Etappe 5: The eagle has landed.

Følg med i det Mats besøker 3 kontinenter og 7 land på en uke og likevel ikke har annet å skrive om enn seg selv.

Holy shit! Det er fremtiden! Sydneys business-distrikt.

- The latino style and your Antonio Banderas looks are surely fantastico with las chicas de Noruega. We Buenos Aires girls have seen it all before, we don't care! Båten er utsolgt i 3 dager fremover, du kan bli i Uruguay til torsdag eller kjøpe den plassen på 0500-ferga her og nå. En natt i fire stjerner, neste sovende under millioner på en trapp på bussholdeplassen med kakkerlakker, biler, mørke, ugler i mosen og skygger som rusler forbi. Den som sover mister natten. Kakkerlakkene er verst, uglene i mosen er til å leve med.

Matteus henter meg for å fortelle at drosjesjåføren står utenfor og lurer på om jeg kan betale med ekte penger. Hvis man skal bli kvitt en falsk 50-pesoseddel er det ingen kjempeidé å bli kjørt hjem først. Høylydt skryt i resepsjonen til de andre gjestene om hvordan jeg nettopp lurte en hyggelig fyr i den tredje verden for en ukes lønn får en bismak. Buenos Aires, mí amor, er seg selv. Vinen strømmer like rød og dyp gjennom årene som jeg husker og kjøttet er hjertet som pumper det rundt. Kvinnene er fortsatt mørke, men virker de litt grunnere enn sist?

Jeg skal ha byens beste dress. Det er derfor jeg er her. Den ville vært dyr selv i Norge (nåja), men de kutter den til og den er av lintøy og fra Mancini. Jeg elsker navnet. Siste natt og flyet går 0600, natteliv på Club 69, det heiteste stedet akkurat nå og så avslutte kvelden for å rekke the red eye til Los Angeles som en bisarr Askepott fra helvete?

Oh Yeah! You're from Norway! So am I! Can you talk some Norwegian for me? Amerikanere er rare.

Jeg får alltid sett Bolivia kun fra himmelen, ørkenen strekker seg ut og det er et landskap fra kunsten, ikke virkeligheten. Bølgene bryter tomme langs kysten av Peru. En rask kopp kaffe og en sandwich med potetgull i Lima før det er videre til San José. Over Colombia igjen, hm? Vi sees igjen, hm? En rundtur over gamle trakter og 5 timer på nok en flyplass. Trådløst nett? Kaffe? 5 timer? Hva gjør man i fem timer på dagens tredje flyplass? Airborne again, Guatemala City, så sånn ser Guatemala ut i dørgende mørke. Dagens fjerde flyplass.

På bakken og gjennom passkontrollen og på amerikansk jord. SIR! YES SIR! SIR CAN I HELP YOU SIR? Jeg trodde aldri jeg skulle tilbake til Los Angeles. Menn i dress som strener forbi på flyplasser, inn i drosjer og ut igjen og inn i resepsjonen. Endelig en King Size Bed klokka 01:00 etter en dag som sikksakket langs tidslinjene så mye at ingen vet hvor lenge den varte. En TV for første gang på månedsvis. I USA er det ingen programmer, bare reklame.

Så kan jeg sove og første ledd av reisen er over. Leddet som begynte med usikre padletak ut i Stillehavet fra Santa Monica Beach på et Mini-Malibu, via et hemmelig oppdrag i en bananrepublikk og frem til denne senga.

I morgen skal jeg endelig beseire Stillehavet.

Gammelt møter nytt møter grønt, Buenos Aires.
Døden blir ikke bedre enn dette. I Buenos Aires er det å være gravlangt på La Recoletta nesten bedre enn å være i live.

The International Dateline. Besettelsen av at alt umulig skal gjennomføres har nådd den Den Store Utfordringen. Når Magellan gjorde sin første rundseiling av kloden, ankom han en spansk handelsstasjon som førte datologger like nøyaktig som ham, bare for å oppdage at de insisterte på at de var på en annen dato. Samtiden var fascinert.

Som Einstein sa: Tid er bare en illusjon, om enn en overbevisende sådan. Fra Europa, tidsmessig midtens rike, virker tid svært systematisk og enkelt i sin nådeløse sekvensialitet. Men for å rokke ved illusjonen er det pussigheter for den som vil se, gjemt så langt hjemmefra man kommer. Den internasjonale datolinjen krysser Stillehavet på 180 grader øst (eller vest) mellom Tonga og Samoa og frem til 1999 tvers igjennom Kiribati. Når jeg skal avslutte 18.februar med å gå på Air Pacific 911 til Fiji er klokka 23:00. Ti timer senere skal jeg våkne 05:00 og etter planen skal datoen være 20.februar. All systems are go. Vest for Venice Beach skifter tiden og verden begynner på nytt når sola står opp.

Hovmod står for fall. Keiseren, The Getty Museum.
Come watch our riches, The John Getty Museum
Half Moon Motel, Los Angeles
Vegg, Venice Beach
Faste lesere med god hukommelse vil kjenne igjen dette motivet. Faste lesere med autistisk god hukommelse.
Dette er USA fra TV. (Det er faktisk det, men det er kanskje litt vanskelig å kjenne igjen her)
Give me some of that delicisious fat stuff. Some of L.A.'s BEST (fresh cut) FRIES!
Air Pacific Flight 911. Luft Fredlig Fly 911.

Nananu-i-Ra, Fiji. Når betjeningen der jeg bor tar frem ukulelene og spiller sine tradisjonelle sanger er jeg fornøyd. Litt fordi det ikke er show for gjestene, litt fordi vi sitter på gulvet i det lille personalkjøkkenet, men mest på grunn av kavaen, for den gjør alle fornøyd. Selv om vi drikker den fra en bøtte og siler den gjennom et håndkle. Piratene kalte den grogg, men det gjorde piratene med alt de kunne drikke. Likevel er vi fornøyd alle sammen med polynesisk sang og toner. Jeg og Fijianerne.

Arrr..grogg. Blir man tilbudt kava: Alt under ti kopper er bare spill for turistene. Men jeg forteller ikke hvor mye det koster hvis man kjøper til local price.

I noen lykkelige kava-minutter var Fiji Health Government på topp av lista mi når jeg trodde det sto Unicorn og ikke Unborn
Nananu-i-Ra

Når solen står opp og flyet tar en runde over the outback før innflyvning i Sydney er reisen over. Den klassiske dannelsesreisen. En ung mann bestemmer seg for å søke lykken og finner den, men ikke der han trodde. Karakterutvikling og spenning. Hvem er jeg egentlig?

Idéen om Paradise Lost. Hjørnestenen i vestens selvbilde, den eldste historien, er at paradiset gikk tapt med Adam. Vår kulturarv begynner med ett prinsipp: Nå er det slutt på moroa. For oss svinner paradiset når vi ankommer, The Noble Savage får vår gonorré og sivilisasjonen går foran oss før vi selv rekker frem og gjør paradiset til en selvmotsigelse. Vi er dømt til å være slangen med kunnskapens eple for evig.

Å våkne i Costa Rica med vissheten om at nå begynner eventyret. Å finne paradis for frosne nordmenn i Thor Heyerdahls ånd. Tryggheten som brister når dengue-feberen sprer seg i kroppen og bungalowen blir tømt, langt inn i jungelen med tjue dollar og et skift med klær. Det tapte reisebrevet.

Ikke prøv å lage vinger, unge mann, for da flyr du rett inn i sola og tar fyr. Historien er klassisk: skomaker bli ved din lest. Men når illusjonen brister kommer virkelighen og viser seg frem. The adventure begins when something goes wrong. Slik begynner alle eventyr, man legger planen først og så går det galt - deretter oppdager man det som virkelig er interessant.

Reisen gjennom drømmeland til Buenos Aires, den forgjettede by. Å stå ansikt til ansikt med statuene på Påskeøya. Kloke kvinner som deler ut oppgaver til unge eventyrere som oppsøker verdens ende finnes for de som vil se. Å forlate hele eventyret for kjærlighet - aldri har en riktigere avgjørelse blitt tatt! Bare for å oppdage at det finnes enda sterkere drifter. Drifter som når de har våknet ikke går vekk.

Alle paradisjegere oppdager at lykke ikke er et sted, men en tilstand. Alle andre forsto vel bare at det er selvinnlysende.

Ingen vet hvem de er før de har vært i Østen. Å kjenne hva som skjer når systemet ikke passer på at alt er i orden, lære hvem som må løse problemet når ingen andre gjør det. Når dønningene slår mot klippene og ingen kan hjelpe. Når bombene ikke er lenger er på TV. Hvem er det som avgjør da?

Det ukjente er der sivilisasjonen enda ikke har vært og det ikke står en cola-automat klar til å ta imot 5% av én times arbeid. Førstemann til det ukjente lager sine egne regler. Drømmen om Stillehavsatoller dreier seg ikke bare om kokosnøtter, wahiner og sandstrender, men om å lage sin egen verden.

Alle redsler må overvinnes. Fullkommen lykke kan ikke eksistere sammen med frykt. Colombia. Fristelser med dødsstraff. Bak det hardeste skall er det deiligste indre. Det man frykter mest er kanskje også det man mest vil ha. Det man mest trenger. Lett og ledig gjennom jungelen, alle mål er nådd. For resten av livet er jeg en mann som har vært i Amazonas. Jeg ser meg selv i et speil og ser at øynene mine har begynt å lyse. En prest spør meg om hva jeg har lært. Jeg har lært at det jeg vil skal skje, skjer.

Det venter en flaske rødvin i Buenos Aires før siste reise skal gjøres. Så venter en ny historie, en ny fase, nye eventyr og nye brev hjem.

En ny virkelighet - A new reality.

Melankoli ved reisens slutt


Referanser i teksten
Air Pacific Colombia* Los Angeles* Påskeøya*
Albert Einstein Corazon Latino Lykke The Eagle has Landed
Amazonas* Costa Rica* Mancini The Getty Museum
Antonio Banderas Ikaros Marriott at the airport The International Dateline
Bolivia a lá Dali Kakkerlakker Mini-mals etc. The Noble Savage
Buenos Aires* Kava Nananu-i-ra Thor Heyerdahl*
Club 69 La Recoleta Paradise Lost Uruguay *
Dette er et reisebrev fra Onkel Reisende Mats' jordomreise, som startet i Costa Rica i August 2004 og forhåpentligvis pågår fortsatt. Send epost til mats@einarsen.no om du likte dette reisebrevet, så blir han glad, skriver flere og setter deg på mailinglista. <<Tilbake til flere reisebrev og bilder