Alle artikler på denne siden kan ikke brukes uten tillatelse fra firfoten.com

Tekst:
Valerius
Hildonen-Nilsen
Bilder og illustrasjoner bearbeidet av
Valerius

Noen sykdommer og helseplager kan være mer fremtredende hos enkelte hunderaser enn andre. Vi vil ta for oss noen av disse som er registert i mindre eller større omfang hos de hundene vi har. Flere av disse er registert hos andre raser i langt større grad enn hos våre hunder. Det er også sykdommer som ikke er - så langt - påvist i Norge. Samtidig er det mangelfullt materiale som gjør at en ikke med sikkerhet kan si om det har vært tilfeller her i landet. Ikke alt er registrert eller blitt påvist av veterinær og de opplysningene som her på siden gies kan være av eldre dato.

Vi har hentet opplysningene fra ulike kilder, som trykt litteratur, bøker, tidsskrifter og fra kilder på Internett. Derfor tar vi forbehold om at det kan være opplysninger her som kan være feil eller ikke hundre prosent pålitelige. Det kommer stadig noe nytt, vi har forsøkt å samle så mye stoff som praktisk mulig - hovedsaklig norske og skandinavisk kildemateriale - og bearbeidet det for denne siden.

En del av det materialet jeg har gjennomgått og har delvis brukt er fra en undersøkelse som ble gjort i regi av Smådyrspratiserende Veterinærers Forening (SVG) i 1989., de ønsket å kart leggeforekomsten av arvelige eller antatt arvelige sydommer eller defekter hos hunder i Norge. Det er først og fremst hundeklubbenes erfaringer med hensyn til forekomst og betydning av ulike sydommer i sin rase. Materialet ble presentert i en bok i 1991, som heter "Hund, avl og helse" utgitt av SVG. Blant annet har jeg laget en del tabeller på bakgrunn av dette materialet.

En side som vi håper kan være til glede for mange hundeeiere, ikke minst de som har de rasene vi omtaler her spesielt.

Tibetansk spaniel, golden retriever og kinesisk power puff

De sykdommene eller helsemessige sider vi omhandler som er også funnet hos våre raser - tibetansk spaniel, golden retriever og kinesisk power puff - i følge en del av den litteraturen som er brukt som kildemateriale. I noen tilfeller er det ikke påvisst i Norge, men i andre land.

For hver sykdom eller område jeg går innpå, prøver jeg så langt som mulig å finne så mye stoff om de enkelte områdene/sykdommene som overhodet mulig. Må understreke at den beskrivelsen ikke nødvendigvis er typisk for våre raser eller andre, hvis ikke dette er spesielt nevnt i teksten. I en del litteratur nevner en spesiellle raser spesielt, da akkurat den rasen har en funnet flere tilfeller enn hos andre raser. Forøvrig så finnes det oversikter i litteraturen og på utenlanske sider for veterinærer hvilke raser som er spesielt utsatt eller hvor det er funnet sykdommer av de typene som her nevnes. Disse oversiktene kan variere fra side til side eller fra land til land og ikke nødvendigvis være typisk her i landet, men derimot i enkelte land. Kontrollen er i utgangspunkte veldig god for å sikre at en ikke innfører sydommer hit til landet, her jobber en fra flere hold innen hundemiljøet.

Nå skal en heller ikke bli hundehypokonder fordi en leser side opp og side ned om hva for sykdommer en hund kan få i visse tilfeller. Jeg tror og mener det er viktig å bli kjent med de ulike sykdommene og helsemessige sidene hos hunden, så om så skulle skje at din hund skulle bli rammet, så er du bedre forberedt til å takle situasjonen. Er du i tvil så spør heller to ganger, hos veterrinæren. Det kan også være lurt å kontakte andre med god erfaring, men det er viktig å få riktig diagnose for å kunne treffe de rette tiltakene. Hundens helse er som din helse, ta godt vare på den og ikke minst vit hvordan du kan forebygge gjennom kosthold, mosjon og sosial trivsel. Men uansett, så er det ikke alt du kan forebygge heller. Noen av de sykdommene, menene som finnes hos hunder er - som det nevnes - av arvelig karater, andre ganger kan det være uhell, ulykker osv. som påfører din hund alvorlige lidelser som trenger kyndig behandling og hjelp. Selv om det er mye du selv kan gjøre i mange tilfeller, så er det samtidig godt å vite en god del om hva det dreier seg om, hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hva du selv kan gjøre, ikke minst i den preioden din hund er syk.

Uvitenhet kan uansett føre til langt fler bekymringer enn vissheten om at kanskje det var ingen grunn for å bekyrmre seg og leve i usikkerhet angående det som oppsto med din hund. Selv om det ikke er så mye, rent medisinsk du kan gjøre, så er du den som kan gi hunden kjærlighet, trøst og omsorg i en vanskelig tid for hunden din. Det kan du være bedre rustet til om du vet litt mer enn "ingenting"...

Samtidig kan du være den heldige hundeeier som skjeldent eller aldri trenger å få din hund behandlet for de store problemene. Det er de som har hatt hund(er) i mange år og ikke opplevd de problemene som ofte er beskrevet hva gjelder den rasen. Det kan like gjerne være deg, men kanskje du engang kan trå til for noen andre, med din viten og kunnskap, og på den måten være til stor hjelp og større i en vanskelig tid for en annen hundeeier. Akkurat fordi du tok deg tid til å sette deg inn i de ulike sykdommer og vanskeligheter, rent helsemessig en hun kunne komme opp i.

Tanken er at jeg skal samle så mye materiale rundt hundens helse som er mulig og presentere dette på disse sidene. Slik at dette kan bli en side hvor de som luer på hva gjelder hundens helse, kan finne relevant stoff. Jeg finner utrolig lite på norske Internett sider, det som en finner er ikke samlet på et sted, men kan ved søking finne fram til på ulike sider. Noen har skrevet en god del, andre igjen kun korte beskrivelser, eller som svar på spørsmål fra hundefolk på debattsider for hundeeiere og andre.

Selv ikke disse sidene vil kunne tilfredstille den kunnskapshungrige, da må en gå til litteratur eller Internettsider i utlandet for å finne langt mer omfattende bakgrunnstoff/fagstoff.

Gjør også oppmerksom på at det som presenteres her ikke er bearbeidet av fagfolk, men at det en god del av kildematerialet og grunnlaget for det som blir presentert er fra forfattere med erfaring, faglig kompetanse og så videre. Også innen fagkretser og hundefolk vil det være ulike oppfatninger og erfaringer hva gjeler helsespørsmål, årsakssammenheng, diagnose, behandling så du vil nok møte ulike syn og oppfatninger. Jeg vil prøve å ta disse med der det er mulig, ikke minst erfaringer på ulike områder. Så har du tips...

... faktastoff, erfaringer, kommentarer, med mer i henhold til denne siden så send det til følgende mailadresse Valerius Hildonen-Nilsen,

Valerius, fredag 6. januar 2005

Patellaluksasjon
Når det gjelder Tibetansk spaniel har de som de fleste andre hunderaser en del forekomster av ulike avvik helsemessig eller har større grad av plager som en bør være oppmerksomme på. Patella luksasjon er dessverre ganske utbredt hos Chihuahuaen men er også funnet hos Tibetansk spaniel i Tyskland og Sverige men ikke være diagnosert i Norge (før 1991) ifølge boken ”Hund – avl og helse” utgitt av Smådyrspraktiserende Veterinærers Forening (1991).
Patellaluksasjon er en tilstand hvor patella (dvs. kneskålen) ikke lengre ligger stabilt på plass. Normalt skal patella ligge i patellafuren rett foran på bakbeinet, på høyde med kneleddet, det vil si at kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren. Ved patellaluksasjon snakker vi om en tilstand hvor patella ikke lengre ligger stabilt, den lukserer, det vil si at den glipper mer eller mindre ut av ledd. Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Betegnelsen patella luksasjon brukes også der patella ligger normalt på plass, men kan lett forskyves til siden. Hos små raser er det vanligste at den lukserer medialt, mens hos store raser lateralt.

Denne tilstanden kommer som følge av en feil utvikling av hele bakbeinet. Det er derfor ikke uvanlig at en oppdager patellaluksasjon i allerede ung alder. En deler denne tilstanden inn i 4 grader, alt etter som hovr store avik som foreligger.

Ved grad 1 (kneskåla ligger som regel på plass, men kan lett komme ut av stilling) er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halting. Grad 2 (ligger som under grad 1, men glipper ikke på plass av seg selv, kan vise periodevis halting og kan utvikle seg til grad 3) og 3 (kneskåla er konstant ute av stilling når beinet bøyes) kan opereres. Ved grad 4, (kneskåla konstant ute av stilling og lar seg ikke legge på plass. Ut talt krumming av lår- og leggbein. Hunden vil være sterkt invalidisert), anbefales vanligvis avliving.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse som styres av både miljø og et flertalls arveanlegg.
Patellaluksasjon chihuahua
Patellaluksasjon Chinese Crested Hairless & Poderpuff

Hofteleddsdysplasi (HD)
I likhet med patellaluksasjon er ikke hofteleddsdysplasi (HD) kjent fra Tyskland og Sverige hva gjelder Tibetanks spaniel, men i begge tilfellene er svært få individer undersøkt her i landet. Når det gjelder Golden retriever så betegnes utbredesen og betydningen av HD hos disse hunene som middels (Hund, avl og helse, s 306) HD er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Arvegraden ligger i gjennomsnitt på 20%, i Danmark beregnet til 22%.
HD består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre, på den måten dannes det sekundærforandriger rundt leddet i form av forkalkninger. Det blir unormal slitasje inne i hofteleddet og som kan medføre unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Dette kan igjen medføre at deler av leddbrusken slites bort som erstattes av beinvev i et forsøk på å repaere skadene som har oppstått. HD deles inn følgende skala:
Fri (A,B)
Svak ( C)
Middels (D)
Sterk (E)

HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvegraden var i Norge på 20% , det vil med andre ord si at også andre faktorer har betydning for utviklingen av HD. Likevel antar en med at en hund hvor det ikke foreligger arvelig disposisjon samtidig som en hund som er arvelig disponert trenger ikke å utvikle HD.

Utviklingen av HD skjer med at hunden vokser og kan dermed få problemer av variert grad. Mye avhenger av hundens konstruksjon og funksjon, er sunt bygget og beveger seg riktig og effektivt. Derfor er riktig mosjon veldig viktig. Svak grad vil som regel ikke vise symptomer i det hele tatt, mens middel grad er risikoen større. Når symptomene vises kan variere mye. Ved middels grad kan tendens til stivhet i hofteleddene vises ved 4-5 års alderen uten å være smertefull for hunden. Overdrevent mosjon er ikke anbefalt, men heller en jevn mosjon.

Hofteleddsdysplasi kan I dag behandles på mange måter, både med medisin, kosttilskudd, guldakupunktur og/eller operasjon.

Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund, ved veterinærknsulent Astrid Indrebø, NKK

Hydrocephalus (vannholde)
Noen få tilfeller av hydrocephalus (vannhode) er påvist. Symptomene kan vise seg ved varierende alder, i en alder av 5 til 8 uker. Det kan være fra en helt mild form for adferdsforandringer og til at de har kramper og hysteri. Skallen kan være kuppelformet, noe som kan være vanskelig å observere på enkelte raser. Diagnosen stilles på bakgrunn av anamnese, klinisk og nevrologiske undersøkelse.

Hjerte- og karsykdommer
Det er påvisst hjertefeil hos denne rasen, men det er ukjent hvilke form for hjertefeil det har dreid seg om.

Munnhulen og tenner
Vi skal se litt på munnhulen til hunden og ikke minst tennene. Når det gjelder munnhulen så er det ganske vanlig at hunden har ulike sykdommer i munnhulen. Vi skal se litt på de sykdommene som kan knyttes til arvemessige forhold. Men først skal vi se litt på hvordan det er i hundens munnhule og la oss da ta for oss tennene til en hund. Tibetansk spaniel er underbitte og dette er også noe som hos flere andre raser er typisk for den enkelte rase i større eller mindre grad. For tibetansk spaniel er det noe som inngår i standarden for denne rasen, den skal ha en lett form for underbitt:

"Lett underbitt. Tennene skal være jevnt plassert og underkjeven bred med god plass mellom hjørnetennene. Fult tannantall er ønskelig. Tennene eller tungen må ikke sees når munnen er lukket.
KOMMENTAR.
Ideelt er et omvendt saksebitt hvor fortennene er plassert i en nesten rett linje kombinert med en kraftig underkjeve med både tilstrekkelig bredde og dybde. ( Hvor mange opplever å få dette drømmebittet ?) Helhetsinntrykket av hode og uttrykk er vesentlig ved bedømmelsen av bittet.
Ett korrekt bitt kombinert med en svak ubetydelig underkjeve bør være en større feil enn ett noe stort underbitt hvor det rasetypiske uttrykket er i behold.
Korrekt type må alltid være viktigere enn bitt. Rasebeskrivelsen sier klart at tennene ikke får synes når munnen er lukket. Men dette må ikke forveksles med at tibben nå og da, spesielt på ekstra varme dager , kan trekke leppene til side i en grimase slik at tennene vises.
Vær også oppmerksom på at tibbene har tendens til å miste fortennene i noenlunde ung alder, men da vil det i så fall sees tomrom hvor tannen har sittet. (rasestandard 1995)."

Pattedyretennene sitter fast i kjevebeinet hvor de er festet med cementum, består av en rot og en krone (som er dekket av emaje) atskilt av en tannhals, og omgitt av tannkjøtt (gingiva). Tennnene er plassert i beinhuler (alveoler, tanngroper) i kjevebeinet. Tennene består av hardt tannbein (dentin) fra anlegg i overgangen mellom lærhud og overhud. Selve tannen hos pattedyr består innerst av en indre kjerne, pulpa, som er omgitt av selve tannbeinet eller dentin, denne er beskyttet av et lag med emalje.

En valp fødes uten tenner og de første tennene, melketennene kommer tidligst i den andre leveuken til valpen og utvikler seg til å bli et fullstendig tannsett ved omkring åtte ukers alder. Hunden har fortenner, hjørnetenner, for- og bakjeksler. Melketennene er det 28 av, mens når det gjelder permanente tenner er det 42 tenner.

Hundens munn er konstruert på en slik måte at den er godt tilpasset det behov den skal dekke, hunden som kjøtteter har en munn som er lang og dyp og hjørnetennene er store og kraftige som den bruker til å spidde, fange og holde byttet med. Samtidig kan de små fortennene til å plukke kjøtt fra bena, men også til stell av pels og huden forøvrig. Jekslene foran og bak er gode til å skjære og kutte opp kjøtt med og til å male og tygge fiber. Premolarene deler og skjærer opp, mens molarene bakerst tygger det hele.

Melketenner og permanente tenner
Valpens melketenner består av 6 fortenner (incitiver), 2 hjørnetenner og 6 framre jeksler (prmolarer) i underkjeven og i overkjeven, de mangler med andre ord bakre jeksler (molarer).

Det er flere ting som påvirker frambruddet av permanente tenner, noe som gjør at det er stor variasjon i når disse er ferdig utviklet. Det viser seg at tisper utvikler permanent tannsett hurtigere enn hanner. Hva gjelder store og små hunder, utvikler store hunder raskere permanente tannsett før små hunder. En annen speseiell ting er at valper født om sommeren utvikler permanent tansett tidligere enn valper født i vinterhalvåret.

De permantnet tennene vokser og presser ut melketennene på den måten at melketannen kommer ut av posisjon og på den måten at blodtilførselen blir forhindret. Melketannens rot blir sugd opp (resorberes) ved at enzymatiske prosesser, og den resterende delen av roten og kronen felles. Roten til den permanente tannen forsetter å vekse til den har funnet rett posisjon, melketennene blir suksessivt avløst av permanente tenner, på den måten har hunden til enhver tid funksjonelt tannsett.

Utfra tabellen over ser vi omtrent når melke- og permatente tennene kommer. Det kan vise seg at melkehjørnetennene kan bli stående for lenge spesielt hos små hunderaser. Det er ikke uvanlig at vi finner ofte dobbelt opp med hjørnetannsett og også dobbelt sett med fortenner. Dette kan medføre at hjørnetennene får en unormal stilling, spesielt kan underkjevens hjørnetenner stikke opp og lage sår. Når to ulike tenner (melke- og permanente tenner opptar den samme plassen samtidig, vil dette gå utover den permannente tannens festefibre med inntil 25 %. Noe som senere kan medføre til tidlig tannløsning . Et annet problem er at det kan sette seg urenheter mellom de to tennene på grunn av at de kan stå veldig tett sammen. Er ikke melkehjørnetennene felt når hunden er en 6-7 måndeder, må de fjernes.

Hundens tenner og mat
Hundens tenner og spesielt hjørnetennene blir ikke på samme måten brukt som den gangen hunden levde i vill tilstand. Da var hunden nødt til å fange byttet selv og da var hjørnetennene til stor hjelp. Etter hvert som menneskene tok hånd om hunden var det langt mindre behov for å fange byttet selv, så lenge husverten serverte maten til hundene. Ser en på hjørnetennene så er selve roten lengre enn selve tannen.

Fortennerne (incisivene) kutter, nipper, steller og biter. Den vanligste formen på disse tennene er saksebitt, hvor fortennene i overkjeven går akkurat over underkjevens fortenner.

Hunden har ikke som menneskene så tettsittende tenner, bortsett fra i de situasjonene vi har nevnt for enkelte tilfeller. Derfor vil hunder ikke slite med det problemet at matrester og lignede setter seg mellom tennene. De har heller ikke problemer med fordypninger og sprekker som kan skape de samme problemene.

Likevel er det viktig å passe godt på hundens tenner slik det er for oss mennesker. Vi skal se litt på de ulike problemene som kan oppstå og eventuelt se hva som kan gjøres. Hundens normale kosthold er jo også noe anderledes enn vårt, om vi ikke forer hunden med de sukkerholdige tingene vi selv inntar. Spytt gjør at maten blir fuktig og glatt mens hunder tygger den, dette hjelper at maten kommer lett ned i fordøyelsessystemet. Selv om hundens tenner er sterke kan de slå sprekker eller brekkes når den tygger ben. Nå er ikke dette som er den største faren, det er langt mer vanlig at hunden kan få bakterieinfeksjon i det harde og bløte vevet som gir støtte for tennene. Tennene er festet til kjevebenet via fibre (periodontiet), her kan det danne seg periodontale sykdommer som vi skal se litt nærere på senere.

Tannmangel og overtallige tenner
Tannmangel hos Golden Retriever er lite utbredt, hos Tibetans Spaniel er tannmangel betegnet som å ha middels utbredelse ("Hund, arv og helse" s. 306 0g 366). Tannmangel (anodontia) eller overtallige tenner (polydontia) varierer. Når det gjeder anodontia så kan denne være total (alle tenner mangler) eller partiell (ekelte tenner mangler). Ved seks ukers gammel valp vil en ved rønken se det totale antall av permanente tenner. I løpet av tre til fire uker vil det området hvor melketennene var (alveoleområdet) fylt med beinvev, hvis så en permanent tann så trekkes vil denne tannalveolearen fylles igjen i løpet av omkring 8-10 uker.

En har sett hos enkelte hunderaser som Ihasa apso og shih tsu en forsinket frembrudd av permanente premolaer og molarer. Dette kalles for pseudoanodontier eller på norsk falsk tannmangel, noe som kan verifiserse på rønken. Nå er det slik at det er langt mer vanlig med anodontia enn hva er tilfelle med pseudoanodontia hos hunder. At hunder mangler tenner eller har falsk tannmangel er noe som kan være en medfødt defekt eller være arvelig men også noe som kan være ervervet.

At noen tenner mangler er ikke noe som skjeldent forekommer, det er ganske vanlig, derimot er det langt skjeldnere at en hund har en total mangel på tenner. Hos raser med kort snute (brachiocephale raser) vil en spesielt finne at dette gjelder de permanente tennene. Det er også vanlilg at hvis en valp mangler melketenner i et område så vil det medføre som oftest at også de premanente tennene i det samme området vil utebli. Se forøvrig dette med melketenner over, da disse er det færre av enn hva gjelder permanente tenner, det at molarene (bakre jeksler) ikke er å finne i melketennene. Ved partitell anodontia er det som regel jeksler som mangler og i langt større grad uvanlig at dette gjelder for- og hjørnetenner. Der hvor fortenner mangler finner en dette problemet som regel i underkjeven.

Har laget en oversikt over ulike tannproblemer eller for noen hunder også standard. I første omgang har jeg tatt for meg de små rasene, men skal utvide denne oversikten til å gjelde langt flere raser enn de som her presenteres. Se oversiktstabell

Hareskår er medfødt, arvelig misdannelse hvor en ser at overleppen er spaltet til siden for midtlinjen. Den kan være unilateral (ensidig) eller bilateral (tosidig). Hareskår også kalt leppespalte kan også være forbundet med åpen gane (ganespalte).

Under ser vi et bilde av overkjeven hos en hund, ganen

Her ser vi en ganespalte hos en nyfødt. Gjør oppmerksom på at bildet er noe bearbeidet for å få fram ganespalten (Cleft Palate).

Kilde: http://www.provet.co.uk/

består av foramen incisivum, hard gane og en bløt gane. Fortennene er festet til incisivknokkelen. Det er også her at "primære" uregelmessigheter i ganen er begrenset til. Når det gjelder veksten av over- og underkjeven starter den som parede prosesser. Underkjeven består av to, sammenvokste knokler foran i hva en kaller fibrøst ledd. Når det gjelder overkjeven (bildet) er den langt mer komplisert. Den vokser sammen men forbindes ikke. Dette gjør at at det kan oppstå komplekse og medfødte misdannelser som vil opptre i dette området. Når en snakker om "primære" ganedefekter dreier det seg om hareskår og asymetrisk rostra ganespalte.

Lengre bak i ganen har vi den harde gane, som deler nese- og munnhulen fra hverandre, det er i dette området at "sekundære" uregelmessigheter i ganen omfattes av. Ganespalten er som følge av en mislykket sammensmelting av midtlinjen i dette området, som også kan omfatte deleer av den bløte gane, som igjen er festet til den bakre del av den harde gane.

Det er ikke drevet større undersøkelser når det gjelder hareskår eller ganespalte på hunder. Grunnen til dette er at veldig mange valper blir avlivet som følge av denne type defekt hos hundevalpene. En hunderase hvor det er hyppige tilfeller er brachiocephale i forhold til andre hunderaser.

De problemene som en valp vil få ved hareskår og ganespalte er at valpen vil få problemer med å suge. På grunn av etiske aspekter så er det sjeldent det blir aktuelt å operere valper med medfødte og arvelige lidelser.

Kilder:

"Store hundebok", Teknologisk forlag, 2002
"Hunder, Skader og sykdommer" av Anders Strande, Spektrum Forlag; Oslo 2000
"Hund, avl og helse" red. Astrid Indrebø, Smådyrspraktiserende Veterinærers Forening, Oslo, 1991
"Hundens hälsa" dr. Carol Osborne, B. Wahlströms Bokförlag AB, 2001
Diverse kilder Internett i Norge, Skandinavia og utlandet.