- At det var noe, var helt klart. Og mennesker var det ikke!
Odd K. Arntzen var for noen år tilbake på jobboppdrag som elektriker i Sande gamle prestegård, da han hørte tydelige og taktfaste skritt ovenfra andre etasje. Han gikk opp trappen for å se hvem det var, men der var det ingen.
Druknet seg i Sandeelva
Arntzen er langt fra den eneste som har opplevd merkelige ting i den gamle prestegården. I filmen om "Den brune mannen" forteller tidligere kultursjef i Sande kommune, Fred R. Fredriksen, sagnet om den skyldbetyngede, brunkledde sognpresten, Hans Daniel Hammer.
På begynnelsen av 1800-tallet nektet Hammer å konfirmere en lokal gutt, hvorpå den unge gutten i fortvilelse druknet seg i Sandeelva. Etter dette fikk presten ikke ro i sjelen, og sagnet vil ha det til at han siden har "gått igjen" i den gamle prestegården.
Barndomserindringer
Den kjente 1800-tallsforfatteren Andreas Munch vokste opp som prestesønn på Sande Prestegård. I boka «Barndoms- og Ungdoms-Minder» fra 1874, beskriver han opplevelser fra barndommen:
”En sommer var min tante, en halvvoksen pike, sammen med en annen jevnaldrende venninne på besøk hos oss, og om natten skulle de sove på Blåsalen.
Jeg vet ikke om de hadde hørt historien om den brune mannen i forbindelse med det værelset de skulle overnatte i, og at deres fantasi således var blitt opphisset. Men sikkert er det at begge om natten kom styrtende inn i mine foreldres soveværelse, som lå vegg i vegg.
Halvt fra seg av skrekk fortalte de at de ikke lenger våget å oppholde seg på Blåsalen, for det var slik underlig støy der. De påstod at de hadde ligget ganske våkne den lyse sommernatten, og de kunne se hver krok av værelset. Da hadde de plutselig hørt noe som puslet rundt der inne, omtrent som en skulle gå med slepende skritt. Men de kunne ikke se noe. Til sist kom dog støyen ganske nær deres seng, og da hørte de likesom en engstelig stønnen. Så fjernet skrittene seg igjen, og nå påstod de å ha sett at stolene, som ved en usynlig hånd, ble flyttet midt ut på gulvet. Da kunne de to pikene ikke holde ut lenger for redsel, og de styrtet ut av sengen og inn til mine foreldre for å søke hjelp.
Min far lo dog bare av dem, og fortalte dem at det hele bare måtte ha vært innbildningskraftens spill. Og han forsøkte å overbevise dem om dette ved å følge dem inn i Blåsalen igjen og vise dem at stolene stod på deres gamle plass rundt veggene. Men det hjalp ikke, de holdt fast ved sin påstand om at de både hadde hørt og sett det de fortalte.
Min far forbød dem da å fortelle dette til noen av barna, så de skulle bli skremt.”
Se filmen om "Den brune mannen" på Kulturnett Vestfolds YouTube-kanal.
Digitalt fortalt Vestfold
har bistått Sande kommune med å produsere videofortellingen om "Den brune mannen".