Avslapping paa Malapascua, og dykking i Bohol

Ferden opp til den lille øya Malapascua, som ligger nord i Cebu provinsen skulle vise seg å bli en humpete affære. Bussen som var av den lokale sorten skulle bruke ”ca 2 timer” i følge en fyr på hotellet, men den tok nærmere 4 og en halv time. På ødelagte veier, igjennom rare landsbyer og forbi overraskende flott og frodig natur. Vi var de eneste turistene på bussen, så vi opplevde mange rare blikk og pekefingere. Omsider kom vi fram til stedet der vi kunne ta båt over til Malapascua. Hele denne dagen følte vi at vi ble lurt stort sett hele tiden, og det stoppa ikke her. Det er jo så klart bare snakk om småpenger, men sjåfører av alle mulige slag er sleipe. Vi fikk vel hele turen opp (taxi, buss og båt) for 130kr for begge to, og da ble vi ganske lurt!

Da vi endelig kom i land, ble vi møtt av en gjeng fra en lokal dykkebutikk. De fortalte oss litt om øya og viste oss rundt. Vi tråklet oss rundt i sanda på øya og de leda oss til et sted som het Daño Beach resort. Bungalowen vi fikk lå rett på stranda og var bygd ferdig for en uke siden, i prisen fikk vi frokost inkludert på restauranten deres.

På kvelden gikk vi ut og spiste mat, dette var også vår 10 måneders dag! Hurra! På restauranten kom vi i prat med et par fra Sverige, som var på ferie, og satt og pratet med de om Norge og Sveriges forskjeller resten av kvelden.

Tropisk paradis er en frase som er flittig i bruk, men ofte blir det misbrukt. I dette tilfellet vil det ikke bli det. Det synet vi våknet til 1. Desember lever opp til frasen på alle måter. Laaaang hvit strand, der det nesten ikke ligger et menneske, klart og varmt turkist hav og svaiende kokospalmer. En av dagene dro vi ut med en båt fra dykkebutikken Fun&Sun for å snorkle. Turen bestod av snorkling på forskjellige steder rundt øya, deriblant et Japansk skipsvrak, som sank i 1942. Vannet var mye klarere enn i Thailand, men bølgene større. (Det vil komme ut en film saa snart vi har bedre nett!)

Vi er jo oppdagelsesferdende, så mens svenskene sa de nesten ikke hadde vært utenfor hotellområdet, gikk vi en tur til andre siden av øya. Øya har bare turister på den ene siden, så vi vandret gjennom en liten lokal landsby der man virkelig så hvordan folk levde. De fleste hadde bare en bamboohytte med en drøss potteplanter rundt, en hane i bånd utenfor og en laaang klessnor med nyvaska klær. Folk likte veldig godt å få høre et ”hello” fra oss og få vite navnet vårt.

På stranda møtte vi også en norsk barnefamilie, hvor foreldrene var pensjonerte backpackere. De var snille og ga oss noen reisetips og en full solkrem siden de skulle hjem dagen etter.

Torsdag pakket vi sekkene, og gleda oss lite til den humpete turen tilbake. Vi dro nok så tidlig for å passe på at vi kunne rekke båten til Bohol senere på dagen. Til vår store overraskelse fant vi en taxi til bare 800 peso som kunne kjøre oss helt til kaia i Cebu. De andre vi møtte på øya betalte rundt 2500 for samme turen, så vi følte det var like greit å gjøre det selv om lokalbussen var billigere.

Da vi ble sluppet av på piren i Cebu fant vi ut at denne båtturen skulle bli litt mer komplisert enn hva vi var vant til. Det var forskjellige Terminaler (akkurat som på flyplasser). For å komme inn på Terminalen, måtte du ha billett også gå i en annen skranke å betale terminalavgift. Etter sikkerhetskontroll av oss og sekken kom vi inn på terminalen, men måtte da ”sjekke inn” som på en flyplass og få egne setenummere på båten. I tillegg til dette kunne vi kun gå inn med en håndbagasje på båten, og den kunne ikke veie mer enn 15 kg. Mens vi ventet i AirCon kulda kom det et blindeband og spilte julesanger for alle de reisende. For å fullføre galskapen var det også sikkerhetsvideo på båten og bevæpna vakter med hagler og Colt overalt. En veldig merkelig opplevelse, ikke akkurat noe sånt man venter seg på Filippinene…

Ingeborg sin teft og listighet ordnet oss en mopedtaxi videre til Alona Beach for skarve 150 peso (18kr). Der sjekket vi inn på Bohol divers Resort. Alona Beach har litt mer turister en Malapascua, men er fortsatt ganske så rolig i forhold til Thailand. Alt ligger nedpå stranda, så det er veldig lett å finne frem.

Kjapt kom vi i prat med Ted og Ingrid fra Norge. De hadde dykket mange dager allerede og kunne virkelig anbefale dykking på Bohol. Det kriblet litt hos oss etter at de hadde fortalt om sine dykk, de hadde blant annet sett 9 av havets formenn (skilpadder) på et og samme dykk! Vi ble like godt med dem på et par dykk dagen etter.

Dykking er noe helt spesielt, følelsen du får i det du går under og faktisk kan puste under vann er helt utrolig. Sikten var 20-25m og været var strålende. Stedet vi dykket på het Black Forrest, og det skuffet oss ikke. På det første dykket så vi 5 svære skilpadder, tunfisk, klovnefisk, englefisk, og en hel haug andre ting som vi ikke vet hva heter. Opplevelsen var ubeskrivelig! Farger og liv overalt! Det var som å komme til en helt annen verden.

Andre dykket var ved en bratt korallvegg der vi dykka på 16-18 meter, og der så vi svære stimer med 30-40cm store fisk, leaffish, jackfish og masse fine koraller. Å beskrive et dykk er relativt vanskelig, for å få det fulle inntrykket må det oppleves, og Filippinene er absolutt det rette stedet!

På kvelden spiste vi grillmat med Ingrid og Ted, og så et show med hula-hula damer, et veldig dårlig fireshow og til slutt et veldig ålreit liveband med coverlåter. Da ble det liv!

Vi har naa akkurat bestilt flybillett videre til Boracay den 8. desember, saa naa har vi to netter til her.