|
Lindesnes fyrstasjon
Lindesnes er Norges sørligste fastlandspunkt. Lindesnes var tidlig utvilsomt
det viktigste landkjenningsmerket for skip som trafikkerte strekningen til eller fra havner i Skagerak, Kattagat og Østersjøen, eller for skip som skulle videre nordover langs Norskekysten. Norges fyrhistorie begynner på
Lindesnes den 27.02.1655 og henger naturlig sammen med utvikling av internasjonal handel og sjøfart.
Fyrets historie har tre sekvenser:
Fra 1655 som et tre-etasjes tårn med branngryte.
Fra 1822 som et lukket kullblussfyr på steintårn. Ny linse i 1854.
Fra 1915 ble linsen fra 1854 flyttet til det nye 16 meter høye støpejernstårnet pr. idag.
På fyrområdet er det galleri, kjøp av Lindesnesbevis,
tyskeranlegg og besøk i tårnet. I gangavstand fra fyret ligger restaurant Havfruen. Lindesnes kommune har visjoner om å utvikle området for turisme.
Fyret er bemannet og sender regelmessige meldinger om vær og sjø.
Telefon: 38 32 88 51. Lindesnes er et utsatt punkt. Under normale forhold anbefales det å krysse forbi tidlig på morgenen.Redningsselskapet har eskortetjeneste på strekningen Svinør - Hidra.
Grønsfjorden og Lenesfjorden
På vestsiden av Lindesneshalvøya skjærer Grønnsfjorden og Lenesfjorden seg inn i landet. Fjordene bytter navn ved det trange Jåsundet. Jåsundet er et unikt sund hvor bunnen på innsiden
plutselig stuper fra noen meter ned til nesten 200 meters dybde. Lenesfjorden, oppkalt etter de innerste gårdene i fjordbunnen, er kjent for sin utrolige grønnfarge. Grønnfargen skyldes en ufarlig brunalge i de første 10 -
15 cm av vannlaget. Grønnfargen er også årsaken til at mange forveksler navnene på de to fjordene. Grønsfjorden har sitt navn fra plassen Grønsfjord rett sydvest av Spangereid. Lindesnes kommune har over tid arbeidet med en
visjon om kanal for båtfolket fra Båly gjennom bygda Spangereid og frem til Lenesfjorden. Det er flere lune ankrings- plasser i disse fjordene.
Sælør
På vestsiden av Grønsfjorden, i innseilingen til
Korshavn får vi Sælør på sydsiden av leia. Strøm-, vind-, og værforholdene rundt Lindesnes har gjort det "å runde neset" til en til tider farefylt etappe. Nettop dette forholdet er en viktig forklaring på Sælørs
betydning som uthavn opp gjennom historien. Mange er de norske konger og høvdinger som har ligget med skip og folk her. Den første vi kjenner til er Olav Haraldsson, helgenkongen. Den siste som besøkte øyene var Olav V.
Åpen og fin innseiling fra nord. Hold langs vestre land inn "Nordsundet". Rolig havn med ankring under moloen. Toalett og vann i skolehuset. Dykkerforbud.
Første del av navnet Sæløy skal forøvrig komme
av det gammelnorske ordet Saluhus som betyr herberge. Også fyrdriften på Lindesnes og Markøy er uløselig knyttet til Sælør. Her bodde fyrinspektøren for tvillingfyrene i mange år. Etter kapertida ble det drevet
navigasjonsskole på Sælør. Den var i drift frem til midten av 1800- tallet.
Kjepsøy
Øya ligger rett vest for Sælør. Øya er friluftsområde med fine turstier i vekslende terreng. Kompassrosa på
losutkikksplassen "Fløyet" er datert til ca. 1550 og er en av de eldste på kysten.
Innseiling på østsiden. Her er brygger, sjøbu, toalett, åpen hytte og avfallsdunker.
Sjøbua er reist av Sæløer og
Lista Kystlag og er ment som et senter for å kunne levendegjøre den gamle kystkulturen i form av båt og båttradisjoner. Besøkende bes om å legge båtene på dregg i havna for å gi plass til flest mulig båter. Bål er forbudt,
-bruk de ferdige grillplassene.
Markøy
Øya ligger rett syd av Sælør. Navnet Markøy kommer antagelig fra "Mark" - et merke - i betydningen sjømerke. En hollandsk losbok fra 1500-tallet forteller
om en varde og må antakelig sikte til en steinvarde med hull i midten. Denne er idag borte.
Øya er fuglereservat med forbud mot ilandstigning fra 15. april til 15.juli.
For ikke å forveksle Lindesnes med
Skagen fyr, ble det vedtatt å la Lindesnes fyr bestå av to fyr; Lindesnes og Markøy. Den 1.2. 1725 ble de to identiske fyr tent. Fyret bestod av en fyrgryte plassert rett på fjellet.
I 1822 ble fyret ombygget til et
lukket kullblussfyr på stentårn. Ruinene viser steintårnet fra 1822. Selve glasshuset er forfalt. Fyret ble nedlagt i 1844, rundt den tiden Lindesnes fyr ble utbygd med ny glasslinse.
Revøy
Revøy ligger
nord for leia på vestsiden av Grønsfjorden. Øya er landfast med stor bosetning. Navnet skal komme av å "røyve", dvs. det som ruver. Fra leia fortoner Revøy seg høyere enn det bakenforliggende neslandet.
Kilen som ligger syd på Revøy er en god og lun havn. Innseilingen er meget smal og ca. 2 meter dyp. En må holde seg mot vestre land på de smaleste stedene. Vær forsiktig.
Korshavn
Lun fiskehavn på Revøy.
Flere ankerplasser. Dagligvare på brygga. Drivstoff og vann. Korshavn rorbuer med maritimt miljø har overnatting, restaurant og dykkersenter. Korshavn er norges sydligste fiskehavn. I gammel tid ble kors nyttet som
sjømerke. Fra sagaen kjenner vi til ordet "hafnarkross". Et slikt korsmerke har antagelig gitt navn til Korshavn. I dag ligger Korshavn utenfor allfarvei. I mange hundre år var Lindesnes en viktig landkjenning for
sjøfarende langs den store nord-europeiske handelsruta mellom Nordsjøen og Østersjølandene. Derfor var Korshavn godt kjent og faktisk den eneste sikre navngitte havn mellom Stavanger og Tønsberg.
På et kart fra
1720-tallet kalles Korshavn for Manesondt. Like øst for bebyggelsen heter det fortsatt Manneviga. Her finner vi også Mannevigsholmen og Mannevigsfluan.
Sutnøy
Sutnøy ligger mellom Korshavn og Rosfjorden
på sydsiden av leia. Øya er friluftsområde og tilholdssted for Lyngdal Motorbåtforening. Der er romslige bryggeanlegg og sandstrand med fin badestrand for barn. Faste griller med bord og benker rundt båthavna. Ypperlig
nattehavn for alle vindretninger. Øya har et særpreget kulturlandskap. I dalen inne på øya har husene stått tett. I dag er alt treverket borte og bare murene står igjen. Dette gir øya en helt særegen karakter..
Rosfjorden
Fra Hausvikodden skjærer Rosfjorden seg inn mot Lyngdal. Fjorden virker som en miniatyrutgave av en vestlandsfjord, og minner om at en nærmer seg vestlandet. Med unntak av Rosfjordskjærene i
fjordmunningen, er fjorden stort sett ren for skjær og grunner. Fjorden er meget dyp og den er isfri.
Hausvik
Hausvikodden ligger ute i Rosfjordmunningen på østsiden. Kjent som turområde, fiskeplass og
for festningsanlegg fra andre verdenskrig. Friluftsområde.
Børøya
Børøya ligger litt inn i Rosfjorden på østsiden.
Ukjente anbefales å bruke den nordre innseilingen til en lun og god ankringsplass.
Kvålsvik
Midtveis inne i Rosfjorden på vestsiden ligger Kvålsvik.
Bukta er lun for nordvestlig vind. Badeplass og ankring i bukta.
Rosfjord Camping
Innerst i Rosfjorden ligger Rosfjord Campingplass med apartementshotell.
Campingplassen er kjent for sin fine strand og gode bademuligheter.
Lyngdal Jordbruksskole og Lyngdal Bibelcamp
Lyngdal Jordbruksskole er nabo til Rosfjord campingplass.
Lyngdal Bibelcamp har tilholddssted på jordbruksskolen i sommermånedene.
Bibelcampen er både kjent og godt besøkt.
Lyngdal båtforening har et godt utbygget havneanlegg med gjestehavn rett ved bibelcampen.
Agnefest havn
Agnefest ligger 3 km fra Lyngdal sentrum og innerst i Rosfjorden. Lun havn med kommunale og private
brygger. Agnefest betegnes som Lyngdals vugge. Bilder fra Agnefest rundt 1890 viser betydelig bygningsmasse, mens Alleen i Lyngdal var et veikryss. Agnefest er allerede i 1771 omtalt som lossested for korn. Stedet var basis
for skipsfart og handel langs kysten og med utlandet.
Oppblomstringstid var i 1890 - 1930 årene. I denne tida startet flere handelsmenn opp, og dampbåtene begynte å anløpe Agnefest. Stedet hadde dampbåt-ekspedisjon
for D/S Lindesnæs og D/S Lyngdal. Denne ble drevet av Osmund Tveit som også var agent for Den Norske Amerikalinje. I 1914 startet kommunen et aldershjem i Agnefest som ble derevet frem til 1938.
Under andre
verdenskrig var det igjen stor aktivitet i Agnefest. Det meste av Agnefests særegne sjøhusmiljø ble revet på 1960-tallet. Datidens krav til plass og effektivitet var rådende og hensyn til miljø og historie betydde lite.
Lyngdal Båtforening har lagt ned mye arbeid for å bygge ut en flott småbåthavn.
Anløpssted for kystbåter og fiskerihavn.
Drivstoff: Lyngdal Fyringssentral, tlf. 38 34 53 08
Spindslandet
Mellom
Rosfjorden og Farsund ligger skjærgården med sine holmer og skjær innbydende og spennende. Leia fortsetter fra Rosfjordskjærene frem til Langøy. Her kan du enten fortsette på sydsiden av Langøy inn til Farsund, eller velge
det nordre løpet gjennom Kveldsundet og langs land.
Spindsfjorden nord for Skarvøy er spennende, men farvannet er urent.
Skarvøy
Halvveis mellom Rosfjorden og Langøy ligger Skarvøy på nordsiden av
leia. Øya er kjent for sin eldre uthavn. Det antas at folk har bodd her fra ca.1310. I 1590-årene ble det drevet eksport av eiketømmer til Danmark og Holland. Det beste tømmeret ble brukt til båter. Det andre ble nyttet til
påler som hollenderne bygget byene sine på. Hvert år i 30 år seilte seks fartøyer over med tømmer fra Skarvøy. Tilbake fikk de leirtøy, korn og lignende. Folk levde av handel, fisk og jord. Det sies at Skarvøy var først i
distruktet til å ta i bruk te, kaffe og tobakk. Havna lå sentralt til for omverdenen. I bukta ligger minst to skipsvrak fra middelalderen. Det ene var et pestskip som ble satt fyr på og som brant før det sank. Vrakene er
gravd ut og det er tatt opp flere tusen gjenstander som er utstilt på museer i Oslo og i distriktet.
Øya har en lun poll med gode ankringsmuligheter. Innseiling fra syd, men pass opp for grunnen i innløpet. Det er
også havner på vestsiden og på østsiden.
Ullerøy og Vikelen
Syd for Skarvøy og leia ligger flere holmer, bl.a. Ullerøy og Vikelen. Farvannet er urent, men spennende. Farsund motorbåtforening har
anlagt brygger på holmene. Holmene er fine stoppesteder hvor en kan strekke på bena i idylliske omgivelser.
Motstandsmannen Odd Starheim, -en ledende person innen etteretningstjenesten i Sør-Norge og kjent for
kapringen av D/S Galtesund, kom i land her i januar 1941. Han ble satt i land av en engels ubåt ved Ystesteinen lenger syd i havet og padlet inn til Ullerøy. Her fikk han tørre klær og mat før han dro videre.
Folk bodde på ullerøy til 1960, og i befolkningsperioden var det opptil to loser i arbeid.
Gåsholmene og Lindholmen
Vest for Vikelen og Steinholmen går Klauskjær-renna ren og trygg rett ut i havet. Videre
vestover følger et parti holmer med bl.a. Gåsholmene og Lindholmen. Farvannet rundt denne øygruppen er urent. Ukjente anbefales å følge med på sjøkartet.
På Gåsøy er det tre gravrøyser fra vikingetiden og rester
etter et gammelt naust. I 1920 flyttet en mann ut hit etter å ha kranglet med kona. Han bygget et hus på 3 x 4 meter, og levde på fisk. Han bodde her i tre år før han dro tilbake til kona.
Lindholmen var bebodd helt
frem til 1934. Ifølge historien bodde det en skolelærer her rundt århundreskiftet. Han hadde også ansvaret for biblioteket i Spind herred og folk rodde fra fastlandet og ut til holmen for å låne bøker. I dag synes det
unaturlig. Den gang var sjøen den viktigste fremkomstvei og det var da helt naturlig.
Kveldsundet
Smalt sund mellom østsiden av Langøy og Spindslandet. Indre lei til Farsund. I sundet på Langøysiden er
det på en stor stein satt opp en minneplate over skøyta Viola som med 12 flyktninger reiste til Skottland den 13.9.1941
Langøy
Langøy, den største øya i Farsunds-skjærgården med 1.4 kvadratkilometer,
ligger nordøst i Farsunds-skjærgården og i innseilinga til Farsund. Det er gode hvner på øst- og på nordsiden av øya. Farsund motorbåtforening har også anlagt brygger her. Øya er et populært utfartsområde med en vei
langsover øya.
På vestsiden av øya har det bodd seks familier. Midt på er det to hus, og på østsiden bodde det syv familier. Tilsammen var det 22 melkekyr på øya. Her var eget skolehus. Det er funnet gamle boplasser
fra 14 -1500-tallet. I 1862 strandet et skip på vestsiden av øya. Skipperen tok feil av Hanstholm fyr i Danmark og Langøy fyr. Verdisakene ombord ble sendt i land med en av mannskapet. Han kom tilbake for å hjelpe med å
redde de andre, men da var de alle omkommet. Da han så skulle hente verdisakene, var de borte. Han utløste en forbannelse over øya: I løpet av hundre år skulle øya være fraflyttet for fastboende og i de første femti åra
skulle det drukne en gutt/mann i hver familie. Dette stemte. I 1962 flyttet siste familie fra Langøy. Det hadde da druknet minst en gutt/mann fra hver familie.
Prestøy
Prestøy ligger mellom østre og
søndre innseiling til Farsund havn. Øya tilhører i dag Farsund motorbåtforening som har gjort et godt arbeide for å tilrettelegge øya for båtfolket. Her er brygger og fortøyningsplasser flere steder. Det er utplassert bord,
benker og ferdige grillplasser. Bålbrenning er forbudt. Besøk anbefales.
Farsund havn
Gåsholmen og Engøy er nå gjort landfast med Farsund og danner det indre havnebassenget. Sagnet sier at en kvinne ble
brent som heks på Engøy i 1667. Før hun døde forbannet hun Engøy og sa at ingenting skulle drive lønnsomt på øya. Mange spør seg om forbannelsen oppheves nå som øya er gjort landfast !
Lyngdalsfjorden
Lyngdalsfjorden har innseiling fra Farsund. I skillet mellom Åptafjorden og Lyngdalsfjorden, ved Asperøya er det grunt. Hold mot nord i sundet. Nordvestlig vind står rett inn i fjorden.
Fjorden har ikke kaianlegg.
Kvavik
Kvavik og Kvaviksanden ligger på vestsiden av eidet tvers ovenfor Agnefest, innerst i Lyngdalsfjorden. Kvaviksanden er langgrunn og har sommerstid kanskje Norges varmeste sjøvann. Kvaviksanden er et
populært brettseilersted. Sæløer og Lista kystlag har et av sine depot av eldre trebåter her, ca. 20 båter med stor lokalhistorisk verdi.
Åpta
I bunnen av Åptafjorden ligger Åpta Misjonssenter med sin
campingplass, sine hytter og leiligheter. Plassen ligger sjarmerende til og kan være verdt et besøk.
Helvikfjorden og Framvaren
Ved å seile forbi Farsund havnebaseng og inn Kjørrefjord, kommer en inn til
Helvikfjorden og Strømmen. Strømmen er kanalen inn til Framvaren. For større båter er det svingbro over kanalen. Framvaren er meget dyp og blir av forskere betegnet som et kommende oljereservoar.
Framvaren gir
opplevelse av vestlandsfjord, og er spesiell. I fjordens sydvestre hjørne ligger Listeid hvorfra det er båttrekk over til Sigersvold/Duvold
Søre Katland fyr
Ledfyr i innseilinga til Farsund og uthavna
Loshavn. Ligger utsatt til på et skjær med dårlige landingsforhold. Fyret er avfolket. Katland fyr ble bygget sammen med Grønningen og ble tent 1.9.1878. Fyret er stadig blitt rammet av hard sjø med store materielle skader.
Fyrvokteren bodde på fyret hele året. Den siste familien som bodde her hadde seks barn. Om vinteren bodde guvernanten på fyret og drev undervisning for barna. Båtene som ble benyttet, måtte oppbevares i bunkers. Fraflyttet
i 1947 og erstattet med automatisk gasslykt. I 1980 med det ombygget til solcelledrift.
Færøy
For å skille Søre Katland fyr fra de øvrige ble det montert et speilfyr på Færøy. Det ble bygget et stort tårn
med speil som skulle reflektere lyset fra Katland fyr. Forsøket ble ikke vellykket. I dårlig vær ble effekten av speilet sterkt redusert. Speilet ble tatt vekk, men tårnet sto igjen. Tårnet brant ned for 20 år siden etter
et lynnedslag. Det ble restaurert og satt på plass igjen med helikopter.
Eikvåg
God ankerhavn i allslags vær. Bukta i Eikvåg har vært en viktig havn. Her var vann, utsikt og man lå i skjul. Tyske, danske
og engelske skip overvintret ofte når det ble mye is. Fastboende drev handel med sjøfolkene.
Om kaperfarten fortelles det: Jon Jansen var den store kaperrederen. Da Napoleonskrigen startet i september 1808 begynte
kapertiden som varte frem til 1814. Danskekongen ble uvenn med England som førte til krig mellom Danmark, Norge og England. Størstedelen av vår flåte ble tatt, men vi hadde noen få brigger igjen. Det ble startet byghging av
kanonjoller og kanonslupper. Disse ble gode krigsbåter.
Veiviseren var en losbåt som ble brukt som kaperbåt. Veiviseren alene tok 23 priser (engelske skip) og innbrakte over 500 000 RD, som var rekord i landet. Ble
kapreren tatt, ble de brakt til England som fanger.
For å varsle om fienden, ble det tent bål / varder.
På slutten av 1700-tallet / begynnelsen av 1800-tallet ble det benyttet høye stenger utstyrt med
tverrstenger og klaffer. Med dette systemet kunne de ulike stasjonene sende beskjed til hverandre. Kapertiden var en tid hvor sjørøveri var godkjent. Kapteiner ble helter etter sin innsats og hedret etter krigen. Kaprerne
måtte søke Danskekongen om lov til å begynne med kapring av skip og fikk sin godkjenning gjennom godkjent kaperbrev. Tillatelsen ble ikke gitt hvem som helst.
Loshavn
Lun ankerhavn, men utsatt for
nordvestlig vind. Loshavn nevnes først i 1790. Navnet kommer fra lusehavn, den lille havn, i motsetning til Eikvågs store havn. Dette er en av landets best bevarte uthavner. Utsiktsplassene ved Loshavn hadde store kanoner
som pekte utover havet. På det meste var det 11 loser, i dag er der ingen. Loshavn var losstasjon for Farsund.
Den gang var det mer trafikk til Loshavn/Eikvåg enn til Farsund. I tillegg til skole og båtbyggeri var det
pensjonat og skjenkestue. Bortsett fra fem til seks fastboende er alle husene i gamle loshavn i dag sommerboliger.
Einarsneset
Et nes med mange fine badeplasser som stikker ut i sjøen og lager en lun og idyllisk poll mot Loshavn.
Innerst ligger Lomsesanden campingplass. Skvalpeskjær øst for neset. Her er fine sandbukter, flott turterreng og
fine fiskeplasser som benyttes mye både fra landsiden og fra sjøsiden.
Under den andre verdenskrig var det store festningsanlegg i området. Like utenfor neset ble et engelsk fly skutt ned. Stedet kalles derfor for
Engelsk-skjæret.
Hummerdus
Like vest for Einarsneset ligger øyene Hummerdus. I rolig vær er det en lun havn på innersiden. Dette er den siste brukbare havn før en tar fatt på reisen rundt det værharde
Listalandet. Stedet ble mye brukt som nødhavn under seilskutetida.
En mener Hummerdus kommer av ordet Unnardys som er et sammensatt ord av et personnavn og dysse (av sten dannet gravhaug). Gravhaugen ligger på den
vestre del av holmen, godt synlig fra sjøen.
Ombord i oldtidens skip var det ike anedning til å koke. Så snart skipene var fortøyd ble matgryta brakt i land og varm mat tilberedt. Det var nødvendig med nær tilgang
til vann. På toppen av østre halvdel av holmen er et stort utgravet vannbasseng som holder vann hele året.
Hauge
Ligger mellom Loshavn og Rauna og har ankringsplass innenfor moloen.
Dybden er 2 -3 meter med sandbunn. Pass opp for merket skvalpeskjær i innseilingen.
Havikodden
Etter at Havikodden er passert veksler naturen. Foran ligger det åpne Listalandet uten oen beskyttende
skjærgård. Den eneste øy eller holme mellom her og Hidra er Rauna.
Østhasselstranda
Lista museum har en intakt redningsstasjon på Østhasselstranda.
Stranda er utsatt for vær og vind og
redningsbåtene er inne i redningsstasjonen under tak. Sjøfarende anbefales å legge til i Borshavn og besøke stasjonen fra landsiden.
Prinsipppet med å bruke roperter til hjelp ved havarier ble senest brukt i 1974 da
en fiskeskøyte gikk på grunn på vestsiden av Lista fyr. Da andre moderne hjelpemidler ikke lenger kunne nyttes på grunn av værforholdene, gikk tre mann ut i en robåt og klarte gjennom en strabasiøs tur å redde de to ombord.
Rauna
Rauna er en rullesteinsøy beliggende utenfor Østhasselstrand.
Fyrlykta på Rauna står på toppen av en av Norges største gravrøyser.
Gravhaugen har sannsynligvis tjent som seilingsmerke i gammel tid.
Borhaug
"Molja" er slengnavnet på det store moloanlegget som effektivt skjermer fiskerihavna, Borshavn, mot havet. Havna har
kai, drivstoff (diesel), slipp og god service. Det er kort vei til butikker.
Borshavn har en rik maritim tradisjon gjennom båtbygging, skipshåndtverk og fiske. Båtbyggertradisjonen er ivaretatt gjennom Karsten
Breknes's båtbyggeri og Brekneholmen båtbyggeri. I dag er det bare ved sistnevnte. Båtfolket anbefales å ta en stopp her med besøk både til Østhasselstrand og Lista fyr.
Lista fyr
Bemannet kystfyr som
ligger ved ytre Listalandet. Metereologisk stasjon samt kystmeldestasjon. Lista fyr ble tent 10.11. 1836.
I 1842 ble det foreslått at blinkfyret på Lista skulle erstattes med tre faste lys for lettere identifisering.
Mellom 1851 og 1853 ble det oppført to nye tårn identiske med det første tårnet. Ved omleggingen i 1873 ble det nordligste av de to nye tårnene beholdt, mens de to andre ble revet. De to ble brukt til å bygge
Svenner fyr og Feister fyr. I 1877 fikk fyret datidens kraftigste tåkesignal og i 1911 ble vekelampene skiftet ut med petroleums glødelamper.
I 1987 begynte automatisering av fyret, men det er fremdeles bemannet.
Lista er et populært reisemål med ca. 25.000 besøkende i året.
Fyret er også kjent for sine spesielle kunstutstillinger.
Lista vestkyst
Lista vestkyst kan ikke beskrives, men må oppleves!
Alt
etter været kan strekningen mellom Lista fyr og Varnes fort oppleves fra det spennende idylliske til det spesifikke mareritt. Verevågen ligger rett nordvest for Lista fyr. Innseilingen er trang, men godt merket.
Det er
ankringsplass innenfor moloen. Lenger nord ligger Jølle og Snekkestø. Begge havnene har moloer til beskyttelse mot havet. Det er fornuftig å betrakte disse tre havnene på Lista vestkyst som rene nødhavner.
Varnes fort.
Varnes fort ligger på østsiden av Listafjorden tvers for Hidra.
Nord for Varnes fort ligger innseilinga til Sigersvoll og båttrekket over til Listeid i Framvaren.
Ved fint vær er det mulig å
legge til ved foten av fortet og gå rundt og opp. Fortet har noen større tunnellanlegg og en opprustet kanonstilling. Etter krigen ble det eksperimentert med å utløse kraftige eksplosjoner i tunnellene for å se hvor mye et
festningsverk tåler av indre eksplosjoner.
Ta med lommelykt
|
