Om Eikern som drikkevann

En ren vannkilde til begjær for mange

Eikern!

Utnyttelsen av Eikern i dag til drikkevann og energiproduksjon

Eikern er i dag suppleringsvannkilde (gjennomsnittlig ca 32 l/s) for drikkevann til deler av Øvre Eiker kommune, med inntak utenfor Sandsbukta på ca 45 m dyp. ”Fabrikkledningen” (opparbeidet av Vestfos Cellulose AS i 1959) som benyttes kan klare å forsyne inntil 70-80 l/s uten oppgradering.

 

Eikern er regulert som kraftmagasin for Øvre Eiker Energi, med vanninntak til Vestfossen kraftstasjon. Aggregatet i Vestfossen har merkeeffekt 2,8 MW, bestpunkt 2,5 MW, og vannføringen gjennom aggregatet kan varieres fra 6 m3/s til 20 m3/s.

 

Laveste regulerte vannstand (LRV) i kraftverkskonsesjonen er nominelt på kote 17,12 (men reelt ca kote 17,50, da lavere vannstand ikke kan nås uten oppmudring i utløpet). Høyeste regulerte vannstand (HRV) er på kote 19,00. Det skal være minstevannføring nedstrøms (Vestfosselva) på 1300 l/s (1,3 m3/s), og det skal være ”minst mulig minstevannføring i Vestfosselva i sommerhalvåret”. Minstevannstand i Eikern/Fiskumvannet skal være på kote 17,80 fra 5. mai til 30. september, og det skal være konstant vannstand av hensyn til hekkende fugl i fuglereservatet i Fiskumvannet i perioden 5. mai til 10. juli.

 

Det er to mindre kraftverk ved Eikeren - Eidsfoss med vanninntak fra Bergsvannet, 6 m reguleringshøyde og to aggregater hver med kapasitet på 2-3 m3/s, og Hakavika med vanninntak fra høyereliggende vann vest for Eikeren (Hajern, Øksne), to aggreagter i bruk som med 2 MW effekt bruker hhv 385 l/s og 645 l/s.

Vannkvaliteten i Eikern

Eikern er attraktivt som drikkevann siden vannkvaliteten er vurdert som meget god. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) uttalte følgende i rapport fra 1997:

 

”Surhetsgraden (pH) ligger på eller like over nøytralpunktet, bufferevnen mot forsuring er god, oksygenkonsentrasjonen er høy og siktdypet er 11 -15 m. Bakterieinnholdet er meget lavt, tarmbakterier ble ikke registrert i de dyp som er aktuelle for drikkevannsinntak. Fosforkonsentrasjonen og algemengden er meget lav. Det har ikke vært noen utvikling i disse to parametrene siden Eikeren først ble undersøkt på midten av 70-tallet. Nitrogenkonsentrasjonen har øket. Algemengden i Eikeren er imidlertid helt styrt av fosforkonsentrasjonen. Det høye nitrogeninnholdet har derfor ingen betydning for eutrofiering (overproduksjon av alger) av sjøen. Hvis øking av nitrogeninnholdet fortsetter med samme hastighet som i dag vil det ta ca 1800 år før grensen for nitrat innhold i drikkevann (25mgN/l) blir nådd.”

 

M/S Eikern på vei gjennom Sundet inn i Fiskumvannet

Eikern som drikkevannskilde sett fra Vestfold Interkommunale Vannverk

Fra ”Konsekvensutredning for Eikeren som drikkevannskilde”, Vestfold Interkommunale Vannverk, 25. august 2000

Bruk av Eikeren som drikkevannskilde har vært tema i fylkesplanleggingen i Vestfold siden 70-årene. Tidligere planer la sterk vekt på tiltak mot forurensing gjennom bruksplaner i nedslagsfeltet. Forholdet mellom næringsutvikling, arealbruk og tiltak mot forurensing har vært et hovedtema mellom kommuner og regionale myndigheter. Dette var bakgrunnen for at fylkestinget i Vestfold i 1990 vedtok:

 

”Hof kommune oppfordres til å ta initiativ til å opprette et kontaktforum for Eikeren-vassdraget mellom Ø.Eiker, Hof og Holmestrand kommuner og fylkesmannen i Buskerud og fylkesmannen i Vestfold. Et slikt kontakt forum kan bl.a.: påse at Eikeren sikres som fremtidig drikkevannskilde, sørge for at kommuneplaner og reguleringsplaner blir gjenstand for høring blant de tre kommunene, medvirke til at forurensingsloven håndheves likt på begge sider av fylkesgrensen.”

 

Utvalget ble opprettet i forbindelse med oppstart av arbeidet med utredning av Eikeren som drikkevannskilde og gitt følgende mandat:

 

”Kontaktutvalget skal bidra til å sikre bærekraftige lokalsamfunn, Eikeren som drikkevannskilde og øvrige bruker- og grunneierinteresser i vassdraget.”

 

Om uttak av drikkevann vil innebære klausuleringer på arealene ved Eikeren har vært et viktig tema under utredningsarbeidet. Sosial- og helsedepartementet gir tillatelse til uttak av drikkevann etter forskrift til næringsmiddelloven og kommunehelsetjenesteloven. Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) er rådgivende organ for departementet. Departementets myndighet til å gi tillatelse er delvis delegert til fylkesmennene. Dagens praksis er at det ikke kreves klausulering ved bruk av store vann som drikkevannskilde. Farris er for eksempel ikke klausulert. På bakgrunn av vannkvaliteten i Eikeren, sjøens og begrenset aktivitetsnivå antas klausulering å være svært lite sannsynlig dersom ikke bruken av arealene langs innsjøen endres dramatisk.

 

Dagens vannforbruk i VIV-kommunene er ca 800 l/s. Vanlig uttaksmengde fra Eikeren vil være 200 -600 l/s.

 

[...] Fosforkonsentrasjon og algeinnhold i vannene oppstrøms Eikeren har vist nedadgående tendens i de årene utrednings arbeidet har foregått. Vassdraget oppstrøms virker som et stort renseanlegg med sedimentering og biologisk rensing. Hovedtrusselen ansees derfor å være vannstandssenking i de grunne vannene oppstrøms. Hvis volumet i disse vannene opprettholdes er vannkvaliteten i Eikeren neppe truet, forutsatt at det ikke skjer store aktivitetsendringer med betydelig utslippsøking i nedslagsfeltet. Forurensingsregnskapet for Eikeren viser at 60% av næringssaltene som tilføres Eikeren har naturlige kilder, dvs i hovedsak skogbevokste områder, hvor det ikke er aktuelt med tiltak mot forurensinger. Av de resterende 40% kommer 17% fra jordbruksavrenning og 23% fra avløp fra bosetting. Vannene oppstrøms Eikeren har stor betydning for næringssalttilførselen til Eikeren. 2,4 tonn fosfor, eller snautt 40% av forurensingsproduksjonen i nedslagsfeltet, holdes tilbake i disse vannene. Terrenget rundt Eikeren og på partier langs de berørte innsjøene oppstrøms er bratt. Ønsket om å unngå store landskapsinngrep og begrense kostnader og andre ulemper har allerede på skissestadiet avgrenset valget av realistiske

trasealternativ.

Eikern som drikkevannskilde sett fra Glitrevannverket

Fra ”Vannbehovsanalyse for kommunene i Drammensregionen”, Buskerud Fylkeskommune / Glitrevannverket, 21. mai 2001

Glitrevannverket arbeider med ’Skisseprosjekt – Vannforsyning fra Eikeren til Drammensregionen’. I tilknytning til dette arbeidet arbeides det med samkjøring mellom Asker og Bærum vannverk, og Glitrevannverket for reservevannforsyning [...] Glitrevannverket tar sikte på å levere 400 l/s som reserve til ABV. Dette blir dimensjonerende for alle Glitrevannverkets anlegg. Det forutsettes at ABV skal kunne forsynes fra Eikeren, men da ikke samtidig med at Vestfold har krise i Farris og må ta alt sitt vann fra Eikeren.

 

Frogn forutsettes å utnytte fullt ut avtalen om levering av inntil 100 l/s som maksimum. [...] Avtalen varer til 2020 og det forutsettes at den blir forlenget.

 

Økningen i befolkningen krever altså 350 liter pr person pr døgn som legges til grunn for beregningene videre. [...] Lekkasjer [...] utgjør [...] 40-60% av produsert vannmengde.

 

Som grunnlag for konsekvensutredning for vannuttak i Eikeren skal følgend elegges til grunn: årlig vannforsbruk i Drammensregionen 2050: 39 mill m3/år, dimensjonerende vannmengde, maks døgn: 1,6 m3/s, dimensjonerende vannmengde inkl Asker og Bærum vannverk, maks døgn: 2,0 m3/s.

 

Badeliv på Sundhaugen i Fiskumvannet

 

 

Til toppen av siden