kravet til dagslys regnes å være
tilfredsstilt når følgende krav til glassflater er oppfylt:
|
1. |
I soverom utstyrt med runde
ventiler skal glassflaten være minst 0,14 m2 . Ventilene
må ikke være mindre enn 0,3 m i diameter. I soverom utstyrt med
en rektangulær ventil skal glassflaten være minst 0,25 m2
. Er soverommet utstyrt med to rektangulære ventiler, skal glassflaten
i hver ventil være minst 0,15 m2 . |
|
2. |
I spiserom og dagrom som er
utstyrt med runde ventiler, skal glassflaten være minst 0,03 m2
per person rommet er bestemt for. Den totale glassflate i hvert enkelt av
disse rom skal imidlertid ikke være mindre enn 0,14 m2
fordelt på to ventiler. I spiserom og dagrom som er utstyrt med
rektangulære ventiler, skal glassflaten være minst 0,06 m2
per person rommet er bestemt for. Den totale glassflate i hvert enkelt av
disse rom skal imidlertid ikke være mindre enn 0,30 m2
fordelt på to ventiler. |
(3) Kunstig belysning
Kunstig belysning skal tilfredsstille
følgende krav:
|
1. |
Den gjennomsnittlige
kunstige belysning i hvert oppholdsrom og soverom skal være minst 150
lux. Ved hver køye skal det være en leselampe på minst 100
lux. |
|
2. |
Behandlingsrom eller
kombinert syke- eller behandlingsrom skal ha minst 300 lux. over instrument-
og skrivebord. Ved behandlingsbenk skal det være minst 750 lux. |
|
3. |
Bad og klosett skal ha
minst 100 lux. |
|
4. |
Korridorer skal ha minst 50
lux. |
|
5. |
Bysse skal ha minst 200
lux. Over komfyrer, arbeidsbenker, oppvaskbenker og lignende skal det
være minst 400 lux. |
|
6. |
Proviant-, kjøle- og
fryserom skal ha minst 100 lux. Over eventuelle arbeidsbenker og lignende
skal det være minst 200 lux. |
Del B - Spesielle
bestemmelser om de enkelte rom mv.
(1) Soverom skal ikke innredes for mer enn to
personer.
(2) På fartøy med lengde (L)
på 24 meter og derover skal skipsfører og offiserer ha hvert sitt
soverom utstyrt med vaskeservant med varmt og kaldt drikkevann.
(3) På fartøy med lengde (L)
på 45 meter og derover skal det normalt være et særskilt
soverom for hvert medlem av besetningen, dersom fartøyets beskjeftigelse
og arrangementet om bord gjør dette rimelig og mulig.
(4) Dører til soverom skal være
låsbare.
(5) Det skal ikke være åpninger
inn til soverom fra maskinrom, lasterom, bysse, felles vaskerom, felles
tørkerom, felles baderom, felles klosett og spiserom.
(6) I soverom med mer enn én person er
det ikke tillatt å røyke dersom én av personene er
ikke-røyker (Rdir. 1993/103/EØF).
(1) Dørkareal i soverom til en person
av mannskapet skal være minst
|
1. |
3,50 m2 på
fartøy med lengde (L) under 24 meter. |
|
2. |
4,00 m2 på
fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. |
(2) Dørkareal i soverom til to
personer av mannskapet skal være minst
|
1. |
5,00 m2 på
fartøy med lengde (L) under 24 meter. |
|
2. |
6,00 m2 på
fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. |
(3) Dørkareal i soverom til
skipsfører og offiserer skal være minst
|
1. |
4,50 m2 på
fartøy med lengde (L) under 24 meter. |
|
2. |
6,50 m2 på
fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover. |
(4) Ved måling av dørkflaten
skal flaten som opptas av køyer, skap, kommoder og sitteplasser regnes
med, men ikke små, uregelmessige formede deler av dørkflaten som
ikke øker bevegelsesflaten. Deler av skråttliggende skott hvor det
er arrangert køyer, skap, kommoder og sitteplasser, skal ikke medtas ved
beregning av dørkflaten. Avstanden fra køykant til
motstående skott skal være minst 700 millimeter i gjennomsnitt.
(5) Soverom skal være utstyrt med
følgende:
|
1. |
Låsbart klesskap til
hver person som rommet er beregnet for. Skapet skal innvendig ha høyde
minst 1.800 millimeter med hylle og innretninger til å henge klær
på. Standarden for skap og skuffer som nevnt i vedlegg 4 kan anvendes. |
|
2. |
Minst en låsbar skuff
for hver person. |
|
3. |
Et bord og bekvemme
sitteplasser for minst en person mer enn rommet er bestemt for. |
|
4. |
Speil, små skap eller
skuffer for toalettsaker, bokhylle og klesknagger. Speil og skap for
toalettsaker kan plasseres i baderom i tilknytning til soverommet. Ved
speilet skal det være uttak for elektrisk barbermaskin med angivelse av
spenningen. Vinduene og lysventilene skal ha gardiner. |
|
5. |
En køy for hver
person soverommet er bestemt for. Køyenes innvendig mål skal
være minst 1.980 millimeter x 800 millimeter. |
|
a. |
På fartøy med
lengde (L) under 24 meter kan bredden på køyen i den ene enden
reduseres til 600 mm. |
|
b. |
Dersom en køy er
anbrakt over en annen køy i soverom for to personer, skal bunnen av
overkøyen anbringes midt mellom bunnen av underkøyen og
undersiden av takkledningen. Underkøyenes bunn skal ikke være
nærmere dørken enn 300 millimeter. |
|
c. |
Køy anbrakt over en
annen køy skal ha støvtett bunn. Køyer skal ikke
anbringes ved siden av hverandre. |
|
d. |
I soverom for to personer
skal køyene utstyres med forheng. |
|
6. |
Køyene skal om mulig
ikke plasseres langs skipsside eller langs dekkshusside når disse
befinner seg i borde. Plasseres køyer langs ytterskott eller
skipsside, skal isolasjonens K-verdi ikke være høyere enn 0,3. |
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Spiserom
|
1. |
Det skal være eget
spiserom for besetningen. På fartøy med lengde (L) under 24
meter kan det benyttes kombinert bysse og spiserom, jf. § 11-11
første ledd nr. 2. Spiserom skal normalt være innrettet slik at
alle personer rommet er bestemt for, kan innta sine måltider samtidig. |
|
2. |
Spiserom skal være
utstyrt med ett eller flere bord. Bordareal per person skal være minst
0,6 m x 0,4 m. Stolene skal være egnet materiale som tåler
fuktighet og er lett å holde rene. |
|
3. |
Fartøy med lengde
(L) på 24 meter og derover skal ha innretninger for varme og kalde
drikker. |
(2) Dagrom
|
1. |
For fartøy med
lengde (L) under 45 meter som ikke er utstyrt med eget dagrom, skal
spiserommet være dimensjonert, anordnet, møblert og utstyrt slik
at det også er egnet som dagrom. Dørkarealet i kombinerte dagrom
og spiserom må være minst 2 m2 per person rommet er
bestemt for. |
|
2. |
Fartøy med lengde
(L) på 45 meter og derover skal ha separat dagrom. |
(3) I spiserom, dagrom, kontorer og andre rom
hvor flere oppholder seg, skal det iverksettes egnede tiltak for å
beskytte ikke-røykere mot tobakksrøyk (Rdir.
1993/103/EØF).
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
(1) Innredning av bysse mv.
|
1. |
På fartøy med
lengde (L) på 24 meter og derover skal det innredes eget rom for bysse.
|
|
2. |
På fartøy med
lengde (L) under 24 meter kan det benyttes kombinert spiserom og bysse, avdelt
i to avdelinger. Hele rommet skal med hensyn til brannsikring anses som
bysse. |
|
3. |
Skott og tak i bysse skal
være av stål eller annet godkjent materiale. Disse skal
være spyletette. Lukeanordning mellom bysse og spiserom skal ha samme
brannsikre standard som skottet luka er anbrakt i. Røropplegg,
kanaler, kabler og lignende skal så fremt det er mulig være
innebygget. |
|
4. |
Dørk i bysse skal
være belagt med fliser eller annet godkjent sklisikkert materiale og ha
tilstrekkelig avløp for vann, når det tas hensyn til
fartøyets trim mv., i ulike lastetilstander. |
(2) Byssa skal ha en planløsning,
konstruksjon og utførelse tilpasset fartøyets størrelse og
antall ombordværende som sikrer tilstrekkelig hygienisk og
kvalitetsmessig standard. Bysse og innredning skal ha en kvalitet som til
enhver tid sikrer tilfredsstillende forpleining.
(3) Byssa skal være arrangert med
tilstrekkelig utstyr for å tilberede mat, samt for å holde bysse og
utstyr hygienisk og rent.
|
1. |
På fartøy med
lengde (L) på 24 meter og derover skal det være minst to
oppvaskkummer med kaldt og varmt vann samt særskilt utslagsvask, og
arrangement for mottak og lagring av søppel i henhold til gjeldende
forskrifter. |
|
2. |
På fartøy med
lengde (L) under 24 meter skal det i byssa eller oppvaskavdelingen være
minst én oppvaskkum med varmt og kaldt vann. |
|
3. |
Det skal være
hensiktsmessig skap- og hylleplass for anbringelse av utstyr mv.
Rengjøringsutstyr skal anbringes i eget skap. |
|
4. |
Ethvert fartøy skal
være utstyrt med servant i byssa med rennende varmt og kaldt vann for
håndvask. |
(4) På fartøy hvor det er mer
enn 15 personer om bord skal det være oppvaskmaskin som tilfredsstiller
kravene i forskrift av 12. november 1997 nr. 1239 om
næringsmiddelhygiene, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Instruks
om renhold og ettersyn av oppvaskmaskinen skal være oppslått ved
siden av maskinen.
(5) Benkenes overflate og oppvaskkum skal
være av rustfritt stål eller annet godkjent materiale. Kummene og
overflatebelegget på den benk hvor de er anbrakt, skal være i ett
stykke.1
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
|
1 |
Jf. ILO konvensjon nr. 68
om kost og forpleining for besetningen på skip. |
(1) På fartøy som etter §
11-11 første ledd nr. 1 skal ha egen bysse, skal det innredes eget
proviantrom. Ved plassering av bysse skal det tas hensyn til at det
unngås skade på matvarer som følge av kondens, sterk varme,
forurensing av skadedyr mv., og at oppbevaringsrom er plassert så
nær byssa som praktisk mulig. Proviantrom skal ha hensiktsmessig
størrelse og funksjonell innredning for oversiktlig lagring av proviant.
Det skal være anordnet slik at varer ikke kan plasseres direkte på
dørken.
(2) På fartøy hvor det etter
fartsområdet vil være behov for å ha et forråd av
matvarer som må oppbevares avkjølt, skal det være
kjøleskap eller kjølerom. Temperaturen i kjølerom eller
tilsvarende skal kunne holdes mellom -1 grader C og +4 grader C under alle
klimaforhold.
(3) På fartøy hvor det etter
fartsområdet vil være behov for å ha et forråd av
frosne matvarer, skal det være frysebokser, fryseskap eller fryserom.
Temperaturen skal kunne holdes på -25 grader C eller lavere under alle
klimaforhold. Det skal være mulig å oppbevare fisk adskilt fra
andre matvarer.
(4) I kjølerom og fryserom skal
temperaturen kunne avleses på utsiden.
(5) Dør til kjøle- og fryserom
skal kunne åpnes fra begge sider og være anbrakt slik at transport
av proviant gjennom spiserom og bysse unngås. Det skal være
alarmsystem fra kjøle- og fryserom til byssa eller annet hensiktsmessig
sted når rommene er så store at personalet kan gå inn i
rommene.
(1) På fartøy med en besetning
på 15 personer og mer, skal det være sykerom.
(2) Sykerom skal være plassert lengst
mulig vekk fra støykilder som maskinrom, propeller, baugpropeller mv.
Sykerommet skal være plassert nær den øvrige innredningen
slik at det er lett tilgjengelig for tilsyn og pleie av en pasient.
Døren(e) skal anordnes slik at det er lett å transportere en
person på båre til og fra sykerommet.
(3) Til sykerom skal det være eget
sanitærrom bestående av badekar, håndvask og vannklosett.
(4) Sykerom skal ha minst 6 m
dørkflate og skal være utstyrt med frittstående seng av
normal sykehustype med nedfellbare sengehester og hevbart hode- og fotstykke.
Videre skal det være nattbord og stol.
(5) Dersom det ikke er anordnet spesielt
behandlingsrom i tilknytning til sykerom, skal sykerom være utstyrt med
behandlingsbenk, instrumentbord, skrivebord, kjøleskap, medisinskap,
skap for annen medisinsk rekvisita og håndvask med kald og varmt vann.
Det skal også være plass til en båre.
(6) Dør(er) til sykerom skal ha en
bredde på minst 730 millimeter.
(7) Det skal være installert
nødbelysning og stikkontakt for elektrisk uttak tilknyttet
fartøyets nødkraftkilde. Rommet skal være tilkoplet
fartøyets intercom-anlegg. På fartøy som ikke har slike
anlegg, skal det være direkte telefonforbindelse med bro.
(8) Ved sengen skal det være anbrakt
ringeledning med forbindelse til bro og spiserom eller lignende der personer
oppholder seg.
(9) Døren til sykerom skal være
merket «Sykerom».
(1) På fartøy med lengde (L)
under 24 meter skal det være minst et vaske- eller baderom plassert
nært soverommene. På fartøy med lengde (L) på 24 meter
og derover skal det være egne vaske- og baderom for offiserer og
mannskap, og med mulighet for adskilte sanitærrom for kvinnelige og
mannlige besetningsmedlemmer.
(2) I vaskerommet, eller i særskilt rom
i nærheten av dette, skal det være dusj med varmt og kaldt vann for
hver fjerde person rommet er bestemt for. Er dusj plassert i vaskerom, må
avløpet fra dusjen anbringes slik at vann ikke renner ut i rommet.
(3) Vaskerom skal være utstyrt med
minst en vaskeservant for hver tredje person det er bestemt for. På
fartøy hvor det som følge av fangstforedlingsvirksomhet totalt er
mer enn 30 personer om bord, skal vaskerommene utstyres med vaskeservant for
hver fjerde person rommet er bestemt for.
(4) Ved beregningen av antall vaskeservanter
og dusjer etter annet og tredje ledd, skal de av besetningens medlemmer som har
egen vaskeservant i soverom, ikke medtas.
(5) Dersom det er badstue om bord, skal
døren slå utover og kunne åpnes fra begge sider. Dør
og dørkarm skal skrås for ikke å sette seg fast. Badstuen
skal være utstyrt med alarm tilkoplet alarmklokke i korridor utenfor lugarer/soverom
og på broen.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
Det skal
være mulighet for vask og tørk av klær med kapasitet til
besetningens størrelse og reisens normale varighet. Dersom det på
fartøy med største lengde på 15 meter og derover ikke er
særskilt vaskemaskin til bruk for besetningen og det ikke er innrettet
eget vaskerom for vask av klær, må vaske-/baderommet ha kummer for
slik vask. Tørkerom skal være godt ventilert og oppvarmet.
(1) Det skal minst være anbrakt
følgende antall klosetter:
|
1. |
Ett klosett på
fartøy mindre enn lengde (L) på 24 meter. |
|
2. |
To klosetter på
fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover, men med lengde (L)
under 45 meter. |
|
3. |
Tre klosetter på
fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover, eller ett for hver
sjette person, alt etter hva som er størst. |
(2) Klosetter skal være plassert lett
tilgjengelig fra bro og maskinrom/kontrollrom.
(3) Dersom det er mer enn ett klosett i et
rom, eller det er anbrakt klosetter i felles vaske- eller baderom, skal
klosettene være atskilt og forsynt med egen dør.
(4) Avløp fra klosett, vaskeservant og
vaskerom skal ha vannlås.
|
0 |
Endret ved forskrifter 13
nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og
eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og
derover, men med lengde (L) under 24 meter). |
Del C - Kosthold,
renhold mv.
Kostholdet skal være helsemessig forsvarlig og så langt det er
mulig være sammensatt i samsvar med normer for kosthold gitt av Statens
Ernæringsråd. Tilberedning og servering av mat skal skje på
hygienisk måte.
Fartøyets fører har ansvaret for at kosten er tilstrekkelig og
allsidig sammensatt og at provianten blir forsvarlig oppbevart, samt at det til
enhver tid finnes tilstrekkelig proviant om bord.
Hensiktsmessige håndbøker, brosjyrer, plansjer mv. for
ernæring, innkjøp, oppbevaring, tillaging og servering av mat skal
finnes om bord.
Dersom
hygieniske eller ernæringsmessige forhold ved proviant eller drikkevann
antas å være årsak til alvorlig sykdom under reisen, skal
anløp av havn vurderes. Prøver av mat og drikkevann som antas
å være årsak til sykdommen, skal oppbevares i
kjøleskap eller fryses i rene beholdere som er betryggende lukket.
Skipsføreren skal sende skriftlig rapport til
Sjøfartsdirektoratet og Helsetilsynet. Rapporten skal inneholde det som
er opptegnet i dekksdagboken om sykdomstilfellet, nærmere opplysninger om
antatt årsak til sykdommen, samt hvilke tiltak som er iverksatt for
å hindre sykdommens utbredelse og for å behandle og pleie den eller
de syke.
(1) I bysse og oppholdsrom skal det
gjennomføres forsvarlig renhold.
(2) Sprøyting med insektmiddel
må bare foretas når de lukkede beholdere ikke gir tilstrekkelig
vern mot insekter. Dumping av avfall skal skje i samsvar med de til enhver tid
gjeldende regler om dumping av avfall mv. Når fartøyet er i land
må avfall leveres i samsvar med kravene fra stedlige myndigheter.
(3) Personer som arbeider med tilbereding og
servering av mat kan pålegges spesiell helsekontroll.
(4) På skip som innkjøpes fra
utlandet og som ikke er nybygg, skal alle rom bestemt til bruk for besetningen
desinfiseres og rengjøres før de tas i bruk.
(5) Skipsføreren eller den han
bemyndiger skal jevnlig føre tilsyn med rengjøringen av bl.a.
alle rom for besetningen. For fartøy som plikter å føre dekksdagbok1
skal det innføres opplysninger vedrørende drikkevann og proviant.
|
1 |
Jf. forskrift av 15.
september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv.
på skip § 10. |
På
fartøy som fisker i tropiske farvann eller i andre farvann hvor insekter
er en plage, skal det sørges for å beskytte besetningens
oppholdsrom ved anbringelse av insektnett foran lysventiler, luftrør,
luftinntak til det mekaniske ventilasjonsanlegg og dører til åpent
dekk. I luftkondisjonert oppholdsrom er det tilstrekkelig med insektnett ved
utgangsdørene i korridorene. Slike fartøy skal være utstyrt
med solseil eller soltak over hvileplasser på dekk.
Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med
bøter i henhold til Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr.
10 § 339 nr. 2.
Denne
forskrift trer i kraft den 1. juli 2000 for nye og eksisterende fartøy
med lengde (L) på 24 meter og derover som omfattes av denne forskrift.
|
0 |
Endret ved forskrift 13 nov
2000 nr. 1135. |
(1) Eksisterende fartøy skal besiktes
og få utstedt sertifikater i henhold til denne forskrift ved
første sertifikatfornyelse eller mellomliggende besiktelse etter
ikrafttredelse av denne forskrift.
(2) For eksisterende fartøy med lengde
(L) på 45 meter og derover, er det rederens eller førerens ansvar
å sørge for at radartranspondere blir anbrakt ved første
ordinære kontroll etter ikrafttredelse av denne forskrift av
oppblåsbare redningsflåter i henhold til § 7-16 syvende ledd,
jf. § 7-14.
Fra den
dato denne forskrift trer i kraft i henhold til § 12-2 oppheves forskrift
av 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiske- og fangstfartøy med
lengde på 15 m LOA og derover, for så vidt gjelder nye
fartøy på 24 meter og derover.
|
0 |
Endret ved forskrift 13 nov
2000 nr. 1135. |
Vedlegg 1
Vedlegget gjengis ikke her, men kan anskaffes ved henvendelse til
Sjøfartsdirektoratet, Fiskefartøyavdelingen, Postboks 8123 Dep,
0032 Oslo. Tlf.: 22454500, faks 22567968.
Vedlegg 2
Vedlegget gjengis ikke her, men kan anskaffes ved henvendelse til
Sjøfartsdirektoratet, Fiskefartøyavdelingen, Postboks 8123 Dep,
0032 Oslo. Tlf.: 22454500, faks 22567968.
Vedlegg 3. Tegningsliste
Fiske- og
fangstfartøyer med største lengde på 15 m og derover
Listen angir hvilke tegninger og underlagsdokumentasjon som normalt skal
innsendes til Sjøfartsdirektoratet via dets lokale stasjon for
godkjennelse eller informasjon ved nybygg og innkjøpte fartøy.
For ombygginger og modifikasjoner vil det vanligvis bare være nødvendig
med dokumentasjon for de punktene som omfattes av endringene. Poster merket K
gjelder normalt ikke for klassete fartøy da denne dokumentasjonen skal
behandles av klassen. Poster merket G indikerer dokumentasjon som skal
godkjennes. Poster merket I er dokumentasjon som i utgangspunktet skal
sendes Sjøfartsdirektoratet til informasjon, men som vil være
gjenstand for stikkprøvekontroll. Sjøfartsdirektoratets lokale
stasjon skal med unntak for tonnasjedokumentasjon beholde ett eksemplar av
info.-dokumentasjon som under min. ant. er angitt med 2 eksemplarer. Felles for
samtlige tegninger er at de skal ha et tittelfelt som inneholder tittel
på tegningen, tegningsnr., dato, målestokk, navn på ansvarlig
person, revisjonsnr./bokstav og revisjonsdato med beskrivelse og markering av
ev. endringer. Ytterligere dokumentasjon kan forlanges innsendt til
Sjøfartsdirektoratet eller kreves forelagt av
Sjøfartsdirektoratets lokale stasjon.
Fartøynavn/bygg
nr.:
Kjenningssignal/verksted:
|
Anm. |
Type |
Min. |
Beskrivelse |
Inn |
Beh. |
Ferd. |
|
1. Generelt |
|
I |
General- |
2 |
- Av tegningen skal bl.a.
fremgå: |
|
I |
Byggekontrakt |
1 |
Et utdrag av kontrakten som
viser når den er inngått. |
|
2. Konstruksjon |
|
I/K |
Profil og dekksplan |
2 |
Skal bl.a.
påføres fartøyets hoveddimensjoner, basislinje,
største dypgang og spantavstand |
|
I/K |
Tegning(er) av spant |
2 |
Skal vise de spant som er
avgjørende for dimensjoneringen, generelt min. ett spant i hvert rom.
Midtspanttegningen skal inneholde informasjon om fartøyets
utrustningsnummer og ankerutrustning. Basislinjen skal inntegnes for hvert
spant. |
|
I/K |
Platekledning |
2 |
|
|
I/K |
Tegning(er) av skott |
1 |
|
|
I/K |
Overbygninger og dekkshus |
1 |
|
|
I/K |
Ror- |
1 |
|
|
I/K |
Motor- |
1 |
|
|
I/K |
Fundaments- |
2 |
Tegningen skal vise
plassering av fundamenter for dekksmaskineri, utsettingsarrangement mv. og gi
bekreftelse på at fundamentene (inkl. underliggende struktur) er
dimensjonert iht. gjeldende regler ved at ansvarlig person kvitterer for
hvert fundament. |
|
I/K |
Dimen- |
1 |
Skal vedlegges i eget
hefte. |
|
3. Maskineri og
utrustning |
|
I/K |
Maskinroms- |
2 |
Skal vise arrangement av
maskinrom, lense-, brennolje- og sjøkjølevannssystem med
angivelse av relevante data for motorer, pumper og andre komponenter som er
nødvendige for fartøyets sikkerhet og drift. Beregninger av
luftbehov i maskinrom skal påføres maskinromsarrangement. |
|
I/K |
Rapport fra torsjons- |
1 |
Gjelder for motorytelse
større enn 500 kW og for motorytelse større enn 300 kW
når aksellengden overstiger 6 meter |
|
G/K |
Anlegg og utrustning for
hindring av oljeforurensning + SOPEP. |
3 |
Gjelder ikke klassete
fartøy på 400 brt og derover |
|
I/K |
Aksel- |
1 |
Skal vise akselledning,
propell og ror. |
|
I/K |
Tegning som |
1 |
Tegningen skal vise
kraftdiagrammer over innretninger og utstyr som blir belastet i forbindelse
med fiske og gi bekreftelse på at disse komponentene er dimensjonert
for aktuelle belastninger ved at ansvarlig person kvitterer på tegning.
Plassering av fiskeri- og produksjonsutstyr med arbeidsplasser og adkomster
skal angis på tegningen. |
|
I/K |
Arrangementstegninger av
person- og kombinert vare- og personheis |
(1) |
Arrangementstegninger som
viser sikkerhetsanordninger for person- og kombinert vare- og personheis skal
i nødvendig omfang stilles til rådighet for inspektøren
ved besiktelse eller revisjon om bord, og kan forlanges innsendt i ett
eksemplar dersom dette anses påkrevet. |
|
I/K |
Drenerings- |
1 |
Gjelder fartøy som
skal føre fisk løs i lasterom. |
|
4. Brannsikring og
redningsutstyr |
|
G |
Strukturell brannsikring |
3 |
Kategoriseres i henhold til
kap. 5, § 5-7 i forskriften. |
|
I |
Dørplan |
1 |
|
|
I |
Fast installert
brannslokningsan-legg for maskinrom. |
1 |
Anleggsdokumentasjon med
tegninger som viser plassering av gassbeholdere samt sted for
utløsning. Beregninger av mengde gass skal dokumenteres. |
|
G |
Brann- og sikkerhetsplan |
3 |
Planen
skal inneholde opplysninger som beskrevet i kap. 5, § 5-25 og §
5-42 i forskriften. |
|
I |
Alarminstruks |
1 |
Instruksen skal inneholde
opplysninger i samsvar med kap. 5, § 8-2 i forskriften. |
|
I |
Utsettingsarrangement |
2 |
Tegning og kopi av
typegodkjenningssertifikater skal innsendes. (Gjelder ikke fartøy med
lengde (L) under 24 meter.) |
|
5. Stabilitet og fribord |
|
I |
Linjetegning/konstr.
spanteriss |
1 |
Utført i samsvar med
NS 2598. |
|
I |
Kontrolldata |
1 |
Verifikasjon av grunnlaget
for stabilitetsberegningene. Kan utgå hvis kontrolldata er vedlagt
tonnasjeberegninger og tonnasje- og stabilitetsberegninger sendes inn samlet.
|
|
I |
Hydrostatiske data,
krysskurver |
3 |
Tabeller for trimmete
vannlinjer samt kontrollplott beregnet ved hjelp av et godkjent EDB-program. |
|
I |
Tankplan |
1 |
Kapasiteter, innhold,
egenvekt, volumetrisk tyngdepunkt, fri væskeoverflateeffekt,
høyde til topp av lufterør. |
|
I/G |
Kapasitets- |
3 |
Tabeller for rom og tanker
(Peiletabeller) skal inn til informasjon. Ullagetabeller (RSW) skal inn for
godkjennelse når dette er aktuelt. |
|
G |
Krengeprøverapport |
3 |
Utarbeidet på
standardformular. Rapporten sendes inn og godkjennes av
Sjøfartsdirektoratets lokale stasjon som så videresender 1 kopi
til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor. |
|
G |
Trim og stabilitet
(lastetilstander-). |
3 |
Alle
beregninger skal være basert på datagrunnlag utarbeidet med et
godkjent EDB-program. Opplysninger til bruk ombord skal være på
norsk. |
|
G |
KG-grensekurver |
3 |
Kun for fartøy med
største lengde på 45 meter og derover. |
|
I |
Stabilitetsmanual |
3 |
Skal inneholde beskrivelse
som forklarer effekten av lastplassering, bruk av løfteutstyr, fri
væskeoverflate i tanker, ising, vannfylling, reserveoppdrift og
følgende sjø. |
|
I |
Fribordstegning |
2 |
Tegningen skal bl.a.
inneholde følgende opplysninger: |
|
6. Radio og elektriske
installasjoner |
|
I |
Radio- |
1 |
Tegningen skal vise det
ferdigstilte radioarrangementet og bl.a. inneholde følgende
opplysninger: |
|
|
Elektrisk anlegg |
|
Tegninger for elektriske
anlegg sendes sammen med forhåndsmelding om elektriske anlegg direkte
til Produkt- og elektrisitetstilsynet eller til klasseinstitutsjon for
klassete fartøy |
|
7. Navigasjon |
|
G |
Lanterne- |
3 |
Skal vise plassering av
lanterner (i profil, plan og snitt), lydsignalapparater og fastmontert utstyr
for signalering. |
|
I |
Arrangement av styrehus |
1 |
Tegningen skal inneholde
opplysninger om: |
|
8. Tonnasje |
|
I |
Målings- |
1 |
Sendes
Sjøfartsdirektoratets lokale stasjon |
|
I |
General- |
1 |
Vedleggets
målingsanmeldelse |
|
I |
Profil- og dekksplan |
1 |
|
|
I |
Midtskips- |
1 |
|
|
I |
For- og
akterskipskonstr-uksjon |
1 |
|
|
I |
Linjetegning/konstr.
spanteriss |
1 |
NS 2598 |
|
I |
Avslag- |
(1) |
Kan kreves hvis
linjetegning/konstr. spanteriss gir utilstrekkelig informasjon |
|
I |
Kapasitets- |
1 |
|
|
I |
Detalj- |
1 |
|
|
I |
Detaljtegninger som viser
målsatt geometrisk (stål-) |
1 |
|
|
I |
Referansetegning/målskisse
påført identifikasjon av rom/volumer som inngår i brutto
og netto tonnasje |
1 |
|
|
I |
Eventuelle manuelle
beregninger av volumer som inngår i eller kreves utelatt fra brutto
volum |
2 |
|
|
I |
Inngangsdata for alle
EDB-beregnete volumer som inngår i eller kreves utelatt fra brutto
volum |
2 |
|
|
I |
Inngangsdata for alle
EDB-beregnete volumer som inngår i netto volum |
2 |
Når lengden (L) er
større eller lik 24 meter |
|
I |
plott i tverrskipsplanet av
alle edb-beregnete volumer |
2 |
|
|
I |
Isometrisk plott av alle
EDB-beregnete volumer |
2 |
|
|
I |
Plott i profil av alle
EDB-beregnete volumer |
2 |
|
|
I |
Plott av seksjons- |
2 |
|
|
I |
Tabellarisk presentasjon av
EDB-beregnete volumer som inngår i eller kreves utelatt fra brutto
volum |
2 |
|
|
I |
Tabellarisk presentasjon av
EDB-beregnete volumer som inngår i netto volum |
2 |
Når lengden (L) er
større eller lik 24 meter. |
|
I |
Sammendrag av volumer/rom
som inngår i netto- |
2 |
Når lengden (L) er
større eller lik 24 meter. |
Vedlegg 4
Liste
over IMO-Res., MSC/Cirk., standarder, koder og konvensjoner som kreves i denne
forskrift.
|
|
Paragraf |
IMO-Res. og |
Konvensjoner |
Standarder |
|
Kapittel 2 Værtette dører |
§ 2-4 (2) |
|
|
NS 6090 |
|
Spruttette dører |
§ 2-4 (2) |
|
|
NS 6091 |
|
Personheis og kombinert
vare- og personheis |
§ 2-21 |
|
|
ISO
standard 8383 Lifts on ships-specific requirements |
|
Kapittel 3 Sterk vind og rulling |
§ 3-5 |
IMO-Res.
A 749 (18) |
|
|
|
Kapittel 4 Beskyttelse mot støy |
§ 4-12 |
IMO-Res.
A 468 |
|
|
|
Kapittel 5 Definisjoner |
§ 5-2 (1) |
|
IMO FTP koden* |
|
|
|
§ 5-2 (3) |
|
IMO FTP koden |
|
|
|
§ 5-2 (4) |
|
IMO FTP koden |
|
|
|
§ 5-2 (6) |
|
IMO FTP koden |
|
|
|
§ 5-2 (9) |
|
IMO FTP koden |
|
|
Konstruk- |
§ 5-8 (3) |
|
IMO FTP koden |
|
|
Ventilasjons- |
§ 5-9 (1) nr. 1a |
|
IMO FTP koden |
|
|
Materialbruk |
§ 5-11 (2) |
|
IMO FTP koden |
|
|
Automatiske sprinkler -
brannalarm- og brann- |
§ 5-14 (4) |
IMO-Res. A 800 (19) |
|
|
|
Brann- |
§ 5-22 (1) |
|
|
|
|
utstyr i |
nr. 1a |
MSC/Circ.728 |
|
|
|
maskinrom |
nr. 1b |
|
SOLAS, |
|
|
|
nr. 1c |
|
SOLAS,
11-2/9 |
|
|
|
§ 5-22 (5) |
|
SOLAS, 11-2/5 eller 9,
eventuelt MSC/Circ. 728. |
|
|
Brannmanns- |
§ 5-24 |
|
SOLAS II-2/17 |
|
|
Brann- og sikkerhetsplan |
§ 5-25 (1) |
IMO-Res. A 654 (16) og A
760 (18) |
|
|
|
Materialbruk gjennom- |
§ 5-31 (1) |
|
IMO FTP koden |
|
|
|
§ 5-31 (3) |
|
IMO FTP koden |
|
|
Brann- |
§ 5-40 (1) |
|
|
|
|
utstyr i |
nr. 1a |
MSC/Circ.728 |
|
|
|
maskinrom |
nr. 1b |
|
SOLAS, |
|
|
|
nr. 1c. |
|
SOLAS, II-2/9 |
|
|
Overflate- |
§ 5-48 (1) |
|
IMO FTP koden |
|
|
materiale,
rørledning |
§ 5-48 (2) |
|
IMO FTP koden |
|
|
Brann- |
§ 5-57 (1) |
|
|
|
|
utstyr i |
nr. 1 |
MSC/Circ.728 |
|
|
|
maskinrom |
nr. 2 |
|
SOLAS, |
|
|
|
nr. 3 |
|
SOLAS,
II-2/9 |
|
|
Kapittel 6 Alminnelige bestemmelser |
§ 6-2 (3) |
|
ILO Konv. nr. 152 |
NS
6200 |
|
Atkomst- |
§ 6-6 (1) |
IMO-Res. A.667 (16) |
SOLAS |
NS 6248 |
|
|
|
|
regel 17 b |
ISO standard 799 |
|
|
§ 6-6 (1) |
IMO-Res. A.426 |
SOLAS |
ISO standard 799 |
|
Landganger og fallrep |
§ 6-7 (2) |
|
|
ISO standard |
|
Krav til |
§ 6-8 (1) |
|
|
NS 6249 pkt. |
|
opphengings- |
|
|
|
6.1.4 |
|
arrangement for fallrep mv.
|
§ 6-8 (2) |
|
|
NS 6249 pkt. |
|
|
§ 6-8 (5) |
|
|
NS 6249 |
|
Merking av tanker, rom mv. |
§ 6-13 (1) |
|
|
NS 6033, |
|
Skilter og oppslag |
§ 6-21 (2) |
|
|
NS
6033, |
|
Kapittel 7 Vurdering, prøving og godkjenning av |
§ 7-3 (2) nr. 1 og nr.
3 |
IMO-Res. A.689 (17),
IMO-Res. |
|
|
|
redningsredskaper og
-arrange- |
§ 7-3 (4) |
|
SOLAS Kap. III, jf.
Life-Saving Appliance Code |
|
|
Nødradio- |
§ 7-13 (4) |
IMO-Res. A.694 (17) |
|
|
|
Radar- |
§ 7-14 (1) |
IMO-Res. A.530 (13), |
|
|
|
Lysreflekterende utstyr
på rednings- |
§ 7-15 |
IMO-Res. A.658 (16) |
SOLAS Kap. III |
|
|
Generelle krav til
redningsbåt |
§ 7-17 (8), nr. 18 |
|
SOLAS V/16 |
|
|
Alminnelige bestemmelser
for redningsflåten |
§ 7-20 (5) nr. 1p |
|
SOLAS
V/16 |
|
|
Kapittel 10 Navigasjonsutstyr om bord på fartøy |
§ 10-3 (1) nr. 6 |
IMO-Res. A.382 (X) |
SOLAS |
ISO
standard 449 |
|
|
§ 10-3 (2) nr. |
IMO-Res. A.694 (17) |
SOLAS |
ISO
standard 8728 |
|
|
§ 10-3 (3) nr. 1 |
IMO-Res. A.477 (XII) |
SOLAS
|
|
|
|
§ 10-3 (4) nr. 1 |
IMO-Res. A.224 (VII) |
SOLAS |
ISO
standard 9875 |
|
|
§ 10-3 (5) |
IMO-Res. A.478 (XII) |
SOLAS
|
|
|
|
§ 10-3 (8) |
IMO-Res. A.529 |
SOLAS
|
|
|
|
§ 10-3 (9) |
IMO-Res. A.342 (IX) |
SOLAS V/19 |
ISO/TR
A.674 |
|
|
§ 10-3 (9) (purre- og |
IMO-Res.
A.481 (XII) |
|
|
|
Sikt fra kommandobro |
§ 10-6 (1) |
IMO-Res. A.708 (17) |
|
ISO
standard 8468 |
|
Kapittel 11 Bygging |
§ 11-3 (1) |
IMO-Res. A.468 (XII) |
|
|
|
|
§ 11-3 (5) |
|
|
NS 6033 og NS 6033 T |
|
Størrelse og
inventar i soverom |
§ 11-9 (5) 1 |
|
|
NS 2761 |
Sist oppdatert 1. juli 2001 av Lovdata