Hei alle sammen.
Jeg ser at det er flere som lurer på hva som er sant, og hva som ikke er sant når det gjelder skytedramaet på Utøya. Jeg var der selv sammen med Buskerud-delegasjonen. La meg først få si at oppholdet på Utøya er noe av det beste som har funnet sted i livet mitt, og menneskene jeg møtte der utstrålte intet annet enn glede. Det var på fredag rundt 16.30 at vi ble innkalt til krisemøte i "storsalen" med AUF-leder Eskil Pedersen. Dette handlet om bomben som hadde gått av i Oslo. Møtet varte i omtrent en halvtime. Når det var ferdig, gikk jeg tilbake til campen min, hvor alle oss i Buskerud snakket sammen om det som nettopp hadde skjedd. Klokken var omtrent 17.10-17.15 da vi plutselig hørte tre smell. Jeg og de andre trodde først det var en tulling med fyrverkeri som hadde det moro i stundens alvor, men vi tok veldig feil.
Vi hørte enda tre smell, og da vi så folk løpe opp til campen vår, og høre folk skrike, skjønte vi at noe var veldig, veldig galt. Campen vår fylte seg kjapt opp til rundt 50-70 personer, og jeg ble med en gruppe mennesker som gikk langs stien rundt øya. Jeg husker at jeg kun reagerte etter instinkt, og instinktet sa jeg møtte legge på svøm. Når vi omsider kom ned til strandkanten, så var vi en gruppe på rundt 30-40 mennesker. Vi stod med vann til knærne, og diskuterte situasjonen mens vi gjemte oss bak noen busker. Noen mente at vi måtte svømme, mens andre mente vi kom til å drukne. Etter at jeg hadde snakket med en kompis, og snakket med politiet, sa jeg følgende til de som stod der:
"Nå kaster jeg klærne og legger på svøm, og jeg vil gjerne at noen blir med meg."
Jeg fikk flere bekreftelser fra andre ungdommer. Jeg kastet fra meg mobilen, tok av meg alle klærne og la på svøm. Jeg svømte et stykke før jeg forstod at gjerningsmannen (som var utkledd som politi, og lokket folk til seg) stod ved vannkanten og skjøt etter oss. Jeg var heldigvis så langt ute at sjansen for at jeg ble truffet var liten. Jeg har derimot hørt at noen mennesker som svømte bak meg, ble truffet og drept, og også at andre snudde tilbake mot øya, og også ble skutt.
Da jeg omsider kom til fastlandet, skjønte jeg hvor utrolig heldig jeg hadde vært. Da jeg sjekket med meg selv at jeg hadde det bra, gikk tankene mine rakst til å hjelpe andre. Jeg så at én person et stykke bak meg var utrolig sliten, og heldigvis så lå det en båt fortøyet like ved. Den hadde også én åre i seg. Jeg fikk løsnet den, og rodde og fikk hentet opp denne gutten som var noen år eldre. Jeg så at de andre kom i land lengre borte, så da løp jeg opp til ambulansene som ventet på oss. Jeg ble kjapt fraktet inn i en ambulanse, sammen med to andre jenter, og gutten jeg hjalp opp fra sjøen. Vi ble kjørt til en bensinstasjon som lå like i nærheten. Vi fikk varme klær og fikk ringe våre nærmeste.
Etterhvert som kvelden gikk, ble vi sjekket inn på Sundvolden Hotell hvor vi tilbrakte natten. Der møtte jeg flere av mine venner fra Buskerud-campen, men fikk også vite at to var omkomne, og en hardt skadd. Jeg er nå hjemme etter det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg håper dette svarte på noe av det dere lurte på. Jeg har det også fint.
Hvis noen har ytterlige spørsmål, så svarer jeg hvis det passer seg.
Jeg ser at det er flere som lurer på hva som er sant, og hva som ikke er sant når det gjelder skytedramaet på Utøya. Jeg var der selv sammen med Buskerud-delegasjonen. La meg først få si at oppholdet på Utøya er noe av det beste som har funnet sted i livet mitt, og menneskene jeg møtte der utstrålte intet annet enn glede. Det var på fredag rundt 16.30 at vi ble innkalt til krisemøte i "storsalen" med AUF-leder Eskil Pedersen. Dette handlet om bomben som hadde gått av i Oslo. Møtet varte i omtrent en halvtime. Når det var ferdig, gikk jeg tilbake til campen min, hvor alle oss i Buskerud snakket sammen om det som nettopp hadde skjedd. Klokken var omtrent 17.10-17.15 da vi plutselig hørte tre smell. Jeg og de andre trodde først det var en tulling med fyrverkeri som hadde det moro i stundens alvor, men vi tok veldig feil.
Vi hørte enda tre smell, og da vi så folk løpe opp til campen vår, og høre folk skrike, skjønte vi at noe var veldig, veldig galt. Campen vår fylte seg kjapt opp til rundt 50-70 personer, og jeg ble med en gruppe mennesker som gikk langs stien rundt øya. Jeg husker at jeg kun reagerte etter instinkt, og instinktet sa jeg møtte legge på svøm. Når vi omsider kom ned til strandkanten, så var vi en gruppe på rundt 30-40 mennesker. Vi stod med vann til knærne, og diskuterte situasjonen mens vi gjemte oss bak noen busker. Noen mente at vi måtte svømme, mens andre mente vi kom til å drukne. Etter at jeg hadde snakket med en kompis, og snakket med politiet, sa jeg følgende til de som stod der:
"Nå kaster jeg klærne og legger på svøm, og jeg vil gjerne at noen blir med meg."
Jeg fikk flere bekreftelser fra andre ungdommer. Jeg kastet fra meg mobilen, tok av meg alle klærne og la på svøm. Jeg svømte et stykke før jeg forstod at gjerningsmannen (som var utkledd som politi, og lokket folk til seg) stod ved vannkanten og skjøt etter oss. Jeg var heldigvis så langt ute at sjansen for at jeg ble truffet var liten. Jeg har derimot hørt at noen mennesker som svømte bak meg, ble truffet og drept, og også at andre snudde tilbake mot øya, og også ble skutt.
Da jeg omsider kom til fastlandet, skjønte jeg hvor utrolig heldig jeg hadde vært. Da jeg sjekket med meg selv at jeg hadde det bra, gikk tankene mine rakst til å hjelpe andre. Jeg så at én person et stykke bak meg var utrolig sliten, og heldigvis så lå det en båt fortøyet like ved. Den hadde også én åre i seg. Jeg fikk løsnet den, og rodde og fikk hentet opp denne gutten som var noen år eldre. Jeg så at de andre kom i land lengre borte, så da løp jeg opp til ambulansene som ventet på oss. Jeg ble kjapt fraktet inn i en ambulanse, sammen med to andre jenter, og gutten jeg hjalp opp fra sjøen. Vi ble kjørt til en bensinstasjon som lå like i nærheten. Vi fikk varme klær og fikk ringe våre nærmeste.
Etterhvert som kvelden gikk, ble vi sjekket inn på Sundvolden Hotell hvor vi tilbrakte natten. Der møtte jeg flere av mine venner fra Buskerud-campen, men fikk også vite at to var omkomne, og en hardt skadd. Jeg er nå hjemme etter det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg håper dette svarte på noe av det dere lurte på. Jeg har det også fint.
Hvis noen har ytterlige spørsmål, så svarer jeg hvis det passer seg.