søndag 30. mai 2010

Robotene kommer.



Jeg var ute på tur med Jeppe på to år i helgen, vi pleier å stoppe ved nabohuset fordi det står en ATV der. (Motorsykkel med fire hjul, for uinvidde) Sønnen min er fiksert på kjøretøy. Lastebil, traktor, buss, trikk, tog, skurtresker, søppelbil, scooter, listen er uendelig. Men denne dagen var ikke ATV´n interessant, for han fikk øye på noe han aldri hadde sett før. Ikke faren hans heller. På plenen surret en Husqvarna gressklipper-robot rundt alldeles for seg selv. En liten futuristisk doning, som nærmest lydløst summet hit og dit. Kom den til kanten, snudde den og fortsatte i en annen retning. Vi ble stående og måpe. ”Og det?” spurte Jeppe undrende. Gressklipper, sier jeg. En gressklipper som går av seg selv. Gesskippel, sa Jeppe med største selvfølgelighet. Etter å ha stirret på vidunderet i et kvarter ruslet vi videre. Med Terminatorfilmene i friskt minne tenkte jeg at det sikkert bare er snakk om tid før robotene tar over. Gressklipperne tar makten. Mennesket må slåss for sin egen eksistens fordi teknologien har blitt for intelligent. Maskinene tenker selv. Dette er bare begynnelsen. Løpet er kjørt. Hjelp.

Det som slår meg er at dette kommer til å bli normalt for generasjonen som vokser opp. Ikke det at roboter er noe nytt, de har jobbet for mennesker så lenge jeg kan huske. Men nå begynner de å bli en del av husholdningen vår. Jeg tror det er lenge til jeg kan programmere en robot til å rydde kjøkkenet, beise huset eller sortere alt rotet jeg har dyttet inn i garasjen slik jeg vil ha det. Men enn så lenge lar jeg meg fascinere av gressklippere som tenker selv. Et klokt hode sa ”datamaskinene er våre venner, men de kommer ikke og henter oss på flyplassen”. Og det er egentlig helt greit.

onsdag 19. mai 2010

Skumle ungdommer?


Alt de vil er jo bare å leke med fingerdukkene sine. Fra Dagbladet.no

lørdag 15. mai 2010

Hva er det med Smøla, egentlig?


Før jul i fjor ble jeg spurt om jeg ville opptre på Smøla Kommunes julebord, noe skeptisk takket jeg ja. Jeg ante ikke hvor Smøla var, men skjønte fort at det ikke var rett rundt hjørnet akkurat. Og turen opp skulle vise seg å bli av den alternative sorten, da jeg måtte sitte på med bussen til et danseband frem og tilbake til Molde. Tre timer hver vei. Kjørte feil gjorde vi også. En bisarr men hyggelig opplevelse, og selve showet ble et av årets beste med stående applaus fra 300 stk i en diger idrettshall. I dag reiste jeg tilbake for å opptre på standupgalla med Nils Ingar Aadne og Jon Schau, og det ble like opptur igjen. Fullsatt publikum med tenning fra start til slutt. Stående applaus igjen. Det er noe med dette stedet. Og jeg kommer så innmari gjerne tilbake! (Selv om det tar år og dag å komme seg opp dit)

søndag 2. mai 2010

Uventet slutt på en lang uke



Forrige uke var jeg på en liten Rogalandsturné med Janne Rønningen + to lokale artister, vi startet på Stavangeren tirsdag med godt oppmøte og fin stemning. Torsdag ble litt tyngre da arrangementet som vanligvis pleier å være på en fullstappet Sandnes Brygge ble flyttet til kulturhuset, som viste seg å ikke være særlig til sjakktrekk. Publikum sviktet, men de som kom fikk i alle fall valuta for pengene. Dagen etter ble svært uventet, det eneste jeg visste om Egersund var at forhåndssalget av billetter var veldig bra. Men at det skulle ta fullstendig av hadde jeg ingen anelse om, jeg har for å være ærlig ikke vært borti mer lattermildt publikum på lang, lang tid. Hva er det med folk i Egersund? Er de alldeles sulteforet på humor? Det kunne virke sånn. Men det var deilig å runde av med en real opptur før jeg satte meg på flyet hjem for å rekke showet i Fredrikstad på lørdag. Hvor Fellesforbundets Ungdom inviterte til standup på St. Croix med meg og Yngve Skomsvoll, som jeg har turnert mye med de siste årene. Jeg så veldig frem til denne kvelden, men det helt store publikummet uteble. Da var det enda mer overraskende å få terningkast fem i Fredrikstad Blad dagen etter. Vi er jo ikke landets mest kjente komikere, lang erfaring og komipriser til tross - derfor føles det enda bedre å få anerkjennelse for det vi gjør. Og at vi gjør det riktig. Nå håper jeg det blir flere splitgigs med Yngve fremover, og når jeg tenker meg om skal forsøke å overtale ham til å henge med på Skjemtegaukfestivalen i sommer. Det blir garantert moro!