mandag 12. juli 2010

Helgelandskysten - retur






06.07. Vi hadde et skifte av mannskap i Bodø. Bente og Morten Aspelund hadde tatt turen med bil fra Oslo og sto klare til å mønstre på. Etter felles lunsj med avtroppende mannskap og litt vasking og bunkring, var vi klare for å krysse Saltenfjorden. Sjøen var fortsatt relativt urolig, men med fokka oppe, fikk vi en fin tur til Sør-Arnøy der gjestehavnen ligger på Krokholmen, en lun liten havn der vi fikk en fin kveld og hyggelig kveldstur.
07.07. Våknet til en nydelig dag, gikk rundt Kunna (Nordlendingenes svar på Stad)over Glomfjorden, fisket noen sei og torsk, før vi gikk innerst i Holandsfjorden mot Svartisen hvor det ligger en gjestebrygge. Vi gikk en koselig grusvei inn til og rundt Engabrevatnet og opp til foten av Svartisen,Norges nest største bre. Det var en utrolig vakker og mektig opplevelse. Vel tilbake i båten ble det fiskesuppe av egen fisket fisk!
08.07. Hurra!! Bente er 55år og Ellen og Knut har vært gift i 32år!! Været var lett skyet, varmt og med fin seilevind,så vi fikk en flott seiltur inn til Klokkergården på Rødøy der Ellen og Knut hadde vært innom på oppoverturen. Vi hadde nok en nydelig tur opp på Rødøyløva før vi dagen ble feiret på Klokkergården og avsluttet med at 2 av ungdommene som jobbet der ble (overraskende) hentet av et helikopter for å være med på Trænafestivalen med DumDumboyskonsert. Vi avsluttet dagen med en "midnattssoltur" til Storsanden, men sola sviktet oss og forsvant i en "sekk". I stedet fikk vi sett et av Nordlands skulpturlandsskapsprosjekter, en nonfigurativ skulptur som ble avduket 5.juni i år.
09.07. Litt regn fra morgenen, men med nystekt brød fra Klokkergården fikk vi en fin start på dagen. Fin seiltur over til Myken, et utrolig koselig, lite fiskevær langt ute i havet nord for Træna. Her var de 18 fastboende sist vinter (de 3 barna på skolen kom fra Trondheim for 1 år).Vi hilste på de fleste og opplevde en utrolig gjestfrihet. En lokal fisker kom inn samtidig med oss og vi kjøpte en 2-3kg's kveite og fikk betjeningen på Myken Mat (åpningstid 14-16) til å åpne butikken så vi fikk purre til tilbredningen før den ble lagt på grillen. En så fersk og nydelig kveite er sjelden vare! Vi fikk oss en fin tur ytterst på Sydpynten der alle som skrev navnet sitt i gjesteboka, ble lovet et diplom i posten utpå vinteren! På kvelden gikk vi på stedets lokale kafe, et privathus med 3 bord, her ble vi mottatt som en av dem og fikk mange spennende historier om sted og folk. Etter å ha nytt midnattssola fra varden, ble vi invitert på "nachspiel" til en som drev og restaurerte "gamle skolen". Dette ble en uforglemmelig og sen kveld.
10.07.Dagen startet med regn, men sprakk etterhvert opp. Vi fikk med oss lørdagskafe på Butikken før avreise, kr.25,- for kaffe og hjemmebakte kaker-"spis så mye du vil". Deretter fikk vi omvisning av Petter-Inge på "gammel butikken", den gamle landhandelen som sto som den alltid hadde vært med alt tenkelig utvalg fra undertøy til tobakk, utrolig morsomt. Vi tok høytidelig avskjed med de "innfødte" som om de var gamle venner og satte kursen sørover, en fin medvindseilas utaskjærs via Lovund til Sleneset, en lun liten plass som ligger på en av 300 øyene i Solvær. Her traff vi igjen Tonje og Geir fra Tau for 3.gang og inviterte dem på en ankerdram. Et hyggelig par på seiltur som vi hadde møtt både på Reine og Klokkergården.
11.07.Nok en dag med litt regn fra morgenen, men som ganske snart sprakk opp til å bli den nydeligste og varmeste dagen hittil.(tropenatt i Saltdalen!). Vi hadde en flott seilas til Solfjellsjøen hvor vi hadde en fin kveld og en hyggelig tur til Nordvik kirke og handelssted, forøvrig NordNorges eldste handelssted.
12.07. Turen i dag startet tidlig fordi Bente og Morten skulle nå Hurtigbåten fra Ylvingen kl.16.15. Vi hadde en flott tur mellom øyriket mot Vega. Helgelandskysten er ikke uten grunn kalt "de tusen øyers rike" og her er kartplotteren helt ubetalelig. Med sine utallige, delvis snødekte fjell som bakgrunn, har vi nå virkelig fått se Helgelandskysten på sitt vakreste.
På vei mot Ylvingen økte vinden på og motstrøm, motvind og sjø gjorde at vi kun rakk fram 15 min. før avgang! Det var nå oppi stiv kuling (15 sek.m.) og vi ønsket å gå til Igerøy ved Vega (ironisk nok het det Purkholmen der) etter å ha satt av gjestene, en havn som så ut til å skulle være roligere for denne vinden, men dessverre, det viste seg at vinden dreide inn i sundet og sto rett på, sundet var trangt og vanskelig å manøvrere i. På 3.forsøk på å legge til, prøvde Ellen å hoppe i land fra bak på båten, men hektet seg fast i flagget og havnet i sjøen (sammen med en brukket flaggstang). Hun hadde heldigvis selvoppblåstbarvest og ble liggende å duppe i sjøen, mens Knut hoppet i land i et fortvilet forsøk på å prøve å feste/holde igjen båten, noe han ikke lyktes med i den vinden, men måtte se båten drive alene over til neste brygge, mens vi prøvde å få tak i hjelp. Takk for alle gode bønner og omtanke for her hadde vi englevakt. Båten drev inn til 3 motorbåter som tok pent i mot den og vi fikk "skremt" ut 15 turister fra noen rorbuer som fikk Ellen på land og hjalp til å dra båten tilbake til plass på brygga, nå festet i 8 tau! Dette er nok den mest dramatiske opplevelsen vi har hatt i vår båtkarriere og vi er takknemlige for at alt endte bra bortsett fra noen skrammer på båt og mannskap og Ellens mobil som led drukningsdøden.Ved 20-tida roet vinden seg og ved 24-tida kom 3 av våre redningsmenn, 3 tyskere, og lurte på om alt var greit med oss og inviterte oss på en øl i rorbua! Veldig hyggelig. "Først lo vi, så løp vi", var deres versjon av historien og det var vi glad for.

1 kommentar:

  1. Det virker som turen blir bare bedre og bedre.
    Det absolutte høydepunktet blir vel litt øst for Mandal, tenker jeg.
    Ingar

    SvarSlett