|
|
|
|
GJESTER OMBORD OG MENNESKER VI HAR MØTT 6 juli - 15 august 2000 |
|
|
Etter at de unge brave har seilt over de store have med kun sitt eget selskap som underholdning fikk vi i juli måned endelig testet våre sosiale omgangsevner igjen sammen med andre mennesker. Vi fikk masse besøk ombord og møtte flere andre norske jordomseilere.
Benedikte og Nina var de første til å borde oss. Etter å ha backpacket gjennom Australia en stund fant pikene fra Søgne ut at det var på tide å møte noen kjekke Sørlendinger igjen. Benedikte, Tronds kusine, hadde mailet med oss på forhånd så vi fikk tid til å vaske ned båten før de kom og stillte selvølgelig i finstasen til mottagelsen. Vi var på denne tiden i Cairns og benyttet tiden til å gå på restauranter mens vi ventet på den tredje badegjesten - Mariann, Thomas sin kjære. Mariann kom fra studier og jobb i McKinsey for å se til at Thomas fikk litt etterlengtet kjærlighet og oppmerksomhet. Vi tok med oss jentene ut i vår stolte skute på palmeøyene som omkranser Cairns og badet og koste oss som bare vi kan. Benedikte ble med oss en ukes tid før hun skulle hjem og føde, mens Marian og Nina ble med oss videre nordover.
Marian tok raskt kommandoen over bysse og handletjeneste, og oversvømte båten med sveler, brennsnut, botaniske fiskegryter og kakebakst. Vi la på oss så godt med tærefett i stumpen at vi vil overleve på spikersuppe frem til Sør-Afrika. Nina syntes det var så hyggelig med alt selskapet ombord at hun ble med til Lizard Island hvor ett av Australias mange småfly tok henne tilbake til sivilisasjonen og en rundtur videre i Asia. Josh, Thomas' amerikanske studiekamerat av fra Harvard, kom til oss den 21. juli for å nyte sin første ferie på fire år. Josh jobber i Rotterdam for Rem Koolhas (hot arkitekt) og sitter jevnlig med slips i møte med Bill Gates mens han er prosjektleder for bibioteket i Seattle. Det var nok derfor en stor overgang for denne ambisjonenenes ridder å reise fra sine 18 timers arbeidsdager til OSOSOs ingentimersdager. Fra rotteracet til en hverdag hvor man er overlykkelig om man beveger seg i 15km i timen mot målene. Men overgangen gikk over all forventning og etter få dager var Josh like interessert i å sove i 12 timer, prompe etter behov og generelt bare la bøker, måltider og dykking passere forbi i en behagelig revy akkompagnert av iskolde hvitvinsglass.
Vi tok med oss våre deltidsseilere til Lizard Island hvor vi hadde en uke fyllt med velbehag og fred på jord. Marian sa farvel til oss alle og satt seg noen dager etter Nina i det samme flyet ut fra Lizard, mens Josh skulle utfordre elementene sammen med oss på veien opp til Thursday Island. Etter fire uker med det annet kjønn ombord var vi igjen blitt en testosteronbule. Sødmen var forsvunnet og den primitive føden kom på bordet igjen. Bønner til frokost, lunch og middag.
I tillegg til våre kjære gjester var vi også så heldige i å støte borti flere norske seilere oppover kysten. Impedus med Andreas og Rikke ombord møtte vi i Townsville. De har vært ute i tre år og skal hjem om ett år til. Trolldans, som har fast spalte i Seilmagasinet og er en av de mer kjente norske seilerne, dumpet vi borti på marinakontoret i Cairns. Truls og Marit har seilt i tre år og fikk nytt mannskap ombord da Ann Christin, Torill og Nerida kom ombord. De skulle seile med Trolldans i fire måneder.Som de gode nordmenn vi er samlet vi oss selvfølgelig i norsk gjensynsglede over gode glass i Trolldans sin romslige cockpit. En uke senere dumpet vi igjen borti den samme glade gjeng i Port Douglas og fikk gjengjeldt gjestfriheten med å servere middag til hele gjengen ombord i OSOSO.
Da vi noen uker senere anropte havnen i Darwin på VHFen ble det ikke havnelosen som geleidet oss inn men Truls og Rikke. De lå å duppet inne på marinaen og kunne fortelle oss at den var stengt for oss. Vi måtte gjennom en inpeksjonsrunde av båten fra myndighetene før vi kunne klareres. De var redde for at vi hadde sortskjell på skroget og heiste båten vår på land mens inspektørene gjorde det de kan best - inspiserte. Etter tre dager hadde vi fått de riktige papirene stemplet og kunne entre Cullen Bay marina i Darwin gjennom tidevannsslusen deres. Her lå Trolldans og Impetus og ventet på oss samt Concerto fra Oslo, konsulen fra Bergen og Even som inviterte hele gjengen på garden-party i sin vakre villa ved vannet. Vi ble en hel liten norsk koloni i Darwin og fikk i tillegg til seilernes sosiale gener nyte gleden av gjestfriheten til konsul Arne Furre og Even Lynne som gjorde det godt som eiendomsutvikler i Darwin. En by og ett område som fasinerte og imponerte oss - city of opportunities. Men nå er det det indiske hav 6000 nautiske mil og seilerglede som står for tur. Vi gleder oss til å få vind i seilene igjen. |
|
|
|
|
