Analyse av diktet ’’Landskap med Gravmaskiner’’

Landskap med gravemaskiner
"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

Analyse



Diktet er skrevet av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og bestod i samlingen ’’Hemmelig liv’’ som ble utgitt i 1954. Etter at man får lest teksten, skjønner man at Jacobsen hadde en mening om landskapsutviklingen. Jacobsen fokuserte på å levere budskapet i diktet til leserne, og frahold seg fra rim, rytme og gjentagelser.

Diktet handler for det meste om hvordan den teknologiske utviklingen misbruker og tar over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på ordene han har brukt i diktet, for de kan ha flere betydninger. Gravmaskinene blir sammenlignet med dyr uten følelser som er skapt for å arbeide i århundrer uten å høre en klage fra dem. Vi forstår fort at diktet prøver å fortelle oss at naturen og jordas landskap er for verdigfull til å bli ødelagt med forurensing, nye bygginger og teknologisk utvikling.

Diktet starter med å beskrive seks gravmaskiner som spiser av skoger. Gravmaskinene beskrives med bindende øyne, lenker om føttene og sultne maver. Deres oppgave er å omgjøre vadefuglene, pelikanene og blåklokkene til asfalt og bygginger. Sitatet ’’ Er dette en slags helvete?’’ kommer opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen selv har et nært forhold til det naturlige landskapet og blir forvirret når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrevet med sitatet ’’For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner’’. Vadefuglene og pelikanene kan selv beskrives ut fra utseendet med store nebb, lange tynne struper som dem samler mat med. Dette kan være assosiasjoner til gravmaskinene som spiser på det naturlige landskapet vårt.

Menneskene står bak dette, og vi utrydder ressursene så det kanskje ikke er noe igjen til kommende generasjoner. Det er vi mennesker som er ansvarlig for dette og må finne dette til noe bedre.