Klinisk Ortopedisk Medisin er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel - og skjelettlidelser basert på den engelske legen James Cyriax ' (1904 - 1985) banebrytende arbeide innen diagnostikk og behandling. Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten.

Norsk Forening for Klinisk Ortopedisk Medisin (NFKOM)
er en interessegruppe for leger og fysioterapeuter med utdanning og interesse for kliniskortopedisk medisin. NFKOM har som formål og fremme medlemmenes fagpolitiske og faglige interesser.

OMI-Norge samarbeider med Orthopaedic Medicine Global Ltd.
om utdanning av leger og fysioterapeuter og uteksaminering av lærere. Opplæringen er modulbasert og desentralisert. Det internasjonale lærerteamet består av 5 leger og 12 fysioterapeuter.

I Norge blir kursene ledet av:
Are Ingemann, fysioterapeut Norge
Tom Røsand, fysioterapeut Norge
Pierre Bisschop, fysioterapeut Belgia
Tony Van de Velde, lege Belgia
Tomas Gustavsson, fysioterapeut Sverige

 

Du kan lese mer på Norsk Forening for klinisk ortopedisk medisin sin hjemmeside http://www.nfkom.com  .

Behandlingsmetoder innen OMI-systemet (sakset fra nffkom sin hjemmeside):

Tverrfriksjoner

Tverrfriksjoner, også kalt tverrmassasje, ble utviklet av den engelske legen James Cyriax (1904-1984).

Denne type behandlingsteknikk baserer seg på massasje på tvers av vevsfibrenes lengderetning. Behandlingsmetoden brukes direkte på lokale skader og etter mekanisk overbelastning av diverse strukturer. Virkningsmekanismen er forklart etter tre modeller.

1: Reduksjon av betennelse etter skade, det vil si: økt blodsirkulasjon til skadet vev.

2: Smertelindring ; på grunn av den mekaniske stimulering man får av tverrfriksjoner, påvirkes nervereseptorer i vevet slik at man får en midlertidig smertelindring. Dette er fordelaktig ved re-testing av påvirket struktur for å bekrefte diagnosen og eventuelt hvis det er behov for å øke intensiteten på behandlingen.

3: Forebygge og bryte opp arrvev ; når man skader vev, enten pga direkte skade eller overbelastning, starter en reparasjonsfase. Man har påvist at cirka dag 2 etter skade av vev, begynner nye fibre å legge seg i skadeområdet. I begynnelsen av denne prosessen legges disse fibrene vilkårlig og på kryss og tvers. Hvis ikke disse fiberne blir holdt bevegelig ved normal aktivitet i reparasjonsprosessen kan arrvev oppstå. Arrvev er fiber som ikke ligger i samme lengderetning, men på kryss og tvers. For at vev skal være funksjonelt, må fiberene ligge parallelt med hverandre, hvis ikke, vil problemer oppstå. Ta biceps muskelen ( overarmsbøyeren) som et eksempel, da de fleste er kjent med denne strukturen. For at man skal kunne bøye og rette ut overarmen, kan man forestille seg at fibrene i denne muskelen må kunne ligge parallelt med hverandre for at den skal være funksjonell. Et eventuelt arrvev vil forstyrre muskelens funksjon ved å forstyrre glidemekanismen til fibrene. Ved bøy og strekk av overarmsbøyeren glir ikke fibrene parallelt i forhold til hverandre og dette kan skape irritasjon og nedsatt bevegelse. 

   

Avhengig av tidspunkter i reparasjonsfasen avgjøres hvilken funksjon tverrfriksjonene har.

A: Er det i et tidlig stadie og betennelsesfaktoren er høy, slik at det er vanskelig for pasienten å bruke strukturen normalt bruker man tverrfriksjoner forebyggende for å unngå arr dannelse i fibrene.

B: Er det mer langvarig problematikk hvor det har etablert seg arrvev allerede, bruker man tverrfriksjoner for å bryte opp arrvev og oppnå full bevegelighet i vevet.

Bruksområder: Muskelbuk, muskel-seneovergang, sener, leddbånd, enkelte leddkapsler.

Dosering: Intensitet og lengde på behandling varierer fra 2 minutter til 15-20 minutter avhengig av hvilket stadie man er i sykdomsprosessen.

 

Strekkbehandling – traksjon

Strekkbehandling eller traksjonsbehandling har vært benyttet i flere hundre år som behandling for ryggplager- tenk bare på folk som henger etter armene i ribbevegg når de har vondt i ryggen.

Vi har nå systematisert diagnostikk og bruk av traksjon som behandling, for denne behandlingsmetoden har sin helt bestemte brukergruppe, og vil ikke ha effekt hvis din rygglidelse faller utenfor diagnosegruppen traksjon brukes på.

 

Traksjon er brukt for skiveskader der den myke, midtre delen – nucleus – kjernen beveger seg bakover og kommer i kontakt med smertebærende vev som enten gir rygg-/nakkesmerter eller smerter i skulder/arm eller ben.

Etter en nøyaktig sykehistorie og undersøkelse, hvor vi kommer fram til at traksjonsbehandling er den behandlingsmetode som er mest sannsynlig å være vellykket, vil vi begynne behandlingen. Dette er en relativt langsom behandlingsmetode, hvor vi prinsippet går to skritt fram hvoretter skivematerialet glir et skritt tilbake igjen etter behandlingen. Derfor tar det gjerne noen behandlinger før vi får effekt av dette. Det betyr dermed ikke at behandlingen er bortkastet, selv om effekten ikke kommer før etter noen behandlinger.

    

Hvordan virker dette? Under behandlingen hvor vi trekker rygghvirvlene fra hverandre- og gir dermed mere plass, strekkes leddband som skyver skivematerialet bort fra de følsomme strukturer som gir smerte.

Merk deg:

Behandlingen skal være smertefri. Hvis det er smertefullt, må enten posisjonen din forandres eller det vil bety at behandlingen ikke er den rette.

Hvis du mot formodning får økende smerte i rygg eller ben, må du rapportere dette med det samme. Etter behandlingen – først ligger du i ro noen minutter - er det normalt at du føler deg litt støl – ”utstrukket” en times tid. Derfor vil ikke effekten av behandlingen bli testet før neste behandlingsdag. Det er viktig at du unngår posisjoner som presser skivematerialet bakover igjen - spesielt sitting og framoverbøyde arbeidssituasjoner- med andre ord unngå alt som gjør vondt eller forverrer smertene du har.

    

Resultat

Vi forventer smertelindring etter 4-6 behandlinger med gradvis forbedring av funksjon etterhvert. Normalt tar dette 10 –14 behandlinger

Målet er full bevegelse uten smerter - da er skiveskaden under kontroll.

 

Mobilisering og Manipulasjonsbehandling

Bevegelsen i et ledd kan være nedsatt av mange grunner; f.eks.  pga adheranser (sammenliminger av vev),forkalkninger/artrose (slitasje), kapsulære kontrakturer (skrumpning av leddposer),hevelse (ødem) ,protrusjoner/prolaps (skivebrokk), eller leddmus (løs bruskbit i et ledd). Dersom pasienten ikke selv lykkes i å gjenvinne full bevegelse, kan det være nødvendig å bruke mobilisering og/eller manipulasjon for å gjenopprette den fysiologiske bevegelsen. Passiv mobilisering kjennetegnes ved gjentatte passive bevegelser (utført av terapeut) av varierende bevegelsesutslag, kraft, og hastighet, innenfor de fysiologiske grenser og pasientens toleranse. Over tid vil som regel dette føre til normalisert bevegelse, slik at effektiv trening kan gjøres. Manipulering utføres av kvalifisert terapeut ved at leddet bringes i aktuell ytterstilling, og det gies så et lite overtrykk/overtøyning med høy hastighet og lite utslag. Bevegelsen går utover den fysiologiske grense (som du kan gjøre selv), men er innenfor den anatomiske grense (slik at vev ikke skades). Ved manipulasjonsbehandling er det spesielt viktig at behandler er inneforstått med og følger de retningslinjer som gjelder, med særlig hensyn til når man ikke skal manipulere (kontraindikasjoner).

Ved Ramfjord Fysioterapi, og sannsynligvis de fleste andre steder, blir behandling i tråd med klinisk ortopedisk medisin benyttet kun der det er indikasjon for det, og gjerne i kombinasjon med annen behandling (som nesten alltid inneholder trening i en eller annen form).