faktuellARENA0506Faktuell ARENA NR. 5 - 2006

Forord

Gjennom alt vi skriver, av vanskelige og tunge ting, skal vi ikke glemme å fortelle om Aages ualminnelige gode humør som ingen klarte å ødelegge, til tross for alle hårde slag. Det var rett og slett uknekkelig! Et lyst sinn, optimisme og ikke minst humoristisk sans var en del av hans personlighet. Og det kom godt med i kampens hete. Han hadde en selvironi som mange kunne misunne ham, men når han ble påført andres misere og tillagt å være både vanskelig og sågar umulig å samarbeide med, var han i sin fulle rett til å reagere mot det. Han kunne med rette, lik USAs tidligere president Bill Clinton, kalles for "The come-back kid"! Han sa jo selv at han skulle "gå igjen", og selv om det virket som bare en spøk, var det alvor i det.
Vi undres på hva de forskjellige kommunale representanter, "eldsjela" Tor Olav Brattekås og hans kone "historieskriveren" Sigrunn Lie Brattekås m.fl., ville sagt og gjort om de hadde blitt utsatt for den samme infame motstanden som ble pøst utover Aage. De ville nok blitt "vanskelige" de også! 

Dugnadsarbeidet var et stort bidrag i restaureringen som gav oss som deltok i det mange gode og spesielle minner. Det var tusenvis av hårde arbeidstimer, men det var et arbeid som var både meningsfylt og interessant som byggekloss i prosjektet. Så synd at S.L. Brattekås og "eldsjela" ikke var der da og hjalp til. Når vi ryddet, feide, vasket, malte, tok imot turister, sørget for enkel bevertning og god behandling av dem, samtidig som de betalte fag- og hjelpearbeiderne gjorde sin profesjonelle jobb, hadde det vært aldeles fortreffelig med positiv bistand fra den kanten. Da ville nok ikke S.L. Brattekås skrevet i sin "historie" at det var "manglande vilje og innsikt". Men i stedet for hjelp var det intrikate opplegg for å trenere hotellsaken, og besk ufortjent kritikk.

Leserne bør merke seg kommunens og fylkets velvillighet, positive innstilling og tro på Atheneums planer som aldri kom i gang og motstanden mot Aage og vennene som var i gang fra første stund, og som ytte hundretusener av kroner fra egen lomme. Det gir perspektiv på saken og man får lettere øye på de bakenforliggende planene de hadde; nemlig å kuppe hotellet ved første anledning! Kommunens kamp-rop var tydelig: Alle andre, - bare ikke Aage! Fordi Aage nektet å bøye seg for den antikristelige ånd vi kan lese om i Joh. Åp., hvor det står at man verken skal få kjøpe eller selge hvis man ikke legger seg under den (kap. 13. 16-17), så var det nettopp det Aage opplevde. Han skulle verken få kjøpe eller selge. Det gjaldt både bokstavelig talt og i overført betydning.

Men som det står i sangen:"Ennå er det ei slutt, pris skje Gud." Gud lever, Jesus lever, vi lever også, og vi akter i Jesu navn å fortelle det vi vet.
Det er vår fulle rett - ikke bare å forsvare Aage og oss i Vekkeropet, - men også å nekte å la forfalskninger og løgner forvrenge vår historie.
Hvis ikke vi, Synnøve og May-Britt, visste at historien vi skriver er den sanne versjonen hadde vi ikke orket å utsette oss selv for den belastningen det er å dra alle ting opp i dagen igjen. Da ville det tvert imot vært en fordel om alt var gjemt og glemt. Løgnene til S.L. Brattekås, utgitt i bokform, er med på å vise viktigheten av å fortelle hva som er sant, slik at kommende generasjoner har en motvekt og ekte referanse å forholde seg til. 

Les hele magasinet - nr. 5-2006