-Det første jaktmøte ble avholdt  hos Knut Lutnæs på Østvang, den 25. august 1947. Tilstede var 13 interesserte elgjegere. Der ble det besluttet å danne Lutnes Storviltjaktforening. De velger et styre og vedtar vedtekter, og så er den organiserte elgjakten i gang på Lutnes.

- I dag holder vi på i samme ånden som våre fedre og besteforeldre startet for over 60 år siden. Selv om elgstammen er blitt mangedoblet siden den gang og forvaltningen av elgen er blitt en millionindustri, så er nok essensen med elgjakten den samme i dag, som for 60 år siden. Foruten selve fellingen av elg og det kjøttet man får med seg hjem, så er det sosiale og kameratskapet under jakten vel så viktig.

- Antallet faste jegere har variert opp igjennom årene. Vi startet som nevnt med 13 mann, men allerede året etter var det 15 mann på laget. Vi er nå i dag 18 mann som er faste på laget, samt at vi også pleier å ha med oss en del gjestejegere gjennom høsten.

- Arealet vi har jaktet på har også variert. De første 20 årene la man inn anbud på Statens Skoger ,”Knappfallteigen”. Dette terrenget er på ca 7500 dekar. Det siste året man la inn anbud var i 1968 og med en anbudspris på kr. 1625,-. Det kan nevnes at i 1948 var anbudsprisen kr. 250,-

Noen av gubbene la også inn anbud på Bustteigen, og hvis man fikk det så slo man sammen terrengene og samjaktet. Så enkelte år kunne man jakte på et terreng som var nesten 50.000 dekar stort. Det minste terrenget vi har jaktet på har vært på ca. 26.000 dekar.- Det ble i 1966 forsøkt å inngå et makeskifte med Trysil kommuneskoger om at skogteigene i Grønberget inngår i elgterrenget til Trysil kommuneskoger, mot at Lutnes storviltjaktlag får tilsvarende terreng på nordsiden av Bustberget. Men det tok 21 år før  avtalen var endelig, og vi kunne jakte på søndre del av Bustteigen.

- Elgkvotene økte også jevnt og trutt frem til topp årene 1983 –84 med en kvote på 20 elger. I 1985  ble vi tildelt en kvote på 21 elger, men vi fikk den redusert til 16, etter at vi hadde sendt en forespørsel om reduksjon  til Storviltutvalget i Trysil kommune. I dag skal vi ligge på et jevnt uttak på ca. 13-14 elger pr. høst. Jakttidsrammen har også økt siden 1947, fra en liten uke til ca. 13 uker i dag.

- Litt statistikk     

- Det sosiale er også et viktig aspekt for oss. Både før, under og etter jakten. Før jakten har vi en del dugnader ute i terrenget, der vi rydder poster og skytterglenner, setter opp jakttårn og setter ut saltsteiner. Vi har også en samling ved Stenloka eller Rundsjøen, der vi kårer årets skytter i laget. Vi går en jaktsti der vi skyter 20 skudd på fem dyrefigurer som er satt opp på forskjellig avstand. Under er det en oppstilling på de respektive mesterne oppgjennom årene.

De fleste av oss bor i koier rundt Rundsjøen under jakten. Det er bare en kort ro-eller spasertur mellom de forskjellige husværene. Så når mørket har senket seg over Rundsjøen, kan det ofte høres både toradermusikk, sang og latter ut i kveldsmørket. Hvis man da ikke sitter i ”dyp konsentrasjon” rundt 5-kort bordet i stedet.

Etter jakten arrangerer vi elgfest, der vi samles i hyggelig lag  sammen med våre respektive fruer og spiser og drikker godt. Denne tradisjonen har vi holdt gående mer eller mindre siden 1970. Under Dokumenter ligger også sangen vi synger hver gang vi har elgfest.

Pyntet til fest

- Jakten foregår som drivjakt med bandhund. Vi benytter oss av tre hundeførere i hvert drev, mens resten av oss sitter på post. Vi har relativt korte drev, de er sjelden over 1½ time lange. Så vi er ikke vant med å sitte lenge, før det kommer elger på postrekka. Det hender seg også at vi slipper en løshund i ny og ne. På laget disponerer vi nå 3 stk NEG, en hvit elghund og en Jämthund. Alle hundene er eid av medlemmer på jaktlaget.

- Transporten av elg har endret seg oppgjennom årene. I starten før skogsbilveinettet var så utbyggd son nå, var bæring eller hestekløv den eneste muligheten å få kjøttet hjem til gards på. Siden ble elgene utkjørt av landbrukstraktor og de siste 10-12 årene har elgene blitt fremkjørt til vei med Jernhest og siden lastet over på bilhenger for videre transport til slakteriet.