Dag 87 - Georgetown
Godt uthvilte våkner vi under myggnettingen vår. Vi flytter ikke stort på oss da magetrøbbel plutselig er et faktum igjen. Vi får allikevel i oss frokost og ender opp med å lese og bare slappe av. Espen fant flere bøker fra samme serien til Wilbur Smith, mens Stine fant "Jakten på Bismarck" på norsk. Vi spiser alle dagens måltider på gjestehuset vårt, før vi tar tidlig kvelden.
Dag 88 - Georgetown
Vi sover ufattelig godt på Stardust, og våkner derfor litt senere enn hva vi har gjort tidligere. Magetrøbblet er stoppet ved hjelp av Imodium, da vi deler bad med flere, og ikke er særlig interessert i å sitte der hele dagen. Etter frokost labber vi en tur til et kjøpesenter kalt Komtar. Det er lokalisert i øyas høyeste byggning, og inneholder en hel haug med forskjellige butikker, restauranter og caféer.
Vi sikter oss direkte inn på Starbucks og får oss litt kaffe før vi begynner glorunden vår oppover de 8 etasjene med butikker. Stine finner noe småtteri, før vi ender opp med å spise en rask lunsj på McDonalds. Den vestlige verden har satt tydlige spor overalt i Malaysia, så en egen matkultur er vanskelig å finne. De mest hyppige restaurantkonseptene vi ser er enten Indisk, kinesisk eller Thai. Men McDonalds og KFC er heller ikke noe sjeldent syn noen plass.
Vi finner plutselig ut at kjøpesenteret har en egen kinodel i øverste etasje, og blir enige om å stikke innom der neste dag. Så går vi tilbake til gjestehuset vårt, der vi slapper av litt, leser litt mer og koser oss, før vi rusler til Pengang street for en bedre middag. Gode og mette legger vi oss, mens vi gleder oss til neste dag.
Dag 89 - Georgetown
Igjen sover vi veldig godt, og døgnrytmen begynner å dra seg litt ut. Ettersom at vi ikke har noen strand eller basseng i nærheten er det greit å slappe av i air-conditionen frem til varmen ikke blir så alt for trykkende. Vi finner ut at vi bor like i nærheten av et bakeri, og med et stort savn etter bakevarer labber vi dit for å finne lunsj. De har nydelige scones og kanelsnurrer, brownies, loff, boller, ja alt man kunne tenke seg som ikke er sundt. Vi spiser vår lunsj i midten av et trafikk-kryss, mens vi ser på den travle trafikken som omringer oss.
Etter lunsj går vi tilbake til Komtar, vi kjøper vår daglige kopp med kaffe fra Starbucks før vi går opp i øverste etasje og kjøper billetter til den nye Shrek filmen. I vente på filmen går vi litt rundt å "vindushopper". Vel inne i kinosalen er vi kun rundt 10 stykk som skal se filmen. Lyd og bilde er helt greit, ikke noe WOW, men som Hjertnes hjemme. Det største problemet er nok heller det at asiatere elsker aircondition, og da gjerne vel nede i 17 grader (det føltes hvertfall sånn). Vi ender opp med å sitte å fryse oss gjennom hele filmen. Shrek var bra den, og fornøyde labber vi hjem.
På veien hjem oppdager vi en restaurant rett bortenfor gjestehuset vårt som nylig har åpnet, det ser helt fantastisk ut og menyen appelerer veldig. Vi bestemmer oss derfor for å spise der. Vi stikker hjemmom med tingene våre, skifter og labber den korte veien tilbake til restauranten. Stine får servert en nydelig spagettirett, mens Espen spiser en fisk som var helt ubeskrivelig. Fritert red snapper med rømme og poteter! Nam! Ufattelig mette går vi tilbake til rommet vårt og sovner godt utpå kvelden en gang.
Dag 90 - Georgetown
Mønsteret gjentar seg, vi spiser frokost, slapper av og leser, spiser lunsj på bakeriet, går til Komtar, drikker kaffe på Starbucks, ser en film (denne gangen den nye Robin Hood filmen og vi hadde med oss sarong som vi kunne varme oss på), gikk tilbake til gjestehuset, men endte opp med å spise middag der. Så gikk vi å la oss etter et par kalde øl.
Dag 91 - Georgetown - Kuala Lumpur
Vi står opp tidligere enn normalt denne dagen, for i dag skal vi reise videre sør til hovedstaden i Malaysia. Vi har bestilt oss billetter med buss til Kuala Lumpur og spiser derfor frokost klokken 0900. Etter frokost pakker vi siste rest før vi labber den korte strekningen til agenten som booket billettene våres. De har en transfer som skal kjøre oss til selve bussen. Der blir vi plukket opp av en sliten caravelle som kjører oss de ti minuttene det tar til stasjonen.
Etter å ha ventet noen minutter på bussen kommer det en stor buss med skriften "luxury massage coach" på siden. Vi ler litt og tuller med at det hadde vært fint å kjørt en slik en nedover før billettmannen kommer å sier at det faktisk ER bussen vår! Vi blir litt forfjamset og tenker tilbake på Thailands mange dårlig og illeluktende busser og tenker vårt. Vel inne i bussen oppdager vi to seter på én side og et på den andre, dette for å få plass til de 1 meter brede stolene som selvsagt har massasje. Espen kan vifte med beina og bussen viser en dårlig karatesplatterting av en film. Å kjøre denne bussen i 5 timer gjør absolutt ingenting, vi stopper ikke mer enn to ganger og airconditionen er ikke så kald at man begynner å hutre.
Vel fremme på stasjonen skjønner vi raskt at vi ikke er helt inne i byen enda. Det kommer en kar bort til oss, som vi antar er en taxisjåfør, som spør oss om vi trenger skyss inn til byen. Han sier det koster 40 ringitt (ca. 80 kr), og at det er standard pris. Vi tenker oss om, og begynner å bli vandt til ikke å stole på folk for mye, derfor viser vi at vi er skeptiske og prater litt mer med ham, før vi blir enige om å la det stå til. Stine må uansett veldig tisse. Mannen tar oss med et godt stykke for at vi skal komme til bilen hans. Bilen hans har ikke noe taxiskilt, så vi skjønner raskt at han er piratsjåfør. Allikevel er han veldig hyggelig, prater bra engelsk og vi har en god samtale med ham mens han kjører oss rett til døra av vårt utvalgte hostell.
Vel inne på hostellet får vi en nøkkel til rommet vårt, et rom med aircondition og eget bad (64 ringitt), ved første øyekast ser det helt greit ut. Men vi skal raskt legge merke til at vi har nok en gang gjort en dårlig avgjørelse. Tanken på å labbe rundt i en storby vi ikke kjenner, med sekkene våre, i denne varmen gjør allikevel at vi velger å være der en natt. Airconditionen går ikke på før 1700, og den skrues av 0500 (hva er så da vitsen med A/C?!) Toalettet vårt, som liksom skal være vårt eget, er plassert ved siden av det offentlige, med en vegg som bare går halvveis opp til taket. Litt snurt går vi ut på utkikk etter en annen plass å bo.
Vi spiser en rask lunsj, før vi kjøper oss en kopp kaffe på Starbucks (ja, vi elsker Stabucks!). Espen har sett et skilt til et gjestehus som heter Reggae guesthouse og vi labber ned dit for å sjekke det ut. Vi blir forelsket ved første øyekast, selv trappeoppgangen og resepsjonen ser helt fantastisk ut. Og når vi får beskjed om at et rom med A/C og TV(!) koster oss 80 ringitt, og da får vi gratis internett og frokost, samt 20% på Reggae bar som er rett nedenfor gjestehuset , slår vi til.
På veien tilbake til gjestehuset vi foreløpig bor på går vi igjennom markedsgata i China town. Der treffer vi plutselig på Jordan, amerikaneren vi ble kjent med på Koh Pahyam i Thailand. Vi ender opp med å henge med ham resten av kvelden. Vi drikker noen øl i chinatown før vi forflytter oss ned til Reggae bar og spiser middag og drikker litt til der. Vi har egentlig ikke lyst å gå tilbake til høllet vi må sove i denne natten, men trøttheten kommer og vi trekker oss tilbake. Natta blir lang, Espen blir liggende å høre på to svensker som har seg rett over gangen, før de går å dusjer og bråker resten av natta. Selv iPod pluggene klarte ikke å holde lyden unna.
Dag 92 - Kuala Lumpur
Vi våkner grytidlig etter en hard natt i en veldig dårlig seng på et veldig dårlig rom. Svette og ekle, da airconditionen selvsagt har skrudd seg av. Vi spiser en helt grei frokost på taket av gjestehuset, før vi tar på oss sekkene og nærmest flykter fra den, hittils, værste plassen vi har bodd på. Selv teltet i Afrika var mer behagelig! Vi går rett ned til Reggae guesthouse og får rommet vårt med en gang. Selvom vi ikke har eget bad er dette reine himmelen i forhold, og vi slenger oss i den nye senga vår for å ta igjen litt tapt søvn.
Resten av dagen går ut på å restituere oss. Vi får endelig tid til å kikke litt på kart og slikt for å planlegge de neste dagene. Vi tar en etterlengtet dusj, som faktisk gjør at vi endelig kan føle oss reine, før vi går ned på reggae bar og spiser en bedre middag. Vi tar kvelden tidlig og går til sengs for å faktisk se litt på TV før vi sovner i omgivelser vi ikke har opplevd maken til på en god stund.
Dag 93 - Kuala Lumpur
Godt uthvilte våkner vi forholdsvis tidlig. Vi går på kjøkkenet og lager oss noen brødskiver til frokost før vi går ut for å finne buss-stoppet vårt. Vi har kjøpt hver vår hoppe av og på bussbillett, med en buss som har øreklokker der en engelsksnakkende dame forteller oss om de forskjellige turistattraksjonene i byen. Vi hopper av ved Petronas Twintowers. Den femte høyeste byggningen i verden rager over oss med sine 451 meter, og vi går inn på kjøpesenteret de er tilknyttet til. Raskt legger vi merke til at dette ikke er et kjøpesenter for backpakkere, da vi finner Luis Vuitton, Prada, Gucci, Versace og alle de andre designermerkene i en eneste stor mølje av luksusbutikker. Vi spiser en overpriset lunsj her, før vi finner senterets akvarium.
Akvariet rommer en stor vanntank med en tunnel, som gjør at man blir omringet av piggrokker, tigerhaier, blekkspurt og alle de andre eksotiske vannskapningene. En opplevelse vi ikke kommer til å glemme på en stund. Vi tilbringer nærmere 4 timer på kjøpesenteret før vi hopper på bussen vår igjen. Vi ender opp med å bli med bussen rundt halvannen gang, da det begynner å hølje ned før vi rekker å gå av der vi hadde tenkt. Med solas fravær blir airconditionen satt på 21 grader altfor kaldt, og tross klagene fra flere av passasjerene får vi ikke varmen igjen før vi går av bussen i chinatown.
Middag blir, nok en gang, spist på reggae bar, dette fordi vi har 20% på mat og drikke, den ligger vegg i vegg med gjestehuset vårt OG fordi det er den eneste ordentlige restauranten i nærheten. Vi reflekterer tilbake på dagen vår og er enige om at den vestlige verden har satt tydelige spor her også. Selvsagt er det også indiske og kinesiske innflytelser inne i bildet, men man kan nesten si at Kuala Lumpur er 100 McDonaldser langt og 250 Starbuckser bredt, begge finnes nesten på hvert eneste gatehjørne. Vi tar noen øl før vi, slitne, trekker oss tilbake til rommet vårt.
Dag 94 - Kuala Lumpur
Selvom vi skulle stå opp tidlig for å få gratisbillett opp i Petronas bygningen ender vi opp med å ligge litt lenger. En behagelig seng er noe man setter pris på på tur. Vi går ut ved lunsjtider og labber ned til undergrunnsstasjonen. Banen tar oss rett til KLCC, senteret vi var på dagen før, her spiser vi lunsj på Pizza Hut før vi går opp til 5 etasje for å se på messeområdet. Vi kjøper oss billetter inn til noe som kan minne om teknisk museum i Oslo, og får innblikk i Malaysias oljeprogram og mye annet snacks. Vi kjører også en skuffende helikoptersimulator før vi kommer oss ut, 2 og en halv time senere. Vi kan konstatere at asiatiske barn ofte kan være ufattelig frekke og bortskjemte.
Etter å ha labbet litt rundt på leting etter et toalett som ikke spyler deg opp i der sola ikke skinner, og vi har kjøpt oss kaffe på Starbucks (hvor ellers?) tar vi undergrunnen tilbake til chinatown. Vi spiser middag på reggae bar, igjen, og tar et par øl før vi går opp på rommet vårt. Stine er trøtt og vil sove, mens Espen avtaler med Jordan om å møtes for en kveldspils. Han går ned på reggae bar igjen å treffer amerikaneren. De har noen øl og prater med diverse folk som også har tatt turen, før de tar kvelden rundt 0200.
Koser oss fortsatt veldig!
Kommentér gjerne!
Stor klem fra Espen & Stine
søndag 30. mai 2010
fredag 21. mai 2010
Dag 81 - 86 - Malaysia!
Dag 81 - Satun (Thailand) - Langkawi, Pentai Cenang (Malaysia)
Vi blir vekket av jammer fra Moskeen, som er hotellets nærmeste nabo, rundt 0500. Vi sovner sånn halvveis igjen, men står opp 0730. Espen labber ned på 7/11 og handler noe rask mat og drikke, og kjøper samtidig båtbillett for dagens reise. Vi tar på oss sekkene og prajer en Soung-Tou som kjører oss til havna.
Havna fungerer som en grenseovergang, og vi får utgangsstempel i passa våres før vi setter oss i båten som, for oss, er reine cruiseskipet. Turen tar 2 timer, og vi ankommer Malaysia og øya Langkawi tidlig. Det å ta farvel med Thailand var ikke sørgelig i det hele tatt, vi har jo allerede vært der tre ganger nå, og har ingen problemer med å dra tilbake. Akkurat nå, som Bangkok "krigen" eskalerer mer og mer har vi ingen betenkligheter med å forlate det smilende landet.
Når passa våres blir stemplet for 3 måneders gratis visum inn til Malaysia og et eneste stort tax-free kjøpesenter åpenbarer seg for øynene våre, blir vi enda mer fornøyde med å ha ankommet Malaysia. Det føles nesten som å ha flydd inn til en ny flyplass. Her finner vi raskt minibank, sim-kort til Stine og, best av alt, Starbucks! Vi tar oss tid til en velsmakende ordentlig kopp kaffe før vi prajer en taxi. Taxien skal ta oss til hovedbyen på den lille øya ved navn Pentai (strand på malesisk) Cenang. På veien oppdager vi en helt ny kultur, vi ser moskeer over alt, gode veier, smilende mennesker som alle kan engelsk, og INGEN tuting på veiene! Hvordan er det mulig?? Her har vi reist gjennom det ene trafikksinssyke landet etter det andre. Thailand er ingenting i forhold til Vietnam, men man må allikevel regne med å høre tuting hvert tiende sekund så fort man er i nærheten av noe som kan kalles en vei. Og når vi ser en McDonalds langs veien får vi en visshet om at vi kommer til å like Malaysia hakket bedre enn Thailand.
Vel fremme i Cenang får vi pekt ut hvor vi kan finne billige rom. Vi finner Gecko, en plass som Lonely Planet boka vår anbefalte sterkt. Plassen er grei nok den, men med kun en vifte i taket og en seng som ikke akkurat er behagelig, på noen måte, blir vi ikke særlig imponert. Det koster bare 90 kroner så vi tenker, "klarer vi å sove her, kan vi bli her", noe som har vært vårt kriteriet hele veien. Vi spiser en dårlig lunsj på cafeen tilknyttet gjestehuset og blir underholdt av to aper som hopper rundt omkring på takene. Etter mat labber vi for å utforske byen, i andre ord; gaten og stranda. Vi legger merke til en pizzasjappe, bokforhandlere (med andrehånds bøker på norsk) og masse annet snacks. Vi ender opp med å spise hver vår nydelige pizza på sjappa vi fant tidligere før vi går tilbake til Gecko.
Natta blir veldig lang. Her er det ikke bare varmen som holder oss våkne, men den forferdelige senga og det faktum at vi blir slukt av en haug med mygg gjør at vi, i løpet av natten blir enige om å gå på ny hotelljakt dagen etter.
Dag 82 - Langkawi
Vi står opp grytidlig, ingen vits å ligge på den forferdelig madrassen, som vi forøvrig har slengt på gulvet i løpet av natten for å kunne legge oss under myggnettet, når vi allerede er våkne og gjennomvåte. Vi kler på oss og går ut for å finne frokost. Vi spiser den på "Red Tomato", en restaurant drevet av ei tysker som virkelig har skjønt hva en baguette er. Etter frokost går vi til forskjellige hoteller for å høre om priser og se på rom. Vi orker ikke en natt til uten søvn. Vi ender opp med å bli fristet til air-condition, eget bad MED varmt vann og lokasjon midt på stranda. Litt dyrere enn vårt opprinnelige budsjett, men etter å ha bodd meget billig i to uker tar vi oss råd til det. Det er jo tross alt 17. mai i dag!
Vi labber tilbake til Gecko, sjekker ut, tar sekkene våre og svetter oss tilbake til AB Motel, vårt nye hjem. Resten av dagen går med på å nyte sjøutsikt, med små avbrudd av avkjøling på det kjølige rommet vårt. Vi går å handler diverse varer som vi kan fylle kjøleskapet vårt (!) med. Så fyller vi nasjonaldagen vår med å synge nasjonalsangen og gå i "tog" bort til en restaurant på stranda. Yellow Café har ingen stor meny, men grilled chicken eller Sirloin steik begge med soppsaus og poteter frister oss veldig og, siden det er 17. mai, tar vi oss råd til det også. Vi går tilbake til hotellet, gode og mette og veldig slitne. Vi sovner som to steiner vel vitende om at vi dagen etter skal få utforske øya ytterligere.
Dag 83 - Langkawi
Uthvilte våkner vi uten å svette en dråpe. Espen labber avgårde for å hente bilen vi har bestilt dagen i forveien, mens Stine lager frokost. Bilen vi har leid er en Perodua Kancil, Malaysias svar på en Fiat Panda eller lignende. Den har fire hjul og går fremover og bakover, rolig, men overraskende enkel å kjøre, tross mangelen på servo.
Etter frokost setter vi i vei. Med kart og Lonely Planet som vår veiviser. Første stopp; en bensinstasjon, bilen sier "tom", Espen fyller den helt full, 20 liter med andre ord. Så kjører vi mot hovedbyen, vi tøffer langs en tofelts motorvei, på feil side av veien. Men venstrekjøring viser seg å ikke være noe stort problem. Det hender at han tar tak i vinduskarmen for å gire før han skjønner at han må gire med venstre, men annet enn det er det ikke store utfordringen. På vei ut mot noen strender som vist nok skulle være fine kjører vi til og med inn i en rundkjøring, og kommer ut av den like hele. Vi stopper flere steder, Stine får kjøpt seg et nytt objektiv til kameraet sitt, og Espen får seg nye sko. Vi spiser lunsj på McDonalds før vi vender nesa opp mot en wildlife-park vi har sett langs veien.
Vel fremme på senteret, oppdager vi at det er mer et slags zoo og får se alt fra kakaduer og påfugler til Makeker og "bearcats", sistnevnte var et meget spesielt vesen. Den nye linsa til Stine kommer til sin rett og vi har fått en hel haug med gode bilder herfra. Vi får se den største krokodilla noensinne, samt en Pyton slange som fint kunne svelga den lille bilen vi har leid. En haug med fugler og annet gjør at besøket er greit nok, men vi satt allikevel igjen med en viss anger rundt det å ha gitt dette senteret annerkjennelse i form av penger. Flere av dyrene var tydelig preget eller stressa av sine omstendigheter, man kunne lett se at flere av dem ikke hadde det bra i det hele tatt. Kaninene og strutsene, spesielt, så overhodet ikke bra ut . Og sovende esler med en haug med sår langs siden er ingenting noen vil se. Men det er vel som alt annet i Asia, standarden er litt lavere og det blir godkjent eller oversett av de fleste autoriteter.
Etter å ha brummet rundt hele øya kjører vi inn i vår egen by igjen. Etter en kjapp tur innom bungalowen vår tar vi turen videre til et akvarium. Akvariet viser oss en haug med arter fra havet. Haier, piggrokker, massive rare fisker, maneter, koraller, anemoner, samt pingviner og sel. Etter å ha kjørt litt rundt bare for å kjøre ender vi opp med å parkere bilen, dusje og vi går å spiser middag på "Red Tomato". Her får vi forøvrig servert den beste Spagetti Carbonara'n vi har fått på denne turen. Vi går å legger oss fornøyde med den lange og inneholdsrike dagen.
Dag 84 - Langkawi
Denne dagen inneholder ikke stort. Vi spiser, drikker, leser, spiser litt til og sjekker ting på internett. Vi har tenkt å forlate øya dagen etter, men over et ufattelig velsmakende måltid på en meksikansk restaurant blir vi enige om at vi like greit kan bli en dag til dersom været er bra. Vi går å legger oss litt senere enn vanlig, etter en ufattelig behagelig dag. Vi er enige om at vi er heldige som for lov til å gjøre som vi gjør.
Dag 85 - Langkawi
Vi våkner sent denne dagen, etter en meget god natt søvn. Været er perfekt og vi går å legger oss på stranda etter frokost. VI bader, både i havet og i sola. Stranda har mye underholdning, i form av vannsport og rare mennesker som går forbi oss. Selvom dette, mest sannsynlig, er siste dagen på en strand på en god stund blir vi ikke liggende alt for lenge. Heldigvis, kan man lett si, da vi begge er blitt litt solbrente på diverse plasser.
Etter å ha sitti på verandaen vår en stund går vi å spiser nok et nydelig måltid på den samme meksikanske restauranten som dagen før. Etter maten går vi tilbake til rommet vårt for å pakke før vi legger oss, klare for å forlate øya og komme oss over til en litt større øy kalt Penang og byen Georgetown.
Dag 86 - Langkawi - Penang, Georgetown.
Vi våkner litt trøtte men fornøyde denne morgningen. Vi spiser frokost og smører resten av brødet vårt slik at vi har noe å gomle på mens vi reiser. I stedet for å bli på hotellet å sture prajer vi en taxi og kommer oss til havna. Havna har jo Starbucks, og der blir vi sittende å kose oss med kaffe i en etterlengtet myk stol. Det er ufattelig hva man savner på turer som dette, myke stoler er en av tingene, brunost er en annen.
1430 sitter vi på båten som skal ta oss til Georgetown, den største byen på den store øya Penang. Byen har 1,5 millioner innbyggere, så det er ikke snakk om småtterier. Vel fremme i Georgetown etter 3 timer i bølgene, finner vi oss en taxi som kjører oss den korte veien til selve backpackergaten. Gaten ligger i chinatown, her er det gjestehus overalt. Selvom det første huset er fullt er det alltids andre plasser å spørre. Vi ender opp med "Stardust", her får vi et veldig stort rom med aircondition, i tredje etasje. Selvom vi må dele bad med flere er vi fornøyde da dette bare koster oss 70 kroner. Tenker vi tilbake på Gecko, er dette rene himmelen i forhold! Vi har til og med gratis Wifi.
Vel innlosjerte labber vi en kort strekning til en restaurant kalt Ecco, her får vi servert fin fin pizza og iskald Carlsberg. Resten av kvelden går med på å sitte nedenfor rommet vårt, med hver vår Anchor (Kambodsjas øl, som vi har savnet litt), før vi går opp på rommet vårt for å slappe av i kjølige omgivelser.
Scroll nedover for nye bilder! Legg gjerne igjen en kommentar!
Klem fra Espen og Stine
Vi blir vekket av jammer fra Moskeen, som er hotellets nærmeste nabo, rundt 0500. Vi sovner sånn halvveis igjen, men står opp 0730. Espen labber ned på 7/11 og handler noe rask mat og drikke, og kjøper samtidig båtbillett for dagens reise. Vi tar på oss sekkene og prajer en Soung-Tou som kjører oss til havna.
Havna fungerer som en grenseovergang, og vi får utgangsstempel i passa våres før vi setter oss i båten som, for oss, er reine cruiseskipet. Turen tar 2 timer, og vi ankommer Malaysia og øya Langkawi tidlig. Det å ta farvel med Thailand var ikke sørgelig i det hele tatt, vi har jo allerede vært der tre ganger nå, og har ingen problemer med å dra tilbake. Akkurat nå, som Bangkok "krigen" eskalerer mer og mer har vi ingen betenkligheter med å forlate det smilende landet.
Når passa våres blir stemplet for 3 måneders gratis visum inn til Malaysia og et eneste stort tax-free kjøpesenter åpenbarer seg for øynene våre, blir vi enda mer fornøyde med å ha ankommet Malaysia. Det føles nesten som å ha flydd inn til en ny flyplass. Her finner vi raskt minibank, sim-kort til Stine og, best av alt, Starbucks! Vi tar oss tid til en velsmakende ordentlig kopp kaffe før vi prajer en taxi. Taxien skal ta oss til hovedbyen på den lille øya ved navn Pentai (strand på malesisk) Cenang. På veien oppdager vi en helt ny kultur, vi ser moskeer over alt, gode veier, smilende mennesker som alle kan engelsk, og INGEN tuting på veiene! Hvordan er det mulig?? Her har vi reist gjennom det ene trafikksinssyke landet etter det andre. Thailand er ingenting i forhold til Vietnam, men man må allikevel regne med å høre tuting hvert tiende sekund så fort man er i nærheten av noe som kan kalles en vei. Og når vi ser en McDonalds langs veien får vi en visshet om at vi kommer til å like Malaysia hakket bedre enn Thailand.
Vel fremme i Cenang får vi pekt ut hvor vi kan finne billige rom. Vi finner Gecko, en plass som Lonely Planet boka vår anbefalte sterkt. Plassen er grei nok den, men med kun en vifte i taket og en seng som ikke akkurat er behagelig, på noen måte, blir vi ikke særlig imponert. Det koster bare 90 kroner så vi tenker, "klarer vi å sove her, kan vi bli her", noe som har vært vårt kriteriet hele veien. Vi spiser en dårlig lunsj på cafeen tilknyttet gjestehuset og blir underholdt av to aper som hopper rundt omkring på takene. Etter mat labber vi for å utforske byen, i andre ord; gaten og stranda. Vi legger merke til en pizzasjappe, bokforhandlere (med andrehånds bøker på norsk) og masse annet snacks. Vi ender opp med å spise hver vår nydelige pizza på sjappa vi fant tidligere før vi går tilbake til Gecko.
Natta blir veldig lang. Her er det ikke bare varmen som holder oss våkne, men den forferdelige senga og det faktum at vi blir slukt av en haug med mygg gjør at vi, i løpet av natten blir enige om å gå på ny hotelljakt dagen etter.
Dag 82 - Langkawi
Vi står opp grytidlig, ingen vits å ligge på den forferdelig madrassen, som vi forøvrig har slengt på gulvet i løpet av natten for å kunne legge oss under myggnettet, når vi allerede er våkne og gjennomvåte. Vi kler på oss og går ut for å finne frokost. Vi spiser den på "Red Tomato", en restaurant drevet av ei tysker som virkelig har skjønt hva en baguette er. Etter frokost går vi til forskjellige hoteller for å høre om priser og se på rom. Vi orker ikke en natt til uten søvn. Vi ender opp med å bli fristet til air-condition, eget bad MED varmt vann og lokasjon midt på stranda. Litt dyrere enn vårt opprinnelige budsjett, men etter å ha bodd meget billig i to uker tar vi oss råd til det. Det er jo tross alt 17. mai i dag!
Vi labber tilbake til Gecko, sjekker ut, tar sekkene våre og svetter oss tilbake til AB Motel, vårt nye hjem. Resten av dagen går med på å nyte sjøutsikt, med små avbrudd av avkjøling på det kjølige rommet vårt. Vi går å handler diverse varer som vi kan fylle kjøleskapet vårt (!) med. Så fyller vi nasjonaldagen vår med å synge nasjonalsangen og gå i "tog" bort til en restaurant på stranda. Yellow Café har ingen stor meny, men grilled chicken eller Sirloin steik begge med soppsaus og poteter frister oss veldig og, siden det er 17. mai, tar vi oss råd til det også. Vi går tilbake til hotellet, gode og mette og veldig slitne. Vi sovner som to steiner vel vitende om at vi dagen etter skal få utforske øya ytterligere.
Dag 83 - Langkawi
Uthvilte våkner vi uten å svette en dråpe. Espen labber avgårde for å hente bilen vi har bestilt dagen i forveien, mens Stine lager frokost. Bilen vi har leid er en Perodua Kancil, Malaysias svar på en Fiat Panda eller lignende. Den har fire hjul og går fremover og bakover, rolig, men overraskende enkel å kjøre, tross mangelen på servo.
Etter frokost setter vi i vei. Med kart og Lonely Planet som vår veiviser. Første stopp; en bensinstasjon, bilen sier "tom", Espen fyller den helt full, 20 liter med andre ord. Så kjører vi mot hovedbyen, vi tøffer langs en tofelts motorvei, på feil side av veien. Men venstrekjøring viser seg å ikke være noe stort problem. Det hender at han tar tak i vinduskarmen for å gire før han skjønner at han må gire med venstre, men annet enn det er det ikke store utfordringen. På vei ut mot noen strender som vist nok skulle være fine kjører vi til og med inn i en rundkjøring, og kommer ut av den like hele. Vi stopper flere steder, Stine får kjøpt seg et nytt objektiv til kameraet sitt, og Espen får seg nye sko. Vi spiser lunsj på McDonalds før vi vender nesa opp mot en wildlife-park vi har sett langs veien.
Vel fremme på senteret, oppdager vi at det er mer et slags zoo og får se alt fra kakaduer og påfugler til Makeker og "bearcats", sistnevnte var et meget spesielt vesen. Den nye linsa til Stine kommer til sin rett og vi har fått en hel haug med gode bilder herfra. Vi får se den største krokodilla noensinne, samt en Pyton slange som fint kunne svelga den lille bilen vi har leid. En haug med fugler og annet gjør at besøket er greit nok, men vi satt allikevel igjen med en viss anger rundt det å ha gitt dette senteret annerkjennelse i form av penger. Flere av dyrene var tydelig preget eller stressa av sine omstendigheter, man kunne lett se at flere av dem ikke hadde det bra i det hele tatt. Kaninene og strutsene, spesielt, så overhodet ikke bra ut . Og sovende esler med en haug med sår langs siden er ingenting noen vil se. Men det er vel som alt annet i Asia, standarden er litt lavere og det blir godkjent eller oversett av de fleste autoriteter.
Etter å ha brummet rundt hele øya kjører vi inn i vår egen by igjen. Etter en kjapp tur innom bungalowen vår tar vi turen videre til et akvarium. Akvariet viser oss en haug med arter fra havet. Haier, piggrokker, massive rare fisker, maneter, koraller, anemoner, samt pingviner og sel. Etter å ha kjørt litt rundt bare for å kjøre ender vi opp med å parkere bilen, dusje og vi går å spiser middag på "Red Tomato". Her får vi forøvrig servert den beste Spagetti Carbonara'n vi har fått på denne turen. Vi går å legger oss fornøyde med den lange og inneholdsrike dagen.
Dag 84 - Langkawi
Denne dagen inneholder ikke stort. Vi spiser, drikker, leser, spiser litt til og sjekker ting på internett. Vi har tenkt å forlate øya dagen etter, men over et ufattelig velsmakende måltid på en meksikansk restaurant blir vi enige om at vi like greit kan bli en dag til dersom været er bra. Vi går å legger oss litt senere enn vanlig, etter en ufattelig behagelig dag. Vi er enige om at vi er heldige som for lov til å gjøre som vi gjør.
Dag 85 - Langkawi
Vi våkner sent denne dagen, etter en meget god natt søvn. Været er perfekt og vi går å legger oss på stranda etter frokost. VI bader, både i havet og i sola. Stranda har mye underholdning, i form av vannsport og rare mennesker som går forbi oss. Selvom dette, mest sannsynlig, er siste dagen på en strand på en god stund blir vi ikke liggende alt for lenge. Heldigvis, kan man lett si, da vi begge er blitt litt solbrente på diverse plasser.
Etter å ha sitti på verandaen vår en stund går vi å spiser nok et nydelig måltid på den samme meksikanske restauranten som dagen før. Etter maten går vi tilbake til rommet vårt for å pakke før vi legger oss, klare for å forlate øya og komme oss over til en litt større øy kalt Penang og byen Georgetown.
Dag 86 - Langkawi - Penang, Georgetown.
Vi våkner litt trøtte men fornøyde denne morgningen. Vi spiser frokost og smører resten av brødet vårt slik at vi har noe å gomle på mens vi reiser. I stedet for å bli på hotellet å sture prajer vi en taxi og kommer oss til havna. Havna har jo Starbucks, og der blir vi sittende å kose oss med kaffe i en etterlengtet myk stol. Det er ufattelig hva man savner på turer som dette, myke stoler er en av tingene, brunost er en annen.
1430 sitter vi på båten som skal ta oss til Georgetown, den største byen på den store øya Penang. Byen har 1,5 millioner innbyggere, så det er ikke snakk om småtterier. Vel fremme i Georgetown etter 3 timer i bølgene, finner vi oss en taxi som kjører oss den korte veien til selve backpackergaten. Gaten ligger i chinatown, her er det gjestehus overalt. Selvom det første huset er fullt er det alltids andre plasser å spørre. Vi ender opp med "Stardust", her får vi et veldig stort rom med aircondition, i tredje etasje. Selvom vi må dele bad med flere er vi fornøyde da dette bare koster oss 70 kroner. Tenker vi tilbake på Gecko, er dette rene himmelen i forhold! Vi har til og med gratis Wifi.
Vel innlosjerte labber vi en kort strekning til en restaurant kalt Ecco, her får vi servert fin fin pizza og iskald Carlsberg. Resten av kvelden går med på å sitte nedenfor rommet vårt, med hver vår Anchor (Kambodsjas øl, som vi har savnet litt), før vi går opp på rommet vårt for å slappe av i kjølige omgivelser.
Scroll nedover for nye bilder! Legg gjerne igjen en kommentar!
Klem fra Espen og Stine
Biltur rundt Langkawi (Malaysia) vi besøker wildlife park og akvarium!
Espen og hans nye stolthet for dagen, en Perodua Kancil. Venstrekjøring viste seg å være interessant, men uten store problemer.
Noensinne sett en "bearcat" før? Ikke vi heller...
Skumle skumle dyret. Litt av en klatrer.
Påfugler er praktfulle, denne bestemte seg for å vise seg fra sin beste side.
Det var nok av ørner der, dette er en kroneørn, vakkert.
Biltur rundt Langkawi (Malaysia) vi besøker wildlife park og akvarium!
En ukjent fugl, med et tøft nebb
Påfugler er fasinerende, men de bråker fælt.
"Ramon" var også der!
Piggrokke er tøft
Maneter er fine å se på, men ville aldri hatt en som kjæledegge
Motorsykkeltur rundt Ko Lanta
Proud members of happy riders
Det er tydelig hva som skjedde her for et par år siden...
Jok Bay, vår egen lille privatstrand
En overraskende rein elv hadde sitt utløp på stranda vår
Diverse bilder fra Thailand
En tordenstorm var ikke et sjeldent syn...
Vi fikk besøk av et sjarmtroll
Espen har en lang samtale med "Kjakan", vår huskatt
Beina godt planta oppå sekkene våre. Legg merke til det flotte tregulvet på bussen
Vårt vakre fremkomstmiddel fra Trang til Satun, vi likte spesielt viftene i taket, som kun ble skrudd på når bussen stod stille, da vinduene og dørene stod på vidt gap.
søndag 16. mai 2010
Dag 73 - 80 (Fra Koh Pahyam til Satun, Thailand)
Dag 73 - Koh Pahyam
Same old same old, vi leser, slapper av, bader, spiser og drikker.
Middag blir spist sammen med en amerikaner fra Alabama, vi sitter å prater om alt mulig fra politikk til musikk. Etterhvert blir vi akkompanert av et nederlandsk par, enda en amerikaner og et annet par fra Tyskland. Alle vel bereist og vi har noen øl mens vi deler erfaringer og forteller hverandre om hva vi har opplevd. Vi kommer oss ikke i seng før lenge etter at lyset og strømmen er borte.
Dag 74 - Koh Pahyam - Ranong
Vi blir enige om å ikke ta morgenbåten fra øya, slik at vi kan få en halv dag til på Bamboo. Vi spiser frokost, Stine legger seg i en hengekøye for å lese, mens Espen sitter å prater med Jordan (Alabamagutten). 1300 kommer det to motorsykler som skal hente oss. Vi betaler for oppholdet vårt og kommer oss avgårde.
Ved havna møter vi på australierne vi hele tiden bumper inntil for 5. eller 6. gangen. Vi kjøper oss noe å drikke og går ombord. Espen og Stine setter seg vel til rette i baugen av båten, ute i sola. Vi får selskap av australieren, en middelaldrende mann som har solgt alt han eide for å reise Asia rundt med kona si. Han forteller oss diverse historier om livet sitt og om hvor han har vært. Han har til og med hvert i Norge på en av sine tidligere reiser. Plutselig sier Stine: "Espen? Fikk vi med oss passa våres?". Det går plutselig opp for oss at vi ikke fikk passa våres fra Bamboos deposit boks! Det går bare to båter frem og tilbake til øya, og vi er nå på den siste. Etter litt tenking og litt leting finner vi hotellkortet. Vi låner asiatelefonen til australieren og ringer Bamboo. Vi blir enige med de om at de skal sende passet med neste båt. Det vil si båten som går morningen etter. Vi blir selvsagt forsikret om at det er hundre prosent sikkert å sende det slik.
Vel fremme i Ranong får vi en pick-up til å kjøre oss til Kiwi Orchid og vår gamle venn Jai. Jai er hun som ordnet visaflukten vår og er en kjempe hyggelig dame. Hun blir selvsagt kjempe glad for å se oss igjen og vi får begge en klem. Espen forteller om flausen vår rundt passa og hun ler seg skakk. Hun sier at hun selvsagt skal ordne så vi får dem. Etter å ha diskutert med Jai om hvordan vi skal komme oss til Krabi dagen etter, spiser vi middag og går til sengs, smånervøse og irritert over å være så urutinerte å glemme det aller aller viktigste på tur, den første P'en i regla!!
Dag 75 - Ranong - Krabi
Vi står opp tidlig. Båten skal ankomme rundt 10:00 ved havna og Espen vil være der så tidlig som mulig så ingenting kan gå galt. Han sitter på med Jai som skal kjøre noen til Burmaflukten og blir sluppet av ved innkjørslen til havna. Han labber resten av veien. I det han ankommer havna kommer Jai tilbake etter å sluppet av de andre. Hun blir sittende med Espen helt til båten kommer. Hun er flink i Engelsk og fungerer godt som en tolk, selvom det virker som at alle i havna har nå hørt om den dumme "falangen" (utlending på Thai) som har glemt passa sine. Når båten ankommer får vi endelig passa våres og vi kan puste lettet ut igjen.
Tilbake på Kiwi blir vi informert om at bussen vår vil gå 12:30. Vi spiser tidlig lunsj og venter. Når bussen kommer vinker vi hadet til Jai, setter oss godt til rette og blir kjørt avgårde mot en ny destinasjon. Første destinasjon er Cho Kloi, her måtte vi bytte buss. Vi gikk av bussen fornøyde om at vi i det hele tatt kom oss av den overfulle bussen. Mens vi går opp mot den nye buss-stasjonen blir vi bedt om å gå til kontoret for å kjøpe billett. Espen kjøper billett og spør når bussen skal gå "NOW! HURRY HURRY!" Vi må bare hive baggene våre inn i lasterommet og får nesten ikke kommet oss på plass i setene før bussen kjører avgårde igjen.
Når vi ankommer Krabi blir vi selvsagt praja av en tuk-tukfører som har rom og det hele hvis vi vil. Alikevel får vi ham til å kjøre oss til Chan Cha Lay for en veldig billig penge. Chan Cha Lay var selvsagt fult, men naboen "Mr. Clean(!)" hadde plenty med rom. Vi betaler 300 baht (ca 60 NOK) for et forholdsvis stort rom med vifte. Vi må dele bad, men siden det bare er et rom til som er okkupert er ikke det det største problemet. Vi går ned på en restaurant med det klingende navnet "Up to you too" og spiser en forholdsvis velsmakende middag. Her blir vi også fortalt at de kan fikse billig plass å bo samt transport til Ko Lanta, vår neste destinasjon. Vi forteller at vi skal komme innom dagen etter for å diskutere det ytterligere før vi går til hostellet for å sove etter en lang reisedag.
Dag 76 - Krabi - Ko Lanta
0900 våkner vi av varmen. Espen står opp og går over til postkontoret som er på andre siden av gaten. Her kjøper han en pappeske som vi fyller med diverse ting vi er lei av å gå rundt å bære på. Slik som en haug med scrapbook ting, noen klær og suvenirer. Den 14 kg tunge pappesken blir sendt avgårde sammen med noen postkort og vi går for å spise frokost på samme restauranten som vi spiste middag dagen før.
Espen blir kjørt avgårde til en turoperatør. Her blir han enig med de om transport til Ko Lanta og derfra til Trang om tre dager. Han blir også overtalt til å betale for tre netter på et hotell han bare har sett bilder av. Det er allikevel billig og vi er ved godt mot. 11.30 kommer mini-vanen og plukker oss opp ved hostellet vårt. 2 timer og 2 fergeturer senere bytter vi til en Soung-tau (pick-up med sitteplasser på planet, gjerne med tak over) som kjører oss helt til veien ser ut til å slutte. Her bytter vi over til en ny pick-up som blir operert av en kar som virker for høy til å kjøre noe som helst. Her får vi heldigvis lov å sitte inne i selve bilen da den resterende "veien" er av sand, med unntak av de vanvittig bratte bakkene som heldigvis er asfaltert med sement.
Endelig fremme ved bungalowene helt sør på Ko Lanta, legger vi raskt merke til at vi er lengst mulig unna sivilisasjon, og vi elsker det! I hvertfall når bungalowen vår har eget toalett og aircondition, alt dette for 100 kr natta. Vi hilser på Sue (hotellbestyreren) og spiser en velsmakende lunsj. Vi får også tid til å ta et bad i sjøen før mørket kommer. Vi nyter stillheten (med unntak av bølger) og sovner etter en mettende middag.
Dag 77 - Ko Lanta
Vi våkner rundt 10:00 og får i oss en frokost før vi tar med oss kameraet vårt og setter oss på en leid scooter. Espen kjører og Stine sitter bakpå. Vi gjør vanligvis ikke dette, med hensyn til våre foreldre og vår egen sikkerhet, men dette er en øy med noen få hovedveier og lite trafikk, så lenge vi holder oss unna selve hovedbyen. Vi kjører opp og ned fjeller og den semi-automatiske scooteren gir oss en viss følelse av frihet. Det er kjekt å kunne gire selv når bakkene heller nesten 20 % og vi befinner oss plutselig på andre siden av øya i "gamlebyen".
Det er ikke før vi stanser scooteren første gangen, etter 30 minutter, at vi legger merke til hvor utrolig varmt det egentlig er. Vi kjøper oss en iskald flaske med vann og drikker rikelig før vi setter oss på sykkelen igjen og kjører til enden av veien. Vi stopper igjen og nyter utsikten før vi snur og kjører samme veien vi kom fra. En avstikker viser vei til en hule, og av nysgjerrighet tar vi turen. Det viser seg at vi må gå i 30 minutter og vi sier nei takk til guiden og legger skylda på varmen og flip-flopsa til Stine. På sykkelen igjen opp bakkene mot neste landsby finner Espen ut at sykkelen begynner å gå tom for bensin, noe Stine hadde ytret en viss bekymring for tidligere, og rett etter at han har fortalt dette til Stine begynner den å hoste. Vi kommer oss heldigvis til landsbyen og finner raskt en bensinstasjon. Sykkelen stopper for andre gang når Espen parkerer den ved pumpene. 30 liter bensin senere er vi på veien igjen. Vi stopper ved et supermarked hvor vi får kjøpt oss noe snacks, kald drikke og en ny bikini til Stine.
På veien tilbake til hotellet stopper vi på Bar Accuda for lunsj før vi humper oss oppover sandveiene til bungalowen vår. Selvom vi har sitti på en sykkel hele dagen er vi slitne og velger å benytte resten av dagen til å ligge i hengekøya å lese, med enkelte avbrudd i airconditionen inne i bungalowen vår. Vi tar oss også en liten oppdagelsesferd langs stranda. Ved middag får vi beskjed om at øyhoppeturen har blitt kansellert på grunn av for få kunder og vi blir enige om heller å slappe av. Vi legger oss tidlig, noe som faktisk har blitt en vane for oss.
Dag 78 - Ko Lanta
Man kan ikke si at man trenger å gjøre stort for å storkose seg. Vi går inn i en rytme med maks avslappning. Sittende eller liggende leser vi, går å spiser av og til og bader hvis vi gidder. Vi blir kjent med en liten svart kattepus som vi kaller for Kjakan og han forteller oss om alt det fæle han opplever i løpet av en dag. Vi har også en 6 - 7 firfisler som kommer frem når mørket kommer og hjelper oss med å holde insekter og andre krypdyr unna. Sue gjør sitt for at vi skal kunne kose oss ekstra, ved å lage kjempe god mat til oss og er veldig behjelpelig med å gi oss rikelig med drikke. Allikevel klarer Stine å få en form for magevirus denne natten, kramper gjør at vi begge for meget lite søvn.
Dag 79 - Ko Lanta
Vi skulle egentlig ha forflyttet oss videre ned til Satun i dag, men grunnet Stines kranglete mage og vår søvnløse natt tar vi oss tid til å vente én ekstra dag. Heldigvis har vi tid til det, og billetten vår til Trang er ikke vanskelig å få endra uten ekstra betaling. Dermed ender vi opp med å gjøre akkurat det samme som dagen før, med unntak av litt hyppigere dobesøk fra Stines side, og Espen varter henne opp litt ekstra. Heldigvis blir hun bedre med dagen, og vi bestemmer oss for at neste dags reise ikke skal bli noe problem.
Dag 80 - Ko Lanta - Satun
Vår siste dag i Thailand starter bra, med god frokost og ei friskere Stine. Vi får Sue til å lage en ekstra baguette til oss før vi forlater bungalowen vår og den hyggelige familien. På veien ut av Ko Lanta stopper vi hos operatørkontoret. Driveren av firmaet vi reiser med kommer til oss og forteller at vi bør kjøpe en billett hele veien til Satun med minibuss, da vi kommer til å komme til Trang seint, og ingen busser vil da gå fra Trang. Hun forteller oss at bussen slutter å gå på grunn av diverse militære kamper langs veiene lenger sør. Noe som selvsagt skremmer oss, og vi går med på å betale 1000 baht ekstra for en "joint ticket".
Vi ankommer Trang 14:00, noe som overhodet IKKE er seint, og begynner allerede da å lukte ugler i mosen. Når sjåføren da at på til henviser oss til en gammel lokalbuss til Satun har vi skjønt greia. Sjåføren snakker (eller later som at han snakker-) dårlig engelsk og skjønner tydeligvis ikke hva Espen sier når han forsøker å be om deler av pengene tilbake. Han er i det minste grei nok til å betale for bussturen, men den billetten koster så langt unna 1000 baht som det går ann. Med godtmot og ei mine som sier; "jaja, det er jo bare 200 kr", setter vi oss inn bakerst i lokalbussen. Vi har god nok plass til å ha sekkene foran oss og kan lene oss godt tilbake med beina oppå sekkene. Setene er faktisk hakket bedre enn minibussens da vi ikke mister følelsen i rumpene våres.
3 humpende timer senere er vi i Satun. Vi er heldigvis belest på byen og vet at når vi ser 7/11 skal vi gå av. Med fare for å gå av ved feil 7/11 (Thailand er stappfull av dem!!) hopper vi av med alle våre eiendeler. Vi legger raskt merke til at det var den riktige kiosken vi gikk av ved og labber i retning vårt utvalgte hotell. Satunleet hotell kan virke som at har vært en skole en gang i tida. Vi får rom i 4. etasje og heisen er selvsagt godt muret igjen. Endelig oppe skjønner vi raskt hvorfor vi bare betaler 40 kroner natta, men med eget bad klager vi ikke. Vi er dessuten veldig godt forberedt på skittne laken og er begynt å bli vandt til varmen. Vifte i taket gjør at vi faktisk kan innbille oss en form for luksus. Vel innlosjert går vi ut på jakt etter en plass å spise middag. Vi finner On's, med Wifi, rett ved markedet og får i oss noe som nesten kan kalles mat. Vi kommer i snakk med en kar som mest sannsynlig var fra Skottland (hvertfall ifølge Espens språkøret), han forteller oss at Langkawi (øya vi skal til dagen etter) er stille, men at det er vakkert. Vi svarer at det umulig kan være roligere enn Thailand for øyeblikket, dessuten går visumet vårt snart ut og vi vil gjerne bruke 2 uker i Malaysia.
På veien tilbake til hotellet går vi innom 7/11 og handler med oss noe snop før vi slitne og klare for å forlate Thailand går til sengs, nok en gang, tidlig. Senga er veldig myk, men det hjelper ikke når putene ikke en gang kan kalles puter og varmen fortsatt kan være uutholdelig.
Bilder kommer snart... legg gjerne igjen en kommentar!
Stor klem fra Stine og Espen
Same old same old, vi leser, slapper av, bader, spiser og drikker.
Middag blir spist sammen med en amerikaner fra Alabama, vi sitter å prater om alt mulig fra politikk til musikk. Etterhvert blir vi akkompanert av et nederlandsk par, enda en amerikaner og et annet par fra Tyskland. Alle vel bereist og vi har noen øl mens vi deler erfaringer og forteller hverandre om hva vi har opplevd. Vi kommer oss ikke i seng før lenge etter at lyset og strømmen er borte.
Dag 74 - Koh Pahyam - Ranong
Vi blir enige om å ikke ta morgenbåten fra øya, slik at vi kan få en halv dag til på Bamboo. Vi spiser frokost, Stine legger seg i en hengekøye for å lese, mens Espen sitter å prater med Jordan (Alabamagutten). 1300 kommer det to motorsykler som skal hente oss. Vi betaler for oppholdet vårt og kommer oss avgårde.
Ved havna møter vi på australierne vi hele tiden bumper inntil for 5. eller 6. gangen. Vi kjøper oss noe å drikke og går ombord. Espen og Stine setter seg vel til rette i baugen av båten, ute i sola. Vi får selskap av australieren, en middelaldrende mann som har solgt alt han eide for å reise Asia rundt med kona si. Han forteller oss diverse historier om livet sitt og om hvor han har vært. Han har til og med hvert i Norge på en av sine tidligere reiser. Plutselig sier Stine: "Espen? Fikk vi med oss passa våres?". Det går plutselig opp for oss at vi ikke fikk passa våres fra Bamboos deposit boks! Det går bare to båter frem og tilbake til øya, og vi er nå på den siste. Etter litt tenking og litt leting finner vi hotellkortet. Vi låner asiatelefonen til australieren og ringer Bamboo. Vi blir enige med de om at de skal sende passet med neste båt. Det vil si båten som går morningen etter. Vi blir selvsagt forsikret om at det er hundre prosent sikkert å sende det slik.
Vel fremme i Ranong får vi en pick-up til å kjøre oss til Kiwi Orchid og vår gamle venn Jai. Jai er hun som ordnet visaflukten vår og er en kjempe hyggelig dame. Hun blir selvsagt kjempe glad for å se oss igjen og vi får begge en klem. Espen forteller om flausen vår rundt passa og hun ler seg skakk. Hun sier at hun selvsagt skal ordne så vi får dem. Etter å ha diskutert med Jai om hvordan vi skal komme oss til Krabi dagen etter, spiser vi middag og går til sengs, smånervøse og irritert over å være så urutinerte å glemme det aller aller viktigste på tur, den første P'en i regla!!
Dag 75 - Ranong - Krabi
Vi står opp tidlig. Båten skal ankomme rundt 10:00 ved havna og Espen vil være der så tidlig som mulig så ingenting kan gå galt. Han sitter på med Jai som skal kjøre noen til Burmaflukten og blir sluppet av ved innkjørslen til havna. Han labber resten av veien. I det han ankommer havna kommer Jai tilbake etter å sluppet av de andre. Hun blir sittende med Espen helt til båten kommer. Hun er flink i Engelsk og fungerer godt som en tolk, selvom det virker som at alle i havna har nå hørt om den dumme "falangen" (utlending på Thai) som har glemt passa sine. Når båten ankommer får vi endelig passa våres og vi kan puste lettet ut igjen.
Tilbake på Kiwi blir vi informert om at bussen vår vil gå 12:30. Vi spiser tidlig lunsj og venter. Når bussen kommer vinker vi hadet til Jai, setter oss godt til rette og blir kjørt avgårde mot en ny destinasjon. Første destinasjon er Cho Kloi, her måtte vi bytte buss. Vi gikk av bussen fornøyde om at vi i det hele tatt kom oss av den overfulle bussen. Mens vi går opp mot den nye buss-stasjonen blir vi bedt om å gå til kontoret for å kjøpe billett. Espen kjøper billett og spør når bussen skal gå "NOW! HURRY HURRY!" Vi må bare hive baggene våre inn i lasterommet og får nesten ikke kommet oss på plass i setene før bussen kjører avgårde igjen.
Når vi ankommer Krabi blir vi selvsagt praja av en tuk-tukfører som har rom og det hele hvis vi vil. Alikevel får vi ham til å kjøre oss til Chan Cha Lay for en veldig billig penge. Chan Cha Lay var selvsagt fult, men naboen "Mr. Clean(!)" hadde plenty med rom. Vi betaler 300 baht (ca 60 NOK) for et forholdsvis stort rom med vifte. Vi må dele bad, men siden det bare er et rom til som er okkupert er ikke det det største problemet. Vi går ned på en restaurant med det klingende navnet "Up to you too" og spiser en forholdsvis velsmakende middag. Her blir vi også fortalt at de kan fikse billig plass å bo samt transport til Ko Lanta, vår neste destinasjon. Vi forteller at vi skal komme innom dagen etter for å diskutere det ytterligere før vi går til hostellet for å sove etter en lang reisedag.
Dag 76 - Krabi - Ko Lanta
0900 våkner vi av varmen. Espen står opp og går over til postkontoret som er på andre siden av gaten. Her kjøper han en pappeske som vi fyller med diverse ting vi er lei av å gå rundt å bære på. Slik som en haug med scrapbook ting, noen klær og suvenirer. Den 14 kg tunge pappesken blir sendt avgårde sammen med noen postkort og vi går for å spise frokost på samme restauranten som vi spiste middag dagen før.
Espen blir kjørt avgårde til en turoperatør. Her blir han enig med de om transport til Ko Lanta og derfra til Trang om tre dager. Han blir også overtalt til å betale for tre netter på et hotell han bare har sett bilder av. Det er allikevel billig og vi er ved godt mot. 11.30 kommer mini-vanen og plukker oss opp ved hostellet vårt. 2 timer og 2 fergeturer senere bytter vi til en Soung-tau (pick-up med sitteplasser på planet, gjerne med tak over) som kjører oss helt til veien ser ut til å slutte. Her bytter vi over til en ny pick-up som blir operert av en kar som virker for høy til å kjøre noe som helst. Her får vi heldigvis lov å sitte inne i selve bilen da den resterende "veien" er av sand, med unntak av de vanvittig bratte bakkene som heldigvis er asfaltert med sement.
Endelig fremme ved bungalowene helt sør på Ko Lanta, legger vi raskt merke til at vi er lengst mulig unna sivilisasjon, og vi elsker det! I hvertfall når bungalowen vår har eget toalett og aircondition, alt dette for 100 kr natta. Vi hilser på Sue (hotellbestyreren) og spiser en velsmakende lunsj. Vi får også tid til å ta et bad i sjøen før mørket kommer. Vi nyter stillheten (med unntak av bølger) og sovner etter en mettende middag.
Dag 77 - Ko Lanta
Vi våkner rundt 10:00 og får i oss en frokost før vi tar med oss kameraet vårt og setter oss på en leid scooter. Espen kjører og Stine sitter bakpå. Vi gjør vanligvis ikke dette, med hensyn til våre foreldre og vår egen sikkerhet, men dette er en øy med noen få hovedveier og lite trafikk, så lenge vi holder oss unna selve hovedbyen. Vi kjører opp og ned fjeller og den semi-automatiske scooteren gir oss en viss følelse av frihet. Det er kjekt å kunne gire selv når bakkene heller nesten 20 % og vi befinner oss plutselig på andre siden av øya i "gamlebyen".
Det er ikke før vi stanser scooteren første gangen, etter 30 minutter, at vi legger merke til hvor utrolig varmt det egentlig er. Vi kjøper oss en iskald flaske med vann og drikker rikelig før vi setter oss på sykkelen igjen og kjører til enden av veien. Vi stopper igjen og nyter utsikten før vi snur og kjører samme veien vi kom fra. En avstikker viser vei til en hule, og av nysgjerrighet tar vi turen. Det viser seg at vi må gå i 30 minutter og vi sier nei takk til guiden og legger skylda på varmen og flip-flopsa til Stine. På sykkelen igjen opp bakkene mot neste landsby finner Espen ut at sykkelen begynner å gå tom for bensin, noe Stine hadde ytret en viss bekymring for tidligere, og rett etter at han har fortalt dette til Stine begynner den å hoste. Vi kommer oss heldigvis til landsbyen og finner raskt en bensinstasjon. Sykkelen stopper for andre gang når Espen parkerer den ved pumpene. 30 liter bensin senere er vi på veien igjen. Vi stopper ved et supermarked hvor vi får kjøpt oss noe snacks, kald drikke og en ny bikini til Stine.
På veien tilbake til hotellet stopper vi på Bar Accuda for lunsj før vi humper oss oppover sandveiene til bungalowen vår. Selvom vi har sitti på en sykkel hele dagen er vi slitne og velger å benytte resten av dagen til å ligge i hengekøya å lese, med enkelte avbrudd i airconditionen inne i bungalowen vår. Vi tar oss også en liten oppdagelsesferd langs stranda. Ved middag får vi beskjed om at øyhoppeturen har blitt kansellert på grunn av for få kunder og vi blir enige om heller å slappe av. Vi legger oss tidlig, noe som faktisk har blitt en vane for oss.
Dag 78 - Ko Lanta
Man kan ikke si at man trenger å gjøre stort for å storkose seg. Vi går inn i en rytme med maks avslappning. Sittende eller liggende leser vi, går å spiser av og til og bader hvis vi gidder. Vi blir kjent med en liten svart kattepus som vi kaller for Kjakan og han forteller oss om alt det fæle han opplever i løpet av en dag. Vi har også en 6 - 7 firfisler som kommer frem når mørket kommer og hjelper oss med å holde insekter og andre krypdyr unna. Sue gjør sitt for at vi skal kunne kose oss ekstra, ved å lage kjempe god mat til oss og er veldig behjelpelig med å gi oss rikelig med drikke. Allikevel klarer Stine å få en form for magevirus denne natten, kramper gjør at vi begge for meget lite søvn.
Dag 79 - Ko Lanta
Vi skulle egentlig ha forflyttet oss videre ned til Satun i dag, men grunnet Stines kranglete mage og vår søvnløse natt tar vi oss tid til å vente én ekstra dag. Heldigvis har vi tid til det, og billetten vår til Trang er ikke vanskelig å få endra uten ekstra betaling. Dermed ender vi opp med å gjøre akkurat det samme som dagen før, med unntak av litt hyppigere dobesøk fra Stines side, og Espen varter henne opp litt ekstra. Heldigvis blir hun bedre med dagen, og vi bestemmer oss for at neste dags reise ikke skal bli noe problem.
Dag 80 - Ko Lanta - Satun
Vår siste dag i Thailand starter bra, med god frokost og ei friskere Stine. Vi får Sue til å lage en ekstra baguette til oss før vi forlater bungalowen vår og den hyggelige familien. På veien ut av Ko Lanta stopper vi hos operatørkontoret. Driveren av firmaet vi reiser med kommer til oss og forteller at vi bør kjøpe en billett hele veien til Satun med minibuss, da vi kommer til å komme til Trang seint, og ingen busser vil da gå fra Trang. Hun forteller oss at bussen slutter å gå på grunn av diverse militære kamper langs veiene lenger sør. Noe som selvsagt skremmer oss, og vi går med på å betale 1000 baht ekstra for en "joint ticket".
Vi ankommer Trang 14:00, noe som overhodet IKKE er seint, og begynner allerede da å lukte ugler i mosen. Når sjåføren da at på til henviser oss til en gammel lokalbuss til Satun har vi skjønt greia. Sjåføren snakker (eller later som at han snakker-) dårlig engelsk og skjønner tydeligvis ikke hva Espen sier når han forsøker å be om deler av pengene tilbake. Han er i det minste grei nok til å betale for bussturen, men den billetten koster så langt unna 1000 baht som det går ann. Med godtmot og ei mine som sier; "jaja, det er jo bare 200 kr", setter vi oss inn bakerst i lokalbussen. Vi har god nok plass til å ha sekkene foran oss og kan lene oss godt tilbake med beina oppå sekkene. Setene er faktisk hakket bedre enn minibussens da vi ikke mister følelsen i rumpene våres.
3 humpende timer senere er vi i Satun. Vi er heldigvis belest på byen og vet at når vi ser 7/11 skal vi gå av. Med fare for å gå av ved feil 7/11 (Thailand er stappfull av dem!!) hopper vi av med alle våre eiendeler. Vi legger raskt merke til at det var den riktige kiosken vi gikk av ved og labber i retning vårt utvalgte hotell. Satunleet hotell kan virke som at har vært en skole en gang i tida. Vi får rom i 4. etasje og heisen er selvsagt godt muret igjen. Endelig oppe skjønner vi raskt hvorfor vi bare betaler 40 kroner natta, men med eget bad klager vi ikke. Vi er dessuten veldig godt forberedt på skittne laken og er begynt å bli vandt til varmen. Vifte i taket gjør at vi faktisk kan innbille oss en form for luksus. Vel innlosjert går vi ut på jakt etter en plass å spise middag. Vi finner On's, med Wifi, rett ved markedet og får i oss noe som nesten kan kalles mat. Vi kommer i snakk med en kar som mest sannsynlig var fra Skottland (hvertfall ifølge Espens språkøret), han forteller oss at Langkawi (øya vi skal til dagen etter) er stille, men at det er vakkert. Vi svarer at det umulig kan være roligere enn Thailand for øyeblikket, dessuten går visumet vårt snart ut og vi vil gjerne bruke 2 uker i Malaysia.
På veien tilbake til hotellet går vi innom 7/11 og handler med oss noe snop før vi slitne og klare for å forlate Thailand går til sengs, nok en gang, tidlig. Senga er veldig myk, men det hjelper ikke når putene ikke en gang kan kalles puter og varmen fortsatt kan være uutholdelig.
Bilder kommer snart... legg gjerne igjen en kommentar!
Stor klem fra Stine og Espen
lørdag 8. mai 2010
Dag 68 - 72 Koh Pahyam og reisen dit
Dag 68 - Koh Phangang - Ranong
Vi står opp 0700 vel (u)vitende om hva dagen skal gi oss. Da frokosten enda ikke er startet har vi dagen før forberedt noen brødskiver som vi tar med oss. Vi tar tuk-tuk ned til havna, med sekkene våre og finner oss en fin plass på dekket av båten. Når været er som det er, er det ikke nødvendig å sitte inne.
Båtturen tar 2 timer og vi spiser vår medbrakte frokost i sola på båten. Når vi kommer til Donsak venter vi i ti minutter før vi setter oss på bussen som skal ta oss til Surath Thani. Vi er blitt fortalt at vi ikke skal ankomme Ranong før rundt 1430 og er forberedt på en lang reise. Vi blir kjørt til noe som tilsynelatende bare er en overgangsplass, her blir vi fortalt at vi må vente en times tid. Stine kjøper seg nudler og begynner å spise. Etter 20 minutter blir vi stua inn i en tuk-tuk som skal kjøre oss til neste buss (tror vi), 10 mennesker er mye på en tuk-tuk, og vi er takknemlige når vi endelig blir sluppet av igjen. Den neste holde plassen får vi beskjed om at bussen skal gå 1330, klokken er 1230. Espen prater med folket rundt der, og får en anbefaling om å ta turen innom Koh Pahyam hvis vi skal til Ranong, han får også tilbud om marihuana for 20 gangen siden vi forlot Norge og takker som vanlig pent nei.
En ny tuk-tuk plukker oss opp etter en halvtime, vi blir da kjørt inn til byen, til en liten restaurant som tilsynelatende også fungerer som politistasjon. Vi forstår kjapt at tilbudet om marihuana var bare et forsøk på å knipe oss i besittelse. Vi sitter å venter, klokken blir 1330, men ingen buss. Til slutt spør Espen når bussen har tenkt til å plukke oss opp; 1500 er svaret. Vandt til å "go with the flow" kjøper han seg omsider en nuddelboks og får i seg noe næring han også. 1515 kommer bussen, og vi er på vei til Ranong.
Vi kjører noen kilometer, plukker opp nye folk, kjører noen kilometer til og slipper av andre. Lokalbussene i Thailand er for det meste opptatt av å holde bussene så fulle som overhodet mulig. Vi begynner straks å forstå hvorfor vi betalte så lite for denne reisen. 1830 er vi endelig fremme i grensebyen. Stines sekk har fungert som bord for poser med mat, som selvsagt har lagt fra seg et lag med noe som kan virke som illeluktende rekelake. Heldigvis finner vi gjestehuset rimelig kjapt, og de har et ledig "rom" til oss.
I det vi kommer oss inn å får lagt fra oss sekkene kommer regnstormen, og på vei til nærmeste minibank får vi oss en etterlengtet "dusj". Vi betaler 300 baht for et rom, vi må dele to bad med 10 andre. Vi er likeglad, fornøyd med å endelig ha kommet oss til plassen vi skulle. Vi får bestilt "visarun" til dagen etter og får forhørt oss om Koh Pahyam. før vi spiser en velsmakende middag og har oss en etterlengtet øl i godt selskap Vi trekker oss tidlig inn på rommet vårt og sovner, selvom lyden av vifta i taket er nærmest øredøvende.
Dag 69 - Ranong - Burma - Koh Pahyam
Godt uthvilte våkner vi 0800, vi går ned å spiser frokost, og kommer oss i en minibuss. Vi blir kjørt til passkontroll hvor vi viser passa våres før vi setter oss i en "longboat". Båten tar oss først til en liten øy, føreren går å leverer et stykke papir før vi kjører videre over til Burma. Vi stopper på en liten øy, nok en gang, hvor vi gir fra oss passa våres til en guttunge. Guttungen forsvinner i 3 minutter før han dukker opp igjen med passa våres. Så bærer det videre til selve Burma, hvor vi får passa våres stemplet for innreise. Vi står å hører på en haug med folk som vil selge oss whiskey og røyk i en 20 minutters tid før vi setter oss i båten igjen. Vi stopper ved samme øya hvor passa våres forsvinner i 3 nye minutter. Så stopper vi ved nok en øy hvor militæret foretar en kjapp sjekk av sekkene og baggen våre og vi farter videre. Vel tilbake i Thailand får vi nytt stempel inn i landet, og vi har dermed fått 15 nye, lovlige, dager i Thailand.
Kjapp oppskrift på visarun til Burma:
Dra til Ranong, finn Kiwi Orchid og snakk med Jai, hun ordner det meste for deg.
Jai kjører deg til havna og ordner en "longboat" til deg, ha klar en 10 dollar seddel, den må være av det nyeste slaget, uten en eneste skramme. Den må ikke være brettet! Jeg gjentar: IKKE BRETTET! Har du ingen dollar seddel vil Jai skaffe det for deg, men det koster. Båtturen vil ta ca 1 time, du leverer passet og 10 dollar seddelen i Burma, sammen med en fotokopi av passet ditt (har du ikke dette, vil Jai fikse også dette for en "symbolsk" sum). Alt i alt vil dette koste deg rundt 900 baht, dersom du benytter deg av Jais tjenester samt kjøper en 10 dollar seddel av henne. Og det hele går rimelig smertefritt.
Når vi kommer tilbake til gjestehuset vårt henter vi ned sekkene våre og venter på en ny buss. Bussen ankommer og kjører oss til en annen havn. I denne havna venter ferga vår til Koh Pahyam, vi har fått Jai til ordne en bungalow til oss når vi ankommer øya. Båtturen tar 1 time og tre kvarter, vi får med oss en aldri så liten storm på overfarten, men turen går allikevel smertefritt. Når vi kommer i land på Koh Pahyam har regnet stilnet, vi finner en mann med et skilt hvor det står Bamboo Bungalows og vi prajer ham.
Koh Pahyam har ingen biler, bare smale sementveier der man benytter seg av scootere for å komme seg rundt, vi får hver vår scootersjåfør. De plasserer sekkene våre, rutinert, mellom beina på seg også bærer det avgårde, ingen hjelm eller noe. Av en eller annen merkelig grunn sitter Espen på med ei lita jente som tydelig sliter fælt med å holde balansen under sekken og hans vekt. Ei hane holder på å velte dem begge når den går til angrep på dem mens de kjører forbi. Etter 15 minutter med tviholding er vi fremme på den andre siden av øya og til vår egen bungalow.
Bamboo bungalows ljuger ikke, de er av bambus og inneholder en seng med et myggnetting over. Man må ut igjen, på andre siden, får å finne toalett og dusj, lett omringet av bambusvegger, ingen tak. Vi har strøm fra 10:00 til 15:00, og fra solnedgang til 22:00. Bungalowen vår er velplassert på ei 5 kilometer lang strand, med nydelig blågrønt hav. Vi kjenner stresset synke ned i kroppen vår og vi elsker det fra første sekund. Maten i restauranten er heller ikke noe å rynke på nesen for, og tanken på å betale 60 kroner natta for noe slikt som dette er overhode ikke noe vi hater.
Dag 70 - Koh Pahyam
Vi våkner av det samme som vi sovnet til. Bølger og sirisser. Stranda er på samme plassen som vi forlot den og vi nyter en velsmakende frokost. "Drømmen" blir mer virkelig når vi går oss en tur til den ene enden av stranda, og vi føler at vi, sammen med de 10 som bor på Bamboo, er de eneste menneskene på denne øya. Vi bader, spiser, drikker, slapper av, og gjentar det hele med jevne mellomrom.
Altfor vandt til aircondition er det vanskelig å sovne etter en avslappende dag, men det gjør ingenting, da neste dag kan være like avslappende.
Dag 71 - Koh Pahyam
Uthvilte våkner vi og spiser frokost. Vi bader, slapper av og koser oss i varmen. Kvelden blir preget av en aldri så liten storm, men ingenting kan ta fra oss hvor deilig vi har det, der vi kan legge oss i en god seng frie som fuglen. Langt vekk fra bekymringer og mas.
Dag 72 - Koh Pahyam
Forelsket i øya vi er på spiser vi deilig frokost tidlig, før vi legger oss på hver vår pute og retter nesene våres i hver vår bok. Sånn blir vi liggende resten av dagen, bare avbrutt av bodyboarding i vannet eller en velsmakende lunsj. En kjapp kikk på den utestående regningen og det faktum at vi har tilgang på internett gjør at vi blir enige om å bli et par netter til.
Middag blir spist og vi legger oss fornøyde og mette. Dagene blir til en eneste stor grøt av små begivenheter og vi er plutselig ikke klar over at det er fredag.
Scroll deg nedover for bilder!!!
Klem fra Stine og Espen, i paradis!
Vi står opp 0700 vel (u)vitende om hva dagen skal gi oss. Da frokosten enda ikke er startet har vi dagen før forberedt noen brødskiver som vi tar med oss. Vi tar tuk-tuk ned til havna, med sekkene våre og finner oss en fin plass på dekket av båten. Når været er som det er, er det ikke nødvendig å sitte inne.
Båtturen tar 2 timer og vi spiser vår medbrakte frokost i sola på båten. Når vi kommer til Donsak venter vi i ti minutter før vi setter oss på bussen som skal ta oss til Surath Thani. Vi er blitt fortalt at vi ikke skal ankomme Ranong før rundt 1430 og er forberedt på en lang reise. Vi blir kjørt til noe som tilsynelatende bare er en overgangsplass, her blir vi fortalt at vi må vente en times tid. Stine kjøper seg nudler og begynner å spise. Etter 20 minutter blir vi stua inn i en tuk-tuk som skal kjøre oss til neste buss (tror vi), 10 mennesker er mye på en tuk-tuk, og vi er takknemlige når vi endelig blir sluppet av igjen. Den neste holde plassen får vi beskjed om at bussen skal gå 1330, klokken er 1230. Espen prater med folket rundt der, og får en anbefaling om å ta turen innom Koh Pahyam hvis vi skal til Ranong, han får også tilbud om marihuana for 20 gangen siden vi forlot Norge og takker som vanlig pent nei.
En ny tuk-tuk plukker oss opp etter en halvtime, vi blir da kjørt inn til byen, til en liten restaurant som tilsynelatende også fungerer som politistasjon. Vi forstår kjapt at tilbudet om marihuana var bare et forsøk på å knipe oss i besittelse. Vi sitter å venter, klokken blir 1330, men ingen buss. Til slutt spør Espen når bussen har tenkt til å plukke oss opp; 1500 er svaret. Vandt til å "go with the flow" kjøper han seg omsider en nuddelboks og får i seg noe næring han også. 1515 kommer bussen, og vi er på vei til Ranong.
Vi kjører noen kilometer, plukker opp nye folk, kjører noen kilometer til og slipper av andre. Lokalbussene i Thailand er for det meste opptatt av å holde bussene så fulle som overhodet mulig. Vi begynner straks å forstå hvorfor vi betalte så lite for denne reisen. 1830 er vi endelig fremme i grensebyen. Stines sekk har fungert som bord for poser med mat, som selvsagt har lagt fra seg et lag med noe som kan virke som illeluktende rekelake. Heldigvis finner vi gjestehuset rimelig kjapt, og de har et ledig "rom" til oss.
I det vi kommer oss inn å får lagt fra oss sekkene kommer regnstormen, og på vei til nærmeste minibank får vi oss en etterlengtet "dusj". Vi betaler 300 baht for et rom, vi må dele to bad med 10 andre. Vi er likeglad, fornøyd med å endelig ha kommet oss til plassen vi skulle. Vi får bestilt "visarun" til dagen etter og får forhørt oss om Koh Pahyam. før vi spiser en velsmakende middag og har oss en etterlengtet øl i godt selskap Vi trekker oss tidlig inn på rommet vårt og sovner, selvom lyden av vifta i taket er nærmest øredøvende.
Dag 69 - Ranong - Burma - Koh Pahyam
Godt uthvilte våkner vi 0800, vi går ned å spiser frokost, og kommer oss i en minibuss. Vi blir kjørt til passkontroll hvor vi viser passa våres før vi setter oss i en "longboat". Båten tar oss først til en liten øy, føreren går å leverer et stykke papir før vi kjører videre over til Burma. Vi stopper på en liten øy, nok en gang, hvor vi gir fra oss passa våres til en guttunge. Guttungen forsvinner i 3 minutter før han dukker opp igjen med passa våres. Så bærer det videre til selve Burma, hvor vi får passa våres stemplet for innreise. Vi står å hører på en haug med folk som vil selge oss whiskey og røyk i en 20 minutters tid før vi setter oss i båten igjen. Vi stopper ved samme øya hvor passa våres forsvinner i 3 nye minutter. Så stopper vi ved nok en øy hvor militæret foretar en kjapp sjekk av sekkene og baggen våre og vi farter videre. Vel tilbake i Thailand får vi nytt stempel inn i landet, og vi har dermed fått 15 nye, lovlige, dager i Thailand.
Kjapp oppskrift på visarun til Burma:
Dra til Ranong, finn Kiwi Orchid og snakk med Jai, hun ordner det meste for deg.
Jai kjører deg til havna og ordner en "longboat" til deg, ha klar en 10 dollar seddel, den må være av det nyeste slaget, uten en eneste skramme. Den må ikke være brettet! Jeg gjentar: IKKE BRETTET! Har du ingen dollar seddel vil Jai skaffe det for deg, men det koster. Båtturen vil ta ca 1 time, du leverer passet og 10 dollar seddelen i Burma, sammen med en fotokopi av passet ditt (har du ikke dette, vil Jai fikse også dette for en "symbolsk" sum). Alt i alt vil dette koste deg rundt 900 baht, dersom du benytter deg av Jais tjenester samt kjøper en 10 dollar seddel av henne. Og det hele går rimelig smertefritt.
Når vi kommer tilbake til gjestehuset vårt henter vi ned sekkene våre og venter på en ny buss. Bussen ankommer og kjører oss til en annen havn. I denne havna venter ferga vår til Koh Pahyam, vi har fått Jai til ordne en bungalow til oss når vi ankommer øya. Båtturen tar 1 time og tre kvarter, vi får med oss en aldri så liten storm på overfarten, men turen går allikevel smertefritt. Når vi kommer i land på Koh Pahyam har regnet stilnet, vi finner en mann med et skilt hvor det står Bamboo Bungalows og vi prajer ham.
Koh Pahyam har ingen biler, bare smale sementveier der man benytter seg av scootere for å komme seg rundt, vi får hver vår scootersjåfør. De plasserer sekkene våre, rutinert, mellom beina på seg også bærer det avgårde, ingen hjelm eller noe. Av en eller annen merkelig grunn sitter Espen på med ei lita jente som tydelig sliter fælt med å holde balansen under sekken og hans vekt. Ei hane holder på å velte dem begge når den går til angrep på dem mens de kjører forbi. Etter 15 minutter med tviholding er vi fremme på den andre siden av øya og til vår egen bungalow.
Bamboo bungalows ljuger ikke, de er av bambus og inneholder en seng med et myggnetting over. Man må ut igjen, på andre siden, får å finne toalett og dusj, lett omringet av bambusvegger, ingen tak. Vi har strøm fra 10:00 til 15:00, og fra solnedgang til 22:00. Bungalowen vår er velplassert på ei 5 kilometer lang strand, med nydelig blågrønt hav. Vi kjenner stresset synke ned i kroppen vår og vi elsker det fra første sekund. Maten i restauranten er heller ikke noe å rynke på nesen for, og tanken på å betale 60 kroner natta for noe slikt som dette er overhode ikke noe vi hater.
Dag 70 - Koh Pahyam
Vi våkner av det samme som vi sovnet til. Bølger og sirisser. Stranda er på samme plassen som vi forlot den og vi nyter en velsmakende frokost. "Drømmen" blir mer virkelig når vi går oss en tur til den ene enden av stranda, og vi føler at vi, sammen med de 10 som bor på Bamboo, er de eneste menneskene på denne øya. Vi bader, spiser, drikker, slapper av, og gjentar det hele med jevne mellomrom.
Altfor vandt til aircondition er det vanskelig å sovne etter en avslappende dag, men det gjør ingenting, da neste dag kan være like avslappende.
Dag 71 - Koh Pahyam
Uthvilte våkner vi og spiser frokost. Vi bader, slapper av og koser oss i varmen. Kvelden blir preget av en aldri så liten storm, men ingenting kan ta fra oss hvor deilig vi har det, der vi kan legge oss i en god seng frie som fuglen. Langt vekk fra bekymringer og mas.
Dag 72 - Koh Pahyam
Forelsket i øya vi er på spiser vi deilig frokost tidlig, før vi legger oss på hver vår pute og retter nesene våres i hver vår bok. Sånn blir vi liggende resten av dagen, bare avbrutt av bodyboarding i vannet eller en velsmakende lunsj. En kjapp kikk på den utestående regningen og det faktum at vi har tilgang på internett gjør at vi blir enige om å bli et par netter til.
Middag blir spist og vi legger oss fornøyde og mette. Dagene blir til en eneste stor grøt av små begivenheter og vi er plutselig ikke klar over at det er fredag.
Scroll deg nedover for bilder!!!
Klem fra Stine og Espen, i paradis!
Koh Pahyam, øya der man skulle ønske man kunne være for alltid
Vårt vakre lille krypinn på Koh Phayam
Vår beskjedne lille "veranda"
Stranda er som skapt for sarte føtter
Espen fant noe å leke med
Solnedgangen må bare oppleves!
To vidt forskjellige utsikter på to dager.
Utsikten fra hotellet i Bangkok
En litt bedre utsikt fra vår egen bungalow på Koh Phangang.
Siste kveld ute med G.A.P gruppa!
Stine sammen med Holly og Charlotte
Espen fant seg en "green baby"
Fine fine gjengen
Ian viser "skills" med Tessa på ryggen
Espen og Chris viser danse "moves"
søndag 2. mai 2010
Dag 60 - 67 Thailand (Koh Phangang)
Dag 60 - Bangkok
Vi våkner så vi akkurat rekker frokost, vi går ned å spiser og går opp igjen. Med tanke på at neste natten kan bli lang på grunn av senga vi har til disposisjon sover vi litt til. Espen gjør unna en del blogging og annet. Vi gjør også litt research for å finne ut hva vi skal gjøre med den siste måneden vi har i Asia.
1800 blir vi enige om å gå til togstasjonen. Vi må ærlig innrømme at vi vil komme oss ut av Bangkok så fort som overhodet mulig, da ustabiliteten gjør hele byen veldig intens på en alt for stille og skummel måte. Det føles som om det er stille før stormen. Vel inne på togstasjonen, som forøvrig bare lå et par hundre meter unna hotellet vårt, finner vi en passende plass på gulvet for å sitte å vente på at vi kan gå ombord på toget. Vi handler litt snacks og noe å gomle på til "middag".
Vel inne på toget finner vi ut at standarden har falt enda et hakk fra det siste toget vi tok til Bangkok, men vi er allikevel positive. Vi slapper av i setene våre, Stine sovner, mens Espen sitter å leser. Etter 4 timer med søvn våkner Stine og må på do, da går Espen å legger seg i sin egen "seng" og får faktisk sove tungt de 4 siste timene av togturen. En grei måte å fordele tilsyn av sekker på.
Dag 61 - Koh Phangang
Vi ankommer togstasjonen i Surat Thani 06:30, der blir vi møtt av et halvt dusin mennesker som skal selge oss buss og båt billetter til Koh Phangang. Vi fant den billigste og så enkelt var det. Bussen til havna bruker 2 timer, vi ankommer pieren akkurat i tide til å rekke båten. Båten bruker 2 og en halv time på å ta oss til øya. Båtturen var veldig behagelig, brisen hjelper oss til ikke å svette i hjel, og vi rekker å se noen delfiner og spise litt.
Vel fremme på øya blir vi igjen møtt av en haug med folk som har lyst til å ta oss med videre på tur. Vi finner oss en enslig tuk-tuk pickupting som lover at han vet nøyaktig hvor hotellet vårt er, vi greier også å prute ham rimelig godt ned i pris. Med kun en viss anelse om hvor hotellet vårt er kjører vi litt att og frem før sjåføren vår endelig spør den rette personen og vi blir brakt rett til plassen.
Synet av vår egen bungalow rett på stranda og med et bassenget rett ovenfor er som sjokolade for slitne øyne. Vi kaster av oss sekkene, hiver på oss badeklær og hopper i bassenget. Vi spiser en velsmakende lunsj på hotellet og slapper av. Vi har betalt 170 kroner natten for dette hotellet, derfor er det ingenting som skuffer oss med denne plassen. Stranda er ikke kritthvit eller lang, den er full av stein og skjell og så langgrunn at du må nesten gå en mil for å bli våt på knærne. Bassenget er ikke krystallklart, men vi gir faen. Bungalowen inneholder en stor og behagelig dobbelseng, dusj og klossett, air-condition, kjøleskap, TV, kodesafe og en stor balkong med en ufattelig utsikt for sene kvelder. Den perfekte oppskriften på en ukes avslapping.
Vi spiser middag på hotellets restaurant, et måltid som gjorde oss enda mer positive til uken fremover, før vi går å legger oss, slitne, men veldig fornøyde.
Dag 62 - Koh Phangang
Vi våkner 10:00 for å få med oss frokosten som er inkludert på hotellet. Selvom frokosten skuffer, og vi begge brygger på en form for forkjølelse nyter vi dagen på balkongen vår. Vi tar en kjapp tur ned til sentrum for å handle noen rundstykker, et brød, ost, smør og sjokoladepålegg, drikke, og all mulig annet av nødvendigheter. Vi spiser lunsj på et bakeri nede ved havna og kikker litt i butikkene, før vi drar opp til hotellet igjen.
Flere fra rundturgruppa vår har også tatt turen til Koh Phangang, og vi forsøker å arrangere en liten middag med alle. Da vi bor et stykke unna "sentrum" av øya, og ingen er særlig flinke til å svare på meldinger, blir vi enige om å heller møtes dagen etterpå, når fullmånefesten er. Vi spiser middag på hotellet igjen, og går tidlig til sengs.
Dag 63 - Koh Phangang
Vi er begge småforkjølet (mest sannsynlig pga. en litt for ivrig air-condition på toget) når vi våkner den store fullmånedagen. Vi spiser frokost og slapper av på balkongen vår, avbrutt av noen minutter inne i aircondition. Varmen er noen ganger nesten uutholdelig, og svetten renner selv når man sitter helt stille. Solskinnsdagen blir også kort avbrutt av en god sørasiatisk storm, som varte i nærmere én time. Vi spiser lunsj i bungalowen vår, deilig å kunne bestemme selv når vi skal spise.
Vi oppdager plutselig at vi har fått naboer, et ungt par, han fra Skotland og hun fra Australia, noe Espen mirakuløst greide å gjette ved å veksle noen få ord med dem. Vi kommer i snakk med dem, og har noen øl med de på verandaen vår, før vi, sammen, går opp å spiser middag.
20:00 kjører vi ned til Haad Rin, byen hvor fullmånefesten går av stabelen. Vi går innom Drop Inn Club Resort og møter tre av de andre vi var på tur med tidligere, og drikker litt der. Et uvisst antall drikkeleker fullere labber vi ned til fullmånestranda, der vi møter nærmere 20 000 andre som også har bestemt seg for å feste. Vi labber rundt å suger til oss stemningen, som minner ekstremt mye om et eneste stort russeparty, bare litt varmere og billigere. Musikken pumper og alkoholen flyter, overalt! Fornuftige som vi er, blir vi ute til 02:00, det er da første tuk-tuk tilbake til hotellet går.
På veien hopper det en fransk blindpassasjer på, en frekk kar som vi ender opp med å kaste av, halvveis til hotellet. Bedre det, enn at han hadde falt av i en av de mange ekstremt bratte bakkene og drept seg selv. Vi går å legger oss, fortsatt småsyke og slitne.
Dag 64 - Koh Phangang
Ikke fyllesyke i det hele tatt, men veldig trøtte, våkner vi lenge etter frokost. Espen er frisk, mens Stine fortsatt sliter med en liten forkjølelse. Vi spiser i bungalowen og nyter en veldig stille og lite innholdsrik dag.
Dag 65 - Koh Phangang
Igjen, dropper vi frokost og spiser en mye bedre en i bungalowen vår. Lunsj blir også fortært på balkongen vår.
Rastløse og litt lei av menyen på hotellrestauranten drar vi ned til byen igjen. Vi får tatt ut litt mer penger, kjøpt mer brød, klær som beviser at vi har vært på fullmånefest, og andre nødvendigheter. Vi nyter en italiensk, overpriset, pizza før vi vender nesa hjem igjen og går til sengs.
Dag 66 - Koh Phangang
Vi våkner av en forferdelig storm denne morningen. Det tordner og lyner rett over oss, og regnet høljer ned. En skikkelig asiatisk monsoon slutter like raskt som den startet, og sola titter frem utpå ettermiddagen.
Smårastløse labber vi en timestid langs vannkanten og lar oss fascinere av en haug med mellomstore krabber i forskjellige farger. Vi fikk tatt en god del gode bilder før batteriet døde og vi labber tilbake til vår trofaste bungalow. Vi spiser middag litt senere enn vanlig før vi går til sengs å ser en dårlig film på HBO.
Dag 67 - Koh Phangang
Sola står opp og vekker oss rundt 10:00, i dag er vår siste hele dag på øya, og vi velger å nyte den ved bassenget. Vi ligger å steker bare for å velte oss uti bassenget vært tiende minutt. Vi blir ikke særlig våtere av den grunn, da fuktigheten i lufta får oss til å svette noe hinsides mye, selv i skyggen.
Vi spiser en god lunsj i restauranten, Stine fikk endelig ei pannekake, før vi går tilbake til bassenget. Vi finner plutselig ut av vi trenger to strøkne 10 dollarsedler til visaflukten vår om to dager, og Espen må en aldri så liten leterunde for å finne ut at ingen av bankene selger dollar. Vi får bare sette vår lit til at bankene i byen vi skal til neste dag kan gi oss det.
Vi spiser middag i restauranten, pakker sekkene våres, og legger oss. Vi må opp tidlig dagen etterpå for å komme oss til Ranong. Byen som skal hjelpe oss over til Burma for en dag, slik at vi kan få 15 ekstra dager i Thailand.
Klare for å flytte på oss videre er vi glade for å kunne forlate øya, selvom vi virkelig har hatt godt av en uke med komplett relaxation :P
Klem fra Espen og Stine
Vi våkner så vi akkurat rekker frokost, vi går ned å spiser og går opp igjen. Med tanke på at neste natten kan bli lang på grunn av senga vi har til disposisjon sover vi litt til. Espen gjør unna en del blogging og annet. Vi gjør også litt research for å finne ut hva vi skal gjøre med den siste måneden vi har i Asia.
1800 blir vi enige om å gå til togstasjonen. Vi må ærlig innrømme at vi vil komme oss ut av Bangkok så fort som overhodet mulig, da ustabiliteten gjør hele byen veldig intens på en alt for stille og skummel måte. Det føles som om det er stille før stormen. Vel inne på togstasjonen, som forøvrig bare lå et par hundre meter unna hotellet vårt, finner vi en passende plass på gulvet for å sitte å vente på at vi kan gå ombord på toget. Vi handler litt snacks og noe å gomle på til "middag".
Vel inne på toget finner vi ut at standarden har falt enda et hakk fra det siste toget vi tok til Bangkok, men vi er allikevel positive. Vi slapper av i setene våre, Stine sovner, mens Espen sitter å leser. Etter 4 timer med søvn våkner Stine og må på do, da går Espen å legger seg i sin egen "seng" og får faktisk sove tungt de 4 siste timene av togturen. En grei måte å fordele tilsyn av sekker på.
Dag 61 - Koh Phangang
Vi ankommer togstasjonen i Surat Thani 06:30, der blir vi møtt av et halvt dusin mennesker som skal selge oss buss og båt billetter til Koh Phangang. Vi fant den billigste og så enkelt var det. Bussen til havna bruker 2 timer, vi ankommer pieren akkurat i tide til å rekke båten. Båten bruker 2 og en halv time på å ta oss til øya. Båtturen var veldig behagelig, brisen hjelper oss til ikke å svette i hjel, og vi rekker å se noen delfiner og spise litt.
Vel fremme på øya blir vi igjen møtt av en haug med folk som har lyst til å ta oss med videre på tur. Vi finner oss en enslig tuk-tuk pickupting som lover at han vet nøyaktig hvor hotellet vårt er, vi greier også å prute ham rimelig godt ned i pris. Med kun en viss anelse om hvor hotellet vårt er kjører vi litt att og frem før sjåføren vår endelig spør den rette personen og vi blir brakt rett til plassen.
Synet av vår egen bungalow rett på stranda og med et bassenget rett ovenfor er som sjokolade for slitne øyne. Vi kaster av oss sekkene, hiver på oss badeklær og hopper i bassenget. Vi spiser en velsmakende lunsj på hotellet og slapper av. Vi har betalt 170 kroner natten for dette hotellet, derfor er det ingenting som skuffer oss med denne plassen. Stranda er ikke kritthvit eller lang, den er full av stein og skjell og så langgrunn at du må nesten gå en mil for å bli våt på knærne. Bassenget er ikke krystallklart, men vi gir faen. Bungalowen inneholder en stor og behagelig dobbelseng, dusj og klossett, air-condition, kjøleskap, TV, kodesafe og en stor balkong med en ufattelig utsikt for sene kvelder. Den perfekte oppskriften på en ukes avslapping.
Vi spiser middag på hotellets restaurant, et måltid som gjorde oss enda mer positive til uken fremover, før vi går å legger oss, slitne, men veldig fornøyde.
Dag 62 - Koh Phangang
Vi våkner 10:00 for å få med oss frokosten som er inkludert på hotellet. Selvom frokosten skuffer, og vi begge brygger på en form for forkjølelse nyter vi dagen på balkongen vår. Vi tar en kjapp tur ned til sentrum for å handle noen rundstykker, et brød, ost, smør og sjokoladepålegg, drikke, og all mulig annet av nødvendigheter. Vi spiser lunsj på et bakeri nede ved havna og kikker litt i butikkene, før vi drar opp til hotellet igjen.
Flere fra rundturgruppa vår har også tatt turen til Koh Phangang, og vi forsøker å arrangere en liten middag med alle. Da vi bor et stykke unna "sentrum" av øya, og ingen er særlig flinke til å svare på meldinger, blir vi enige om å heller møtes dagen etterpå, når fullmånefesten er. Vi spiser middag på hotellet igjen, og går tidlig til sengs.
Dag 63 - Koh Phangang
Vi er begge småforkjølet (mest sannsynlig pga. en litt for ivrig air-condition på toget) når vi våkner den store fullmånedagen. Vi spiser frokost og slapper av på balkongen vår, avbrutt av noen minutter inne i aircondition. Varmen er noen ganger nesten uutholdelig, og svetten renner selv når man sitter helt stille. Solskinnsdagen blir også kort avbrutt av en god sørasiatisk storm, som varte i nærmere én time. Vi spiser lunsj i bungalowen vår, deilig å kunne bestemme selv når vi skal spise.
Vi oppdager plutselig at vi har fått naboer, et ungt par, han fra Skotland og hun fra Australia, noe Espen mirakuløst greide å gjette ved å veksle noen få ord med dem. Vi kommer i snakk med dem, og har noen øl med de på verandaen vår, før vi, sammen, går opp å spiser middag.
20:00 kjører vi ned til Haad Rin, byen hvor fullmånefesten går av stabelen. Vi går innom Drop Inn Club Resort og møter tre av de andre vi var på tur med tidligere, og drikker litt der. Et uvisst antall drikkeleker fullere labber vi ned til fullmånestranda, der vi møter nærmere 20 000 andre som også har bestemt seg for å feste. Vi labber rundt å suger til oss stemningen, som minner ekstremt mye om et eneste stort russeparty, bare litt varmere og billigere. Musikken pumper og alkoholen flyter, overalt! Fornuftige som vi er, blir vi ute til 02:00, det er da første tuk-tuk tilbake til hotellet går.
På veien hopper det en fransk blindpassasjer på, en frekk kar som vi ender opp med å kaste av, halvveis til hotellet. Bedre det, enn at han hadde falt av i en av de mange ekstremt bratte bakkene og drept seg selv. Vi går å legger oss, fortsatt småsyke og slitne.
Dag 64 - Koh Phangang
Ikke fyllesyke i det hele tatt, men veldig trøtte, våkner vi lenge etter frokost. Espen er frisk, mens Stine fortsatt sliter med en liten forkjølelse. Vi spiser i bungalowen og nyter en veldig stille og lite innholdsrik dag.
Dag 65 - Koh Phangang
Igjen, dropper vi frokost og spiser en mye bedre en i bungalowen vår. Lunsj blir også fortært på balkongen vår.
Rastløse og litt lei av menyen på hotellrestauranten drar vi ned til byen igjen. Vi får tatt ut litt mer penger, kjøpt mer brød, klær som beviser at vi har vært på fullmånefest, og andre nødvendigheter. Vi nyter en italiensk, overpriset, pizza før vi vender nesa hjem igjen og går til sengs.
Dag 66 - Koh Phangang
Vi våkner av en forferdelig storm denne morningen. Det tordner og lyner rett over oss, og regnet høljer ned. En skikkelig asiatisk monsoon slutter like raskt som den startet, og sola titter frem utpå ettermiddagen.
Smårastløse labber vi en timestid langs vannkanten og lar oss fascinere av en haug med mellomstore krabber i forskjellige farger. Vi fikk tatt en god del gode bilder før batteriet døde og vi labber tilbake til vår trofaste bungalow. Vi spiser middag litt senere enn vanlig før vi går til sengs å ser en dårlig film på HBO.
Dag 67 - Koh Phangang
Sola står opp og vekker oss rundt 10:00, i dag er vår siste hele dag på øya, og vi velger å nyte den ved bassenget. Vi ligger å steker bare for å velte oss uti bassenget vært tiende minutt. Vi blir ikke særlig våtere av den grunn, da fuktigheten i lufta får oss til å svette noe hinsides mye, selv i skyggen.
Vi spiser en god lunsj i restauranten, Stine fikk endelig ei pannekake, før vi går tilbake til bassenget. Vi finner plutselig ut av vi trenger to strøkne 10 dollarsedler til visaflukten vår om to dager, og Espen må en aldri så liten leterunde for å finne ut at ingen av bankene selger dollar. Vi får bare sette vår lit til at bankene i byen vi skal til neste dag kan gi oss det.
Vi spiser middag i restauranten, pakker sekkene våres, og legger oss. Vi må opp tidlig dagen etterpå for å komme oss til Ranong. Byen som skal hjelpe oss over til Burma for en dag, slik at vi kan få 15 ekstra dager i Thailand.
Klare for å flytte på oss videre er vi glade for å kunne forlate øya, selvom vi virkelig har hatt godt av en uke med komplett relaxation :P
Klem fra Espen og Stine
Abonner på:
Innlegg (Atom)