Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Folk kom da ut for å se hva som
hadde hendt, og de kom til Jesus,
og fant mannen som de onde
ånder var faret ut av, sittende
påkledd og ved sans og samling
ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
Luk 8:35


Gennesaretsjøen i tåkedis februar 2000

VED JESU FØTTER -
sittende, påkledd -
ved sans og samling!
 

Det er mange tragiske og dramatiske skildringer i Bibelen. En av dem finner vi i kapittel 8 i evangeliet etter Lukas.  Den samme historia er også gjengitt også i evangeliene etter Matteus og Markus.

Skildringa handler i hovedsak om to personer: Den ene et menneske som var blitt inntatt og besatt av demoner, av onde og ureine ånder. Og som i denne tilstanden levde et tragisk og forferdelig liv. Og den andre en person som både kunne og ville redde denne stymperen ut av den elendigheten han befant seg i.

Kirkegården er vel ikke akkurat ønskeplassen for vårt for liv og virke. En ting er å ferdes på kirkegården om dagen, i dagslyset. Det er både godt å rett å stelle fint med gravstedene. Men nattestid - da er det vel få av oss som vandrer omkring blant gravstøttene.

Men her var det altså han oppholdt seg, denne besatte mannen som Jesus møtte. Han var naken, han var vill og han var voldsom.  Han skrek og han pinte seg sjøl. De hadde prøvd å sette han fast, både med fotjern og lenker. Men han hadde revet dem av seg, slitt dem i stykker. Ingen kunne rå med han. Det er så du kan ane åssen dødens, ondskapens og mørkets enorme krefter på en måte hadde overtatt heile styringa av alt i han.

Åssen dagens lærde, psykologer, psykiatere og for den slags skyld også de såkalte teologer, vil beskrive og forklare mannens tilstand, vet jeg ikke. Kanskje vil noen av dem finne en eller annen diagnose å sette på han. Sjøl nøyer jeg meg og godtar fullt ut den diagnosen evangelieskriverne Matteus, Markus - og legen Lukas har gitt han. Han var besatt av onde ånder. Kort og godt. Og dermed erkjenner vi også - at det virkelig finnes slike onde krefter og makter i det univers vi befinner oss i.

Men det jeg også vet - er at han i denne tilstand hadde det forferdelig. Han var en fare for seg sjøl. Og vel også for andre. Et stympers menneske som på mange måter var uten håp og uten Gud i verden. Oppgitt av alt og alle. Men - hør nå – han var ikke oppgitt av Gud!

For det var vel nettopp derfor han, den evige Gud, i Jesu skikkelse, måtte ta denne turen over sjøen. Og at stormen blåste opp. Det var mye som stod på spill nå – i den usynlige verden. Men Jesus måtte over til dette foraktede område på den sida av søndagskolesjøen vår.  For han visste at nettopp her levde det en som trengte hjelp. Jesus hadde både ønske, vilje og makt til å forandre livet hans. Og ikke nok med det: Han skulle ordineres til vitnetjeneste, denne besatte. Av Mesteren sjøl. Ikke til tjeneste langt, langt vekk. Men der på stedet.

Og nå må vi skynde oss å legge til: Sånn er Jesus også i dag!  Han er den uforanderlige. Opptatt av dette eine: Å søke, å finne og å vinne det som var fortapt! Sjøl om ikke Jesus fysisk sett beveger seg blant oss i denne verden, så er han her - fortsatt - i full aktivitet! For det første gjennom Den hellige ånd - som farer og virker over oss, blant oss og i oss. Opptatt av å overbevise oss om åssen vi dypest sett er - og åssen Jesus er: Full av frelse. Og dessuten: Etter at Jesus, seierherren fra Golgata, ble tatt opp igjen til den himmelske sfære, så har han gitt alle oss som tror på han - fullmakt til å være hans føtter. Til å være hans hender, hans øyne, ører, munn og hjerte midt i denne verden. Til å være sendebud i Kristi sted - i forlikelsens og ikke i fordømmelsens tjeneste. 

Så skjedde det her, det som så ofte skjer når Den høyeste Gud får oss mennesker i tale. Helst sånn ansikt til ansikt, aleine. Uten ståket og bråket i oss og rundt oss. Uten alle forstyrrende elementer.  Legg merke til hva den besatte sa da han møtte Jesus: Du er den høyeste Guds Sønn! En betegnelse som beskriver det største og høyeste, både hva omfang, størrelse, plassering og rang angår. Altså en korrekt beskrivelse av- og ett av navna på - den høyeste Gud, El Elyon.

Om andre "guder" og krefter er både store og aktive, så er det bare Herren som bærer navnet Den høyeste Gud. Her er ingen over. Ingen på sida! Se 1Mos 14:18. Og om Jesus står det at Gud høyt har opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alt navn. Fil 2:9.

Ha nå dette klart for deg - når du for ditt hjertes øye ser for deg møtet mellom Herren og den besatte. Tenk deg hvilken makt han hadde, og har - denne Jesus. Det var den sterkeste - som gikk inn i den sterkes sfære der i gergesenernes bygd!  Inn i det område og like inn i det hjerte som var inntatt av åndsmaktene. Disse som presenterte seg ved navnet LEGION.

En slik legion var et helt regiment i den romerske hær. På Jesu tid bestod det av nesten 7000 soldater, inkludert vel 700 kavalerister. Så det var ikke småtterier som var mobilisert i denne konfrontasjonen. Kanskje aner vi noe av hva som egentlig foregår i den verden vi befinner oss i - når vi kopler det opp mot påminnelsen vi får i Efeserbrevets  6.kapittel, vers 12. For der står det: For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmel-rommet.

For det naturlige øye var det å likne med lille Davids kamp mot mektige Goliat. Men ser vi bak de synlige kulisser, så ser vi noe helt annet. Her er det Den høyeste Gud, den allmektige El Shaddai, Herren hærskarenes Gud som går til aksjon. Nå talte han igjen, og det skjedde. Nå bød han igjen - og det stod der! Han drev demonene ut av det hjerte som han sjøl drog inn i.  Og resultatet ble merkbart og synlig. Aksjonen, vekkelsen og resultatet er herlig og talende beskrevet i vers 35 i Lukas 8:

De (altså folk i dette området) kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påkledd og ved sans og samling ved Jesu føtter..

Les det, tygg det, smak skikkelig på disse ”knaggene" i dette verset! De kom til Jesus - og der, ved Herrens føtter ser de mannen
Sittende
Påkledd! 
Ved sans og samling.

Mye kunne sies i fortsettelsen av denne teksten. Det jeg vil nøye meg med å trekke fram - er de kostelige sannheter som ligger skjult akkurat i det som står her. 
For det første dette at han satt ved Jesu føtter. Et bevis på to forhold: Den besatte var beseiret - av Mesteren. For det var vanlig at den beseirede lå ved og under seierherrens fot.
Men aller tydeligst demonstreres også noe annet om den beseirede: Han er eleven, studenten, disippelen som lytter til og lærer av Mesteren. Det var nemlig vanlig at studentene satt der - ved rabbinerens føtter. Sånn som Paulus hadde gjort: Jeg er opplært ved Gamaliels føtter etter vår fedrene lovs strenghet, vitner han. Apg 22:3.

Vi blir aldri utlært hos Herren. Men i denne læreprosessen merker vi oss at vi skal SITTE! Hvilestillingen, kan vi kalle den. Han vil ha oss der - i den posisjonen. Derfor går hvile-innbydelsen i Matt 11:28 ut til alle dem som strever.  Og til den som har takket ja til den innbydelsen, lyder det i neste verset: -Ta mitt åk på dere og lær av meg..Matt 11:29.

Å, om du og jeg måtte bli flinkere til å kvile i han og hos han! Til å kvile fra egne gjerninger og strev og stress. Til å kvile i hans kvile.

Og neste perle i verset: Påkledd! Det taler først og fremst om den rettferdighetsdrakt som Jesus hadde kledd ham med. Tydelig illustrert i beretningen om den fortapte sønn som kom heim til faderen: -Ta fram den beste kledning og ha den på ham! Og trosmessig forklart i 2Kor 5:17: Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en NY skapning.
Vil du studere denne aller viktigste siden av Guds frelse, så slå opp og les hva Gud gjorde med de to første menneskene på denne vår jord: Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med. 1Mos 3:21. Noen måtte dø, blod måtte flyte - for at de skulle bli kledd. Har du tiltro til Guds frelse i Jesus, så er du ikledd, fullkommen skjult for tid og evighet. Skjult og dekka i Kristi rettferdighet. Den holder! Les Romerbrevets 8 kapittel og 1.vers.

Og så til sist: Han var ved sans og samling! Right eller sound mind i engelsk oversettelse. Herlige ord i en tid der vi dessverre ser så mye uorden og uviselig oppførsel blant oss. Ofte under påskudd av at det er åndens kraft, åndens dåp eller åndens fylde som manifesteres. Og for å forsvare denne "åndelige" sanseløsheten, bruker en feilaktig å sammenlikne dette å være sanseløs og ruset med det å være åndsfylt. Apostelen Paulus stiller disse to tilstander opp mot hverandre - som de to motsetninger de er: -Drikk dere ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden, skriver han i Ef 5:18. Underforstått: For den har motsatt virkning! Guds Hellige Ånd gjør deg edru! Å, hvor herlig det er at vi kan drikke oss edrue av den beste vinen som Jesus gir oss.

Ingen vil vel betvile at apostelen virkelig var åndsfylt - der han stod og forsvarte evangeliet ansikt til ansikt med mektige Festus. For da sa Paulus: -Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. Apg 26:25. Og til sin venn og medarbeider Timoteus, skrev han trøstende i 2Tim 1:7 og 12: For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd....Jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er meg overgitt, inntil hin dag

Måtte vi leve i dette som den besatte opplevde og demonstrerte i, under og etter møtet med Jesus. Innta plassen der, ved Jesu føtter: Sittende der, påkledd - ved sans og samling! Og opplært til tjeneste for ham der Herren vil ha oss. 

Ikke rart at mange sangtekster har henta inspirasjonen nettopp fra det  Bibelverset vi har snakket om nå. Ved Jesu føter ei stille stund, heter sangen som  Mattias Orheim skrev.

Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn,
når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her.   

Kvar finst ein fagrare stad på jord! Kvar høyrest visare sanningsord?
Når eg med Jesus åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her!

Her må det tunge og vonde fly, her vert eg alltid i striden ny,
for eg med Jesus åleine er, den største løyndom får løysing her.

Så lat då koma kva koma vil, eg veit den stad eg skal springa til,
der eg med Jesus åleine er. Kven kan då standa imot oss her?

Og snart så kjem ho, den stunda kjær då eg skal sjå honom slik han er.
Då eg med Jesus i himlen er og talar med han som aldri her.

Tilbake til:

 en del av: