Med særpreg og sjarm
Deilige vibrasjoner stiger opp fra setet, og lyden fra eksospotten får gliset bak det sotede visiret til å gå fra øre til øre i det forbikjøringen går mot slutten.
Testet av Frode Johansen, The Bandit
Alle bilder tatt av Ruth Helen Kjærran, RallyRuth
I denne klassen er konkurransen hard og produsentene gjør sitt for å gi sine produkter særpreg. Noe jeg mener Kawasaki har lyktes med når de nå lanserer sin ER-6n. Samtidig kommer også ER-6f som har hel kåpe. Dessverre mister denne en del av det visuelle særpreget, men vil nok tilby føreren bedre beskyttelse mot vind i motorveihastighet, og blir mer avslappende å kjøre langt og fort med.
Ved første blikk
Designet på frontlykten og instrumentpanelet, de skråstilte eksosrørene med eksospotten liggende under motoren, de små, litt frekke sidedekslene med integrerte blinklys og bakfjærens liggende montering på høyre side gjør at sykkelen skiller seg litt ut fra konkurrentene. Fargen, sort, passer godt sammen med aluminiumen og den gullfargede rammen.
Vibrasjonene
Når motoren startes opp høres den fine lyden av en tosylindret motor av typen parallell twin. Samtidig kjenner vi de deilige vibrasjonene som forplanter seg i sykkelen, salen og videre oppover. Den er også veldig turtallsvillig og spinner lett opp mot rødmerkingen på 11.000 rpm, samtidig som den har god trekkraft fra omkring 3.000 rpm.
Vibrasjonene er der ved tomgang og ved akselerasjon, men ved stabil landeveishastighet kjenner jeg ikke noe til dem, slik at det ikke blir plagsomt ved lange dagsetapper.
Lyden, som er en stor del av opplevelsen, er nydelig, spesielt når høyrehånden blir litt ivrig og turtallet holdes på den øvre halvdelen. Motoren er sterk nok til å gjøre normale forbikjøringer på 6. gir. Men ønsker man å oppholde seg i motsatt kjørefelt i ett noe kortere tidsrom, er det bare å gire ned to eller tre gir så gjøres manøvren adskillig raskere. Girkassen er lett å betjene, og vandringen på girvelgeren er kort nok til å gjøre flere ned- eller oppgiringer i samme slengen, relativt enkelt.
På veien
Sittestillingen er det som kalles rett opp og ned, men knevinkelen kan bli litt skarp for de med litt lengde på beina. Fartsvinden merker man ikke noe spesielt i hastigheter opp til 90 km/t, men når man nærmer seg og passerer 110 så merkes den godt.
Sykkelen er lettkjørt og trives godt i svingete partier, og skulle det plutselig dukke noe opp så er sykkelen utstyrt med gode bremser. Det som trekker litt ned er speilene, hvor jeg stort sett kan beundre armene på den tøffe, nyinnkjøpte skinndressen min. Når man går av gassen kommer det et rykk i sykkelen som kan være litt plagsomt ved køkjøring, men ved pådrag er overgangen grei.
Oppsummering
Noen mener at vibrasjonene fra motoren ikke er så deilige som undertegnede synes, og er man lang i beina så kan knevinkelen bli noe skarp. Pluss at man ser for dårlig bakover i speilene. Men dette er en sykkel jeg anbefaler folk å prøvekjøre, både med og uten kåpe, alt etter bruksområdet, for den er både lettkjørt og morsom.
Fakta:
Slagvolum: 649 ccm
Motortype: 2 sylindre på rad, 4 takt og vannkjølt
Oppgitt effekt: 72 hk ved 8.500 rpm
Oppgitt moment: 66 nm ved 7.000 rpm
Bensintank: 15,5 liter
Dekk foran: 120/70-17 tommer
Dekk bak: 160/60-17 tommer
Oppgitt tørrvekt: 174 kg
Pris: 99.990,-
