onsdag 24. september 2008

Legering

Legering:

Å legere vil si å tillsette saus eller en suppe fløte eller en blanding av eggeplomme, eller fløte. man gjør det like før servering, for da vil suppa eller sausen bli tykkere og smaken blir fyldigere. Fløten vil tykne og jevne bedre hvis du koker inn den før legeringen.


tirsdag 23. september 2008

Kalde jevinger

Kalde jevinger

Kalde jevninger er ofte et stivelsesmiddel som er utrørt i kaldt vann. Det er veldig viktig at denne balndingen er godt rørt utrørt og uten noe klumper. Når den skal tilsettes den væsken som jevnes.

Bruk av kalde jevninger:
  • Arrowrotjevning- arrowrot utrørt i kaldt vann.
  • Hvetemeljevning- hvetemel utrørt i kaldt vann.
  • Maismeljevning- maismel utrørt i kaldt vann.
  • potetmjeljevning-potetmel utrørt i kaldt vann.
  • Temperert smør.

Arrowrotjevning:

Denne jevningen brukes til sauser og supper som skal være helt klare. Den kan kokes.

Hvetemeljevning:

Hvetemel jevning inneholder ikke fett og gir da nesten ikke noe smak. Vi bruker den for det meste til feite krafter for å jevne den. Den skal kokes.

Maismeljevning:

Maismel bruker vi til klare supper, sauser, puddinger og enkle desserter. Den kan kokes. Maismel gir ikke helt klart resultat i klare supper og sauser. Derfor må den brukes til de supper og sauser som er godt brunet.

Potetmeljevning:

Den blir brukt til jevning av fruktgrøter, kompotter, saftsauser, saft og fruktsupper. Den må IKKE kokes. Den må bli tilsatt ved temp. under 100 grader.

Temperert smør:

usaltet temperert smør ved romtemp. brukes til å jevne redusert kraft, sjy, reduksjon av vin. Man skal røre smøret hurtig inn og klattvis i væsken, må ikke kokes etter innrøringen.


Varme Jevninger

Varme Jevninger

Varme Jevnininger nyttes til å jevne sauser og supper, De er som vanligvis laget av margaring og hvetemel. For å få bort smaken av mel, så lar man melet frese i margarin til jevninngen er noe lysere. Til brune sauser og supper blir mel og margarin brunet sammen for å gi både farge og smak.

Man kan dele opp Varme jevninger i to

  • Brun jevning (brune sauser og supper)
  • Lys jevning (hvite sauser og supper)

fredag 19. september 2008

Logg, 17 og 18.09.08

Logg
Jeg synes at det gikk kjempe fint disse dagene. Den 17 lagde jeg kraft og jobbet med det helt til cafen åpnet. Etter det så Hjelpte jeg Alexander med omelettene og synes det var morsomt. Vi stressa litt og var ikke helt kjent med hvor ting var ennå. Men det vil sikkert bli bedre etter hvertnår vi får flere timer på kjøkkenet. Jeg lærte mer om hvordan jeg lager en kraft.
Den 18 gikk også veldig fint. Var morsomt å være soursjef den dagen. Gruppa mi fungerte kjempe fint. Men var kjedelig når vi var ferdig med å bake kuvertbrød, siden vi skulle bli ferdig med det til Det åpnet.
Jeg syns det var litt dumt at det ikke kom fler folk, men for å forbedre det må vi reklamere det litt bedre. Og det er noe jeg er villig til å gjøre. Jeg lærte om det med Smør og melk.
Vi brukte en Alt mulig deig.

tirsdag 16. september 2008

Pomelo

Pomelo


kilde: ChinaGuanxi.com
Sammendrag:
  • Pomelo er en pæreformet sitrusfrukt, den kommer opprinnlig fra sør-Asia.
  • Pomelo er i familien er i familien med grapefrukten.
  • Fruktkjøttet finnes både blond med gult fruktkjøtt eller rødt fruktkjøtt.
  • Skallet på pomeloen er grønngult og er ganske tykt, fruktkjøttet er delt in i lommer. og man annbefales ikke å spise disse.
  • Frukjøttet smaker friskt, fin og søtt. Den røde er varanten er søtere i smaken enn den blond gule.
  • Man kan spise den naturell eller man kan bruke den i salater. Kan serveres som forrett eller som et mellommåltid.
  • Man kan bruke skallet som pynt på kaker, siden det er ikke sprøytet.
  • Pomelo innholder mineraler og C- vitaminer, den er kalorifattig og inneholder litt de bitterstoffene naringin og kinin.
  • Den skal ikke ha noen sprekker, skader, mørke flekker eller myke flekker på skallet. Det kan forkomme mindre flekker, men det har ikke noe å si på kvaliteten på kjøttet.
  • Oppbevares 10- 12 grader, den har veldig god holdbarhet og holde seg i flere uker.

Kilde: Frukt.no


onsdag 10. september 2008

Plommer

Plommer

kilde: Bama.no

Sammendrag:
  • Plommer kommer fra Vest-Asia, men i dag dyrkes den over hele verden.
  • Man kjenner til over 2000 forskjellige sorter av plommer.
  • Plomme er rund eller oval i formen, men str. varierer mellom sort til sort. Noen blir like store som epler.
  • Plomma har et tynt spiselig skall og fargen varirer mellom gul, rød, blå. Plommene har en stor stein, noen sorter henger fruktkjøttet fast i steinen.
  • Frukkjøttet er saftig og er aromatisk.
  • Man kan spise plommen naturell, eller man kan bruke den til sylting, i paier og bakeverk.
  • Plommer er kalorifattig og regulerer magen. Inneholder mye A- vitamin, kalsium og jern.
  • Plemmoen skal være hel, uten noen sprekker, mørke flekker eller noe skade. og skallet skal være glatt.
  • Oppevares mellom 0-4 grader.
  • Les mer om Blå plommer
  • Les mer om Gule plommer
  • Les mer om Røde plommer

Kilder: Frukt.no

Nektarin

Nektarin

kilde: Wikipedia.org

Sammendrag:

  • Nektarinen er en nær slekting av Fersken, men nektarinen har et glatt skall og den er mindre en fersken.
  • Kommer opprinnlig fra Kina, og er i samme plantefamilie som plommer, mandler og aprikos.
  • Nå dyrkes frukten over hele verden og det finnes mange forskjellige varianter.
  • Skallet på en nektarin er Rødlig med et gult skjær, fruktkjøttet er gult og innholder en stor kjerne. Smaken er litt sterkere og mer aromatisk enn fersken er.
  • Man kan bruke nektarin til mellommåltid, naturell, dessert, fruktsalat og kakefyll.
  • Nektarinen er Kalorifattig, og inneholder mye A-vitamin og noen få mineraler.
  • Nektarin er en veldig varsom frukt, og tåler ikke mye. Defor må man passe på at frukten er hel og ingen sprekker eller mørke flekker.
  • Oppevaring er mellom 0-2 grader.

kilde: Frukt.no

Meloner

Meloner


Oppsummering:
  • Meloner kan man dele inn i to hovedgrupper, sukkermelon og vannmelon.
  • Sukkermelonen har et kjernehus i midten, mens vannmelonene så er kjernene i fruktkjøttet.
  • Sukkermelonen brukes mest til forreter, fruktsalater eller i desserter.
  • Vannmelonen brukes mest til forfriskning, eller som dessert, eller forrett.
  • Det finnes mange forskjellige meloner.
  • Meloner er kalorifattige og inneholder lite sukker, men har en søt smak. Den inneholder litt A- og C- vitaminer, kalsium og mineraler.
  • Melonen skal være fast i konsistensen, skal ha hardt skall, det skal være fri for skader og mørke flekker,
  • Oppevares mellom 5-10 grader, de blir lett utsatt for kuldeskader og bør ikke oppevares i kjølerom.
  • De forskjellige melonene her.

Kilde: Frukt.no

Mango

Mango
kilde: Bama.no

Sammendrag:
  • Man antas at mangoen kommer fra India, i den dag i dag blir den dyrket i alle tropiske og subtropiske områder.
  • Frukten er en av verdens mest spiste frukt, etter bananen.
  • Det finnes over 1000 forskjellige arter av mango, og størrelsen varierer fra hver enkelt.
  • Mangoen er endten rund eller oval, og skallet er grønt og rødt. Fruktkjøttet er guloransje og er veldig saftig. Inni frukten er det flat stein som sitter fast i fruktkjøttet.
  • Mango blir som regel importert umoden og modnes ved 18-20 grader.
  • Mango må deles før man bruker den, man kan bruke den i dessert, eller til kjøtt, fisk eller fugl, Eller bare spises naturell.
  • En mango er rik på A- vitaminer og inneholder også en del c- vitaminer og mineraler.
  • En mango kan ha forskjellige farger på skallet, men en moden mango skal gi lett etter for et lite trykk og skal dufter mer.
  • Skallet skal være fast, glatt, uten mørke flekker eller råte.
  • Oppevares mellom 8-12 grader
  • Hvordan skjære en Mango her

Kilde: Frukt.no

Lime

Lime


kilde: Bama.no
Oppsummering:
  • Kommer opprinnlig fra sydøst-Asia, men nå vokser den i tropiske og subtropiske områder.
  • Den tåler ikke frost og produksjonen i Europa er svært lite.
  • Lime er en nær slektning til sitron, men lime er mindre og skallet er tynt og grønt.
  • Smaken er mildere og mer aromatisk enn sitronen.
  • Fruktkjøyttet er lys gulgrønn farge og er saftig.
  • Man bruker lime til smakssetning i matretter, bakeverk, drikker, etc.
  • Lime er spesielt godt til fisk og mange orientalske retter.
  • Den har stort innhold av C- og B- vitamin, og en del kalsium.
  • En lime skal være blank,hel og velformet. skal ikke ha brune flekker, innskrumpinger eller uttørking. Fargen skal være klar og grønn, men kan ha antyding til gul noen steder. Men det har ikke noe å si.
  • Oppevares Mellom 8-10 grader

Kilde: Frukt.no

Kumquat.

Kumquat


kilde: bama.no
Sammendrag:

  • Kumquat er en sitrusfrukt og kommer fra Kina, der den forsatt vokser vilt.
  • Den er like stør som en valnøtt, og er oval og rund i formen.
  • Man kan spise den hel og med skallet på, Frukjøttet er mykt og safftig. Smaken er pikant,frisk og syrlig med en litt bitter nyanse.
  • Man kan skjære den i skiver og bruke den i desserter, sjokolademusse,kaker,is osv.
  • Kumquat inneholder kostfiber og er rik på C- vitaminer og kalsium. og den er kalorifattig.
  • Den skal være ferig utviklet med orangefarget skall, men kan komme noen grønne prikker.
  • Størrelsen varierer etter type, men de skal være blanke,faste,saftige og fri for bløte eller mørke flekker.
  • oppevares mellom 4-6 grader

Kilde: Frukt.no

Klementin

Klementin
kilde: skolefrukten.no

Sammendrag:
  • Klementin er en kryssning av mandarin og pomerans, ble oppdaget omkring 1900.
  • Klementiner er stenfrie, men kan hende det forkommer.
  • Smaken er en perfekt balanse mellom sukker og syre, og den er flattrykt frukt, med et tynt oransjefarge.
  • Det finnes flere varianter av klementiner, og det er ikke lett å se forskjellen mellom dem. Det er kun lett for dem som er spesialister.
  • Man spiser dem naturell som regel, men brukes på desserter, fruktsalat, kakepynt osv.
  • Den er rik på C- vitaminer som alle andre sitrusfrukter.
  • De skal være hele, se sunne ut og fri for sår og skader i skallet sitt. De skal ikke ha fremmed lukt og smak.
  • De skal være sftige, velformet og jevne i størrelsen.
  • De skal oppevares mellom 0-2 grader. Holdbarheten varierer mellom de forskjellige variasjonene.

kilde: Frukt.no

Kiwi

Kiwi

kilde: Dagbladet.no

sammendrag:

  • Kiwi kommer opprinnelig fra Kina, der den vokser på trær.
  • Den dyrkes nå flere steder i verden, men hvor vi kjenner kiwi best fra er Landet New Zealand.
  • Smaken er syrlig, kan lingen stikkelsbær sin smak.
  • Det finnes kiwi med både grønt og gult frukjøtt i butikkene.
  • Den gule er vidreutvikling fra den grønn kiwi, den er mindre syrlig og skallet er tynt og er ikke så hårette.
  • Kiwi spiser man naturell, man spiser det som man spier et egg, men den gule kan spises med skallet på.
  • Kiwi inneholder dobbelt så mye C- vitamin som appelsin, man kan mørne kjøtt med å legge noen skiver av kiwi oppå.
  • En Kiwi skal være hel, fast og skal ikke ha noen mørke flekker. skallet skal ikke ha rynker, eller skrukker. Når kiwi gir etter et lett håndtrykk, da er den moden
  • Oppevaring mellom 0-2 grader, og beskyttet mot etylangasspåvirkning og luftrykk.

Kilde: Frukt.no

Kaffirlime

Kaffirlime

Kilde: Frukt.no

Sammendrag:

  • Kaffirlime har samme størrelse som en lime, men skallet er knudrete, bulkette og er grønt.
  • Både skall, blader og saft brukes veldig ofte som krydder på det asiatiske kjøkkenet.
  • Den har en sterk og kararistisk lukt, og er ikke lett å bli bytta ut med noe annet krydder.
  • Man kobinerer gjerne kaffirlime med ingefær, hvitløk, galangarot og chilli.
  • saften blir ofte brukt i fiske og fjørferretter.

Kilde: Frukt.no

Grapefrukt

Grapefrukt



kilde: okomat.no
Sammendrag:



  • Grapefrukten er en ung sitrusfrukt. Den ble oppdaget i Puerto Rico i 1750.
  • Den kom til Florida senere og der ble den dyrket i større omfang. USA er verdens største produsent av denne frukten.
  • Man annser at grapefrukt er en kryssning av appelsin og pomelo.
  • Det finnes mange varianter av Grapefrukt, man deler den opp i to grupper.
  • Hvit eller rød, den røde er mildre og søtere enn den hvite.
  • Grapefrukt spises rå, eller presses til juice.
  • Fruktkjøttet er fast og ligner på appelsin sitt kjøtt.
  • Man kan spise rød grapfrukt til dessert med sukker på.
  • Grapefrukt er rik på mineraler og C-vtaminer, det er en mager frukt.
  • Grapefrukt skal ha blankt og glatt skall og det skal være fri for sprekker, heller ikke noe mørke eller bløte flekker.
  • oppevares mellom 10-12 grader, de har veldig lang holdbarhet tids.

Kilde: Frukt.no

Fersken

Fersken


kilde: Bama.no

Oppsummering:
  • Fersken tilhører samme familie som plommer, mandler og arpikos
  • Kommer opprinnelig fra Kina, og har hvert dyrket over 4000 år der.
  • Frukten kom til Europa 300 før kristus, men nå dyrkes den over hele verden
  • Frukjøttet er enten hvitt eller eller gult og det finnes tusen varianter av fersken
  • Fersken spises naturell, som mellommåøtid eller som en dessert. Passer bra til Fruktsalat som er til varme retter, eller kan være fyll i kaker.
  • Fersken er kalorifattog, den innholder mye A- vitamin og noen mineraler.
  • Fersken er en veldig ømfintlig frukt og får tåler ikke mye støt og får lett skader, pass på da at frukten er hel og uten sprekker. og det skal ikke være noe mørke flekker på den.
  • Skallet skal være glatt, men størelsen avhenger av hvilken variant du har av frukten.
  • Oppebavrings 0-2 grader, pass på at frukten ikke blir våt.

Kilde: Frukt.no

Epler


Epler



kilde: Aktivoslo.no

Sammendrag:
  • Eple er en frukt kjent allerde fra steinalderen og finnes den dag i dag.
  • Kommer opprinnlig fra Asia.
  • Eple har et tynt skall som er spiselig og fruktkjøttet er fast og safftig, og har en kjerne i midten.
  • Det finnes tre forskjelige farger på eplene Rødt, gult og grønt.
  • Det er mange tusen forskjellige elplevarianter.
  • Eplet spises som det er, men smaken vill variere fra sort til sort, og modnings grad.
  • Du kan bruke eple i salater, kaker, dessert, osv.
  • Epler er kalorifattige og rik på fiber, men har ikke høyt nivå av mineraler eller vitaminer.
  • Eple skal være fast og fri fra støtskader, det skal være helt og ikke noe sprekker i det.
  • Skal ikke ha mørke flekker eller innskurpninger, og størelsen skal være jevn.
  • Oppevaring 1-2 grader og holdbarheten varierer mellom sort til sort og til modenheten.

Kilde: Frukt.no

Druer

Druerkilde: Dagbladet.no

Sammendrag:
  • Druer kommer opprinnelig fra Asia, der den har hvert kjent over 5000 år.
  • Druen er en av verdens mest eldste frukt vi kjenner og er en av verdens mest dyrket frukt.
  • Det finnes tusen drue sorter men vi skiller dem mellom grønne, røde og blå og mellom broddruer og vindruer.
  • Smaken varierer hvor enn du er i verden.
  • Druer blir spist rå, kan brukes i salater, til ost, dessert og til forfriskning. Druen har en fin smak og er også dekorativ på fruktfatet.
  • Druen inneholder maneralene fosfor, jern og kalsium, og har har druesukker som blir fort tatt opp i blodet.
  • Druen skal være hel, fast og ren uten noe støtskader eller sprekker i den. De skal være safftige og sitte fast på stilken.
  • Les mer om de tre forskjellige variantene her.
  • Røde druer
  • Grønne druer
  • Blå druer

Kilde: Frukt.no

Banan

Banan
kilde: Bama.no

oppsummering:


  • Bananen kommer opprinnelig fra Sydøst- Asia, og er en av våre eldste kultur plante.
  • Spanolene brakte den seg til Europa. Og Norge har importert bananer siden 1905.
  • Det er to Grunnsorter av Baner. Vanlig frukt banan og koke banan. Innenfor disse to gruppene finnes det mange forskjellige bananer.
  • Bananer blir høstet umodne og blir modne på egne bananmodnerier.
  • Bananen blir mest spist naturell, mellommåltid eller dessert. noen bruker det også som pålegg, i fruktsalater, kakefyll, osv.
  • Bananen innholder mer karbohydrater enn de flesste andre frukt slag, og er dermed egnet til å gi et energi tilskudd.
  • Bananen innholder vitaminene A-, B- og E-, og mineralene fosfor, kalium, jern og sink.
  • Oppevares 12-14 grader

Kilde: Frukt.no

Appelsin

Appelsin

kilde: Matvareguiden.no

Sammendrag:

  • På 1500 tallet ble appelsinen kjent i Europa, men fruktproduskjonen begynte ikke før på 1800 tallet.
  • Appeslsinen kommer fra Asia.
  • Man deler appelsiner inn i to grupper. Kalt Blond eller rød.
  • Kalt blond er de som har Gult fruktkjøtt og de som er rød har rødt frukjøtt.
  • Appelsinen kan sopises sånn den er eller kan presse ut juicen og lage appelsin juice.
  • kan brukes i salater, dessert , marmalde og is også.
  • Appelsinen har et høyt innhold av C- vitamin og rundt 13 andre i mindre omfang.
  • Og det er et et betydelig omfang også av fisfir, jern og kalium.
  • Appelsinen skal være frisk og ha en jevn farge uten noen grønne flekker.
  • Fruktkjøttet skal være fast og ingen tegn til bløte flekker, og skallet skal løsner lett.
  • Oppevares mellom 2-4 grader.

Kilde: Frukt.no

Ananas

Ananas
kilde: Aftenbladet.no
oppsummering:

  • Kom Til Europa med Columbus, i Brasil vokser den fremmdeles vilt.
  • Annanas Består av over 100 individuelle bær samlet rundt en treaktig stilk.
  • Ananas kan bli opptil 2 kg store.
  • Anans kan brukes til fisk og kjøtt, men kan også brukes til salater, desserter, eller som snacks
  • Skallet på ananasen er skjellpreget, tørt og sprøtt, men kjøttet er friskt og syrlig smak.
  • Ananas er kalorifatttig, men innholder mye A vitaminer med en del C vitaminer. Har også Bromelin.
  • Man sier at ananas skjerper appetitten til noen som ikke har matlyst.
  • Ananasen bør være tung, velformet og se frisk ut. Bladene skal være friske og grønne.
  • Hvis du kan nappe et blad lett ut av ananasen er den moden.
  • oppevares mellom 5-20 grader når den modnes men ferdig modnet 4-8 grader.

Kilde: Frukt.no

Poteter

Poteter
kilde: Dagbladet.no

Sammendrag:

  • Poteten stammer fra Sør-Amerika der den har blitt dyrket i flere tusen år.
  • Den kom til Europa på 1500 tallet, men ikke før på 1700 tallet blei den kjent og populær.
  • Den var god å ha når det var matmangel, fra Europa blei poteten spredd over hele kloden.
  • Den blir nesten dyrket over hele Norge, og poteten er en av våre viktigste ernæringskilder.
  • Poteten har en nøytral og behagelig smak, som gjør den til den passer til nesten alle matretter. Vi koker poteten, steker, gratinerer, stuer osv.
  • Poteten har lite fett men er rik på energi, og den er en av våres viktigste kaliumkilder.
  • og innholder mangan og jern, men innholde av C- vitamin er ikke høyt ,men siden vi spiser potet ofte så får vi oss en betydlig kilde.
  • En potet skal være hel, tørr, ren og uten sår eller mekaniske skader. skal være velformet og ikke ha groer, ikke ha grønnfarge. og ikke skal ha fremmed lukt og smak.

Kilder: Frukt.no

Øverig Grønnsaker.

Øverige grønnsaker
Gå på denne linken for å lese om disse forskjellige Grønnsakene
kilde: Frukt.no

Tomater

Tomater



kilde: Aftenposten.no
Sammendrag:
  • Tomaten Kommer opprinnlig fra Syd. Amerika og kom til Europa med columbus, men blei ikke populær til mat før på 1800 tallet i Italia.
  • Men ikke før etter første verdens krig, ble den akseptert som mat i Nord-Europa.
  • Tomaten blir dyrket på både friland og i drivhus.
  • Tomaten har et tynt skall og et tynt fruktkjøtt som er geleaktig. Tomaten har frø og den mest kjente arten er rund.
  • Størelsen varierer mellom hver variant av tomater.
  • Tomater brukes til veldig mye, man kan spise dem rå, koke,steke, osv. kan bruke den også i salater.
  • Tomat er en kalofrifattig grønnsak men er rik på A- og C- vitaminer samt mineraler. Tomat har også store mengder med lykoper.
  • Tomater skal være rene og fri for fremmed lukt og smak. skallet skal være stramt og skinnede, ikke ha bøte flekker.
  • Det finnes 10 forskjellige varianter av tomater.
  • Her er det en link du kan finne de forskjellige og lese om de

Kilde: Frukt.no

Stangselleri

Stilkselleri, Stangselleri


Kilde: Bama.no

Oppsummering:
  • Stangselleri kommer fra Asia, men kom Til Europa under Romerikets Stormaktids.
  • Den er nær slekt med selleriroten, men selleristangen danner ikke noe rot.
  • Det er stangen som er handelsvaren og de er Sprø og saftige.
  • Fargen kan variere mellom Lys gul til mørk grønn.
  • Selleri har en ganske kraftig lukt, mem har en mild karaktristisk smak.
  • Selleri brukes rå til ost, og som sncks til dip. Brukes gjerne i salater, helst i en Waldorfsalat, der den er en viktig ingrediens.
  • Den egner seg godt til wok.
  • Stangselleri er kalorifattig men inneholder mye kalium, B og C vitamin, og mineralene kalsium fosfor og magnesium.
  • Selleri har blitt brukt som medisin, og hevdes at den har hatt god effetk på fordøyelsen.
  • Det skal ikke være bløte flekker eller råte på stilkene, og bladene skal ha en frisk grønnfarge.
  • Oppebevares 0-2 grader.

Kilde: Frukt.no

Squash

Squash



Kilde:Bama.no
Sammendrag:
  • Squash er i slekt med greskar, men denne blir høstet når den er umoden, mens skal og fruktkjøtt er mykt.
  • Squashen likner på en agurk, men squashen er kortere og mer rund i formen.
  • Fruktkjøttet er fast og med en nøytral smak. Skallet er mørke grønt eller gult.
  • Man kan koke eller steke den sammen med noe annet, eller kan bruke den sammen med agurk, eller i salat.
  • Gul squash bør varmebehandles før man spiser den.
  • Man kan også kutte den på midten og ha fyll oppi den. F.eks som dette
  • Squash inneholder 95% vann, men har jern og ne A-, B- og C- vitaminer.
  • Squash skal være velformet, og ikke ha en for strek bøy. Konsistensen skal være fast og fin uten mørke eller myke flekker, og skallet skal være glatt.
  • oppevares i 5-8 grader, og ha høy luftfuktighet for å ikke utørre seg.

Kilde: Frukt.no

Spirer

Spirer


kilde:Matvareguiden.no
Sammendrag:

  • I asia har man benyttet spirer og spirende frø i flere tusen år. Den blei kjent i Europa på 1500tallet.
  • Det er flere typer frø og spirer, mest vanlige er Mungbønnespirer og alfaspirer.
  • Spirer har en sprø konsistens og de fleste har en ganske kraftig smak.
  • Spirer blir som regel brukt til pynting på smørbrød og andre retter. Og i Omeletter og salater.
  • Bønnespirer er veldig bra til kjøtt,fisk og wok.
  • Men de andre spirende passer ikke til oppvarming.
  • Spirer består av den konsentrerte næring som er i frøet, og har et høyere innhold av mineraler og vitaminer enn andre ferdigutviklede planter.
  • Spirende skal være spenstige og saftige, de skal ikke være visne elller for langt utviklet. Mugg og Råte skal ikke forkomme.
  • Oppevar spirende i kjøleskap, holder seg maks i 4 dager.
  • Les mer om de forskjellige her:

Kilde: Frukt.no

Sopp

Sopp


kilde: Frukt.no
Sammendrag:
  • Sopp er en fellesbetegnelese på organismer som skiller seg ut fra planter, de har ikke blader, klorofyll, blomstrer og røtter.
  • Man finner viltvoksende sopp på skogbunnen.
  • Men det er selskaper som dyrker dem i mørke vekstrom.
  • Det finnes tusen varianter av sopp, de som smaker best har blitt en handelvare.
  • Fasong og farge varierer mellom hver enkelt sopp type.
  • Sopp skal ikke spises rå, og all sopp skal gjennom en varmebehandling før man bruker den.
  • De kan brukes til så mangt, stekt,kokt eller wok. Eller i supper, sauser omeletter og i stuinger.
  • Man skal ikke skylle sopp i vann før bruk, bruk heller en kniv å få av jord.
  • En sopp inneholder B- vitaminer og en del mineraler og sporstoffer.
  • Kvaliteten på sopp vil variere fra sopp til sopp, men hovedregel er at sopp skal være hele og saftige, og skal ikke ha mørke flekker og trykkskader. og Viltvoksende sopp skal være fri for småkryp.
  • Les mer om de forskjellige her.

Kilde: Frukt.no

Sellerirot, Knollselleri

Sellerirot, Knollselleri

kilde: Bama.no

oppsummering:
  • Sellerirota kommer fra middelshavsområdet og dyrkes over hele Europa i dag.
  • Den har hvert kjent i Norge i en god tid, og er brukt mye som suppegrønnsak.
  • Den er lysebrun, rund og har knudret rotknoll. Fruktkjøttet er sprø og er hvitt.
  • Man må bruke den umiddelbart etter man har skrellt den.
  • Blir mest brukt i supper men kan steke den og ha ved siden kjøtt og fisk. og man bruker den også i wok.
  • Man kan bruke de grønneplantene i salater.
  • sellerirota er rik på kalium, og inneholder B- og C- vitamin.
  • Sellerirota skal være hel og fast, og nesten ikke ha noe jord på seg. og ikke frostskader eller skadedyr.
  • Burde oppevares mellom 0-2 grader, og lagres mørkt og kjøllig. Da kan det holde seg i mange måneder.

Kilde: Frukt.no

Salater

Salater
kilde:Dyrevern.no
Sammendrag:


Kilde:Frukt.no

Røbette

Røbette
Kilde: Krydder.org

Oppsummering:

  • Røbette er en gammel kulturplante, som har hvert dyrket her i Europa lenge før kristus fødsel.
  • Den stammer fra strandbeten, som er en viltvoksende, og voker vilt rundt Europas kyst.
  • Røbetter kan finnes i flere former, men mest vanlige er den runde.
  • Røbetter har en veldig dyp rød farge på fruktkjøttet sitt og dette skyldes fargestoffet betacyanin.
  • Røbetter kan brukes til mye, man kan koke dem og ha på middags tallerken eller i salaten.
  • Man kan også blande oppkokte Rebøtter i Biff Lindstrøm. eller man kan lage Røbette suppe.
  • Røbetter er en mager kost, og den har en god mineralkilde. Som inneholder fosfor, kalsium og jern. Barn under 6 mnd burde ikke får røbetter siden det er høyt nitratininnhold.
  • Røbetter skal være hele og ikke noe skalder eller bløte flekker på seg. Bladene skal være sprø og friske.
  • Kjøttet skal være jevnt farget uten noe lyse ringer mellom de synlige vekstlagene.
  • Lagrings temp. er 2-4 grader og ha god luftfuktighet, og må beskyttes mot lufttrekk.
  • De er veldig såre mot støt og trykkskader.

Kilde: Frukt.no

Reddik

Reddik

kilde: Bama.no

Sammendrag:


  • Reddikken er en gammel kulturplante, som kommer fra Kina.
  • Den finnes flere varianter, men den mest brukte er Sommerreddiken. Formen på den er kulerund og har fargen rød.
  • Vinterreddiken ligner mer på en gulerot.
  • Reddiken har frisk og littt strek smak.
  • Den kan spise rå og er godt i salaten, kan også koken i 10-15 min. og serveres som en varm grønnsak. Passer til kjøtt og fisk.
  • Reddiken er kalori fattig og inneholder litt C- vitamin.
  • Fordi reddiken finnes i forskjellige varianter, men en ting er felles når man skal se hvordan kvalitet det er på den, det er at knollen skal være fast, og ha hvitt fruktkjøtt, og skal være saftige..
  • Og ikke ha mørke flekker.

Kilde Frukt.no

tirsdag 9. september 2008

Persillerot

Persillerot



Kilde: Bama.no
Sammendrag:


  • Persillerot er en veldig gammel kulturplante, som kommer fra Middelhavet. Der den forsatt vokser vilt.
  • Den er nær familie med persillen.
  • Smaken kan minne veldig mye sellerirot.
  • Man skal ta av skallet på den, bruke en potet skreller.
  • Den kan brukes i gryter,supper, stekt til å ha ved siden av maten, osv.
  • Man kan rive den og bruke den i salater. og gresset på den kan man bruke i supper og gryter.
  • Den inneholder vitamine A- og C-, jern og en kalium.
  • Den skal være ren, saftspent fri for skadedyr, og roten skal være hel og velformet og uten forgreninger.
  • Persillerot kan også brukes i rotgrønnsaker

Kilde: Frukt.no

Paprika

Paprika

Kilde: Frilunsj.com

Sammendrag


  • Paprikan kommer fra Sør og mellom- Amerika.
  • I dag dyrkes den regel over hele Europa.
  • Det finnes mange forskjellige paprikar men størrelsen og formen forandrer seg til hver enkelt.
  • Det finnes gule,grønne og røde.
  • Rød har en fin mild smak, men den grønne har mer barskere smak enn den røde. Gule har samma smaken som den Røde.
  • Når man skal eta den, så man ta vekk roten og fjerne frøene inni den.
  • Paprika kan brukes til veldig mye.
  • Paprika har mye c vitaminer og hvis man ønsker å få i seg mest mulig. Da er det best å spise den rå.
  • Inneholder også A vitamin og er kalori fattig.
  • Paprika skal ha blank og pent utseende. skal ikke ha missfarge eller sprekker. Skallet skal være sprø og safftig, og frukt kjøttet skal være fast.
  • Oppevares best i 8-10 Grader, Holdbarheten er minst en uke, men den grønne har litt bedre varighet.

Kilde: Frukt.no

Løk og Purre

Løk og Purre
Kilde: Frukt.no

Sammendrag.

Kilde. Frukt.no

Kålrot, Kålrabi

Kålrot, Kålrabi

kilde: bama.no

Sammendrag


  • Kålrot er en gammel kultur, og kom til norge på 1600 tallet.
  • Er en veldig nær slektning til kål.
  • De kan bli opptil 3-4 kilo tung
  • Frukt kjøttet er hardt og har en lys farge
  • Den er rik på C vitaminer og får kalle navnet nordens Appelsin
  • Den blir ofte brukt i matretter, som skiver eller i eller terninger.
  • Man kan lage en veldig god kålrabi stappe.
  • Den kan gjernes spises som et mellommåltid.
  • Den skal kjennes tung og ha en fast konsistens, når man skal bruke den da skal den være ren og fri for jord.
  • Skal ikke ha sprekker eller noen skader.
  • Oppevaringen er mellom 0-2 grader og mest mulig luftfuktighet.
  • Norsk sesong er Januar-desember.

Kilde: Frukt.no

Kål

Kål


kilde: Frukt.no
sammendrag:

Kilde. Frukt.no

Krydderurter

Krydderurter


Kilde: Frukt.no
Sammendrag


  • Krydderurter er planter hvor blader og stilker blir brukt som krydder eller pynt på middagen.
  • Man bruker det også til medisin, det har man brukt helt siden man kunne den viten.
  • De mest vanlige i Norge er Gressløk,Dill og Kruspersille.
  • Oppgaven er å få bedre smak i maten og sette en bedre auroma.
  • Men er veldig lite man bruker i maten.
  • De skal være friske i bladene, hele, friske og strekduftene.
  • Det finnes mange varianter av Krydderurter, se alle de forskjellige her.
  • Oppevaring avhenger hvilken urte du har, men med rot har lengre enn avskåret rot.

Kilde: Frukt.no

Gulrot

Gulrot

Kilder: kvinneguiden.no
Sammendrag:


  • Kommer opprinelig fra Midtøsten og sentral Asia.
  • Kom til Spania for tusen år siden, og der etter spredd seg derifra.
  • Gulrot trives i både varmt og kaldt miljø.
  • Det finnes masse forskjellige Gulroter.
  • Gulroter blir mest kokt eller spist rå, gjerne til Middag.
  • Kan brukes i wok,gryter, fisk, osv.
  • Gulroten er full av A vitaminer, kalium, jern og masse.
  • En Gulrot skal være fast, og fri for mørke flekker. skal ikke ha sprekk eller missfarge på toppen.
  • Oppevares mellom 0-2 grader, på spesiel lager, kan man lagre dem i månedvis.

Kilde: Ler mer her om Gulroten

søndag 7. september 2008

Gresskar

Gresskar

Kilde: matportalen.no

Oppsummering:



  • Kommer opprinelig fra Amerika, stammer helt ned til indianerene. ca 3000-4000 f.kr. Les mer om historien til Gresskaren Her
  • Greskaret har et tykt og glatt skall, og fruktkjøttet er fra gult til oransje. det skal være fast og søtt
  • Gresskar kan kokes eller stekes til grytreretter, supper og stiunger.
  • Man kan sylte gresskar og det passer fint til kjøtt og fisk. (sylting her)
  • Man kan også bruke den som lykt på Haloween.
  • Gresskar inneholder vitamin A, men er kalorifattig, og inneholder noen kostfibre.
  • Gresskar skal være rent og helt, og uten mugg. og ikke støtskader eller myke flekker.
  • Man må håndtere Gresskaret varsomt.
  • Det finnes flere varianter av Gresskar som eks: Spagetti gresskar, Turban eller Pynte gresskar.
  • Man kan oppevare gresskar i månedevis, siden den har så tykt skall.

Kilde: Frukt.no

Erter og Bønner



Erter og Bønner



kilde:Dyrevernet.no

Oppsumering:

  • Erter og bønner en Voksende vare gruppe her i landet.
  • De inneholder mer protein enn andre grønnsaker.
  • Smaken er mild med en liten tuch av sødme
  • De kommer opprinelig fra Peru, der de innfødte dyrket flere sorter. Kom til Norge på 1600 tallet og ble dyrket her i lande fra den tid og blir det den dag i dag.
  • Vi skiller bønner inn i Frøbønner og Skolmbønner
  • Bønner kan kokes, smørdampes, stues og tillsette gryter. Passer bra til kjøtt og fisk.
  • Bønner og erter kan brukes til så mangt.
  • Det er en mager kost, men rik på vitaminer og mineraler. Hvis du er vegtarianer er Bønner viktig for ditt kosthold.
  • Alle bønner og erter skal ha Sprø saftige belger som lett kan sprekkes. Skal ikke ha noen brune flekker, De skal være friske,rene og fri for fremmed lukt og smak.
  • Det finnes 13 forskjelige bønner og erter, som eks: Sukkererter, bondebønner, snittbønner osv. les mer om de forskjelige her
  • Oppevarings tiden er ikke lenge, beskytt de fra uttørring og etylengass på kjølern

Kilde. Frukt.no

Chili

Chili


kilde: Nrk.no

Oppsumering:

  • Chilien kommer opprinelig fra Sør-Amerika, men i dag dyrkes den både i Asia og noen land i Europa.
  • Chilien er i familie med Paprika, men har et stoff som heter capsaicin som er 30 ganger så høyt som i paprika. Dette stoffet gjør at chilien fårt den sterke smaken.
  • Det finnes mange forskjelige varianter av chili, som selges ferskt, tørket eller røkt.
  • Når chili er modnet er den rød eller gul, men finnes også grønne.
  • Før man bruker chili, så fjerner man stilken og frøene, og kutter den i ønskede form.
  • Man kan Fylle dem, steke eller ha rå chili i en gryte, da tar man den ut før servering.
  • Er mye brukt i Taco og pizza, og er også mye brukt som krydder.
  • Chili inneholder vataminene A, B og C, men siden den ofte brukes som krydder så er mengden for at det skal ha ernæringsmessig betydning.
  • Chili skal ha et blankt og pent utsende med en sterk farge. Skal ikke ha mørke flekker eller sprekker i skallet.
  • Den skal også være myk, saftig og sprø. ikke slapp eller innskrumpet.
  • Det er 11 varianter av chili, eks. Jalapeno, New Mexican og Ancho.
  • Holdbarehetn variere mellom de ulike slagene.

Kilde: Frukt.no

Brokkoli

Brokkoli

kilde: Dagbladet.no

Oppsumering:


  • Brokkolien er en nær slektning til Blomkålen. Kommer opprinelig fra midøsten. Er en vidreutvikling av viltvoksende kål.
  • Er sammen satt av mange stilker som har hver sine egne blader.
  • Blir også kalt aspargeskål siden smaken ligner på asparges.
  • Brokkolien blir dyrket i Norge.
  • Den blir mest brukt til tilbehør til maddagen. Den er god til både kjøtt, fisk og wok.
  • Koketiden er 8-12 minutter. La vannet renne av før servering.
  • Er veldig rik på jern, A vit. antioksidanter.
  • Den skal være fast i sin konsistens og skal ha en frisk grønn farge. Stilkene skal være sprø, saftige.
  • oppevares helst 0-2 grader.
  • Sesong Juni-oktober.

Kilde: Frukt.no

Blomkål

Blomkål




Kilde: Bama.no


Oppsumering:



  • Kommer opprinnelig fra landene rundt midøsten, men dyrkes nå over store deler av verden.
  • Den er mild på smak med sprø konsistens i bukettene.
  • Fikk navnet blomkål, siden den blomster som en blomst
  • Den kan spises rå, kokt, gratinert eller frityrstekt. Kokt Blokål egner seg bra til kjøtt og Fiskeretter. Man kan bruke den som snacks når den er rå, eller i suppe
  • Blomkål er en magerkost, med høyt innehold av vitamier og mineraler. Den metter og er fiberrik.
  • Blokålen skal være fast, tett og sprø. Fargen på den skal være hvit eller kremfarget. Den må behandles forsiktig. den får lett mørke farger.
  • Bør lagres mellom 0-2 grader, helst høy luftfuktighet. sesongen er Juli til oktober.

Kilde: frukt.no

Avocado

Avocado

Kilde: frukt.no



Oppsummering:



  • Opprinnlig fra mellom-Amerika og dyrkes nå i tropiske og subtropiske land.
  • Den vokser på trær, og er en frukt. Men siden den ikke er søt eller inneholder fruktsyre, så blir den noen ganger oppfattet som en grønnsak.
  • Den har pæreform med et grønt eller svart skall, den finnes i forskjellige fasonger.
  • Smaken er mild,nøttaktig og behaglig.
  • I midten av Avocadoen sitter det en stor kjerne, som fjernes ved å kutte den i to.
  • Den skal ikke kokes, men stekes kunn i noen sekunder. men blir mest spist rå.
  • Blir brukt mye til forreter. F.eks denne
  • Lavt vann innhold, og den er rik på proteiner og inneholder vitamine E, B og C.
  • Den er moden når den gir etter en lett håndtrykk.
  • Bør oppevares 10-15 grader.

Kilde. Frukt.no

fredag 5. september 2008

Asperges Grønn og Hvit

Grønn Asperges




Kilde: aftenposten.no
Oppsumering:


  • Asperges er ikke tildekte og vokser frem over jorden og frem i solyset
  • Smaken er mild fin, størrelsen varier fra land til land.
  • Er kjent helt i fra romertiden, i dag dyrkes den i Nord- amerika og noen land i europa.
  • Aspergesen kan kokes og brukes til forret og hovedrett. passe veldig fint til stekt, røkt kjøtt og fisk.
  • Tilberedes ved å kutte 1-2 cm av stilken og kokesDen er veldig kalorifattig og inneholder vitamin A og C
  • Asparges skal være rett i formen sinn og fast. skal ikke ha mørke flekker eller være treen.
  • Den skal oppevares 2-4 grader og burdes bli dekket.
  • Mer om Asparges her!



Hvit asparges.

kilde: Aftenposten.no

  • Hvit Asparges dyrkes beskyttet og tildekt av jord under hele vekstperioden.
  • Den blir høstet når spissen kommer over jorden.
  • ellers er den lik den grønne aspargesen.

Agurk

kilde: Dagbladet.no

Agurken


Historie

Agurken også kalt slangeagurk. Agurken kommer opprinnelig fra India og der den forsatt vokser vilt rundt foten av himmalaya. Den har blitt dyrket i kina i 3000 år og den kom hit i landet på 1600 tallet.

Egenskaper

Det finnes flere typer Agurker, de mest vanlige agurken er Slangeagurken. Agurk er en mager kost og inneholder 10 kalorien, 98% er vann. den inne holder A og C vitaminer.

Bruksområder

Agurken blir brukt i salater, kuttet,båter og skiver. Kan brukes i dressinger som i Tatziki salat .

Agurken kan brukes på pålegg som skiver, eller noen spiser den som snacks med dressing, f.eks som dette. Den skal oppbevares Kjølig og Beskyttet for å ikke tørke inn.

Kvalitetkrav

Den skal være fast og og mørke grønn. skallet er skal være knudret og glatt. Den skal være velformet og ikke for sterkt bøyd.
Kilder. Frukt.no