Din Dyrlege Aurskog

    HJEM     TJENESTER     OM OSS     KLINIKKEN     RÅD OG TIPS     MEDARBEIDERE

Hoggormbitt
Reise til utlandet?
Flått
Parasittbehandling hund
Parasittbehandling katt
Vaksinasjon av hund
Vaksinasjon av katt
Vaksinasjon av hest
ID-merking av hund
ID-merking av katt

RÅD OG TIPS

HOGGORMBITT.

Hoggormen (Vipera berus) er den eneste giftige slangen som finnes i naturen i Norge. Hoggormen er døv, men reagerer meget godt på vibrasjoner i bakken.

Huggormen prøver ofte å komme seg unna dersom mennesker eller dyr kommer i nærheten. Dersom man kommer for nært eller tråkker på den kan den bite. Hunder og katter vil gjerne snuse på den og blir ofte bitt i hoderegionen eller i beina.

Hoggormbitt utgjør ca 25% av alle forgiftningene som blir registrert hos hund i Norge. Et slikt bitt hos hund skal tas alvorlig. Dette ikke bare pga de hevelsene som kan oppstå etter et bitt, men også med tanke på risiko for livstruende reaksjon noen dager etterpå. Hoggormens gift er satt sammen av flere typer skadelige stoffer, også kalt toksiner. Dette er stoffer som kan gi hevelse, skader på blodkar og blødninger. Videre kan giften skade nyrer, lever, hjertet og nervesystemet.

Dersom dere ser at hunden blir bitt på tur må man kontakte dyrlege snarest. Hvis det er mulig bør dere bære hunden, dette er spesielt viktig ved bitt i bena. Dette er for at blodgjennomstrømmingen på bittstedet skal bli minst mulig. Hvis det ikke er mulig å bære hunden, skal den kobles og så går man rolig tilbake til utgangspunktet. Dere skal ikke klemme eller suge på bittstedet.

Det kan være mulig å se selve bittmerkene, selv om de er små. Eventuelt vil de være omtrent 1 mm store og gjerne 2 stykker med 3-9 mm avstand. Omtrent 30 % av bittene er tørre, det vil si at det sprøytes ikke inn gift. Disse bittene gir ikke symptomer.

Symptomene avhenger av mengde giftstoff og om giften deponeres rett i blodet hos hunden, eller om den legger seg under huden og suges saktere opp i blodet. Vanligvis blir det en kraftig blårød hevelse på bittstedet som gjerne er svært ømt. Denne hevelsen kan bli veldig stor. Hunden kan deretter utvikle sjokksymptomer. Dette kan arte seg ved at hunden blir svært slapp, eller den kan bli urolig, pese og vise frykt. Andre sjokksymptomer kan være brekninger, diaré og opphisselse.

Behandlingen avhenger av symptomer og hvor pasienten er bitt. Det viktigste er intravenøs væskebehandling. Dersom pasienten er dårlig kan vi også gi annen sjokkbehandling, kortison, antibiotika eller spesifikt antiserum.

Som førstehjelp anbefales:

  1. Prednisolon tabletter (kortison): 1-2 mg/kilo ved bitt i hode/nese/halsregion , samt lemmer.(snakk med oss om dosering, disse kan fås på resept dersom man henvender seg til en dyrlege. )
    HOLD DYRET STRIKT I RO!
    Avvent medisinering dersom dyret er bitt andre steder på kroppen.
  2. Bær dyret eller gå rolig til bilen.
  3. Oppsøk dyrlege akutt, så fort som mulig. Uten behandling kan nemlig enkelte hunder utvikle en livstruende reaksjon noen dager eller uker etter bittet. Dette skjer pga skader i nyrer, lever, blodkar og hjerte.

Det viktigste er at man kommer under behandling raskt. Dette øker sjansen for at det går bra. Mange blir veldig dårlige, men det er sjelden at huggormbitt er dødelig (2,5% av tilfellene). 10-20% av hoggormbitte dyr sliter med senskader. Det er derfor viktig med jevnlig kontroll etter et slikt bitt. Innledningsvis, skal det tas kontrollblodprøve allerede 1-3 uker etter hendelsen. Dette for å se om vitale organer som nyrer og lever har tatt skade.

Til toppen

REISE TIL UTLANDET.

Skal du reise til utlandet med katten eller hunden din?

Se Mattilsynet hjemmesider (Klikk deg frem til regler for import av katt og hund til Norge).

Noen av de viktigste sakene:
Man kan ”uten videre” ta med dyret til Sverige. For å reise til Sverige kreves kun vanlig vaksinering, ikke rabiesvaksine. Dersom du skal reise utenfor Norge eller Sverige, må du huske:
1. ID-merket og ha et PASS utstedt av veterinær.
2. Dyret skal ha parasittbehandling innen 10 dager før hjemreise. Dette skal gjøres i avreiserlandet og skal attesteres av veterinær.
3. Deretter skal dyret parasittbehandles innen en uke etter hjemkomst, også attestert av veterinær.
4. Det må regnes ca 6 måneder fra man starter med rabiesvaksineringen til man er klar til å dra, og man må alltid huske på at et av kriteriene til å kunne reise med hunden eller katten er at en blodprøve har vist at vaksinen har virket godt nok. Det er aldri noen garanti for at hunden eller katten reagerer nok på vaksinen, slik at man bør ha en "plan B" i bakhånd i tilfelle vaksinen ikke har virket når blodprøven tas.

TRANSITT-reiser gjennom Finland for å komme til Nord-Norge blir ikke lenger tillatt, og for å reise slik må man nå ha full pakke med rabiesvaksiner og blodprøver, samt pass. Alle henvendelser angående disse reglene, samt spørsmål om dispensasjoner fra regelverket osv bes stilet til Mattilsynet der du bor, tlf 06040, da vi som veterinærer ikke har noe med utformingen eller håndhevingen av reglene å gjøre. En viktig tommelfingerregel er: SJEKK ALLTID MED MATTILSYNET FØR DU PLANLEGGER FERIETUR!

God tur!

Til toppen

FLÅTT.

Når vår og sommer er her, er også flåtten her ! Bekymrede eiere ringer til klinikken for å få råd om hvordan man fjerner flåtten og hvordan man skal forebygge at den kommer på hunden eller katten. De senere år har rapporter fra eiere og egne erfaringer indikert relativt mye flått.

Ixodes Ricinus er det latinske navnet på skogflåtten. Den utvikler seg over flere stadier, men trenger å suge blod for å kunne formere seg. Den kryper opp på dyr som går forbi, fester seg og suger blod en ukes tid. Deretter slipper den taket og formerer seg.

Flåtten liker seg i skog og utmark, gjerne på steder med lav vegetasjon som busker og lyng. Tidligere har flåtten vært vanligst langs kysten av landet, men nå har den også kommet lengre innover i landet. Flått kan overføre flere sykdommer. Mest kjent er Borreliabakterien som kan gi borreliose eller Lymes disease. Sykdommen viser seg med feber, slapphet, dyret får nedsatt matlyst og det kan få hevelser og smerter i ledd som igjen gir haltheter. Symptomene kan altså være svært diffuse og de kan vise seg uker etter blåttbittet. Derfor kan det være vanskelig å stille diagnosen. Det er ganske mange av flåttene som har smitten i seg, men heldigvis er ikke sykdommen like vanlig som flåttbittene. Det kan likevel være lurt å forebygge med medisiner.

Hunder kan beskyttes med enten Scalibor halsbånd eller dråper som man heller ned på huden. Katter kan beskyttes med Frontline dråper eller Frontline spray. Disse medisinene er reseptbelagt, det er lite bivirkninger og de er godt testet.

Medisinene fungerer bra dersom man følger bruksanvisningen på pakningen. Man kan likevel se enkelte flått som kryper i pelsen, men de fester seg som regel ikke .

Hvis man ser flått på hunden eller katten bør disse fjernes raskt. Det finnes spesielle tenger for dette, men det viktigste er å ta tak i hodet og vri flåtten løs. Hvis det stedet der flåtten satt blir rødt eller hovent lønner det seg å få sjekket dette hos veterinæren.

Til toppen

PARASITTBEHANDLING HUND

Innvollsorm:
Innvollsorm er snyltere eller parasitter som forekommer i indre organer hos dyr. I Norge er det i første rekke to typer innvollsorm vi finner hos hund– spolorm og bendelorm. Spolormen er mest vanlig, men dyr som spiser rått slakteavfall eller smågnagere kan også bli smittet med bendelorm.

Det er vanlig å finne de største mengdene av spolorm hos valper og unghunder, og hos disse kan ormene gi utrivelighet og sykdom. Eldre hunder har som regel en mer beskjeden mengde spolorm og det er sjelden man ser sykdom som følge av innvollsorm.

Valper kan bli smittet med spolorm allerede i fosterlivet og 14 dager etter fødsel finner man ofte voksen spolorm i valpens tarm. Vi anbefaler å gi tispa ormekur en liten stund før parring da dette vil redusere smitten til valpene i fosterstadiet. Det er også en god rutine å gi valper ormekur ved 3,6,9 og 12 ukers alder. Når det ikke kommer orm i valpens avføring etter behandling er det tilstrekkelig å gi en ormekur hver annen måned. Dette fortsetter man med til valpen er 6 måneder gammel.Når hunden er over 6 måneder, behandler man kun om man påviser orm/egg i avføring eller oppkast, eller hunden har symptomer på infeksjon. Behandler man for ofte mot orm, uten at det er indikasjon på sykdom, kan man risikere at parasittene utvikler resistens mot preparatene.

Symptomer på infeksjon mer innvollsparasitter kan være tilbakevendende diarè, oppkast,matt pels, avmagring (ofte på tross av normal til økt apetitt)eller stadig tilbakevendende infeksjoner.

Droncit - tablett - tar bare bendelorm
Drontal - tablett - tar både spolorm og bendelorm (ikke til drektige)
Panacur - tablett eller pasta - tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth - pasta - tar bare spolorm

Det anbefales å ikke behandle mot innvollsorm samtidig med vaksineringen. Gi gjerne behandling èn uke før vaksine, da vil vaksinen fungere bedre.

ALL ORMBEHANDLING BLE RESEPTBELAGT F.O.M. 1. JULI 2009.

Til toppen

PARASITTBEHANDLING KATT.

Innvollsorm:
Innvollsorm er snyltere eller parasitter som forekommer i indre organer hos dyr. I Norge er det i første rekke to typer innvollsorm vi finner hos katt– spolorm og bendelorm. Spolormen er mest vanlig, men dyr som spiser rått slakteavfall eller smågnagere kan også bli smittet med bendelorm.

Bendelorm og spolorm er ganske vanlig hos katt som får gå fritt. Katten smittes ved å spise smågnagere som har bendelorm og/eller spolormlarver i indre organer. Infeksjon med bendelorm og spolorm kan gi sykdom og utrivelighet spesielt på unge katter.

Symptomer på infeksjon mer innvollsparasitter kan være diarè, oppkast (ofte med orm; spolorm), eier kan se «riskorn» ved rompa (bendelormsledd), spiser normalt men blir tynnere, matt glansløs pels evt håravfall.

Kattunger kan bli infisert med spolormlarver når de får melk fra mora. Det er derfor en god rutine å gi kattunger ormekur ved 3, 6, 9, og 12 ukers alder. Når det ikke kommer orm i kattungens avføring etter behandling er det tilstrekelig å gi en ormekur hver annen måned. Dette fortsetter man med til kattungen er 6 måneder gammel. Når katten er over 6 måneder behandles kun om de har symptomer på orm. (Nye anbefalinger)

TYPER ORMKUR:
Droncit - tablett - tar bare bendelorm
Drontal - tablett - tar både spolorm og bendelorm (ikke til drektige)
Milbemax - tablett - tar både spolorm og bendelorm
Panacur - tablett eller pasta - tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur)
Banminth - pasta - tar bare spolorm
Profender - flytende, påflekkingsvæske - tar både spolorm og bendelorm

Det anbefales å ikke behandle mot innvollsorm samtidig med vaksineringen. Gi gjerne behandling èn uke før vaksine, da vil vaksinen fungere bedre.

ALL ORMBEHANDLING BLE RESEPTBELAGT F.O.M. 1. JULI 2009.

Til toppen

VAKSINASJON AV HUND.

Hvorfor vaksinere hunden?
Kun friske hunder skal vaksineres, derfor utfører vi alltid en generell helsekontroll før vaksinering. På denne måten får man også en årlig helsekontroll og anledning til å spørre om noe man kanskje lurer på. Vaksinering av ditt kjæledyr er en viktig, effektiv og billig måte å forhindre sykdom og sykdomsspredning på. Vårt gode vaksinasjonsregime i Norge har medført at vi idag har et lavt smittepress, på alvorlige sykdommer som er mer vanlig i andre land.

Når skal hunden min vaksineres og hva vaksineres den mot
GRUNNVAKSINERING:
8 ukers alder: Valpen kan få første vaksine mot parvovirus (en kraftig mage-/tarmbetennelse med oppkast og diaré). Dette avhenger av hvor stort smittepress valpen er utsatt for, og hvor god beskyttelse valpen har fått gjennom morsmelka.
Denne vaksinen er i enkelte tilfeller gitt hos oppdretter før valpen leveres til ny eier.

12 ukers alder: Valpen vaksineres mot smittsom leverbetennelse, valpesyke, parvovirus. Dette er kjernevakinen. Denne vaksinen skal valpen ha selv om den er blitt vaksinert ved 8 ukers alder. I miljøer som krever dette, kan hunden i tillegg vaksineres mot parainfluensavirus (kennelhoste: virus) og Bordotella bronchiseptica (kennelhoste:bakterie).

REVAKSINERING:
Etter avsluttet grunnvaksinering, anbefales det at hunden vaksineres 1 gang i året gjennom hele livet.

Det er aldri for sent å starte vaksinering av hunden.

Når skal avlstisper vaksineres
Tisper som skal avles på vaksineres før parring eller i begynnelsen av drektigheten, slik at valpene får mest mulig beskyttelse gjennom morsmelken.

Når skal utstillingshunder vaksineres
Norsk Kennel Klubb krever at hunder må være vaksinert mot valpesyke.
Vaksinasjonen må ikke være eldre enn 2 år utstillingsdagen.
Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum to uker fra vaksinasjonsdato til utstillingsdato.
Se forøvrig: www.nkk.no

Når skal jakthunden min vaksineres Gjelder samme bestemmelser som generelle krav om vaksiering samt inn-og utførsel av hunder.
Se forøvrig: www.njff.no

Annen vaksinering
RABIESVAKSINASJON
Skal du ha med hunden til et annet land enn Sverige, må hunden vaksineres mot rabies. I Norge er bestemmelsene følgende:
1. Hunden vaksineres med to vaksiner med fire ukers mellomrom, den første vaksinen kan tidligst gis ved 3 måneders alder.
2. Tidligst 120 dager etter andre rabiesvaksine må hunden ta blodprøve for å undersøke om hundens immunforsvar har utviklet tilstrekkelig beskyttelse (antistoffer) mot rabies.

Det er viktig å planlegge i god tid; senest 6 måneder før den planlagte reisen til utlandet. Hunden må være ID-merket.
Se forøvrig www.mattilsynet.no

VAKSINE MOT LEPTOSPIROSE
Leptospirose forekommer sjelden i Norge, men er vanlig i Middelhavslandene og Øst-Europa. Sykdommen kan være dødelig og kan også smitte til mennesker. Det administreres grunnvaksinering med 3-4 ukers mellomrom, deretter revaksinering hver 6.- 12. måned på grunn av begrenset beskyttelse i vaksinen. Dette er ingen påkrevd vaksine, imidlertid anbefales alle som skal til disse stedene med hunden å vaksinere mot leptospirose i tillegg til rabies.
Se forøvrig www.mattilsynet.no

VAKSINE MOT FURUNKULOSE
Enkelte hunder har stadig tilbakevendende hudinfeksjon med små byller, forårsaket av en bakterie. Det er muligheter for å lage en vaksine av bakteriene på huden til hunden. Denne vaksinen gis to ganger i uka i syv uker, og vaksinedosene økes gradvis. Eier utfører dette selv etter instruksjon fra veterinær. Effekten av vaksinen varierer, men enkelte hunder blir såpass friske at sykdommen holdes i sjakk med vaksine og man unngår stadige antibiotika- og kortisonkurer.

Til toppen

VAKSINASJON AV KATT.

Hvorfor vaksinere katten
Bare friske katter skal vaksineres. Vi vil derfor alltid foreta en helseundersøkelse før katten din blir vaksinert, på denne måten får katen din en årlig helsekontroll og det blir anlednig til å spørre om ting du som katteeier lurer på. Vaksinasjon er den viktigste måten å beskytte katten mot alvorlige sykdommer som det ikke finnes effektiv behandling mot. Du som katteeier bidrar på denne måten til å holde et lavt smittepress for hele kattebestanden.

Når skal katten min vaksineres og hva vaksineres den mot
GRUNNVAKSINERING:
12 ukers alder: katten bør vaksineres første gang ved ca 12 ukers alder. Vaksinen beskytter mot kattepest (panleukopenivirus) og «katteinfluensa» (calicivirus og herpesvirus). Er smittepresset stort , kan det vurderes å vaksinere mot flere sykdommer også (clamydia; en øye og øvre-luftveisinfeksjon).
16 ukers alder: revaksineres med samme vaksine som ved første gangs vaksinering.

REVAKSINERING:
Etter avsluttet grunnvaksinering, skal katten vaksineres 1 gang i året gjennom hele livet.

Når skal avlskatter vaksineres
Katter som skal avles på vaksineres før parring.

Det er aldri for sent å starte vaksinering av katten.

Til voksne katter (over 2 år), som ikke har blitt vaksinert som kattunger starter med en vaksine. Deretter vaksineres katten 1 gang i året gjennom hele livet. De aktuelle vaksinene er en kombinasjonsvaksiner og det finnes flere typer på markedet, dette gjør det mulig å «skreddersy» vaksineprogram til de ulike typer kattehold.

Annen vaksinering
RABIESVAKSINASJON
Skal du ha med katten til et annet land enn Sverige, må katten vaksineres mot rabies. I Norge er bestemmelsene følgende:
1. Katten vaksineres med to vaksiner med fire ukers mellomrom, den første vaksinen kan tidligst gis ved 3 måneders alder.
2. Tidligst 120 dager etter andre rabiesvaksine må katten ta blodprøve for å undersøke om kattens immunforsvar har utviklet tilstrekkelig beskyttelse (antistoffer) mot rabies.

Det er viktig å planlegge i god tid; senest 6 måneder før den planlagte reisen til utlandet. Katten må være ID-merket.
Se forøvrig www.mattilsynet.no

Til toppen

VAKSINASJON AV HEST.

Din Dyrlege kjører også ambulatorisk tjeneste på hest ved siden av produksjonsdyr.

Hvorfor vaksinere hesten
Bare friske hester skal vaksineres. Vi vil derfor alltid foreta en helseundersøkelse før hesten din blir vaksinert, på denne måten får hesten din en årlig helsekontroll og det blir anlednig til å spørre om ting du som heteeier lurer på. Det for eksempel alltid fornuftig å undersøke om hesten har behov for tannrasp under den årlige helsekontrollen. Vaksinasjon er den viktigste måten å beskytte hesten mot alvorlige sykdommer som det ikke finnes effektiv behandling mot. Du som hesteeier bidrar på denne måten til å holde et lavt smittepress for din hest og andre hester i stallen.

Når skal hesten min vaksineres og hva vaksineres den mot
I Norge vaksineres det rutinemessig mot hesteinfluensa og stivkrampe (tetanus). Det er mulig å vaksinere mot ringorm.

DE ULIKE HESTESPORTORGANISASJONENE HAR NOE FORSKJELLIG REGELVERK

1. Det Norske Travselskap (DNT) Hjemmeside
Grunnvaksine: 4-6 ukers mellomrom mellom 1. og 2. vaksine. Første gang etter fylte 3 måneder.
Revaksinering: Årlig med maksimum 12 måneder etter siste vaksine, men godtar 1 måned over.
Det skal gå minimum 4 dager fra siste vaksine til start.
2. Det Norske Rytterforbund (NRYF) Hjemmeside
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 12 måneder etter siste vaksine.
Det skal gå minimum 7 dager fra siste vaksine til start/ankomst på konkurranseområdet.
3. Det Internasjonale Rytterforbund (Fédération Equestre Internationale, FEI) Hjemmeside
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
3. vaksine 6 måneder (+21 dager) etter 2. vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 365 dager etter siste vaksine. Siste vaksine må imidlertid være gitt i løpet av de siste 6 måneder (+21 dager) før start/ankomst på konkurranseområdet.
Det skal gå minimum 7 dager fra siste vaksine til start/ankomst på konkurranseområdet.
4. Den norske Jockeyklubb Hjemmeside
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
150-215 dager mellom 2. og 3 vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 12 måneder etter siste vaksine.
Det skal gå minimum 4 dager fra siste vaksine til start.

Det henvises forøvrig til hesteorganisasjonenes hjemmesider.

Til toppen

ID-MERKING AV HUND

ID-merking med microchip
ID-merking av hund er viktig for å kunne spore tilbake til riktig eier ved bla. funn av eierløse hunder ute,ved påkjørsler. Det er også viktig i forbindelse med kjøp og salg av hunder, identifisering ved utenlandsreiser, jaktprøver og ved utstillinger. For å avlese microchip nummeret trengs en avleser. Dette finnes bla. hos veterinærer og politi. Ved microchip av din hund, vil data om dyr og eier bli sendt elektronisk til Norsk dyreidentitet sin database, slik at riktig eier lett kan oppspores når en microchip avleses. Denne formen for identitetsmerking har fått stor utbredelse de siste ti årene. Den lille elektroniske brikken ligger inne i en liten glasskapsel på 11 x 2,1 mm.Mikrochipen blir omkapslet av bindevev og forblir på plassen for injeksjonen resten av livet. I noen få tilfeller, kan chipen forflytte seg litt under huden, dette er ikke farlig. Fordelen med slik mikrochip er at det ikke er nødvendig med beroligende for å få chipen implantert. En annen fordel er at det er umulig å forfalske en microchip.

ID-merking med øretatovering
Hunden får da tatovert inn et nummer vha. Øretang. Hunden må være sedert.

Slik merking har vi gått bort fra, da det er flere fordeler med id-merking vha. microchip.

Det er viktig å være klar over at f.o.m. 2011 vil det ikke lenger være gyldig med øremerking som ID-merking ved utenlandsreiser.

Til toppen

ID-MERKING AV KATT.

ID-merking av katt er viktig for å kunne spore tilbake til riktig eier ved bla. funn av eierløse katter ute,ved påkjørsler. Det er også viktig i forbindelse med kjøp og salg av katter, identifisering ved utenlandsreiser og ved utstillinger. For å avlese microchip nummeret trengs en avleser. Dette finnes bla. hos veterinærer og politi. Ved microchip av din katt, vil data om dyr og eier bli sendt elektronisk til Norsk dyreidentitet sin database, slik at riktig eier lett kan oppspores når en microchip avleses. Denne formen for identitetsmerking har fått stor utbredelse de siste ti årene. Den lille elektroniske brikken ligger inne i en liten glasskapsel på 11 x 2,1 mm.Mikrochipen blir omkapslet av bindevev og forblir på plassen for injeksjonen resten av livet. I noen få tilfeller, kan chipen forflytte seg litt under huden, dette er ikke farlig. Fordelen med slik mikrochip er at det ikke er nødvendig med beroligende for å få chipen implantert. En annen fordel er at det er umulig å forfalske en mikrichip. En ulempe er at microchipen ikke er synlig, derfor har vi gjort det som rutine at du som eier får spørsmål om chipmerking ved annen behandling av din katt, der det er nødvendig med sedasjon. Vi tatoverer da bokstavene «ID» i venstre øre slik at det er lett synlig at katten er chipmerket.

ID-merking med øretatovering
Katten får da tatovert inn et nummer vha. Øretang. Katten må være sedert.

Slik merking har vi gått bort fra, da det er flere fordeler med id-merking vha. microchip. Det ligger dessuten til høring et forslag om forskrift om merking av katt. Dette er sendt fra matilsynet på vegne av Landbruks- og Matdepartementet (01.09.2009)

Det er viktig å være klar over at f.o.m. 2011 vil det ikke lenger være gyldig med øremerking som ID-merking ved utenlandsreiser.

Til toppen