Den kjente produksjonsmåten i tradisjonell grafisk bransje fikk seg en kjempesmell rundt år 2000. Inntil da, helt fra ærverdige Gutenbergs tid, hadde den såkalte Svartekunsten rådet. Den spesialiserte fageksperten fikk avgjørende konkurranse fra litt før år 2000.
Det var digitaliseringen som tok innersvingen på bransjens hegemoni. De proprietære og beskyttede verktøy i trykkeriene ble brått alminneliggjort. På nett og i dedikerte butikker fikk ambisiøse grafikere kjøpt maskiner og programvare som var mer effektive enn de dedikerte prosessene hadde vært. Denne digitale datarevolusjonen var et større paradigmeskifte enn at Gutenberg brukte løse typer. Sorry Johann! Likevel ble du av TIME kåret til årtusenets viktigste person. En annen har han ikke med på 100-lista en gang! Og denne kårer hans oppfinnelse til årtusenets mest vidtrekkende.
Flott at en slik blogg kommer på banen. Denne bør bransjefølk både følge og kommentere flittig!
SvarSlettBra initiativ. Håper at dette blir et sted for interessante diskusjoner om grafisk fag- og ikke minst om papir som bærer av informasjon, kommunikasjon og reklame.
SvarSlettVi ser at papir gradvis har fått et svekket omdømme blant folk fordi det spres feilinformasjon om at papir er en miljøværsting. Det kan vi gjennom fakta og uavhengig forskning motbevise. Det er synd at oppvoksende generasjon skal leve i den villfarelse at man sparer miljøet ved å bruke mindre papir.
Fint at du likte initiativet!
SvarSlettJeg er enig i at papir har fått et meget ufortjent dårlig rykte, vi "takker" særlig Grønn Hverdag.
Det finnes gode fakta om papir og miljøet, les faktaark hos NHO Grafisk ved å klikke på navnet mitt over.
Folkens, kom på banen og la oss sammen bygge gode argumenter for at papiret fortsatt skal være et fullgodt verktøy som budbringer. Bransjen trenger diskusjoner rundt fremtidsrettet markedsføring og hvordan vi skal møte kundenes stadige spørsmål om nødvendigheten av å trykke på papir. Kortest mulig sagt handler markedsf...øring om synlighet i tilgjengelige kanaler. På papir også!
SvarSlettDenne kanalen kan være et godt bidrag - om vi bidrar. Sammen med medlemsbedriftene bør kanskje NHO Grafisk også være mer aktiv i media. Legg debatten om hastighet og tusenpriser på hylla. Nå må vi videre som vi skal overleve som bransje – og det skal vi. Det nytter ikke å sitte på Teaterkafeen en tirsdagskveld i måneden for å snakke om bransjens fremtid!
www.helligrafisk.no
www.twitter.com/helligrafisk
Enig Erik, og det gjelder å være trygg på våre egne argumenter, vite mer om hvordan kunden tenker og gå aktiv ut for å stoppe ren feilinformasjon og myteskaping.
SvarSlettJeg tror Print Power - nettverket som NHO Grafisk nå bygger opp kan bidra til mer synlighet- men vi må våge å delta mer aktiv i den offentlige debatt på temaer som kan bidra til å legge begrensninger på bransjens utvikling.
Vi må fortelle suksesshistoriene også- for det er flere gode eksempler på grafiske bedrifter som har lykkes og som skaper verdier, både for seg selv og for kunden. Det siste er nok det viktigste suksesskriteriet.
Ja det er klart at mange får dette til. Selv er jeg fornøyd med vår egen utvikling. Vi tjener i dag penger på en del av verdikjeden som jeg for noen år siden ikke trodde var mulig - for oss. Men vi må videre. Dette handler om kunnskap og uten å søke ny inspirasjon stopper det hele opp. Derfor mitt engasjement her som muligens også kan få flere på banen i denne og andre saker. Kanskje du kan hjelpe med å dra i gang en diskusjon. Det handler også om å tørre å bevege seg utenfor sin egen komfortsone. Det finnes kunder å hente for de som er flinke.
SvarSlettNoen ganger må man debriefe når ting går godt - ikke bare når flyet styrter!
Hva er suksesskriteriene for en vellykket grafisk bedrift i dag? Hva vil de være i årene som kommer?
SvarSlettOverforenklet så er en (grafisk) bedrift vellykket trolig bare når den kronisk leverer produkter og tjenester som deres kunder er avhengige av og ikke får andre steder. Deri ligger også fremtidsmuligheten. Enkelt? Nei, fordi kundene ikke vet sikkert hva deres egentlige behov er før den grafiske bedriften forteller og visualierer det for dem. Så det å vite hva kundene behøver for å ha en lønnsom forretning med sine kunder igjen er meget krevende. Det går ikke å spørre hva de ønsker, da får bedriften ikke radikale svar nok. Tony Ulwick har laget en tjeneste av å finne ut dette, noe vi studerte i NHO Grafisk sitt TIPVIS prosjekt. Klikk på navnet mitt over for å se en presentasjon om Ulwicks metode.
SvarSlettSom dere skriver så må vi snarest starte med en skikkelig markedsføring av papiret som en miljøvennlig kommunikasjonskanal. Har bare den siste uken mottat brev fra 2 store organisajoner der de vil ha kundene sine over på nettbaserte løsninger. Ett av argumentene forutenom kostanadbesparende er at det blir påstått i brevet at det er mer miljøvennlig å få sine dokumeter via nettet enn på papir. Jeg skulle gjerne tatt direkte kontakt med kunde/utgiver og informert/kritisert deres påstander om papiret som en miljøversting, men som produsent finner jeg det svært vanskelig å komme med slike påstander uten å miste tillit og troverdighet, og dermed risikere å miste det som er igjen av trykksaker.
SvarSlettHar lyst å komme med en oppfordring til NHO-Grafisk om å sette sammen et forenklet faktaark om pairet som media vs. e-tjenester o.l. Som så kan ditribueres til de instanser/firma som bruker uriktige påstander i sitt markedsførings arbeid.
Ser for meg at vi som produsenter av papirbasert media kan rapportere til NHO-Grafisk når vi oppdager markedsføringsmateriell som kommer med slike påstander. NHO-Grafisk sender deretter ut en oppfordring pr. brev til brukeren/utgiveren om å fjerne slike påstander fra sitt markedsføringsmateriell. Dermed kan anmelder forbli anonym ovenfor eventuelle kunder.
Kjempebra innspill, og et veldig viktig tema. Vi i NHO Grafisk er opptatt av at alle aktører innenfor papirbasert kommunikasjon skal få de beste argumenter til bruk overfor kunder og andre som bør forsikres om at papir er et meget godt alternativ til digitalt.
SvarSlettUtover høsten kommer Print Power Norge på banen- og den primære oppgave er å publisere fakta, etableree en faktabaae og utvikle materiell som hele trykksakens verdikjede kan benytte seg av. Noe slikt materiell finnes allerede, og det vil vi legge tilgjengelig på våre nettsider i løpet av kort tid.
Nu har vi talt om web-to-print løsninger i en del år. Men det er fortsat som om der er en ”berøringsangst” for at lave online-løsninger til kunderne.
SvarSlett”Jamen, vi vil ikke miste kontakten med kunderne.” Sådan lyder kommentaren normalt, når samtalen kommer ind på web-to-print-løsninger.
Men hvorfor denne angst for at miste kontakten til kunderne. Jo mere, I kan få kunderne til at gøre selv, jo bedre tid for I jo til at være partnere med kunderne. Og så kan I blive rådgivere og sparringpartnere rundt om langt mere spændende opgaver end bestilling og genbestilling af standardtryksager.
Og hvis I kan tilbyde kunden at have alle deres skabeloner liggende tilgængelige og klar til at de selv kan arbejde med dem, så bliver det langt mere kompliceret at skifte tryksagsleverandør. Men vigtigst af alt, flere undersøgelser viser, at kunderne rent faktisk bliver mere tilfredse med deres leverandør, hvis de selv har adgang til deres skabeloner og bestillingssystem.
På Print Denmark vil der blive præsenteret flere web-to-printløsninger, også den helt nye fra Ricoh. Der er allerede rigtig mange tilmeldte besøgende, men indgangen er stadig gratis, hvis du forhåndsregistrerer dig på printdenmark.agi.dk.
Dere som sliter med troverdigheten når det gjelder papirets miljøvennlighet, bruk tilgjengelig materiale for det er verdt! Vi blir alle i mer eller mindre grad beskyldt for å snakke for vår syke mor når vi argumenterer for papir, men vi kan ikke la det gå uimotsagt.
SvarSlettSelv har jeg skrevet flere lederartikler der dette er tema, og NHO Grafisk sine miljøark bør også kunne hjelpe. Inviter kundene til en miljølunsj, der de får vite hvordan det egentlig forholder seg. Du trenger ikke la papirleverandørene holde foredraget, bruk tilgjengelige fakta om papir, sertifisert skogsdrift og gjør det selv.