1000-årsflom |
Flom med
gjentaksintervall 1000 år. Det er 0,1% sannsynlighet, hvert år, for at en
flom av denne størrelse vil overskrides |
|
Flom
med gjentaksintervall 100 år. Det er 1% sannsynlighet, hvert år, for at en
flom av denne størrelse vil overskrides |
10-årsflom |
Flom
med gjentaksintervall 10 år. Det er 10% sannsynlighet, hvert år, for at en
flom av denne størrelse vil overskrides |
25-,
50- og 75-persentiler |
Det
foretas vannføringsregistreringer i mange vassdrag hver dag. Ved å
sammenligne dagens registrering med vannføringen på samme dato i tidligere
år, kan man si noe om hvilket nivå dagens vannføring har. Dersom
registreringer er foretatt på samme dag i en periode på 20 år, vil de fem
minste vannføringene (25%) komme under nivået for 25-persentilen, de fem
største (25%) vil være over 75-persentilen, mens de 10 vannføringene i midten
(50%) vil ligge mellom 25- og 75-persentilen. 50-persentilen angir
gjennomsnittet av vannføringene målt på denne dagen. Det vil altså finnes
like mange observasjoner som er større enn 50-persentilen, som det finnes
observasjoner mindre enn 50-persentilen. Vannføringen i en elv varierer over
året, og dermed vil også grensen mellom de ulike nivåene variere. |
Alminnelig
lavvannføring |
Lavvvannføringen
”år om annet i 350 dager”. Vi finner den ved å ta bort de 15 laveste døgnene
hvert år, og av de årslaveste som vi da finner, tar vi bort den laveste
tredjedelen. Laveste tall vi da sitter igjen med, er alminnelig
lavvannføring. Lavvannføringen kan være bare noen få prosent av
gjennomsnittlig vannføring |
Arealkurve |
En
grafisk kurve som viser sammenhengen mellom vannspeilets kotehøyde og areal.
Jo høyere kotehøyde i magasinet, jo flere kubikkmeter
vann vil hver meter høyde inneholde, men kurven vil variere fra magasin til
magasin |
Flom ut
av magasinet (her kommer magasinets dempende effekt inn) |
|
Avrenningskoeffisient |
Tall
som angir hvor stor del av nedbøren som renner av som overflateavløp.
Hvis alt renner av er den 1,0. Hvis alt vann går ned i bakken og opp i luften
og ingenting renner ut fra feltet, er den 0,0. For skog og hei er den normalt
i området 0,3-0,5, for faste dekker i området 0,85-0,90, for dyrket mark
0,05-0,30 |
Brukstid |
Forholdet
mellom produsert/overført energimengde og maksimal effekt målt i samme
periode. Brukstid er et mål på "utnyttelsesgrad" av det utstyret
som er installert. Et kraftverk som har et midlere tilsig som tilsvarer en
elektrisitetsproduksjon på 200 GWh/år, og med installert effekt på 50 MW, har
en brukstid på 4000 timer. De fleste vannkraftverk i Norge har en brukstid på
mellom 3500 timer og 5000 timer |
Høydeforskjellen
mellom vannstanden på oversiden av inntaket – overvannstanden (OV) – og
vannstanden på nedsiden – undervannstanden (UV) |
|
Dimensjonerende
flom |
Størrelse
som beregnes statistisk ut fra observasjoner, og som angir en flom som har en
viss risiko for å bli overskredet, dvs har et visst ”returintervall”, f.eks ”100-årsflom” |
ENMAG |
Modell
for simulering av driften av vannkraft- og vannforsyningsysstemer med ett
vannmagasin. Programmet ble utviklet av Norges Hydrotekniske Laboratorium
(tilsluttet SINTEF, nå Vannkraftlaboratoriet)
og NTNU i perioden 1984-86 |
Francis-turbin |
Turbintype
som brukes for midlere fallhøyder (typisk 100-600 m) |
Generator |
Maskin
som omdanner mekanisk energi – f.eks fra en turbin – til elektrisk energi.
Den bevegelige delen av generatoren heter rotor, og er direkte koblet til turbinakselen |
Gjennomsnittlig
minstevannføring |
Gjennomsnittet
av minste observerte årlige vannføring over en årrekke |
Gjennomsnittet
av den største vannføringen hvert år, målt over en årrekke. Se middelflom |
|
Gjentaksintervall |
Gjennomsnittlig
antall år mellom hver gang en hendelse (f.eks flom, tørrår) vil inntreffe |
Høyeste
regulerte vannstand. Tilsvarer høyden på det faste overløpet. Ved flom kan
vannstanden stige høyere. |
|
HRWL |
Highest regulated water level. Se HRV |
Hydrologi |
Læren
om vannets kretsløp, dvs forekomster, sirkulasjon og fordeling av vannet –
samt vekselvirkningen mellom vannet og omgivelsene |
Kaplan-turbin |
Turbintype
som brukes for små fallhøyder (opp til ca 30 m) men større vannføringer
(særlig elvekraftverk). I prinsippet er dette en ”propell med vridbare
vinger” som tilpasses hastigheten på vannstrømmen |
Konsentrasjonstid |
Den
tiden det tar for en vannpartikkel å renne fra nedbørfeltets
ytterkant og fram til utløpet |
Limnigraf |
Vannmerke med selvregistrerende nivåmåler som måler
vannstand kontinuerlig |
Laveste
regulerte vannstand. Laveste nivå som magasinet kan tappes til |
|
LRWL |
Lowest regulated water level. Se LRV |
En
beholdning av vann (naturlig eller kunstig basseng) som holdes tilbake i
vassdraget en viss tid. Magasinet brukes for oppsamling av vann i perioder
med høyt tilsig og lavt forbruk, og for uttak av vann i perioder med lavt
tilsig og høyt forbruk |
|
Magasinkurve |
En
grafisk kurve som viser sammenhengen mellom vannstanden (kotehøyden) og voluminnholdet
totalt for magasinet. |
Gjennomsnittet
av den største vannføringen hvert år, målt over en årrekke. Se gjennomsnittsflom |
|
Blir beregnet
ved å ta gjennomsnittet av 19 år med timevise vannstandsobservasjoner for en
havn. Tidsrommet på 19 år er valgt fordi tidevannet bl a har en variasjon med
periode på 18,6 år |
|
Fellesbetegnelse
på vannhøyde målt i millimeter, uansett om nedbøren faller som regn, sludd,
snø, dugg, rim, hagl osv. |
|
Betegnelse
på det området som har fall mot magasinet, tillagt magasinets egne arealer.
Nedbør som faller innenfor nedbørfeltet samles etterhvert opp i magasinet,
selv om ikke all nedbør kommer fram til selve magasinet (pga fordamping,
snømagasinering mv) |
|
Netto
fallhøyde |
Brutto fallhøyde minus friksjonstap gjennom
vannveien |
(NN
1954) (”NGO-null”) |
Normalnull 1954 (NN 1954) er nullnivået i
Norges offisielle høydesystem. Nivået ble bestemt i 1954 av daværende Norges
geografiske oppmåling (NGO). Grunnlaget var middelvannsberegninger over mange
år fram til 1954. Hovedsakelig på grunn av landheving ligger NN 1954 de
fleste steder litt over dagens middelvann, men stort sett mindre enn 15 cm.
NN 1954 er nullnivået (kote null) for høydene i landkartene til Statens
kartverk. Nivået er kjent i de fleste kommunene i landet, og mange kommuner
har innført NN 1954 som kommunalt null. På «folkemunne» blir NN 1954 ofte
kalt NGO-null |
Normalt
avløp |
Gjennomsnittlig
spesifikt avløp over en bestemt tidsperiode |
Pelton-turbin |
Turbintype
som brukes for de største fallhøydene (i Norge er høyeste fall over 1000 m) |
Påregnelig
maksimalflom |
Den
største flommen som teoretisk sett kan forekomme dersom alle hydrologiske og
meteorologiske forhold slår maksimalt uheldig ut. Må beregnes teoretisk, kan
ikke måles |
Risiko |
Produktet
av sannsynligheten for at en hendelse skal inntre og konsekvensene av den
dersom den inntrer |
Rulleringsperiode |
Tidsperiode
vår og høst da vannmassene ”bytter plass” i magasinet. Vann er tyngst (har
størst tetthet) ved +4 grader Celsius. Etter hvert som overflatevann kjøles
ned om høsten, synker det ned og erstattes av varmere (og dermed lettere)
vann fra dypet, inntil alt vann når +4 grader. Om våren reverseres prosessen |
Vannføring dividert på nedbørfelt, f.eks liter pr
sekund pr kvadratkilometer (l/s/km2) |
|
Tilløpsflom |
Flom
inn i magasinet fra uregulert felt samt evt avløpsflom
fra overforliggende felt |
Tilsig |
Den
vannmengden som renner til magasinene fra et kraftverks samlede nedbørsfelt |
Turbin |
Maskin
med ett eller flere hjul forsynt med skovler. I disse turbinhjulene eller
løpehjulene omdannes strømmende vann til mekanisk arbeid, typisk
rotasjonsenergi, som kan brukes til f.eks å drive rundt en generator |
Q = P – E ± ΔS Matematisk
uttrykk for den ”hydrologiske sirkel”, som sier at avløpet (Q) er lik nedbøren (P) minus fordampningen (E) pluss/minus endringen i lagret vann (ΔS)
i magasin (vann som slippes ut av magasinet er positiv i ligningen). Mao:
”Slippes det netto en liter vann i elva eller tappes ut i vanninntaket, så
reduseres magasinet samtidig med en liter, korrigert for forskjellen mellom
nedbør og fordampning.” |
|
Vannmengde
som passerer et gitt punkt i elva, uttrykt i volum pr. tidsenhet (oftest m3/s
eller liter/sekund) |
|
Vannføringskurve |
Grafisk
framstilling av sammenhengen mellom vannstanden (kotehøyde) i ei elv og
vannføringen i elva (m3/s) |
Fastmontert
vertikal stav med skala for avlesning av vannstand |
|
Vannstand |
Kan
presenteres til ulike referansenivå. De mest vanlige er sjøkartnull, Normalnull 1954 og middelvann |
Se også ”International Glossary of
Hydrology” (engelsk).