torsdag 14. april 2011

Blodtype-diett. Bare en bløff, eller fungerer teoriene i praksis også??

Etter en diskusjon rundt Blodtype-diett, ble jeg nysgjerrig på hva dette gikk ut på.
Og tenkte jeg skulle dele med dere hva jeg kom over av forskjellige artikler.
Det er mange forskjellige meninger og synspunkter rundt denne dietten.
Og jeg må si at jeg vurderer å prøve det ut.
Etter min mening kan det i alle fall ikke gjøre vondt verre.


Hva mener dere?? Er det noen som har prøvd denne dietten?
Del erfaringer og meningene deres her.

Under kommer diverse artikler.




HVA ER EN BLODTYPE??

Alle kroppens celler er avgrenset av en membran som er laget hovedsakelig av fettstoffer. Også de røde blodlegemene har en slik cellemembran.

I membranen sitter det også noe protein og sukker. Flere av disse proteinene og sukkerartene kan variere litt i sammensetning fra person til person. Denne variasjonen er arvelig, og de forskjellige variantene av hvert av disse stoffene kalles blodtyper. Ettersom membranen inneholder mange forskjellige proteiner og sukkerarter som kan variere, finnes det også mange forskjellige såkalte blodtypesystemer. De to mest kjente kalles ABO (uttales A-B-null) og rhesus. ABO-systemets blodtyper skriver seg fra variasjon i sukker som sitter festet til membranen, mens rhesus-systemet er knyttet til variasjon i noen av de mange proteinene som sitter i membranen.

Sukkeret i ABO-systemet finnes i variantene A, B og O. Man arver evnen til å lage dette sukkeret både fra sin mor og sin far, og de mulige kombinasjonene blir dermed OO, AO, BO, AA, BB, og AB. Om man arver egenskapene AO eller AA er man i begge tilfeller blodtype A. På samme måte blir både BO og BB til blodtype B. I praksis regner man derfor med blodtypene O, A, B og AB. Hyppigheten i den norske befolkningen er: O: 40%, A: 48%, B: 8%, AB: 4%.

I rhesus-systemet finnes det tre beslektede proteiner, som alle kan variere. Det mest kjente av disse heter D. Dette proteinet kan mangle uten at det gjør noe. Hvis man mangler D-proteinet er man D÷ (rhesus negativ), mens hvis man har det er man D+ (rhesus positiv). I Norge er 85% av befolkningen D+ og 15% er D÷. Når man sier at en blodtype f.eks. er O+, så står + tegnet for rhesus (D) egenskapen. I tillegg til ABO og rhesus finnes det en rekke andre blodtypesystemer. Noen av de vi ofte må ta hensyn til heter Kell, Lewis, Duffy, og Kidd.

Hvorfor lager man antistoff mot blodtyper?
Antistoffer er proteiner som kroppen lager for å bekjempe infeksjon. Immunsystemet er konstruert for å kunne angripe enhver mikrobe som kommer inn i kroppen, og når det dukker opp fremmede partikler i blodet, vil kroppen begynne å lage antistoffer. Dette skjer enten de fremmede partiklene er bakterier, virus, eller blodlegemer med fremmede blodtyper.



Vanligvis dannes derfor blodtypeantistoff først etter at man har fått en blodoverføring. ABO-systemet er et viktig unntak, for disse blodtypene lager man antistoff mot selv om man aldri har fått blodoverføring. Dette skjer i spedbarnsalderen. Alle som mangler A-egenskapen (dvs. alle som er blodtype O eller B) lager antistoff mot A, og alle som mangler B-egenskapen (dvs. alle som er blodtype A eller O) lager antistoff mot B. Antistoff mot O forekommer nesten aldri. Årsaken til at antistoff mot A og B forekommer naturlig er muligens at disse sukkerartene likner sukker som kan finnes på overflaten av bakterier. På grunn av disse antistoffene kan personer med blodtype O kun få blodoverføring med samme blodtype, mens personer som er AB kan få blodoverføring med alle blodtyper i ABO-systemet.

Før det gis blodoverføring utføres alltid en såkalt antistoffscreening, dvs. at man undersøker om pasienten har andre blodtypeantistoffer enn de som følger av hans ABO-type. Det er i praksis umulig å skaffe blod som passer perfekt innenfor alle blodtypesystemer. Enhver blodoverføring innebærer derfor en risiko for at pasienten begynner å lage antistoff. Heldigvis vil det i så fall ta litt tid før produksjonen kommer i gang. Det overførte blodet blir derfor ikke ødelagt. Hvis man på et senere tidspunkt igjen trenger blod, er det meget viktig at man velger blod som mangler den blodtypen man har dannet antistoff mot, hvis ikke kan det oppstå livstruende komplikasjoner.

Blodtypeantistoff og graviditet
Kvinner kan begynne å lage blodtypeantistoff i forbindelse med fødsler eller aborter, fordi det da ofte overføres noe blod fra barnet til moren. Blodtypeantistoffer kan være skadelige for fosteret, fordi de kan ødelegge dets blodlegemer. Dette gjelder både for antistoff som er laget etter blodoverføring og antistoff som er laget etter tidligere svangerskap. Av denne grunn undersøkes alle gravide for blodtype-antistoff. De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet lager heldigvis sjelden alvorlig sykdom hos fosteret.

( Funnet 14. April 2011 på: http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/blodtype.html )


Jeg er blodtype A+

MEDISINSKE MATVARER FOR BLODTYPE A.

I følge teorien for blodtypedietten bør kostholdet velges etter hvilken blodtype man har.
De matvarene som betegnes som "medisinske” for den enkelte blodtype kan man velge fritt av. Det finnes også en liste over matvarer som man bør unngå. Mat som ikke står på noen av disse listene kan man regne med er nøytrale – det vil si at man kan spise eller ikke spise dem ettersom man ønsker.

Her kan du sjekke listen over de medisinske matvarene og de man bør unngå hvis man har blodtype A. Vi gjør oppmerksom på at teorien bak blodtypedietten og diettens helsemessige effekter ikke er allment akseptert.


Medisinske matvarer for blodtype A

•Abbor
•Adukibønner
•Alfaalfaspirer
•Ananas
•Aprikos
•Artiskokk
•Azukibønner
•Bjørnebær
•Bladkål
•Blåbær
•Bokhvete
•Bokhvetenudler
•Boysenbær
•Breiflabb
•Brokkoli
•Byggmalt
•Escarolesalat
•Esekielbrød
•Essenerbrød
•Fikener
•Ginseng
•Grapefrukt
•Gresskar
•Gresskarfrø
•Grønn te
•Grønne bønner
•Grønnkål
•Gulrot
•Hagtorn
•Havre og havremel
•Hvetemel av spiret hvete
•Hvitløk
•Ingefær
•Johannesurt
•Jordskokk
•Jordskokkpasta
•Kaffe
•Kamille
•Karpe
•Kirsebær
•Korallbars
•Laks
•Linfrøolje
•Linser
•Løk
•Løvetannblader
•Makrell
•Mangold/spinat
•Melasse
•Miso
•Neper
•Nype
•Olivenolje
•Pastinakk
•Peanøtter
•Peanøttsmør
•Pepperrot
•Persille
•Plummer
•Purre
•Ris og rismel
•Riskaker
•Romersk salat
•Rugmel
•Rødbetblader
•Rødvin
•Sardin
•Sennep
•Sik
•Sitroner
•Snegler
•Solhatt
•Soyabønner
•Soyamelbrød
•Soyamelk
•Soyaolje
•Soyaost
•Soyasaus
•Svarte bønner
•Svisker
•Tofu
•Torsk/skrei
•Ørret



MEN DETTE BØR DU UNNGÅ:

•Akkar/blekksprut
•Alle typer kjøtt, innmat og fugl
•Alle typer melk og ost unntatt soyamelk og soyaost
•Ansjos
•Appelsin
•Auberginer
•Banan
•Barrakuda
•Beluga
•Blåskjell
•Boller
•Bomullsfrøolje
•Brennevin
•Brus
•Cashewnøtter
•Cayennepepper
•Club soda
•Durumhvete
•Eddik
•Farris
•Firkornsbrød
•Flyndre
•Flyndre
•Froskelår
•Gelatin
•Granola
•Havskilpadde
•Hellefisk/kveite
•Hodekål
•Honningmelon
•Hummer
•Hvetegryn, kli og hvetemel
•Kaker
•Kamskjell
•Kapers
•Kaviar
•Ketchup
•Kidneybønner
•Kikerter
•Kinakål
•Kokosnøtt
•Kolje/hyse
•Krabbe
•Kreps
•Lettbrus
•Limabønner
•Lysing
•Maisolje
•Majones
•Mandarin
•Mango
•Muffins
•Muslinger
•Müsli
•Oliven
•Papaya
•Paprika
•Paranøtter
•Peanøttolje
•Pepper
•Pickles
•Pistasjenøtter
•Poteter
•Potetmel
•Pumpernickel
•Rabarbra
•Reker
•Relish
•Røde bønner
•Rødkløver
•Rødkål
•Røkelaks
•Saflorolje
•Semulegryn
•Sesamfrøolje
•Sild
•Sjampignon
•Spinatpasta
•Steinbit
•Sursild
•Svart te
•Søtningsmidler
•Søtpoteter

•Tomater
•Yams
•Øl
•Østers
•Ål


( Publisert: 01.01.2001 | Oppdatert: 07.10.2008)
( Fant artikkelen på: http://www.klikk.no/bolig/article341835.ece )


-BLODTYPEDIETTEN ER SVINDEL


Av Maren Synnevåg (Din Side Helse) Publisert 18.11.05 - 08:53, endret 01.12.05 - 10:52 (VG NETT)

.Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at folk blir sunnere av blodtypedietten, påstår en dansk ernæringsekspert. Norske kostholdseksperter er enige.


BARE BLØFF: I følge dietten passer blodtype 0 til kjøtt og frukt, mens mennesker med blodtype A bør holde seg til grønnsaker. Foto: Espen Rasmussen/SCANPIX

VG Nett følgerHelse og medisin
Slanking
Guider
Blodtypedietten er en populær diett for folk som vil leve sunt, men det finnes ingen beviser for at den funker.

- Dietten er fanatisk og useriøs. Spis etter blodtypen din, er det samme som å si at fargen på bilen bestemmer hvilken bensin og olje den skal gå på. Dietten er totalt virkningsløs, sier cand.scient. i ernæring Jeppe Matthiessen i Danmarks Fødevareforskning til danske Ekstrabladet.

Den norske ernæringseksperten Christian Drevon ved avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo er enig med sin danske kollega.

- Det finnes absolutt ingen bevis eller noen vitenskapelige holdepunkter for at blodtypen skal ha effekt på kostholdet ditt. Blodtypedietten er mye basert på teorier. Enkelte av teoriene er dessuten meget tvilsomme.

- Jeg ser på blodtypedietten som et klassisk eksempel på en mediedrevet motediett, sier Christian Drevon til Mozon.no

Pseudo-vitenskap

I følge Blodtypedietten er det forskjellige regler som skal følges, avhengig av om du har blodtype 0, A, B eller AB.

I bestselgerboken "Blodtypedietten" bør mennesker med blodtype A unngå rødt kjøtt. Kun høne, kalkun og kylling er tillatt. Bare de som har blodtype 0 bør spise tomater. Til gjengjeld skal de holde seg unna hvete og de fleste andre kornsorter.
Boka til naturlegen Peter D'Adamo er solgt i millionopplag og oversatt til mer enn 50 språk.


- Jeg er skeptisk til denne dietten fordi teoriene ikke er etterprøvd og publisert i noen anerkjente tidsskrifter, mener Mozons ernæringsekspert Hanna Hånes.

REN FANTASI

I tidsskriftet for Den norske lægeforening har flere leger uttrykt sin skepsis til denne typen diettmessig pasientbehandling.

Professor Torolf Moen mener at dersom forfatteren av boka hadde levd i Norge, ville hans praksis vært i strid med den såkalte kvakksalverloven.

- Etter min mening er det peneste man kan si om "Blodtypedietten" er at den er meget sterkt preget av fantasi. Riktignok finnes det en del elementer også av riktig medisinsk informasjon, men når dette oftest kobles opp mot blodtyper på en måte som ikke på noen måte er rettferdiggjort, så blir også dette galt, skriver Moen i tidsskriftet for Den norske lægeforening.

Saken er levert av helsenettstedet Mozon.no

VG har ikke ansvar for innholdet på eksterne sider.


( Publisert 18.11.05 - 08:53, endret 01.12.05 - 10:52 (VG NETT))
( Fant artikkelen på: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=109607 )

UNDER!
Utdrag fra boken Eat Right for your Type, av Dr. Peter J. D'Adamo with Catherine Whitney (G. P. Putman's Sons, New York).



Den Amerikanske best selgeren”Eat right for/4 your type” Er skrevet av doktorPeter J. D'Adamo som forsker på hvordan den blodgruppe man tilhører påvirker oss- Først og fremst i forhold til vår kost. D'Adamo mener at de forskjellige blodtypene har forskjellige genetiske budskap om våre forfedre`s diet og væremåte. Og til tross for at det i dag er historie påvirker deres egenskaper oss enda. Menneskene hadde hovedsaklig en blodtype, nemlig O. For 15- til 25 000 år siden oppstod A. Menneskene hadde lært seg jordbruk og dermed endret sin kost. Man tror att den store forandringen i livsstil og diet resulterte i en mutation i immunsystemet og matsmeltningsorganen hos menneskene med den nye blodgruppen, A. Neste gruppe, B, dukket opp da menneskene flyttet nordover mot kaldere trakter.Og den mest moderne blodgruppen, AB, er ett barn i sammenhengen; ikke mer enn 1 000 år gammel. Finn ut hvilken blodtype du har og spis etter den typen, Så kommer du til å gå ned i vekt og beholde den nye vekten for alltid.


BLODTYPE O - bør få i seg grønne grønnsaker

O er den eldste kjente blodgruppen
Disse menneskene var jegere og samlere, Deres diet bestod av protein fra kjøtt, små mengder karbohydrater og ingen meieriprodukter. Til og med i dag tåler blodgruppe O ikke meieriprodukter og mat som hvete.

Styrke:
Sterkt matsmeltningsorgan, bra immunforsvar og emneomsettning.

Svakhet:
Intolerant mot ny mat og forandringer i omgivelser.
Medisinsk svakhet:
Blodforfettning, inflammasjonssykdommer som reumatisme, magesår, allergier.

Mat for å gå ned i vekt:
Kjøtt og fugl - spis alle sorter kjøtt som har lavt fettinnhold.
Alle typer fisk - spessielt fet fisk som makrell og laks. Olivolje - olje er bra for O-typen, men bare om den er flerumettet. Grønnsaker - en viktig del, spesiellt grønnbladige grønnsaker. Frukt - helst mørkrøde, blå og lilla, som plommer.

Unngå:
Meieriprodukter og egg - type O har vanskelig for å bryte ned disse produkter. Gluten fra hvete, nøtter ,mais ,kaffe

Tillskudd:
B- og K-vitamin, kalsium.

Mosjon:
Intensiv trening passer O bra som; aerobics, kampsport, løping.


BLOD TYPE A - bør få i seg vegetarisk diet

A har det best med vegetariske dieter.
Det er fordi at blodtype A dukket opp da menneskene bosatte seg og begynte å bruke jorden noen gang for 15- og 25 000 år siden. Denne omstilliningen i kost og livsstil resulterte i en mutation i matsmeltningsorganen som gjorde at de tålte produkter dyrket i jorden. Det er spesielt viktigt for A og spise sin mat fersk og ubesprøytet, ettersom gruppe A lettere får hjerte- og karsykdommer.

Styrke:
Type A tillpasser seg bra til omstillninger i diet og miljø. Immunsystemet bevarer og omsetter lett næringsemnene.

Svakhet:
Følsomt matsmeltningsorgan, svakt immunforsvar.

Medisinske risker:
Hjertesjykdommer, kreft, lever, og, diabetes.

Mat for å gå ned i vekt:
Fisk - er bra for A, velg laks og sardiner. Grønnsaker - livsviktige for A. Vegetabiliske oljer, nøtter - spesiellt jordnøtter, hveteprodukter. Frukt - A bør spise frukt tre ganger om dagen.

Unngå:
Kjøtt - bør helst ungåes.Skalldyr, meieriprodukter, poteter.

Tillskudd:
B-12, C- og E-vitamin.

Mosjon:
Rolig mosjon. Yoga osv.


BLOD TYPE B - bør få i seg fet fisk

Når folkeslag og kulturer blandes sammen dukker blodtype-B opp. B er balansert og klarer en bred diet.

B-typen kan oftest stå imot de vanligste moderne sykdommer; hjertesykdommer og kreft. De har derimot lettere for å få eksotiske sykdomer sånn som reumatisme, lupus og kronisk trøtthetssyndrom. For B er den største risikoen i vektøkning mais, hveteprodukter, linser, nøtter og sesamfrø. B ligner O i sitt forhold til gluten. Kroppen har problem med og bryte ned det og lagrer det som fett. Meieriprodukter passer type B bra.

Styrke:
Sterkt immunforsvar, tillpasser seg lett til omstillninger i mat og miljø.

Svakhet:
Ingen svakheter, men ubalanse årsaker en svekkelse av immunforsvaret.

Medisinske risker:
Diabetes, kroniskt trøtthetssyndrom, lupus, reumatisme.

Mat for å gå ned i vekt:
Kjøtt - øker emneomsettningen. Fisk - spesiellt fet fisk som makrell og laks . Meieriprodukter - B er den eneste blodgruppen som kan spise alle sorter meieriprodukter, Grønnsaker - en viktig del av dietten.
Frukt, olivenolje, lever

Unngå:
Skalldyr, gluten fra hvete - er vanskelig og forbrenne. Nøtter
Tillskudd:

Magnesium, lecethin

Mosjon:
Fysiskt og mentalt balanserte sporter som: sykkling, tennis, svømming, klattring.


BLODTYPE AB - holder seg frisk med frukt

Blodtypen AB er ung, ikke engang 1 000 år gammel, og uvanlig (2-5 prosent av jordens befolkning).

Type AB er omvekslende lik A og B og iblandt begge to samtidig.
Denne mangfoldige karakter kan være både bra og dålig. Det meste som A og B er følsomme for kan ikke AB spise (med noen unntak).

Hvordan holde vekten med type AB det beste er å spise mindre kjøtt. Type AB har ingen problem med gluten, men når det gjelder og slanke seg er det bra og holde seg unna brødet.

Styrke:
Perfekt for en moderne livsstil, veldigt høyt immunforsvar, kombinert det beste av både A og B.

Svakhet:
Tendens for å ha ett for tolerant immunforsvar.

Medisinske risikoer:
Hjertesykdommer, kreft, anemi.

Mat for å gå ned i vekt:
Fisk - tunfisk, og laks er bra - Grønnbladige grønnsaker. Frukt - AB ligner A når det gjelder frukt; de bør spise mye men være forsiktige med tropisk frukt som mango og papaya.

Meieriprodukter - AB ligner B, unngå da fete oster og is. Hveteprodukter (brød,og pasta ) - velg gjerne fullkorn,olivenolje ,nøtter - spesiellt jordnøtter, da i små mengder,ananas, og kaffe.

Unngå:
Røtt kjøtt - men vil du alikavel spise kjøtt er lam og vilt best, værst er grisekjøtt og kylling. Skalldyr, mais
Pepper

Tillskudd:
C-vitamin

Mosjon:
Rolige, fokuserende øvelser som: yoga, kombinert med klatring, sykkling og tennis

3 kommentarer:

  1. Jeg merket veldig forkjell da jeg prøvde blodtypediett, først og fremst at jeg fikk mye mer energi, stressnivået roet seg og jeg tok også mye lettere av kiloene... :)

    SvarSlett
  2. Nå er menneskets opprinnelse eldre enn fra vår kunnskap om å jakte, så var nok mer innsekter enn pattedyr som proteinet kom fra opprinnelige.

    SvarSlett

Ligg gjærne igjen en hilsen eller komentar om hva dere synes om bloggen min.