8.8.98

Ustaoset - Finse - Myrdal - Flåm - Mjølfjell

På togetBILDE: Her er vi på vei fra Ustaoset til Finse. Stemningen er upåklagelig!

Dagen begynner 06.45 med ompakking. I dag blir det full oppakning på sykkelen. Har vel i overkant av 15 kilo bagasje, og vil nok merke forskjell fra i går. Frokosten holdt samme standarden som i går. Dermed var det en mett og god gjeng som satte seg på sykkeltoget 8.36 på Ustaoset stasjon. Toget var riktignok litt forsinket, men alt gikk greit ved påstigning. Konduktøren ønsket oss til og med en god dag! Kanskje ikke Ueland behøver å kvitte seg med alle likevel?

Ankomst FinseBILDE: Ankomst Finse. Ikke akkurat varmt....

På Finse var det grått, kaldt og vindstille. Denne dagen var virkelig ballaklavaen god å ha. Tror egentlig dette var turens lureste plagg!

De første 10 kilometrene gikk greit, og så var det kakaopause. Så ble det betraktelig dårligere vei.. Snøen lå tett her oppe, men heldigvis var det ikke snø i veien. Så dårlig var veien noen ganger, at vi bare var nødt til å trille. Undertegnede er ikke den som triller for småstein, for å si det på den måten...

HardangerjøkulenBILDE: Utsikt mot Hardangerjøkulen. Der så det enda mer grått og trist ut.
NB: Dette er et farvebilde altså! :)

Tilbake til FinseBILDE: Her har vi syklet noen hundre meter fra Finse stasjon, og jeg har tatt bildet mot Finse igjen.

HardangerjøkulenBILDE: Enda et bilde mot Hardangerjøkulen.

HardangerjøkulenBILDE: Og, enda ett....

HardangerjøkulenBILDE: Jeg lover - det var det siste.... Måtte jo ha et bilde der jeg var med også! :)

På veiBILDE: Her har vi god flyt oppover mot løypas høyeste punkt.

Over viddaBILDE: Vi snor oss frem over vidda. Her er vi ikke akkurat alene, men folk er stort sett hyggelige. De aller fleste tar denne turen som tur, selv om det også forekommer noen kamikaze-ryttere...

PerspektivBILDE: Dette bildet er jeg veldig godt fornøyd med! Veien og jernbanen gir bildet dybde og perspektiv, akkurat slik jeg lærte av fotolæreren på IJ! :)

Mer bebyggelseBILDE: Mer bebyggelse inne på øde vidda...

Liten fossBILDE: Denne søte lille fossen rant rett over veien. Ikke rart at det bare var større steiner igjen...

Ut snøenBILDE: Onkel på vei ut i snøfonna...

Nesten toppenBILDE: Rundt svingen - så er vi på løypas høyeste punkt!

På toppenBILDE: Det ble altså kaldere og kaldere, men endelig var vi på toppen. Selvfølgelig skulle alle ha dette bildet, og vi måtte pent stille oss i kø... Her er altså beviset - 1343 m.o.h. Tanken på at vi skulle ned til 0 i løpet av dagen, fikk det til å gå vann i munnen på en "gammel" mann...

UtsiktBILDE: Onkelen min er ikke så opptatt av sånne skilt, og nøt heller utsikten andre veien... Luring!

Etter å ha passert det høyeste punktet på veien, gikk det jevnt nedover. Dessuten ble det varmere!

Dårligere veiBILDE: Det var kaldt og ugjestmildt på toppen. Dessuten var ikke veien den beste heller...

IsBILDE: Dette bildet var ment å formidle en utrolig blåfarge. Det var ikke særlig vellykket, men jeg kan iallfall skrive at blåfargen på isen under vann var helt fantastisk!

Nesten snøBILDE: Her var det nesten snø over veien. Det er neimen ikke rart at sesongen her bare er fra 15. juli til 15. september... Jeg tar en pust i bakken før "humpetitten" fortsetter...

SnøBILDE: Til slutt ble det litt snø over veien, men dette var også vårt eneste møte med snø i løypa.

Mennesket blir liteBILDE: Mennesket blir lite i slike omgivelser. Mindre skulle det bli...

NedoverBILDE: Onkel konstaterer at det blir mindre snø, og grønnere. Dessuten øker temperaturen, og det er slett ikke dumt!

Nymotens tunnelBILDE: Det var mange tunneler på veien. Denne var helt klart av nyere dato.

TrolskBILDE: Trolsk stemning. De tre "bukkene bruse" gjør seg klar til å sykle over broa. I motsetning til i eventyret skjedde det lite...

KlassikerBILDE: Dette bildet er en klassiker, og du finner det igjen i de fleste turistbrosjyrer om Rallarvegen. I motsetning til de bildene er jeg med, og været er mer realistisk! :)

GrøntBILDE: Plutselig åpner dalen seg, og vi suser nedover en lang bakke. Grønnfargen spraker i mot oss, og det er slutt på svart/hvitt-tilværelsen for denne gang!

GrøntBILDE: Det ble bare grønnere og grønnere. På dette bildet ligger den noen små røde "tyttebær"-hus langs vannet, men bildet er for lite til at de kommer til sin rett.

Pust i bakkenBILDE: Moderen og faderen tar en pust i bakken. Potetgull og appelsin smaker utmerket på fjellet! Trafikkstøy er byttet ut med liflig bekkeklukk.

PerspektivBILDE: Nok et bilde jeg tror fotolæreren på IJ ville ha likt. Det er ganske stilig med fjell som speiler seg i vannet...

LitenBILDE: Nok en gang føler en seg liten i møte med stor natur.

TunnelBILDE: Denne tunnelen var bare hugget rett igjennom. Det virket som om trollet bare hadde kjørt pekefingeren igjennom under jernbanen.

IgjennomBILDE: Trollet måtte åpenbart ligge å sove, for alle kom helskinnet igjennom...

Så kom vi til Klevajelet. Det var en helt fantastisk opplevelse, og vanskelig å beskrive. Verken ord eller bilder strekker til. En del steder var det en smal sykkelsti som klamret seg til bergveggen. På den ene siden gikk det bare et stup ned i frådende skum. Det var nesten skummelt. Egentlig skal du trille forbi her, men vi syklet rolig, og overlevde!

FremmeBILDE: Så var det Klevajelet. Det var helt klart ett av turens høydepunkter. Vi hadde følt oss små i forhold til den mektige naturen før også, men dette tok kaka!

Trill!BILDE: Skiltet ga tydelig signaler om at noe var på vei!

FossBILDE: En av turens mest fotogene fosser!

Snø til vannBILDE: Fra snø til vann på 10 sekunder!

MektigBILDE: Hvis du ser VELDIG godt etter, så vil du se min onkel som en liten prikk oppe til venstre. Akkurat i denne svingen var det rekkverk, ellers var du i stor grad overlatt til deg selv!

Ut av fjelletBILDE: Ikke alt så like naturlig ut. Her har det nok vært noen mennesker i aksjon...

På vei utBILDE: Vi er på vei ut av klevagjelet, men hører fortsatt dundringen bak oss...

Mer fossBILDE: Oooopss, litt rot i rekkefølgen. Litt annen vinkel på bildet med onkelen min på...

På vei utBILDE: Nok et bilde på vei ut av klevagjelet.

KlevagjeletBILDE: Nok et bildet fra livet i klevagjelet.

Skutt inn i fjelletBILDE: Noen ganger ser det bare ut som om veien har "vokst" inn i fjellet.

Annen vinkelBILDE: Litt annen vinkel på forrige bilde.

Klart vannBILDE: Vannet var krystallklart, og minnet nesten om Thailand. Det fristet likevel ikke noe særlig med en dukkert.

VidvinkelBILDE: Så åpnet dalen seg - mektige greier.

Mer dalBILDE: Litt annet utsnitt enn bilde over.

Videre nedoverBILDE: Vi ankommer tregrensa, og forskjell i landskap, temperatur og vær fra Finse om morgenen er markant!

Men på grunn av dårlig vær/vei tok ting lengre tid enn beregnet. Mor og far fant til slutt ut at de ikke rakk Flåmsbanen. Dermed syklet onkel og jeg fra "de gamle", for å få med oss Flåmsdalen.

Etter noen harde oppoverbakker ved Vatnastøl, kom vi frem til Myrdalsvingene. Dermed er du advart - det er ikke bare nedover! :)

MyrdalsvingeneBILDE: Myrdalsvingene var et vakkert syn. Dessverre var det bare plass til noen av de øverste i linsa, men du får tenke deg til resten.... :) Veien opp til høyre går til Myrdal stasjon, mens vi var passe gira på å kjøre NEDOVER!

Etter å ha nytt utsikten over Myrdalsvingene satt vi utfor. Stikkordet her er: BREMS! I turbeskrivelsen står det at du skal trill ned, men det er for pingler... Etter å ha syklet ned, er jeg ikke så sikker lenger. Fingrene var på randen av krampe etter all bremsingen, og senene i rygg/nakke sto og vibrerte som fiolinstrenger. Ikke godt! Selv om jeg ikke tråkket rundt en gang, var det utrolig slitsomt og gøy!

Veien videre var bedre, og vi holdt god fart nedover mot Flåm. Dermed ankom vi Flåm i god tild før togets siste avgang 16.20. Etter togbytte på Myrdal, bar det videre til Ørneberget. Etter råd fra NSB kunne vi spare 5 km ved å gå av her istedet for i Uppsete. Alt er relativt som det heter... Fra Uppsete var det stort sett å trille ned til Mjølfjell Ungdomsherberge, fikk vi vite senere. Fra Ørneberget var det bare 350 meter, men de var til gjengjeld tilnærmet vertikale. Etter en del banning og fall, pakket jeg av all bagasjen. Det ble bæring resten av veien... Denne veien anbefales IKKE med sykkel.

Utsikt fra en svingBILDE: Utsikt fra en sving... Dessuten en liten pust i bakken. Sjelden har jeg vel hatt sånn skjelven i fingrene - jammen bra det var rask lukketid... :)

Nedover dalenBILDE: Gudene vet om disse sov godt om natten, men det går vel an å venne seg til det meste!

FossBILDE: Fossen kommer ut av fjellet, før den forsvinner under broa. Dette er ingeniørkunst for å få frem jernbanen.

Foss IIBILDE: Dette var utsikten på andre siden av broa. Du hørte denne - det skal jeg love deg!

Vel fremme, hos et MEGET hyggelig vertskap på Mjølfjell Ungdomsherberge, ble det middag. Den besto først av spaghetti og kjøttboller, og så karbonader med pommes frites. Til dessert var det gele. Slett ikke verst!

Så var det tid for å skylle av sykkel og vesker. Alt var stort sett grått etter dagens tur. Deretter var det klærne sin tur. Så hang jeg alt til tørk i tørkerommet. Det var utrolig effektivt! Dit kom også badebuksa senere på kvelden.

Mjølfjell Ungdomsherberge har nemlig basseng - ute! Det var oppvarmet, og vannet skulle holde 19 grader. Etter en VELDIG rask dukkert betviler jeg dette... Her er det også utendørs boblebad med en vanvittig utsikt og 38 grader i vannet. Det var her onkelen min og jeg havnet. Det kan nesten ikke beskrives, men solnedgang over fjellene fra et boblebad er en kul opplevelse! Helt mega egentlig!

Vi tilbrakte en halvtime i boblebadet, etter å ha svømt over "isbassenget" på rekordtid. Så løp vi veldig fort inn i badstua, der vi traff en tsjekker fra Østerrike. På gebrokkent tysk gikk en halvtime fort...

Begynner nå å merke at jeg er sliten i kroppen, og har problemer med Forsyth. Merker allikevel at jeg slapper godt av... Tanken på at onkelen min har lovet å hente det varme tøyet i morgen tidlig gjør det ikke verre... :)

I det hele tatt har dette vært en stor dag i et enormt landskap.

Dagens distanse: 57 km

Neste dag.

Aktuelle nettsteder:


Disse sidene ble laget høsten 1998 av Lars Verket.