Skarverennet: Kan det fikses? Klart det kan!

Og når vi nå bruker Byggmester Bob sitt slagord, så måtte jeg finne teksten til sangen. Jeg fikk faktisk mange assosiasjoner til mannskapet fra Geilo Idrettslag som nå er i gang med å lage tidenes flotteste Skarverensstrasé. I går var jeg og to andre ansatte ved hotellet så heldige å få være med scootergutta å sette opp det jeg tror heter repeater. Og med vår innsats i går er det nå mobildekning langs hele Skarverennsløypa. Ute i løypene møtte vi alle vennene til Byggmester Bob; Skuff, Rulle og Løfte var der. Jeg tror til og med vi møtte på Svimle der ute. "Bob og hans gjeng, de har det så skøy. De hjelper hverandre så jobbe blir gøy...". Haha.  

Rulle, Skuff, Bob og Løfte. Foto: Hilde Vikane

Ryktene rundt Skarverennet er mange. Alle er et utspring av snømengdene i fjellet. I påsken gikk ryktet om at det ikke blir Skarverenn. Så gikk ryktet om at målet plasseres lenger opp på Ustaoset grunnet lite snø. Det går til og med rykter om at det ligger en tråkkemaskin på bunnen av et vann. Det er jo slikt man elsker å prate om. Jeg tar ikke oppgaven med å rydde opp i alle ryktene. Men siden vi er så heldige å ha hele gjengen til Byggmester Bob her oppe, så velger vi å komme med noen avklaringer og faktaopplysninger.

Hvitt så langt vi kan se, foto Egil Kolbjørnsen

Først av alt. Blir det skarverenn?
Ja, selvfølgelig!

Fakta om snømengder:
I området rundt Finse har det jo vært mer enn nok snø lenge, det er det fortsatt. Nedover mot Ustaoset minker det.

Fakta om løypen: 
Som nevnt over blir Skarverennet flyttet littegrann nærmere Hallingskarvet en liten strekning. Alle som har vært på befaring er enige i at årets trasé er den fineste noengang. Legg for all del merke til det og nyt det majestetiske Hallingskarvet. Hva med elver, vann og bekker? Ingen fare. I traséen har det nå kjørt tråkkemaskiner hele uken, det betyr vel at løypen skal tåle mennesker også. Eventuelle elver og bekker som er sprukket opp er lagt i rør. Takket være Bob, Skuff, Rulle og Løfte er altså løypen helt perfekt.

Fakta om målgang:
Så var det målgangen da. Det er faktisk en liten endring fra tidligere renn. Dette har forøvrig vært planlagt lenge før man visste hvor mye snø vi fikk i vinter. Eliten og trimklassen har ulik målgang. Trimklassen går i mål ca. 200 meter lenger opp sammenlignet med tidligere målgang. Eliten går ned i en U sving der målet var før og opp igjen. Hvorfor? Slik at Petter Northug kan legge inn en spurt på slutten. Meget publikumsvennlig.

Fakta om været:
Dersom det går rykter om dårlig vær så kan jeg avkrefte det også, det blir sol, sol og sol. Ta med rikelig med sun-block og nok vann. At det er meldt minusgrader på natten og 3 plussgrader på dagen er vel heller ingen ulempe.

Og har vi glemt noe, er det bare å spørre, vi har alle svarene (tror vi).

Årets Skarverenn blir magisk - som alltid!


Vennlig hilsen 
Rulle, Skuff, Bob, Løfte, Svimle  og scootergroupie Hilde (et konsept som skal utdypes ved en senere blogg-anleding)

PS: Byggmester Bob og gjengen er altså Geilo idrettslag som gjør en formidabel jobb!

Finsebjørnen sover...ikke...

...og når bjørnen ikke sover, kan man aldri være trygg!

To ganger i året kommer den utstoppede Finsebjørnen ut av sitt lune hi, eller ned fra loftet som vi sier på Finse. Under nyttårsmiddagen og påskemiddagen kommer denne noe medtatte æresgjesten og kaster glans over festen. På de mange skavankene kan man ane at vi snakker om en langvarig tradisjon. Mange minner strømmer tilbake og røverhistoriene om bjørnen sitter løst hos de fleste. Vi tror bjørnen har hatt mange navn, men akkurat nå heter den Kjell. Det var med vantro vi i fjor oppdaget at Kjell er en binne.

I år var intet unntak. Binna Kjell fikk til og med være rennsjef under årets prestisjetunge barneskirenn. Hun stod godt plassert midt i løypen, til barnas store glede og noens store forferdelse. Det var mange som gikk varlig rundt dette noe skumle dyret og mot slutten av dagen var det noen som dristet seg til å klappe den. Den var naturligvis midtpunktet under premieutdelingen. Rundt 70 barn fikk tildelt diplomer, noen fikk til og med premier og alle fikk påskegodis, selvfølgelig. Om det var barna eller årets premieutdeler, Arne Storhaug, som syns det var mest morsomt da det ble strødd enorme mengder godteri over renndeltakerne, er usikkert. Selv lo jeg kanskje mest av Arne.

Barna klapper og prater med rennsjefen; Binna Kjell! 

Med 180 gjester til påskemiddag, med lam på menyen og med et fantastisk og hardtarbeidende personal skulle man tro at det hele var komplett. Det var det også, det var perfekt, det var bare Binna Kjell som manglet. Kjell ble funnet der vi forlot henne, ved premiepallen på Finsevann. Hun ble fort hentet inn og ble en naturlig del av festen. På tross av sin respektable størrelse, tar ikke bjørnen så stor plass, men hun er overalt. Når Kjell kommer ned i Boggi'n finnes det ingen grenser for hva hun kan være med på, det kan man forsåvidt si om de tobente også i går...

Og tror dere ikke Binna stakk av fra hotellet i natt? I dag ringte de fra Finsehytta; Savner dere en bjørn eller? Vaktmesteren lo kanskje litt før han erkjente at den bjørnen sansynligvis hørte hjemme på loftet på Finse 1222.

Påsken 2011 nærmer seg slutten. Vi har fått binna i hus. Vi har tatt farvel med fornøyde påskegjester. Vi har snakket ferdig om Geiloværingene. Vi har skrytt av gjestene og hverandre og vi takker for årets påskefeiring!

Milevis av Jøkelis!

Noen har slått opp telt, det er lys i alle leiligheter og hytter, det er fullt på Finsehytta og det er fullt på Finse 1222. Det er påske, det er et yrende folkeliv her oppe og vi elsker denne høytiden.

I tillegg til fulle hus er det også fulle tog. Hver dag kommer det påsketurister på dagstur. Etter skinnikkersene å bedømme kommer de fra Geilo og Ustaoset, på leting etter snø. Og snø har vi fortsatt mye av på Finse. Igjen har vi blitt minnet på hvor fantastisk glade vi er for at Finse ikke er Geilo, at vi gikk av på Finse stasjon og ble her. Vi vet jo at Geilofolket er ganske mye bedre enn oss. De er visst vant til både preparerte løyper, kaféer og restauranter der nede. "Jeg kommer helt fra Geilo, jeg er sulten og alt du kan gi meg er en liten Finsebolle? Jeg er sulten sier jeg". Det er klart noen av de er hyggelige også, og det er jo bra, for Geilo.

Kjære Geilo - velkommen på dagstur til vinterparadiset med snøgaranti!

Vi bruker heller kreftene på å hylle vårt eget fantastiske Finsefolk og vår fantastiske påskefeiring. Det er jo unektelig et meget sympatisk trekk ved oss akkurat det der, vi hyller oss selv ganske ofte. Vi forventer hvertfall ikke at alt på Geilo skal være som på Finse, det vet vi jo at det ikke er. En ting til før vi hyller oss selv litt mer. Dette er ingen moteblogg, men det må nevnes hvor kult det er med vindslitte anorakker og hjemmestrikka luer. Skinnikkersen passer faktisk best på Geilo.

Nei, her tar vi på oss de gamle vindslitte og solbleka klærne som tydelig synliggjør at vi har vært ute en vinternatt før. Vi går lange skiturer, helst utenfor de kvista løypene, der er jo Geilofolket og vi er folkesky på tur. Overalt snakkes det om fantastiske turer, strålende sol og vakre naturopplevelser. Meretes tur mot Ramnabergshytta endte nesten i en bresprekk, hun snudde på flekken, gikk i nøyaktig samme spor tilbake til (den upreparerte) løypen og tviholdt i en kvist til hun igjen hadde roen og kunne gå ned til Finse. Uteansvarlig, eks-uteansvarlig, bookingansvarlig og markedsansvarlig tok fri mandagen og gikk til Matskardsnipa. En fantastisk tur og man må bare si seg enig med Wilhelm Krag hva gjelder Hardangerjøkulen;"For en storhed, for en vildhed, milevis av Jøkelis".

Påsketurister ved Appelsinhytta

I går var det også full aktivitet i Finse Skisenter. Det startet med det tradisjonsrike påskerennet som ble arrangert for første gang i 1909. Det hoppes med livet som innsats, jeg var redd opptil flere ganger og jeg var bare publikum. Vinneren hoppet 20 meter og kan (igjen) pryde vandrepokalen med sitt navn: Eyolf Strømme-Svendsen. Et par timer senere kom skiløper etter skiløper i herlig hockeystil ned fra Jomfrunut. Igjen stod Eyolf Strømme-Svendsen på toppen av premiepallen. Dobbeltseier, vi gratulerer!

Hopprenn

Vi gir 20 i stil for dette hoppet

Og i fare for å igjen skrive en altfor lang blogg må vi nesten nevne inneaktivitetene fra påskeprogrammet. Her har vært påsketeater, vernissage, påskeforedrag og quiz. Det var mange som var sikre på at de skulle vinne quiz'en. Merete fortalte alle at hun alltid var med på vinnerlaget og fikk fort samlet er meget sterkt lag. Det var sjokkerende å se at Meretes lag ikke engang var blant topp tre. Dette kunne de heller ikke forstå selv og ved nærmere ettersyn hadde de blitt feilrettet og var faktisk vinner med samme poengsum som Heimabrygg-laget.

I går var det påskeforedrag med Thorleif Thorleifsson som i 2010 seilte Nordøst- og Nordvestpassasjen sammen med Børge Ousland. I dag er det familierennet Klemsburunden på idealtid og i kveld fyrer vi løs med en ny påskequiz.

Det er hektiske dager, små og store begivenheter, mye å fortelle om og det måtte bli et langt blogginnlegg.

Hilde

Snart påske.... Og for en påske det skal bli

En liten kort update før alle våre fantastiske påskegjester kommer til Finse. Det var stor jubel når jeg satt, litt ensom, på kontoret og oppdaget at yr melder SOL SOL SOL nesten hele påsken. Av erfaring så kan vi ikke alltid stole på yr sine værprognoser. Men etter en vind-og snøfull vinter med få gløtt av sol, så kan vi ikke tenke på et sted som fortjener bedre denne værmeldingen, enn oss her på Finse. Jeg tror faktisk vi kommer til å takle det ganske dårlig om vi ikke får fint vær denne påsken.

Lille Finsenut

Vi har fått en forsmak på godværet vi har i vente nå noen dager. Slik så det ut når personalet satt på terassen å spiste personalmiddag i dag. Det har vært verre dager i høyfjellet.

2011 har jo stått i ekspedisjonenens tegn, og Finse har hatt besøk av mange som drømmer om fjerne poler. Men det finnes også andre typer ekspedisjoner med et annet pol som mål. Noen av personalet bruker fridagene før påske til å lufte vingene litt, og la ut på ekspedisjon til Voss. Vanligvis så reiser vi jo alltid til Geilo, men selv svenskene har skjønt at Geilo ikke er det kuleste stedet i verden. Det er altså Voss, uteservering, polet, shopping og andre ting som skjer der ute i virkeligheten som står på programmet for vårt kjære personal.

Ellinor, Jesper, Fanny, Mac`tilda og Johannes klar for ekspedisjon

Det tok ikke lang tid etter ankomst Voss at det tikket inn oppdateringer fra ekspedisjonen. Mest lurte guttene på hvor de vakre Vossatausene var, og jentene hvor de staute Vossakarane var. De kunne ikke finne de. På et tidspunkt var det dramatikk på ekspedisjonen da polfarerne rapporterte inn at de hadde kommet vekk fra hverandre, og lurte på om noen av kunne hjelpe de med hverandres telefonnummer. Det kunne vi, og vi tror dramatikken er avverget. Den siste meldingen vi har fått fra denne oppdagelsesreisen er at at de ikke kommer opp igjen med mindre vi skaffer ølmugger i Boggi`n.

Gjengen er på litt av en oppdagelsesreise...

Kom tilbake! Jeg lover at vi skal få mugger i Boggi`n....

Som kanskje noen har registrert så hadde 1222 en lekkasje i restauranten grunnet frostskader i romjulen. Det har vært en laaaaaaaaaaaaaang vei frem mot det som nå snart er ferdigstillt. Nesten som en ekspedisjon dette også. Med utfordringer og dramatikk. Men altså, vi ser snart lys i tunnelen. Det er iallefall det vi tror.

Taket i Lille St`Paul har fått tilbake sitt orginale mønster

I morgen kl 16:00 må arbeiderne legge ned arbeidet. Da rykker Team Finse inn, vårt supre personal, for å vaske og rydde. Vi skal stille så staselig som Finse1222 overhodet! Og vi gleder oss!

Slik ser det ut i hovedrestauranten  onsdag ettermiddag.

Kan vi bli klare? Både snekkerne og malerne har gjort en fantastisk jobb, så i morgen er det bare opp til oss selv. Og det er klart at vi skal bli klar!

Varene har så smått begynt å ankomme Finse. Normalt på vinteren så losser snøkoordinatene varene våre av godsvogna. Nå har imidlertid snøen smeltet fra perrongen, og de kan ikke lenger kjøre monstermaskinen sin. Det vil nemlig ødelegge asfalten. Det er dags for å rulle ut TRUCKEN VÅR!!

Trucken vår!

Egentlig har vi ikke lov å kjøre trucken vår på perrongen. Av sikkerhetsmessige grunner. Men det er utrolig hva som er greit, så lenge det passer for Jernbaneverket. Så snøkoordinaten tok på seg en oransje vest hvor det stod Hovedsikkerhetsansvarlig på, og John Frode kunne losse og laste så mye han bare orket. Vi er også litt fasinert over at det faktisk finner vester i JBV hvor det står Hovedsikkerhetsansvarlig. Vi har bestemt at vi skal kjøpe inn dette til Hans Petter når han hjelper gjestene våre fra lavvoen til badestampen.

Så til slutt vil vi bare ønske dere alle hjertelig velkommen til påskefjellet. Og for en påske dette kommer til å bli. Den beste påsken EVER! Magiske gjester, episk værmelding, fantastsisk personal.

Se Hallingskarven i vinterham; - 

han brisker sig, gamlen, i kveldsols bram. 

Jøklen, bror hans, står bag på skrå; 

han har endnu den grønne iskåben på.

                                                                    Henrik Ibsen, Peer Gynt

Jøkulen hilser dere og ønsker dere hjertelig velkommen

Merete

Hjelp!

På Finse håper vi for all del at ingen trodde at vi ringte VG og ropte om hjelp. At vi var redde for å snø inne er også litt i grenseland hva gjelder sannheten. Men at vi ringte VG og fortalte om været er sant. Vi fortalte at når togene ikke går så er våre gjester og ansatte nødt til å slå seg til ro med å bli her - til togene går igjen. Vi fortalte også at vindkastene var opp i 35 m/s i kastene.

Med is som underlag og orkan i kastene trenger man ikke anstrenge seg mye for å få fremdrift... 

Det gikk en liten stund før det gikk opp for oss at togene ikke passerte Finse, det var gjestene som begynte å lure på hvor togene ble av. Etter en stund i uvisse stakk vi innom Egil på stasjonen. Velkommen til Lykkeboden AS var hans ord før det begynte å kime i tre telefoner samtidig. Vi ba han pent om å gi våre gjester litt informasjon...."Ko ska e sei for noko då - e veit vel ingenting". Kanskje du kan si det da Egil? Etterhvert kom informasjonen om at Bergensbanen var stengt - på ubestemt tid. I sekstiden på kvelden kunne vi sende gjester hjem og ta imot nye.

Det er overraskende mye hyttefolk her oppe denne helgen, at hver hytte er fylt opp av guttegjenger kan forklares med at sykepleierne fra Haukeland er på hotellet denne helgen. Det slår ikke feil, tradisjoner er viktig. Alle med tilknytning til Finse vet hvlken helg de kommer og om de ikke vet det ringer de oss og spør - hotline!

Speilglatte spor, godt for skigåerne at det er meldt snø hele neste uke.

På Finse vet vi nøyaktig hva som menes med at været skifter fort i høyfjellet og i dag er det strålende sol. Det er tyst på hotellet, alle er ute. På Finsevann er det skiseilkurs med Skiseil 1222 og Håpet Gundersen i spissen. Vi har akkurat vært på Klemsbu med påfyll av vaffelrøre og mat. Fra snøscooteren kunne man vinke til masse glade skigåere med et smil om munnen. På Klemsbu var det stinn brakke og god stemning. Vi nordmenn blir fantastisk joviale når vi kommer til en liten hytte langt inne på vidda, da legger vi bort det noe tilbakeholdne lynnet som vi nordmenn kanskje er mest kjent for. Vi tok hele Klemsburunden for å se hvordan det stod til med kvistene. Det har skjedd mye med terrenget etter lange perioder med dårlig vær. Vi må etterkviste før påske, uten tvil.

Strålende sol og skiseilkurs på Finsevann

 Det er glade dager i høyfjellet og jeg må ut - ut å skiseile!

Hilde

Er vi vanedyr?

I dag slo det meg; på tross av at ingen dag er lik og at vi stadig treffer nye mennesker og stadig møter nye utfordringer, så har vi blitt vanedyr. Eventuelle avvik fra de faste og viktige holdepunktene vi har er ekstremt forvirrende for oss.

At Erling kommer på visitt med scooter er en vanesak, samme gjelder for vaktmesteren og Røde Kors. De har vi kontroll på og det liker vi jo. Når det plutselig står ti ukjente scootere parkert utenfor hotellet, ja da skal jeg love dere at vi klør oss i hodet. Denne gangen var det ikke mer kritisk enn at Statnett hadde scooterkurs med sine ansatte. En hyggelig gjeng som har vært her hele uken, takk for besøket!

Vi har små hverdagslige saker som skal skje hver dag. Det første Ina skal gjøre før hun starter dagen er å slenge innpå to stk. Skruff sterk for så å bli svimmel og sette seg på kontorstolen med hode mellom beina og si "Æ e svimmel". Dette får naturligvis ikke undertegnende med seg da jeg har en lei tendens til å starte dagen litt senere enn de andre. Det jeg derimot får med meg hver dag, er uttykkene "It's chockolate time" eller "Æ må ha Finsebolle" eller "De koke i hode, æ må ha cola". I dag drakk jeg cola mens hun drakk vann. Og jeg kommer for alltid til å lure på hvordan hun kan være tynn som en strek? At Merete Aarskog kommer senere enn både Ina og Hilde på jobb er også avvik og ekstremt forvirrende. Hva skjedde?

Ina sitt kontor

Når klokken nærmer seg halv fire begynner det å rumle i magene på Finse 1222, vi er totalt innstilt på at personalmaten skal stå klar klokken halv fire. Vi er vanedyr. Når det lukter pizza som i dag er gleden ekstra stor. Men...kokken er svensk, svensker er rare, pizzaene til svenskene er hvertfall rare. Banan på pizza? Det er verdens teiteste konsept, de ødelegger pizzaen med banan. Når jeg spør litt rundt sier Rille som har laget den at "Banapizza får man til og med i Thailand"... Kampen mellom Sverige og Norge på Finse er tapt for lenge siden, det er for mange av de og hyggelig er det. Men når til og med vår norske Egil sier; "Det syns eg e godt eg" og Ronny provoserende sier; "Det er kult ass Hilde, samme som ananas, godt"...forrædere.

Bananpizza...

Og når vi snakker om Ronny så finner vi nye avvik. Vi godtar at han er på Sydpolen fra oktober til februar, men det er helt feil at han skal til Grønland nå. Vi er vanedyr, vi kommer til å savne de merkelige diskusjonene med Ronny. Grønland sier du? I april sa du?

Selv snøstorm er blitt en vanesak, vi er vant til å sloss gjennom stormen for å komme på jobb. Vi er spente på hvordan vi reagerer når solen vender tilbake på lørdag? Kommer vi til å sitte apatiske på langbordet og undres over utsikten? Eller skal vi klare å komme oss ut og nyte det? Vi får se, vi er jo vanedyr...

Om ikke frokostvaktene setter seg i Millibar og leker med Iphonene sine etter vakt i morgen, så vet jeg ikke om verden står til påske. Jeg håper hvertfall jeg har et bra svar når jeg i morgen igjen blir spurt om jeg vet om noen kule Apps. At vi i kveld skal på den faste raspeballtorsdagen på Finsehytta, for første gang for min del, er også rart. Det er forvirrende - living on the edge - vi gleder oss.

Nevnte jeg at NSB plutselig kommer til Finse med et tog vi aldri har sett før, helt utenom de faste togtidene. Tog er klokken vår og nummeret på toget (tog 601 for eksempel) holder orden her oppe. Vi løper selvfølgelig ut og spør hva dette er for noe tull? De tester de nye togene sine og vi klarer å slå oss til ro med det.

Containeren med varer kom forresten kl. halv to i dag, ikke ti over fem som den har gjort i det siste. Vi fikk dobbelt så mye varer som vi pleier også...varer til påske sies det. Når rutinene er godt innarbeidet går tiden fort. Som vaktmesteren sier "Ja, ja, ja, d'e snart jol" (på ekte sognamaol).

Påaksevarer i Handlebu

Og sånn går dagene, kanskje er vi blitt vanedyr, tiden flyr hvertfall fra oss. Vi sier ofte at vi har verdens beste jobber, ingen dag er lik. Det er sant, vi har ekstremt varierte og spennende arbeidsdager. Det er nok derfor vi blir så satt ut når vi noterer avvik ved de faste rutiner, vaner og holdepunkt vi faktisk har.

Hilde

Bloggi'n!

Det er mandag og tid for en aldri så liten helgerapport. Etter møtevirksomhet i Oslo var det gledelig å sette seg på toget mot Finse og fullbooket hotell på fredag. Når man i tillegg er så heldig å få med seg et par venninner fra tigerstaden og har blitt lovet kitekurs, ja så ligger alt til rette for en bra helg. Vi får stadig vekk tilbakemeldinger om at Finsebloggen var en god idé og så lenge den leses fortsetter vi å by på oss selv. Det er mange som spør hvorfor det står så lite om kveldene i Boggi'n. De som har vært på Finses hotteste disco kan nok fort enes om at det ikke er nødvendig med detaljerte rapporter derfra. Det skjer noe med oss nordmenn når vi kommer til fjells og får ubegrenset tilgang på Jäger og Fernet. Vi takker allikevel Ingrid for hennes bra navnforslag til Boggi-bloggen; Bloggi'n. Vi skal tenke på å ta med Boggi-historier i fremtiden. Vår anbefaling er å heller ta turen til Finse, svinge innom kjelleren og se galskapen med egne øyne. At markedsansvarlig og bookingansvarlig ligger på hver sin hattehylle i togbåsen til Narvik er ikke et uvanlig syn. Velkommen til Finses hotteste disco!

Er også særs nøgd med å endelig ha testet kiting. Det skal sies at det var en mini-mini-kite man lekte med og at man ikke vær i nærheten av å tørre og teste med ski. Det var uansett tre fornøyde jenter som hadde lært hva loop, leach og power zone er. Man har sett mye rare knall og fall der ute, og man har bygget opp en frykt for denne sporten, men i øsende regn på Finsevann overvant jeg min frykt for kiting. Takk til Espen og Helge fra Kiteskolen.no. Kan også fortelle at Helge var strålende fornøyd med å motbevise myten om at det ikke går an å skiseile med brett - brettseiling var great success!

Etter regnet på lørdag var det helt i orden å våkne til strålende sol på søndag. Det var bare å hente frem solkremen og skiene. Det var høyt aktivitetsnivå både på Finsevann og i skiløypene. Det var mange solbrente neser å se på perrongen ved avreise søndag ettermiddag. Vi går inn i en ny vinteruke på Finse. Her forsøker vi å ikke irritere oss, men heller glede oss over arbeidet (les: bråket) i restauranten. Skal disse håndverkerne virkelig klare å sette opp listene i taket før påskegjestene kommer? Vi tror det ikke før vi ser det.

Yr.no lover oss snø, regn og vind denne uken og vi håper at vi nå bruker opp det dårlige været før påske. Da har vi nemlig bestilt strålende sol. Selv om uteansvarlig Håpet Gundersen er drittlei av å grave frem lavvoen, er vi glade for snøen som legger seg og sørger for gode forhold i løypene til påske.


Høyfjellshilsner
Hilde

Live webcam i fjellsiden - hva er vitsen?

Vi har lenge hatt gleden av å samarbeide med Bergens Tidende med å ha et live webcam på Finse. Og at det i løpet av en måned har over 100 000 single treff, og at det konstant (i gjennomsnitt) sitter 150 mennesker å følger med oss hele tiden, viser at dette er populært! Litt uvist hvorfor, men "okke som", åpenbart spennende å se om det beveger seg noen på perrongen.

Mange syns iallefall det er hyggelig å se på livet på perrongen. Og når kameraet faktisk viste livet på perrongen så gav jo det mening å ha et live webcam på Finse... Her kan dere se hvordan vinkelen var før:

Dette bildet viser slik vi hugser webcam`et. Sol, fint vær og en mulighet til å se perrongen på Finse. God stemning!

Men det er mørke tider på Finse, for noen har tatt den gode kameravinkelen fra oss, og vi lurer på hva vi skal med et live webcam som viser dette:

Det er nesten som "go' stemningen" er borte... Og var ikke været mye bedre når vi hadde den gode, gamle kameravinkelen? Dette skal jo være et kamera som viser hvilket vær vi har på fjellet. En mulighet for deg å gå inn å se om vi sitter i solveggen eller om vi kjemper mot stormen. Men vi lurer på hva i alle dager som er vitsen med å ha et live webcam som skal vise været, om det ikke skal vise folkelivet på perrongen? Da kunne jo dette like godt være et kamera som viser "stillbilder".

Nei; Gi oss den gode gamle vinkelen tilbake! Gi folket en mulighet til å følge med på livet på perrongen!
Hva syns dere? Bli med å kjemp for å få den riktige kameravinkelen tilbake!

Finsefolk! Foren eder!

Merete og Hilde
Finse1222