Rekkefølgen av fugleartene i min blogg

Jeg begynte med stormsvale 27. desember 2008, og dompap ble ført inn 21. januar 2009.

De spesifikke fugleartene er dermed omtalt i min blogg i den rekkefølgen de har i Gyldendals store fugleguide : Europas og middelhavsområdets fugler i felt, Lars Svensson (m.fl.) (red.), norsk utgave, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1999/2004.

Dompap (Pyrrhula pyrrhula)

Denne staselige finkefuglen er med i fem dikt. Børli er ikke snauere enn at han kaller den "min kjæreste fugl i norsk vinterfauna."

Nysnø
[...]
Jeg sitter og ser på
fnuggenes uendelig mjuke fall
skrått over brystet til en dompap
som lyser med sitt lille liv
i bjørka utenfor mitt vindu.
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:271)

Alt som er uten bilde
Et menneske uten gudsfølelse -- nei,
det tror jeg ikke eksisterer.

Om du så bare soper
nysnøen bort fra trammen din en vintermorgen
når dompap fløyter saktmodig inni snaret og
[...]

(Fra 1979 Når kvelden står rød over Hesteknatten. 1995:308)

Det store brorskap
[...]
Hør dompapens frostalle fløyt
i gråningen en vintermorgen. ...
[...]

(Fra 1981 Landskap. 1995:332)

Dompap
Dompap på foringsbrettet!
Et usvikelig sikkert varsel
om meir snø med det første,
men det får ikke hjelpe,
dompapen er min kjæreste fugl
i norsk vinterfauna,
en bevinget hilsen fra sola.
[...]

(Fra 1991 På harmonikk. 1995:361)

Kveld på kjøkkentrammen
Dompap på foringsbrettet,
det varmt røde brystet
mot en bakgrunn av snø.
[...]

(Fra 1991 Siste dikt (utgitt posthumt). 1995:375)

Ravn (Corvus corax)

Denne arten opptrer i åtte dikt. Her gjengir jeg tittel og sidetall i 1995-utgaven med samlede dikt.

Visjon: 60
Ravnene på galgen: 85
Hender av vind: 193
Morituri: 244
Menneskets ansikt: 277
De falnes dag: 394
Amerika: 402
Flaggets røst: 404

Kråke (Corvus cornix)

Denne fuglen er med i seksten dikt.

Se 1995:134, 142, 223, 247, 250, 267, 288, 315, 330, 337, 362, 363, 371, 376, 402, 433.

Her tar jeg med det første og det siste:

Forbi
[...]
Selv kråkene
får gylne vinger
når de flyr i solefallet.

(Fra 1958 Dagene. 1995:134)

Greta Garbo
[...]
Jeg så deg i ungdommens hutrende år.
På en armodslig liten bygdekino
hvor tæring hostet i mørket og
regnvåte kråker skreik rustent
i granene utenfor. ...
[...]

(Publisert i Dagbladet 2. august 1969 og 18. september 1985)

Kaie (Corvus monedula)

Denne arten forekommer i ett dikt:

Aleine
[...]
Tankene,
som streif-flokker
av kaier om høsten:
Mørke i frostlufta
men høgt oppe
slik at strålene fra ei låg sol
streifer undersiden av vingene
i gylne glimt.

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:321)

Lavskrike (Perisoreus infaustus)

Denne trostestore fuglen trives i lavrike gamle barskoger. Jeg har funnet den i ett dikt:

Det var stille på mine stier
[...]
... Jeg så
lavskrika flytte seg i nette hopp
sidelengs på nattkvisten
før ho stakk hodet under vingen
og blundet fuglelett inn i himmelen
mellom gylne stjerneruner.
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:269)

Nøtteskrike (Garrulus glandarius)

Fire dikt har omtale av denne flotte fuglen:

Små ting
[...]
5. Skrika ved kvilplassen
Ho kommer så stille som et pust
et kvisket Ja
ut av kald, stum, januarkvit vinter.

Ei nøtteskrike
Der sitter ho på en kvist over kvilplassen
og skakker koneklokt på hue.
[...]

(Fra 1954 Ser jeg en blomme i skogen. 1995:109)

Ord blir gamle
[...]
Og det blå speilet
på vengen til nøtteskrika - -

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:316)

Aleine
[...]
et ekorn, ei nøtteskrike
på leiting etter kakusmuler.
[...]

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:321)

Fjør
Jeg finner ofte fjør i skogen.
Blåsvart fjør av storfugl, fjør
av nøtteskrike, rugde, jerpe --
så lyse og lette i fargen, droplete
som morgenskyer i mars.
[...]

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:325)

Skjære (Pica pica)

Børli nevner denne arten én gang:

Jeg ser
Søndagsstillhet. Snø. Jeg ser
en skjære i piletreet ved elvebredden:
en antydning av en fugl
artistisk risset med kull
på den lyse vinterhimmelen.
[...]

(Fra 1962 Ved bålet. 1995:164)

Blåmeis (Parus caeruleus)

Denne fuglearten er omtalt i ett dikt:

Fimbulvinter
[...]
Ei blåmeise har stupt fra nattkvisten
og prentet et semikolon i snøen,
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:189)

Svartmeis (Parus ater)

Dette er den ene av de to meiseartene Børli nevner ved navn. I ett dikt er den med.

I fredens tegn
[...]
Den aller minste av fuglene,
ei knøttlita svartmeis,
er blitt så tillitsfull etter hvert at
den tipper i seg små brødsmuler og solsikkefrø
direkte fra handa hennes.
[...]

(Publisert i Glåmdalen, 11. januar 1986. 1995:447)

Fuglekonge (Regulus regulus)

Denne lille fuglen, som hører med blant sangerne, har jeg funnet i ett dikt.

Jeg satt på ryggen til skogsuset
[...]
Men noen fuglekonge
ble jeg aldri.

(Fra 1991 På harmonikk. 1995:356)

Løvsanger (Phylloscopus trochilus)

Denne arten, som er Norges mest tallrike fugl, er nevnt i fem dikt.

Se 1995:177, 308, 336, 433, 438.

Det første av disse har arten som tittel:

Løvsangeren
Det bor en løvsanger i sommerskogen
nær mitt hus.
I stillheten slik duggtidlig
er den alene
Jordens lysfylte stemme. ...
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:177)

Svarttrost (Turdus merula)

Denne arten er med i elleve dikt. Se 1995:159, 178, 237, 238, 240, 248, 283, 297, 308, 334, 360.

Et par eksempler:

Stien innover fjellskogen
[...]
Vatnet er kaldt, klart
som svarttrost-sang. ...
[...]

(Fra 1962 Ved bålet. 1995:159)

Alle dikt
Gud har sorg. Derfor
er blomstene så kvidefullt vakre,
svarttrost-strupen så hvit av toner
når skumringen faller i mai, ...
[...]

(Fra 1976 Vinden ser aldri på veiviserne. 1995:283)

Gråtrost (Turdus pilaris)

Jeg har funnet denne arten i ett dikt:

Trostemøkk og nyperoser
Gråtrosten hakket i seg
ei klissen, regnslått nype
bak stakittet et sted i en høstlig hage.
[...]

(Fra 1979 Når kvelden står rød over Hesteknatten. 1995:301)