En uke i Ånderdalen nasjonalpark.

Torsdag 24.07.08

Så var det klart for å sette kursen nordover til Ånderdalen nasjonalpark. En liten perle på Senja i Troms. Fra Tromsø tok jeg buss i tre timer før jeg endelig kunne starte på turen. De tre første dagene var planlagt å gå ilag med en turkammerat, for så å gå alene de siste fire dagene. Til slutt i denne rapporten kommer jeg med all praktisk info du trenger for å gjennomføre et besøk til Ånderdalen nasjonalpark.

Fra Tranøybotten camping tar det to effektive timer å komme seg opp til Ånderdalsvannet. Enkelte partier er myrer så det er lagt ut klopper man kan gå på. Stien er tydelig og går gjennom herlig norsk furuskog, og kart trengs ikke for å finne fram. I lett dusk regn kommer vi omsider fram til Ånderdalselva, som skal være blant de beste lakse elvene på Senja.

Vel framme ved Ånderdalsvannet er vi klar for å fyre opp et bål og prøver å lokalisere en bra teltplass. Dessuten rykker det kraftig i fiskefoten, så vi kombinerer letingen etter teltplass med fiske bortover langs vannet. Stemningen er helt utrolig fin, og det er ikke et menneske å se i regnet. Turen er igang.

Turkammeraten min satser tungt på spinner fiske, og jeg starter med sluk og går etterhvert over til mark og dupp. Vi drar opp totalt 3 ørreter, hvor jeg helt mot slutten av fisket bidrar med en av dem. Jeg henger etter i kvantitets-konkurransen, men ligger forran på størrelse. Det blir sprøstekt ørret ved bålet, med bacon og ristet brød.

Her er første camp satt opp. Deilig lyng gir en perfekt madrass, men utforfringen er å finne nogenlunde flate partier.






Ånderdalen er full av eventyr-trær. Vi snakker om hvor fasinerende det er at disse har stått her i ro og fred i kanskje 80-100 år, mens verden ellers er langt mere kaotisk.












Fredag 25.07.08

Idag blir det lang frokost, uten noen stress. Sitter bare å driver dank og nyter naturen fra bålstedet, før vi til slutt starter på en dagstur opp til Kapervannet. Et vann som vi har hørt fra lokalt hold skal være bra å fiske i. Vi må over et ganske bratt fjellområde fra Ånderdalsvannet, men den utrolig flotte utsikten gjør hvert et steg mye lettere. Her er det forøvrig veldig mange fine flekker å sette opp telt på, om man kan aksepeter at det blir 15-20 min. gange ned til vannet. Lufta er frisk og myggen er fraværende...foreløpig.

Snart framme ved Kapervannet etter omlag 2 timer. Det er deilig å få kroppen igang, og vi gleder oss veldig til å prøve fisket. Vinden blåser noe vanvittig opp når vi kommer fram til vannet, og jeg er ganske sikker på at det var tett oppom liten storm på et tidspunkt der oppe. Dette er slukvær i mine øyne, og vi går rett ned til vannet å begynner å fiske oss rundt. Vi ender tilslutt opp ved et elveutløp som vi prøver å kaste ut fra. Ørreten begynner etterhvert å bite for oss begge, og det resulterer i åtte fangster. De tar vi med ned til teltene og steker. Nede ved leiren er vi skrubbsulten, sliten og trøtt. To "spøkelser" fyrer opp bål og lager sen nattmat, før det er godnatt. Det blir ti timers søvn.

Lørdag 26.07.08

Lørdag står vi opp til lettere vær og solen har begynt å slippe igjennom skylaget. Målet idag er å fiske seg videre langs Ånderdalsvannet og starte turen opp til Kvænvannene som ligger på rundt 600 m.o.h. Det er en kort tur i avstand, men p.g.a. det krevende terrenget så blir det en stor nok utfordring med tung sekk på ryggen. Før vi starter turen videre trekker vi opp seks ørreter i Ånderdalsvannet. De tar vi med som niste på vei oppover i dalen.

Vi får dessuten også en fin liten utfordring med å krysse en elv med alt utstyret. I full konsentrasjon og med kameraene framme, og små syke håp om at den andre skal falle starter vi. Som den store taktikeren jeg er venter jeg på at turkammeraten min skal melde seg frivillig til å krysse først, og det gjør han. Vi velger forskellige ruter, og jeg armerer meg med en kjepp som støtte. Begge kommer seg helskinnet over, kun våt på beina. Nå er det skikkelig Survivor-stemning i Ånderdalen!



Etterhvert starter vi på det siste partiet med stigning innerst i dalen opp mot Kvænvannene. Midt i fjellpartiet får vi kjenne på kroppen viktigheten av å spise fornuftig og til rett tidspunkt. Vi skippet tidliggere lunjsen og startet turen oppover med kun frokost i magen. Avgjørelsen blir tatt. Skal vi klare dette så må vi stoppe å steke de ørretene vi fikk før vi kan gå videre. Etter at maten er spist starter vi nok på turen videre for tidlig. Vi burdte ventet en halv time for at kroppen skulle få ta opp næringen i kroppen, men vi føler at noe stort venter på oss lengere opp.


Etter å ha bitt i seg smerter i lår og knær kan vi endelig konstatere at vi har nådd toppen, og bak oss ligger Ånderdalen lang og bred.



Når vi passerer toppen får vi se en ny verden hugd i stein, i stor kontrast til dalen bak oss. Vi blir bare stående å måpe en stund før vi begir oss inn i steinjungelen. Her ser vi rett fram, ut i storhavet. Det største av Kvænvannene er nådd.

Disse bildene har ikke mulighet til å gjengi hva vi ser, ikke minst hva gjelder dimensjonene i størrelse men jeg gjør et forsøk...



Til venstre for det store Kvænvannet er det en høy vegg som rammer inn vannet. Det er som å være på toppen av en vulkan, hvor det har samlet seg vann i det krateret. Rundt det hele står høye pompøse fjellkjeder å vokter denne perlen. Jeg har aldri vært borti liknende!

Til høyre ligger en gigantisk fjell...








Og på skrå forran oss ligger det andre og noe mindre Kvænvannet, med grønnkledde fjellparti som tilskuere bak.




Etterhvert slåes teltene opp og vårt nye hjem gir oss såpass energi at vi faktiske tar en kopp te oppå en av klippene før vi kryper inn i teltene våre. Fra imorgen er jeg overlatt til meg selv...

Søndag 27.08.08

Dagen etter tar vi en frokost, før turkammeraten min setter kursen ned til sivilisasjonen. Jeg ville vært en løgner om jeg sa at det ikke er stusselig en stund etter at man har gått hver til sitt, og den følelsen sitter egentlig i hele denne dagen. Da kan det være greit å bedrive med noen trivielle ting, som f.eks. sokkevask i en bekk rett nedenfor teltet mitt. Har blitt mere og mere klar over viktigheten av å vaske fottøyet og føtter på lengere turer. Både når det gjelder komfort og helse. Det å av og til kunne ta på seg rene sokker og vaske føttene gir en utrolig stor tilfredshet, og gjør vandring langt mere givende. Dessuten slipper man utslett og stank, så stell pent med føttene dine!

Jeg prøver fiskelykken i det store Kvænvannet, men akkurat som jeg anntok er det helt dødt. Har ikke sett så mye som et lite vak her siden jeg kom hit igår, og vannet ligger godt over tregrensa. Det ser ut til å være et vanskelig sted å etablere noen fiskebestand, men jeg nyter den ekstreme stillheten og de nydelige omgivelsene. Setter meg etterhvert ned på en klippe og hører på radio, med verdens flotteste utsikt ned til det lille Kvænvannet. Med kikkerten sporer jeg vaking der nede, og bestemmer meg for å gå opp til teltet for å spise lunsj før jeg tar en dagstur ned. Men, under lunsjen ser jeg et skysystem på vei inn fra storhavet. Jeg bestemmer meg for å pakke sammen tingene mine, og gjøre klar til forflytting om jeg må. Blir sittende en time å se hvordan skysystemet beveger seg (se bilde) og konluderer med at det kommer nærmere og nærmere. Det ligger betydelig lavere enn platået jeg sitter på og mine meterologiske kunnskaper vet ikke hvordan et slikt skylag oppfører seg når det kommer inn og møter fjell. Jeg bestemmer meg for å gå tilbake til Ånderdalen igjen da jeg mister muligheten til å bevege meg dersom skysystemet kommer opp til meg. I disse partiene med stein og en del bratte områder kan jeg ikke drite meg ut. Jeg er alene, og vet at jeg er mere sårbar nå.

På vei ned fra fjellet til Ånderdalsvannet får jeg øye på et gevir som stikker ut fra en stein. Først tenker jeg "er det et kadaver?" Stopper opp, og lager noen klikke-lyder med munnen, og klapper litt i hendene. Geviret beveger seg og fram kommer en svær flott rein, med et majestetisk våpen på hodet. Han går noen meter fram og står å ser på meg. Jeg plukker fram kameraet og får heldigvis noen bilder av reinen. Vil jo nødig få på meg at jeg forteller røverhistorier, så dette må dokumenteres. Et slikt dyr kan utmerket godt finne ut at det skal utfordre deg, så jeg ser litt rundt meg om hvor jeg kan flykte om så skjer. En stor stein ved siden av meg er min fluktplan A, men vi bestemmer oss for å rolig gå hver vår vei mens vi nøye iakttar hverandre. Reinen går til siden, og oppover fjellet, og jeg går rett ned. Flink rein, slik skal det være!

Selv om avstandene ikke er all verden så tar det lang tid å forflytte seg, og selv om tempoet er høyt så bruker jeg ca. 2,5 timer på denne turen ned. Når jeg snur meg kan det kan virke som om skylaget jeg trodde skulle komme opp på fjellet aldri når fram. Det er og blir det mest irriterende på hele turen... at jeg aldri fikk prøvd meg på det lille Kvænvannet. Men jeg får holde oppe humøret, og kose meg her nede i dalen. Det er jo dessuten en flott gamme her på den ene siden som jeg tenker å få en natt i før jeg avslutter turen. Men nå skal jeg bare finne meg en fin teltplass, fiske og kose meg...

Og fisk blir det! Disse lager jeg fiskesuppe på sent utpå natta.















Midnatt men fortsatt lyst. Det er et kjempepluss å slippe å tenke på at man må slå leir før mørket siger på.




Og det blir kjølig på natta her oppe i nord. Med lavere temperaturer kommer tåka sigende og lager "ånderstemning"





Mandag 28.07.08

Teltet mitt er som en ovn når jeg våkner! Hele mandag blir jeg ved teltplassen min og slapper av. Finner skikkelig roen, og frokosten inkludert kaffe varer i hele 3 timer ved bålet! Men jeg finner etterhvert ut at jeg har gjort tidenes amatør-feil...

Har lagt igjen kartet langt oppi dalen, og jeg vet at det skjedde i det øyeblikket jeg traff på villreinen. I det øyeblikket slapp jeg alt jeg hadde i hendene, og ble forvandlet til en japansk ferieturist desperat opptatt av mitt digital kamera. Det at jeg i skrivende stund innrømmer det må sees på som en slags selvterapi. Hadde ikke med meg kartmappe, for den er ødelagt. Vanligvis så henger den i en snor rundt halsen min så det er nesten umulig å miste den. Denne gangen var det kun en vanlig plastmappe jeg brukte, som jeg holdt i hånda. Dette gir meg jo færre muligheter til å se andre områder, men faktisk er ikke alternativene veldig mange ut ifra Ånderdalen med den tiden jeg har igjen. Så, jeg bestemmer meg for å bli her nede i området og kose meg. Den gammen på vestsiden som jeg har speidet etter hele turen blir målet for morgendagen. Det er fint å ha overnatting i gamme på CV`n sin. Mandagen gir utrolig nok ikke noe fisk, men jeg starter nok alt for sent faktisk. I Ånderdalsvannet har jeg lagt merke til en markant større aktivitet i vannet mellom 20 til 23. Det noterer jeg meg til dagen etter...

Tirsdag 29.07.08

Igjen en nydelig solskinnsdag! Kommer meg opp i 10 tida, og ute av teltet er blindingen gal etter å spise meg opp. Tjue kamikaze insekt gjør alt for å få en bit av meg. For den som ikke vet er blindingen en enda mere slu variant av kleggen. Den er lydløs og smyger seg innpå deg, gjerne mellom fingrene dine eller på yttersiden av håndflata di til og med når du går. Det stikker noe jævlig så man merker så og si alltid når den biter. Kommer du hit om sommeren og det er sol, er det en kar du garantert kommer til stifte nærmere bekjentskap med. Og myggmiddel gjør ingen nytte fra eller til. Det er kun to ting som hjelper og det er å ta godt med klær på når man rører på seg, og tenne et bål når du er i ro. Trøsten er at blindingen roer seg utpå kvelden ved lavere temperaturer.

Jeg setter kursen over på motsatt side av teltplassen for å lokalisere gammen. Finner jeg den så går jeg tilbake og pakker tingene mine og overnatter der. Og joda, jeg finner den! Den ligger godt skjult i terrenget så det gjelder å holde øynene åpne. Det enkleste er nok å gå til elva som vises på kartet (om du ikke har mistet det da) for så å følge den oppover til stien fram til gammen viser seg på høyre side.

Her følger en liten omvisning. Enkelt innredet, men utrolig sjarmerende. Ta deg tid til en natt her om du er i området, og den står ledig. Det er to sengeplasser der, selv om noen påstår at det er fire. To av de fire bør etter min mening isåfall ha et veldig godt sovehjerte. Innvendig er gammen deilig sval og et glimrende avbrekk fra innsekter. Les mere om gammer her.



Etter å ha gått fullt påkledd fram og tilbake for å hente utstyr er jeg skrubbsulten, litt dehydrert og sliten. Lager meg litt potetmos med bacon og løk til middag, og tar meg en middagslur. Har satt klokka på ringing kl 19. Idag skal jeg time fiskingen og være nede ved vannet til kl.20. Hadde vært godt å få seg et herremåltid utpå natta. Noe groggy men med motivasjonen på topp følger jeg elva ned til vannet, og starter å fiske på den ene siden av elveutløpet.




Dupp og mark, med glidende søkke er min mest effektive fisketeknikk og idag er jeg i det grådige hjørnet. Ingenting biter, og selvtilliten er på en nedadgående kurve. Rett bak meg hører jeg bjeffing. Har mange dager hørt disse lydene fra teltplassen på andre siden, men har trodd det kun er jeg som er i ferd med å miste forstanden. Det er ingen tvil, her er det et revehi!

På andre siden av elveutløpet er det en odde. Utenfor den er vakene tydlige, så jeg rusler bort dit. Det tar ikke veldig lang tid før fisken går amok, og iløpet av en halv time er tre pene ørreter og ei røye trukket på land. Kunne fortsatt å ta opp fisk, men jeg har evig nok til å bli mett. Nå er det kokkekunstene som skal utprøves!

For første gang har jeg med meg ris, og en god del sauser å velge imellom. I det hele tatt har jeg begynt å ta med meg mere å mere "tørt" som passer til fisk, ettersom fiske-evnene har blitt bedre. Det har i grunnen alltid vært målet da pakksekken med mat utgjør den største del av tyngden. Få jeg ned vekta på den så får jeg mindre å bære på eller evt. kan ta med meg andre ting istedet. Uansett, det blir ris, stekt fisk (rullet i salt,pepper og mel blanding) og en herlig kaloribombe av en peresienne saus.

Setter på radioen og spiser meg ufyselig mett. hadde egentlig planlagt kaffe og sjokolade til dessert, men har ikke nubbsjans til å få plass til mere. Flirer høylytt når jeg setter tennene i middagen. Idag er jeg verdens heldigste mann...i en gamme i Troms.

Onsdag 30.07.08

Onsdag våkner jeg i 10 tida, og inntar min faste havregrynsfrokost med påfølgende kaffe. Sov ikke all verdens godt i gammen p.g.a. inne-lufta, men får ihvertfall fred fra blindingen! Har bestemt meg for å ta siste natta nede ved campingen hvor turkammeraten og jeg startet ut ifra. Skal rekke en buss i 8-tida på torsdags morgen, og har dessuten ikke glemt at det er ølservering der også. Igjen må jeg krysse ei elv barfot, men jeg har god tid og slenger litt med stanga også. Rett før Ånderdalsvannet går over til å bli Ånderdalselva er det noen voldsomme vak. Det er nok en leken laks som koser seg. Jeg blir stående der i over en time
å kaste etter vakene, både med mark og med sluk. En gang er det noe stort å biter i sluken, men jeg får den ikke på. Sannsynligvis vil sena mi ryke om en stor laks biter, så om jeg eventuelt skal få den opp blir det med å kjøre den med kløkt. Holder nesten på å sette opp leir ved elven, men klarer ikke å glemme serveringsdisken med Mack øl. Et siste vemodig blikk slenger jeg bak meg. "Tusen takk Ånderdalen for alle herlige øyeblikk, vi sees garantert igjen"

Det tar to timer å gå ned til Tranøybotten camping. Når jeg kommer ned så bærer det rett i dusjen der, også setter jeg opp teltet inni skogen på øversiden av veien. Nå er det kun en ting som mangler...

Etter litt forhandlinger med dama i disken klarer jeg å gjøre en deal om å betale for tre øl, og få en ekstra med på kjøpet siden de ikke har 0.5 liter igjen.

Tar med meg flaskene og setter meg nede på brygga et par timer, og reflekterer over turen. Det har vært utrolig flott! En passe stor utfordring til en ikke veldig erfaren friluftsmann. Hvor neste tur går hen vet jeg ikke, men har lenge snust på å krysse Hardangervidda. Det blir neste år, og jeg trenger fjorten dager til rådighet... Men nå skal jeg bare nyte dette her, litt stolt, men mest takknemmelig for at jeg har denne muligheten å oppleve frisk norsk natur.

Her er en liten hjelp til å planlegge din tur til Ånderdalen nasjonalpark:

* Bestill kart over Senja 1:50000 fra postmottak@lenvik.kommune.no Det koster 135kr. inkl. frakt, og er det billigste alternativet. Andre karttyper må du bestille tilsammen fire kart for å dekke hele Senja. Planlegg turen og husk at terrenget til tider er tøft så lag en realistisk plan.

*Bestill flyreise. Du får billetter til ca. 1000 kr t/r Oslo-Tromsø om du er tidlig ute. Du kan også bestille billett til Bardufoss og ta buss videre til Finnsnes derifra.

*Transport fra Tromsø/Bardufoss planlegger du på her og prisen er på totalt 192kr.+62kr.+62kr. totalt 316 kr. Studenter har rabatt så da kan du beregne lavere pris. Ruteplanleggern gjør hele jobben for deg men bussen går som følger: Tromsø (Prostneset)-Buktamoen (Bussbytte)-Finnsnes terminal (Bussbytte)- Tranøybotten camping. Vær oppmerksom på at bussen går svært skjelden til/fra Senja.

*Du finner info om alle Norges nasjonalparker på dirnat.no , deriblant Ånderdalen. Husk å sette deg inn i gjeldende regler for den nasjonalparken du skal besøke.

*Fiskekort kjøper du på inatur.no. Jeg kjøpte Statsskog Norgeskortet for en uke til 220 kr. Statsskog sitt kort dekker store deler av Senja, og er et scoop. Dessuten er kvaliteten på fisken i vannene på Senja generelt svært god! På Senja-kartet du bestiller står Statsskog områdene tydlig skravert, så tyvfiske unngåes med letthet. For den som er interessert i laksefiske i elv, så er det fine muligheter for det her.

*Tilsutt vil jeg bare si en ting om vannkvaliteten i området. Alt du trenger er en 0.7l feltflaske. Det renner Imsdal i uendelig mange elver og bekker. Vannet trengs ikke å kokes, og det smaker vanvittig godt.

Jeg håper bloggen inspirerer deg til at du tar turen hit, og at infoen er til hjelp i planleggingsfasen. Skulle du uansett ha noen spørsmål kan skrive det inn i kommentarfeltet så skal jeg svare deg så godt som mulig.

God tur !