tirsdag 30. desember 2008

Måltrost (Turdus philomelos)

Denne arten er med i fire dikt. Jeg tar med et utdrag fra samtlige.

Groregn
[...]
-- Sølvblankt
lyser en måltroststrofe
gjennom det gromørke suset.
[...]

(Fra 1958 Dagene. 1995:132)

***
Da mor døde
Det var ei natt i mai.
[...]
Villblomma på tunet heime,
stien gjennom graset, måltrosten
som sang i skogen ved skigarn --
ja, alt dette uutsigelige som var heimen
er gått tapt i natt. ...
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:180)

***
Huldrestrengen
[...]
Ho veit at jeg mangler den strengen --
strengen som er spønni
tå hjerteblod og drøm,
tå måltrost sang og gryingsgull,
tå linneaduft og bekkesilder
Huldrestrengen. --
[...]

(Publisert i Magasinet nr. 27/28, s. 15, 1947. 1995:403)

***
Villmarksballade
[...]
Og kveldsvinden strauk deg om lendene sval,
og måltrosten sang i sin lauvgrønne sal
fjernt inne i skogenes ro.
[...]

(Publisert i Arbeiderbladet, 18. oktober 1952. 1995:419)

Rødstrupe (Erithacus rubecula)

Denne lille trostefuglen er å finne i fem dikt. Se 1995:183, 263, 268, 269, 393.

Her er et par eksempler:

I marka
[...]
Det drypper fra trærne,
spisse nåleblink av tid.
Og rødstrupens første, kuldskjære strofer
klynger seg engstelig forpustet
til sekundet:
En angst i porten
inn til alt som var.
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:183)

***
Vårnatt
[...]
Rødstrupens første demringsstrofe
rører seg varsomt som et strå
inne i småskogen.
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:268)

Sidensvans (Bombycilla garrulus)

Jeg har funnet denne fuglearten i ett dikt.

Snøvinter
[...]
Og du minnes,
minnes så det gnistrer
gjennom hjernevasken av hvitt:
en sidensvans
lakkrød solgul svart
mellom rimblomstene i ei bjørkekrone
tre dager siden ...

(Fra 1972 Kyndelsmesse. 1995:248)

Linerle (Motacilla alba)

Denne arten forekommer i tre dikt.

Drømmen
Drømmen drar strå til reiret.
Kvitrer for seg sjøl, lavmælt
som linerla
på tun der katten er herre.
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:177)

Sannhet
[...]
Seven suser mjukt
inni vikene der om sommeren,
linerla står på nøkkerosebladene
og snapper etter fluer og fly, ...
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:258)

Freden
Freden --
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
[...]

(Fra 1991 På harmonikk. 1995:354)

Svartspett (Dryocopus martius)

Børli bruker artsnavnet svartspett i ett dikt. Men det finnes også et alternativt navn på denne hakkespetten, nemlig gjertrudsfugl. Dette finner vi i to dikt. Når Børli i to andre dikt nevner "gjertrudskråka", kan det tenkes at han også da sikter til svartspett. Den har jo omtrent størrelsen til en kråke, og er svart som en svartkråke, bortsett fra den knall røde issen. Navnet "gjertrud" kan være avledet av norrønt geirprútr, spydmunn.

Mot vår
[...]
... Jeg ser
det blå ropet i alle ting: Et fôrstrå
som bråner seg ned i isen ved kvilplassen,
det sky glimtet av en svartspett i snaret,
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:174)

***
Høstnatta
Høstnatta kommer laddende
stille på husulesten,
med skrik som en enslig gjertrudsfugl
stukket som blanke bundingsstikker inn i
den ullgrå skumringen.
[...]

(Fra 1976 Vinden ser aldri på veiviserne. 1995:287)

***
Ved ei fattig grav
[...]
Og borte i prestegardsskogen
piper en gjertrudsfugl,
ei lå så tynn og blank som
en skomakersyl.
[...]

(Fra 1991 Siste dikt (utgitt posthumt). 1995:375)

***
Minne
[...]
Da kommer ei gjertrudskråke
i duppende flukt over meg.
[...]

(Fra 1984 Frosne tranebær. 1995:347)

***
Råtaved
Alderdommen er en råte i kroppen.
Mørke tanker tar bolig i deg
og huler deg langsomt ut.
Slik gjertrudskråka bygger reir i
ei råtaosp i skogen.

(Fra 1984 Frosne tranebær. 1995:348)

søndag 28. desember 2008

Isfugl (Alcedo atthis)

Selv om denne arten bare er med i ett dikt, har den også fått sitt navn tilknyttet en hel diktsamling.

Isfuglen
[...]
-- Langt inne i snømarkene
ved elver så djupe at
de aldri fryser til
lever Fuglen
-- den gnistblå isfuglen
med solfjær i bringa.

(Fra 1970 Isfuglen. 1995:218)

Nattravn (Caprimulgus europaeus)

Denne arten oppdages mest om natten pga. lyden, noe som også er tydelig i det ene diktet Børli har omtalt den.

Et minne fra de vonde år
[...]
Natteravnen surret langs elva der vi gikk
og stegene våre i den våte måsan
var som låg kvisking fra bror til bror.
[...]

(Publisert i Glåmdalen, 23. januar 1946. 1995:397)

Hubro (Bubo bubo)

Hubro er med i fire dikt.

Se 1995:100, 298, 324, 405.

Et par eksempler:

Angst
[...]
Et hjerte skjelver, vaker
i vonde midnattsvakter.
D'er hardt å væra rype
i hubrofengte trakter.

(Fra 1954 Ser jeg en blomme i skogen. 1995:100)

***
Julenatt i skogen
[...]
Ei hubro så stille som var ho ei and
glir fram over myrlaugg og li.
[...]

(Publisert i Skog- og Landarbeideren nr. 10-1947. 1995:405-406)

Kattugle (Strix aluco)

Selv om "ugler" er omtalt noen ganger, finnes kattugle bare i ett av Børlis dikt.

Enfoldig ønske
[...]
Og hagalønnen skulle suse i vind
og kattugla skrike nord i Høgmyrhaugen.
Som før så mang en kveld.

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:180)

Gjøk (Cuculus canorus)


Foto: Harald Steensland.

Sju dikt har "gauken" fått plass i.

Se 1995:47, 87, 91, 323, 418, 426, 430.

Et par eksempler:

Dette er lykke --
[...]
-- å høre første gauken gala
langt inni lia skyggeblå,
og rope ned mot stuesvala:
"Kom og hør på gauken nå!"
[...]

(Fra 1947 Villfugl. 1995:47)

***
Vers ved kjerkesvala
[...]
Bjørk innved vake vatn --
sølvbleike gry over skogen --
gauken som gol og fløy --
[...]

(Fra 1952 Likevel må du leve. 1995:87)

Skogdue (Columba oenas)

Denne arten er med i to dikt.

Du lever på jorden
Du lever på Jorden. I dag.
Det er du som hører
skogduene klapre med vingene
i morgensval luft. ...
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:195)

Henry Oliver Rinnan
[...]
Ekkoet av skuddsalven
plasket mellom de nakne steinveggene
som lyden av en flokk skogduer. ...
[...]

(Fra 1976 Vinden ser aldri på veiviserne. 1995:285)

Rugde (Scolopax rusticola)

Denne vaderen er nevnt i fem dikt.

Se 1995:315, 325, 406, 422, 442.

Ett av diktene har artens navn i tittelen.

Rugda
[...]
... ORDET.
Skulle ha vinger, det vesenet,
komme flafrende over livet ditt
hver perlemorskinnende morgen
hver skumrende kveld,
låte i seg og lokke
overjordisk underjordisk
som rugda der ho skytler
med myrgørr på nebbet
og stjerner mellom svingfjørene
langs vårtrekkets magiske rute.
[...]

(Publisert i Glåmdalen, 7. juni 1980. 1995:442)

Strandsnipe (Actitis hypoleucos)

I fem dikt er denne lille vadefuglen omtalt. Den hekker gjerne ved næringsfattige sjøer og elver i skogterreng.

Se 1995:117, 269, 320, 332, 334.

Jeg tar med ett av diktene:

Svaret
[...]
... Ei strandsnipe
lokker inntrengende lavt på maken
inne i raslende sivskygger
ved skogsjøen. ...
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:269)

Trane (Grus grus)

Børli var tydelig fascinert av denne staselige vadefuglen, både når den kom flyvende og når den var å se på myrer og andre steder.

Den er å finne på følgende sider i 1995-utgaven: 31, 45, 59, 71, 106, 109, 112, 117, 136, 216, 221, 241, 303, 326, 348, 365, 404, 406, 407, 412, 430, 431, 438.

Tre eksempler tar jeg med her:

De tunge milene -- Tilegnet de gamle rydningsmenn på utpostene i villmarka
[...]
Ja, det er rart å gå
"Kjerkevegen".
Trana skriker innved tjenna,
og tallfuru suser
langs myrull-kvite strender.-
[...]

(Fra 1947 Villfugl. 1995:31)

***
Ved Hammerlia
[...]
Jeg sitter her aleine,
mens vinden kommer til meg
med budskap fra viddene.

"Hør!" kviskrer den.
"Det går ei trane nord på myrene.
[...]

(Fra 1954 Ser jeg en blomme i skogen. 1995:109)

***
Traneskrik
[...]
Langt innpå øde myrer
skriker ei trane.
[...]

(Fra 1991 På harmonikk. 1995:365)

Åkerrikse (Crex crex)

Denne våtmarksfuglen kan være lettere å høre enn å se. Børli nevner den i ett av sine dikt.

Sommernatt
[...]
Vårherre sitter vák
og rikser tankefullt med ei åkerrikse
og tenker på hvor lykkelige menneskene er
som kan svale sine sorger
i nattedugg og søvn,
sus fra grønne åkrer.
[...]

(Fra 1972 Kyndelsmesse. 1995:238)

Jerpe (Bonasa bonasia)

Denne skogsfuglen er å finne i to dikt.

Oktoberfragment
[...]
Litt lenger ned i brøttet
blunder en jerpe i oldersnaret.
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:188)

***
Fjør
Jeg finner ofte fjør i skogen.
Blåsvart fjør av storfugl, fjør
av nøtteskrike, rugde, jerpe -
[...]

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:325)

lørdag 27. desember 2008

Orrfugl (Tetrao tetrix)

Orrhane og orrhøne forekommer i ni dikt. Se 1995:161, 178, 216, 287, 288, 300, 302, 303, 450.

Her er noen eksempler:

Portrett - Til alle gamle skogsarbeider-koner
[...]
Men kvelden ved sammarsfjøset var best,
- en solfavn av villblommer full.
Det sang i ei bjelle bak åsen i vest
og orrhøna lokket sitt kull.
[...]

(Fra 1962 Ved bålet. 1995:161)

***
Tanker på skogstien
[...]
Og over de gamle orreleik-myrene
på Flyvåpenets skytefelt midt i storskogen
sikler fire skinnende jetjagere
i sin evige støykarusell.
[...]

(Fra 1969 Som rop ved elver. 1995:216)

***
Et tiendels sekund
[...]
Je låg ei vårnatt ved en stokkeld
innved Grøne Laugga heime på Fjellskogen.
Ventet på orrhanespellet i gråninga.
[...]

(Fra 1979 Når kvelden står rød over Hesteknatten. 1995:303)

***
En skogsheim
[...]
Der kom jeg til verden ei frostnatt
i sturende sein advent
da orrfuglen blundet i snøen
og Orions sølvbluss sto tent
[...]

(Publisert i Jul i Valdres 1991. 1995:450; det siste diktet i boken)

Storfugl (Tetrao urogallus)

Storfugl, oftest omtalt som henholdsvis tiur (M) og røy (F), er å finne i til sammen åtte dikt. Se 1995:10 (tiurleik), 1995:91, 154, 248 (røy), 298 (storfugl), 325 (storfugl), 344, 346 (storfugl), 396, 406, 412.

Her er et par eksempler:

Et vårminne
[...]
Det var en måra i mai -
je fór langs Djupdals-bekken.
En tiur som ennå var varm
tynget i rypesekken.
[...]

(Fra 1952 Likevel må du leve. 1995:91)

***
Kyndelsmesse
[...]
På vinterens mest forlatte dag,
mens sola stryker som ei skaskutt røy
lågt over snøtoppene i sør,
[...]

(Fra 1972 Kyndelsmesse. 1995:248)

Tårnfalk (Falco tinnunculus)

Tårnfalken er omtalt i følgende to dikt:

Vandrersken
[...]
Jeg ante din nærhet i rådyrets sprang
og tårnfalkens vinger av ild.
[...]

(Fra 1960 Jeg ville fange en fugl. 1995:147)

***
Muren -- eller Barbarens drøm
[...]
Gikk stedig mot sør. Gikk
like til Muren stanset meg:
Tårnfalker i den klare lufta, skyggen
av klippende vinger på murkronen.
[...]

(Fra 1984 Frosne tranebær. 1995:350)

Musvåk (Buteo buteo)

Denne rovfuglen er nevnt i to dikt. I det første er scenariet fra Italia, i det andre er motivet fra et barndomsminne i hjemtraktene.

Seks tusen kors
[...]
Da Licinius Crassus slo ned slaveopprøret år 71 f.Kr.,
ble seks tusen fanger korsfestet
langs veien fra Rom til Capua.
[...]
... Musvåkene
klippet hysterisk med vingene
i soldisen. - Det oste
av blod og død og åtsel.
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:197)

***
Barndom
[...]
Musvåken
som fløt med stive vinger på vinden
og dro et flyktig skyggekors
over de blakke finnskjeggvollene.
[...]

(Fra 1970 Isfuglen. 1995:229)

Krikkand (Anas crecca)

Jeg har funnet denne arten i to dikt.

Du må forsøke
[...]
Jeg så en gang ei krikk-and
som hamret vingene tilblods
mot isen i elveoset,
- føttene var frosset fast.

Slik
som denne vesle villanda
må du forsøke.
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:190)

***
Høstminne
[...]
Og ute i sevgarden i tjennet
flaut den vesle krikkanda
med hodet sunket, skrått i vatnet
og vingene hjelpeløst strakt ut
[...]

(Publisert i Arbeideren nr. 4, 1982. 1995:445)

Børli tenker i dette diktet tilbake på det som kanskje var hans første jaktbytte med børse, over førti år før han skrev diktet.

Stokkand (Anas platyrhynchos)

Selv om ender, villender, m.v. er omtalt i en rekke dikt, forekommer stokkand bare én gang.

Jegerfantasi

Det lå ei enslig stokkand i oset,
- ho svømte i skjæret fra himmelen
som brann i vest.

Nå bærer jeg fuglen lik ei løkt i handa
heim gjennom septemberskumringen.
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:173)

Grågås (Anser anser)

Grågås er med i seks dikt, og i 1995-utgaven står disse på følgende sider: 66, 127, 179, 278, 297, 382.

Her er et noen eksempler:

Skogsfolk
[...]
Og under grågåsplogen
i nye hauster, brør,
vi rusle skal mot skogen
med øks på arm som før.

(Fra 1949 Men støtt kom nye vårer. 1995:66)

***
Ingenting
[...]
... en grågåsflokk
som gikk under i kulden og uværet
på lyngmarkene langs Olenek
en vårvinterdag 1912 ...
[...]

(Fra 1976 Vinden ser aldri på veivisere. 1995:278)

Olenek er en elv nord i Sibir.

***
Drømmen om Reisen
[...]
En pjuskete grågåsveng i myrmåsan
sommeren etter skaskuddet,
[...]

(Fra 1979 Når kvelden står rød over Hesteknatten. 1995:297)

Sangsvane (Cygnus cygnus)

Sangsvane er nevnt i to dikt.

Sangsvanene
[...]
De aner de veldige
vinterskogene - snø
og åpne, svarte os
dit sangsvanene aldri nådde.

(Fra 1982 Dagene går mot vest. 1995:338)

***

Arktisk
[...]
... Sommeren
er bare bleike polarfioler
og sangsvaner som overnatter
i råker i isen.

(Fra 1984 Frosne tranebær. 1995:351)

Stormsvale (Oceanodroma leucorhoa)

Denne fuglearten er nevnt bare én gang, i et av Børlis frittstående dikt. Det er lite sannsynlig at han har observert denne arten i skogene i Hedmark, til tross for at han kobler den til "myrlandet". Mer trolig bruker han den for å illustrere en tankegang.

Epitafium - over en god borger
[...]
Og stormsvalene speiler som før
sine hvileløse vinger
i kulpene av stillestående vatn
innover det veldige, golde myrlandet
av ulevd liv i verden.

(Publisert i Glåmdalen, 4.9.1969. 1995:434)

Lom

Når Børli omtaler "lom" eller "lommen" tar han aldri med spesifikke artsnavn. Med en viss sannsynlighet kan det hevdes at han har sett og hørt storlom Gavia arctica eller smålom Gavia stellata.

I Samlede dikt (1995) finnes lom på følgende sider: 33, 94, 116, 128, 179, 188, 303, 345, 403, 408, 426.

Her er noen eksempler:

Lommen
[...]
Da strekker lommen
den slangemjuke halsen mot stjernene
og skriker -
vilt og vemodig.
---
Ei slik natt
satt en enslig krøtterleiter
og duppet på en stein ved Lomtjennet.
Han drømte at lommen
og sjela hass
var brør -
[...]

(Fra 1947 Villfugl. 1995:33)

*****
Vårfiske
Je tenker på gjeddefisket
i Børen hver solsignet vår.
Vi lå søri oset med båten,
- je mins det som det var i går:

Det skurte av nattis mot stamnen,
en mumling, fortrolig og lav.
Og gulspettet rogngjedde glimtet
i gåna, som levende rav.

Og lommen kom sørfra. Den skrånte
mot blikkstille sjø og dro
et sølvrift tversover speilet
der himmelens våransikt lo.
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:179)

Fuglerelaterte metaforer

Jeg har funnet følgende uttrykk i Børlis dikt, med referanse til tittel og sidetall i 1995-utgaven:

Fabelfugl (Østlandslandskap, 315)
Fugleléten (Orremyrene, 302)

[...]
Orremyrene på Odalsskogen -
det var på slike steder
din ungdoms vinddrevne tanker
tidlig fikk fugleléten
av evighet og
aldri ...

[Stavelsen "let" kan være det nynorske ordet som betyr farge, kulør. Men det sammensatte begrepet "fuglelet" kan også innebære andre betydningsnyanser.]

Fuglemil (Himmelranda - Til Magnhild, 282)
Fugler av ild (Sangen, 238)
Fugler av jern (Fugler av jern, 182)
Livets fugler (Fugleskremselet taler:, 208)
Vinger (Vinger, 443-444)
Vingeslag av engler (Barnetro, 371)

Begrep i Børlis dikt relatert til fugler

Her er en alfabetisk liste over fuglerelaterte begrep, med sidetall fra 1995-utgaven i parentes.

Andeskrik (252)
Drept fugl (256)
Død fugl (204, 242, 246, 301, 334)
Fjør (267)
Fugl (129, 134, 142, 143, 150, 154, 163, 165, 167, 172, 175, 189, 191, 192, 197, 207, 212, 215, 219, 237, 266, 269, 279, 293, 296, 299, 305, 307, 308, 316, 317, 318, 320, 334, 347, 354, 355, 356, 370, 405, 408, 410, 420, 422, 426, 428, 431, 432, 435, 443, 447)
Fugleauge (408)
Fugleblod (406)
Fuglebrett (292)
Fugleføtter (374, 435)
Fuglehode (273)
Fuglekvidder (391)
Fugleléten [dvs. fuglelignende farge, kulør] (302)
Fuglenebb (282)
Fugler på flukt (290)
Fuglereir (273)
Fuglesang (299, 305, 373, 402, 406)
Fugleskitt (236, 262, 370)
Fugleskrik (98, 126)
Fugleskygge (24)
Fuglestemmer (181, 214, 230)
Fugleunge (80, 341)
Fuglevinge (229, 244, 263, 271, 277)
Fugleøye (239, 284, 287)
Hvit fugl (259)
Høneøye (232)
Ihjelfrosne fugler (255)
Midnattsfugler (398)
Måkeskrik (48, 171)
Måkevinge (286)
Pjuskete fugler (57)
Skjelett av fugl (223, 297)
Snipeføtter (279)
Snipeskrik (27, 104, 123, 262)
Solfugl (366)
Sovende fugl (249)
Stor fugl (254, 298, 325, 346)
Svanetrekk (86)
Svart fugl (146, 199)
Trekkfugl (26, 104, 116, 175, 207, 218, 286, 348, 350, 367, 394, 422, 450)
Trette fugler (237)
Villender (137, 141, 311, 338, 405, 425, 432)
Villfugl (26, 80, 86, 95, 107, 117, 133, 144, 179, 191, 281, 317, 391)
Vinger (444)

Spesielle betegnelser på fugler

Tidvis finner en noen spesielle betegnelser, med mer eller mindre klar referanse til kjente fuglearter. Her er en alfabetisk liste, med diktets tittel, samt sidetall i 1995-utgaven:

Blå fugl, blåfuglen
Hvem drepte den lille blå fuglen? (284)
Bilder fra minnenes album : 4. Smilet hass far (320)
Ennå (335)
Granspråket, vindspråket (373)
Mitt siste tre (378)
Fem miniatyrer : 5. Ennå (440)

Fjellsvale
Skyggen av ei fjellsvale (318)
Bilder fra minnenes album : 1. Sjøen (319)

Gjertrudsfugl (= svartspett)
Høstnatta (287)
Ved ei fattig grav (375)

Se også mitt innlegg om svartspett, publisert 30. desember 2008.

Gjertrudskråka
Minne (347)
Råtaved (348)

Se også omtalen ovenfor.

Gråfugl
Det er heim du skal (131)

Gråmeis
Riksvåpen (152)
Tanken (223)
Bilder fra minnenes album : 4. Smilet hass far (320)

Skogmeis
Skogmeisa (406)

Skogens erle
Lodals-Kalles grav (33)

Stor fugl
Ved korsveien (254)

Sulua (= svale)
Skyggen av en engel (344)
Kvelder i slåttonna (442)

Tertitt (= kjøttmeis)
Ord om vinteren : Nidstang (303)
Skogbruk (437)

Tårnsvale (= tårnseiler)
Tårnsvalen (220)
Sommernatt (284)

Generelle fuglenavn

Her er en alfabetisk liste over generelle betegnelser på fugler og fuglearter i Børlis dikt.

Albatross
Bekkasin
Due
Fink
Hakkespett
Hauk
Korsnebb
Lerke
Lom
Meise
Måke
Rovfugl
Sjøfugl
Skogsfugl
Snipe
Spove
Spurv
Svale
Svane
Sylviasangere
Trost
Ugle
Ørn
Åtselfugl

Liste over omtalte fuglearter

Følgende spesifikke fuglearter er omtalt i Børlis dikt. Rekkefølgen her er i henhold til artslisten i Gyldendals store fugleguide : Europas og Middelhavets fugler i felt, Lars Svensson (m.fl.) (red.), 2. rev. utg., Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1999/2004.

Stormsvale
Sangsvane
Grågås
Stokkand
Krikkand
Musvåk
Tårnfalk
Storfugl (tiur, røy)
Orrfugl
Jerpe
Åkerrikse
Trane
Strandsnipe
Rugde
Skogdue
Gjøk
Kattugle
Hubro
Nattravn
Isfugl
Svartspett
Linerle
Sidensvans
Rødstrupe
Måltrost
Gråtrost
Svarttrost
Løvsanger
Fuglekonge
Svartmeis
Blåmeis
Skjære
Nøtteskrike
Lavskrike
Kaie
Kråke
Ravn
Dompap

tirsdag 23. desember 2008

"Villfugl" - fra samlingen fra 1947 med samme navn

Skogen tagde alle år.
Vesle villfugl sang,
sang om sorg og viddens vår.
Skogen tagde alle år.

Vesle villfugl, syng
bakom snøkvitt bar.
Ingen svarar. - Sus i lyng.
Vesle villfugl, syng!

Ensomhetens sang er din -
stem mot viddens natt
hjertets røde fiolin!
Ensomhetens sang er din.

***
Kommentar:
Her aner vi en kontrast mellom fugler i fangenskap og fugler i det fri. Børli har sans for naturens småfugler, med deres sang og kvitter. De stemmer hans sinn til ettertanke i vandringen og arbeidet i skogen. Skogen er taus, bortsett fra det sus som vinden kan skape.

Innledning

Etter å ha lest en del av Hans Bjørlis dikt, har jeg lagt merke til at fugler og fugleliv er et motiv han stadig vender tilbake til. Dels beskriver han karakteristiske trekk ved en fugleart, og dels bruker han fulger og deres adferd som grunnlag for metaforer. Noen av diktsamlingene har også fuglebegrep i tittelen. Målsettingen med denne bloggen er å vise et utvalg av Bjørlis dikt og i noen grad illustrere disse med fotografier.

På omslaget til utgaven Hans Børli, Samlede dikt - med etterord av Tom Christophersen, Aschehoug, Oslo, 1995, finnes følgende omtale:

"Hans Børli (1918-1989) var født i Eidskog og vokste opp på en avsidesliggende husmannsplass. Etter å ha avsluttet folkeskolen virket han størstedelen av sitt liv som skogsarbeider i hjemtraktene. I 1945 debuterte han med diktsamlingen Tyrielden. Børli var først og frems lyriker, men forfatterskapet, som består av over 25 titler, rommer også romaner og fortellinger. Han mottok en rekke litterære priser.

Hans Børli er ofte blitt tildelt merkelappen "skogens dikter". Og det er sant nok at han har hentet mye av sitt stoff fra skogene og livet der. I sine første samlinger dikter han om tømmerhoggerens slit, frost og ensomhet, og ofte kan tonen være besk og samfunnskritikken krass. Men den som bare betrakter Børli som "skogsdikter" eller "arbeiderdikter", har oppdaget lite av spennvidden i hans lyrikk. Mange ganger hentet han sine motiver fra andre miljøer og himmelstrøk, han diktet om krig, sult og undertrykking, om Che Guevara og Richard Nixon, om Louis Armstrong og Miriam Makeba.

I mange av diktene er det urovekkende eksistensielle spørsmål som bryter gjennom: Ensomhet og fangenskap, angst og død. Men stadig vender Børli tilbake til den nærmeste virkelighet, tømmerhoggerens hverdag og skogsnaturen. Han er en mester i å formidle naturopplevelser; med enkle midler maner han fram synsinntrykk som står levende for leseren. Ofte oppnår Bjørli den poetiske virkningen ved at diktene har et poeng med perspektiv ut over den øyeblikkelige situasjon, han fletter de små ting i hverdagen inn i et større, meningsfylt mønster."