Konvensjonell visdom
Ordet ”konvensjonell” er etter hvert blitt et skjellsord. Vi forbinder det med alt som er gammeldags, sidrumpa og kjedelig, og gjør praktisk hva som helst for å slippe at det blir brukt enten om oss selv, eller noe vi har gjort. Vi vil mye heller være originale, annerledes eller nyskapende – for hvem vil vel dilte etter alle de andre?
Jeg har stor sympati for et slikt synspunkt, sånn generelt sett. Men originalitet er ikke alt. I noen tilfeller er det til og med farlig.
Det er lett å la seg blende av glansen til originale løsninger, spesielt hvis man jobber i kreative yrker. Det vi lett glemmer, er at det kan skape problemer for kommunikasjonen vår. Forutsetningen for at kommunikasjon skal kunne foregå er at både avsender og mottaker snakker samme språk, i motsatt fall er det ikke kommunikasjon, men støy. Derfor blir originalitet i kommunikasjon risikabelt – jo mer originale vi er, jo flere risikerer vi å miste på veien.
Dette er spesielt viktig når vi snakker om nettsteder. Som jeg har vært inne på tidligere, er et nettsted ikke bare en serie sider som skal leses, men en maskin som skal betjenes. Hvis vi allerede vet hvordan vi skal betjene denne maskinen går hele prosessen mye lettere, og måten vi får til dette på er å følge etablerte konvensjoner for hvordan et nettsted bør fungere. Hvis vi forsøker å være originale eller annerledes, vil vi bare forvirre og irritere brukerne våre, og kanskje til og med støte dem fra oss. Og det er jo ikke meningen.
Jeg blir derfor litt sjokkert når jeg av og til hører designere eller informasjonarkitekter som for eksempel avskriver venstremenyer som foreldet. Nyskapning er vel og bra, men det tar lang tid før en nyvinning blir alment akseptert og forstått blant brukermassen, uansett hvor god den er. Og jo mer ukonvensjonell den er, jo lengre tid tar det.
Derfor kan det være klokt å være litt konvensjonell, i hvertfall på web. Det er ikke sikkert vi kommer på forsiden av Kreativt Forum, men til gjengjeld kan det jo hende at vi oppfyller kommunikasjonsmålene våre. Og så kan vi heller, i likhet med Liberace, gråte hele veien til banken.