faktuellarena-1-2010RENKESPILLET OMKRING HOTEL DALEN M.M.

 

Magasinet ”faktuell ARENA” som ble etablert i 2006 inneholder i hovedsak den sanne og dokumenterte historien fra vår tid på Hotel Dalen, Dalen i Telemark. Uriktige påstander og falske historier om Aage og oss andre i virksomheten blir grundig avslørt som de stygge løgnene de er.

 

 


aage-hotelletINNLEDNING

Aage Samuelsen (1915-1987) en var en vekkelsespredikant som Norge aldri har fostret maken til verken før, under eller etter hans tid.  En uredd og kompromissløs mann, som i sitt hjerte var trofast mot Gud og den gjerning Gud hadde tildelt ham. Han forkynte direkte og uavkortet hele Guds råd til frelse, uten noen gang å tenke på å ”tilpasse forkynnelsen” til noen religiøs retning for at han skulle bli godtatt av ”alle”.  Dette ble ikke sett på med blide øyne av motstandere av levende kristendom.

Aage var slik Gud selv er – nådeløs mot de ødeleggende krefter som ville stanse ham i hans gjerning.  Han angrep aldri person, men han angrep falsklæren.  Hele helvete var i opprør og reiste seg i frådende raseri.  Det var årsak til mange turbulente og stormfulle år i hans liv hvor vi i siste halvdel av denne tiden var trosfeller og medkjempere. 

Han rev bort det religiøse teppe, og rev ned hvert stengsel og bolverk som stod i veien for fri utfoldelse av Guds frelsesverk.  Djevelen raste på alle fronter, men Aage lot seg ikke skremme.  Han hadde så stor gudsfrykt i sitt hjerte, og han var så sikker på at Gud alltid holder ord at han aldri tvilte på at Gud ville hegne om ham og bevare ham til hans siste dag her på jorden.

Den voldsomme motstand og raseri som reiste seg fra religiøst hold når folk tok imot den hele forkynnelse var sjokkerende for mange.  Forkynnelsen var uangripelig, så derfor ble angrepene rettet mot ham personlig. Løgner og forvrengninger om hans person, presentert i skandaleoppslag i massemedia, var et utmerket våpen for Satan for å ødelegge ham og hans troverdighet.  De fleste mennesker – i hvert fall på 50 - 60-tallet – trodde at det avisene skrev var sant. Det er heldigvis mye som har endret seg på det punktet. 

Selv om mange fortsatt lett tror det de leser og hører i media, er medias troverdighet som sannferdige nyhetsformidlere på langt nær så stor i dag.  Folk har heldigvis en smule forbehold mot å svelge alt som presenteres fra det hold.

Etter 18-20 år (ca. midt på 1970-tallet) med sammenhengende hets og forfølgelse fra alle kanter, var de religiøse motstandere fornøyde. De skjønte at han var slått til jorden, men de skjønte ikke at han fortsatt var i live, og at Gud gav ham styrke så han kunne reise seg igjen. I 1977 tok han en beslutning i sitt hjerte om en endring av den nedbrutte livssituasjon all motstand hadde brakt ham i.  Gud gav ham en bred åpning blant det norske folk som han benyttet fullt ut, og han kjente sin besøkelsestid.  Derfor jobbet han intenst for å nå ut til alle, den tiden han hadde fått til rådighet. 

På slutten av 1970-tallet, og i noen år fremover, ble han og hans medarbeidere invitert til å opptre på handelsmesser og andre tilstelninger rundt om i hele landet.  Det var også noe Gud la til rette for ham, og han lot heller ikke da mulighetene gå ifra seg.

Overalt tok folk glade imot ham og var åpne for forkynnelsen, både gjennom hans sanger og hans prekener. Tusenvis av mennesker stod andektig og hørte ham tale og synge og stemte i av full hals når han og venneflokken begynte å synge. Det var en fantastisk og uforglemmelig tid for oss som deltok. Selv var han var så ydmyk i hjertet, og så full av beundring og hengivenhet for Gud, at han aldri tenkte på egen fortjeneste av noe slag, men gav Gud hele æren.

HOTELLKJØPET

Sommeren 1983 sier han en dag til oss: ”Jeg vil kjøpe Hotel Dalen, Dalen i Telemark, fordi Gud har talt til meg at jeg skal gjøre det!” Han satte straks i gang arbeidet for å få i havn det Gud hadde bedt ham om å gjøre.  Men allerede fra første stund møtte han rasende motstand, uten at det på noe måte stanset ham.   

Historien om alt hva som skjedde fra hotellkjøpet (august 1983) og frem til Aages bortgang vel fire år senere er meget detaljert nedskrevet og dokumentert i magasinet ”faktuell ARENA” som vi også har utdrag av her på våre nettsider.  I vårt resymmé holder vi oss innenfor tidsepoken 1977-2006.  Det er sammenlagt utgitt 24 nr. i serien, hvorav 10 er dobbeltnr. 

AAGES BORTGANG

Da Aage gikk bort 29. november 1987 steppet de onde kreftene igjen inn på arenaen for fullt i samlet tropp. Ondskapen eksponerte seg først og fremst gjennom hans barn fra sitt tidligere ekteskap, og det var en gave til pressen som i sin store egeninteresse nøt å gi disse kreftene fritt spillerom i mange år. Lokalavisene i Skien og Porsgrunn var særlig aktive. Det spredte seg i neste omgang til VG, Dagblad, SE og HØR og aviser landet rundt. Det var en ubeskrivelig grusom tid. De prøvde ikke engang å skjule sin ondskap. Vår motstander djevelens hensikt med dette forstår vi: Alt som hadde med Aage å gjøre skulle rives i filler – både på det menneskelig og åndelige plan. Som alltid før skulle folks oppmerksomhet trekkes bort fra hans forkynnelse.  Dess færre som får tak i dens dype sannhet jo større spillerom for Satan.  At Aages voksne barn stod til disposisjon for disse kreftene gav troverdighet til løgnene. 

Vi hadde ingen mulighet til å få frem sannheten i det som skjedde den gang det hele stod på som verst, vår daglige kamp var konsentrert om å holde oss i live og oppreist.  Da vi etter ca. 7-8 år hadde klart å komme oss til hektene og fått samlet såpass krefter at vi følte oss sterke nok til å ta saken opp igjen og få sannheten om hva som skjedde ut til folk, var det ingen pressefolk vi snakket med som var interessert i den sanne historien. De ville så visst ikke gjøre noe for å rette opp den skade de hadde påført Aage, virksomheten eller oss – hans medarbeidere.  Ved våre henvendelser til flere forskjellige forlag om å få historien utgitt i bokform var det heller ingen interesse å se.  Bare sjefen i Damm forlag var positivt innstilt, men han ble nedstemt av sine markedsanalytikere.

Siden vi ikke hadde tilgang til flere hundre tusen kroner som trengtes for å trykke boken selv i egen regi, så vi det som eneste mulighet å gi ut historien porsjonsvis i et månedsmagasin som vi har kalt ”faktuell ARENA”. Dermed ble kostnadene fordelt på månedlige beløp som ikke var store, men det var likevel en stor utfordring å få det til å gå rundt hver måned. I april mnd. 2010 ble det siste nr. i serien utgitt, (faktuell ARENA nr. 1/2010)  den rette, dokumenterte historien er fortalt.  

Dermed setter vi sluttstrek for papirutgaven av faktuell ARENA.

MANGE SPØRSMÅL

Vi vet at det sitter mange omkring i landet med det store spørsmål i sitt hjerte: ”Hva var det som virkelig hendte?” Historien vi skriver gir et tydelig og dokumentert svar på det.  Fordi Aage var en personlighet som gjorde store og banebrytende positive omveltninger i norsk kristenliv i over 40 år er dette arbeidet særdeles viktig med tanke på at kommende generasjoner skal ha sanne referanser å forholde seg til.

Og det er også for vår egen skyld at vi river vekk det løgnens teppe våre motstandere har kastet over sannheten. Å ha klart å holde dokumentasjonen samlet og inntakt har nærmest vært en kamp på liv og død, men vi utfører vår plikt med engasjement og glede.hotellet

I disse bladene blir det gjort grundig rede for hva som skjedde i hele saken hva angikk Hotel Dalen. 

Aage omtalte det som:

”RENKESPILLET OMKRING HOTEL DALEN.”

Les magasinene i kronologisk orden HER, eller bestill bladene pr. epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..   


faktuellarena0106Faktuell ARENA nr. 1 – 2006

Forord

En nødvendig historieutgivelse kommer nå endelig på trykk i form av en sammenhengende artikkelserie i vårt nye månedsmagasin ”faktuell ARENA”.  Vi ser oppriktig frem til å få fortalt alle de tusener på tusener som støttet virksomheten både åndelig og timelig, men også alle andre interesserte, om hva som egentlig skjedde under Broder Aages og vår virksomhets utrolige kamp for Hotel Dalen, og frem til han døde 29. november 1987.  Broder Aage beskrev kampen som ”Renkespillet omkring Hotel Dalen”, hvilket er en særdeles dekkende betegnelse på hva som egentlig foregikk både foran og bak kulissene.

Det er dessuten helt nødvendig å fortelle leserne om alt det redselsfulle og ødeleggende som skjedde etter at Aage gikk bort, hvor vi som menighet og Aage ble fremstilt som de verste løgnere, kjeltringer og det som verre er i aviser og media for øvrig.  Resultatet av denne hetsen var at vår troverdighet ble fullstendig smadret, og dessverre er det slik at offentliggjorte løgner ofte huskes som fakta.  De som satte det hele i gang var noen av hans kjødelige barn.

Ellers vil vi avsløre utallige faktafeil og direkte løgner som Tor E. Dahl og Jon Gangdal har skrevet i boken som liksom skal forestille Aage, og i den såkalte "historieboken" om Dalen Hotell forfattet av medlem i Tokke kommunes historielag: Sigrunn Lie Brattekås.  Det samme når det gjelder Karl Sundbys hånlige, motbydelige teaterstykke ”Predikanten”,som han har suget fra sitt eget bryst.

Andretidsaktuelle saker vi kommer til å ta for oss er: Hvordan pressen, NRK og media for øvrig har håndtert materiale de har fått.  Hvordan høytstående personer i dette landet offentlig har proklamert de verste løgnhistorier om broder Aage.  Om Pinsebevegelsen, Maran Ata og andre religiøse samfunns opptreden overfor broder Aage, og mye mer.

For oss som har vært midt i denne stormen vil det bli en utrolig befrielse å få alt dette på trykk, for sikkert er det at både vi som enkeltmennesker og evangeliseringsarbeidet har lidd fryktelig under de grusomme angrepene vi har vært utsatt for.  Det finnes også tusener av ødelagte og forkomne sjeler i farvannet, og det eneste de har fått se og lese er den ene nedbrytende løgnaktige artikkelen etter den andre. 

Den siste kvelden broder Aage levde gav han en beskjed til oss to som var til stede, og som vi ble bedt om å bringe videre til vennene: ”Nå må dere søstre og brødre stå sammen og be til Gud av hjertet, og ta opp kampen imot den forfølgelsen som jeg har vært utsatt for i over 40 år, og som nå kommer over vårt land i enda sterkere grad.”

Han visste selv at han skulle reise hjem til Herren innen kort tid, men ingen av oss tenkte der og da på hvorfor han sa dere og ikke vi.  Påminnelsen og advarselen brakte vi videre både muntlig og skriftlig til vennene gjennom bladet Vekkeropet

DRAMATISK HISTORIE

Det har vært mange forsøk på å fravriste oss papirer, dokumenter og annet som omhandler vårt liv og virke i virksomheten, og det har til tider vært en svært vanskelig oppgave å ta vare på alt, men vi har klart det!  Grunnen til at fienden har vært så redd for disse dokumentene er at de avslører deres egne onde hensikter, - og de er bevis for at det vi forteller er sant.

Vi har gjennom mange år forsøkt å få utgitt historien i bokform, men ikke étt av alle de forlag vi har spurt har vært villig til å ta sjansen på det.  Vi har nemlig ikke gitt oss på at historien må fortelles akkurat slik den er, heller ikke at navnene til de som står bak de groteske angrepene må offentliggjøres.

Når dette er sagt vil vi også presisere at det er handlingene til hver enkelt vi kommer til å omtale – og motivene for de samme – slik at vi går på sak og ikke person. Vi er forberedt på at det vi skriver kan komme til å skape reaksjoner.

Noen av forlagene vi har snakket med har vært med et stykke på veien, men har til slutt satt som ultimatum at vi måtte ta med ”motpartens versjon av saken” hvilket er aldeles uaktuelt!  Vi har så visst ikke til hensikt å skrive bok for våre motstandere, og nettopp her er vi ved sakens kjerne: Motpartens løgnaktige versjon er nemlig for lengst offentliggjort!

Historien handler i stor grad om overgrep fra myndighetspersoner, andre maktmennesker og privatpersoner.  Om de mest utrolige og ville angrep fra hatefulle løgnlystne personer.  Aldri har vi fått imøtegå alt dette!  Alltid har vi blitt bedt om å "tie stille", og fått høre at: ”Det er da så lenge siden…!" "Er det noe å snakke om nå da?” ”Historien er ikke lenger aktuell!"  Kan dere ikke bare glemme hele greia da?” ”Nå må dere gå videre med livet deres."  ”Dere fortjener da virkelig å få ro og leve i fred.” Osv. osv. Men, det er helt feil å tro at vi har stoppet opp.  I stedet har vi, til tross for nesten uoverkommelige vanskeligheter, gjort vårt ytterste for å ivareta vår daglige vandring, - åndelig som timelig, samtidig som vi har hatt den viktige oppgaven det er å ivareta historien og la den bli kjent for ettertiden.

Ja, så stor verdi har vår åndelige arv - både her i tiden og i den kommende - at Satan har gjort hva han har kunnet for å hindre oss hele veien.  Selve ondskapens åndehær har stått imot oss og det forteller hvor viktig dette materialet er.  Når dette nå blir offentliggjort vil det komme til å løse og lyse opp tilværelsen for mange, og det i seg selv har vært - og er - en stadig påminnelse om at historien verken kan gjemmes eller glemmes.

Les hele magasinet - nr. 1-2006   


 

faktuellarena0206Faktuell ARENA nr. 2-2006

Forord

Utgivelsen av det første nummeret av ”faktuell ARENA” har vært overveldende positiv, til vår store glede og inspirasjon.  Bl.a. så ringte en av våre nye abonnenter oss med én gang hun fikk ”faktuell ARENA” i posten og fortalte at hun hadde blitt ”så glad” da hun fikk se og lese bladet at hun sa høyt til seg selv: ”ENDELIG SKAL DET SOM ER SANT FÅ KOMME FREM!”.Andrer inger og skriver at de ikke kan få uttrykt nok hvor fantastisk de synes det er at vi nå endelig skal få tatt den sataniske løgnen - og det for hele offentligheten - som gjennom år har kneblet så mange sjeler.   Løgnen har ligget som et kveldende teppe over det forløsende evangelium som Aage var en fryktløs talsmann og eksponent for, fordi vi hele tiden har blitt boikottet i vårt arbeide med å få historien utgitt.

En del av historien vil nok være kjent for mange, men det er atskillige tusener på tusener som ikke kjenner den.  Og det er vokst opp en ny generasjon etter Aages bortgang, hvor svært mange får overlevert en løgnaktig versjon som gjør alle samvittighetsløse personer til helter, mens de gjør Aage og vennene i Vekkeropet til de uærlige typene de selv er.  Dette ”overtaket” har motstanderne nå mistet, og det er en ubeskrivelig god følelse at ingen kan stoppe oss denne gang.

Noen har vært ”bekymret” for vår økonomi: ”Blir ikke dette dyrt, da?”  Er spørsmål vi har fått.  ”Jo da, det er/blir dyrt, og meningen er at bladet etter hvert skal betale seg selv!”

Flere av vennene har allerede kommet med de første bidragene som har vært med på å betale den første utgivelsen.  Men om flere ønsker å støtte oss økonomisk utover abonnementskostnaden, er de hjertelig velkommen til det, og vi vil være svært takknemlige. 

De ”bekymringsfulle” hadde ikke den samme omtanke for oss når Aages kjødelige barn benyttet seg av aviser og blader da de kjørte sin hatkampanje mot oss, og motsatt; aviser og blader – hvor det samme hatet lå til grunn - utnyttet dem rått.  De var med andreord til hverandres inspirasjon og nytte.  Det største offeret ble den rene og uforfalskede forkynnelsen av Guds ord som Aage forfektet!  Det har kostet oss ALT, både hva troverdighet og rykte angår – og økonomisk.  Hva de har på sin samvittighet skal de selv svare for.

Gjennom årene fra 1977 og frem til Aage døde, var det skarer av ungdommer og eldre med som kastet seg inn i kampen hundre prosent.  Mange venner i Vekkeropet ytet det de hadde å gi enten det var fysisk arbeide eller økonomisk støtte.  På messeopptredener og møter, var det alltid en flokk av vennene som var med for å spille og synge, og levere hva de selv hadde opplevd av åndelig karakter.  Sammensetningen av deltakerne kunne variere fordi man var avhengig av ting som måtte klaffe, som for eksempel deres ordinære arbeid eller hva avstandene gjorde mulig.  Når det gjaldt hotellprosjektet var det likedan.  Ytelsene var mange og store.  I kjølvannet av den intense og hatefulle motstanden som viste seg førAage døde, og ”massepsykosen” som åpenbarte seg i media etterpå, ble mange syke både på kropp og sjel, - andre sjeler omkom. 

Ufattelige lidelser forårsaket av ”galskapens fest” på så mange frelstes bekostning, skal de ikke få komme unna.  De skal vær så god bli minnet på hva de gjorde.  Kanskje det resulterer i anger i deres hjerter – og at de ber Gud om tilgivelse, for det er Ham de forfølger. 

Les hele magasinet - nr. 2 - 2006  


Faktuell ARENA nr. 3 - 2006  faktuellARENA0306red

Forord 

Med henblikk på de såkalte eksperters overdrevne selvtillit og tro på egen kompetanse, kan vi ikke unngå å tenke på hvordan disse stadig forholdt seg til den falske medieskapte figuren som i 30 - 40 år ble fremstilt som den ekte broder Aage.  Figuren, som bestod av 95% fantasi og 5% ekte vare, skulle Aage stå til rette for!  Og han ble behandlet deretter.  Bak massemedias årelange løgnkampanje mot ham som privatperson stod både høykirkelige krefter, helsevesenet, hatefulle personer fra venstresiden i norsk politikk og svikere innen Pinsebevegelsen og Maran Ata.   Det ble forventet av den "ekte Aage" at han - uten å mukke - skulle være ydmyk og underlegge seg "bedreviternes" ufortjente overlegenhet.

Alle de "kloke hodene" greide ikke å se hvor "nautete" de selv var som ikke hadde såpass omløp  at de forstod at de faktisk hadde en fabelaktig sjanse til å bli kjent med mannen som var mer fremsynt og vidsynt enn de fleste.  I dag blir de samme typene overrasket over at "enfoldige Aage" på sin side hadde alt i sin skjønneste orden.  Om de ikke hadde lukket seg fullstendig til i sin bedrevitenhet og i stedet hørt på ham, så ville historien vært fylt av glede og gode minner - i motsetning til nå - hvor den er fylt med smerte og sorg.  Ingen ville hatt noe å frykte i dag.

På Hotel Dalen har de hengt opp et maleri av Aage, malt av Per Lundgren, i hallen. Bildet er for den som kjente Aage en stor skuffelse! Kunstneren ikke har maktet å yte Aage rettferdighet ved å få frem Aages våkne og skarpe blikk og varme utstråling.  Det er trist og personlighetsløst, men det er vel ikke mange gitt å fremstille ham slik han var på et maleri.  Da er den flotte tegningen som de har gjemt innerst i gangen ved lintøyskapet i 2. etg. ved spisesalen - hvor garantert nesten ingen vil se den - adskillig bedre i så måte.

Bildene henger der - for syns skyld - men det hadde vært mer realt å ta det vekk, da hadde de i det minste vært ærlige på ett punkt. Ett ord har kommet for oss i det siste som står i Luk. 11, 47-48:  Sitat (dansk oversettelse): " TAG JER I AKT, OGSÅ I MORALTHEOLOGER! I LÆSSER BYRDER DER ER FOR TUNGE AT BÆRE PAA FOLK, PAKKER I IKKE SELV DRØMMER OM AT RØRE MED EN FINGER!  - VAER JER, I SOM REJSER MINDESMÆRKER OVER PROFETERNE, DE SAMME PROFETER, JERES FORGÆNGERE MYRDEDE!  I BEVISER AT I BILLIGER JERES FORGÆNGERES UDAAD:  DE MYRDEDE DEM OG I REJSER MINDESMÆRKER OVER DEM." 

Les hele magasinet - nr. 3-2006


faktuellARENA0406Faktuell ARENA nr. 4 - 2006

Forord

I dette nr. tar vi bl.a. for oss hva som ble utført av arbeider på hotellet frem til slutten av sept. 1984. Arbeidene oppsummeres av arkitektene Gabrielsen og Aasen i arkitektfirmaet Børve & Borchsenius as etter en befaring på hotellet 24. okt. samme år. På spørsmål til Gabrielsen (pr. tlf. i okt. 2006) fra undertegnede om hvorledes han ville karakterisere de utførte arbeidene svarte han: "Arbeidene var helt greit utført." Det samme sa han om de arbeidene som senere ble utført av Vekkeropet Dalen A/S v/byggeleder A.W. Karoliussen etter at City Contractor as måtte gå. Lars Gabrielsen, som også var med i den videre restaureringen etter at Tokke kommune tilranet seg hotellet, forteller at de gjorde ingen endringer i fremdriftsplanene, men fortsatte arbeidet der vi ble tvunget til å stoppe. Det ble kun foretatt enkelte praktiske justeringer av det planlagte sprinkleranlegget.
Vi må så vidt komme inn på den falske historieboken om "Dalen hotell" som Sigrunn Lie Brattekås har skrevet, fordi hun uten å blunke underslår alt det arbeidet som vi beviselig har utført ved hotellet, for så i sin makeløse frekkhet godskrive de samme arbeidene Tokke kommune og Co. Samtidig beskriver hun Aage på en nedsettende og ærekrenkende måte. Men sannheten er at gjennom hele prosessen fantes det ingen som var så nøktern og klar på hvordan fremdriften i ett og alt skulle være som Aage! Han hadde de lange linjene klart for seg, samtidig som han også så de nære og kortsiktige behov, eksempelvis servering til turistene, både fra kiosken og til utallige busslaster med sultne mennesker som på bestilling fikk enkel servering i spisesalen. Ingen i Tokke kommune evnet å se at turister må man ta seg av, slik at de kunne sette i stand permanente spisesteder ellers på Dalen som ville gitt arbeid til bygdefolk, og hygge og trivsel for så mange.
Hva Sigrunn L. Brattekås angår, hva hun drev/driver med vanligvis vet ikke vi, men vi verken så eller hørte noe til henne under hele vår tid på hotellet....!? Hennes mann derimot, AP-representanten (!!!) Tor Ola Brattekås, kom inn som styreformann i 1991 i Hotel Dalen AS som ble stiftet av Tokke kommune etter Aages bortgang. Sigrunn L. Brattekås skriver om sin mann: "Han var eldsjela og pådrivaren som prosjektet trong for å koma i hamn".........!!!? "Hennes løgnaktige versjon vil vi stadig kommentere ettersom historien skrider frem.
 

Les hele magasinet - nr. 4-2006 


 faktuellARENA0506Faktuell ARENA NR. 5 - 2006

Forord

Gjennom alt vi skriver, av vanskelige og tunge ting, skal vi ikke glemme å fortelle om Aages ualminnelige gode humør som ingen klarte å ødelegge, til tross for alle hårde slag. Det var rett og slett uknekkelig! Et lyst sinn, optimisme og ikke minst humoristisk sans var en del av hans personlighet. Og det kom godt med i kampens hete. Han hadde en selvironi som mange kunne misunne ham, men når han ble påført andres misere og tillagt å være både vanskelig og sågar umulig å samarbeide med, var han i sin fulle rett til å reagere mot det. Han kunne med rette, lik USAs tidligere president Bill Clinton, kalles for "The come-back kid"! Han sa jo selv at han skulle "gå igjen", og selv om det virket som bare en spøk, var det alvor i det.
Vi undres på hva de forskjellige kommunale representanter, "eldsjela" Tor Olav Brattekås og hans kone "historieskriveren" Sigrunn Lie Brattekås m.fl., ville sagt og gjort om de hadde blitt utsatt for den samme infame motstanden som ble pøst utover Aage. De ville nok blitt "vanskelige" de også! 

Dugnadsarbeidet var et stort bidrag i restaureringen som gav oss som deltok i det mange gode og spesielle minner. Det var tusenvis av hårde arbeidstimer, men det var et arbeid som var både meningsfylt og interessant som byggekloss i prosjektet. Så synd at S.L. Brattekås og "eldsjela" ikke var der da og hjalp til. Når vi ryddet, feide, vasket, malte, tok imot turister, sørget for enkel bevertning og god behandling av dem, samtidig som de betalte fag- og hjelpearbeiderne gjorde sin profesjonelle jobb, hadde det vært aldeles fortreffelig med positiv bistand fra den kanten. Da ville nok ikke S.L. Brattekås skrevet i sin "historie" at det var "manglande vilje og innsikt". Men i stedet for hjelp var det intrikate opplegg for å trenere hotellsaken, og besk ufortjent kritikk.

Leserne bør merke seg kommunens og fylkets velvillighet, positive innstilling og tro på Atheneums planer som aldri kom i gang og motstanden mot Aage og vennene som var i gang fra første stund, og som ytte hundretusener av kroner fra egen lomme. Det gir perspektiv på saken og man får lettere øye på de bakenforliggende planene de hadde; nemlig å kuppe hotellet ved første anledning! Kommunens kamp-rop var tydelig: Alle andre, - bare ikke Aage! Fordi Aage nektet å bøye seg for den antikristelige ånd vi kan lese om i Joh. Åp., hvor det står at man verken skal få kjøpe eller selge hvis man ikke legger seg under den (kap. 13. 16-17), så var det nettopp det Aage opplevde. Han skulle verken få kjøpe eller selge. Det gjaldt både bokstavelig talt og i overført betydning.

Men som det står i sangen:"Ennå er det ei slutt, pris skje Gud." Gud lever, Jesus lever, vi lever også, og vi akter i Jesu navn å fortelle det vi vet.
Det er vår fulle rett - ikke bare å forsvare Aage og oss i Vekkeropet, - men også å nekte å la forfalskninger og løgner forvrenge vår historie.
Hvis ikke vi, Synnøve og May-Britt, visste at historien vi skriver er den sanne versjonen hadde vi ikke orket å utsette oss selv for den belastningen det er å dra alle ting opp i dagen igjen. Da ville det tvert imot vært en fordel om alt var gjemt og glemt. Løgnene til S.L. Brattekås, utgitt i bokform, er med på å vise viktigheten av å fortelle hva som er sant, slik at kommende generasjoner har en motvekt og ekte referanse å forholde seg til. 

Les hele magasinet - nr. 5-2006 



faktuellARENA0107

Faktuell ARENA nr. 1 - 2007

Forord

Også dette bladet er tettpakket med historiske fakta hvor detaljene er mange, men vi tror likevel vi har fått skrevet det ned på en lettfattelig måte for leserne
På telefon, e-post og SMS har vi har fått massevis av tilbakemeldinger fra folk som leser faktuell ARENA, som har vært fulle av gode ord og oppmuntringer, og som sier at de synes det er fantastisk at historien endelig kommer frem.
At vi har førstehånds kjennskap til historien er en ting, men den ville ikke hatt den tyngde den har hvis vi ikke også kunne henvise til den store mengde dokumentasjon vi besitter.
Det er i hvert fall tydelig å se at det var riktig av oss å gå i gang med utgivelsen av magasinet. Dersom noen har noe på hjertet, som angår denne saken, og ønsker å få det i bladet gir vi gjerne plass til det. Red.

 Les hele magasinet - nr. 1-2007

 


 faktuellARENA0207

Faktuell ARENA nr. 2 - 2007

FORORD

Som leserne mer og mer får innblikk i ble det begått fryktelige handlinger gjennom mange år først og fremst mot Aage. Fra personer i offentlige og private stillinger, massemedia og fra personer som stod ham meget nær måtte han tåle mer enn folk flest.

Rett etter Aages bortgang i 1987 gikk flere av Aages kjødelige barn ut i full offentlighet, detaljert og giftig, med løgnhistorier på løgnhistorier mot Synnøve og Maran Ata vennene, - 12 ganger i de fleste av landets aviser løpet av et par mnd. Avisene brukte de største overskriftene de kunne klare, og presenterte galskapen på førstesidene.

Tross mange oppfordringer til søsknene om å fjerne sitt oppkast og rydde opp i det kaoset de stelte i stand, har de aldri gjort noe med det. I stedet har de sneket seg inn blant de religiøse og "virker der" og presenterer både sin far og oss på en grusom måte. De spiller på at de er Aages barn, og vi vet at folk som aldri traff Aage personlig har blitt villedet til å tro at Aage var slik de er. Men det er en avgrunn mellom deres liv og lære og Aages. De erikke inspirert av Gud - det er helt sikkert! Men vi ser at det er slik det står i 1. Peters brev 5,8: "Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke."

Under den aller verste perioden gikk det ikke an å ta til motmæle offentlig. Synnøve forsøkte et par ganger, men da lagde de enda verre historier med løgner og forvrengninger. Det ble veldig tydelig og klart at det passet aviser og blader "å holde det gående".
Senere, når den verste støyen hadde lagt seg, var interessen for å la oss slippe til i media så avgjort ikke like stor.

VI TAR VÅR HISTORIE TILBAKE og DE blir tvunget til å innrømme sin.

Både virksomheten og privatpersoner har lidd en grusom overlast, og som det står i Esaias 42,11: "Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus: De ble røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: GI TILBAKE! Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det?"

Forts. fra forrige nr.

UTENLANDSLÅNET

I forbindelse med utenlandslånet måtte vi skaffe en låne- og verditakst over hotellet. Takstmann og murmester Bjørn Kikut og byggmester Kjell Larsen kom og besiktiget eiendommen. Etter gjennomgang i mai mnd. 1985 ble eiendommen og hotellets substansverdi satt til kr. 4 238 000,-. Teknisk verdi, dersom eiendommen hadde vært fullt opprustet, ble satt til kr. 17 448 000,-. Taksten ble sendt videre til NIF Finance LTD. A.S.

Aage stolte slett ikke på NIF Finance, men også de fikk sin sjanse til å vise hva de dugde til, det var jo de selv som i første hånd hadde tatt kontakt. Sammen med Roy Skoglund tar likevel Aage kontakt med Oslo politikammer og ber om et møte med representanter fra krimavnittet for å drøfte denne ukjente formen for lånevirksomhet i Norge. Møtet ble holdt på Grand hotell i Oslo, og etter gjennomgang av papirene advarte de to politimennene Aage, og ba ham om å være ytterst forsiktig og ta seg i akt, og ha det i tankene at dette kunne være meget farlige personer å komme ut for. På samme tid oppfordret de Aage til å "spille med", for dersom det viste seg at det var ulovligheter de drev med, ville bevisene bli sterkere mot dem jo mer dokumentasjon som kom opp i dagen. Politiet lovet også å følge nøye med i hva de foretok seg.

7. juni 1985 får vi tilsendt en bekreftelse fra NIF Finance LTD. hvor det står: "Lånetilsagn. Vi bekrefter herved at Vekkeropet Dalen A/S, v/herr Aage Samuelsen har fått innvilget et lån stort US$ 1 500 000,-. Lånet vil bli utbetalt ca. 8. august 1985." Brevet er undertegnet av NIF Finance LTD A/S v/markedssjef A.G. Bengtzon.

Dagen etter mottok vi imidlertid et brev fra låneformidleren i Athen, hvor han på vegne av et selskap som het "Demo Bahamas Int. Group of Companies" bekrefter at hovedbanken i USA ville overføre det omsøkte beløp via NIF Finance i løpet av seks måneder. For oss betydde dette en forsinkelse på fire måneder, siden vi allerede var lovet at pengene skulle være på vår konto innen 8. august 1985. På telefon med Bengtzon forsikret han likevel at lånesummen ville være oss i hende i august som avtalt.
For ytterligere å stadfeste troverdigheten av sine utsagn, og fordi Aage presiserte overfor Bengtzon hvor viktig det var at arbeidene ikke stoppet opp ved hotellet i påvente av utenlandslånet, gikk NIF Finance LTD v/Finn Austvik inn og forskutterte et lån på kr. 100 000,-. Dette ordnet Bengtzon etter først å ha forsøkt å få til en mellomfinansiering i Tokke-Vinje Sparebank uten å lykkes i det. For å få dette lånet måtte Aage undertegne en veksel pålydende samme beløp, men vi fikk bare utbetalt kr. 80 000,- av disse pengene.
NIF Finance skulle altså ha 20 000 kroner i renter og gebyrer til seg.
(...)

ATHENEUM - IGJEN

Ragnar Aamodt skriver 23. mai 1985 brev til Alf R. Bjerke, Ingvald Godal og seg selv som medlemmer i "Dalen-Kampanjen", og til Aage Samuelsen, med kopi til direktør Thor Haabet:
"Etter mange måneder med hardt slit er vår felles venn Aage Samuelsen i ferd med å lykkes i å redde Hotel Dalen. På tross av mangt og mye fra kommunale og fylkeskommunale instanser, som har oppholdt Samuelsen med snakk og faktisk motarbeidet ham, er det skaffet finansiering i utlandet. Det dreier seg om 12. mill. kroner. Det reduserer imidlertid ikke behovet for en PR-aksjon/innsamlingsaksjon som må komme i gang i forkant av sommeren. Det betyr i realiteten STRAKS! ...".
Men nå var det for alvor over og ut med Atheneum. Det var ikke så mye som et fnugg av tillit fra Aages side igjen.

10. juni 1985 skriver Aage på vegne av Vekkeropet Dalen A/S et krast brev til Atheneum Kommunikasjon, hvor han rett og slett markerer slutten på den tragiske "innsamlingsaksjonen". Etter å ha vist til avtalens bestemte hensikter og lovnader, - og Atheneums brev til Plan- og næringsetaten i Telemark fylke hvor de overfor dem uttrykkelig fastholder innsamlingsmålet på 2,5 mill., skriver Aage:

"... Da kontrakten for lengst er brutt anser vi videre samarbeide med Dem som totalt uinteressesant. På grunnlag av den økonomiske belastning Deres firma har påført oss ved bl.a. tapt arbeidsfortjeneste, bil- og reiseutgifter, utgifter til kontorhjelp, telefonutgifter og avbestilling av andre arrangementer, er vi nå innstilt på å gå til advokat med vårt erstatningskrav.
Innsamlingsaksjonen skulle også danne grunnlaget for egenkapitalen i søknad til Distriktenes Utbygningsfond, Tokke kommune, samt statlige instanser, og når disse pengene aldri har kommet oss i hende har dette forårsaket avslag i samtlige instanser.
Når det gjelder meg personlig og min virksomhet for øvrig, har dette medført en voldsom økonomisk belastning. Ikke minst har min troverdighet blitt dratt i tvil på flere områder, ikke bare blant mine venner, men vil uten tvil også få økonomiske konsekvenser for fremtiden.

Det ble bestemt at vår regnskapsfører, Anne Marie Honerød, skulle føre regnskapet for Dalen-kampanjen. Vi ba for en tid tilbake om å få utlevert bilag som kunne dokumentere hva startkapitalen på kr. 90 000,- ble brukt til. Vi fikk en lite overbevisende liste fra Dem hvor det bl.a. stod at herr K. Remmem har mottatt kr. 70 680,- for utført arbeide, hvilket herr Remmem selv bestemt nekter for. Ovennevnte kr. 90 000,- er samlet inn av venner som flere har tatt opp private korttidslån, og selv har kommet i en vanskelig situasjon. Pengene ble lovet tilbakebetalt så snart en tilsvarende sum ble oppnådd i innsamlingsaksjonen.
Vi forlanger innen 8 - åtte - dager å få tilbakebetalt kr. 90 000,- som er lagt ut til innsamlingsaksjonens oppstarting.
Erstatningskravet vil vi komme tilbake til, men vi kan vurdere et eventuelt utspill fra Dem.
Aage Samuelsen".

Seks dager senere skrev Aamodt tilbake bl.a.: "... Vi tar oppsigelsen til etterretning. (...) Vi forstår at De har finansiert hotellet i utlandet, og ønsker Dem lykke til med prosjektet videre."
Så skriver han at "... alt produsert materiell..." og "... fullstendig sluttavregning når det gjelder økonomi..."  ville bli sendt i egen sending samme dag. Det omtalte "materiellet" bestod av andelsbevis og innbydelser som var til overs fra SAS-festen, og den "fullstendige sluttregningen" var en skamløs og utrolig frekk regning stilet til Aage personlig med en "sluttsum" på kr. 133 023,35 -, og det ETTER at kr. 90 000,- i innsamlede midler og en kreditnota på kr. 75 000,- for selve SAS-festen var fratrukket det opprinnelige beløpet.
Vi spør: Har noen, noen gang opplevd noe frekkere??
Dette var slutten på og resultatet av den bedrøvelige innsamlingsaksjonen til "seriøse" Atheneum Kommunikasjon A/S - firmaet som alle de andre (Tokke kommune, Tokke-Vinje Sparebank, Riksantikvaren, DU, fylkeskommunen m.fl.) "seriøse" hadde slik nesegrus og uforbeholden tiltro til. Aage gikk rett til advokat med hele saken.
(...)

24. juni 1985 gikk ordfører Marie Sund ut i TA med en meget stygg og løgnaktig artikkel som hadde overskriften: "Mafiapenger sprøytes inn i Hotell Dalen."
Årsaken til det var en flåsete og dårlig skrevet artikkel som stod i SE og Hør 14. mai samme år, omtalt i forrige nr. av faktuell ARENA, på side 10.
Vi tør påstå at de fleste som leser SE og Hør har et forbehold mot å tro alt som bladet kan få seg til å trykke, men for Marie Sund betydde sannheten ingenting, artikkelen var akkurat det hun trengte, - "knaggen til å henge tingene på". Hun sa bl.a.: "... jeg føler behov for å kommentere en del av det som står i artikkelen...". Men det hun kalte "kommentarer" var ikke annet enn nye stygge beskyldninger og usanne påstander mot Aage.

Aage kommenterte de løgnaktige uttalelsene hennes både i avisene og i Vekkeropet nr. 6-juni/juli 1985, i artikkelen:

"RENKESPILLET OMKRING HOTEL DALEN".

"Jeg må korrigere ordfører Marie Sund i Tokke kommene, ang. hennes uttalelser i TA 24/6-85, og fortelle litt om sannheten omkring Hotel Dalen. Helt fra begynnelsen, da jeg overtok hotellet, ble jeg møtt med motvilje og direkte uhøfligheter fra enkelte personer innen Tokke kommune. Marie Sund er en av dem som hele tiden har stått imot. De få gangene vi har hatt møter med kommunen har hennes holdning mot min person vært preget av antipati og dårlig skjult hat. Det er ikke nødvendig å gå i detaljer, men enkelte personer i kommunen mener også at hun har gått for langt.

Jeg har aldri sagt at jeg har mottatt en sjekk på kr. 100 000,- fra Tokke kommune, verken til aviser eller ukeblader, men at vi har fått løfte om en sum på kr. 100 000,- når hotellet er ferdig. Jeg har også sagt at når hotellet er ferdig trenger vi ikke fem øre av kommunen. Når det gjelder søknad til Tokke kommune om 1 million som ble sendt i februar mnd. d.å., ble jeg ringt opp av rådmann D. Midtbø og bedt om å trekke søknaden tilbake. Jeg sa nei, fordi jeg visste at dersom jeg gjorde det ville de komme til å bruke det imot meg senere. Jeg har ikke trukket søknaden tilbake! Tvert imot var det Tokke kommune som skrev brev til oss hvor de "bekrefter" at jeg har trukket søknaden tilbake.

Jeg kjøpte hotellet fordi jeg så de veldige muligheter som i det lå åpent for hele Telemark, og fordi Berit Aas i kvinnesaksforeningen skulle gjøre det vakre hotellet til et universitet - en utklekningssentral for venstrevridde. Derfor ble også Marie Sund rasende da det ikke lykkes dem. Under våre få samtaler med kommunen var det ikke mulig å komme på talefot med dem. Og for oss som var til stede så det ut som om de stengte alle kanaler for hjelp. De håpet av hele sitt hjerte at jeg ikke skulle klare det. Og de håper fremdeles. I fjor hadde vi et samtalemøte med kommunen på hotellet hvor Marie Sund også var til stede. Vi drøftet fremtidig samarbeid når det gjaldt markedsføring av Dalen og Hotel Dalen, og det var vi som tok initiativ til dette møtet. Igjen var ordføreren svært uhøflig og da sprakk det for meg. Jeg skal her gjenta hva jeg sa til henne: "Du har ikke større hjerne enn en tuppe, og jeg sitter ikke her for å høre mer dritt av deg. Der er døren, forsvinn ut og sett aldri dine ben innenfor hotellet mer," Det er helt i orden at en har sine egne meninger, som en også bør gi til kjenne, men når en direkte fornærmer folk, gang på gang, må også vedkommende finne seg i å bli satt på plass - selv om det er ordføreren aldri så mye.

Mine motiver og planer for hotellet var helt igjennom ærlige, og jeg trodde virkelig at kommunen ville bli glad over at noen satt i gang positive tiltak for Telemarken. Men når hetsen fra Arbeiderpartiet går så langt mot kristendommen at de gjør alt hva de kan for å stenge veien, da må også vi ta til motmæle og la dem forstå at vi ikke er noen dåsemikler som de kan gjøre med hva de vil. Det er personer som Marie Sund som har gjort at Arbeiderpartiet får så mange imot seg. Ingen sann kristen kan stemme på et parti som i sin ideologi vil hindre den levende kristendommen i å arbeide fritt ut ifra de bibelske sannheter. For min del har det aldri vært på tale å smyge for et eneste menneske - uansett hvem de er eller hva de kaller seg. Jeg kjemper for den tro jeg har og driver ikke med hykleri. Når jeg har sagt og skrevet at jeg har vært foregangsmann for å skaffe midler både til Hjelle-bryggen og Bandak-kanalen så er det ingen løgn! Men hva har politikerne i Telemark gjort - uansett parti? De har bare latt det forfalle. På grunn av slendrian har både Hjelle-bryggen og Bandak-kanalen blitt fordyret med mangfoldige tusener.

I dag snakkes det om Hotel Dalen over hele kontinentet og Tokke kommune har blitt spart for millioner av kroner på reklame. Dette er ingen løgn! Det vet de om selv, og det har en mann i kommunen bekreftet overfor meg personlig. Med den holdning Marie Sund har i denne saken er hun ikke skikket til å sitte som ordfører - så langt ifra!
Jeg er også svært skuffet over Høyres representanter som ikke har løftet en finger til hjelp. Men på Stortinget vil de, for å bruke kjeften. Kristelig Folkeparti regner jeg ikke med, og har heller aldri gjort det. Dette er litt av spillet omkring Hotell Dalen, resten kommer i boken til høsten. (Dessverre fikk Aage aldri tid til å skrive boken, red.anm.) PS: Flåseriet fra TA om mafiaen gidder jeg ikke le av engang."
Aage Samuelsen.
(...)

KIOSKEN OG UTEKAFEEN

Sommersesongen var i gang og turistene strømmet til hotellet. Daglig hadde vi besøk av ett eller flere busselskap fylt med mennesker fra inn- og utland. Bilturister - med eller uten campingvogn -, i bobiler og på motorsykler kom i hopetall for å se på "Aages hotell". Vi måtte gjøre noe for å ta vare på alle menneskene som ikke fant andre bevertningssteder på Dalen enn Bandak hotell, (som svært mange fant både møkkete og lite tiltalende), samt et lite gatekjøkken litt lengre oppover i bygda. Løsningen ble å sette opp en provisorisk kiosk ute på plassen foran hotellet. Byggeleder Arne kom med smarte løsningsforslag og satte folk i gang med å sette den opp. Aage leide en kranbil for å kjøre stabburet som stod hjemme i Otto Løvenskioldsgt. fra Skien og opp til Dalen. Stabburet hadde han vunnet ett års tid tidligere på et lodd han hadde kjøpt til inntekt for veldedige formål. Synnøve kjørte foran i ledebil fordi lasten kom under betegnelsen "bred last". Stabburet ble deretter plassert i tilknytning til kiosken, og fungerte som varelager.

I kiosken og utekafeen, hvor det var satt opp bord, stoler og parasoller, serverte vi varme pølser, brus, is, nydelige vafler, hjemmebakte kaker, rundstykker og varme "toasts", sjokolade m.m., - og Aages sangkassetter. Vi brukte pappservice og plastbestikk i serveringen.

På bestilling tok vi også imot gjester inne i spisesalen, hvor de kunne få kjøpt enkel middag eller andre varmretter. Alt dette arbeidet ble utført på dugnad, og med så mange besøkende hver eneste dag var det virkelig mye arbeid. Den som for det meste stod for gjennomføringen og organiseringen av alt dette var Synnøve. Gjennom hele sommeren jobbet hun dag og natt for å ta imot og servere strømmen av folk som kom. Det var flere som vekslet på å stå i kiosken, bl.a. Ruth Johnsen, Iwi Christin (Aage og Synnøves datter), David Nordheim, Clary Nielsen m.fl. Åse Rissmann jobbet også en liten periode i kiosken utpå sensommeren.
(...)

SOMMERSTEVNE JULI 1985

13. og 14. juli var det sommerstevne på Hotel Dalen. Alle rommene som kunne brukes var fylt opp av venner fra Nord-Norge og fra mange andre steder i landet. Det var flere hundre personer innom hotellet i løpet av helgen, og akkurat som under country-festivalen var kiosken og utekafeen flittig i bruk.
Denne helgen var Aages ekskone Elisabeth, datteren Anna Elisabeth (kalt Tulla) og hennes sønn Mads, samt Åse og Kenneth også til stede på hotellet. Søndag ettermiddag var det møte på plassen foran resepsjonen Broder Aage og musikken spilte opp, og det var en masse folk der.

Synnøve ble litt heftet fordi hun måtte en tur opp på rommet for å ordne noe før hun gikk på møtet. Men da hun kom opp i gangen i 2. etg. ble hun huket tak i av en person og gjort oppmerksom på at Kenneth, Tulla, deres mor og Tullas den gang 14 år gamle sønn drev og lempet møbler og diverse andre saker og ting ut av vinduet fra ett av rommene i 2. etg. De brukte stillaset som klatrestativ. Alt ble stablet inn i Tullas bil som de hadde kjørt inn bak på nordsiden av hotellet. Synnøve - som fra før av kjente til hva de var i stand til og kunne finne på - gikk etter å ha sett med egne øyne hva som foregikk (de oppdaget ikke henne) ned i 1. etg. og ut av hotellet gjennom en annen utgang, slik at hun kunne se hva som foregikk fra en annen kant.
Og der var de alle sammen - med bilen stuet full av stjålne ting som tilhørte hotellet - i ferd med å sette seg inn i bilen og kjøre derfra.
Dette var det ikke bare Synnøve og personen i 2. etg. som med egne øyne fikk se, flere andre var vitner til denne stygge hendelsen.
Før de kjørte av gårde (Tulla bodde på den tiden på Hov i Land) gikk hun frem ved hjørnet av vestfløyen og ropte samtidig som hun vinket til Aage: "Ha det pappa, nå kjører vi!" Aage ropte tilbake fra talerstolen: "Ha det bra jenta mi, og kjør forsiktig."
Han var helt intetanende om det tyveriraidet de nettopp hadde foretatt.

Synnøve fortalte denne utrolig frekke handlingen til Åse noen dager senere, hvor hennes mor, broren Kenneth - og søsteren Tulla med sin 14 år gamle sønn, var på tyveritokt på Hotel Dalen, mens Aage med venner - som hadde lagt tusener på tusener av kroner i hotellet - både i kontante penger, flotte gjenstander og dugnadsarbeider, hadde evangelisk møte. Tidspunktet var valgt på utspekulert vis for at ikke Aage selv, og helst ingen andre av oss heller, skulle oppdage dem. Åse ble nesten stum av forskrekkelse (og det skal noe til før hun blir stum). Hun fortalte senere Synnøve - fremdeles like sjokkert - at hun hadde snakket med sin mor om dette, som straks innrømmet det, men mente at dette hadde de "full rett til å gjøre", fordi "Tulla var så glad i gamle ting."
En makeløs frekkhet!!
For Aage var dette meget, meget pinlig og som et slag midt i ansiktet enda en gang.
(...)

Forts. neste nr.

LES MER I FAKTUELL ARENA NR. 2 - 2007



faktuellARENA0307

Faktuell ARENA nr. 3 - 2007

FORORD

Vi fortsetter i dette nr. med å TA VÅR HISTORIE TILBAKE ved bl.a. å fortelle om episoder og hendelser for øvrig som noen kanskje vil føle seg ”brydd” av å lese, og tenker om dem at de ”tilhører privatlivet”.  Men det er ikke så.   Flere av Aages barn drev terror både mot ham og oss, og hele virksomheten ble - og er - rammet av alle anslagene.  De gjorde hva de kunne for å utnytte vår godvilje.  De løy om oss, svertet oss i ”det stille”, - og stjal, mens de smilte oss opp i ansiktet hvis de så en sjanse til å utnytte oss på noen måte.  Og - som vi skrev i forrige nr. - etter Aages bortgang slo de til med all den støy de kunne lage.  Da veltet hatet og ondskapen som de var opphavet til ut i media som igjen brukte det for alt hva det var verdt.  Vi kommer ikke utenom å ta med i hvert fall noen av disse tingene fordi de er en del av historien. Det er nødvendig at det kommer for en dag hvor vanvittig og ødeleggende det hele var.

Vi kjente oss aldri igjen i noe av det de presterte å si om oss, men vi visste at alt hva de beskyldte oss for var (og er) i overensstemmelse med deres egen livsførsel. Den har vi kjent til i mange år.

Til tross for det hadde skriveriene en positiv virkning for oss, vi brukte de som ”oppslagsverk” for å holde oss orientert om hva våre motstandere i bakvendtland gjorde; som sagt, - de hadde/ har selv det på samvittigheten som de la/legger på oss.

Les mer i Faktuell ARENA nr. 3 - 2007    


faktuellARENA0407Faktuell ARENA nr. 4 - 2007

 FORORD  

Etter at Flatha var ute av prosjektet, og Arne Karoliussen hadde tatt over som byggeleder på hotellet, gikk restaureringsarbeidene inn i en helt ny fase.  På kort tid var det ryddet opp utvendig og inne på hotellet.  Aage var mektig imponert over at rotet etter Flatha og Co. ble fjernet så fort. Arnes ledelse tilførte byggeprosjektet den nødvendige ro og oversikt vi måtte ha for å komme videre.  Aages innsats var ikke mindre, han løftet opp medarbeiderne til å yte sitt ytterste, mens våre motstandere i maktposisjoner konstant sparket bein under oss.

Turister, tilreisende og folk flest som så hvor mye arbeid, iver og glede dugnadsarbeidere og ansatte la ned i hotellprosjektet, hyllet og lovpriste innsatsen.  Dette påvirket vår innsats på en svært positiv måte.  For det var virkelig en stor inspirasjon for oss alle at de fleste så verdien av vårt arbeide. 

Fra offentlig hold var det som sagt smått med støtte.

Tokke Kommune kunne fra første dag inntatt en positiv holdning og gått inn for å delta i prosjektet, - men de valgte å la være.  DU (Distriktenes Utbygningsfond) kunne gått inn for nye bevilgninger, - men de valgte å la være. Banken kunne inntatt en positiv holdning med større deltakelse i prosjektet, - men de valgte å la være.

Selvsagt hadde de en bestemt hensikt med dette. For når det kom til et visst punkt, - målet som de samstemmig og bevisst hadde jobbet seg frem mot; - at alt var brutt ned og Aage ikke ville klare mer, skulle de slå til seg hotellet.  Det gjorde de på tvangsauksjon 7. juli 1987.  Når vi sier at de har stjålet alt vi har gjort, så er det slik!  Dette kommer vi tilbake til.

Ingen kan motsi oss i dette og samtidig snakke sant!  Vi kan bare vise til hva de respektive har gjort i ettertid.  De dro sine egne personer og grupper inn i prosjektet, – som kommunen, banken og DU selvfølgelig satte ”godkjentstempel” på.  Da satt millionene meeeeget løst!  4 millioner var plutselig bare ”småpenger” for Marie Sund.  Også dette vil vi komme tilbake til.

Når det gjaldt Aage Samuelsen, hadde de bestemt seg: Han skulle være en sær predikant (skomaker bli ved din lest!), med vekslende minus eller pluss fortegn, etter hva som passet dem for anledningen.  En original skrue de fritt kunne mobbe om de ville. Selvfølgelig var Aage en original, og ingen kopi, men han var slett ingen raring, og han la seg heller aldri under bakstreverske og molboaktige sinker.   Å ha sans og syn for tiltak som er til nytte og glede for både land og by, er et særdeles positivt menneskelig trekk å ha, og det hadde Aage.  Pressen som ikke ville at Aage skulle få avsannet dens løgnaktige fremstilling av ham gjennom 30-40 år, fortsatte sine negative og ondsinnede skriverier. Dette ville høyst sannsynlig knekt en hvilken som helst annen person. Aage var ikke knekt, men han var meget sliten.

Les mer i Faktuell ARENA nr. 4 - 2007

 


faktuellARENA0507Faktuell ARENA nr. 5 - 2007

FORORD  

Ett år er gått siden vi startet ”faktuell ARENA” og leserne har kunnet følge vår nedskrivning og dokumentasjon av historien fra 1977 og fremover, også gjennom de årene som omhandler ”hotelltiden” fra sommeren 1983, foreløpig med dette nr. så langt som til sommeren 1986.

På side 22 og 23 vil vi igjen ha med noen av bildene vi tok i juni mnd. 2004 (trykket første gang i ” faktuell ARENA” nr. 2/06) som viser hvordan Tokke kommune og hotelldriverne i samarbeid har forfalsket historien ved å utelate ALT som ble gjort av Aage og medarbeiderne hans i de fire årene før 1988, da ”de startet restaureringen”.  Ved å formulere seg slik vi kan lese av teksten på bildet, både lyver, villeder og forvrenger de den virkelige historien på den aller frekkeste måte.

For å si litt om hvem som får bladet, mange spør om det, så går det foruten til våre faste abonnenter også til de største landsdekkende avisene som Dagbladet, Aftenposten og VG, ellers til Magazinet, Norge I DAG, Varden, TA med flere pluss NRK og andre TV-medier. En bunke blir sendt til Stortinget, til flere kommuner, bibliotek og andre regionale og kommunale etater, enkeltpersoner i offentlige stillinge og en rekke menigheter og organisasjoner innen norsk kristenliv, - og vi sender bladet til kong Harald og dronning Sonja. (...)

Vi benytter også anledningen til å takke de som trofast sender oss både økonomisk hjelp og ikke mist oppmuntringer i form av mail, brev, telefoner med mer, det har veldig mye å si at vi får tilbakemeldinger på det vi gjør.  Arbeidet er svært tidkrevende, og vi har begrenset kapasitet, men det gjør veldig godt å få historien på plass.

Red.

Les mer i Faktuell ARENA nr. 5 - 2007  


faktuellARENA06-0707Faktuell ARENA nr. 6/7 - 2007

FORORD 

HOTEL DALENS NETTSIDER

På Hotel Dalens nettsider står det bl.a. under rubrikken ”Historie”: ”… Predikanten Åge Samuelsen hadde tru på framtida for Dalen. (De kunne i det minste tatt seg bryet med å skrive navnet hans riktig – Aage – red.) Han kjøpte hotellet, han lykkast ikkje med å få i stand bygningane, men gav hotellet uvurderleg merksemd og PR. Gjennom sin innsats skaffa han - etter sin død - interesse for å investere i bevaring av hotellet.  Sist på 1980-talet blei avgjerda om eit siste forsøk på restaurering teken.  

I 1992 åpna hotellet att, totalrenovert og med store visjonar …”.

Så falsk og bedragersk går det tydeligvis an å bli. Når de skriver at Aage ”etter sin død” skaffet interesse for å investere i ”bevaring av hotellet”, så forstår selvsagt alle at dette er en ubetinget bløff. Det er en kjensgjerning at de lenge FØR Aage døde, hadde planene klare for hvordan de mest mulig effektivt skulle tilrane seg hotellet, - men de måtte først ha Aage ut av prosjektet på ett eller annet vis. Og ikke bare det – det var også politikk i å skulle hale mest mulig ut av vår innsats og økonomi før vi var så utarmet at vi ble ”en lett match”, slik vi opplever det.  Hvordan dette skjedde vil vi snart avsløre.

Etter ”åpningen” av hotellet i 1992 har det vært mange forskjellige drivere av hotellet.  De holder ut en liten stund, men så forsvinner de i tur og orden. De siste eierne Anny Botn og Olav Underdal (som fikk overdratt hotellet til seg for 1- en - krone av Tokke kommune – red.anm.) har i slutten av mai mnd. i år solgt hotellet videre til en Bærumsmann. Det er vanskelig å tro at noen noensinne vil kunne komme til å få dette til å gå slik Aage hadde planlangt, - ei heller få det til slik som han ville gjort dersom han hadde fått jobbe i fred og ro. Og grunnen til det er opplagt – de sitter på stjålet gods.

 

 Les mer i Faktuell ARENA nr. 6/7 - 2007


Faktuell ARENA nr. 8 - 2007faktuellARENA0807

FORORD 

Det er veldig rart å legge merke til at faktisk hver eneste interessent og investor som meldte seg i hotellprosjektet, - hver for seg og ukjente for hverandre, - hadde ett felles mål og hensikt som gikk ut på ta fra oss hotellet, skvise ut Aage og drive det som et hvilket som helst hotell som det går tretten av på dusinet.

 

Vi undres over hva dommen over disse vil være når tiden for den kommer, - det være seg såkalte interessenter, kritikere eller andre uærlige personers innspill.  Vi vet i hvert fall at Aage var tvers igjennom ærlig, både i sitt forhold til Gud og hva han foretok seg som en Herrens stridsmann.  Det er mer enn man kan si om mange andre.

 

Når det gjaldt Aages sønn Åge Rudolf og hans interesse for og rolle i Hotel Dalen-prosjektet, så er vår personlige mening den at han i utgangspunktet hadde et reelt ønske om å bidra til en god løsning for prosjektet, men at han lot seg ”verve” av motstanderne. 

 

Når de sa en ting med munnen og en annen ting med sine handlinger, så var det handlingene vi måtte forholde oss til, og deres handlinger fortalte oss at de drev uærlig, skittent spill.

 Hvorfor ble det aldri noe av de såkalte ”ekspertenes” ideer?  De som mente seg å ha så mye mer å fare med enn Aage?  Vi bare spør og skulle gjerne hørt deres svar på det!

Hotellet fremstår i dag i det ytre slik det var i begynnelsen, bortsett fra fargen.  Aage ville ha den opprinnelige lyse fargen, som var lettere og mer innbydende og vennlig.  Innvendig, når det gjelder møbleringen og i hvilken ånd det drives, er det pr. i dag langt ifra slik han ønsket det skulle være.

 

Les mer i Faktuell ARENA nr. 8-2007

 


Faktuell ARENA nr. 9faktuellARENA0907 - 2007 

FORORD

Gjennom hele Aage Samuelsens liv og virke som predikant var store deler av pressen, og spesielt den arbeiderpartidominerte delen av den, ute etter å ”ta knekken ham” på en eller annen måte.  I intervju eller artikler brydde de seg som oftest svært lite om fakta. Hvis de siterte Aage på noe, ble uttalelsene noen ganger korrekt gjengitt, andre ganger var de umulig å gjenkjenne.  Det kunne være sannheten i speilvendt versjon (motsatt fortegn), eller hvis journalisten av en eller annen grunn hadde en personlig agg til Aage ble innholdet selvfølgelig deretter.  De verste karakteristikker haglet over ham i pur ondskap og hat, og en nærmere 40 år langdryg offentlig korsfestelse har til dags dato ikke sett sin like i dette landet. Yssen/Valla-saken er i nærheten av å slå ”rekorden”.  Men til alle som fulgte med i "hekseprosessen” mot Aage så skal de legge merke til at ikke én av dem torde røre ved forkynnelsen hans.  Den var uangripelig

Når vi stadig gjengir ulike presseoppslag her i bladet, er det for å peke på hvordan avisene kunne skrive forskjellige versjoner av samme sak, - som f.eks. VG gjorde som vi viser i dette nr. 

Hva var den virkelige årsaken til at de så gjerne ville ”ta” Aage?  Hva hadde han gjort dem?  Hvorfor gikk de ikke heller knallhardt ut mot alle de som jobbet så målrettet for å stoppe oss i våre anstrengelser og uselviske arbeide for å restaurere hotellet? Hvorfor ble ikke uærlige personer som eksempelvis de ansvarlige i NIF Finance og Atheneum, og advokat E. Asbøll og Geir Flatha gransket og hengt ut til spott og spe slik Aage ble?  Hadde det blitt gjort ville aldri slik ”forretningsvirksomhet” som de drev fått blomstre så frodig.  Og hvorfor i all verden gikk ikke journalistene på Tokke kommune med knallharde spørsmål om hva de egentlig holdt på med bak Aages rygg??   I stedet hang de seg på ham og spurte og grov: ”Hva skal du gjøre når du ikke lenger har noe hotell?”, og ”er det sant at du skal reise til Amerika?  Hva skal du der?” Osv. osv.   Lavmål! 

 

Avisfolk sier: ”Vi må ta vare på vår troverdighet?”  Hvilken troverdighet må vi spørre? De spankulerer jo rundt i ”Keiserens nye klær”. 

 

Man kan også stille spørsmål ved om den type journalister som herjet med Aage i de nærmere 40 årene har en samvittighet, og om de noen gang går seg selv etter i sømmene, gransker sin sjel og sine motiver?  Det virker ikke slik.  I hvert fall har det ikke kommet offentligheten for øre.

  

Les mer i Faktuell ARENA nr. 9 - 2007


 faktuellARENA1007Faktuell ARENA nr. 10 - 2007

 FORORD

Under den tidsperioden som dette nr. av bladet omhandler var det mange som spurte Aage: ”Hvor er din Gud?” ”Hvorfor går det slik med hotellet ditt?” ”Er ikke Gud med deg som du så ofte sier han er?” Til det svarte Aage: ”Jesus var også alene da de ropte: Korsfest!  Korsfest! Og da Han hang på korset hånet og spottet de ham og ropte: ”Kan du ikke stige ned av korset og frelse deg selv, du som er Guds sønn?”  Selvfølgelig kunne han gjort det, men han lot seg ikke friste av djevelen, Jesus sviktet ikke! Verket var gjort av Gud. Han fullførte sin oppgave like inn i dødsriket.  Der tok Han nøklene til døden og dødsriket ifra Satan, fordi Han hadde beseiret ham. Vi er bare støv! "OG SOM DEN SISTE SKAL GUD STÅ FREM PÅ STØVET!”

Uansett om Aage var i ”storm eller stille”, hadde han likevel et jevnt godt humør, og var alltid positivt innstilt.  Hans tro på Gud var urokkelig, han hadde den aller største beundring for Gud, - slik han selv sa det: ”Gud er fantastisk flink! Tenk på alt hva han har skapt, - hele universet med alt fra den største til den aller minste mikroskopiske detalj! Ingen kan gjøre det etter ham! Han er rett og slett FENOMENAL!” 

Les mer i Faktuell ARENA nr. 10-2007

 

 


faktuellARENA0108

Faktuell ARENA nr. 1 - 2008

Forord

Før vi går videre i historien Aage omtalte som ”renkespillet omkring Hotel Dalen”, skal vi for nye lesere foreta en kort oppsummering av hva som er gjenfortalt. I dette nr. 1/2008 av faktuell ARENA har vi kommet frem til sommeren 1987, - og tvangsauksjonen over Hotel Dalen er avholdt.

Da vi startet dette magasinet i juli mnd. 2006 valgte vi å skrive historien fra omkring våren 1977 fordi det da begynte en ny ”æra” i virksomheten Vekkeropet Maran Ata., og gjennom de hittil 15 utgitte nr. av magasinet har vi ”skrevet oss gjennom” 10 år. 

Siden vi har førstehånds kjennskap til hva som skjedde under disse årene, sammenholdt med tung dokumentasjon, kan vi si at vi bare har tatt essensen med i vår gjenfortelling, da det langt fra er overkommelig å få med alle detaljer og hendelser.  Så mye skjedde og så mange opplevelser på godt og vondt har satt dype og uutslettelige spor i oss, i sinn og sjel.

I de første to nr. som er utgitt forteller vi om den sterkt økende møtevirksomheten fra 1977 og videre fremover, om den overveldende etterspørselen etter Aage fra hele landet som også medførte forespørsler om opptredener på messer og større arrangementer.  Tusener på tusener av mennesker fikk høre og oppleve budskapet til Aage m/venner. Aage ble ønsket velkommen til Strømsø kirke, og til og med innbudt til presteseminar i Øystese.  Utstrakt reisevirksomhet, flere plateinnspillinger, arrangementer av sommerstevner, reiser rundt om i hele landet og et gjennombrudd for private radiosendinger, alt omtalt i tidligere utgitte nr. av faktuell ARENA.

Da Aage i 1983 fikk se at Hotel Dalen skulle tvangsauksjoneres bort, tok det ikke lang tid før hotellet var på hans hender.  Han sa selv at Gud hadde talt til ham om dette, og det var ikke tvil i hans sjel om hva han skulle gjøre.  En kamp som han den gang ikke ante rekkevidden av skulle komme som et resultat av denne troshandling.  Og det er denne kampen vi så nøkternt og komprimert som mulig har tatt for oss og skrevet ned.  Historien har alle aspekter av Aages virksomhet i seg.  Den er fylt med tro, handlinger, store opplevelser, optimisme, protester, intriger, hat, svik, og ikke minst en knusende infam motstand fra ”fiendens hær”. Våre verste motstandere var Tokke kommune med sine antikristelige arbeiderpartirepresentanter, Riksantikvaren og andre statlige etater v/Skattefut og Fylkesskattesjef, samt de som kom inn i prosjektet via utilbørlige snikveier og gav seg ut for å være ”hjelpere”, men som viste seg å være gangstere i stor stil.

Les mer i Faktuell ARENA nr. 1 - 2008


 Faktuell ARENA nr. 2 - 2008faktuellARENA0208

 Forord

Vi registrerer at intet at det vi forteller i vår nedskrivelse av historien blir motsagt av de forskjellige aktører vi refererer til. De fleste av de vi omtaler har på en eller annen måte tilgang til bladet vi gir ut, da det enten blir sendt direkte til de det angår, eller til kontoradressen for alle å lese.  Kanskje ikke så rart at det blir vanskelig for dem siden vi sitter med en anselig mengde dokumenter som ikke levner noen tvil om at det vi skriver er sant.

Bare en for oss helt ukjent person på Dalen, - Tore Dahle – har gjort seg bemerket.  I telefon til Synnøve for noen uker siden, hadde han ikke et eneste saklig motargument å komme med, men gjorde i stedet et ynkelig og pipende angrep mot Synnøve personlig.  Kjekk kar!!  

Slik var det også for Aage i alle hans år som forkynner og foregangsmann for ekte kristendom.  Han var utsatt for de mest skitne og grusomme personangrep som har blitt noe menneske i dette landet til del – før og nå! 

Ingen gjorde noen gang noe forsøk på å tilbakevise hans vinkling i forkynnelsen av Guds ord.  Men pøste ut angrep mot hans person, år etter år.   Selvfølgelig – han kunne jo ikke tas på å si noe han ikke hadde dekning for i Bibelen, - så derfor viste hans motstandere seg så lave og uverdige.

Nå som før, mens han ennå var her i verden, synger de Aages sanger rundt omkring i bedehus og kirker.  Det kan de gjøre på freidig vis, - sangene var/er jo Gudgitte – så da så!  Men å løfte én finger, - eller ti, - for å hjelpe ham hadde de ingen tanke for mens han levde, og pr. i dag viser de heller ingen interesse for å rette opp den urett de begikk mot ham.

Alt hva Aage gjennomgikk og erfarte i sin voldsomme kamp for Hotel Dalen, hans handlemåte, de valg han tok i saken, at han i det hele tatt rørte ved et slikt ”verdslig” prosjekt, osv. osv. var i deres øyne en ”ugudelig” handling. Når Aage fortalte at han handlet slik Gud sa han skulle gjøre så trodde de ham ikke.  Neida, men hvis de kan stå og terpe og terpe i det uendelige på sine selvopptatte loslitte fraser om hvor store de selv er og hvor mye de har fått av Gud osv., - da er det riktig og vel så det.  Forstå det den som kan.  

Vi for vår del ser det slik at det som har skjedd i hotellprosjektet egentlig er Aages historie, samt alle andre sanne kristnes historie i et ”nøtteskall”.  Slik han kjempet for Hotel Dalen, at det skulle restaureres til sin opprinnelighet, kjempet han også for en sann og ekte forkynnelse.  Slik han ble motarbeidet i hotellsaken, ble han også motarbeidet av religiøse og andre hele sitt liv som en Guds mann.

Det er et ordtak som heter: ”Den som tier samtykker”, og i Salomos Ordspråk 16. kap. 30 v. står det: ”Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen han har allerede utført det onde!”  

Les mer i Faktuell ARENA nr. 2 - 2008


faktuellarena0308Faktuell ARENA nr. 3 - 2008

Forord

Det er et faktum at vi opplever det svært tungt, og til dels traumatisk, å gjennomgå de ekstremt vanskelige og smertefulle hendelser som har vart i mange år. For det er på mange måter fortsatt vår hverdag,  om enn i en annen setting enn før.

Vi har opplevd at personer som tidligere gav seg ut for å være venner og medspillere har forsvunnet, - for andre gang, - fulle av kritikk mot oss og det arbeidet vi gjør med utgivelsen av denne historien, som handler om politiske manipulasjoner og terror. Og om grove overgrep i media! Dette til tross for at de samme personer tok kontakt med oss for noen få år siden og uttrykte anger og beklagelse for at de ikke forstod hva de gjorde tidligere når de hånte oss og dolket oss i ryggen. (Første gang de sviktet var allerede mens Aage ennå levde).

Når vi igjen opplever dette kan vi ikke tro annet enn at de valgene disse tok på 80-90-tallet fortsatt er deres hjertets mening, og at de egentlig aldri  stod med.  De har vel en bitteliten smule av samvittighet som anklager dem, og det er nok der ”skoen trykker”.  Det føles aldri godt å bli minnet om gamle synder.  

De store negative utfall når media går ”berserk” er at mange som i utgangspunktet er positivt innstilt blir både skremt og rystet når de leser løgnhistorier i hopetall. Det er ikke alltid lett å vite hva man skal tro når ”det står i avisa!”  

Nåvel, det er en menneskerett å selv kunne velge hvem man vil omgås, og hva man vil forfekte.  Dette gjelder selvsagt også for oss.  Vi har valgt å ta imot den anbefalingen Aage gav oss noen timer før han døde, om å ta opp kampen imot den antikristelige ånd som gjennomsyrer så mangt og mange.

At andre velger å la seg sluke av forskjellige religiøse strømninger er sterkt beklagelig. I Bibelen står det skrevet at man ikke skal tro dem selv om de kommer i engels skikkelse. (2. Kor. 11,14).  De velger å tie der de kunne være med å demme opp for den urettferdigheten som mange blir  utsatt for i vårt land, og vil heller leve i sin egen snevre lille verden med det de kaller ”herlige møter” hvor de kan ”ligge og trille i kriker og kroker” osv. De drar Den Hellige Ånd ned på sitt eget lave nivå og påstår dermed at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd befinner seg på deres plan og at ”slik er Gud” og Han er selvsagt mektig tilstede hos dem, - og bare dem! Det er en stor villfarelse.  At man kan bli ”slått over ende av Guds kraft” har mange opplevd, det er helt sikkert. Men fra det og til den oppfatning at det i seg selv er et poeng at en frelst og god kristen skal falle over ende og ”trille osv. – for det er selve beviset på at Gud med dem!” – er en total avsporing. 

Vi som har fått den store frihet i Kristus må holde fast ved den sunne lære. Det er det som er gjennomgående slik Aage la frem evangeliet. En frihet som ikke er ensbetydende med ansvarsløshet, men tvert imot maner til å gå imot uretten som daglig utøves av maktmennesker.

Les mer i Faktuell ARENA nr. 3 - 2008   


 faktuellarena0408Faktuell ARENA nr. 4 - 2008                                                                                        

Forord

Fra og med dette bladet går vi nå over til å lage dobbeltnummer som vil komme ut annen hver mnd. Vi håper det vil gi oss litt pusterom mellom slagene.  Det er en tøff prosess.  Det koster oss mye, på ALLE måter, å trekke denne historien frem i lyset.  Helst ønsker vi å glemme alt det vonde, men det er ingen rettferdighet i at overgriperne skal slippe unna med sine onde handlinger, og det er nok mange som helst så at vi lot den forbli ukjent. Vi har merket oss at de som bør ha den dårligste samvittigheten går stillest i dørene.  

Når vi omtaler Aages barn i dette bladet, så tegnes det et lite flatterende bilde av dem, men dette bildet har de selv skapt.  For vi kan ikke fortelle historien uten nødvendigvis å måtte gå i detaljer om deres dårlige oppførsel. På dette stadium i historien var de på toppen av sin ”karriere” i så måte.

Ikke bare etter Aages bortgang, men også i alle år før han døde ble vi mer eller mindre trakassert av dem når de følte for det. De trodde nok at de kunne behandle oss etter sitt eget forgodtbefinnende, fordi vi mest mulig unngikk å konfrontere dem av hensyn til Aage.  Han var, - lik alle andre normale foreldre, - svært glad i barna sine.  Det gikk sterkt inn på ham at de oppførte seg så stygt mot oss.  Selv trodde de ikke at vi torde motsi dem, - det falt dem ikke i tankene at DE ble spart fordi VI ville spare AAGE.  Aage var ikke slik som dem.  Han var slett ingen kranglevoren og vanskelig mann selv om han ofte ble fremstilt slik i media.  Det vet alle som kjente ham.  

 Når det gjelder personer i offentlige stillinger som misbruker sin makt i gitte situasjoner, er det både rett og rimelig at det også blir snakket om.  Det er påfallende å legge merke til hvordan slike blir spart i de mest graverende tilfeller fordi de bærer titler som politi, dommere, skattefuter, politikere, leger, sykepleiere, osv. De blir gitt en makt og uangripelighet som de ikke fortjener og heller ikke skulle forekomme i et demokrati.  Man blir rystet helt inn til margen mange ganger over å se at ”de store” kommer seg unna sitt ansvar med å få litt refs: ”Fy, fy, slikt må dere ikke gjøre!” fra kontrollorganer, der de egentlig burde få streng straff.                                                                                          

For ikke å snakke om journalister – de kan visst tillate seg hva som helst.  Svært ofte får vi oppleve dem lik ulver som jager i flokk.  De er som blodtørstige lystmordere, og stanser ikke før offeret er nedlagt og drept.  Hva med dem?  Hvor mange har de ødelagt på sin vei?  Hvor lenge skal de få operere under dekke av å være ”samfunnets vaktbikkjer?”  Vi snakker ikke om de seriøse journalistene som gjør en ordentlig jobb, og heldigvis finnes det noen av de også, men om de vulgære journalistbøllene som aldri skulle hatt en ”penn i handa”. 

Mange spør oss: ”Hvorfor raser Aages barn mot dere? Hva er det som gjør at journalistene kan skrive så mye stygt om dere?  Hvorfor hjalp ikke myndighetene?  Hva er det dere har gjort?” osv. Ikke underlig at de spør. 

Vi svarer: Vi har ikke gjort en eneste en av de ulovlighetene de beskylder oss for å ha begått!  Vi gjør det heller ikke i dag. 

Og vi spør: ”Hvorfor raste de religiøse, presse, myndigheter m.fl. mot Aage?  Hva hadde han gjort dem?”  Ingenting! Men han avslørte religiøs vranglære, skinnhellighet, dobbeltmoral, han gjennomskuet sjalusien og hatet som ikke hadde noen årsak.  Ikke minst han hadde et fantastisk gledesbudskap å bringe fra vår himmelske far.  Ingen andre i dette landet har med så stor glede, hengivenhet og beundring fortalt oss så mye fantastisk om Jesu frelsesverk. 

At pressen i alle år hadde ”prentet inn i folks bevissthet” at Aage var en ”holden” mann, satt fremdeles godt inne hos mange. Ikke minst hos hans egne barn, og de, samt mange andre, trodde ham slett ikke når han sa at alle midlene var gått til Hotel Dalen.

Derfor var det først og fremst penger søsknene var ute etter da Aage døde.  Da de snart forstod at det virkelig ikke var penger, sporet de helt av. Da gjenstod for dem å få tak i alt annet som de mente og sa tilhørte ”pappa”.  Og det var ikke bare privatboligen, - som innbefattet Aage, Synnøve og Iwis private eiendeler, samt felleseie, - men også menigheten og Vekkeropet Dalen A/S’ evt. aktiva (ikke passiva) og arkiver.  Vanlig regninger som følger med en husholdning ville de ikke ha. 

Hva som hadde skjedd om ”barna” hadde fått tak i arkivene visste vi.  Derfor var det blant de tingene vi passet ekstra godt på. Ansvaret for menighetens arkiv påhvilte betrodde i menigheten, ikke Edna, Åge Rudolf, Åse, Kenneth, Tulla eller Werina!   

Vi tror også at dersom enhver annen som hadde blitt fortalt at de slett ikke eier sine egne ting, f.eks. klær, stolen de sitter i hjemme, lampen på bordet, bildet etter bestemor, kaffekoppen osv. ville de protestert høylytt.  Ikke én ville funnet seg i å bli tilintetgjort på den måten. Det gjorde heller ikke Synnøve og Iwi.  På samme måte fant heller ikke menigheten seg i at den var ”pappas”.  Selv om Aage ikke lenger var blant oss, så lever vi videre.  Han kunne ikke være en menighet alene, slik de kunne arve den.  Det sier seg selv. 

 Les mer i Faktuell ARENA nr. 4 - 2008   


faktuellarena0508

 Faktuell ARENA nr. 5 - 2008

 Forord

Nedenfor kan du lese et brev som Aage skrev til vennene i februar 1983. Det var før han visste at Hotel Dalen var til salgs. Her skriver han bl.a. at mange ikke vil forstå den vei Gud har staket ut.   I Vekkeropets februar nr. 1983 står det på forsiden: HVA VELGER NORGE? Atomkrig eller ATOMVEKKELSE! Vi ser vi hvilket valg Norge har tatt. Landet oversvømmes av mennesker med religion og lære som er stikk motsatt av hva vårt land har nedfelt i grunnloven – nemlig kristendommen. Våre lover og regler skal være tuftet på den. Det sier seg selv at det blir bråk og vanskeligheter.  Personer som bekjenner seg til Islam har man ofte kunnet se og høre – både i radio, tv og media for øvrig – rose de verste lidelser, død, ja endog søke den.  De verdsetter ikke livet, og vil slett ikke ha fred.  Døden kom inn i verden ved syndefallet når djevelen klarte å lure Eva og Adam.

Ettersom tiden går, kampene hardner til og vår frihet til å utøve ekte kristendom i praksis blir mindre og mindre, har vi sett mange av de som burde være støttespillere forsvinne.  Det er enten for tøft for dem, eller de bare rett og slett ikke vil, fordi det ikke passer med deres tanker om hva kristendom er. 

Da Aage levde var det om å gjøre å stå nærmest ham på scenen eller plattformen, og rope høyest halleluja! I dag opplever vi å se at de samme personer glatt overgir ham til ransmenn og mobb, han som de kalte en Guds mann og en profet! Sannelig har de vist sitt rette ståsted

 Vi lar Aage selv fortsette:

Kjære venn og medhjelper

Som jeg skrev allerede i fjor ville 1983 by på store overraskelser fra Gud i det året vi har gått inn i.  Og det har begynt overveldende.  Dere som leser dette vet at det ikke har vært tomt skryt, det er sant hvert ord jeg har sagt og skrevet. Gud vil ha oss lenger inn i landet. 

Når Jesus sa til sine disipler: ”FØLG MIG”, så gjorde de to ting:

  1. DE STOD OPP
  2. OG DE FULGTE HAM

Lite ante de hva som skulle møte dem, men de stolte blindt på det han sa.  Jeg tror den tiden vi går i møte vil by på store overraskelser, både av medgang og motgang, og mange vil ikke forstå at; - ”DETTE ER VEIEN VANDRE PÅ DEN.”

Når nogen har stanset opp, har Gud alltid andre som kan fylle deres plass, og her er det ikke tid til nogen diskusjon, det er bare å gå i Jesu navn.  At det er en veldig innhøstning som forestår, hersker det ingen tvil om.  Om du føler deg liten og uanselig, er det nettopp slike som deg Gud vil bruke. Det som har gledet oss i denne kampen, er i første rekke ikke de som skriker så veldig opp om hvor herlig det er, men som gjør forsvinnende lite for å hjelpe til. 

Gjennom års vekkelsesarbeid peker slike folk seg selv ut som lite verdifulle i den åndelige kampen vi er oppe i.  Det er dessverre et faktum.  Men det er samlingen i Ånden som gir grunnlag for en åndelig vekkelse, og som griper tusener på tusener over hele vårt land. Det synes som om landet koker av vekkelse.  Det fyller oss med glede over den innsatsvilje og giverglede som bringer vekkelsen et sterkere og sterkere fotfeste i landet. Det er ikke engang tid til å tenke på ferie, den får vi når vi kommer hjem.

I forbindelse med bygget i Rauland har vi allerede i skrivende stund forberedt tegningene hos en arkitekt i Skien.  Det er ikke noe mindre enn et mirakel.  Mange har spurt meg allerede hvordan jeg i all verden skal klare det.  Jeg kan bare svare: ”INTET ER UMULIG FOR DEN SOM TROR.” Det skal bli et sted hvor vi kan samles i Jesu navn og prise ham som gir mer enn seier.  Og jeg er ikke i tvil om at han som har begynt verket, vil også fullføre det.

Ved stille bønn i hjertet til den levende Gud vil han hjelpe oss, og ved alle vennenes trofaste hjelp, både åndelig og timelig, vil vekkelsen øke i omfang så tusener over hele landet får oppleve Guds vidunderlige kraft. 

Alt det vi får inn av gaver blir brukt til å fremme Guds sak, og vi takker giverne som hver måned ved gaver har bevist sin innsatsvilje til å hjelpe oss i denne viktige saken.

Innbydelser strømmer til oss fra hele landet, - det er hunger etter DENNE vekkelse. 

Jeg kommer hele tiden til å holde fast på den forkynnelsen jeg alltid har hatt, som er i full overensstemmelse med Guds ord.  Det blir en vekkelse utenom det vanlige, hvor Kristus blir midtpunktet, ikke menigheter, ikke pastorer eller predikanter vil få nogen som helst opphøyet plass i denne vekkelsen, - kun den oppstandne Frelser, Jesus Kristus.  Vi takker deg for all den støtte du har vært for oss.  Be for oss fremdeles. Vi trenger all din hjelp.  Vi takker på forhånd. 

Broderhilsen

Aage Samuelsen    

Alt hva Aage skrev og forkynte gjennom over 40 år som forkynner av det glade budskap er fylt opp av en klippefast tillit til sin Gud og Frelser Jesus Kristus. Den klarte hans motstandere ALDRI å stjele fra ham.  

 Les mer i Faktuell ARENA nr. 5 - 2008


Faktuell ARENA nr. 6 - 2008faktuellarena0608

Forord

RENKESPILLET OMKRING HOTEL DALEN, kalte Aage beretningen om hva som skjedde under den tiden da han og hans nære medarbeidere i Vekkeropet Dalen A/S opplevde en umenneskelig motstandskamp for å få gjenreist det falne hotellet.

Kommune og stat hadde latt det praktfulle bygget stå til forfall gjennom årtier, uten at en eneste en tok til orde for å gjøre noe med ”kråkereiret” som det kaltes på folkemunne. MEN, så kom Aage, - og da våknet både religiøse og ikke religiøse motstandere til kamp. Kvinnesakskvinnen Marie Sund f.eks. ble rasende da de ble slått på målstreken av Aage. Intrigene var i gang.

Undertegnede, som var blant Aages nære medarbeidere, har sett hvordan løgn- og spottehistoriene og forvrengte sannheter om hans glitrende innsats for å redde hotellet har gått hånd i hånd i massemedia i årene etterpå.  Det er både opprivende og smertefullt at den falske historien blir så grundig videreformidlet til generasjonene etter oss.  Faktisk kan vi ennå i dag, 21 år etter hans bortgang, oppleve å høre og se at Aage blir grovt svertet, at hans person og hva han utrettet har blitt feilaktig fremstilt og gjort ukjennelig. 

Denne forvrengte utgave av ”historien” ville stått totalt uimotsagt dersom ikke vi hadde tatt tak og gjort noe med det. 

Hans voksne barn bidro i meget sterk grad til denne svertekampanjen som han aldri har fortjent.  Uansett hva vi har lagt frem av bevis og dokumentasjon for journalister og andre har det bare blitt feid vekk eller valgt bort. 

Vi kunne umulig sitte stille og se på hvordan pressen, etater, privatpersoner og hans egne barn maltrakterte Aages og vår historie og fordreide den til et makkverk av løgn. Det er et ordtak som heter: ”Den som tier samtykker!”  Det gjelder også i denne saken.     

Les mer i Faktuell ARENA nr. 6 - 2008 


 Faktuell ARENA nr. 1 - 2009faktuell ARENA nr 1 2009

 Forord

Siden forrige nr. har vi oppgradert våre nettsider, med ny logo og nytt utseende.  Her vil etter hvert komme mye informasjon. Interesserte kan gå inn på www.faktuellarena.no. 

Vi vil oppdatere sidene med mer historisk og tidsaktuelt stoff så raskt og effektivt som vår tid tillater det.

For nye lesere tar vi et lite sammendrag.

Vi starter vår historieskrivning med dokumentasjon fra og med året 1977.  Fra da av og frem til 1983 gjorde Aage og vennene mange, lange og strevsomme, men dog så oppmuntrende og givende reiser landet rundt,. Han stilte etter invitasjon opp på messeopptredener overalt hvor det var interesse for å høre ham. Samtidig holdt han møter i Turnhallen Oslo, og andre steder.  Han skrev artikler og redigerte bladet Vekkeropet, skrev bøker og sanger og utgav plater på løpene bånd.  

Da han høsten 1983 kjøpte Hotel Dalen, på tettstedet Dalen i Tokke kommune i Telemark, for å restaurere det til sin opprinnelighet, møtte han en motstand fra politikere, riksantikvar, bank- og andre finansinstitusjoner m.fl., som vanskelig lar seg beskrive i all sin grusomhet.   Det var som et helskårent komplott fra øverst til nederst i politikken, spesielt venstresiden, og som videre hadde forgreninger langt inn i kommunale og statlige organer. Det var en uberettiget motstand som medførte at Aage måtte utkjempe harde kamper mot de som ønsket ham og hans medarbeidere vekk.  Han sloss hederlig mot bedragere og andre uærlige personer for at ingen av dem skulle få stjele prosjektet.  Vi fikk høre at det underhånden hadde gått ut ordre ”alle steds” om å stenge veien for Aage.  Han måtte ikke gis økonomisk støtte uansett hvor han enn henvendte seg. 

Dette resulterte da i at hotellet ble lagt ut for tvangsauksjon, og sommeren 1987 greide derfor Tokke-Vinje sparebank å slå til seg hotellet.  Aage var på det tidspunkt meget, meget sliten, men han gjorde enda et forsøk på å redde prosjektet fra gribbene, men det ble umulig da han ikke oppnådde den nødvendige økonomiske bistand som trengtes. Selv hadde han og medarbeiderne gitt alt og vel så det.  

November 1987 døde Aage og fra da av gikk både flere av hans voksne barn og media fullstendig berserk.  De ble rammet av kollektiv galskap.  De mente det var fritt fram for dem å gå løs på Synnøve og Iwi og de av medarbeiderne som hadde holdt ut alle prøvelser. Vi som var tilbake etter Aages død var selvfølgelig også utslitte, men vi fikk ingen ro.  Nå satte de mørke kreftene alt inn på å ødelegge oss i stedet – i frådende raseri over at de aldri greide å knekke Aage som person og som den Guds mann.  Dette omtaler vi så nøkternt som det er mulig å gjøre når vi skal beskrive hva som skjedde i de årene og i mange år fremover.

Til nå har vi utgitt 21. nr. av bladet. Vi tror at vi i løpet av 2009 skal ha klart å fortelle det som vi anser som nødvendig for å ha tatt tilbake og restaurert vår historie som av våre motstandere var stjålet og ødelagt. Den gjelder Aage, oss selv m/flere av hans medarbeidere i virksomheten. Og Hotel Dalen – verdens største speil – som Aage kalte det.

Den/de interesserte som ønsker hele historien om hva som skjedde i riktig versjon kan få kjøpt alle bladene ved å henvende seg til oss enten pr. telefon, brev eller mail. (Se adresser/telefonnr. m.m. side 2).

 Les mer i Faktuell ARENA nr. 1 - 2009


faktuell ARENA nr 2 2009

Faktuell ARENA nr. 2 - 2009

FORORD

Vi hører stadig folk si om Aage Samuelsen og Hotel Dalen: ”Han klarte det ikke, men han gav jo hotellet uvurderlige PR”.  Svært få konkretiserer hva han ikke klarte, og hvorfor

Vi sier: JO! Han klarte det!  For hotellet står vitterlig der, - istandsatt til å ta imot gjester, og er et flott samlingssted ved forskjellige arrangementer. Det er takket være Aage!

Grunnen til at han kom i et økonomisk uføre, som nok ikke så mange er kjent med, var først og fremst den infame ondsinnede motstand han møtte fra Tokke kommune fra første stund. De kjente ikke sin besøkelsestid. De vred og vrengte og brukte alle mulige unnskyldninger for å stikke kjepper i hjulene og trenere der hvor de kunne, og gav lommerusk der hvor de virkelig burde ha trått til økonomisk. 

Aage gjorde ingen feil i den saken, og han var heller ikke så godtroende som han ble fremstilt. Men kommunen gjorde feil, - i massevis.  Den første og største feilen de gjorde var at de avviste ham, og viste forakt og arroganse for hans planer. 

Det er et paradoks at de stjal, ikke bare hotellet, men også våre tegninger og fortsatte den videre restaureringen i samme spor. Pluss at de enda – nesten 22 år etter hans bortgang, – flyter på den oppmerksomhet han fikk rettet mot hotellet, samt den enorme PR han gav, verdt mangfoldige millioner. For på folkemunne blir det fortsatt kalt ”Aages hotell”.  

Når vi betrakter saken i dag, så er det ikke fritt for at vi koser oss en smule, - pluss litt til, - (det tror vi Aage også gjør, fra der hvor han skuer ned på oss alle) over å vite at de i årene etter kuppet sommeren 1987 har måttet punge ut med millioner på millioner.  De har vel bare stort sett hatt utlegg på det, i tillegg til alle de andre problemene de skaffet seg.

Vi synes egentlig det har vært en passelig straff, når de ranet hotellet fra mannen som reddet det. 

Les mer i Faktuell ARENA nr. 2 - 2009 


faktuell ARENA nr 3 2009 Faktuell ARENA nr. 3 - 2009

 FORORD

Kjære lesere.  Vi er nesten ved veis ende så langt som vi forteller historien i vårt magasin Faktuell ARENA.  Utgaven du nå sitter med regner vi med er den nest siste.  Vi kan med hånden på hjertet si at det for oss har vært nesten like tøft å skrive historien i ettertid som det i sin tid var å gjennomleve den.  Etter dette vil vi konsentrere oss om å utvide nettsidene med mer utfyllende tidsaktuelt og historisk stoff.  Vi lover at det blir mange interessante og ikke minst oppsiktsvekkende saker å følge med på.

Etter Aage Samuelsens bortgang vendte uhyggelige onder krefter seg mot oss som var igjen med voldsom kraft. Aages eldste datter, Edna Kallevik, hatet av hele sitt hjerte ALT hva faren stod for.  Det sa hun selv høyt og tydelig mer enn en gang.  Sammen med sine fem søsken ble hun der og da primus motor og det perfekte middel pressen kunne bruke for virkelig å få satt Aage og oss i virksomheten i gapestokken til spott og spe for hele landet – også i våre naboland.

Om noen skulle tro at vi har overdimensjonert hendelsene vi har gjenfortalt, kan vi med en gang avkrefte det ved å si at det er motsatt.  Det er slett ikke mulig å fullt ut beskrive de traumer den konstante terroren har påført våre liv.  Heller ikke i hvilken grad den samme terror har påvirket virksomheten negativt og gjort ubotelig skade. De som hele tiden har kritisert oss (Synnøve og ”Maran Ata” som de ofte kalte/kaller oss) for å kjempe for ”døde ting” har ikke forstått en eneste flik at hva slags kamp dette har vært/er. ”Døde ting” er bare middelet våre motstandere brukte for at offentligheten skulle tro at det var et ”arveoppgjør” mellom etterkommere fra tidligere forhold og Aages nye familie.  Det er helt feil!  Det har aldri vært ”ting” eller noe ”annet materielt” som har vært den virkelige årsak, og Synnøve har aldri gjort dem noe.  ”Maran Ata” har heller aldri gjort dem noe. Men de har gjort mange av oss veldig mye ondt.  De har løyet på oss for hele landet og plaget oss i årevis, de har også fysisk angrepet oss mange ganger.  De har begått innbrudd i våre boliger og ødelagt de av våre eiendeler de har klart å få tak i. 

Med tanke på rettssakene vi har blitt drevet ut i, står vel det kapittelet for seg selv som et stjerne-eksempel på hvordan rettsvesenet også ble brukt i deres terrorvirksomhet.

Vi har også mottatt brev fra tidligere ”venner” hvor vi blir kritisert for å sloss for ”verdslige ting.”  OM det virkelig hadde vært slik: Hvilket menneske ville stått stille og sett på at helt personlige gjenstander (eksempelvis gaver, arv fra mor eller far, besteforeldre eller andre kjære minner) – av myndighetene bli stjålet ut av sin bolig for så å overleveres folk som stod en etter livet?  

Eller hva med at instrumenter, kontorutstyr osv. som folk i virksomheten kjøpte for innsamlede penger til nettopp det formålet blir stjålet – også av myndighetene – og overlevert folk som hater det evangeliet instrumentene og utstyret ble brukt til å fremme? Altså til mennesker som håner oss og roper død over Maran Ata”? Som gjorde/gjør hva de kan for å ødelegge oss, knuse oss og frata oss et normalt og verdig liv?  Folk som benytter enhver anledning til å henge oss ut i avisene som kjeltringer og bedragere, likplyndrere og horer?  Vi bare spør.  Så kan enhver gjøre seg opp sin egen mening om det.  

Les mer i Faktuell ARENA nr. 3 - 2009     



faktuell ARENA nr 1 2010

 Faktuell ARENA nr. 1 - 2010

 Forord

Dette er det siste nr. av faktuell ARENA vi utgir hva angår ”renkespillet omkring Hotel Dalen” og den turbulente traumatiske tiden etter Aages bortgang.  Perioden vi her omtaler, 1994-2005, handler om langvarige og tunge rettssaker og om ren trakassering fra offentlige etaters side og fra privatpersoner. Det er mange rystende hendelser. 

Gjennom de nå 24 utgitte nr. av faktuell ARENA har vi også beskrevet mye av den intense, kontinuerlige forfølgelse og intriger av både psykisk og fysisk art som vi har vært utsatt for i alle disse årene.  Situasjonen var – etter Aages bortgang 29. nov. 1987 – en lengre periode så truende at Synnøve og Iwi måtte flytte til hemmelig adresse, og ble flyktninger i eget land, i fredstid. Både politi og rettsvesen bidro til det ved sine tjenesteforsømmelser. Senere når ting roet seg noe, kunne de komme tilbake til Dalen hvor vi andre oppholdt oss.  En måte å overleve på var å holde sammen, akkurat slik Aage ba oss om å gjøre den siste kvelden han levde. Vi bodde i samme hus, og var hverandres støtte. Vi ble utsatt for utrolig mye sladder og baktalelser, som bl.a. at vi var homofile, - hva vi absolutt ikke er, - samt mange andre stygge ting som heller ikke var/er sanne. Det kom på toppen av alt annet vi hadde å stri med. 

Som vi fortalte i begynnelsen, har det vært absolutt nødvendig for oss som har førstehånds kjennskap til historien å offentliggjøre den sanne versjonen.  For vår samvittighets skyld har vi aldri kunnet slå oss til ro med at all urett og historieforfalskning skulle bli stående uimotsagt. 

I flere år forsøkte vi å få historien utgitt i bokform, men ingen av forlagene vi spurte torde eller ville gjøre det. Vi klarte heller ikke å skaffe midler til å trykke den selv.  Dermed kom ideen om å gi den ut i bladform og vi har derfor kunnet fordele utgiftene over flere år. Vi har vært bare tre personer som har tatt ansvar i så måte. Nå har vi gjort det som har lagt oss på hjertet, - og det er både rett og rettferdig at den rette versjonen er fortalt.  Kostnadene ved dette har vært store også mentalt og fysisk, men vi har ikke latt noe av dette stoppe oss.

Vi undres stadig, om f.eks. media, rettsvesenet, ulike offentlige etater, politikere, de religiøse og mange mange andre som begår overgrep og inngrep i enkeltpersoners liv, noen noen gang tenker over hvor mange liv ødelegger når de ofte nekter å ta de rette beslutninger og dømme rett, eller de rett og slett mangler den kompetanse som deres stilling tilsier. Har de noen samvittighet? 

Hatet uten årsak som Aage var utsatt for fra pressen gjennom alle år er fortsatt høyst til stede, - mange år etter hans bortgang. Vi vet årsaken. Den forkynnelse – slik han formidlet evangeliet – da han malte Jesus Kristus for våre øyne, slik det står i Paulus’ brev til Galaterne, - i tale og sang – har verken prester i den norske kirke, pastorer, predikanter i frimenigheter rundt om i landet eller noen annen evnet å gjøre maken til – ikke før ham og ikke etter ham. I hvert fall ikke i Norge. 

Aages naturlige og tillitsfulle forhold til Gud medførte stor oppmerksomhet og tilstrømning av publikummere til hans møter. Det skapte avindsyke og misunnelse fra flere hold, det var tydelig å se. De som tok imot budskapet opplevde at Gud slett ikke var et tungsindig gammelt ubrukelig vesen oppe i himmelen ett eller annet sted, men en høyst levende og virksom Gud som har adskillig mer å gi menneskene enn hva de religiøse noen gang har fortalt oss. 

På grunn av den store mangel på innsikt og åpenbaring i Guds ord blant dem som opptrer som ”lærere i Israel”, er det ikke vanskelig å forstå at folk setter vrangen til. Les artikkelen til Aage i dette nr.: ”Finnes det virkelig en Gud?”  

Det er mange, også kristne, som har stor tillit og tro til diverse fenomener og strømninger i tiden, som f.eks. steiner, tarotkort, glasskuler, pendler, magneter, astronomi osv, og ikke minst seg selv. Og så lett åpner sitt hjerte og sinn for slikt, men tviler på Gud, – den eneste som fortjener slik oppmerksomhet og tillit! Gud, han som er!  Han som er alle tings opphav og elsker alle mennesker og vil sine elskede bare godt; Han skviser de bort til fordel for ødeleggende krefter.  Forstå det den som vil. 

Når vi nå har skrevet ferdig historien, det har tatt oss fire år, er det godt å vite at vi har gjort det rette. Vi håper at både rettsvesenet i dette landet – og media – vil ta et oppgjør med seg selv og den uopprettelige skade de ofte påfører andre uskyldige, lovlydige mennesker helt bevisst.  

Gå inn på våre nettsider www.faktuellarena.no.  Der finner du høyaktuelt interessant stoff, oppbyggende og inspirerende artikler, taler, sanger, vitnesbyrd. Du kan også høre radioprogram, møteopptak og sanger. Mer blir stadig lagt til.

Red.

Les mer i Faktuell ARENA nr. 1 - 2010