Kulturhuset Sentrum-
et stolt bygg med lange tradisjoner
Av: Geir Dale

Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna er et av landets største lagsdrevne kulturhus. Eieren av huset er Interessentskapet Samhold, som består av frivillige lag og organisasjoner. Interessentskapet har en lang historie bak seg.

Allerede i 1893 kom spørsmålet opp om en skulle gå sammen for å få bygget et forsamlingslokale for befolkningen i Ytre Arna. Etter noen års planlegging og forarbeider ble det første spadetaket tatt 9. mai 1895. Grunnsteinen ble nedlagt 24.mai 1895.
Den 24. september 1897 ble ”Samhold” innviet med stor festivitas. Bygget som i dag er kjent som ”Betania” ligger i Bankveien i Ytre Arna.
Formannen i byggenemnda Ole Hylkje hadde skrevet sang til innvielsen og i et av versene het det følgende:

Nu værket er endt, og huset der står
så fagert og lyst under lien.
hvor tonernes væld til hjerteren går
og kalder os henover stien.
Vi arbeidets alvor glemmer i dag,
lad dagen til fest være viet,
indvielsens fest for gjennomført sag,
for løfterne som er indfriet.

Dette huset ble drevet av Interessentskapet frem til 1972 og huset i alle disse årene en mengde med lagsaktiviteter, turn, dansetilstellinger m.m. Også Arna Kino holdt til i Samhold.
På dette tidspunktet var nedbyggingen av Arne Fabrikker i full gang og dagens hus kjent under navnet ”Kulturhuset Sentrum” ble kjøpt av Interessentskapet Samhold. På dette tidspunktet hadde Bergens Privatbank overtatt bygget sammen med de andre eiendommene eiet av Arna Gårdsselskap.

Huset som den gang var kjent under navnet ”Sentrum” ble bygget av Arne Fabrikker. Det er helt åpenbart at huset er bygget i en tid hvor fabrikken ikke sparte på noe, i forhold til byggematerialer og kostbare bygningstekniske løsninger.
Beslutningen om å bygge ”Sentrum” ble tatt i 1939. Det hadde da pågått en diskusjon over mange år og direksjonen i fabrikken mente at stedet hadde behov for et større lokale som kunne egne seg for konserter, teater m.m. Navnet ”Sentrum” kom til etter en navnekonkurranse på stedet og kommer ganske enkelt av plasseringen bygget har, midt mellom Ullvarefabrikken og Bomullsvarefabrikken. Tegningene til bygget var laget av arkitekt Erlend Tryti. Arkitekt Johan Lindstrøm hadde ansvaret for innredningen.

Huset som består av 5 etasjer i tillegg til loftet har en grunnflate på 384 kvadratmeter.
1. etasje inneholdt et stort moderne kjøkken med utstyr for å bespise 300 personer, i tillegg til vaskeri, værelse for bestyrerinne og betjening og rom for besøkende montører i fabrikken.
2. etasje inneholdt stor spisesal for 300 personer i tillegg til anretning og garderober. I 3. og 4 etasje var den store festsalen med sitteplasser til 380 personer. I 5.etasje var der kontorplasser for sentraladministrasjonen i fabrikken samt direksjonsrom. I denne etasjen var også Hotell Sentrum.

I 1953 ble Bernhard Greves Al Fresco malerier i festsalen ferdig. Maleriene er en arkitektonisk komposisjon med motiver fra den nordiske mytologi. Utvelgelsen av motiver viser alle hovedmomentene fra skapelsen frem like til Ragnarok. Dersom Bernhard Greve hadde valgt å avslutte sin historiefortelling med den nordiske mytologien hadde avslutningen ved scenen vært motiver av Vidar seire over Fenrisulven og den nye jord stige frem. I stedet valgte Greve å vise en historisk-jordisk projeksjon av dette.
Det nye som lyste frem i det det gamle gikk til grunne, var Kristendommens inntreden i Norge. Motivene ved scenen var av Håkon Adelsteinsfostre som ble knesatt hos Englandskongen og det andre var da Olav den Hellige lot gudebildet av Tor bli slått i stykker på Hundtorp. Dessverre vil man i dag ikke kunne se disse to sistnevnte motiver da man i forbindelse med at I/S Samhold overtok bygget flyttet Arna Kinos drift til bygget. Scenen ble i denne forbindelse utvidet og deler av et verdifullt kulturhistorisk verk ble dessverre ødelagt.
Allikevel er denne festsalen unik, og jeg tillater meg å sitere Professor Arild Haalands ord i forbindelse med et av sine kåserier om maleriene i festsalen i ”Kulturhuset Sentrum”: ”Denne salen er unik i Nordisk, ja kanskje nordeuropeisk sammenheng, da det ikke finnes et sted hvor så mange tusen års historie er beskrevet på to vegger”. Denne uttalelsen gjør nok at Fylkeskonservatorens utsagn om at maleriene ikke er kunstneriske interessante nok, fremstår noe merkelig. Selv om man helt sikkert kan mene noe om den kunstneriske kvaliteten på enkelt bildene, så er det helheten som gjør dette verdifullt og et objekt som må bevares for fremtiden.

Etter overtakelsen ble det fortsatt drevet kafé i bygget samt at lokalene for øvrig ble brukt til kontorer for lag og organisasjoner. En tid ble også kafélokalene leiet ut til Arna og Åsane Samvirkelag som under byggingen av nåværende butikk hadde sin butikk i Sentrum. En tid holdt også trykkerivirksomheten til Fotosentrum til i huset. I dag inneholder huset en rekke aktiviteter som absolutt hører hjemme i et kulturhus.

I første etasje finner vi i dag Ytre Arna Fritidsklubb for ungdom. I andre etasje finner vi en filial av Bergen Offentlige Bibliotek i tillegg til et festlokale og kjøkken.
3. og 4 etasje inneholder fortsatt ”storsalen” med plass til ca 330 personer i konsertoppsett.
Salen er selvsagt ikke blitt mindre siden starten, men dagens brannkrav setter andre krav som begrenser kapasiteten.
I 5 etasje er det kontorer og utleielokaler til møter og festligheter.

Kulturhuset Sentrum er utvilsomt det huset i vår bydel som i dag fremstår som det mest helhetlige kulturhuset i bydelen, og i funksjon det som i størst grad fungerer som et ”bydelsomfattende” kulturhus.
I fra tid til annen har det dukket opp diskusjoner om å bygge nytt kulturhus i Arna Bydel.
Det å drive et bygg av den størrelse som Kulturhuset Sentrum er meget ressurskrevende og en kjempeutfordring for dagens eiere.

Før en kan sikre drift av et allerede eksisterende hus kan det virke litt meningsløst å snakke om å bygge noe nytt. Arna Bydel har mange ”kulturhus” som kjemper for sin eksistens og som ivaretar funksjonen som lokale ”grendahus”. Det er med dagens situasjon nokså utopisk å tro at vi kan ivareta alle disse husene samtidig som man skal bygge et nytt. Undertegnede tror heller ikke at det innenfor dagens økonomiske situasjon i Bergen Kommune er mulig å få bygget noe hus i overskuelig fremtid.
Kulturhuset Sentrum har gode kvaliteter og kan med relativt små midler utvikles til et fullverdig kulturhus med de fasiliteter som en i dag krever i denne type bygg.
Kulturen ”sitter” allerede i veggene og uansett vil fremtiden kreve av oss at vi ivaretar bygget som et kulturhistorisk viktig bygg. De senere års konserter og aktiviteter har vist at huset samler folk fra hele bydelen og utmerket kan fungere som et bydelsomfattende kulturhus.
Det arbeides overfor Bergen Kommune for å finne gode løsninger for fremtidig drift av huset.

Min oppfordring til ”Arnabuen” er å støtte opp om huset og på den måten fylle det med enda mer kulturell aktivitet til beste for innbyggerne i Arna Bydel.