onsdag 30. juni 2010

Austinroser FTW

Hver gang jeg passerer blomster og særlig roser, må jeg stikke nesen nedi og kjenne på lukten. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg er blitt direkte skuffet av manglende godduft, særlig av rosene som lover så mye med sine flotte blomster.

Roser er blant de blomstene jeg bare har visst at jeg skulle ha i min hage, uten at jeg egentlig kan noe som helst om dem. Det eneste jeg har vært soleklar på, er at mine roser skal dufte i bøtter og spann! Historiske roser begynte å tegne seg som gode kandidater til hagen min. Helt til jeg i fjor oppdaget Austinroser. Nydelig riktblomstrende roser, i mange flotte farger og alle med deilig duft, og ikke så værst hardføre heller.

Etter et raid på hagesenter litt sent på sommeren i fjor, endte jeg opp med noen Austinroser. Gleden var stor da jeg oppdaget at alle hadde overlevd vinteren. Selv om noen nok så litt medtatte og stusselige ut.

Men de våknet til liv de også. De står og fryder oss med masse vakre blomster. Jeg blir rett og slett glad av å se på dem. Og hver gang jeg stikker nesen borti Austinrosene mine, gleder de meg med de herligste dufter :) 







tirsdag 29. juni 2010

erta berta sukkererta

I heimen vår er det stor enighet om at vi ikke vil ha trær i verandakassen (en trend som ellers ser ut til å være veldig populær i nabolaget vårt). Bugnende verandakasse, derimot, vil vi gjerne ha. Så i år gikk jeg så langt som til å skifte ut all jorden i verandakassen (300 liter viste det seg at den rommet) for å få litt swung på blomstene.

For å inspirere til hageglede, pleier 4åringen og jeg hver vinter å så ut frø. I år prøvde vi oss blant annet med sukkererter og erteblomster. Grunnet litt stor iver fra undertegnede, ble plantene sådd litt vel tidlig og ganske raskt hadde vi lange grønne planter utover hele stuebordet. I ren desperasjon ble de stappet ned i verandakassen - lenge før frostnettene hadde gitt seg. En stund så det ut til at ingen av erteplantene ville klare seg, men sakte men sikkert våknet de til liv.


Det ble riktig så koselig i verandakassen med blanding av grønne erteplanter og sommerblomster. Om det skyldtes den nye jorden eller om sukkererter og erteblomster faktisk pleier å bli monstersvære, vet jeg ikke. Men plutselig en dag oppdaget jeg at hele verandakassen var omgjort til en urskog av erteplanter. Da jeg tok en nærmere titt, var det også fullt av sukkererter som var klare til å høstes :)


Så nå koser 4åringen og undertegnede seg med sukkererter hver dag (den andre halvdelen av familien rister litt oppgitt på hodet og nekter å røre kaninføden).  


Forøvrig har jeg fått klar beskjed om at jeg ikke får anlegge skog i verandakassen flere ganger...

torsdag 10. juni 2010

Frøken P

Moseplassen har en ny frøkenkonkurranse på gang med temaet stemorsblomster.


 
Rødt var min utvalgte farge i tulipankonkurransen samme sted. Jeg beveger meg videre i fargepaletten og over til min absolutte favorittfarge: Lilla



Derfor blir denne lilla stemorsblomsten mitt bidrag i frøken stemor 2010. Jeg synes den praktfulle fargen blir forsterket av det lysere området i sentrum med det gule "øyet" i midten. For å skape litt ekstra lilla stemning, slenger jeg med en link til en fantastisk lilla sang: Purple Rain! Navnet blir derfor Frøken P - som en hyllest til Prince, nevnte sang og purpurfargen (eller lilla om du vil).




Som en liten ekstra bonus, legger jeg ved  samme bilde etter at jeg gikk litt amokk i Photoshop 



onsdag 9. juni 2010

Timiantriks

I hagen vår har vi en hellegang. Ugress som absolutt må trenge seg opp mellom hellene, er mildt sagt irriterende. Da jeg var innom Olsens enke sist helg, kom jeg over et relativt stort utvalg av timian. Det minnet meg på et svært godt råd jeg en gang fikk av min danske stemor. Plant kryptimian, som tåler å bli tråkket på, mellom hellene. Slik kveler man ugresset, samtidig som det er meget dekorativt. 

Så det har jeg gjort. Eller, det vil si, jeg har plantet mange ulike typer timian og mistenker at kanskje ikke alle tåler like røff behandling. Uansett er jeg spent på hvordan det blir etterhvert.



tirsdag 8. juni 2010

En hagedesigners skrekk

Jepp, det er meg.

Både husbonden og jeg synes hagesentershopping er gøy. Helst ikke sammen, da han er rask og effektiv og går fort lei, mens jeg nyyyter å studere hver enkelt plante for så å kjøpe med meg så å si alt som ser fint ut der og da. Helt planløst. Resultatet er at vi begge kommer hjem med et lite lass med ymse vekster som vi ikke aner hvor skal plantes, og som garantert ikke passer sammen i hverken form eller farge. Så 1 stil, 1 fargepalett, det kommer bare aldri til å skje i vår lille hage. Plantekaos er en bedre beskrivelse. Og i min verden er det mye mer spennede :)


Etter at både husbonden og jeg hadde hatt vær vår runde på Olsens enke i helgen, endte vi opp med nesten 40 (!) planter som skulle fordeles utover i hagen. Utvalget besto blant annet av georginer, porselensblomster, klematis, salvie, nelliker, bidens og to syriner vi snikplantet litt utenfor vår egen tomtegrense. Det tok sin tid, men til slutt kom alle plantene ned i jorden.










Farger i hagen

I mai begynte blomstene i hagen min virkelig å finne seg til rette. Hele familien koste seg med alle fargene i hagen. Under er et lite utdrag av noe av det vi har frydet oss over.



tirsdag 1. juni 2010

En litt spesiell Rhododendron

I fjor plantet jeg en Rhododendron med nesten helt hvite blomster. Jeg stusset litt over at kun halvparten av busken frydet oss med blomster, mens andre halvpart forble grønne små knupper.


Men så skjedde det plutselig noe. De grønne knuppene ble lilla. Det var strengt tatt ikke nødvendig med hovedfag i biologi, for å skjønne at her ville det ikke komme flere hvite blomster.


Veldig ofte når Rhododendronknopper har en nydelig intens mørk farge, skuffer den utsprugne blomsten med en mye mer vassen og utvasket variant av samme farge. Likevel gir jeg aldri opp håpet. Jeg fulgte nøye med på knuppene med den mest fantastiske lillafargen en lillaelsker, kunne tenke seg.

Dagen kom da knuppene var forvandlet til blomster. Og denne gang skuffet de ikke. Nei, tvert imot. De var like dyplilla som forstadiet hadde lovet. Må vel innrømme at på dette tidspunktet skremte jeg vettet av alle naboen med et heftig gledeshyl.

 

Hvordan planten, eller jeg får vel si plantene, har kommet sammen og blitt som dette, vet jeg ikke. Kanskje Olsens enke burde vurdere å satse videre på to-i-ett-Rhododendron-konseptet. Den lilla Rhododendron hadde jeg elsket uanset, men det skal sies at sammen ble både den lilla og den hvite enda penere :)