Litt om Fredmoens historie:
Opprinnelig en husmannsplass under prestegården, etablert på 1840-tallet. Plasse ble i 1899 solgt til engelskmannen Edwin Martin, som bygde hovedhuset. Det stod ferdig i 1905. Uthuset er bygd av materialer fra gamle Åfjord kirke, bygd i 1772, revet tidlig på 1880. Ytterdøra er sakrestidøra fra den gamle kirka. I 1910 ble eiendommen solgt til John de Grey, som senere ble Lord Walsingham. Han gjestet Åfjord om sommeren fram til 1927, med unntak av årene under 1. Verdenskrig.
Lord Walsingham skrev artikler om Åfjord, utgitt i boka «Fish» i 1926. Under andre verdenskrig bodde unge Åfjordsfamilier her. Den siste krigsvinteren var huset «flyktningebolig», i det en familie som var evakuert fra Finnmark bodde her.
Etter krigen kom engelske familier tilbake til sitt ferieparadis ved Stordalselva, inntil de i 1989 solgte stedet til Fredmoens Venner, som restaurerte anlegget og driver stedet som laksefiskemuseum. Fredmoen fikk eget sanitærbygg i 2008, slik at det nå er mulig å leie stedet også for overnatting.
