Utpå kvelden begynte det å klarne opp. Dermed er det håp om en dag med fint vær i påsken! Så langt har ihvertfall påskeværet vært begredelig.

(31.03.2002)


Og så kom snytitingen - eller snøspurven som den kalles lengre sør i landet. Hver vår stopper store flokker her på Elgsnes for å ete og samle krefter til trekket videre nordover. Det er kanskje det lange og strabasiøse strekket opp til Svalbard de forbereder seg på?

(30.02.2002)


Mildværet fortsetter selv om det i dag har kommet noe sludd. Snøen er borte på store deler av jordene, og heldigvis har også mye av isen smeltet. Isdekkede jorder og solskinn fra nå og utover fører nemlig til sterk økning i risikoen for overvintringsskader på enga.

(29.03.2002)


Fortsatt sørvest kuling og regn. Det er fem plussgrader, og snøen tiner raskt. Ikke noen drømmepåske akkurat. Krokusen har imidlertid tatt mildværet som et signal om at det er vår, og den begynner derfor så smått å sette blomst.

(28.03.2002)


Under morgenstellet i dag kalvet den siste kviga. Det ble en kvigkalv som er relativt stor tatt i betraktning at moren er kvige. Bildet er tatt fire og en halv time etter fødselen, og selv om kalven har kommet seg på føttene, virker den litt fortumlet og usikker på sin nye tilværelse.

(27.03.2002)


Med sørvest og regn er det blitt fart på snøsmeltingen. Når veigrøftene er fulle av is, renner vannet oppå veien slik som på bildet. Det er ikke så mye å gjøre med det før isen har tint såpass at det blir mulig å lede vannet dit det skal.

(26.03.2002)


Og så kom påskeria. Sørvestlig vind, overskyet og regn. Fortsatt er det mulig å håpe på finvær senere i påskeuka, men det er like sannsynlig at vi får vind fra nordvest og snø før været igjen stabiliserer seg.

(25.03.2002)


Rikuler på bjørka er en form for ukontrollert celledeling som best kan sammenlignes med kreft. Trær med slike utvekster bærer som regel preg av å være "syke". Rikuler er imidlertid ettertraktet som emner for boller, knivskaft og andre prydgjenstander.

(24.03.2002)


I dag har det skyet over, men ut over det er været upåklagelig. Solskinnet den siste tiden har fått isen på gårdsveien til å tine, så nå er mye av den bar slik bildet viser.

(23.03.2002)


Et alldeles nydelig vær - slik man drømmer om at påsken skal være. Men det spørs om godværet holder seg til over neste helg.

(22.03.2002)


Strandsneglene finnes i mange farger. De gule legger man lettest merke til fordi de skiller seg ut fra omgivelsene. Denne typen blir inntil 15 millimeter høy.

(21.03.2002)


Disse algene ble kalt krylltang for en generasjon siden. Navnet henspeiler på at bladene er krøllet. Tang av denne typen ble brukt som nødfôr til sauer i gammel tid.

(20.03.2002)


Kråkeboller som er piggete og stygge mens de er i live, kan bli svært så dekorative etter at innmaten er borte og piggene har falt av.

(19.03.2002)


I Rateneset begynner det å bli bart. Her ligger ikke mye snø, og ettermiddagssola begynner å få godt tak nå. Tjelden har vært innom, men det var visst bare et par på trekk videre nordover. Nå venter vi på snøspurven, eller snytitingen som den så treffende kalles på dialekt!

(18.03.2002)


Melka blir levert til meieriet tredje hver dag hele året. Tankbilsjåførene har derfor ikke helgefri. Her er det Frank som står og venter på at melka skal suges over i tankbilen. Levert melkemengde i dag var 1066 liter.

(17.03.2002)


I dag var det vårlig luft og fem plussgrader midt på dagen. Stormåsen har begynt å øve på vårlåten og e-kallen brisker seg. På Storbakkan er det blitt en liten barflekk hvor fjorårsgjenlegget titter fram som grønne striper i snøen. Men dette er nok ikke våren. Fortsatt har vi påskeria og reinkalvria igjen.

(16.03.2002)


Med nymånen kom væromslaget, og i dag er det speilholke. Her er det Roy som er ute og strør slik at det blir mulig å komme seg fram såvel til fots som med bil.

(15.03.2002)


De første vårtegnene ser man nede i fjæra. Trekkfuglene har ikke begynt å komme ennå, men stormåsen begynner å opptre som par. Og snart er tjelden her. Etter et gammelt ord skal den være på Loppasanden 1. april, død eller levende.

(14.03.2002)


Fra gammelt av så man på tang og tare som nødfôr i vårknipa, og verdien ble vurdert ut fra egnetheten som fôr. Ellers var det viktig å ikke ha tang i båten. Uttrykk som "krans" og "draug" ble brukt i den forbindelse. I dag vet vi at algene inneholder mange interessante og industrielt utnyttbare stoffer.

(13.03.2002)


Lav er et område hvor det er mye å gjøre før dokumentasjonen av livet her på Elgsnes er komplett. Et ekstra problem er om lav skal rubriseres under dyreliv eller planteliv.

(12.03.2002)


I fjæra finnes det mange slags skjell. Disse ble brukt som lam i barneleken med skjell som husdyr. Det er atskillig vanskeligere å bestemme alle skjellene ut fra deres "riktige" navn. Noen som vet hva disse heter?

(11.03.2002)


Finværet holder fortsatt stand. Men på torsdag er det nymåne, så da får vi nok værskifte. Drømmen er å få slikt vær som i dag også i påsken, men det er vel for mye å håpe på i sørhellingen av nordpolen.

(10.03.2002)


Enda en dag med nydelig vær! Bildet viser sørvestsiden av fjellet Elgen. Under det bratte fjellet ligger gården Indre Elgsnes. Den ble fraflyttet på 1960-tallet under den forrige store sentraliseringsbølgen her i landet.

(09.03-2002)


På premieredagen for filmen "Jeg er Dina" passer det med et bilde av huset hvor Maren Olsdatter (1683 - 1766) bodde store deler av sitt voksne liv. Da hun 75 år gammel sa fra seg borgerbrevet etter å ha drevet handel på Elgsnes i 46 år, mer enn halvparten av tiden som enke, erklærte hun at hun "aldeles ey formaar med Arbeide og Strev som i unge Aar Brødet for mig og Børnene at forhverve". Hun har senere blitt modell for Herbjørg Vassmos romanskikkelse "Dina". (Flere opplysninger finner du her.)

(08.03.2002)


En nydelig værdag med sol over fjord og fjell. Nærmest ser vi Aun-gårdene, dernest Elgsnes, og på andre siden av Toppsundet ligger Alvestad og Grøtavær.

(07.03.2002)


Bildet viser hvordan Elgsnes ser ut fra Grytøya. Fjellet Elgen som har gitt gården navn, vises også på bildet. Folk som prøver å tolke stedsnavn, har hevdet at fjellet av form ligner på en elg, og derfor har fått sitt navn. For uinnvidde synes det imidlertid som om slektslikheten i dette tilfellet er ganske perifer.

(06.03.2002)


Kapellet her på Elgsnes som Edvard Ruud fikk reist til minne om Grønlands apostel Hans Egede fra Harstad, blir mye brukt til turistgudstjenester sommerstid. På denne tiden av året er det ingen aktivitet i kapellet med mindre det skjer et dødsfall.

(05.03.2002)


Snøfallet i det siste har vanskeliggjort arbeidet i skogen. Særlig ugreit er det å komme seg fram med traktor når snøen er dyp og løs. Det er derfor å håpe at vi får såpass mildvær at det blir mulig å tråkke vei med skikkelig såle.

(04.03.2002)


Utsikt mot Andøya med Bjørnskinnaksla til venstre på bildet.Husene tilhører bnr. 4 her på Elgsnes. Dette er et selvstendig bruk, men uten egen jordbruksdrift eller fast bosetting. Jorda drives i dag av hovedbruket.

(03.03.2002)


Bildet viser den ytterste delen av Vester-Raten. Helt ute på odden var det under krigen ei anleggskai. Her er det nå aktuelt å legge ei flytebrygge for lettere å kunne frakte turister over til Grytøya.

(02.03.2002)


En gang i tiden hadde hurtigrutene skorsteinsmerkene til Stavangerske, Bergenske, Nordenfjeldske og Vesteraalske Dampskipsselskap. I dag arbeides det med å slå sammen de to gjenværende selskapene OVDS og TFDS. Uavhengig av eierstruktur har hurtigruta helt siden Risøyrenna ble dyp nok tidlig på 1900-tallet gått nærmest daglig forbi Elgsnes - en båt på sør og en på nord.

(01.03.2002)


Været skifter fort. I går var det strålende sol, mens det i dag snør tett. Fortsatt er det ikke så mye snø på jordene, men høyere opp er snøen relativt dyp. Det begynner derfor å bli ganske vanskelig å kjøre ut virke fra skogen. Roy driver likevel på, og her er han på vei hjem etter ei skogsøkt.

(28.02.2002)


Etter stort snøfall tidligere i uken, har vi i dag et nydelig vintervær med solskinn og 38 cm snø. Det er nesten så man blir fristet til å finne fram skiene!

(27.02.2002)


Sneglehus som dette kan man fortsatt slumpe til å finne nede i fjæra, selv om turistene plukker med seg det meste i løpet av sommeren. På nordnorsk kaller vi sneglehus for kokkelur. Navnet er nært beslektet med konkylie, en betegnelse som kanskje er bedre kjent.

(26.02.2002)


I går kveld blåste det opp med snøstorm fra nordnordøst. Denne vinden kalles landnordøy og var fryktet i gammel tid da man ferdedes på havet i små åpne båter. Den skyldes små, men intense polare lavtrykk, og fortsatt har meteorologene problemer med å varsle dette uværet. I dag har vinden dreid ut over nord og spaknet til kuling.

(19.02.2002)


Datateknologien har gjort sitt inntog i norske fjøs, ikke bare i de store løsdriftsfjøsene, men også i mindre besetninger som her på gården. Bildet viser "hjernen" som styrer appetittfôringsvogna. Den gir kyrne kraftfôr seks ganger i døgnet. Silofôret eter kyrne direkte fra vongna mens den beveger seg bortover skinnebanen.

(18.02.2002)


Ku 215 Vår kalvet alene i dag. Da vi kom i fjøset, var kalven på bena og på leting etter mat. Her har den funnet juret til mora, men på grunn av jurbeskytteren når den ikke fram til spenene. Så selv om kalvene ikke får die på melkeproduksjonsbrukene, er de naturlige instinktene likevel intakt.

(17.02.2002)


Dette er det nordvestligste punktet på Elgsneshalvøya. Selv med mindre bølger enn i dag bryter sjøen her. I følge tradisjonen var det en gammel og nesten blind husmann her på gården som rodde seg oppe og omkom på dette stedet, som etter han kalles Johannes Olsa-odden.

(16.02.2002)


Kalvene må merkes, både for å holde rede på slektskapsforholdene i buskapen, fordi det danner grunnlaget for avlsarbeidet og fordi det er en del av kvalitetssikringssystemet i landbruket. At kalvene skal ha merker i begge ørene, har imidlertid sin bakgrunn i at et EU-direktiv er gjort gjeldende i norske fjøs. Her er Tore i sving med merketanga.

(15.02.2002)


Og så ble det sørvest og regn enda en gang. Holkeføre på veiene, og fare for isdannelse på jordene. Her på Elgsnes har det i manns minne ikke vært kaldere enn minus 13 grader Celsius. Ulempen med det milde kystklimaet er imidlertid alle tøværsperiodene i løpet av vinteren.

(14.02.2002)


Skapningen på bildet er ingen sjøorm, men en kobbe som svømmer rundt på Vågen. Som følge av at det nesten ikke jaktes på den lenger, er den så lite sky at det er mulig å komme på "skuddhold" med kameraet. Det største problemet med kobben er ikke at den eter mye fisk, men at den er mellomvert for kveisen som snyltrer på og kvalitetsforringer fisken.

(13.02.2002)


I dag er det nymåne, og i følge gammel tradisjon skal det da bli værskifte. Etter at været har vært nesten vårlig den siste tiden, dreide vinden i natt på nord og økte på til kuling styrke. Med slikt vær følger det også mye snø, og byger som den på bildet kommer med korte intervaller. Å nei, vinteren er nok ikke forbi ennå!

(12.02.2002)


Det er nå ideelle forhold for skogsarbeid, og Roy holder på med å fjerne bjørkeskjerm i et plantefelt. Feltet ligger cirka 150 m.o.h. og inntil skogsvei. Det aller meste av skogsterrenget på gården er bratt og vanskelig, så om man hadde tenkt på den kortsiktige avkastningen, hadde det ikke vært skogsdrift på Elgsnes.

(11.02.2002)


Så stille og fin kan selv februar være. Overskyet og litt snø i luften, men mildt og helt vindstille. Det er nesten så en kan innbille seg at våren er i anmarsj. Selv om klimaet har endret seg, er nok det fortsatt vel optimistisk.

(10.02.2002)


Skorpelav er noe av det mest hardføre liv vi vet om. Laven var pioner da isen trakk seg tilbake, men er siden blitt fortrengt til de mest ugjestmilde vokseplassene. Dette bildet er tatt nede i fjæra der laven vokser på en stein som stadig vaskes av kraftige bølger.

(09.02.2002)


Dette arktiske kamskjellet kalles offisielt haneskjell. En gammel barnelek var å drive gård med skjellene som husdyr. I den forbindelse var dette skjellet hest, så på dialekt kalles det derfor ofte hesteskjell. Skjellet er en delikatesse, og for noen år siden ble det drevet rovfangst med skjelltrålere. Oppdrett av haneskjell er nå i sin spede begynnelse.

(08.02.2002)


Bildet er tatt fra veien i Aunfjellet og viser den ytterste delen av Elgsneshalvøya med Andøya i bakgrunnen. Dersom du klikker på emnet Kart i venstremargen, vil du få enda bedre oversikt over topografien.

(07.02.2002)


Endelig begynner sola å skinne en stund også her på Elgsnes. Bildet viser solskinn nede i Rateneset, men også andre deler av gården nås av solstrålene en kort stund om formiddagen og om ettermiddagen.

(06.02.2002)


Enda en gang har mildvær fått det meste av snøen til å tine. Denne gangen er det i motsetning til tidligere dannet en del is. Foreløpig er det ikke store sammenhengende isflater, men den kan likevel være skadelig for overvintringen.

(05.02.2002)


I går kveld kalvet ei ku, og i løpet av natten var det ytterligere ei ku og ei kvige som fikk kalv. Det blir mye ekstraarbeid mens det påstår, men så er det veldig greit å slippe flere nattevåk på en stund.

(04.02.2002)


Dagens avlesing av snø- og teleforhold viser en snødybde på 12 cm og teledybde på 6 cm. Telen måles gjennom et rør som er satt ned i bakken. Inni er en slange med en væske som skifter farge når den fryser slik bildet til høyre viser.

(03.02.2002)


2. februar eller kyndelsmesse var en viktig merkedag før i tiden. Halve fôringssesongen var nå unnagjort. Det var derfor nødvendig at halvparten av vinterfôret var ubrukt, om man ville unngå bunød til våren. I dag er ikke dette noe problem, ettersom vi fortsatt har en god del fôr igjen i den første siloen, og silo nummer to er urørt.

(02.02.2002)


Dette er ikke en muslim i bønn, men derimot Roy som holder på med å smøre akslingen til firhjulstrekket på traktoren. Smøring er viktig for å holde utstyret i orden, ikke minst når temperaturene er lave.

(01.02.2002)


Fortsatt ligger Elgsnes i skyggen av fjellet, mens Grytøya er badet i sol. Midtsommers er det derimot bare vel to timer på natten at sola ikke skinner her på gården - hvis det er klarvær da.

(31.01.2002)


Når sola står lavt på himmelen, kan den skape et vakkert fargespill. Her er det Kvæfjordfjellene som forgylles av solstrålene. Bildet er tatt fra Elgsnes og innover Kvæfjorden.

(30.01.2002)


Det er ikke bare folk som hilser sola velkommen tilbake. Selv om billedformatet er lite, går det an å se måsene som sitter og soler seg på det sørste Måsskjæret. De er nok glade for lengre og lysere dager med mulighet til å finne mer mat, noe de trenger for å være i godt hold når eggleggingen begynner.

(29.01.2002)


28. januar er soldag her på Elgsnes. Selv om sola har skint en god stund på fjellene rundt oss, er dette den første dagen vi får et glimt av selve soløyet. Om en uke skinner sola i tunet, og mot slutten av februar går den over fjellene som stenger mot sør. Fra da av har vi sol hele dagen.

(28.01.2002)


Avstanden over Toppsundet til Grytøya er bare vel tre kilometer. I den tid mesteparten av samferdselen gikk sjøveien, var det hyppig kontakt over sundet. Folk reiste med samme lokalbåten, og det var heller ikke uvanlig å dra til Grøtavær for å handle. Etter at vi fikk veiforbindelse, har denne kontakten nesten opphørt.

(27.01.2002)


Med tanke på landbruksministerens utspill om halvering av antall kubruk, kunne kanskje tittelen på bildet til høyre være "melkeproduksjon i solnedgang". Men denne gården går fri ennå en tid, ettersom grensen er satt ved 14 kyr og fjøset har 18 båsplasser.

(26.01.2002)


Fortsatt klarvær og kaldt. Under slike forhold, med kald luft nederst og mildere luftlag øverst, oppstår et optisk fenomen som kalles hildring. Lyset bøyes av, og vi kan se øyer og holmer som svever i luften. Her er det Dverberg på Andøya som har tatt av.

(25.01.2002)


Slik skifter været her nord. I går snøkov i Andfjorden, i dag ligger Andøya badet i sol. I dagligtale heter øya Anda, noe de fleste navnegranskere mener er samme navn som Omd. Dette stedsnavnet nevnes alt i Ynglinga-saga i forbindelse med at kongen der, Godgjest, fikk en hest i gave fra kongen i Uppsala.

(24.01.2002)


Utsikten mot Andøya blir borte når snøkovet står som en mur bak Grøtaværran, og det skapes en illusjon om at det er selve storhavet man ser.

(23.01.2002)


Påskekaktusen blomstrer 22. januar! Hvis det er daglengden som avgjør når den blomstrer, må det være innelyset som har hatt innvirkning. Dagslyset er ihvertfall ikke tilstrekkelig til det på denne tilden av året.

(22.01.2002)


Sola farger skyene røde. Det heter at en rød kveld betyr en god morgen, men det er litt usikkert om dette også gjelder når kvelden kommer kl. 14.30 på ettermiddagen. Uansett er det bra å kunne presentere bilder med annet enn sjatteringer i blått.

(21.01.2002)


For første gang i vinter begynner det å bli tele i jorda. Dagens avlesning av telemåleren viser 3 cm tele og en snødybde på 7 cm. Det er klarvær og minus 10 grader Celsius. Ikke mye å skryte av i forhold til vanlig innlandsklima på denne årstiden, men tilstrekkelig kaldt til at det dannes isroser på bilvinduene.

(20.01.2002)


Første dag med skikkelig solskinn på Grytlandsfjellene. Det er noe eget med det å få sola tilbake etter nærmere to måneder under horisonten. Ikke så rart at man i gammel tid så på sola som en guddom.

(19.01.2002)


Etter at vi har hatt mildvær siden nyttår, har det nå frosset på. Dermed er det blitt mulig å kjøre ut virke fra skogen. Utstyret må ettersees først, og her holder Roy på med å smøre kraftoverføringsakslingen, kjedet og wirene på vinsjen.

(18.01.2002)


Pleiadene var i gresk mytologi sju døtre av Atlas og Pleione. Gudene satte både dem og jegeren Orion på himmelen. Stjernebildet, som også kalles Syvstjernen, befinner seg mer enn 400 lysår unna. Å betrakte stjernehimmelen i all sin prakt gir innsikt i tilværelsens proporsjoner. Bare så synd at folk på større tettsteder som f.eks. Oslo knapt ser stjernene grunnet lys og annen forurensning.

(17.01.2002)


16. januar er den offisielle soldagen her i kommunen. Begrunnelsen er at da kan man se sola fra rådhuset. Vi som har fjell mot sør må foreløpig ta til takke med den lyse sørhimmelen. Her på Elgsnes er det fortsatt tolv dager til vi får det første solgløttet - såfremt det er klarvær.

(16.01.2002)


I kveld slo været igjen om til plussgrader og regn. Trær og luftspenn er dermed blitt kvitt ei tung bør. For skogen og for telefon- og kraftledningene var det bra, men gårdagens fotomotiver er det vanskelig å finne maken til på denne tiden av året.

(15.01.2002)


Været endrer seg fort her nord. I dag er landskapet dekt av våt og tung nysnø. Den legger seg på trærne og skaper de vakreste dekorasjoner. Fra et skogfaglig ståsted er det imidlertid å håpe at vi får vind før snøen fryser fast på trærne. Hvis ikke kan det bli stor skade som følge av snøbrekk. Du kan gå hit for å se flere bilder tatt i dag.

(14.01.2002)


De usedvanlig store nedbørmengdene den siste tiden i kombinasjon med rask snøsmelting, har ført til at jorda er mettet med vann. Heldigvis har vi stabile jordmasser på gården. Det er uansett betryggende at drensgrøftene virker slik de skal.

(13.01.2002)


Bildet til høyre er tatt i dag 12. januar. Slik skal det normalt ikke se ut på denne tiden av året! Fortsatt er det noen som hårdnakket hevder at vi ikke har fått klimaendringer, men det er vanskelig å forstå at den utviklingen som nå skjer nærmest fra år til år bare kan tilskrives såkalte "tilfeldige klimavariasjoner".

(12.01.2002)


Dette er et lite minne fra den tid Anna og Harald levde på Raten. De vernet om måsen som hekket i Rateneset ved at Anna holdt vakt og Harald skjøt såvel rev som røyskatt som kom dit på rov. De satte også opp slike reirkasser som på bildet hvor ikke rovdyrene kunne nå egg og unger. I dag er de begge døde, og det er ikke mange måser som fremdeles hekker der.

(11.01.2002)


Det er ikke godt å si om det er måsen eller kråka som her har godgjort seg med kråkeboller. Ihvertfall har det vært rikelig tilgang på slik føde de senere år. Dersom vi hadde hatt tilsvarende økologiske forstyrrelser i naturen på land som det vi har hatt og har som følge av kråkebollenes ekstreme nedbeiting av tareskogen, ville det garantert blitt satt i verk såvel forskning som tiltak i stort omfang.

(10.01.2002)


I dag sendte vi fire kyr og en kvige til Gilde-slakteriet i Målselv. Dette er ikke av de morsomste oppgavene som bonde, men like fullt nødvendig. De kyrne som ble sendt hadde alle sine lyter, så som manglende drektighet, lav avdrått og høyt celletall i melka. Men livet på gården går videre: Båsene er allerede fylt opp med kviger som snart skal kalve.

(09.01.2002)


Vestavindskuling og fortsatt regn. Selv om vi slipper å brøyte veiene, er det ikke særlig trivelig med slikt vær. Det er lite å få gjort utendørs, og til skogs kommer man seg ikke så vått og gjørmete som det nå er.

(08.01.2002)


Til høyre er en grafisk framstilling av snøforholdene til nå i vinter. 11. november var det 9 cm snø. Den lå vel en uke før den forsvant. Deretter var det barmark en hel måned, men sterkt snøfall uka før jul førte til hele 50 cm snø lillejulaften. Mildværet de siste dagene har gjort at det igjen er snøbart rundt målepinnen der vi leser av snø- og teledybde.

(07.01.2002)


Grønne marker i januar er ikke akkurat hva man venter eller ønsker. For grasplantene er det en stor belastning å utsettes for mildvær på denne tiden av året. Dersom det i tillegg dannes et islag når frosten kommer, er det stor fare for isbrann. Det er imidlertid ikke tele i bakken, så med litt flaks kan overvintringen av enga fortsatt gå bra.

(06.01.2002)


Mildværet fortsetter, og nå begynner det faktisk å bli barmark. Med tett skydekke som i dag merker man ikke mye til at sola snart er over horisonten igjen. Elgsnes ligger nordvendt med fjell i sør, så uansett ser vi ikke sola her før 28. januar.

(05.01.2002)


Slik ser det ut når hurtigruta passerer på nord før klokken seks om morgenen. Selv med laveste oppløsning på kameraet og bruk av stativ, blir hurtigruta uskarp fordi den flytter seg et godt stykke under eksponeringen.

(04.01.2002)


Været skifter fort. Etter at det har regnet siden i går ettermiddag er mye av snøen borte. Og den som er igjen kommer ihvertfall ikke til å fyke rundt. Problemet er at det kan bli is på jordene, og i skogen dannes det grynstruktur i snøen som gjør det vanskelig å komme fram med traktor.

(03.01.2002)


Det har snødd ganske kraftig i det siste. Heldigvis har det vært sjeldent lite vind for årstiden, så snøen er blitt liggende i ro. Utpå dagen i dag slo været om med sørvest kuling og regn. For en gangs skyld ble det derfor ikke nødvendig å koste snø av bilen!

(02.01.2002)


Godt Nyttår!
(01.01.2002)

Nødrakettene på skip må skiftes med jevne mellomrom. Det har derfor vært tradisjon å sende dem opp på nyttårsaften. På Grøtavær var det tidligere en rekke kystfiskebåter, og antall røde raketter på nyttårsaften var tilsvarende stort. I natt kunne vi bare telle to slike raketter.

(31.12.2001)


Det er fortsatt kaldt, selv om vi aldri får ekstrem kulde ettersom Elgsneshalvøya stikker nesten ut i Golfstrømmen. I natt var det - 11 grader, noe som er to grader fra kulderekorden. Rødfargen i himmelranden bærer likevel bud om lysere og mildere tider.

(30.12.2001)


Her på gården hadde vi arbeidshest helt til i 1973. Nå til dags er hesten blitt hobbydyr, noe som skaper et nytt marked for oss grovfôrprodusenter. Her er det Oddmund som henter rundballer til stallen på Oldersletta.

(29.12.2001)


Klarvær og kaldt. I tillegg en isnende vind fra sørøst, eller landsønning som slik vind kalles på dialekt. Sørvest vind kalles tilsvarende utsønning. Dette er språklige levninger fra sagatiden da man seilte langs kysten og snakket om landsudr og utsudr.

(28.12.2001)


Handelsgjødsla for neste sesong kjøpes inn før nyttår både fordi den nå er billigere enn til våren og fordi vi får momsen tidligere tilbake. Her er det Pål fra Rustad Transport som leverer gjødsel fra Felleskjøpet.

(27.12.2001)


Andre juledag og klarvær. Det blir litt lysere midt på dagen som følge av glansen på sørhimmelen, og resten av døgnet lyser månen opp landskapet. Desuten blir dagene stadig et hanefjed lengre i følge et gammelt ord.

(26.12.2001)


 

God Jul!

 


Klikk for større bilde

(25.12.2001)

Det er julaften og snart ringes julen inn. Det er ikke like stor festivitas under julefeiringen på Raten nå som det var i trondhjemsborgernes storhetstid. Men fortsatt er det lys i vinduene, og det må jo betraktes som et lyspunkt i en fysisk og distriktspolitisk mørketid.

(24.12.2001)


Siden mandag har det falt 50 cm snø. Det er derfor blitt vanskeligere å finne mat for de fuglene som ennå er her. Da er det en fordel at rognebæra fortsatt er tilgjengelig for den som kan fly.

(23.12.2001)


"Vårherre har kledd seg
i høghalsa genser
og huva og votta,
no måkke han sny."

(Arvid Hansen)

(22.12.2001)


Klikk for et større bilde

Hvit jul er vel og bra, men det følger arbeid med. Det er imidlertid ingen grunn til å klage, for med unntak av en kort periode i november har det denne vinteren ikke vært snørydding før nå.

(21.12.2001)


Så blir det hvit jul i år også. Mandag denne uken begynte det å snø. Først kom det bare litt, men etter hvert har snøbygene økt i lengde og intensitet. Bildet er tatt midt på dagen i dag mens det var opphold.

(20.12.2001)


Husdyrkontrollen er en viktg del av kvalitetsarbeidet på gården. Dessuten legger den grunnlaget for avlsarbeidet på ku her i landet. Dette har gjort NRF-kua til en suksess, også internasjonalt. Her er Inge fra meieriet i arbeid på fjøskontoret.

(19.12.2001)


Silotaljen skal hvert år ha ettersyn av godkjent personell, og i dag kom Steve fra Felleskjøpet på kontroll. Egentlig skulle han ha vært her i vår, men kontrollen ble den gang utsatt grunnet munn- og klauvsyken i England og frykt for smittespredning.

(18.12.2001)


Ei ku kalvet på formiddagen i dag. Etter seks timer er kalven oppe og danser i boksen sin mens kvigene i bakgrunnen lurer på hva dette er for en krabat. Det røde lyset kommer fra ei varmelampe som brukes til å gjøre det litt lunere for kalven de første dagene.

(17.12.2001)


Grana som er plantet i høyspenttraséen må vekk før eller siden, så det er like greit å få solgt de fineste toppene som juletrær. Edgar, som her er i sving med motorsaga, kjøper trærne på rot, og står selv for videresalget.

(16.12.2001)


Rent skal det være til jul, også i fjøset. Her er det Sveinung som hjelper pappa Roy med vaskejobben.

(15.12.2001)


I disse førjulstider har de ansatte i Posten sin mest hektiske periode i året. Her er det Marianne landpostbud som henter og bringer kort og brev, og som leverer avisene. Selv om mer moderne kommunikasjonskanaler tas i bruk, vil det alltid være bruk for postbudet - ikke minst i grissgrendte strøk.

(14.12.2001)


"Men ingen treng sukke og vri sine hender
i lengt etter solskinn og varme i sør
så lenge som lysan fra nordnorske grender
førtell oss at her har vi søstre og brør."

Fra Helge Stangnes dikt "Lys langs en fjord".

(13.12.2001)


Førjulstiden uten snø virker ekstra mørk. At det lille daggløttet vi har blir stadig kortere, gjør ikke saken bedre. Enda godt at elektrisitetsnettet ble bygd ut da strømforsyning var en samfunnsoppgave og ikke et forretningsområde!

(12.12.2001)


Man kan fortsatt finne skjell som dette i fjæra, selv om mye er blitt plukket som suvenirer de senere år. Før det ble vanlig å gi barna store mengder kjøpleker, ble skjellene brukt som lekehusdyr. Skjellet på bildet var da et lam, mens andre typer skjell var sau, ku, geit, gris, hest, høne, hane og katt.

(11.12.2001)


Gårdsbekken som renner nedover sandfjæra skal i følge gammel tradisjon ha den egenskapen at den bøyer østover når det blir godt vær og vestover når det blir uvær. Akkurat nå renner den rett mot nord, så dermed bør vel været bli ganske skiftende framover.

(10.12.2001)


Støa i forgrunnen og området ovenfor kalles Oppsetta. Her er det beste landingsstedet på Elgsnes. I Oppsetta er det mulig å legge til og fra land i all slags vær. Dette var viktig den gang man var avhengig av havet som ferdselsåre og som spiskammer.

(09.12.2001)


Snøen som kom forleden kveld smeltet i formiddag. Med barmark og tungt skydekke blir det ikke skikkelig lyst selv midt på dagen. Bildet er tatt kl. 13:30, og da er allerede tussmørket kommet sigende.

(08.12.2001)


I dag kom Helén og Sveinung tilbake til Elgsnes, så nå er Roy gjenforent med familien sin. Som en følge av dette har folketallet her på gården økt med 67 % (!). Det vil imidlertid være feil å karakterisere Elgsnes som et pressområde.

(07.12.2001)


Det stedet hvor vi produserer veden ligger cirka 300 meter fra tunet. Det har hendt flere ganger at det er blitt stjålet litt ved fra storsekkene. Men nå har tyveriene fått et slikt omfang at det neppe er mulig å fortsette å lagre veden nært offentlig vei.

(06.12.2001)


Ikke alt arbeid er like trivelig i landbruket heller. Å reparere gjødselskrapeanlegg er en ordentlig drittjobb. Her er Tore i ferd med å montere ei ny gjødselskrape.

(05.12.2001)


Grunnet mangel på arbeidshjelp i vår ble det ikke produsert ved for salg dette året. Det stod imidlertid litt ved igjen fra i fjor, og her er to storsekker lastet opp for levering.

(04.12.2001)


Ikke noen midnattsol akkurat, men også månen kan speile seg i havet. Lysforholdene er ihvertfall langt dårligere enn midtsommers, så bildet måtte tas med stativ.

(03.12.2001)


Snøen kom tidlig i år, men ble ikke liggende lenge i første omgang. Figuren viser at det var ni centimeter snø 11. november og ti centimeter en uke senere. Etter det har vi hatt barmark. Det har heller ikke vært tele av betydning til nå.

(02.12.2001)


Så har vi startet på årets mørkeste måned. Når det ikke er snø på marka, ser landskapet mørkt ut i kontrast til himmelen hvor det er lys i horisonten i sørvest.

(01.12.2001)


Rur er naturens egen sklisikring på sleipe svaberg. Disse skapningene som ser døde ut når det er lavvann, åpner seg og samler plankton når det er flo sjø og de står under vann.

(30.11.2001)


Dagene blir stadig kortere. Lysene på gårdsveien er styrt av fotocelle om dagen og tidsur om natten. På dagtid er det nå bare en kort stund at de er slukket, mens tidsuret sørger for at de er avslått fra kl. 00.15 til kl. 06.45.

(29.11.2001)


Helga er 84 år i dag. Samtidig er det sju år siden Norge sa NEI til medlemskap i Den europeiske union. Så det er dermed to gode grunner til å feire.

(28.11.2001)


Et gammelt ordtak sier at en rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. Ordtaket sier ikke noe om hva rød himmel midt på dagen betyr, så det er vel bare å vente og se.

(27.11.2001)


Vårløsning i november er også en konsekvens av det milde været. Men det klarner opp nå, så det blir vel strålingsfrost i natt.

(26.11.2001)


Slik kan november være: For en uke siden snøfresing, i dag 15 graders varme og grønne marker. Så og si all snøen er tint bort og jorda er telefri.

(25.11.2001)


Grisetang har luftblærer som sitter enkeltvis midt etter skuddene. Vi kan finne ut hvor gammel planten er ved å telle antall blærer på et skudd og plusse på to. Tang var tidligere mye brukt som dyreôr langs kysten, særlig i vårknipa. Grisetang er nå et viktig råstoff for framstilling av tangmel.

(24.11.2001)


Mellom Ytre og Indre Elgsnes ligger Kortan, et lite skjær som såvidt stikker over vannet og med dypt hav rundt på alle kanter. Før det ble satt opp varde her for snart 100 år siden, var Kortan en fare for skipsfarten. Senere, under den kalde krigen, var faren innbilt. Skjæret førte nemlig mer enn en gang til ubåtalarm i sjøforsvarsavsnittet.

(23.11.2001)


Kråkebollene kan se ganske uskyldige ut når de har fått skrubbet mesteparten av piggene av seg og er vasket på land som her. I virkeligheten er de noen glupske skapninger som har gumlet i seg mesteparten av tareskogen langs norskekysten.

(22.11.2001)


Ettersom Elgsnes ligger nordvendt med fjell som stenger mot sør, er det en stund siden vi hadde solskinn. Nå ved inngangen til mørketiden er glansen på sørhimmelen alt vi har igjen av sola som gav oss lys natt og dag i sommer.

(21.11.2001)


Vi hadde ikke fått brøytestikkene på plass før snøen kom, så nå benyttes perioden med mildvær til å få det gjort. På bildet er Roy i ferd med å avslutte arbeidet.

(20.11.2001)


Skiftende temperatur med vekslende mildvær og frost slik som nå fører lett til isdannelse på jordene med fare for "isbrann". Selv om virkningsmekanismene er komplekse, blir resultatet som regel at større eller mindre deler av engvekstene dør.

(19.11.2001)


Landingsvorr var vanlig da man var avhengig av å frakte varer til og fra gården med båt. Etter at vi fikk veiforbindelse, har transporten sjøveien opphørt, og vorren i Oppsetta blir ikke lenger vedlikeholdt.

(18.11.2001)


Etter stormen ligger det en streng med tang i flomålet. Dette kalles tangbru. Tidligere ble slikt tang brukt som jordforbedringsmiddel på eng og åker, men med dagens krav til effektivitet i jordbruket blir denne ressursen ikke lenger benyttet.

(17.11.2001)


Og så må vi begynne å rydde snø igjen. Selv om utstyret er bra, krever det likevel ganske mye tid å holde nærmere 400 meter gårdsvei åpen gjennom en lang vinter. Selv om det ikke ligger mye snø her på Elgsnes, er det desto mere snøfokk!

(16.11.2001)


I dag er det storm fra nord. Når vinden er så sterk som nå, blir det ikke store bølger fordi vinden legger havet flatt. I stedet blir sjøen frådende blågrønn og hvit og umulig å ferdes på i små båter.

(15.11.2001)


Nå har snøen ligget såpass lenge at man kan tro at det er vinteren som er kommet for å bli. For noen år siden var det ikke uvanlig, mens vi de senere år er blitt vant til at skikkelig vinter blir det ikke før ved juletider.

(14.11.2001)


Dagene blir stadig kortere, og tidlig på ettermiddagen avløses dagslyset av det blå tussmørket som er så karakteristisk for mørketiden.

(13.11.2001)


I dag har vi satt ut målestaven for registrering av tele- og snødybde. Staven er hvit, og kan derfor bare skimtes midt på bildet. Dagens resultat er: Teledybde 0 cm, snødybde 9 cm.

(12.11.2001)


Vinteren kom tidlig i år med snøfokk og tidlig brøyting i forhold til det som har vært vanlig i noen år nå. I dag er det mildvær, men det er kommet såpass mye snø at den ikke forsvinner helt.

(11.11.2001)


November er en måned med mye vær. Skyene gjør sitt til at dagene blir korte, men de er også ganske dekorative om man tar seg bryet med å se etter.

(05.11.2001)


I dag er det lite vind, men etter uvær er sjøen alltid urolig. Store bølger kommer inn fra havet, og når de slår mot stranda får vi det som på dialekt kalles drag. I praksis betyr det at det er vanskelig å komme til eller fra land med båt.

(04.11.2001)


Mangel på arbeidskraft helt siden i vår har ført til at alt arbeid som ikke måtte gjøres straks, er blitt utsatt. Nå som Roy er kommet tilbake, prøver vi å ta igjen det forsømte. Her er han i sving med å vaske gjødselpumpa.

(03.11.2001)


Enda en dag med uvær. Ikke særlig hyggelig for folk som må ferdes, enten det er til lands eller til sjøs. Likevel kan man ikke unngå å fasineres av de enorme kreftene som er i sving når vinden er sterk.

(02.11.2001)


Med overgangen fra oktober til november fikk vi også et værskifte. Sterk kuling fra nordvest og snøbyger er dagens virkelighet. Nå blir snøen liggende helt ned til fjæra - også på Elgsnes.

(01.11.2001)


Landskapet begynner etter hvert å få et vinterlig preg, selv om det ikke er kommet mye snø til nå. Elgsnes peker som en finger ut mot Andfjorden, og her må man om lag 100 m.o.h. for å finne antydning til snø.

(31.10.2001)


Mildværsperioden er over, og kalde netter med klarvær gjør at stillestående vann begynner å fryse til. Knasingen av is under føttene er et varsel om at naturen snart kler seg i vinterham.

(30.10.2001)


Det er ikke lenger løv igjen på trærne, og skogen står svart. Unntaket er rogna hvor det fortsatt er massevis av bær. På avstand ser det derfor nesten ut som om Rateskogen er blitt rød.

(29.10.2001)


Og så er kvigene i hus. Grunnet utskiftingen av spalteplank i kvigebingen har det ikke vært mulig å ta dem inn før. Men ettersom været i oktober har vært bra med relativt høye temperaturer, har de hatt det minst like fint ute.

(28.10.2001)


Roy er tilbake etter et avbrekk på fem måneder. Han ønskes med dette velkommen til sin gamle stilling som røkter og gårdsarbeider. Med over fire års praksis her på gården fra tidligere, trenger han ikke opplæring i jobben.

(27.10.2001)


I dag er det 250 år siden Fredrik den femte ved kongelig resolusjon bestemte at "en Os tilhørende Gaard under Sands Tinglaug i Sennien Fogderie og Nordlands Amt beliggende, Elsnæs kaldet," skulle selges til oppsitteren Mads Larsen for 50 riksdaler. Larsen ble dermed den første som fikk eiendomsrett til krongods i Trondenes. Foranledningen var at borgerenken Maren, som senere er blitt modell for Herbjørg Vassmos romanskikkelse Dina, hadde bedt om å få kjøpe gården på offentlig auksjon. Kongen tok imidlertid hensyn til norsk rettsoppfatning og lot brukeren av jorda gå foran borgerenken ved utstedelse av skjøtet.

(26.10.2001)


Etter at løvet falt vises "minnesmerkene" fra Wehrmachts okkupasjon tydelig. I en situasjon der Norge igjen er i krig, kan det være greit å huske på at det ikke er mer enn 56 år siden sist. Forskjellen er bare at den gang var det oss det gikk ut over.

(26.10.2001)


Selv om ikke storhavet står direkte på, kan bølgene, eller sjyboren som det bedre heter på nordnorsk dialekt, gjøre stor skade på dyrkamarka. Vi har derfor laget en voll av stein mellom stranda og enga som beskytter mot utgraving av masse samt tilgrising med tang og tare.

(25.10.2001)


Her på Elgsnes er markene grønne selv om snøen ligger til fjæra på Grytlandet. Dette skyldes både at gården ligger ytterst på ei smal halvøy, og at temperaturen i Andfjorden er gunstig som følge av at den strekker seg helt ut til Golfstrømmen.

(24.10.2001)


Etter 19 års bruk er det på tide å skifte spalteplanken i ungdyrbingen. Dette må gjøres nå før kvigene skal tas inn for vinteren. Skinnebanen for fôrvogna er ideell til å frakte de gamle betongplankene ut og nye inn. Her er det Hilmar og John-Willy som hjelper til.

(23.10.2001)


Og så ble snøen liggende, i hvert fall for en stund. Normalt har perioden fra nå og fram til nyttår det dårligste været i hele året. Klimaet har imidlertid endret seg så mye de siste årene at det er vanskelig å spå været ut fra hva som har vært vanlig tidligere.

(22.10.2001)


I natt snødde det i fjellene, og utover dagen er det blitt kaldere slik at nedbøren kommer som snø også i lavlandet. Foreløpig blir ikke snøen liggende, men været bærer likevel bud om at vinteren snart er i anmarsj.

(21.10.2001)


Lavt skydekke og regntykke kan få en til å tro at det er det åpne havet som sees på bildet. Selv om Elgsnes ligger ut mot Andfjorden hindrer likevel Andøya og Grøtaværran at storhavet står rett på. Bølgene blir derfor ikke større enn at det er mulig å lande i all slags vær, noe som var en stor fordel da man var avhengig av havet til ferdsel og næring.

(20.10.2001)


Sneglehus kalles kukkelur på nordnorsk dialekt. Navnet kommer fra gammelhollandsk "kokeloer". Til grunn ligger middelalderlatin "cochylium" som også er utgangspunktet for navnet konkylie. Tidligere var det store mengder kukkelur i alle regnbuens farger nede i fjæra, men turister har plukket med seg mesteparten.

(19.10.2001)


Takket være det fine høstværet har beitesesongen blitt usedvanlig lang. Men nå var det ikke mer beitegras igjen til kvigene. Derfor fikk de i dag tilkjørt surfôr for første gang i høst.

(18.10.2001)


En flokk på cirka 30 ender har hatt fast tilhold på Vågen helt siden i vår. Her har de jaktet på småfisk og vann har de funnet i Gårdsbekken. De har også stort sett fått ha stranda i fred for mennesker i sommer som en følge av det kalde og våte været.

(17.10.2001)


Her slutter veien. Eller sett i et annet perspektiv: Her begynner en vei som kan føre deg hvor som helst, f.eks. til Harstad, Oslo eller Paris. Det var en stor begivenhet da bygdeveien ble knyttet sammen med det øvrige veinettet i 1973 og vi gikk over fra sjøverts til landverts kommunikasjon.

(16.10.2001)


Rundballer er en bra konserveringsmåte for det graset som ikke får plass i siloen. Det er også greit å fore med rundballer utover høsten fordi man slipper å åpne siloen mens det ennå er forholdsvis varmt i været.

(15.10.2001)


Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.

Olav Aukrust

(14.10.2001)


Melkerampen har fått ry på seg for at den var et sted der melkeprodusentene møttes. Denne ble imidlertid først satt opp i 1974 etter at vi fikk veiforbindelse med omverden. Og da var det bare en melkeprodusent igjen her på Elgsnes. I dag er melkerampen bare et minne fra en forgangen tid.

(13.10.2001)


6. juni hadde vi bilde av denne løvetanna foran huset. Den har siden da blomstret flere ganger, og som en følge av den fine høsten titter det fortsatt opp gule "bustehoder".

(12.10.2001)


Bildet viser en del av bebyggelsen på Storbakkan. Selv om tunet ligger på en steinalderboplass, går den nåværende bosettingen bare tilbake til 1882 da Edvard Ruud senior bygde her. Våningshuset var tidligere borgestue på Raten og er trolig fra tidlig på 1700-tallet.

(11.10.2001)


Ikke rart at kvigene hopper og danser når oktoberværet er så flott som det er for tiden. Når graset i tillegg er grønt og saftig, hva mere kan man vel ønske seg?

(10.10.2001)


Den gang all trafikk gikk sjøveien, lå Elgsnes meget sentralt mellom Toppsundet, Kvæfjorden og Andfjorden. Ikke så rart da at trondhjemsborgerne slo seg ned her. Fortsatt ligger gården tett inntil leia, men i dag seiler fraktebåtene forbi.

(09.10.2001)


Enda en fin høstdag. Når det er klarvær som nå, er det helt spesielle lysforhold i skumringen. Et fotografi makter i liten grad å formidle dette, men bildet til høyre kan muligens gi en viss anelse om hvor vakker utsikten fra Elgsnes kan være.

(08.10.2001)


De fleste løvtrærne har felt bladene, mens or og rogn fortsatt står grønn. Rogna er dessuten ganske rød av all bæra. I år er det visst ikke småfugler nok til å fortære denne naturens overflod.

(07.10.2001)


I dag ble siloleggingen avsluttet. Bildet viser høsting av årets siste graslass. I motsetning til innhøstingforholdene under førsteslåtten, har været under håslåtten denne uken vært ideelt.

(06.10.2001)


Løvet har falt oppover i utmarka, men i Rateskogen bare få meter over havet står trærne fortsatt i høstskrud. Her vokser bl.a. bjørk, osp, rogn og selje, noe som gir ekstra mange fargenyanser på denne tiden av året.

(05.10.2001)


Siloen er i ferd med å fylles for andre gang. Her er det John-Willy fra Aun som hjelper til på toppen av siloen. Det er fortsatt cirka 20 daa igjen å høste, så det blir vel enda noen rundballer før håslåtten er avsluttet.

(04.10.2001)


Grønnfôret på Finneviksletta ble høstet og lagt i rundballer i dag slik bildet viser. Samtidig fortsatte håslåtten på Durmålstuva med fôrhøster og silolegging.

(03.10.2001)


Krattsneglen er den vanligste landlevende sneglen med skall, særlig nord for Bodø hvor den ikke har konkurranse av sin slektning hagesneglen. Den er planteeter og er avhengig av kalkholdig grunn for å bygge opp sneglhuset. Denne ble funnet nede ved sjøen hvor jorda har en pH på over 7.

(02.10.2001)


Endelig har det tørket såpass opp at det er mulig å pusse over engene som har hatt unormalt sterk gjenvekst som følge av varmen i september. Der det er lite fôr som på bildet, går det fint å høste direkte når pressa har pickup med slagstål.

(01.10.2001)


På den siste septemberdagen ble været mye bedre. Vinden løyet, og det ble mulig å komme seg ut på sjøen. Bildet til høyre er tatt fra Vågen og viser hovedbygningen på det gamle handelsstedet Raten med Toppen på Grytøya i bakgrunnen.

(30.09.2001)


I dag er det mikkjelsmesse eller mikeli. I gammel tid var dette en viktig merkedag. Da skulle avlingen være i hus, for vinteren kunne komme hva tid som helst. Det er lenge siden det har vært tilfelle , selv om været i dag stemmer ganske godt med den gamle bondepraktika.

(29.09.2001)


Enda en dag med skikkelig grisvær. Dagen begynte med sol og blå himmel, men snart kom nordavinden inn med sludd- og haglbyger. Fortsatt er ikke hele avlingen i hus, så det er å håpe at været snart bedrer seg.

(28.09.2001)


I dag morges var det hvitt helt ned til fjæra. Da bildet ble tatt, lå det fortsatt litt snø på engene, og man skal ikke høyt over havet før snøen blir liggende.

(27.09.2001)


Kvigene er flyttet til et annet beite nærmere gården. Her har de rikelig med gras å beite på, og såvel skogholt som tyskebunkere hvor de kan søke ly for vind og regn.

(26.09.2001)


I dag har det vært nordvest kuling med regn- og haglbyger. Litje-Tussen på Grytøya (796 m.o.h.) er blitt hvit. Og denne gangen er snøen blitt liggende. Fjellet ble landskjent sommeren 1972 da forsvarets Twin-Oter krasjet der og 17 mennesker omkom.

(25.09.2001)


Humla er en ukuelig optimist som flyr selv om eksperter har regnet ut at vingene er for små i forhold til kroppen til at det skal være mulig. Når bevegelsene blir langsomme som følge av lave temperaturer må den likevel parkere - midlertidig eller kanskje for godt.

(24.09.2001)


I natt kom første snøen i Grytlandsfjellene. Selv om den smeltet utover dagen, minner den oss om at en ny vinter snart er i anmarsj. Høsten kan fortsatt bli fin, men varmen vi har hatt i store deler av september er det nok definitivt slutt på.

(23.09.2001)


Høymola er et leit ugras. Den har en fantastisk formeringsevne, dels fordi den setter mange frø, men også fordi frøene spres lett med vinden. Frøene er flate, lette og festet til planten med en tynn tråd slik bildet viser. De spres særlig effektivt når det er skaresnø og kraftig vind.

(22.09.2001)


Det begynner å bli lite mat i utmarka for sauene fra nabobygda når de klatrer i urda for å nå rogneblad. Rogna ble i gammel tid brukt som tilleggsfôr til husdyrene, noe som førte til at treet også ble kalt skav.

(21.09.2001)


Arbeidet med å kultivere den siste delen av Stormyra startet i 1992 med kanalisering og profilering. For et år siden ble det i tillegg gravd drensgrøfter. Gjenfyllingen av grøftene ble gjort ferdig i dag, og dermed er det siste store dyrkingsprosjektet på Elgsnes avsluttet.

(20.09.2001)


Skogen begynner nå å få karakteristiske høstfarger. Det er helt tydelig at det ikke bare er soppangrepene som gjør at bjørka blir brungul. Fortsatt står rogn og osp grønn, men snart vil også disse trærne ta vare på nitrogenet i klorofyllet. Og da blir høstfargene enda vakrere med innslag av lysegult og rødt.

(19.09.2001)


På Finneviksletta ble det i vår sådd økoblanding. Med sen såing og lave temperaturer i sommer blir det hverken deigmodning av bygget eller modne sukkererter. Erterplanten er imidlertid ganske dekorativ.

(18.09.2001)


Om det er fordi sauen er så ofte nevnt i Bibelen at en flokk holder seg rundt kirka skal være usagt. En mer snusfornuftig forklaring er at de beiter på området hvor det er sådd grasfrø. Kirketjeneren slipper å klippe plen, men må i stedet fjerne saumøkk.

(17.09.2001)


Rognebæra begynner å bli moden. Det er svært mye av den i år. Selv om rognebæra ikke henger særlig høyt på det avbildede treet, er den likevel sur. Så småfuglene får nok ha den i fred. Det kan trenges, for det heter at en god rognebærhøst varsler en snørik vinter.

(16.09.2001)


Under grøftegravingen på Stormyra kom det opp en god del fururøtter. Disse er veldig godt bevart både fordi de er naturlig impregnert med tjære og fordi de har ligget uten tilgang på luft i ei næringsfattig myr. Det er likevel litt rart å få opp friskt trevirke som kanskje er så mye som 4000 år gammelt.

(15.09.2001)


Ole Cato, som kom til Elgsnes i begynnelsen av juli for å bli røkter og gårdsarbeider, flyttet i dag hjem til Oppegård etter å ha vært sykemeldt i nøyaktig en måned. Bildet viser flyttebilen under opplasting.

(14.09.2001)


Det været vi har hatt i det siste med fin temperatur og lite nedbør gir gode arbeidsforhold på den delen av Stormyra som er under oppdyrking. Her er det drensgrøftene som fylles igjen.

(13.09.2001)


Vi opplever nå den reneste Indian summer. Til tross for dette bærer det uvegerlig mot høst. Selv om det fortsatt er planter som blomstrer, er mange kommet til samme stadium som løvetannen på bildet. Men selv en hvithåret løvetann kan være dekorativ i motlys.

(12.09.2001)


I dag måtte vi nødslaket ei ku. Det er strenge regler for slik slakting. Først må kua kontrolleres av praktiserende veterinær, deretter slaktes av godkjent nødslakter og til slutt skal kontrollveterinær avgjøre om slaktet skal godkjennes eller kasseres. På bildet er slakteren ferdig med jobben på gården og står klar til å dra til Gilde NNS på Sortland med skrotten.

(11.09.2001)


Et helt fantastisk septembervær med solskinn og temperaturer det knapt har vært maken til i hele sommer. Selv om vi ikke har gjødslet for to avlinger, gjør godværet at det likevel blir en betydelig gjenvekst på jordene.

(10.09.2001)


I det siste har det vært bra temperatur i tillegg til nok fuktighet, og da kommer soppen. Stubbeskjellsoppen på bildet er en god matsopp med mild lukt og smak.

(08.09.2001)


Det fine været fortsetter, med stavstille både på Vågen og i Toppsundet. Det gamle handelsstedet på Raten ses til venstre på bildet. Av de opprinnelige 23 husene nede på neset er det bare hovedbygningen fra 1723 som fortsatt står der.

(07.09.2001)


Andfjorden ligger speilblank i kveld. Det er ikke vanlig, for mot nord er storhavet åpent. Billedformatet yter ikke rettferdighet til denne spesielle stemningen. Klikk derfor på bildet for å se en større versjon.

(06.09.2001)


I dag har Ole Cato sagt opp stillingen som røkter/gårdsarbeider etter å ha gått sykemeldt de siste tre ukene. Han flytter sørover igjen i løpet av kommende uke. Så nå er jakten på ny røkter startet. Dersom noen som leser dette har tips å komme med i den forbindelse, er det bare å sende en epost.

(05.09.2001)


Reinfann ble tidligere brukt som middel mot innvollsorm. Den eteriske oljen i planten inneholder mye av giften thujon som virker abortløsende og kan føre til forgiftning. Blomsten kan også brukes til å farge ull kraftig gul.

(04.09.2001)


Bildet viser litt av tørkeplassen på Botnbekkmyra. Her ble det spadd lomp og tørket torv til langt ut på 1960-tallet. I dag er det meste av tørkeplassen gjenvokst med kratt.

(03.09.2001)


Tyttebæra begynner også å bli rød, ihvertfall på steder med åpent lende og nok lys. Selv i solfylte år er tyttebæra sur, så i år må det nok ekstra mye sukker til for å få den rette smaken.

(02.09.2001)


1. september kalles kvernknarren. Regn i dag var et godt tegn for at det ble vann nok til å få malt kornet. Det var et stort framskritt da Hans Wang fikk satt opp kvern i Botnbekken på slutten av 1700-tallet. Alt som er igjen nå er en stokk som fortsatt ligger over bekken som er blitt hetende Mølnelva.

(01.09.2001)


Et sensommerbilde med det gamle handelsstedet Raten i bakgrunnen. Selv om sandstranda virker innbydende nok, har været i sommer hindret den store utfarten. På riktig varme sommerdager kan det imidlertid være et yrende folkeliv her.

(31.08.2001)


Engene har en kraftig grønnfarge nå som håen begynner å vokse til.Tenk deg dette bildet med ugras og vierkratt i forgrunnen. Landbruket i Norge er nemlig viktig ikke bare for matproduksjon og distriktssysselsetting, men også for å opprettholde et av verdens vakreste kulturlandskap.

(30.08.2001)


Det er blitt skikkelig mørkt om nettene så gatelysene på den private gårdsveien tennes. De styres via fotocelle og tidsur slik at de er avslått både når det er lyst og midt på natten.

(29.08.2001)


Det er nå tid for store mengder nattsvermere. De tiltrekkes av lyset, så det sitter mange på opplyste vinduer om morgenen. Bildet til høyre er tatt mot et slikt vindu.

(28.08.2001)


Rylliken kan brukes som krydder, som urtete, i salat og råkost. Den inneholder imidlertid sterke eteriske oljer, så det er viktig med riktig dosering. I tidligere tider ble utkok av ryllik brukt til hårvask, og i folkemedisinen ble planten betraktet som et universalmiddel som hjalp mot de fleste plager.

(27.08.2001)


Godværet de siste dagene har gjort underverker. Nå begynner ripsbæra å modnes mens det fortsatt vil ta litt tid før bringebæra kan høstes.

(26.08.2001)


På denne festdagen for royalistene kan det passe å vise et bilde av dette gamle huset. Her bodde Bertel Hartvigsen. Han var en av de få som stemte for republikk i folkeavstemningen høsten 1905.

(25.08.2001)


Et alldeles nydelig vær i kveld! Slike kvelder retter opp mye av inntrykket av sommeren 2001. Bildet er tatt cirka kl.23.

(24.08,2001)


Skogen er begynt å bli gul. Dette skyldes ikke at høsten kommer tidlig, men at det våte været i sommer har ført til mye soppdannelse på løvet.

(23.08.2001)


En hønsehauk lettet fra kanten av et jorde. Ved nærmere ettersyn litt senere på dagen var litt fjær alt som var igjen av måsen som var blitt haukemat. Om det var kråke, ravn eller rev som hadde forsynt seg med restene er ikke godt å vite.

22.08.2001)


Selv uten en sky på himmelen er det ikke mye lys igjen kl. 01.30 om natten. Elgsnes stikker ut midt på bildet og skiller Toppsundet fra Andfjorden.

(21.08.2001)


Og så ble det finvær! Bildet er tatt fra Måsskjæran med Elgsnes og fjellet Toppen på Grytøya i bakgrunnen.

(20.08.2001)


Når man finner to firkløver ved siden av hverandre, må det vel være et bra tegn. Kanskje til og med været kan bli bedre nå?

(19.08.2001)


Selv kvassdåen blir pen bare man kommer nær nok. Vanligvis er det alle piggene som vekker oppmerksomhet, men den har faktisk også en blomst som vist på bildet.

(18.08.2001)


Det er ikke plass i fjøset til å fôre opp oksekalvene, og økonomien i kjøttproduksjonen er for svak til at det lønner seg å bygge ut, så i dag ble sju oksekalver fra tre til ni måneder gamle solgt til Bø i Vesterålen.

(17.08.2001)


Fortsatt er det lys i nordhorisonten midt på natten, men lyset er så svakt at det må stativ til for å ta bilder.

(17.08.2001)


Det kalde været vi har hatt helt fra i juni har gjort at gjenlegget nesten ikke har vokst. Det har ihvertfall ikke vært noe problem med tilstrekkelig spireråme! De siste dagene har imidlertid temperaturen vært litt høyere, så nå begynner gjenlegget å komme seg.

(16.08.2001)


Blåbæra er moden. Den er stor i år, men sur. Mye bær er også blitt skjemt allerede. I Norge har vi overflod av blåbær, men importerer likevel store mengder.

(15.08.2001)


I talen som kunstmålaren Karl Erik Harr heldt i gravferda, og som stod på prent i Harstad Tidende i dag, sa han som innleiing: "Så er han Edvard gått bort. Der tynnes blant de store. Espolin Johnson, Arvid Hanssen og Edvard Ruud. Så avgjort tre som har preget vårt bilde av det gamle Nord-Norge. Nå er de borte alle."
Les heile talen her.

(14.08.2001)


I dag, på førtiårsdagen for vigslinga av kyrkja her på Elgsnes, vart Edvard Ruud gravlagd på familiegravstaden på kyrkjegarden like ved. Han var nært knytt til denne kyrkja som han fekk reist til minne om Hans Egede, misjonspresten frå Harstad som kristna Grønland. Bilete frå gravferda finn du her.

(13.08.2001)


Rognebæra er ikke moden, men den begynner så smått å bli rød. Det ser ut til å bli godt med rognebær i år, så kanskje rips og bringebær får være i fred for småfuglene.

(12.08.2001)


Ryan Reed har vært på Elgsnes for å oppsøke sine "roots". Hans oldefar Isak Ruud utvandret til USA for snart 100 år siden. Returbilletten lot seg ikke endre, så Ryan måtte dra før begravelsen til hans gammelgammelonkel Edvard.

(11.08.2001)


Mjødurten ble i folkemedisinen brukt mot flere sykdommer. Den skal også ha vært betraktet som et afrodisiakum. Likevel var den vel kanskje mest brukt som kryddertilsetning til ulike drikkevarer - noe også navnet henspeiler på.

(10.08.2001)


Et nydelig vær - omsider. Ikke bare solskinn, men også nesten vindstille! Det gjør det mulig selv for kanopadlere å fiske utenfor Elgsnes.

(09.08.2001)


Sen vår og kaldt vær i sommer har gjort at plantelivet har utviklet seg saktere enn i et normalår. Geitramsen blomstrer nå, cirka en uke senere enn vanlig.

(08.08.2001)


I dag var slåttonna slutt for denne gang. Det ble mer enn nok fôr, så han som stod for rundballeslåtten har fått beholde en del av rundballene. Her lastes de opp for transport til nabobygda.

(07.08.2001)


Selv om sola er under horisonten kan den likevel farge hav og himmel rød ved midnattstid.

06.08.2001)


En skikkelig fin dag med sol og sommertemperatur. Vi fikk derfor presset rundballer av det meste av graset som det ikke ble plass for i siloene.

(06.08.2001)


I natt døde Edvard Ruud. Han ble født i dette huset på Elgsnes 6. november 1907 og har bodd der helt til han havnet på sykehjem i Harstad for halvannet år siden.

(05.08.2001)


Og så er begge siloene fulle. Vi fikk slått gaset i år også - selv om innhøstingsforholdene var dårligere enn på mange år.

(04.08.2001)


Silo nummer to begynner å fylles. Fortsatt er det 25 daa som ikke er høstet. Selv om været i dag har vært godt med tilløp til blå himmel og sol (!) så blir det for risikabelt å prøve å tørke graset på marka. Det meste blir derfor lagt i rundballer.

(03.08.2001)


Nå er også Storåkeren høstet. Avlingen på dette skiftet ble 42 lass som faktisk er litt mer enn fjorårets kronavling. Nedenfor fjøset gjenstår nå bare litt av myra som vi ikke fikk slått før det siste regnet kom, og hvor vi nå ikke kommer utpå.

(02.08.2001)


I går kveld ble været litt bedre og vi fikk kjørt 12 lass. Fortsatt er det sterk vind, men regnet har heldigvis avtatt. Likevel er det fortsatt ganske vått slik bildet viser.

(01.08.2001)


Nordvest sterk kuling til liten storm og regn. Så i dag er det skoft i slåtta. Håpet er at været skal bli bedre utover dagen slik at vi får kjørt noen lass i kveld.

(31.07.2001)


I dag har vi høstet storparten av myra nedenfor fjøset. Kort kjøring og oppholdsvær har bidratt til at vi har fått 38 lass i hus.

(30.07.2001)


I gammel tid var det vanlig på disse kanter å begynne slåttonna etter olsok. Et merke var at når "penggraset" var avblomstret kunne innhøstingen begynne. Som bildet viser skulle vi ennå ikke ha begynt med siloleggingen om vi hadde fulgt gammel skikk.

(olsok 29.07.2001)


I dag startet vi med silo nummer to. Graset var vått og tungt pga. alt regnet. Dette resulterte i brekkasje på ileggingsutstyret med påfølgende reparasjon. Derfor ble det bare 20 lass i dag. Vi ble imidlertid ferdig på Durmålstuva der bildet er tatt.

(28.07.2001)


Så langt har vi hatt litt av en regnsommer. Men et og annet skyglan (sprekk i skydekket der solstrålene slipper gjennom) gjør at man fortsatt håper på bedre vær. Nå som fellesferien snart er over burde jo værutsiktene være de beste.

(27.07.2001)


I dag ble vi ferdig med den første siloen. På bildet legger Tore plast oppå siloen. Masken er beskyttelse mot dampen fra den konsentrerte maurtsyra som brukes ved siloavlutningen.

(26.07.2001)


Mye regn i sommer har ført til en sjelden stor blomsterprakt. Selv på tørre steder finner vi i år flekkmarihand som vanligvis observeres på myrlendt og fuktig jord.

(25.07.2001)


Men hva gjør det vel at sola nå går under horisonten midt på natta når den kan forgylle hav og himmel kl. 23.

(24.07.2001)


Og så var det bare å si farvel til midnattsola for i år.

(23.07.2001)


Sauer fra nabobygda beiter i utmarka her på Elgsnes. Noen sauer har spesialisert seg på å beite gjennom utmarksgjerdet. Ikke så rart da at lam havner på innsiden av gjerdet, slik som bildet viser.

(22.07.2001)


Fortsatt en del regn, men bra høsteforhold selv om jorda er våt slik at kjøreskader er vanskelig å unngå. Vi er nå ferdig med Bertelmarka hvor avlingen er noe lavere enn normalt.

(21.07.2001)


I dag har vi hatt skikkelig "grisvær". Nordvest sterk kuling med mer eller mindre sammenhengende horisontalt regn. Nesten umulige høsteforhold, så vi fikk bare 15 lass i hus.

(20.07.2001)


Og så er siloslåtten endelig i gang. Her er det Thomas som passer grasriveren. Regn første dagen, og meteorologene er heller ikke særlig fortrøstningsfulle for de nærmeste dagene.

(19.07.2001)


Med all blomsterprakten er det høysesong for humla. Her er det en vendelrotblomst som "høstes".

(18.07.2001)


Og så var det godvær igjen! Sol, vind, moderat temperatur og saftig timotei; hva kan vel være bedre for kviger på beite?

(17.07.2001)


Nordavind og regn - og tåke langt ned i fjellene. Rett ut sagt et ufyselig vær! Det er faktisk ganske bra at vi ikke er kommet i gang med slåttonna ennå. For så dårlig som været nå har vært, kan man ha et berettiget håp om at det snart blir bedre.

(16.07.2001)


Selv om solen har vært på sitt høyeste, er det nå naturen virkelig viser sitt mangfold. Blåklokkene og mange andre planter blomstrer på denne tiden, samtidig som en god del vårblomster fortsatt står i flor.

(15.07.2001)


Snart er perioden med midnattsol over, og ikke lenge deretter er det også slutt på de lyse nettene. Men før den tid skal avlingen i hus slik at det blir mat til kyrne gjennom en lang vinter.

(14.07.2001)


Gjerdet til et av ungdyrbeitene må repareres, og her laster Thomas opp CombiTrac-en med gjerdepåler fra gårdens egen skog. Thomas har vært med på steinplukkingen, og skal arbeide på gården til vi er ferdig med siloleggingen.

(13.07.2001)


Været skifter fort i Nord-Norge; se dette og forrige bilde. Til tross for striregn i går kveld var det i dag mulig å lure seg utpå grønnfôråkeren og plukke stein. Vi ble derfor omsider ferdig med steinplukkingen for i år!

(12.07.2001)


Og så siler regnet ned igjen. Det har småregnet nesten hele dagen, men i kveld fikk vi en skikkelig kraftig regnbyge, eller det som på godt nordnorsk kalles floing.

(11.07.2001)


Etter at gjenlegget var sådd kom det mye regn. Det var bra for spiringen, men umuliggjorde å komme utpå med traktor for å plukke den siste steinen. Til tross for regnet i går er det nå fine forhold.

(10.07.2001)


I dag har det vært varm sørlig vind med høy luftfuktighet. Midt på dagen hørtes torden i det fjerne, men det kom ikke mye regn etterpå. I kveld har det derimot regnet en god del.

(09.07.2001)


Rogna står nå i full blomst, og i en grad det er sjelden å se. Så til høsten blir det trolig mye rognebær til fuglene. Kraftig blomstring skal visstnok også gi varsel om en våt høst.

(08.07.2001)


Det heter at god redskap gjør godt arbeid, men selv en John Deere-rider trenger bensin. Så plenen ble ikke helt ferdig klippet til helga.

(07.07.2001)


Etter mye regn denne uka og fin temperatur med sol i ettermiddag står hele naturen i flor. Hva skal man med kjøpblomster når tiriltunga og mange andre planter blomstrer helt gratis?

(06.07.2001)


Og så var det å lære kunsten å melke kyr. Ikke så helt enkelt for en nybegynner, men det går nok bra når Ole Cato har fått litt mer trening.

(05.07.2001)


Ole Cato sin første arbeidsdag i fjøset. Han er nå under opplæring, og har allerede forstått at jordbruk er en ganske komplisert virksomhet.

(04.07.2001)


Selv vassarven kan være pen å se på når man kommer nær nok. Den er ihvertfall voksevillig. Om det er vått eller tørt, varmt eller kaldt, så vokser den og kveler kulturvekstene som er sådd. Den er derfor et brysomt ugras.

(03.07.2001)


Det ble natt før Ole Cato med frue samt to ferierende barn var framme. De fikk visst sanne forfatterens ord: "Det er langt dette landet. Det meste er nord."

(02.07.2001)


Flyttebilen var her i dag, og i morgen kommer den nye røkteren, Ole Cato Karlsen.

(01.07.2001)


En gang ble rabarbra brukt til syltetøy, suppe og dessert. I dag får den vokse fritt, og må vel nærmest sees på som et dekorativt bidrag til kulturlandskapet.

(30.06.2001)


Det er greit når man kan sette ferierende trøndere i arbeid! Til uka kommer den nye røkteren, så da blir forhåpentligvis arbeidssituasjonen på gården litt mer normal igjen.

(29.06.2001)


Strømmen av tyske bobiler hit til Elgsnes har startet. Dette gjentar seg hver sommer. Kanskje er det fordi stedet har elg i navnet? For tyskere skal det visstnok være en stor opplevelse "ein Elch zu sehen".

(28.06.2001)


Det har tatt lang tid å få skikk på stykket ved kirka, ikke bare grunnet mangel på arbeidshjelp, men også på grunn av mye stor stein som må fjernes. Og dette stykket skal liksom ha vært soldet med spileskuffe da det ble dyrket!

(27.06.2001)


Nå blomstrer rogna, og bladene er sprunget ut på ospa. Den kalde nordavinden har også spaknet, så nå begynner det å ligne på sommer.

(26.06.2001)


I gjesteboka er det etterlyst bilder av sandstranda. Her kommer et, men uten badenymfer. Nordavinden som har blåst i flere dager nå passer nok bedre for brettseilere enn for solbadere.

(25.06.2001)


Så har sola "snudd". Det er nå knapt en måned igjen med midnattsol. Selv om våren var sen og kald har godværet i det siste fått fart på veksten. Jonsokblomen blomstrer derfor i rett tid også i år.

(24.06.2001)


I dag kom Gunnhild og Gunnar fra Trøndelag for å feriere på hytta si. Så nå er folketallet på Elgsnes fordoblet!

(23.06.2001)


Fortsatt har vi ikke fått ansatt røkter, så sveitsiske Anja er hyrt inn for å ta seg av fjøsstellet mens Tore er en snartur i Oslo.

(22.06.2001)


Første sommerdagen med 22 grader i skyggen kl 19.30! Endelig har åkeren tørket opp, så nå blir det såing av gjenlegg.

(20.06.2001)


En nydelig kveld med skyfri himmel og stor tilstrømming av turister som ønsker å se midnattsola.

(19.06.2001)


Fjellfiolen vokser helt ned til sjøen i Nord-Norge. Den pryder nå skogsbunnen i Rateskogen bare cirka 10 meter over havet.

(18.06.2001)


Båten var halvfull av regnvann og måtte øses. Bare så synd at det ikke blir tid til å dra ut på Hestenbøen og fiske småsei.

(17.06.2001)


Bladene er sprunget helt ut både på rogna og bjørka, mens ospa fortsatt venter på varmere vær.

(15.06.2001)


I natt og i dag har det ihvertfall blitt nedbør nok. Ikke noe behov for plenvanning akkurat!

(14.06.2001)


Selv kald nordavind tørker ut jorda. Derfor må det vannes om plenen skal bli bra.

(13.06.2001)


Ennå er traktorsporene etter gjødselspredningen synlige.

(12.06.2001)


Litt varme var også alt som trengtes for at havskodda skulle komme sigende.

(11.06.2001)


Litt varme var alt som skulle til for blomstene som har stått i knopp lenge. Stemorsblomsten får være representant for alle plantene som blomstrer på denne tiden.

(10.06.2001)


Så har også engsoleia blomstret. Bildet er tatt på gravhaugene like ved Ebergplassen.

(09.06.2001)


I dag ble den siste kalven på denne siden av sommeren født. Det ble en kvigkalv som skal hete Erin fordi den ble født samme dag som det ble kjent at Irland hadde sagt nei til Nice-traktaten.

(08.06.2001)


Reparasjon av gjødselpumpa har forsinket utkjøringen av møkka. Nå er utstyret i orden, så i morgen er det full fart igjen.

(07.06.2001)


Ei løvetann titter opp av grusen foran huset. Den skal få stå inntil videre siden den er slik en ukuelig optimist.

(06.06.2001)


Fordelen med å drive jordbruk så langt nord er at man kan gjøre våronn dag og natt - i fullt dagslys. Bildet er tatt kl. 23.30.

(05.06.2001)


På sørsiden av Nylandshågen og i ly for nordavinden har soleihoven blomstret.

(04.06.2001)


Like årviss som pinsen er pinseria. Nordvest kuling og 5 grader i "sommermåneden" juni.

(03.06.2001)


Etter at Norge inngikk veterinæravtalen med EU ble det i henhold til EUs regler påbudt med merker i begge ørene på kalvene. Kjøper vi kalven fra en nabo, kommer ett merke i tillegg.

(02.06.2001)


Roy sin siste arbeidsdag her på gården. Han takkes for samarbeidet gjennom fire år.

(01.06.2001)


Møkka må ut - selv om den lukter. Heldigvis er det åpenåker nok å bruke den i.

(31.05.2001)


Når man bruker malingsresepter fra midten av 1800-tallet, kreves det en god del vedlikehold.

(30.05.2001)


Det er skikkelig vår! I går kveld gol gjøken, og i dag ble skogen grønn.

(29.05.2001)


Ei ku hadde for høyt celletall i melka og måtte derfor slaktes. Dyrebilen fra Gilde NNS var her i dag.

(29.05.2001)


Stykket ved kirka er nå pløyd for første gang etter at det var nybrott. Fortsatt er det en del stor stein som må kjøres bort.

(28.05.2001)


Endelig løyet vinden såpass at det ble mulig å få ut siste rest av handelsgjødselen!

(27.05.2001)


For første gang i år var midnattsola synlig.

(25.05.2001)


Årets første turistomvisning!

(24.05.2001)


I dag snødde det! Men så er det bare tre plussgrader.

(23.05.2001)


I dag tinte stikkrenna i gårdsveien, og vannet forsvant. Det ble derfor mulig å skrape veien.

(22.05.2001)


Roy har sagt opp stillingen som røkter/gårdsarbeider og slutter fra utgangen av mai. Det har til nå ikke vært mulig å få ansatt noen i hans sted.

(21.05.2001)


Endelig er telen gått på jordet der telemåleren står, så nå blir det snart våronn! Diagrammet viser snø- og teledybde fra 21. januar og fram til i dag.

(20.05.2001)


I dag har vi montert hydraulisk lukking på handelsgjødsel-sprederen, så nå blir det mulig å bruke sprederen på en skikkelig traktor med førerhytte!

(19.05.2001)


Det grønnes - særlig på taket. Ennå kl. 23.00 er det 9 plussgrader!

(18.05.2001)


En fin dag med mildere luft. I løpet av dagen har fargen på engene skiftet fra grågult til grønnlig. Hurra for 17. mai!

(17.05.2001)


I dag startet "våronna" med reparasjon av plengjenlegget fra sist høst.

(16.05.2001)


I dag ble det ferskfisk til middag - også for gråmåsen.

(15.05.2001)


Her på Elgsnes finner vi stadig nye oldfunn i jorda. Bildet viser fra venstre et halvt bryne og to fragmenter av ei klebersteinsgryte.

(14.05.2001)


Det begynner å spire (se bildet) selv om det fortsatt er mye tele i jorda. Avlesningen av telemåleren i dag viste at det er tele fra 23 til 66 cm dybde.

(13.05.2001)


Melketankbilen fra Tine Nord-Norge hentet 1040 liter melk i dag.

(12.05.2001)


I dag fikk vi en ny kalv i fjøset!

(11.05.2001)