image

De siste 5-10 millioner år før dinosaurene døde ut, forandret floraen seg på Jorden radikalt. Det ble tørrere og kaldere, og vegetasjonen endret seg. Sauropod (bildet) veide mellom 40 og 48 tonn. Den og andre kjempedyr var daglig avhengig av store mengder tilgjengelig føde. ( Foto: CARIN L. CAIN / AP )

Ble ikke utryddet med et smell

Lenge før en mulig stor meteoritt traff Jorden, hadde dinosaurene hatt stø kurs mot utryddelse. Hyppige vulkanutbrudd, et kjøligere klima, ny fauna og tap av næringsområder ble deres bane.

CATO GUHNFELDT (Først publisert: 05.02.07 | Oppdatert: 05.02.07 kl. 12:12 image

Diplodocus og mange andre dinosaurarter døde ut lenge før meteorittnedslaget for 65 millioner år siden. ( Foto: REUTERS )

FLERE TEORIER

Fordøyelsesproblemer: Under krittperioden ble nakenfrøede planter, deriblant bartrær, fortrengt av dekkfrøede planter, for eksempel blomsterplantene. Det er foreslått at de planteetende dinosaurene ikke kunne fordøye de nye plantene, fikk mageproblemer og døde ut. Kjøtteterne sultet så ihjel etter at byttedyrene var borte.

Størrelseproblemer: Det er blitt påstått at de langhalsede planteetende sauropodene ble så store at de ikke kunne spise nok eller formere seg. Imidlertid var disse vanlige under juraperioden, og døde ut lenge før krittperioden var over.

Pollenallergi: Noen tror dinosaurene utviklet pollenallergi, men dette kan man ikke teste ut på de dinosaurfossiler man har funnet.

Kjønnsproblemet: En foreslått teori er at alle dinosaurer utviklet seg til å bli enkjønnede, og at reproduksjonen dermed stoppet opp. Kjønnet til alligatorer bestemmes av temperaturen inne i egget. Over 34 grader blir det en hann, under 30 grader blir det en hunn. Hvis det samme gjaldt for dinosaurer, kunne for eksempel et kjøligere klima ha ført til at det bare ble født hunner - og dermed en enkjønnet verden. Kjønnsforskjeller er imidlertid vanskelig å konstatere i fossiler, skjønt nå vet man at hunner blant Tyrannosaurus rex var større og kraftigere enn hannene.

Eggene spist: Noen tror pattedyrene som på slutten av krittiden var på full fremmarsj, spiste opp alle dinosaureggene. Men ingen funn tyder på at spesialiserte eggtyver blant pattedyrene fantes på slutten av krittiden.

FLERE METEORITTKRATRE

Selv om Chicxulub-krateret på Yucatán-halvøya i Mexico, med en diameter på 180 kilometer, av flere blir knyttet til dinosaurenes undergang, finnes det en rekke mindre kjente meteorittkratre på Jorden - alle rundt 65 millioner år gamle:

Ukraina: Boltysj-krateret med en diameter på 24 kilometer.

Nordsjøen: Silverpit-krateret, med en diameter på 20 kilometer

Alberta, Canada: Eagle Butte-krateret, med en diameter på 10 kilometer

Brasil: Vista Alegre-krateret, med en diameter på 9,5 kilometer

Siden 1980 er det blitt hevdet at en meteoritt på 10-14 kilometer i diameter som traff Chicxulub på Yucatán-halvøya i Mexico for over 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene.

Nedslaget på slutten av krittiden forårsaket en katastrofe lokalt, og en verdensomspennende klimaendring globalt.

TVILER.

Nå reiser flere forskere tvil om meteoritteorien, fremsatt av fysikeren Luis Alvarez og hans sønn, geologen Walter Alvarez i 1980, er riktig.

Dinosaurenes vandring mot utslettelse pågikk i stedet i flere millioner år før den siste stupte i bakken. Med ett unntak; fuglene - selv om også de ble hardt desimert. At slutten var definitiv, vet vi. Ikke noe sted i verden til nå har man funnet spor av små grupper av dinosaurer som overlevde inn i tidsperioden som fulgte, tertiær.

- De aller fleste dinosaurene, inkludert både Diplodocus, Stegosaurus og Allosaurus, døde imidlertid ut lang tid i forveien, opplyser førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo.

- Å dø ut var regelen, ikke unntaket - en viktig forutsetning for utvikling av andre, nye arter. Og det er faktisk bare i Montana og den sørlige del av Canada man har funnet fossiler etter dinosaurer som levde helt frem til slutten kom. Men om de siste dinosaurene alle døde på en dag eller i løpet av 100 000 år, vet vi ikke. Faktisk opplevde dinosaurene et høydepunkt bare tre millioner år før de forsvant, sier han.

At livsforholdene på Jorden for 65 millioner år siden var katastrofale for mange arter, er imidlertid hevet over tvil. Mellom 60 og 85 prosent av alle arter på Jorden døde, avhengig av hvilken forsker man spør. I tillegg til de siste dinosaurene døde også bl.a. flyveøglene, vannlevende krypdyr og ammonittene ut.

METEORITT?

På over 100 steder over hele Jorden, for det meste i havavsetninger, har forskere funnet et lag av grunnstoffet iridium, datert til tiden for rundt 65 millioner år siden. Iridium er meget sjeldent på Jordens overflate, men er vanlig i meteoritter.

Funnet har fått mange til å tro at nettopp en meteoritt utryddet dinosaurene. Dersom en slik stor meteor traff Jorden, vil det ha forårsaket enorme mengder støv som ville ha mørklagt den gjennom flere måneder, kanskje et år. Uten sol ville fotosyntesen på land og i havet ha stoppet opp, planteeterne ville sultet ihjel og kjøtteterne snart lide samme skjebne.

- Iridiumlaget kan stamme fra en meteoritt, sier Hurum.

- Men vi finner ingen sikre bevis for en omfattende massedød rundt tiden da laget ble avsatt, ingen lag med døde dyr i hauger. Nålevende amfibier og reptiler er avhengig av solens varme for å overleve. Slike dyr som vi kunne ha ventet ville bukke under i en kuldeperiode, som følge av et meteorittnedslag med påfølgende blokkering av sollyset, klarte seg bra. Vi snakker om arter som frosk, salamander, skilpadde og krokodille. Dette passer ikke med meteoritteorien.

Ved et meteorittnedslag ville også store mengder nitrogen og svovel blitt frigjort for igjen å bli omdannet til salpetersyre og svovelsyre gjennom reaksjon med vanndamp og luftens oksygen. Syren ville ha falt ned igjen som ekstremt sur nedbør, noe som ville ha rammet livet i havet hardt.

Men de fleste vannlevende hvirveldyrene synes å ha klart seg bra da dinosaurene døde ut. Svaneøglene og mosasaurene (store, slangelignende marine øgler) døde ut, men etter det var det faktisk bare haiene som synes å ha hatt visse problemer.

DESIMERING.

Hurum mener hovedårsaken til dinosaurenes død er langt mer sammensatt enn en enkelt meteoritt.

- De siste 5-10 millioner år før dinosaurene døde ut, forandret floraen seg på Jorden radikalt, påpeker han.

- Et subtropisk og tropisk klima med varmekjære planter over store deler av verden vek plassen for planter tilpasset et kjøligere klima. Det ble generelt kaldere og tørrere. De siste tre millioner år gikk det virkelig dårlig for dinosaurene. Da var antallet arter redusert med to tredjedeler, sammenlignet med situasjonen bare fem millioner år tidligere. Det var bare 18 dinosaurarter igjen, ifølge fossilfunn, hvorav 14 i Nord-Amerika.

Ved elven Red Deer River i Alberta, Canada, har man funnet tre lag med ulike dinosaurfaunaer oppå hverandre, tidfestet til like før tidspunktet da dinosaurene forsvant. I det underste, eldste laget er det 30 dinosaurarter, i det midterste er det 18, og i det øverste, siste laget bare 9 arter.

I Frankrike og Kina har man funnet at variasjonen av dinosauregg bare blir mindre og mindre jo nærmere man kommer krittidens slutt.

VULKANUTBRUDD.

Like før dinosaurene ble borte hadde India, som lå tett inntil Afrika og Madagaskar, revet seg løs og begynt å drive mot nordøst. På et langt senere tidspunkt kolliderte India med Asia og dannet fjellkjeden Himalaya.

I forbindelse med og like etter løsrivningen av India fra Madagaskar for litt mer enn 65 millioner år siden oppsto gigantiske lavautbrudd i den nordvestlige delen av det Indiske subkontinentet. Et område på 4200 kvadratkilometer i India og Pakistan ble gjennom flere millioner år dekket av størknet lava etter alle utbruddene, med en tykkelse på opptil 2200 meter. Individuelle lag er 10-100 meter tykke.

I tillegg trakk de store, men grunne innlandshavene på flere kontinenter seg tilbake på grunn av landheving ved slutten av krittiden. Arealet av nytt, tørt land økt med millioner av kvadratkilometer. Dette skjedde bl.a. i Nord-Amerika, der Pierrehavet mellom det østlige USA og Rocky Mountains gradvis forsvant.

Fossilfunn viser at dinosaurene ikke taklet forandringene. Oppstykking av leveområdet ved tørke, dannelsen av nye elvesystemer med lengre elver, gjorde at leveområdene for store dyr faktisk ble mindre.

Landbroer mellom kontinenter bidro til at andre dyrearter vandret, noe som medførte økt konkurranse om plassene i økosystemet.

I Nord-Amerika ble pungdyr utkonkurrert av pattedyr med morkake, som hadde vandret over fra Asia. Kanskje var Nord-Amerika også stedet der verdens siste dinosaur døde?

UENIGHET.

Utenlandske forskere har påpekt at det under siste del av krittiden var en periode med mange meteorittnedslag. Trolig bidro også dette til at klimaet ble kjøligere.

- Det berømte meteornedslaget i Mexico kan faktisk vært blant de mindre og tidligste i serien av nedslag og vulkanutbrudd som gjennom mer enn 500 000 år hamret mot livet på Jorden, sier paleontolog Gerta Keller tilknyttet Princeton-universitetet i USA.

Hun får støtte av kolleger ved universitetet i Karlsruhe, Tyskland.

Andre forskere er fortsatt tilhengere av teorien om ett stort, avgjørende meteorittnedslag. De bygger på analyser av sedimenter fra boringer på bunnen av Atlanterhavet, 4500 kilometer fra Yucatán-halvøya.

- Hverken meteorittnedslagene, alle vulkanutbruddene, endret flora, innlandshavene som forsvant samt det faktum at antall dinosaurarter gradvis ble færre, kan hver for seg forklare hvorfor dinosaurene og så mange planteslag forsvant på samme tidspunkt.

Vi er heller ikke sikre på at alle hendelsene skjedde samtidig. Men tilsammen ble dette en "cocktail" som til slutt ble for sterk for dinosaurene, sier Hurum.