Kommunen har faste avtaler med to av våre terapeuter, som har driftstilskudd.

Hva er fysioterapi?
Fysioterapi er et selvstendig teoretisk og praktisk helsefag. Offentlig autorisasjon er nødvendig for å kunne arbeide som fysioterapeut. Fysioterapi er et lovfestet tilbud innen norsk helsetjeneste.

Fysioterapeuters kunnskap om, og erfaring med kroppen og dens behov og muligheter for bevegelse, er sentralt i yrkesutøvelsen. Den grunnleggende forståelsen baserer seg på viten om menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling.

Fysioterapi rettet mot kroppslige og psykiske plager samt tilrettelegging av menneskets livs- og arbeidsbetingelser, kan bevare og fremme god helse. Menneskets funksjon er avhenging av helsetilstand, personlighet og livsbetingelser. En ubalanse i disse faktorene kan utløse sykdom.

Hvordan diagnostiserer vi?
Ved diagnostisering tar fysioterapeuten opp en grundig sykehistorie der han stiller mange spørsmål om deg og ditt aktuelle problem og sykehistorie. Dette for å skape et helhetlig bilde av pasienten. Deretter undersøker vi ved hjelp av spesifikke tester for å lokalisere smertekilden og årsaken til denne. En førstegangskonsultasjon tar en klokketime.

Hvordan behandler vi?
Fysioterapi er et selvstendig teoretisk og praktisk helsefag. Offentlig autorisasjon er nødvendig for å kunne arbeide som fysioterapeut. Fysioterapi er et lovfestet tilbud innen norsk helsetjeneste.

Fysioterapeuters kunnskap om, og erfaring med kroppen og dens behov og muligheter for bevegelse, er sentralt i yrkesutøvelsen. Den grunnleggende forståelsen baserer seg på viten om menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling.

Fysioterapi rettet mot kroppslige og psykiske plager samt tilrettelegging av menneskets livs- og arbeidsbetingelser, kan bevare og fremme god helse. Menneskets funksjon er avhengig av helsetilstand, personlighet og livsbetingelser. En ubalanse i disse faktorene kan utløse sykdom. Behandlingen vi velger kommer an på de funn vi gjør under diagnostiseringen. Vi velger den behandlingsform som til en hver tid har best effekt på pasienten. Vanligvis varer en behandling 30 minutter.

Hva behandler vi?
Våre fysioterapeuter har god kompetanse og bred erfaring på områdene idrettsskader, rygg/nakkeplager, bekkenplager og andre generelle belastninglidelser.

Alle våre fysioterapeuter har offentlig godkjenning som fysioterapeuter med utdanning fra norsk høyskole eller tilsvarende i utlandet.

LASERBEHANDLING.

Effektiv og dokumentert fysikalsk behandling ved smerte, betennelser, muskel- og leddskader, frakturer, etter operasjoner, ved hud- problemer som langvarige sår, arrdannelse, og eksem/utslett.

Medisinsk laser er en risikofri og smertefri metode og behandle smertetilstander, muskler, sener, ledd og infeksjoner m.m på . Medisinsk laser stimmulerer celler til å selvlege og fungerer helt uten kjemikalier og piller. Allment om laser: Allerede i 1967 kom den første medisinske rapporten om at laserlys har stimulerende effekter på celler og vevet. Siden disse rapportene kom har mer enn 2500 studier blitt publisert fra mer enn 80 land. Idag er laserterapi en vanlig behandlingsmetode i de fleste land.

Hva er en laser? En laser er en lyskilde som avgir rent lys. Med rent lys mener vi at lyset har en enda bølgelengde, på samme viset som at lyden fra en fløyte har en enda tone og dermed er rener enn lyden fra eks. En boks med steiner som ristes. Laserlyset har – akkurat som fløyten- lange sammenhengende bølger. Lasere kan gjøres sterke eller svake.

Hva er medisinsk laser? Lasere innen medisin er av mange ulike slag, men de kan deles inn i to hovedgrupper: 1. sterke lasere som skjærer og brenner. Disse laserene kalles ofte for kirurgiske lasere. 2. svake lasere som stimulerer cellefunksjoner. Slike lasere kalles ofte for biostimulerende lasere eller laveffektslasere.

Hva behandles med laveffektslasere? Ulike lasertyper påvirker vevet og celler på ulike måter. Hva som kan behandles kommer derfor ann på hvilken eller hvilke lasertyper terapauten har tilgang på.

CO2 –laseren ( 10600 nm, infrarødt- usynlig lys) Denne laseren er den beste på leddproblemer. Kulldioksid –laseren er en allsidig lasertype som har god effekt på sener, muskulatur og hud- og slimhinner. GaAs-laseren ( 904 nm, infrarødt- usynlig lys) er best på problemer av dypere slag som smertetilstander og infeksjoner i ledd, muskler og sener. Eksempel er vonde rygger, ankler, knær,tennisarlbuer eller idrettsskader, og uavhengig om problemet har oppstått gjennom overbelastning, slitasjon eller av annen grunn. Til og med bihule- og øreinfeksjoner kan behandles med framgang

HeNe-laseren eller GaAllnP-laseren ( synligt rødt lys 635 nm) Er best på problemer i huden og i slimhinner, f.eks.helvetesild, herpes, ulike hårproblemer, bensår, eksem, munnsår, tannverk etc.

GaAlAs-laseren ( 810-830 nm, infrarødt- usynlig lys) Inntar en mellomting mellom de to overforstående laserene. Med denne laseren kan til og med tinnitus behandles med en viss fremgang.

Hvordan behandler man? Laserlyset kommer ut fra en såkallet prob ( ligner en penn). Man holder da bare enden av proben mot det stedet der man behandler. Avhengig av lasertypen så trenger lyset inn mellom 1 og 5 cm i vevet. Alt etter hvor dypt inn problemet sitter og hvor stor ytelse man behandler med så tar en behandling mellom noen minutter og en halvtime.

Gjør det vondt? Nei, snarere tvert i mot. Laserbehandling er veldig avslappende. Derimot kan det hende at en smerte kan øke eller opptre 6-24 timer etter behandlingen. Dette skyldes at laserlyset setter igang en legnings-prosess. Det er bra om slikt skjer for da vet en at pasienten reagerer på behandlingen for det gjør ikke alle. Se nedenfor. Spesielt ved problemer av mer kronisk natur vil denne igangsettingssmerten opptrå. Den bruker og gå over etter noen dager men kan i enkelte tilfeller vare lenger.

Hvor ofte og hvor mange ganger? Man briker og behandle oftere i begynnelsen ( hver 2:e –hver 7:e dag) og siden med lengre intervaller når legningen kommer igang. En behandlingsomgang kan strekke seg over 1-15 behandlinger alt avhengig av pasientens mottakelighet ,og hvor lenge problemet har vart og hva slags type problem en har. Kroniske problemer krever som regel flere behandlinger enn akutte problemer og skader.

Finnes det noen risikoer? Nei, ikke av noen type og heller ikke for øynene. Beskyttelsesbriller trengs som regel ikke. Kan man ta medisiner? Ja . Medisiner bruker ikke å være farlige og bruke sammen med laserbehandling. Bør man passe på noe etter behandlingen? Ja. Laserlyset gir ofte en direkte smertelindring. Da er det viktig og vite at smerten kan komme fra en skade som kan ha resultert i en infeksjon. Smerten hindrer da en overbelastning og laserens smertelindrende effekt kan derfor lede til overbelastning med en forverring som følge. Det er derfor veldig viktig at pasienten ikke belaster leddet, senen etc innen terapauten sier i fra at det er greit.

Hva er sjansen for og bli bra? Alle reagere ikke likt på laserbehandling. Man merker som regel en reaksjon innen 1 til 5 ganger. Noen reagerer sterkt og nesten med en gang, mens andre trenger flere behandlinger. Ca 10 % reagere ikke i det hele tatt, eller så lite at man må konstatere at laserbehandling ikke er rette metoden. Noen problemer passer bedre for laser enn andre.

Hvor finner jeg mer informasjon? På www.laser.se her finner du skrifter, studier, laserdebatt, klinikker osv. Vi anbefaler også veldig Svenska Laser- Medicinska Sällskapet og LaserWorld, som er en internettguide for medisinkse lasere. Se også Jan Tunèrs artikkel Laserterapi och vetenskap.

Biostimulering er ytterst rent lys som påvirker cellefunksjoner og stimulerer kroppens eget immunforsvar. Prinsippet er like enkelt som genialt. Hjelp til selvhjelp

Vi driver også manuell terapi.

Manuellterapeuter er spesialister på muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeuter undersøker, vurderer og behandler plager i muskel-/skjelettsystemet for å gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner. De kan differensialdiagnostisere, det vil si at de kan skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett og andre farlig sykdommer med samme symptomer (for eksempel brudd, skader, kreft eller inflammasjon). I undersøkelsen kan manuellterapeuten henvise til bildediagnostikk (røngten/MR/CT) og til legespesialist. Som del av behandlingen kan manuellterapeuten henvise til fysioterapi. Du trenger ikke henvisning fra lege for å får trygderefusjon hos manuellterapeut. Manuellterapeut kan også sykemelde.

Det tar sju år å bli utdannet som manuellterapeut.

Yrket har vært praktisert i Norge siden 1950, og Rikstrygdeverket gir refusjon ved behandling. I dag er det ca. 280 manuellterapeuter i alle landets fylker som er medlemmer av manuellterapeutenes servicekontor.

Hvilke pasienter behandler en manuellterapeut?
Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel:

• Hodepine, svimmelhet, øresus, kjeveplager
• Nakke og skulderplager
• Armplager: tennis og golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser, carpaltunnelsyndrom.
• Ryggplager: lumbago, isjias
• Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
• Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
• Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt.
• Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
• Fotplager: achillessenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

Hva gjør en manuellterapeut?
Undersøkelse: Manuellterapeuten gjennomfører en grundig fysisk undersøkelse for å kunne stille en klar diagnose for årsaken til smertene. Vanligvis tar en undersøkelse mellom 40-60 minutter. Manuellterapeuten gir deg informasjon om tilstanden. Hvis det er nødvendig for å finne årsaken til smerten, henviser manuellterapeuten til røntgen/MR eller spesialist.

Behandling: Manuellterapeuten gir deg råd om hvordan du skal forholde deg til plagene dine og instruksjon om hva du kan gjøre selv. Manuellterapeuten kan gi deg smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: å løse ledd som har låst seg (manipulasjon), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg og nakkeskole. Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasienters reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling.

Manuellterapi gir resultater
De metodene manuellterapeuter benytter seg av er vitenskapelig dokumenterte. I fjor høst utarbeidet professor Anne M. Mengshoel og doktorgradsstipendiat Kjersti Storheim en litteraturoversikt som viser dokumentasjonen på tiltak benyttet av manuellterapeuter.

Forskning og klinisk erfaring har vist at manuell terapi er spesielt effektivt ved behandling av nakke-, rykk – og bekkenproblemer. Metoden brukes også som behandling ved lidelser og smertetilstander i andre ledd.

Manuell terapi utøves av fysioterapeuter med omfattende utdannelse og erfaring.

Vi arbeider og samarbeider tett opp imot noen bedrifter i kommunen. Vi reiser ut og behandler og/eller vi kommer direkte til bedriften.

Radial trykkbølgebehandling / Shockwave - terapi.