Figur 1‑1 Logo og brosjyre: Kjell Vidar Andersen
Denne kandidatoppgaven er et ledd i det 2-årige økonomi og administrasjonsstudiet ved Høgskolen i Telemark, avdeling for allmenne fag i Bø. Arbeidet med oppgaven er påbegynt høsten 2000, og avsluttet våren 2001.
Vi har hatt et prosjektsamarbeid med Corpus A/S i forbindelse med nyetablering i firmaet, og gjort en bedriftsøkonomisk analyse av denne prosessen.
Vi har hatt et nært samarbeid med bedriften, da daglig leder er en av prosjektoppgavens forfattere. Dette har medført at vi har hatt svært god tilgang til den informasjon vi har hatt bruk for.
Faglig sett har arbeidet med denne prosjektoppgaven gitt oss en dypere forståelse av den kompetanse vi har tilegnet oss gjennom hele studiet .Vi har fått brukt kunnskapen på relevante oppgaver, som har ført oss frem til konkrete konklusjoner som er av direkte nytte for bedriften.
Samarbeidet mellom oppgavens forfattere har fungert svært godt, og delmålene vi har hatt i løpet av prosessen har ført til god kontinuitet på veg mot det endelige målet.
Den undervisning og veiledning vi har hatt i løpet av studieåret har vært god og lærerik, og vi retter en spesiell takk til vår dyktige og tålmodige veileder høgskolelektor Tåle Bjørnvold.
Vi vil også takke Jon Erik Brinchmann for utmerket datafaglig bistand og Anders Nordby for god hjelp til bilderedigering.
Bø i Telemark.
__________________ _______________
Kirsten E. Christensen Grethe Fostervold
Prosjektet har bestått i å analysere driften i Corpus A/S ved forskjellige typer virksomhet. Corpus A/S etablerte høsten 2000 nettstedet www.corpus.no, Norges første nettpraksis i fysioterapi.
Tidligere drev Corpus A/S fysikalsk praksis sammen med to andre firma i Oslo. Fra 01.06.1999 har det ikke vært ordinær drift i firmaet, da daglig leder har vært student på heltid.
Våren 2000 fikk daglig leder ideen til å etablere en konsulent – og informasjonstjeneste for fysioterapi på Internett. På denne måten kunne tidligere kompetanse i fysioterapi , og ny kunnskap fra studiet i økonomi og administrasjon forenes til en helt ny type praksis. Problemstillingen har vært: ”Fra institutt til Internett – en bedriftsøkonomisk analyse.” .I oppgaven har vi valgt å belyse tidligere drift i Corpus A/S, der privat fysioterapi egentlig foregår i et offentlig og regulert marked, med etableringshindringer og faste priser. Det er gjort regnskapsanalyse og regnet ut nøkkeltall av de tre siste årene med ordinær drift. Året 1998 er spesielt belyst for å vise inntekt og kostnadsstrukturen i den ordinære driften. Det er også gjort sammenlignende regnskapsanalyse med to andre tilsvarende aksjeselskaper dette året. Overgangsåret 1999 er tilsvarende beskrevet tilsvarende.
Gjennom den bedriftsøkonomiske analysen av nyetableringen på Internett, viser vi at Corpus A/S nå skal operere i et fritt marked. Gjennom investeringsbudsjett og regnskapsanalyse for år 2000 belyser vi hvordan investeringen har påvirket økonomien i Corpus A/S.
Vi har også belyst entreprenørprosessen , undersøkt lover og regler, mulige etableringshindringer, og hvilke støtteordninger som finnes for en slik nyetablering.
Som del av problemstillingen har vi undersøkt markedsforholdene for et nytt tjenesteytende nettsted, og hvordan www.corpus.no skal bli synlig på nettet. Vi har undersøkt ulike markedsføringstiltak og hva som behøves av midler for å gjennomføre disse tiltakene.
For et budsjettert beløp, kr. 15.000 viser vi eksempler på hvilken eksponering nettstedet kan oppnå i ulike medier.
Vi har definert noen mål for den nye virksomheten i Corpus A/S og funnet hvilke målgrupper nettstedet bør satse på i forhold til disse.
I oppgaven har vi lagt vekt på å vise sammenhengen mellom tidligere virksomhet, kompetanseheving inne bedriften og utviklingen av en nyetablering.
I konklusjonen viser vi at www.corpus.no er et nisjeprodukt, og vurderer strategier for nisjespesialister ut fra segmentering, målgrupper og posisjonering. Vi vurderer videre de økonomiske mulighetene for nettstedet, ut fra driftsbudsjettet og en kontantstrømanalyse for årene 2001 til 2003. Etter å foretatt en analyse av markedsmulighetene vurderer vi muligheter og trusler for nysatsingen i Corpus A/S.
Konklusjonen avsluttes ved at vi anbefaler forslag til fremtidige tiltak som kan gjøre nyetableringen til et levebrød for daglig leder.
Innhold
Forord
Sammendrag
Innhold
3.1 To modeller for drift av privat praksis
4.1 Beskrivelse av offentlig regulert marked
5.2 Kommentarer til inntektskildene
5.3 Sektordiagram over inntektsfordelingen:
5.4 Inntekts- og kostnadsstruktur 1998
5.5 Kredittid på utestående fordringer.
5.6 Tiltak for å redusere kredittiden.
6 Sammenliknende
regnskapsanalyse. ( Vedlegg 3 )
6.1 Kommentarer til nøkkeltallene
7.2 Regnskapsanalyse for Corpus A/S 1996 – 1999,
nøkkeltall ( Vedlegg 4 )
7.3 Avkastning på totalkapitalen viser lønnsomheten
i bedriften.
8 Fra
institutt til Internett.
9 Etablering
av selve nettstedet.
9.3 Årsregnskap 2000 ( Vedlegg 12)
10.3 Mulighet og trusler ( en liten SWOT–analyse )
13.2 Hvordan bli synlig i markedet
14.2 Driftsbudsjett for Corpus A/S
14.3 Kontantstrømanalyse for Corpus A/S
16.3 Alle brosjyrene er gjeldende pr.04.04.01
Vi har valgt å arbeide med dette prosjektet fordi det var spennende å analysere problemstillingen bedriftsøkonomisk og markedsmessig for et nytt produkt i et nytt marked, der ny teknologi må tas i bruk .Dette er en situasjon med høy risiko for bedriften.
Bruken av Internett utvikler seg raskt både på bedrifts- og privatmarkedet, og vil i en stadig økende grad påvirke vår hverdag. Kunnskapsformidling, informasjonsutveksling og e-handel er allerede etablerte tilbud på nettet.
Corpus A/S ønsker med sitt nye nettsted å være en del av fremtidens utvikling.
Metode
For datainnsamling til denne oppgaven har vi brukt opplysninger fra Brønnøysundregisteret i form av regnskaper fra Corpus A/S, Linea A/S og Spina A/S. Det har ikke vært mulig å få tak i regnskaper for andre mindre nettsteder vi har kontaktet, da disse ikke finnes i Brønnøysund- registeret for 1999. Vi har valgt å ikke bruke regnskapet for Nettdoktor A/S for 1999 da dette er et internasjonalt nettsted, som vanskelig kan sammenlignes med en liten nyetablering.
Vi har søkt på Internett etter generell informasjon, om bruk av nettet, statistikk og opplysninger om andre nettsteder i hele prosjektperioden. Vi har abonnert på nyhetsbrev fra fire nettaviser under datainnsamlingen til dette prosjektet.
Lærebøkene fra hele studiet har vært i flittig bruk, som gode oppslagsverk. Høgskolens bibliotek har vært benyttet, samt opplysninger fra aviser, fagblad, og fagorganisasjoner.
I kontaktmetodene har vi fått personlig informasjon fra fagpersoner, og tips som har ført til videre søk i de nevnte metoder for datainnsamling Vi har brukt e-post, telefon, telefonintervju og personlige intervju.
Fordeler og ulemper ved de forskjellige kontaktmetodene blir beskrevet under kapittelet om datainnsamling på side:….
” Fra Institutt til Internett- en bedriftsøkonomisk analyse ”
Corpus A/S ble stiftet 01.06.1989 i forbindelse med kjøp av en fjerdepart av et fysikalsk institutt i Oslo. (vedlegg 1 ).
Formålet med firmaet er næringsvirksomhet i form av: Helsetjeneste, produksjon og salg, informasjon, publikasjon og konsulenttjenester, investering og utleie samt deltagelse i annen virksomhet
Aksjekapitalen ble investert i utstyr som ble overtatt etter takst fra Norske Fysioterapeuters Forbunds takstmann. Aksjeselskap ble valgt som selskapsform for å skille jobbøkonomien fra privat økonomi.
Innehaveren av Corpus A/S hadde før dette jobbet som selvstendig næringsdrivende privatpraktiserende fysioterapeut siden 1975, og som leietaker ved det aktuelle instituttet siden 1986.Innehaveren er også daglig leder og eneste ansatte i firmaet.
Samme dato ble Linea A/S og Spina A/S stiftet etter samme mal, for å overta henholdsvis en fjerdepart og en halvpart av det samme fysikalske instituttet. I Linea A/S var daglig leder eneste ansatte, mens det i Spina A/S var en ansatt i tillegg til daglig leder. De to daglige lederne hadde vært leietakere på instituttet siden henholdsvis 1979 og 1988, mens den andre ansatte i Spina A/S, daglig leders ektemann, kom inn ny i januar 1990.
De tre selskapene drev instituttet som et sameie. Til hjelp med stiftelsen av aksjeselskapene ble konsulentfirmaet Dentamed i Sandvika utenfor Oslo brukt. Firmaet hadde spesialisert seg på rådgivning til tannlege- og legevirksomheter. Dentamed hadde tidligere vært rådgiver for en fysikalsk praksis, og ble anbefalt derfra. Innehaverne der hadde valgt å danne et aksjeselskap som alle ble ansatt i.
Eierne av Corpus A/S, Linea A/S og Spina A/S ble derimot rådet til å danne tre forskjellige selskaper da eierne var i forskjellige faser av livet med svært varierende behov hva gjaldt eksempelvis kurs, ferier, skiftarbeid og svangerskapspermisjoner.
De tre daglige lederne i Spina A/S, Linea A/S og Corpus A/S har eid 35% av aksjene i hverandres selskaper. Det er avtalt tilbakekjøp av aksjepostene høsten 2000, på bakgrunn av at Corpus A/S skal gå over i ny virksomhet. Firmaet har dessuten avsatt oppspart egenkapital til forhøyelse av aksjekapitalen. Når dette vil skje avhenger av årsresultatet for 2000. Ved et eventuelt underskudd må ny egenkapital eller nytt lån tilføres.
Senere i oppgaven vil det bli gjort en sammenlignende regnskapsanalyse av Corpus A/S, Linea A/S og Spina A/S med nøkkeltall for regnskapsåret 1998, som var det siste året med normal drift for Corpus A/S.
Corpus A/S. har drevet fysioterapipraksis ved Romsås Fysioterapi og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt,avdeling Ullevål Stadion i Oslo, i perioden 01.06.1989 til 01.06.1999. Daglig leder har videreutdanning i manuell terapi og idrettsfysioterapi, noe som har medført en betydelig grad av undervisningsvirksomhet.
Fysioterapi er forebyggende virksomhet og behandling av sykdommer og lidelser i kroppen. Fysioterapeuten har inngående kunnskap om de delene av kroppen vi bruker når vi beveger oss: Muskler, sener, ledd, nervesystem, kretsløp og lunger. Målet for fysioterapitiltak er å bedre menneskers funksjonsevne, velvære og livskvalitet gjennom en kroppslig læringsprosess, og gjennom å bidra til en god tilrettelegging av menneskers omgivelser.
Dette innebærer blant annet å stimulere til bevegelse, til bevissthet omkring veksling mellom arbeid og hvile og til utvikling av trygghet på egen kropp i samspill med omgivelsene.
Fysioterapi legges ikke bare opp med tanke på å påvirke symptomer og lindre plager, men også for å forebygge at plager oppstår. Når de har oppstått, er målet å gjenvinne funksjonsevne og motvirke tilbakefall. Enhver god behandling inkluderer forebyggende tiltak, og rettes mot den enkeltes muligheter og begrensninger for kroppslig funksjon.
For å bli offentlig godkjent fysioterapeut kreves tre års høyskoleutdanning og ett års turnustjeneste. Fysioterapeutens oppgave kan oppsummeres slik: Helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling, habilitering og rehabilitering.
Fysioterapeuten har kunnskap om hvordan sykdom og skade oppstår, og kan gi råd om hvordan man selv kan forebygge plager eller hindre tilbakefall ved sykdom. Fysioterapeutens oppgaver i forbindelse med fødsler, på helsestasjoner, i barnehager, på skoler, arbeidsplasser og også på sykehus er i stor grad forebyggende arbeid.
Tilrettelegging av arbeidsmiljø kalles ergonomi, og er et eget område innen fysioterapi. Mange bedrifter har egne bedriftsfysioterapeuter. Deres oppgave er å gi råd om forbedringer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
Fysioterapeuten foretar først en grundig undersøkelse. Behandlingsform velges ut fra hvilke ressurser pasienten har, og ut fra sammenhengen mellom smerter, leddbevegelighet og muskelspenninger. Det kan dreie seg om blant annet øvelse, trening, massasje, varme- og kuldebehandling, eller elektroterapi. Behandlingen kan foregå individuelt eller i grupper.
Mange fysioterapeuter har videreutdanning. De mest vanlige er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og manuell terapi. Norske Fysioterapeuters Forbund har etter hvert mange spesialister i sine videreutdanninger. ( vedlegg 2 )
Stadig flere fysioterapeuter kvalifiserer seg til forskning på høyt nivå. Dokumentasjon av effekt og nytteverdi er avgjørende for utviklingen av faget og klinisk praksis.
Videre foregår en offensiv forskning for å tilpasse virksomheten til samfunnsutviklingen og nye helseplager i befolkningen. Dette inkluderer blant annet utvikling av nye fysioterapeutiske metoder. ( kilde www.fysio.no)
Foto 1 Kjell Vidar Andersen
Manuell terapi er en offentlig videreutdanning for fysioterapeuter. Opptakskrav er norsk grunnutdanning i fysioterapi eller tilsvarende, det vil si fire år inkludert turnusåret og 60 vekttall.
Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF) har siden 1958 arrangert videreutdanning i manuell terapi. I 1997 startet det første offentlige studium i manuell terapi ved Høgskolen i Oslo. Utdanningen var toårig og gav 20 vekttall. I januar 2001 startet videreutdanningen i manuell terapi ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen.
Utdanningen er toårig og er godkjent til 30, muligens 40 vekttall. Fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi kan søke NFF om godkjenning som spesialist i manuell terapi. Følgende krav må oppfylles: Eksamen i manuell terapi, to års godkjent praksis, forskningskurs og ytterligere ti vekttall fra relevant fagfelt.
I januar 2000 er det godkjent 154 spesialister i manuell terapi ( vedlegg 2 )
Manuell terapi er spesialkompetanse inne fysioterapi med vekt på nakke-, rygg- og bekkenlidelser, og består av følgende komponenter:
Grundig undersøkelse: Stille en nøyaktig diagnose og forstå årsakssammenhenger.
Smertelindring: Bløtdelsbehandling, avspenning, leddbehandling.
Bevegelse: Manipulasjonsgrep ( håndgrep for å justere nedsatt leddfunksjon ), mobilisering ( øke bevegelighet ) av aktuelle ledd, tøyning av muskulatur.
Trening / forebygging: Medisinsk treningsterapi- en treningsform for å gjenopprette bevegelighet, muskelstyrke og utholdenhet, forebyggende tiltak i samarbeid med pasient og lege for å redusere muligheten for tilbakefall.
Forskning og fagutvikling: Forskning og klinisk erfaring har vist at manuell terapi er spesielt effektivt ved behandling av nakke-, rygg- og bekkenproblemer. Metoden brukes også som behandling ved lidelser og smertetilstander i andre ledd.
Manuell terapi utøves i mange land. Norske fysioterapeuter har de siste 40 årene bidratt sterkt til utviklingen av faget.
Foto 2 Kjell Vidar Andersen
Manuell terapi har eksistert som behandlingsform i Norge i cirka 50 år. Norske fysioterapeuter i utlandet brakte med seg kunnskap om leddbehandling fra blant annet kiropraktikk og osteopati, og innførte et diagnose- og behandlingssystem som startet utviklingen av norsk manuell terapi. Begrepet norsk manuell terapi er i dag verdenskjent for kvalitet og kontinuerlig fagutvikling og forskning.
I Norge finnes i dag like mange spesialister i manuell terapi som kiropraktorer. Når det gjelder behandling av nakke-, rygg- og bekkenlidelser med manipulasjonsgrep, er mål og middel de samme for de to yrkesgruppene, selv om tilnærmingsmåten og filosofien bak varierer noe.
Hvordan kan det da ha seg at kiropraktor er en allment kjent yrkestittel i Norge, mens få vet hva en manuell terapeut gjør ? Av mange årsaker mener vi dette er de viktigste:
Manuell terapeuten er en videreutdannet fysioterapeut som helt fram til 01.01.2001 har vært lovpålagt å arbeide på henvisning fra lege. Tidligere var fysioterapeuten hjelpepersonell for legen, som hadde hovedansvaret for behandlingen. Etter som fysioterapeuten har fått et selvstendig ansvar for yrkesutøvelsen, har en ofte opplevd at legen motsetter seg å henvise til manuell terapi fordi
Det hører med til historien at medisinstudentene har svært lite obligatorisk undervisning når det gjelder muskel- og skjelettlidelser i sin utdanning.
Kiropraktoren har alltid vært en selvstendig yrkesutøver uten krav om henvisning fra lege, men har heller ikke vært del av det offisielle helsevesenet før 1988.
Manuell terapeuten har vært underlagt de strenge etiske krav til egenreklame som gjelder for helsevesenet. Kiropraktoren har vært fristilt fra disse kravene inntil 1988.
Manuell terapeuten utfører all behandling pasienten trenger selv, så som bløtdelsbehandling eller massasje, normalisering av leddfunksjon med mobiliserende skyve-
teknikker eller manipulasjonsgrep, tøyning, taping og opptrening. Manuell terapeuten behandler alle ledd og strukturer i kroppen hos pasienter med akutte og kroniske lidelser. Det er således mer å gjøre med hver pasient, og mange flere typer pasienter
Tradisjonelt behandler kiropraktoren kun leddene i nakke, rygg og bekken, med manipulasjonsgrep. Pasientene er oftest yrkesaktive, friske mennesker. Andre behandlingsformer overlates til ansatte massører og treningsinstruktører .Kiropraktoren kan således behandle flere pasienter i timen enn manuell terapeuten, og operere med betydelig kortere venteliste. Tilgjengeligheten hos kiropraktor er derfor betydelig bedre. Det helhetlige i behandlingen synes allikevel å være bedre ivaretatt hos manuell terapeuten.
Manuell terapi har ikke alltid vært populært i moderorganisasjonen Norske Fysioterapeuters Forbund, selv om miljøet har stått for en betydelig fagutvikling.
Behandlingsformen ble innført av mannlige individualister på en tid da forbundet var kvinnedominert. På 70- og 80-tallet var det også stor motstand mot en spesialistordning i NFF, noe som førte til at det tok åtte år fra ideen ble lansert til det forelå et vedtak om at Norske Fysioterapeuters Forbund skulle ha spesialister.
I 1988, da kiropraktorene søkte om autorisasjon og tillatelse til å opprette egen kiropraktorutdannelse her i landet, ble imidlertid manuell terapiutdanningen løftet fram som et utmerket eksisterende alternativ. Kiropraktorene fikk sin offentlige autorisasjon, men måtte legge sin utdannelse til Odense i Danmark i stedet.
Kiropraktorene har alltid hatt god støtte i sin sterke amerikanske moderorganisasjon, som har hatt svært god økonomi til fagpolitikk, markedsføring og lobbyvirksomhet.
Manuell terapeuten og den yngre kiropraktoren synes å stå ganske nær hverandre i synet på yrkesutøvelsen, med bakgrunn i blant annet felles faglitteratur. Et felles forum er Norsk Forening for Ryggforskning som årlig presenterer forskningsresultater. Samarbeidet strander imidlertid når det gjelder kurser med praktisk innhold, da kiropraktoren har avlagt løfte til moderorganisasjonen om ikke å vise fram behandlingsmetoder til andre yrkesgrupper.
Dessuten foregår det en kontinuerlig faglig og fagpolitisk maktkamp med varierende styrke mellom de to yrkesgruppene.
Sosial- og helsedepartementet har imidlertid vedtatt at både manuell terapeuten og kiropraktoren skal kunne være primærkontakt, behandle pasienter uten henvisning fra lege og rekvirere en del prøver og undersøkelser, blant annet røntgen og andre mer moderne billeddiagnostiske undersøkelser.
Begge yrkesgruppene inngår i et prøveprosjekt som starter i løpet av 2001, det såkalte Henvisningsprosjektet, som skal gå over et halvt år i fylkene Vestfold, Hordaland og Nordland. Hva som skal skje videre avhenger av evalueringen av prøveprosjektet.
Vedtaket må sees i sammenheng med den nye Lov om helsepersonell som ble innført 01.01.2001. Denne loven erstatter en mengde gamle helseprofesjonslover, og gjelder alle offentlig godkjente yrkesgrupper i helsevesenet. Loven åpner for utvidet selvstendig ansvar i yrkesutøvelsen for de grupper som tidligere har hatt større begrensninger.Med større formalisert selvstendig ansvar følger krav til økt kompetanse og administrativt arbeid, kvalitetssikring, oppfølging og kontroll. Henvisningsprosjektet blir allikevel hilst velkommen som et gjennombrudd for manuell terapeutens faglige status.
Idrettsfysioterapi er et tilbud til topp- og breddeidrett, barn og eldre. Idrettsfysioterapi gir dypere kunnskap i det å undersøke, veilede og behandle idrettsrelaterte skader fra bevegelsesapparatet, og skal være med på å forebygge skader. Idrettsfysioterapi er aktiv rehabilitering av alle typer skader, og skal stimulere til fysisk aktivitet i befolkningen.
Faggruppen for idrettsfysioterapi ble stiftet i 1977 og er NFFs største faggruppe med omtrent 1350 medlemmer. Gruppens mål er å samle fysioterapeuter med interesse for idrettsfysioterapi og idrettsmedisin.
Faggruppen tilbyr sine medlemmer etterutdanning og stimulerer til forskning gjennom egne forskningskurs. Faggruppen for idrettsfysioterapi har 15 godkjente spesialister gjennom NFF
( vedlegg 2), og et stort antall medlemmer som gjennom en kursstige har oppnådd tittelen autorisert idrettsfysioterapeut.
Faggruppen har et nært samarbeid med Norsk Idrettsmedisinsk Forening. Blant annet samarbeider de om utgivelsen av medlemsbladet Norsk Idrettsmedisin.
Begge foreningene samarbeider nå med Statens Råd for Ernæring og fysisk aktivitet for å motarbeide utbredelsen av livsstilssykdommer med aktivitetsmedisinske tiltak.
Daglig leder er godkjent lærer / praksisveileder i manuell terapi siden 1989.Dette har medført betydelig undervisningsvirksomhet i det undervisningssystemet som gikk forut for, og delvis parallelt med, manuell terapistudiet på Høgskolen i Oslo. Dette systemet var basert på en treårig hospitantordning på godkjente institutter / læresteder i hele Norge, der hospitanten arbeidet med pasienter sammen med læreren. Teoriundervisning og veiledning foregikk lokalt.
I tillegg var det flere landsdekkende samlinger i året, for å sikre et felles teoretisk og praktisk grunnlag hos både hospitant og lærer. Da studiet på Høgskolen kom i gang, ble pensum i den gamle ordningen lagt så tett opp til dette som mulig, og med mange felles teori og praksissamlinger. Som alltid når det akademiske nivået blir høynet, kom studentene ut med 20 vekttall og mindre praktisk erfaring, i motsetning til hospitantene som jobbet med pasienter utenom studietiden også. Hospitantene fikk imidlertid ingen vekttall.
Det er imidlertid et samlet manuell terapimiljø i Norge som etter en lang prosess på 1980-tallet står bak ønsket om en offentlig godkjent videreutdanning i manuell terapi. Etter et prøveprosjekt på to år, evaluering, samt et nytt toårig heltids studium på Høgskolen i Oslo, startet en blokkbasert videreutdanning til 30, muligens 40 vekttall i regi av Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen, i januar 2001.
Daglig leder hadde i perioden 1990-1993 to hospitanter ved Romsås fysioterapi som hun førte opp til eksamen i manuell terapi. I perioden 1996-1999 hadde hun fire hospitanter i samme opplegg ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, Ullevål stadion. Hun deltok også i undervisning og praksisveiledning ved de landsdekkende samlingene.
Daglig leder var i perioden 1992-1994 delprosjektleder i Norske Fysioterapeuters Forbunds prosjekt ”Kvalitet i fysioterapi ”. Prosjektet omhandlet kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten og somatiske sykehus. Mer enn 2/3 av prosjektene omhandlet dokumentasjon av fysioterapivirksomheten i disse sektorene. Dette må sees i sammenheng med fysioterapeutens økende ansvar for selvstendig yrkesutøvelse.
Delprosjektet belyste rutiner og lovverk rundt journalføring i privat fysioterapipraksis, og endte opp i rapporten ” À jour med journalen?”
I perioden 1995-1996 ledet daglig leder en gruppe som videreførte dette arbeidet til å utvikle ” Standard for journalføring i privat praksis ” på oppdrag fra Norske Fysioterapeuters Forbund .Rapporten er publisert hos NFF.
Med dette arbeidet fulgte en god del undervisningsvirksomhet om emnene kvalitetsutvikling og journalføring rundt i lokalforeningene.
I perioden 1992-1996 var daglig leder involvert i arbeidet med den internasjonale manuell terapikongressen IFOMT`96, som leder av organisasjonskomiteen. Dette var Norske Fysioterapeuters Forbund sin første internasjonale kongress.
Corpus A/S solgte også forbruksvarer som ryggkorsetter, nakkekrager, nakkeputer, støttebandasjer, mindre treningsutstyr og tape via sameiet Romsås Fysioterapi.
Romsås Fysioterapi hadde helt siden instituttet åpnet da bydelen var ny, drevet fysioterapi-
virksomheten ved Romsås Sykehjem, tilsvarende 18 timer i uken. Daglig leder arbeidet fra 1986 til 1993 fire timer i uken ved sykehjemmet.
I tillegg drev Romsås Fysioterapi all hjemmebehandling i bydelen fram til 1993. Dette var oppgaver som ikke gikk inn i daglig leder sin driftsavtale med bydelen, men som allikevel ble brukt som en brikke i spillet om opprettholdelse av avtalen.
Daglig leder gikk i 1993 over på en byomfattende driftsavtale for spesialister i Oslo kommune, det samme gjorde kollegene i Linea A/S og Spina A/S.
Dette førte til at Bydel 18 Romsås endelig måtte ansette bydelsfysioterapeuter som del av den lovpålagte helsetjenesten.
Fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen og er en del av den kommunale helsetjenesten. Dette ble innført ved Kommunehelsetjenesteloven i 1984, da kommunene i Norge begynte å få en helsepott av omdisponerte trygdemidler for å administrere sin egen lovpålagte helsetjeneste.
Driftsavtalen medfører at fysioterapeuten mottar et driftstilskudd som opprinnelig skal utgjøre 40% av de totale driftsinntektene basert på 36 timers uke i 45 uker per år. Innbakt i driftstilskuddet er minst 4 ukers ferie per år, samt 3 uker til kurs, fravær med syke barn og lignende.
Driftsavtale gir fysioterapeuten rett til trygderefusjon, det vil si rett til å hente ut fra trygdekontoret den delen av behandlingens kostnad som det offentlige betaler. Egentlig er dette pasientens refusjonsdel av behandlingens kostnad, så pasienten betaler derfor bare sin egenandel til fysioterapeuten. Egenandelen økes hvert år, mens refusjonstaksten reduseres tilsvarende.
Daglig leder i Corpus A/S arbeidet etter denne modellen.
Behandlingen honoreres etter gjeldende takster basert på forhandlinger mellom Norske Fysioterapeuters Forbund, Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune to ganger i året.
Ved innføringen av Kommunehelsetjenesteloven ble privat praksis innlemmet i kommunehelsetjenesten. Målet var å regulere det økonomiske omfanget av refusjon fra trygden, samt å spre tjenesten geografisk for å sikre et lovpålagt tilbud til alle. Loven gjelder også for leger, helsesøstre, jordmødre og psykologer som arbeider i privat praksis.
Ved å legge inn en slik etableringshindring er det skapt grobunn for helt private fysioterapitilbud der privatpraktiserende fysioterapeuter arbeider uten kommunal avtale og trygderefusjon. Her må pasienten betale det behandlingen koster selv.
En ledig driftsavtale må søkes på, og tildeles på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner og ansiennitet. Dette har ført til en forgubbing i systemet, og konsekvensen blir at fysioterapeutene med ferskest utdannelse uten driftstilskudd tar mest betalt av pasientene. Denne modellen fungerer i de store byene der kundegrunnlaget er tilstede.
En del fysioterapeuter uten avtale jobber også på treningssenter som Frisk og Puls, med trening som behandlingsform.
Med kommunal driftsavtale skal markedet strengt tatt være begrenset til den aktuelle kommunen, eller som i Oslo, til den enkelte bydel. Bydelen utbetaler driftstilskudd for å få sine innbyggere behandlet.
Fram til 1993 hadde daglig leder i Corpus A/S driftsavtale med Bydel 18 Romsås. Pasientene kom fra egen bydel, nabobydelene Grorud, Ammerud og Stovner, fra bedriftene i Groruddalen, særlig fra IT bedrifter og bankvirksomhet, og fra kommunene nord for Oslo. På et tidspunkt forsøkte Oslo kommune å innføre et system for gjestepasientoppgjør, men dette ble for kostbart å administrere.
I tillegg har pasienten rett til fritt valg av lege og fysioterapeut.
Fra 1993 til 1999 hadde daglig leder en byomfattende spesialistavtale for manuell terapeuter direkte med Oslo kommune . Kundekretsen forble likevel den samme, da det var for god dekning av manuell terapi i sentrum av Oslo og de østlige bydeler til at særlig mange tok bryet med å reise helt til Romsås. Dette viser også at det var overdekning av spesialister i markedet, samt at ordningen med spesialister i fysioterapi ikke er særlig innarbeidet i folks bevissthet ennå
Med spesialistavtalen var daglig leder pålagt å arbeide med manuell terapi. Dette hadde hun for så vidt gjort siden 1985, men uten muligheten til å velge bort pasienter som andre kunne behandle. Med spesialistavtalen opphørte behandlingen av sykehjemspasienter og hjemmeboende, og 4 timer ekstra per uke kunne benyttes på instituttet.
Etter hvert ble daglig leder mer og mer bevisst på å bruke sin spesialiststatus ved å behandle kun på henvisning til manuell terapi. Refusjonstaksten for manuell terapi er omtrent det dobbelte av den for varme, massasje og øvelser, en ”standardtakst” som legene ofte bruker. Dette førte til høyere driftsinntekter, men også til mye merarbeid for å ”skolert” legene.
Unntaket var legene som arbeidet ved Norsk idrettsmedisinsk institutt, der daglig leder også arbeidet som spesialist og lærer i manuell terapi fra 1996-1999. Disse legene er faglig sett svært interessert i funksjon, og har ofte selv hatt en aktiv idrettsbakgrunn.
Romsås Fysioterapi ble fra 1993 en ren spesialistpraksis med et godt faglig rykte, noe som førte til stor pågang og en konstant venteliste på 6-8 uke. Romsås er en avgrenset bydel geografisk sett, og befolkningen fortsatte å bruke Romsås Fysioterapi som før. Det lokale markedet forble uendret, men nå med et spesialisttilbud til alle. Med spesialistavtalen ble det imidlertid mulig å segmentere markedet bedre, samt å hente ut en betydelig større økonomisk gevinst.
Kundene har stort sett vært voksne personer med skader, belastningslidelser og kroniske sykdommer. Det er et problem at yrkesaktive i alderen 16-67 per definisjon er en ikke-prioritert gruppe som ofte må stå lenge på venteliste for behandling. Grunnen er at fysioterapeuten er pålagt å prioritere viss pasientgrupper ut fra bestemte diagnoser. Noen diagnoser kvalifiserer også til fri behandling som foregår over en lang tidsperiode. Dette kan medføre både ekstra belastninger i jobben, samt forlengede sykemeldingsperioder, for de ikke-prioriterte pasientgruppene.
Kundene presenterte i hovedsak problemstillinger som gjaldt belastningslidelser og kroniske sykdommer. Det forekom også en god del opptrening etter brudd og ortopediske operasjoner.
Rene idretts- eller akutte skader forekom sjelden på Romsås, men i desto større omfang ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt.
Corpus A/S hadde også en del kunder med forskjellige funksjonsbegrensninger som kunne trene og få behandling ved instituttet. På grunn av godt tilrettelagte leiligheter og adkomstforhold klarte disse å komme til instituttet ved egen hjelp.
Corpus A/S hadde ingen konkurrenter, men tvert i mot stor pågang, ut fra de geografiske, demografiske, markedsmessige og faglige forhold som er nevnt over.
Det udifferensierte driftstilskuddet var ved innføringen i 1984 beregnet til 40% av total omsetning. I 1998 utgjorde det 22,3% av den totale omsetningen i Corpus A/S.
Andre inntekter utgjør 19,9%, og ville ved normalt arbeid på instituttet ha fordelt seg på trygderefusjon 35,9% i 1998 og egenandeler 21,9%. Tendensen til innbyrdes forskyvning mellom inntektskildene har vært merkbar i mange år grunnet endringer i takstforholdene.
En annen grunn er at daglig leder har arbeidet langt utover de avtalte 36 timer per uke. Driftstilskuddet faller bort ved påbegynt 37. time, og daglig leder har ikke kompensert for dette ved å ta forhøyet egenandel.
Høy trygdeandel indikerer mange pasienter med fri behandling, samt tilnærmet konsekvent bruk av manuell terapitakst.
Taksten for egenandel er også høyere for manuell terapi. Dette er den eneste form for kompensasjonen som spesialiststatusen gir.
Uten leieinntekter fra andre, salg av produkter i større målestokk, treningsstudio eller for eksempel drift av solarium, må fysioterapeuten selv jobbe ekstra for å få opp omsetningen.
Formålet i Corpus A/S har vært å skaffe en anstendig lønn til eier, som i alle firma der eier er aktiv, samt kontinuerlig faglig oppdatering og vedlikehold av og investering i utstyr på instituttet. Corpus A/S har ikke hatt eksterne lånegivere som har krevd avkastning på investert kapital.
|
3010 Driftstilskudd |
Kr. 161.760 |
|
3050 Trygderefusjoner |
Kr. 260.815 |
|
3070 Egenandeler fra pasienter |
Kr. 159.078 |
|
3110 Andre inntekter : |
Kr. 144.303 |
|
a) Leie fra vikar |
|
|
b) Undervisning |
|
|
c) Kongressarbeid |
|
|
Sum driftsinntekter |
Kr. 725.956 |
|
5000 Lønn |
Kr. 264.000 |
|
5410 Arbeidsgiveravgift |
Kr. 37.224 |
|
5900 Bedriftsidrett: Treningskort, utstyr |
Kr. 6.150 |
|
6620 Revisjon, regnskap |
Kr. 12.650 |
|
6710 Kontor, telefon, porto |
Kr. 5.551 |
|
6750 Forsikringer: Sykeavbrudd, ansvar og |
Kr. 13.053 |
|
yrkesskade. |
|
|
6790 Andre omkostninger : Kontingent, mat. |
Kr. 25.998 |
|
arbeidstøy, transport, julebord |
|
|
7600 Driftskostnader: Husleie, strøm, adm. |
Kr. 114.845 |
|
7700 Andre driftskostnader: Tilskudd vikar |
Kr. 102.265 |
|
7770 Kurs og faglitteratur |
Kr. 23.189 |
|
Sum driftsutgifter |
Kr.604.925 |
Det er et avvik mellom regnskapsført sum driftsutgifter på kr. 604.925 og samme sum i årsregnskapet på kr. 602.398. Dette skyldes trolig korrigeringer under revisjonen. Vi har valgt å bruke tallene fra sum driftsutgifter da vi ikke kan se årsakene til avviket ut fra posteringene i regnskapet.
|
Sum driftsinntekter |
Kr. 725.956 |
|
- Variable
kostnader: |
|
|
5000 Lønn |
|
|
5410 Arbeidsgiveravgift |
|
|
7700 Andre driftskostnader |
Kr. 403.489 |
|
= Dekningsbidrag |
Kr. 322.467 |
|
- Faste kostnader: |
|
|
5900 Bedriftsidrett |
|
|
6620 Revisjon og regnskap |
|
|
6710 Kontor, telefon, porto |
|
|
6750 Forsikringer |
|
|
6790 Andre omkostninger |
|
|
7600 Driftskostnader |
|
|
7770 Kurs og faglitteratur |
Kr. 201.436 |
|
= Resultat |
Kr. 121.031 |
Dekningsgraden er dekningsbidraget i prosent av driftsinntektene. Dekningsgraden uttrykker hva bedriften har igjen for hver salgskrone til å dekke faste kostnader og eventuelt gi fortjeneste.
322.467/ 725.956 x 100 % = 44,4 %. (dvs. 0,44 )
Corpus A/S hadde i 1998 kr. 0,44 igjen for hver krone til faste kostnader og fortjeneste. Dette viser at det har vært sunn drift i firmaet. Det er ingen eksterne lånegivere som skal ha avkastning på kapital.
Arbeidende eiers interesser i firmaet er beskrevet ovenfor. Corpus A/S har gitt utbytte til daglig leder og den andre aksjonæren i firmaet. Resten av overskuddet ble i 1998 satt av i disposisjonsfond for å møte det kommende kravet om forhøyelse av aksjekapitalen til kr. 100.000.
Nullpunktomsetningen er den driftsinntekten bedriften må ha for at dekningsbidraget akkurat skal dekke de faste kostnadene. Nullpunktomsetningen, eller dekningspunktet, er faste kostnader / dekningsgraden.
201.436/ 0,44 = 457.809
Corpus A/S hadde i 1998 mer enn nok igjen av hver salgskrone til å dekke eierens interesser i firmaet inkludert utbytte, samt til fondsavsetninger.
Bedriften er også interessert i å vite hvor mye driftsinntekten kan synke før nullpunktet nås og bedriften går med tap. Dette uttrykkes ved sikkerhetsmarginen eller risikomarginen.
Sikkerhetsmargin i kroner er : Virkelig driftsinntekt – nullpunktomsetning.
I 1998 kunne Corpus A/S tåle en reduksjon i driftsinntektene på kr. 725.956 –457.809 = kr. 268.147 før dekningspunktet var nådd og resultatet hadde blitt null.
I prosent blir dette: 268.147 / 725.956 x 100 % = 36,9 %.
Dette uttrykker at det er liten risiko forbundet med driften i Corpus A/S.
En nullpunktanalyse bygger på en rekke forutsetninger:
Ikke alle forutsetningene i nullpunktanalysen vil i praksis være oppfylt. En slik analyse er allikevel et nyttig hjelpemiddel for bedriften, da bedriften kan se hvordan nullpunkt og sikkerhetsmargin varierer med endringer i priser, kostnader og produktmiks.
Driftstilskuddet ble utbetalt i 12 deler etterskuddsvis den 28. i hver måned, og den 15. i desember. Dette tilsier en kredittid på cirka 30 dager.
Det ble sendt oppgjør til trygdekontoret på alle henvisninger der behandlingen var avsluttet. Summen ble utbetalt etter at trygdekontoret har kontrollert henvisningene og funnet kravet i orden. Denne prosessen tok minimum 3 uker, og kom i tillegg til den ordinære kredittiden som kunne variere mellom en uke og et halvt år.
Den enkelte fysioterapeut bestemmer selv når trygdeoppgjøret skal sendes inn. Det vanlige er ved utgangen av hver måned. Trygderefusjon utbetales ikke når det har gått mer enn seks måneder siden siste behandling var avsluttet.
I 1998 hadde Corpus kun 4 oppgjør med trygdekontoret, altså et i kvartalet. Dette kan sees i sammenheng med at bedriften hadde nok omløpsmidler til å dekke sine løpende forpliktelser, samtidig som daglig leder hadde dårlig tid til administrative oppgaver. Oppgjøret ble ført manuelt, et arbeid som strakte seg over flere dager.
Til sammenligning hadde Corpus 7 oppgjør med trygdekontoret i 1997. Det er selvfølgelig dårlig økonomistyring å ha utestående midler som kunne ha vært på firmaets konto på et langt tidligere tidspunkt.
Det var lang kredittid på egenandelene da aksjeselskapene Corpus A/S, Linea A/S og Spina A/S overtok Romsås Fysioterapi. Pasientene betalte for alt ved behandlingsseriens avslutning, så det er rimelig å anta at kredittiden var minst 30 dager. Noen pasienter valgte også å utebli fra siste behandling for å slippe unna regningen.
Kontant betaling ble innført, slik at pasienten betalte hver gang, eller senest ved neste behandling. Kredittiden ble redusert til 0-5 dager for kontantsalget. I tillegg ville tap på grunn av at pasienten uteble begrense seg til prisen på en behandling.
Det foregikk noe kredittsalg på egenandeler, for eksempel til forsikringsselskaper.
Kredittiden er ikke regnet ut for disse.
Muligheten er til stede for å få utbetalt 90% av trygderefusjon når oppgjøret blir sendt inn. En avregning på de resterende 10% blir gjort før oppgjøret blir utbetalt. Dette er noe den enkelte fysioterapeut kan be om.
Inntrykket er at muligheten oftest blir benyttet av de selvstendig næringsdrivende i de månedene som forskuddsskatten skal betales inn.
Ved å benytte denne muligheten oftere, ville kredittiden på trygderefusjonen i alle fall bli redusert med den tiden det tar å behandle oppgjøret på i den enkelte kommune.
Innføring av et elektronisk pasientjournalsystem ville ha forenklet oppgjørsarbeidet betraktelig. Dette blir stadig mer vanlig i privat praksis på grunn av kravene til journalføring og forsvarlig sikring og lagring av personopplysninger. Corpus A/S ville også ha innført dette dersom firmaet fortsatt skulle drive fysikalsk praksis.
Pasienter som har krav på fri behandling har krav på et visst antall behandlinger i året. Mange leger velger å skrive ut alt med en gang, og sparer på denne måten både konsultasjons - og administrasjonstid. Corpus A/S forsøkte å informere legene til å skrive ut flere henvisninger med færre behandlinger på hver, med varierende hell.
Det sier seg selv at kredittiden blir lang når en pasient med fri behandling skal behandles 24 ganger, med 1 behandling per uke eller per 14 dag.
Corpus A/S kjenner et tilsvarende firma der daglig leder, som også er eneste ansatte, har ansatt en helsesekretær i 50 % stilling. Visse forutsetninger må ligge til grunn for at dette regnestykket skal lønne seg.
Daglig leder arbeider i en del av landet der han kan fungere som ren spesialist. Han er svært dyktig faglig sett, og har videreutviklet strukturen på undersøkelsesrutinene. Han konsentrerer seg om den leddmessige delen av behandlingsstrukturen i manuell terapi, og samarbeider med fysioterapeuten i pasientens hjemkommune om andre behandlingsformer og oppfølging.
Han må ha gjennomsnittlig 3 pasienter pr. time for å finansiere kontorhjelpen. Driftstilskuddet til fysioterapeuter er ikke differensiert ut fra hvor mye utstyr og kontorhjelp de har, som for legene. De økonomiske rammebetingelsene er så stramme at finansiering av kontorhjelp må skje ved omlegging til mer rasjonell drift fra fysioterapeutens side, uten at dette går ut over forsvarligheten i pasientbehandlingen.
I fysioterapivirksomheter med mange terapeuter kan en finne felles betjent resepsjon, men det mest vanlige er at den enkelte fysioterapeut tar hånd om alt sitt administrative arbeid selv.
Både IB og UB kortsiktige fordringer i trygderefusjoner og egenandeler er null ifølge regnskapet for 1998.
Av andre kortsiktige fordringer på kr. 37.422 er ifølge note 5 kr. 25.859 lån som selskapets aksjonær har tatt opp i selskapet i strid med aksjelovens § 12-10.
Corpus A/S har dessuten en fordring på kr. 8.156,50 på sameiet Romsås Fysioterapi.
Det resterende beløp kr. 3406,50 antar vi ut fra regnskapet at er en takstforhøyelse på driftstilskuddet pr. 01.07.1998, som ikke er blitt utbetalt fra kommunen pr. 31.12.1998.
I 1999-2000 utførte Statistisk Sentralbyrå på vegne av Norske Fysioterapeuters Forbund en spørreundersøkelse om dette emnet. Ved telefonisk henvendelse til forbundet blir det opplyst at svarprosenten var så lav, 23%, at materialet ikke kan underkastes statistisk analyse. (kilde)
Det foreligger derfor ikke noen oppdatert statistikk over emnet. Vi velger å ikke gå inn i denne problemstillingen, da det vil falle utenfor rammene av denne oppgaven.
|
Nøkkeltall 1998 |
Corpus A/S |
Linea A/S |
Spina A/S |
|
Omsetning |
725.957 |
448.211 |
798.344 |
|
Resultat
før skatt. |
125.192 |
35.960 |
165.240
|
|
Lønnsomhet |
|
|
|
|
Gjennomsnittlig
egenkapital. |
81982 |
96651 |
270.276 |
|
Totalkapital- rentabiliteten |
64,5
% |
17.4
% |
28,4
% |
|
Resultatgrad |
17,4
% |
8,2
% |
20,8
% |
|
Egenkapital- rentabiliteten |
152.7
% |
37,2
% |
61.1% |
|
Kapitalens Oml.hastighet |
3,7 |
2,13 |
1,4 |
|
Soliditet |
|
|
|
|
Egenkap.
Andel
i % |
43,5
% |
38,6
% |
50,2
% |
|
Gjeldsgraden |
129,7
% |
158,9
% |
99,3
% |
|
Rentedekn Graden |
13140
% |
5890
% |
22704
% |
|
Likviditet |
|
|
|
|
Arbeids.kap |
90049 |
29601 |
86532 |
|
Arbeidskap
i % av tot. Kap. |
38,8% |
15,1% |
15,5% |
|
Likviditets Grad
1 |
1,71 |
1,25 |
1,31 |
|
Likviditets Grad
2 |
1,71 |
1,25 |
1,31 |
For å sammenligne nøkkeltallene for Linea A/S, Spina A/S, og Corpus A/S, har vi valgt året 1998, da dette var Corpus siste ordinære driftsår. Bakgrunnen for å sammenligne nøkkeltallene er for å se hvordan driften i Corpus A/S har vært i forhold til tilsvarende bedrifter i samme bransje.
Nøkkeltallene er regnet i % som gjør at det er lettere å sammenligne tallene.
Vi har valgt å beskrive nøkkeltallene og formlene mer inngående under nøkkeltallsanalysen av regnskapene for Corpus A/S for årene 1996 til 1999 i kapittel 10. (sjekk opp )
Corpus A/S
Daglig leder arbeidet mye for å få opp omsetningen før salg av praksis. Takst ved salg baseres på 20 % av gjennomsnittlig omsetning de siste tre år. Dette er samme takstsystem som når en kommune vil trekke inn et driftstilskudd ved for eksempel pensjonering. Innehaver av driftstilskuddet blir kompensert på denne måten. Taksering av utstyr kommer i tillegg.
Linea A/
S:
Daglig leder var og er den eneste som arbeidet i firmaet. Hun er spesialist i psykosomatisk/psykomotorisk fysioterapi. Taksten for denne behandlingen er den samme som for manuell terapi, men hun behandler kun en pasient i timen. Dette kan være en årsak til at omsetningen er betydelig lavere enn i Corpus A/S og Spina A/S.
Spina
A/S:
Dette året er omsetningen betydelig lavere enn i 1997. I 1997 hadde de to ansatte i firmaet hvert sitt driftstilskudd tre fjerdedeler av året, før Spina A/S sin andel av Romsås Fysioterapi ble solgt høsten 1997, og innehaverne flyttet til Risør.
Der har de to ansatte hatt et driftstilskudd på deling, altså ½ jobb hver, noe som kan være årsaken til nedgang i omsetningen i 1998.
Lønnsomheten er grunnlaget for hele den økonomiske situasjonen i bedriften, og kan sees på ut fra tre utgangspunkter:
Gjennomsnittlig egenkapital
Egenkapitalen defineres som differansen mellom eiendelene og gjeld, og den deles i to grupper:
Vi ser at alle tre bedriftene har en positiv egenkapital, noe som tyder på at lønnsomheten i bedriftene er bra.
Spina A/S har en gjennomsnittlig egenkapital som er høyere enn i de andre firmaene. En av årsakene til dette kan være at Spina A/S har vært en mann/ kone bedrift med to ansatte siden 1990, mens daglig leder i de to andre firmaene har vært de eneste ansatte der.
Totalkapitalrentabiliteten.
Denne forteller hvor stor avkastning det har vært på totalkapitalen, og generelt sier vi at totalkapitalrentabiliteten minst bør være lik gjeldsrenten.
Ut fra nøkkeltallene vi har regnet ut ser vi at alle tre bedriftene oppfyller dette kravet, og ingen av bedriftene ville hatt problem med fortsatt drift på grunn av dette.
Corpus kommer ekstra godt ut med en totalkapitalrentabilitet på over !00 % mer enn de andre. Dette skyldes forholdet mellom resultat før skatt og sum gjennomsnittlig totalkapital, der forholdet mellom sum lønnsutgifter og utbytte i de tre firmaene virker inn.
Resultatgraden
Denne måler lønnsomheten, ved å fortelle hvor stor andel av hver omsatt krone som tilfaller kapitalen som er bundet i bedriften.
Her kommer Spina A/S best ut, med Corpus A/S på annen plass og Linea A/S på tredjeplass, men vi ser alle bedriftene har positiv resultatgrad, noe som betyr at de tjener penger på sin virksomhet.
Egenkapitalrentabiliteten
Denne er av stor betydning for eierne og bør sammenlignes med den renten de kan få ved alternativ plassering av kapitalen . Da disse tre bedriftene stort sett er enmannsbedrifter , og det er snakk om relativt små beløp til investering, har ikke tallene så stor betydning som i større aksjeselskap .Det er ingen eksterne lånegivere. Eierne er også daglig leder, og det viktigste er at de kan ha en brukbar inntekt av driften.
Kapitalens omløphastighet
Denne forteller hvor effektivt vi nytter kapitalen som er bundet i bedriften, det vil si hvor store inntekter vi har pr. kroner som er bundet. Inntektene forteller igjen noe om aktiviteten i bedriften. Her ser vi Corpus A/S kommer best ut , dette fordi daglig leder har økt aktiviteten dette året og dermed også inntektene. Det er også færre midler bundet i bedriften i forhold til i Spina A/S.
Denne forteller om bedriftens evne til å tåle tap.
Egenkapitalandelen i %
Dette er et av de viktigste nøkkeltallene for å måle bedriftens soliditet, og viser hvor stor andel av egenkapitalen som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare
Vi ser at alle de tre bedriftene har en høy egenkapitalprosent.
Gjeldsgraden:
Denne forteller hvor mye det er i gjeld pr krone egenkapital. Er gjeldsgraden for høy, vil dette svekke bedriftens soliditet. Ut fra våre beregninger av nøkkeltall ser vi at Spina A/S kommer best ut. Det vil si at bedriften har minst gjeld pr. krone i forhold til egenkapitalen.
Rentedekningsgraden:
Dette nøkkeltallet forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å betale sine rentekostnader.
Rentedekningsgraden er også svært positiv for de tre bedriftene, og ut fra disse tallene er det ingen av bedriftene som skulle hatt problem med å betjene for eksempel en økt kassekreditt. Linea A/S har den laveste rentedekningsgraden, grunnet det lave resultatet før skatt.
Dette er tall som viser bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser.
Arbeidskapitalen
Denne viser differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og bør ikke i noe tilfelle være negativ. Bedriften vil da få vanskeligheter med sine økonomiske forpliktelser.
Ut fra de tallene vi har regnet ut er ikke dette noe problem for noen av bedriftene.
Arbeidskapitalen i %
Denne bør være 10 – 15 % av omsetningen. Dette kravet tilfredstilles av alle tre bedriftene.
Likviditetsgrad 1. – bør være større eller lik 2
Dette er målet for balanselikviditeten. Ingen av bedriftene har oppfylt dette kravet, men Corpus A/S er nærmest. Kravet er heller ikke absolutt. L1 lik 1,71 er bra.
Likviditetsgrad 2. – bør være større eller lik 1.
Dette er målet for kasselikviditeten, dette kravet er oppfylt av alle bedriftene.
Vi ser imidlertid at L1 og L2 er like. Dette skyldes at bedriftene ikke har noe varelager, som er de minst likvide omløpsmidlene. Det er derfor L 2 som gjelder her.
Ved sammenligning i bransjen ,det vil si mellom de tre bedriftene, ser vi at Corpus A/S kommer best ut med 1,71. men det er ikke snakk om de helt store avvikene. Vi konkluderer med at ingen av bedriftene har noe likviditetsproblem.
Likviditeten er avhengig av hvor lang tid det tar å omdanne eiendelene til penger, det vil si jo større andel av pengene som er bundet i likvide omløpsmidler, dess bedre likviditet.
Daglig leder arbeidet i 1999 med 100 % prosent driftstilskudd ved Romsås Fysioterapi og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, avd. Ullevaal Stadion, i månedene januar og februar.
Den 01.03.1999 ble Corpus A/S sin andel av Romsås Fysioterapi, nå en tredjepart, overdratt til ny eier ved salg. Fra denne dato og til 01.06.1999 arbeidet daglig leder fire dager i uken ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, men i et vikariat med kun 20% driftstilskudd. Daglig leder valgte å akseptere denne arbeidssituasjonen da det var vanskelig å få korttidsvikariater i Oslo på den tiden.
Med 20 % driftstilskudd har også fysioterapeuten krav på trygderefusjon for alt arbeidet som blir utført. Grunnen til fire dagers arbeidsuke var mangel på kontorplass ved Norsk idrettsmedisinsk Institutt.
Etter 01.06.1999 har det ikke vært ordinær drift i firmaet. Dette gjenspeiler seg i sum driftsinntekter som dette året var kr. 455.061 mot kr. 725.956 i 1998. Av kr. 455.061 er kr. 267.963 ordinære driftsinntekter, mens kr. 187.098 er ekstraordinære inntekter fra salget av Corpus A/S sin andel av Romsås Fysioterapi.
Regnskapsanalysen og nøkkeltallene for 1999 er basert på de ordinære driftsinntektene, for å vise den reelle økonomiske situasjonen i firmaet.
Da daglig leder hadde behov for å gjøre noe helt annet, valgte hun å bli student på heltid fra høsten 1999. Etter en del lederoppdrag ønsket daglig leder å lære mer om administrasjon og økonomi. Målet var også å skaffe 20 vekttall til cand.mag.graden.
Med et ønske om å flytte på landet i tillegg, startet hun på det 2-årige høyskolestudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Telemark, avdeling for allmenne fag i Bø.
|
Nøkkeltall |
1996 |
1997 |
1998 |
1999 |
|
Omsetning |
542.574 |
660.480 |
725.957 |
455.061 |
|
Resultat. F. Skatt. |
-4.124 |
96.869 |
125.192 |
47.693 |
|
Lønnsomhet |
|
|
|
|
|
Gj.sn.egenkapital IB EK + UB.EK 2 |
13215 |
37045 |
81982 |
103096 |
|
Totalkapitalrentabilitet (Res. f.
skatt+finansutgifter) x100 gj.sn. totalkapital |
-3,65% |
89,5% |
64,5% |
- 65,9% |
|
Resultatsgrad (Dr.result +
finansinntekter) x100 Driftsinntekter |
-0,57% |
1 14,95% |
17,38% |
- 51,7% |
|
Egenkap.rentab. (Result. f.skatt) x 100 Gjsn. Ek. |
- 30,7% |
261,5% |
152,7% |
- 135 % |
|
Kapitalens omløpshastighet Dr. innt totalkapitalen |
6,4 |
6,0 |
3,7 |
1,27 |
|
Soliditet |
|
|
|
|
|
Egenkap.andel.% (Egenkapitalen) x 100 totalkapital |
17,4% |
40,2% |
43,5% |
56% |
|
Gjeldsgrad (Gjeld) x 100 Egenkap |
475,3% |
148,7% |
129,7% |
79,3% |
|
Rentedekn. Gr. (ord. Res.F.Sk +
fin.kostn.) x 100 Finanskostn |
- 325,8% |
5150,5% |
13140,8% |
- 17131,8% |
|
Likviditet |
|
|
|
|
|
Arbeidskap. ( Omløpsm – kort.s.gjeld) |
3292 |
42509 |
90049 |
122767 |
|
Arbeidskapital i % av omsetning (Arbeidskapitalen)x 100 Driftsinntekt |
0,61% |
6,4% |
12,4% |
46,0% |
|
Arb. i % av tot. Kap (Arbeidskap )x 100 Tot.kap |
5,1% |
27,2% |
38,8% |
65,1% |
|
Likviditetsgrad 1. Omløpsmidler Kortsiktig gjeld |
1,06 |
1,45 |
1,71 |
2,87 |
|
Likviditetsgrad 2. Mest likvide
om. Korts.gjeld |
1,06 |
1,45 |
1,71 |
2,87 |
Generelt om nøkkeltall:
Regnskapsanalysen består av å beregne og vurdere en rekke nøkkeltall, men det er viktig å huske på at nøkkeltallene bare gir en første oversikt og må vurderes nøye. Nøkkeltall for et enkelt år bør vurderes opp mot tall fra tidligere år eller tall fra andre sammenlignbare bedrifter før en trekker konklusjoner. Dette er forholdstall som forteller noe om bedriftens lønnsomhet (rentabilitet), likviditet, soliditet og finansiering. Beregninger av nøkkeltall er ett hjelpemiddel til å finne frem til aktuelle problemområder og utarbeides for å finne frem til regnskapets bakenforliggende forhold. Dette skal danne grunnlag for tiltak fra bedriftens side for å påvirke situasjonen i gunstig retning.
I regnskapsanalysen for Corpus A/S har vi valgt å foreta en vurdering av de tre siste normale driftsårene, samt overgangsåret 1999, for å belyse utviklingen i bedriften.
Vi analyserer nøkkeltallene med :
· Tidssammenligning
· Bedriftssammenligning
· Kombinasjon av tids – og bedriftssammenligning
I regnskapsanalysen for Corpus A/S har vi valgt å foreta en tidsanalyse.
Lønnsomhet har med bedriftens evne til å tjene penger å gjøre. Bedriftens inntekter må i det lange løp være større enn bedriftens kostnader, og produktivitet er stikkordet i denne sammenheng.
Rentabiliteten brukes om bedriftens lønnsomhet, og forteller om bedriftens evne til å forrente investert kapital. Lønnsomhet er av stor betydning for bedriftens finansieringsstruktur. Dårlig lønnsomhet svekker bedriftens kredittverdighet.
Vi har valgt følgende nøkkeltall for utregning av lønnsomheten i Corpus A/S:
Gjennomsnittlig egenkapital
IB + UB. egenkapital
2
Egenkapitalen har hatt en positiv utvikling fra 1996 – 1999.
Egenkapitalen er differansen mellom eiendeler og gjeld, den klassifiseres med inndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av aksjekapitalen, for Corpus A/S vil det si kr. 50.000 og opptjent egenkapital som består av reservefond og disposisjonsfond.
I 1996 var det underskudd i bedriften. I 1997 var det igjen overskudd, og det ble avsatt kr.12.903, og kr.38158 i 1998 til disposisjonsfond , slik at Corpus A/S hadde muligheten til å møte kravet til forhøyning av aksjekapitalen til kr 100.000. Denne forhøyelsen må skje innen 5 år fra 01.01 .1999. Det vil si innen 01.01 2004.
Corpus A/S valgte å sette av midler i 1997 og 1998 med tanke på at daglig leder ville ta etterutdanning fra høsten 1999, og være student på heltid. I 1999 ble det satt av kr. 4069 på disposisjonsfondet.
Forhøyelse av aksjekapitalen har blitt utsatt i påvente av gjenkjøp av aksjepost på 35 % av annen eier. Dette er gjennomført høsten 2000. Aksjekapitalforhøyelsen i 2001 beror på resultatet av regnskapet for år 2000. Hvis regnskapet viser underskudd, må det tilføyes nye midler gjennom egenkapital eller lån.
Totalkapitalrentabiliteten:
(Resultat f. skatt+ finansutgifter ) x100
Gjennomsnittlig totalkapital.
Ved å fokusere på avkastningen av investert kapital er det lettere å sammenligne med alternativ kapitalanvendelser. De som stiller fremmedkapital i en bedrift vil ha god avkastning på denne. I Corpus A/S er det kun eierkapital og den arbeidende eier vil først og fremst være opptatt av å få ut en anstendig lønn og eventuelt utbytte.
Avkastningen regnet i % gjør det lettere å sammenligne tallene fra år til år.
I 1996 var det en negativ rentabilitet og et faresignal for den videre driften. I samarbeid med revisor ble det satt i gang tiltak og for de kommende årene ser vi en svært positiv utvikling.
Ved en eventuell kredittvurdering vil analyser av lønnsomheten bli tillagt stor vekt.
Resultatgraden
(Driftsresultat + finansinntekter) x 100
Driftsinntekter.
Forteller hvor mye det er i fortjeneste pr .omsatt krone. Vi ser at i 1996 hadde Corpus A/S en negativ resultatgrad på – 0,57% , med andre ord vil det si at Corpus A/S manglet kr 0,57 av hver opptjent krone til dekning av renter og overskudd dette året. Dette førte til at bedriften tærte på aksjekapital og var inne i en uheldig periode.
Grunnen til negativ resultatgrad dette året var at sum driftskostnader var større enn sum driftsinntekter. Dette skyldes at daglig leder var engasjert i undervisning og kongressarbeid, som gav mindre inntekt enn å arbeide i bedriften, og hadde lite tid til god økonomistyring. Fra 1997 har bedriften snudd utviklingen til en positiv resultatgrad, og godt over normalen som i Norge i 1998 var 7.8 % for industrien og 3.4 % for varehandelen.
Egenkapitalrentabiliteten
(Resultat før skatt) x 100
Gjennomsnittlig egenkapital
Dette nøkkeltallet er først og fremst av interesse for eierne , fordi det viser avkastningen på eiernes investering i bedriften. Siden egenkapitalen er risikobetonet kapital, bør vi stille høye krav til egenkapitalrentabiliteten. Normalt bør vi sammenligne den med den rente, vi kan få ved alternativ plassering av kapitalen i markedet.
1996 hadde Corpus A/S en negativ egenkapitalrentabilitet .Egenkapitalen var redusert fra kr. 50.000 til kr 11.186 fordi det var underskudd i bedriften. Vi ser at i 1997 og 1998 har Corpus A/S snudd utviklingen, og egenkapitalrentabiliteten er nå blitt svært positiv. Daglig leder konsentrerte seg nå om å jobbe i bedriften og har snudd underskudd til overskudd. 1999 var et ekstraordinært år med knapt ½ drift.
Nøkkeltallet dette året er regnet ut i fra ordinære salgsinntekter og den ekstraordinære inntekten fra salg av praksis er utelatt.
Kravet til egenkapitalrentabiliteten er normalt 10 – 20 %.
Kapitalens omløpshastighet
Driftsinntekter
Gjennomsnittlig totalkapital
Forteller hvor effektivt vi nytter den kapitalen som er bundet i bedriften, og varierer sterkt fra bransje til bransje. Øker kapitalens omløpshastighet vil dette normalt være et tegn på at bedriften utnytter kapitalen på en bedre måte enn tidligere. I 1997 og 1998 ser vi at kapitalens omløpshastighet synker. Dette er på grunn av økning i den kapitalen som er bundet i bedriften. I 1999 skyldes den lave omløpshastigheten en kraftig reduksjon i driftsinntektene, da det knapt var halv drift i bedriften dette året.
Med soliditet forstår vi bedriftens evne til å tåle tap, det vil si hvor mye penger bedriften kan tape, før fremmedkapitalen kommer i fare. Corpus A/S er finansiert kun med egenkapital og kortsiktig gjeld.
Egenkapitalandel i %
(Egenkapital) x100
Totalkapital
Viser hvor stor del av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Jo større dette tallet er til bedre er soliditeten. Fra 1996 til 1999 har Corpus A/S sin egenkapitalandelen steget fra 17, 4 % til 56% .
Gjeldsgraden
(Gjeld) x 100
Gjennomsnittlig egenkapital
Forteller hvor mange kroner det er i gjeld pr. krone egenkapital. Er gjeldsgraden høy og stadig økende, vil dette svekke bedriftens soliditet. Ut fra nøkkeltallene til Corpus A/S ser vi at soliditeten har bedret seg fra 1996 , da gjeldsgraden var høy 475,3%,for å bli redusert til 79,3% i 1999.
Rentedekningsgraden
( ordinært resultat før skatt + finanskostnader) x 100
Finanskostnader
Uttrykker bedriftens evne til å påta seg økte renteforpliktelser. Dess høyere dette tallet er dess høyere handlefrihet og fleksibilitet har bedriften.
Etter innsats fra daglig leder har denne snudd seg fra å være negativ i 1996 til å bli positiv i 1997 og 1998. Årsaken til negativt rentedekningsgrad i 1999 skyldes det lave resultatet før skatt grunnet knapt halv drift dette året.
En analyse av bedriftens likviditet innebærer en analyse av bedriftens evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. De mest brukte forholdstallene i analysen av likviditeten er.
Arbeidskapitalen i % av omsetningen
( omløpsmidler – kortsiktig gjeld)
Her er det i første omgang omløpsmidlene som blir omgjort til likvider slik at den kortsiktige gjelden kan bli betalt. En god regel er at kortsiktig gjeld ikke bør gå til finansiering av anleggsmidler. Arbeidskapitalen bør ikke være negativ i noe tilfelle, da vil likviditeten normalt være dårlig, og den daglige driften vanskelig. Endringer i arbeidskapitalen forteller oss om utviklingen.
Ønsket nivå for arbeidskapitalen er 10 – 15 % av omsetningen. For Corpus A/S ser vi arbeidskapitalen var svært lav i 1996. Daglig leder satte i gang tiltak for å forbedre dette og fra 1998 er arbeidskapitalen i bedriften over ønsket nivå.
Arbeidskapitalen i % av total kapitalen
(arbeidskapitalen) x 100
Totalkapitalen
Er et mål for bedriftens likviditet, det vil si bedriftens evne til å overholde sine økonomiske
forpliktelser. Dette er et alternativ mål for bedriftens likviditet. Den viser hvor stor del av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. I 1996 kan bare 3,87% gå tapt før eventuelle kreditorer ikke hadde hatt midler å hente. Fra 1997 til 1999 har dette utviklet seg positivt.
Likviditetsgrader
Det stilles vanligvis flere krav til god likviditet, målt ved visse standardnormer.
· Omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden, det vil si at halvparten av omløpsmidlene finansieres av langsiktig kapital.
· De mest likvide omløpsmidlene er minst like store som den kortsiktige gjelden.
Likviditetsgrad 1
Omløpsmidler Krav
Kortsiktig
gjeld > 2
Er forholdstall som viser balanselikviditet, og knyttes sammen med det første kravet nevnt over.
Likviditetsgrad 2
Mest likvide
omløpsmidler Krav
Kortsiktig
gjeld >
1
Betegnes som kasselikviditet, og knyttes til det andre kravet under likviditetsgrader.
For Corpus A/S ser vi at L1 .= L2. Dette skyldes at bedriften ikke har noe varelager, og det vil si at det er L2 som gjelder. De mest likvide omløpsmidlene for Corpus A/S er kortsiktige fordringer og kasse / bank.
Figur 8‑1 Foretakets strategiske planleggingsprosess
Våren 2000 ble daglig leder tilbudt å kjøpe seg inn i et fysikalsk institutt i Bø gjennom å søke på et ledig 50 % driftstilskudd. Blant kollegene var det både spesialist i manuell terapi, spesialist i barnefysioterapi og spesialist i allmennfysioterapi med medisinsk akupunkturutdannelse i tillegg. Det var således ikke noe å utsette på det faglige miljøet.
Allikevel ønsket ikke daglig leder å gå tilbake til privat fysioterapipraksis. Hun hadde gjort dette i 25 år, og mente at det ville være å ta et skritt tilbake etter avsluttede studier i økonomi og administrasjon .En manuell terapeut bruker dessuten sin egen kropp mye i pasientbehandlingen, noe som medfører fysisk slitasje. Alle som arbeider med mennesker er dessuten utsatt for psykisk slitasje. Hun var klar for nye arbeidsoppgaver.
Det å være selvfinansiert student med bolig i Oslo tærte imidlertid hardt på de oppsparte midlene i Corpus A/S, i form av lønnsutbetalinger og skattefrie studiestipend. Daglig leder tenkte aktivt på alternative inntjeningsmuligheter for Corpus A/S. Da jordmor Siri von Krogh åpnet nettstedet www.barnimagen.com for gravide våren 2000, kom ideen ganske raskt.
” Hvorfor ikke starte et nettsted for fysioterapi, manuell terapi og
idrettsfysioterapi ? ”
Det fantes ingen slike på nettet, her var en gyllen mulighet til å bli den første ! Ved å starte en nettpraksis kunne daglig leder kombinere sin eksisterende kompetanse med ny viten fra studiene til en helt ny type privat praksis. Dette ville være en fin måte å benytte den nye utdanningen på.
Å starte Norges første rent nettbaserte fysioterapipraksis som en konsulent-og informasjonstjeneste.
Daglig leder har 25 års erfaring fra privat fysioterapipraksis og er således vant med å drive for seg selv. Hun er godt faglig kvalifisert, har også erfaring fra ledelse og prosjekter, samt et stort faglig og sosialt nettverk.
Ulempen er at all tidligere aktivitet i bedriften har foregått i et regulert marked med så god tilgang på pasienter, studenter og oppdrag at det har oppstått ventelister. Daglig leder er uvant med å konkurrere på det frie markedet.
En av hovedhensiktene med å studere økonomi og administrasjon har vært å få et bedre bedriftsøkonomisk perspektiv på aktiviteten i Corpus A/S. Gjennom studiet har daglig leder hevet sin kompetanse på dette området, samt skaffet seg ny kompetanse på IT. De interne forholdene skulle således ligge til rette for en ny type drift i Corpus A/S.
Det er også nok likvide midler i bedriften våren 2000 til å kjøpe den kompetansen som er nødvendig for å starte arbeidet med å utvikle nettstedet.
Mulighetene for videre finansiering må undersøkes, både når det gjelder etableringsstøtte og lån.
Det er også viktig at leverandørene av datautstyr og webdesign er solide og lett tilgjengelige, og at Corpus A/S kan få den driftsstøtte som er nødvendig for å sikre et driftssikkert produkt.
Gjennom sitt arbeid i tre landsdeler har daglig leder erfart at svært mange ringer fysikalske institutt for å få svar på sine spørsmål. Dette er tidkrevende både for pasient og terapeut.
Privatpraktiserende fysioterapi er regulert geografisk og økonomisk av den kommunale driftstilskuddsordningen, noe som av mange oppfattes som en ren etableringshindring. Tilgangen til fysikalsk behandling blir derfor ikke bedre, og ventelistene for behandling er lange, både i byene og på landet .
Manuell terapi og idrettsfysioterapi er spesialistområder innen fysioterapi. Tilgangen til disse tjenestene er begrenset rundt omkring i landet. ( Vedlegg fylkesvis dekning )
Da enkle råd i mange tilfeller kan være av nytte for pasienten, kan www.corpus.no fylle et udekket behov her, enten pasienten skal ha direkte kontakt med behandlerapparatet eller ikke.
Corpus A/S kan således
utvikle et rent nisjeprodukt.
Tjenesten skal ikke erstatte kontakt med fysioterapeut eller lege, men være et supplement til den offentlige og private helsetjenesten.
I følge Statistisk Sentralbyrå og andre markeds- og mediaundersøkelser har det vært en dramatisk økning i bruken av Internett i Norge. Dette gjelder både for hjemmemarkedet og for næringslivet.( vedlegg 5,6,7 )
Netthandel og annonsering på nettet øker stadig , og det dukker stadig opp nye produkter og tjenester.( vedlegg 8 ) Internett er som skapt for tjenesteytende virksomhet.
Stadig flere offentlige tjenester legges også ut i tråd med Regjeringens plan for modernisering av offentlig sektor. Satsingen på informasjonsteknologi i utdanningssektoren er også stor. Aktiviteten på nettet bygger seg gradvis opp, med hurtig utveksling av lett tilgjengelig informasjon som nettets fremste kjennetegn.
Bruken av Internett i Norge er bare i sin spede begynnelse. Statens målsetting er at hele Norge skal ha bredbånddekning innen år 2004. Informasjon og kjøp og salg av varer og tjenester over nettet vil bare øke, selv om utviklingen på dette området ikke går så raskt som aktørene hadde håpet.
En av grunnene til stagnasjon og delvis nedgang i markedet er at ikke alle produkter egner seg like godt til eksempelvis netthandel, og at det har vært vanskelig å manøvrere i nettbutikkene.
Det har også vært mange luftslott som aldri egentlig har hatt livets rett i den såkalte ” nye økonomien”, prosjekter som har vært tuftet på ville forventninger om rask inntjening, og ikke på konkrete analyser av en forretningside.
Corpus A/S har en solid og konkret tjeneste å selge. Dersom Corpus A/S greier å bli først på nettet, er det gode muligheter for å lykkes med dette nisjeproduktet ut fra intern- og eksternanalysene.
Det er en forutsetning at kostnadene holdes under kontroll.
Målet er at virksomheten skal økes fra 0.5 til 1.0 årsverk over tre år.
Det er grunn til å tro at nordmenn i stadig økende grad vil søke helseinformasjon på nettet. Helsetilbudet på nettet øker nemlig for hver dag. Våren 2000 dreier det seg stort sett om legetjenester. En av tre nordmenn har allerede konsultert en nettlege.
Nykommeren www.barnimagen.com har hatt stor suksess fra første åpningsdag. God helse og livskvalitet blir et stadig mer aktuelt tema etter som befolkningen i Norge øker sin levealder, får større råderett over egen tid og stadig bedre økonomi til å utnytte disse faktorene.
Aktivitetsmedisin mot livsstilssykdommer er Statens nye satsningsområde for å bedre folkehelsen, og et av de prioriterte områdene innenfor idrettsmedisinen.
Trening hos eldre gir dokumentert god effekt, og således både helsemessig og økonomisk gevinst fra et behandlersynspunkt.
Befolkningen er opptatt av å ha like god tilgang på informasjon som behandlerapparatet har. Pasienten vil nå gjerne diskutere sin tilstand med behandleren, være en samtalepartner og ikke bare bli fortalt hva som er bra for en.
Telemedisin er også en tjeneste som blir brukt mer og mer.
Det er derfor rimelig å forvente at også etterspørselen etter fysioterapitjenester på nettet vil øke i årene som kommer.
Corpus A/S har undersøkt mulighetene for økonomisk støtte i etableringsfasen. Daglig leder tok kontakt med Midt-Telemark Etablererkontor i Lunde. Dette kontoret tilbyr gratis veiledning til nyetablerere, både når det gjelder ideavklaring, økonomi, gjennomgang av forretningsplan, registrering av firma, skjemavelde og oppstart samt oppfølging etter oppstart.
Daglig leder fikk positiv respons på sin forretningside. Veilederen syntes ideen var både god, spennende og nyskapende, og absolutt verdt å utvikle videre. Daglig leder fikk gjennom møter som tilsvarte to hele arbeidsdager god hjelp til å konkretisere en forretningsplan. Målet med denne er både å få et mer konkret og bevisst forhold til sin forretningside.
Forretningsplanen ble også utarbeidet for å søke om etableringstilskudd i Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, SND. Veilederen mente at nyetableringen absolutt falt innenfor SND sine satsningsområder. Disse er for øvrig i tråd med EØS sine regler for statsstøtte, som er nedfelt i EØS art.61. Informasjon om SND er lagt ved oppgaven .( vedlegg 9 ) At daglig leder er kvinne, satser på et nytt produkt i et nytt marked og planlegger flytting fra Oslo og til Nome kommune, som er en omstillingskommune, var også positivt.
Forretningsplanen, som inneholder resten av SWOT- analysen for etableringen, ble sendt sammen med søknadsskjemaet til SND i Skien. Planen er lagt ved. ( vedlegg 10 )
Veilederen avtalte også et møte med saksbehandleren for IT- søknader i SND, og fulgte daglig leder til dette møtet. Saksbehandleren var svært opptatt av både telemedisin og de fornyelsene som informasjonsteknologien kan tilføre helsevesenet, og tok seg god tid.
Søknaden om kr.150.000, og bekreftelse på resultatet av denne, et etableringstilskudd på kr 75.000, er lagt ved oppgaven. ( vedlegg 9 ) Dette er ment å dekke inntil 30% av de totale kostnadene ved etableringen. De resterende 70 % må finansieres ved egenandel og lån.
Daglig leder var likevel godt fornøyd med tilskuddet, da dette var om høsten, og det hadde allerede stått i dagspressen at SND sin kasse var bunnskrapt !
Firmaets revisor måtte underskrive på at www.corpus.no var på nettet før 2/3 av tilskuddet ble utbetalt. Resten blir utbetalt senere, og det skal være samsvar mellom tilskuddet og etableringskostnaden slik det er angitt i den opprinnelige søknaden.
I søknaden til SND var det søkt om etableringstilskudd på 50 % ifølge finansieringsplanen. Resten skulle finansieres ved egenandel og lån på kr. 90.000 i Lunde Sparebank, der Corpus A/S og daglig leder akkurat hadde blitt ” Kunden Kåns ”, totalkunder, etter flytting til Nome kommune.
Daglig leder hadde også undersøkt lånemulighetene for tilsvarende beløp i Corpus A/S sin tidligere bank, Den norske bank. Der ble lånesøknaden avslått, fordi daglig leder hadde solgt sin bolig i Oslo og ikke kunne stille sikkerhet for lånet. Corpus A/S hadde heller ikke noen anleggsmidler som banken kunne ta sikkerhet i, og driften var ikke kommet i gang.
Lunde Sparebank stilte seg positive til en slik lånesøknad, i og med at finansieringsplanen var utarbeidet i samråd med Midt- Telemark Etablererkontor. I samtaler med banken kom det allikevel fram at daglig leder måtte stille personlig garanti for hele lånet, i og med at det var bare IT- utstyr i firmaet, og ingen anleggsmidler å ta pant i. Daglig leder valgte da å låne kr. 100.000 til Corpus A/S av egne midler, til en rente på 13% inkludert risikotillegg på 5 %, og med avdragsfrihet i inntil 3 år.
Foto 3 Svein Rolf Lier
Ideen ble unnfanget før påske 2000 og først lansert på IT- avdelingen ved Høgskolen i Telemark, avdeling for allmenne fag i Bø, og deretter for daglig leders veiledere på institutt for økonomi- og administrasjon. Daglig leder fikk god respons på ideen.
For å utvikle produktet henviste veilederene daglig leder til firmaet BestBuy ved Harald Kinck i Bø. Dette firmaet, tidligere et velrennomert elektrofirma, er kjent for sin kompetanse på IT, og er ellers Norges eldste netthandel på elektronisk utstyr, hvite og brune varer.
Veilederene foreslo også at dette måtte være et fint utgangspunkt til kandidatoppgave til høsten, også for IT-kandidater. Imidlertid anså daglig leder det som uhyre viktig å komme i gang tidlig dersom målet om å bli Norges første nettpraksis skulle bli nådd. Avtale om utvikling av nettstedet ble derfor inngått med Harald Kinck, og oppdraget gitt til teknisk sjef Kjell Øystein Haugen.. Avtalen innebærer også at videreutvikling av nettstedet kan skje som en prosjektoppgave i en studentgruppe på IT- studiet ved Høgskolen.
Gjennom BestBuy og Active ISP ble det bestilt to domeneadresser, www.terapeuten.com og www.corpus.no. Den siste er adressen til det utviklede nettstedet, mens den første er ”hvilende ”, og bare lenket opp til den siste. Utvikling av nettsteder er dyrt, og koster mer jo mer avansert løsning en velger. I samråd med BestBuy valgte daglig leder en enkel løsning på hjemmesidene til Corpus A/S. Dette har både med økonomisk forsiktighet å gjøre, og med at daglig leder måtte regnes som nybegynner når det gjaldt IT. Dersom videreutvikling av nettstedet kan skje i en prosjektoppgave for IT- kandidater høsten 2001, vil dette være svært gunstig økonomisk sett for Corpus A/S.
Utover hele våren og sommeren samlet daglig leder stoff til nettsidene, og skrev innholdet, godt assistert av Kjell Øystein Haugen ,som har mye erfaring i å lage hjemmesider som er funksjonelle. Han har også utdannelse i tegning, form og farge, og kom med gode innspill på design av og fargevalg til nettstedet. Det grafiske er svært viktig for at sidene skal være innbydende, og utformingen må være enkel og brukervennlig slik at navigering mellom sidene er ukomplisert. Det er viktig at brukeren ikke trenger å bruke mange klikk for å komme dit hun eller han vil. Det er også vesentlig at hele menyen er lesbar enten brukeren har større eller mindre skjerm til sin datamaskin.
Om høsten ble det installert ISDN- linje til hjemmekontoret, og innkjøpt telefon, PC og skriver.
Daglig leder tok også kontakt med de fagpersonene hun ville ha med i fagrådet på nettstedet. Dette rådet skal bistå daglig leder i faglige spørsmål, og består av lege og fysioterapeuter med god kompetanse i manuell terapi, idrettsmedisin og forskning. Et mål for nettstedet er at alle spørsmål skal besvares ut fra klinisk erfaring eller dokumentert viten. Arbeidet med å samle inn CV’er og foto fra kollegene i fagrådet var også et arbeid som tok tid !
Grafisk designer Kjell Vidar Andersen tok bildene av kollegene fra Norsk Idrettsmedisinsk Institutt da han og daglig leder lånte kontor der for å ta behandlings- og treningsbilder til illustrasjon på nettsidene om manuell terapi og idrettsfysioterapi. Noen bilder kunne ikke brukes, da de ikke viste sammenhengen i behandlingssituasjonen. Grunnen var at modellen, en ansatt på NIMI, ikke ville ha ansiktet sitt med på et bilde som skulle legges ut på nettet, av frykt for at ansiktet kunne manipuleres inn i andre og uønskede sammenhenger. Slike etiske hensyn må respekteres. Etiske og faglige hensyn må også tas på områder som kildeangivelse, opphavsrettigheter og god presseskikk.
Utforming av logo, brosjyre, visittkort og brevpapir er gjort av grafisk designer Kjell Vidar Andersen i samråd med daglig leder. Dette var en stor jobb som tok mye tid og tankevirksomhet. Hvordan få sagt det essensielle på best mulig måte ? Logo og forsiden til brosjyren er skannet inn fremst i denne oppgaven.
Logoen er overført til hjemmesiden av Kjell Øystein Haugen, i en farge som gir korrekt gjengivelse av brosjyrefargen på nettet. Trykksakene er overført til digitale medier av designbyrået Deco Sign i Bø, og trykket hos Olaf Rasmussen A/S i Skien, som et prøveprosjekt på et nytt distrikssamarbeid i Midt- Telemark mellom designbyrået, trykkeriet og firmaet KSS ved Toralf Orekåsa. Deco Sign har også laget utstillingsskilt til messe og bilreklame for nettstedet.
Prøveprosjektet førte til at utgiftene til papir- og brosjyremateriell ble betydelig lavere enn budsjettert.
Grunnet mye arbeid med utformingen av nettstedet, samt heltidsstudier, ble åpningen av nettstedet utsatt til november, og www.corpus.no ble lansert på Idrettsmedisinsk Høstkongress på Lillehammer 02-05.11.2000. Daglig leder deltok mest som utstiller på denne kongressen, og fikk vist fram produktet på en bærbar PC til de andre utstillerne og kollegene. Utstillerne var tidligere blitt kontaktet med introduksjonstilbud om annonsering på det nye nettstedet. ( vedlegg 11 )
|
Faglig utstyr |
Budsjett |
Virkelig |
|
Pc, skjerm ,+ div utstyr |
16.000 |
17.500 |
|
Domeneaddresser 2.stk. |
1.900 |
1.900 |
|
Webdesign |
25.000 |
28.800 |
|
Digitalt kamera + scanner |
15.000 |
0 |
|
Mobiltelefon, modem, abb. |
6.000 |
0 |
|
Bærbar pc. |
20.000 |
0 |
|
Install I.S.D.N. telef, modem |
3.000 |
4.856 |
|
Faglitteratur |
3.000 |
500 |
|
Uforutsatte utgifter 10. % |
4.200 |
0 |
|
|
98.890 |
53.556 |
|
Innventar / administrasjon |
|
|
|
Skrivebord, stol, hyller |
6.000 |
618 |
|
Arkivskap , brannsikkert |
15.000 |
0 |
|
Telefon, fax - bruk |
4.000 |
4.000 |
|
Kopimaskin |
15.000 |
0 |
|
Arbeidslampe, kontorrekvisita |
2.000 |
400 |
|
Uforutsatte utgifter 10 % |
4.200 |
0 |
|
|
46.200 |
5.018 |
|
Oppstart og markedsføring |
|
|
|
Oppstart arbeid med |
27.500 |
27.500 |
|
Idrettsmed. høstkongress |
10.000 |
10.000 |
|
Logo og grafisk design |
14.000 |
14.000 |
|
Brosjyrer , trykking |
13.000 |
14.145 |
|
Brevark. Etc. trykking |
10.000 |
0 |
|
Rubrikk, Aftenposten |
5.000 |
0 |
|
Porto, utsending |
1.300 ? |
1.527 |
|
Annonse Eforum + Kvasir |
10.000 |
3.000 |
|
Gule sider, rosa, internett |
5.000 |
2.800 |
|
Uforutsette utgifter 10 % |
9,580 |
2.411 |
|
Livsopphold 3. mnd. A. 1500. |
45.000 |
45.000 |
|
|
150.380 |
71.383 |
|
|
295.470 |
129.957 |
|
Differanse ( F ) |
(295.470 – 129.957) |
= 165.513 ( F ) |
Det ble ved oppstart av nettstedet kun kjøpt det nødvendigste utstyret , ut fra behovet og i henhold til utviklingen av sidene .Det er i daglig leders interesse å holde utgiftene så lave som mulig.
|
Aktiviteter |
Aug. |
Sept. |
Okt. |
Nov. |
Des. |
Jan. |
Febr. |
Mars |
April |
Mai |
Juni |
Juli |
|
Nettsider ferdige og i videreutvikl. |
|
|
x |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
x |
|
Logo produsert |
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Brosjyre ferdig |
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Brevark ferdig |
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Visittkort ferdig |
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Brosjyre til annonsører |
|
|
x |
|
|
|
X |
|
|
|
|
|
|
Rubrikk/Aftenposten/ Temasider/ Helse |
|
|
x |
|
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
Oppfølging av annonsører på kurs |
|
|
|
x |
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
Firmareg. Gule sider |
|
|
|
|
|
x |
X |
x |
x |
x |
x |
x |
|
Firmareg. Rosa Sider |
|
|
|
|
|
x |
X |
x |
x |
x |
x |
x |
|
Jungeltelegrafen |
|
|
x |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
x |
|
Aktiviteter |
April |
Mai |
Juni |
Juli |
Aug. |
Sept. |
Okt. |
Nov. |
Des. |
Jan. |
Febr. |
Mars |
April |
|
Ide/planlegging |
x |
x |
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Webdesign |
|
|
|
x |
x |
x |
x |
|
|
|
|
|
|
|
Start søk. SND |
|
|
|
|
x |
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
Studiestart HIT |
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Brosjyremateriell klart |
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Trykk/utsending |
|
|
|
|
|
x |
x |
|
|
|
x |
|
|
|
Sende søk. SND |
|
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utstyre kontor |
|
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
Flyttemelding |
|
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
Bytte bank |
|
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
Medlem Eforum |
|
|
|
|
|
x |
|
|
|
|
|
|
|
|
Ehandelseminar |
|
|
|
|
|
x |
x |
X |
|
|
x |
x |
x |
|
Åpne/drive nettstedet |
|
|
|
|
|
|
x |
X |
x |
x |
x |
x |
x |
|
Kongress/sponsor |
|
|
|
|
|
|
|
X |
|
|
|
x |
|
|
Kandidatoppgave HIT |
|
|
|
|
X |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
x |
Kontantstrøm fra
operasjonelle aktiviteter:
|
Resultat før skattekostnad |
- 135.109,- |
|
- Betalt skatt |
0,- |
|
+ Ordinære
avskrivinger |
0,- |
|
+ Nedskriving av
anleggsmidler |
0,- |
|
+ Reduksjon I
andre fordringer
|
- 15.631,- |
|
= A. Netto kontantstrøm |
- 150.740,- |
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter:
|
- Investering I varige driftsmiddel |
0,- |
|
+ Salg av varige driftsmiddel |
0,- |
|
= B Netto likviditetstrøm fra
investeringsaktiviteter: |
0,- |
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter:
|
Opptak av ny gjeld |
100.000,- |
|
- Reduksjon av gjeld |
- 35.942 ,- |
|
+ Innbetaling av egenkapital |
0,- |
|
- Utbytte ( utbetalt ) |
- 30.000,- |
|
= C Netto likviditetsendring fra finansaktiviteter: |
34.058,- |
|
Netto kontantstrøm gjennom året (A+B+C) |
- 116.682 kr |
|
+ Likviditetsbeholdning pr. 1.1 |
173 655 kr |
|
= Likviditetsbeholdning pr.31.12. |
56.973 kr |
Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) har utarbeidet foreløpig standard for hvordan en
kontantstrømoppstilling skal settes opp. Det understrekes også at kontantstrømmen for en
enkelt periode er av begrenset verdi, og at den bør ses sammen med øvrig
regnskapsinformasjon når fremtidige kontantstrømmer anslås.
Formålet med kontantstrømanalysen er å vise alle konkrete inn- og utbetalinger og forklare likviditetsendringer som har skjedd i bedriften i løpet av perioden ,og å utfylle den informasjon som gis i resultat og balanse. Det vil si at den skal gi regnskapsbrukerne relevant informasjon for foretakets evne til å generere kontantstrømmer og foretakets behov for kontanter .Vi ser at denne kontantstrømmen stemmer som den skal med kasse/ bank i regnskapet.
Investeringene i nyetableringen av Corpus A/S er ført under andre driftskostnader, da prisene på investeringene er under kr. 15.000, og varigheten / levetiden på utstyret regnes å være mindre enn tre år. Det er derfor ingen anleggsmidler i bedriften, og heller ingen avskrivninger å føre.
Vi ser at investeringene i nyetableringen har gitt et underskudd i bedriften på kr. 135.109
før skatt .Konsekvensene av dette for bedriften er at om ikke inntektene tar seg opp vil Corpus A/S ha behov for mer kapital for å kunne gjennomføre de planlagte fremtidige investeringene, og for å kunne lønne daglig leder.
· Corpus A/S kan låne mer fra daglig leder.
· Corpus A/S kan ta opp lån i Lunde Sparebank. ( vedlegg 13 )
· Corpus A/S kan søke trinn to lån fra Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.
Figur 10‑1 bedriften og omgivelsene
Et marked består av et antall personer som har behov og ressurser og er villige til å skaffe seg (betale for) et produkt eller en tjeneste
Markedsføringsplaner er å sette fokus på produktet eller tjenesten, og markedet, for å oppnå ønsket målsetting.
Planleggingen
består av fem trinn:
I tillegg er det viktig med oppfølging og kontroll for å måle effekten av tiltakene, og kunne gjennomføre nødvendige endringer.
Markedet for virksomheten i Corpus A/S var tidligere begrenset til Oslo kommune gjennom driftsavtale for spesialist i manuell terapi. Da daglig leder flyttet til Nome kommune for å begynne på studier ved HIT, fikk hun også tilbud om å kjøpe seg inn i et fysikalsk institutt i Bø, men ved å gjøre dette ville markedet begrense seg tilsvarende til Bø kommune. Gjennom å etablere en konsulent – og informasjonspraksis på Internett, vil markedet bli geografisk utvidet til å omfatte hele Norge. Dessuten vil alle norsktalende utenfor Norges grenser kunne benytte seg av tjenesten. Generell fysioterapi, manuell terapi og idrettsfysioterapi vil således bli gjort tilgjengelig for alle norsktalende, uten geografiske begrensninger og lange ventelister, og med et likeverdig tilbud til alle. Kunden vil komme raskt i kontakt med fysioterapeuten via nettet og få like raskt svar tilbake. Nettstedet vil bli knyttet til det nye bredbåndsnettet fra Bø, noe som vil være en av hjørnesteinene i etableringen av denne IT – bedriften ute i distriktet. Etableringen vil også gjøre daglig leder uavhengig med hensyn til bo- og arbeidssted. Fra hjemmekontor på et lite tettsted i Telemark får nettstedet hele landet og alle norsktalende som marked. Som IT – bedrift satser også daglig leder på bærbart utstyr, slik at nettstedet har god og kontinuerlig tilgjengelighet. For de som ikke har tilgang på Internett er det planlagt en telefontjeneste.
Markedssituasjonen for Corpus A/S er ny og spennende, da dette er første og eneste nettsted som tilbyr den type tjeneste!
Markedsanalysen for Corpus A/S ble gjort først etter at nettstedet var etablert, da daglig leder såg nødvendigheten av å komme raskt i gang , og før andre hadde fått samme ideen.
Vi har fulgt utviklingen av bruken på nettet og registrert at dette er noe som benyttes mer og mer. Folk er blitt stadig mer oppmerksom på den informasjon og tjenester de kan finne på nettet, og hvilke muligheter de har til å få svar på de fleste spørsmål. I dagens samfunn er folk opptatt av helsen sin og av å spare tid. Kunden kan henvende seg fra arbeidssted eller hjemmet når det passer for ham eller henne. Corpus.no tilbyr raskt og personlig svar til alle, på de ulike spørsmålene en fysioterapeut kan svare på. De som benytter tjenesten sparer tid og ergrelser ved lange ventelister.
Det er viktig for Corpus A/S å ta noen grunnleggende beslutninger om mål.
Målene vil gi retningslinjene for den videre drift og tiltaksplaner. Målene bør være konkrete, målbare og stimulere til innsats. Det er spesielt to typer mål som er viktige:
· Økonomiske mål : Ønsket omsetning og krav til videre ønsket resultat.
· Mål for markedsføringen : Øke antall besøk av kunder og videre utvidelse av bedriften.
Utgangspunktet for Corpus A/S er å kunne nå alle privatpersoner fra 16 – 60 år, og at alle skal få lik vurdering uansett alder, kjønn og lidelser, i motsetning til i et regulert marked der noen har fortrinnsrett. Ved å få enkle råd for hva en selv kan gjøre, kan en unngå å bli pasient, og spare seg selv og samfunnet for store utgifter.
Som nystartet nettsted i et nytt marked er det i markedsføringen lett å gå seg vill. Det er viktig at man har struktur for den videre markedssegmenteringen, det vil si at man splitter markedet opp i delmarked, for eksempel privatmarked og bedriftsmarked.
I strategien framover for Corpus A/S er det viktig å fastsette videre målsetting. Hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvor mye det vil koste. Markedsføringen koster tid og penger, derfor er det lettere å sette markedsføringstiltakene inn på de rette stedene om man har definert sine målgrupper og utarbeidet markedsprogram ut fra dette. Med denne framgangsmåten er det lettere å lykkes.
Corpus A/S sine tidligere kunder er stort sett voksne mennesker med belastningsskader, bruddskader, idrettsskader, rygg- og nakkeproblemer, gravide med bekkenløsningsproblemer, kroniske sykdommer og noen med funksjonshemminger. Etter nyetableringen må Corpus A/S vurdere om den samme kundegruppen er den som vil etterspørre fysioterapi på nettet. Daglig leder må regne med at kundegrunnlaget er noe forandret. Dette vil bli omtalt ytterligere under konklusjonen på markedsanalysen.
Det er viktig at Corpus yter god service til sine kunder, da dette er grunnlaget for at bedriften skal kunne overleve. Vi vet at fornøyde kunder kommer tilbake, de gir positiv omtale om tjenesten til andre, og lar seg ikke så lett påvirke av konkurrentenes tilbud. Corpus tilbyr sine kunder personlig svar, og oppnår på denne måten bedre kontakt med sine kunder enn andre nettsted, som bare svarer generelt. Det hetes at den kunden som er fornøyd forteller dette til fem andre. Dette er billig og god markedsføring.
Det fantes våren 2000 ingen nettsteder for fysioterapi, manuell terapi og idrettsfysioterapi Noen fysikalske institutt har hjemmesider i tillegg til ordinær praksis der de legger ut artikler og informasjon om tilbudene ved instituttet. Noen har også epost- tjeneste, men har liten tid til å svare på henvendelsene som kommer.
Konkurrentene er andre foretak som tilbyr en tilsvarende tjeneste innen helse til samme kundegruppe, og konkurrerer om de samme kronene. For Corpus A/S er dette andre nettsted, her kan nevnes:
www.lommelegen.no, www.nettdoktor.no, www.helsenett.no, www.doktoronline.no.
Disse har en tilsvarende profil som Corpus A/S planlegger på sine seksjoner om fysikalsk medisin og idrettsmedisin, og er derfor å regnes som konkurrenter. Det er imidlertid kun den siste legetjenesten som tilbyr personlige svar på individuelle spørsmål. Utfordringen for
Corpus A/S blir å skape et produkt som skiller seg fra disse nettstedene ved å svare individuelt, og fra www.barnimagen.com på fysioterapifaglig grunnlag når det gjelder henvendelser om for eksempel bekkenløsnings- og ryggplager under graviditet.
Selv om nettstedet skal være et supplement til den eksisterende fysioterapitjenesten, må rådgivning fra praktiserende fysioterapeuter også betraktes som konkurrerende virksomhet.
Av andre konkurrenter nevnes treningsstudio med egne fysioterapeuter og en del ukeblad, fagblad og aviser .Mange av disse har spalter hvor man kan skrive inn sine spørsmål, men her er det stort sett spørsmål som kan være av generell interesse som blir besvart, i motsetning til Corpus A/S som gir personlig svar til alle.
Det er viktig å være oppmerksom på sine konkurrenter, deres strategi , og deres sterke og svake sider.
Fra samfunnets synspunkt må det være interessant at
befolkningen får et nytt tilbud som bedrer tilgjengeligheten til en del av
helsetjenesten på en lettvint måte, uten å belaste de offentlige budsjettene.
Nettstedet planlegger også en profil som er i tråd med ett av statens
satsingsområder, nemlig fysisk aktivitet og aktivitetsmedisin. Nettstedet er
svært distriktsvennelig, både for kunden og den som skal drive nettstedet, og
vil bidra til å opprettholde bosettingen og verdiskapingen i en
omstillingskommune i Telemark.
Kulturelle faktorer tilsier at det vil ta tid å
opparbeide driften på nettstedet. Muskel – og skjelettplager er sjelden av
kritisk eller livstruende art. Rygg – og nakkeplager er helt vanlige
tilstander ute i befolkningen. Grunnet
eksisterende lovgivning er det heller
ingen tradisjon på å ta direkte kontakt med fysioterapeaut. Behandlingen skal
skje på henvisning fra lege. Når ny Lov om helsepersonell trer i kraft
01.01.2001, opphører dette forholdet.
Pasienten kan gå rett til fysioterapeuten, men må betale mer for behandlingen
dersom det ikke foreligger en henvisning. Grunnen er at fysioterapeuten ikke
kan heve refusjon fra trygden uten henvisnng. Unntatt fra dette er blant annet
spesialister i manuell terapi. Befolkningen må også gjøres kjent med at
tilbudene finnes. Dersom daglig leder lykkes i å etablere Norges første
nettpraksis, er det rimellig å anta at nettstedet vil få en del omtale i
presse, fagblad og andre helsesteblader. Deretter gjelder det å få befolkningen
til å ta nettstedet i bruk, som et nytt produkt i et nytt marked. For at dette
skal lykkes må målgruppen defineres nøye.
Muligheter og trusler er eksterne faktorer som berører virksomheten.
Muligheter definert :
Et attraktivt område for innsats i markedsføringen hvor bedriften har konkurransemessige fortrinn.
Stadig flere får tilgang til og skaffer seg kunnskap om bruken av nettet. Med et nettsted som Corpus når man et stort kundepotensiale i både inn og utland. Corpus gir raskt og personlig svar – en slipper å gå vegen om lege, timebestilling og ventetid.
Corpus må satse på horisontal og vertikal integrasjon, det vil si inngå samarbeid med andre for å finne nye muligheter å øke fortjenesten på. Vekst ved diversifikasjon er en annen mulighet som vil si vekst i bedriften ved å utvide med nye produkt og andre kundegrupper, men likevel noe man forbinder med tjenesten bedriften tilbyr. Salg av helsekost kunne kanskje være aktuelt. Eller en kan gå over til noe helt annet enn det som nettstedet tilbyr i dag.
Mulige satsningsområder videre kan være undervisning på nettet, nordmenn i utlandet, nettbutikk/salg av produkter, egen avis med nyhetsartikler innen helse. Kjøp av nye/flere domenenavn, med tanke på tilbud om andre tjenester. ( vedlegg 33 )
Trusler definert
Kan skapes av en negativ trend eller utvikling, som kan svekke bedriftens posisjon hvis den ikke motvirkes av hensiktsmessige tiltak
For Corpus er nok hensynet til personvern en faktor som gjør at mange vegrer seg for å bruke tjenesten. Mange tror at hvem som helst kan få tak i opplysninger om deg hvis en først har lagt navnet sitt igjen på nettet. Skrekkhistorier der noen har fått tak i konfidensielle opplysninger føre til skepsis hos mange. Dette er imidlertid regulert av Personopplysningsloven som forvaltes av Datatilsynet. Corpus A/S legger stor vekt på at retningslinjer, lover og regler blir fulgt, og er i dialog med Datatilsynet og Statens helsetilsyn for å søke konsesjon og sikre nettstedet. ( vedlegg 32 )
Det er viktig at systemet ikke er vanskelig å bruke og har god brukerveiledning. Andre trusler kan være, forandring på lover og regler, strømbrudd, at nettet bryter sammen, tekniske problemer med datamaskinen, virus som ødelegger programvaren og sykdom hos daglig leder , da det bare er en ansatt i bedriften.
Det er få etableringshindringer på nettet ,bortsett fra at du må søke om å få et domenenavn, og at en holder seg innenfor norsk lov og etikk .
For å få no.domene er det en forutsetning at firmaet er registrert i Brønnøysund.
Domenenavnet velger du selv, ut fra de retningslinjer som gjelder, og med forutsetning om at ingen andre har samme navn.
For Corpus er dette en overgang da firmaet tidligere var etablert i et regulert marked, som del av den kommunale helsetjenesten, og det var bestemte føringer for hvordan driften skulle foregå.
Daglig leder står også mye friere til å bestemme sin arbeidstid, og hvor hun vil jobbe .Med tilgjengelig Pc og tilkobling til nettet kan hun betjene sine kunder hvor hun enn befinner seg om det er lokalt eller globalt og til alle tider på døgnet om hun måtte ønske det.
Kundene er også uavhengig av sitt geografiske bosted for å benytte seg av tjenesten. En kundene i Alta har like lett tilgang til spesialisttjenesten som en kunde i Oslo.
Enkelte sier at vi nå befinner oss i den tredje revolusjon. De to første var jordbruksrevolusjonen og den andre var den industrielle revolusjonen Nå snakker man om informasjonsrevolusjonen. Internett er en informasjonens motorveg, og mulighetene er enorme.
Kun fantasien setter begrensninger!
Internett er et ” nett mellom nett ”
Det er et verdensomspennende nett av enkeltstående datamaskiner og av lokale nett av datamaskiner som benytter telekommunikasjonsnettet for kommunikasjon.
Alle har mulighet til å knytte seg til nettet med et internettabonnement. Abonnementet har gjerne en fast månedlig avgift, men det er de løpende telleskrittene som utgjør den største utgiften ved å være tilkoblet nettet.
Internett har sin opprinnelse fra slutten av 60- tallet. Det ble etablert mellom enkelte universiteter i USA, og hensikten med nettverket var at forskere skulle kunne koble seg til datamaskiner ved andre universiteter. Det var et krav at nettverket skulle kunne fungere selv om deler av det ble satt ut av drift. Kravet ble tilfredstilt ved at datapakker kunne sendes alternative veier i nettverke.
Nettopp dette er i dag en fundamental del av Internett og gjør at det er et robust nettverk
Ingen eier Internett eller styrer utviklingen alene , men det er - ikke kommersielle organisasjoner som har tatt på seg ansvaret for koordinering og standardisering.
De viktigste av disse organisasjonene er:
Internett – teknologien blir i dag tatt i bruk på nesten alle områder i samfunnslivet.
Kommunikasjonen øker og ulik informasjon blir lettere tilgjengelig enn før.
Utviklingen går stadig raskere, med A.D.S.L får en bredbånd gjennom sin telefonledning, slik at en kan utnytte de nye kommunikasjonsmulighetene. Det betyr økt overføringshastighet på tjenester og multimediabaserte attraksjoner.
Regjeringens målsetting i Norge er at i løpet av 2004 skal alle ha tilbud om bredbånd tilknytting – og ventetiden er historie.
I markedsanalysen for Corpus har vi søkt på nettet for å finne informasjon om bruken av nettet, tilsvarende nettsteder, mulighetene til å bli synlig og ulike annonseringsformer.
Vi har brukt følgende kontaktmetoder:
Datainnsamlingen har vi fra følgende kilder:
I arbeidet med denne oppgaven har vi tatt kontakt med en del personer vi mente kunne sitte inne med kunnskap som ville være nyttig med tanke på markedsføringen av Corpus A/S, både med hensyn til nå -situasjonen og videre utvikling. Vi vil nå referere til en del av de spørsmålene vi stilte og ideene vi fikk.
Stilling : Førsteamanuensis siviløkonom med høyere avdelings eksamen
Arbeidsområde/interessefelt: Entreprenørskap, småbedriftledelse, regional utvikling og
bedriftsøkonomi .
Spørsmål 1: Hvilke muligheter ser du i markedet?
Det er mange muligheter og vi vet jo at bruken av nettet vil øke også fremover, men vi vet jo også at ting tar tid. Derfor er det viktig å tenke seg et produkt på lang sikt; og at en har god kontroll på kostnadene .Det er ikke til å stikke under en stol at det også er mange som har prøvd å etablere seg i dette markedet men har måttet gi seg og tapt mye penger.
Spørsmål 2 : Hvilke trusler ser du i markedet?
Trusler i markedet er jo selvfølgelig andre etablerte fysioterapeuter, hvor folk får
personlig kontakt ,råd og hjelp til sine plager. Det kan være viktig å
fokusere på at Corpus A/S ikke konkurrerer med etablerte praksiser men er et
supplement man kan benytte seg av for å
få svar på spørsmål man måtte ha.
Spørsmål 3: Hva finnes av støtteordninger/midler en nyetablert bedrift kan søke om?
Det er mange ulike støtteordninger for nyetableringer, og det lønner seg å undersøke hvor og hva man kan få støtte til .Det finnes både statlige og lokale investeringstilskudd til nyetableringer .For eksempel SND og kommunale ordninger. Dette er avsatte midler som skal være med på å stimulere næringslivet og vekst i kommunen. Det finnes imidlertid regler som sier at om en mottar støtte fra statlige midler kan dette påvirke eventuell lokal støtte.
Det er også ofte snakk om å søke støtte til både investering og markedsføring, dette blir oppfattet som en to trinns - sak, og det finnes mange markedsføringstilskudd en kan søke uavhengig av investeringstilskudd.
Nome utvikling skal være til hjelp for næringslivet i kommunen og kan nok være behjelpelig med nærmere informasjon om dette.
Spørsmål 4: Har du noen forslag til markedsføring?
Svar: Det er viktig å få kundene oppmerksomme på Corpus A/S og få noen til å benytte tjenesten.
Jungeltellegrafen er en svært viktig kanal. Kan tenke meg det hadde vært en ide å få tak i noen pilotkunder, for å legitimere produktet. Med pilotkunder mener jeg noen som får tilbud om å prøve tjenesten gratis, og kan anbefale den videre .Det er jo ofte på denne måten nye produkter gjøres kjent. I andre bransjer er det mange som deler ut gratisprøver og det viser seg at dette er et godt tiltak i markedsføringen, og gi kundene anledning til å bli kjent med produktet. For Corpus A/S kan det være en ide og for eksempel gi de ti- tjue første kundene gratis svar. Det er viktig å gjøre sidene attraktive og interessante, for eks. med bilder. En kan vurdere om det finnes aktuelle samarbeidspartnere, slik at en kan dra nytte av hverandre. Når det gjelder andre inntektsmuligheter ville jeg anbefale å sende tilbud ut til ulike aktuelle annonsører ,de fleste nettstedene skaffer seg ekstra inntekter på denne måten.
Da er det jo naturlig å tenke seg firmaer som selger produkter som kan knyttes til tjenestene Corpus A/S tilbyr og i forhold til målgruppen nettstedet ønsker å nå.. Selvfølgelig er det på sikt også store muligheter til å utvide med salg av ulike produkter.
Spørsmål 5: Er deltagelse på messer en god måte å
markedsføre seg på?
Absolutt noe å anbefale. Ulike typer messer er ofte et sted hvor man kan knytte gode kontakter, både med tanke på mulige samarbeidspartnere og utveksling av erfaringer.
Det er et sted hvor man får presentere produktet selv og personlig kontakt med kunder. Det er ofte at media er representert på messet, og man kan kanskje få noe gratis omtale .Imidlertid er det ofte dyre leier en må betale for en stand, så det er selvfølgelig at man må vurdere kostnadene i forhold til hva man tror man har igjen økonomisk..
Stilling: Høyskolelektor Cand, socion i sosialt arbeid
Arbeidsområde/ utdanning : Ledelse, organisasjon og personalutvikling
Spørsmål 1: Hva mener du om et nettsted som Corpus ?
Vi ser at det stadig er flere og flere som åpner et nettsted med tilbud om ulike typer tjenester.
I Larvik lokalavis stod det blant annet om 4 stykker som hadde gått sammen om et nettsted for barnevern, men de satser på annonser/ sponsorer som inntektskilde.
Når det gjelder tjenester på nettet er det viktig å fokusere på en ” just in time ” leveranse. Det å kunne få et raskt svar og rask tilgang på den informasjon man søker, er nok en av hovedgrunnene til at så mange bruker nettet.
For Corpus er det viktig å få frem at her er det et nettsted hvor man kan søke konsulenthjelp innen fysioterapi. Det kan være relevant for studenter som søker innformasjon innen fagområdet eller andre som jobber innen helsetjenesten . Privatpersoner har mulighet for å øke sin kompetanse for egenbehandling med råd for forebyggende tiltak.
Noen kan nok ha psykologiske sperrer til å bruke nettet til den type konsulenthjelp, men da er det viktig å spille på de mulighetene dette gir til selv å kunne gjøre noe for å tilegne seg
Informasjon.
Spørsmål 2: Har du noen tanker om mulighetene for Corpus ?
Det ville være naturlig å prøve å sondere markedet for mulige samarbeidspartnere. Det kan kanskje være en ide å kontakte ulike typer fagblad – pasientorganisasjoner, bedriftsidrettsforbund eller lignende. Omtale i et blad som Revmatikeren, kan jeg tenke meg kunne gitt en god respons rundt nettstedet.
Sidene kunne inneholdt artikler med innformasjon om produkt som kan anbefales for ulike type plager, dette er ofte innformasjon som vekke interesse og nyskjerrighet hos en aktuell kundegruppe. Artikler med bilde av ulike uheldige løftestillinger – og forklaring rundt dette, dvs hvordan man bør løfte og hvordan man ikke bør løfte. Dette er en problemstilling som er kjent for de fleste, og alle kan lære noe av en slik innformasjon. De som oppsøker nettstedet vil føle at sidene gir noe tilbake.
Spørsmål 3: Hva med fremtidsmuligheter ?
Kan tenke meg det hadde vært store muligheter for å kunne utvide nettstedet med en form for undervisningsvirksomhet. De som underviser jakter på læremidler, og mange studenter kunne hatt nytte av den kunnskapen Corpus kan tilby Dette kan være aktuelt både innen eget fagområde og for andre, for eksempel for sykepleiestudenter idrettsfag osv.
Stilling: Teknisk sjef hos Best Buy A/S i Bø
Arbeidsområde: Webdesigner for Corpus A/S
Spørsmål 1: Hva mener du om videreutvikling av sidene ?
Det er viktig at det skjer noe på sidene. Ulike typer artikler er godt stoff.
I den tiden på året da det kommer my snø kunne det vært en ide å lage en artikkel om hvordan man bør måke snø, og hva man bør passe på for ikke å få vondt i ryggen. Dette er en kjent problemstilling for de fleste.
Nyheter innen fagområdet med noen kommentarer til, er med på å gjøre sidene mer oppdaterte..
En kan lage sider selv eller sette det bort til andre. Dette er et spørsmål om tid og penger, men selvfølgelig vil en ha bedre kontroll på å gjøre dette selv. En kan legge ut aktuelle artikler med en gang og slipper å være avhengig av andre, på denne måten har en også bedre kontroll med kostnadene.
Spørsmål 2: Hvilken side er den viktigste ?
Hovedsiden er absolutt den viktigste .Denne bør gjøes mer aktiv og aktuell med stadig oppdatering av nyheter. Nytt stoff for eksempel en gang i uka , hadde vært en fordel De som oppsøker sidene vil da se at et skjer noe, og oppsøke stedet med jevne mellomrom.
Det kan nok også være en fordel med noe mer grafikk – men det trenger nok litt mer tid.
Spørsmål 3: hvordan få
Corpus inn på startsidene?
Mange startsider har i utgangspunktet et mer redaksjonelt produkt .De fleste startsider er mer temabaserte og på jakt etter aktuelt stoff. Aktuelle artikler med kommentarer fatter fort interesse hos sider som sol.no og lignende. De følger godt med på artikler som blir lagt ut og er de aktuelle legger de opp lenker til artikkelen på startsiden. Dette er gratis og absolutt en fin måte å markedsføre nettstedet på.
Stilling: Leder i Mediateam, Skien
Arbeidsområde: Markesføring / Markedskommunikasjon
Spørsmål 1:Hvilken målgruppe mener du Corpus bør henvende seg til?
Det er viktig å definere målgruppen før en starter med markedsføringen.
Det er viktig å ikke ha for stor målgruppe, alle i alderen 16 – 60 år er for vidt spekter. Med en mindre målgruppe er det lettere å ha bedre struktur .En vil ha bedre oversikt over hvor man bør sette inn markedsføringstiltaken for å nå frem til de man ønsker, en får bedre kontroll med ressursene man bruker, og det er ofte letter å oppnå kontakt med kundene og bedre priser.
Noen eksempel kan være: Distrikter i Norge uten fysiotereapeut, spesielle idrettsutøvere og bedrifter, avgrenset fylkesvis, eller innen fagområde for eks. it. bedrifter.
Spørsmål 2: Hvor bør man starte markedsføringen ?
Når man har definert målgruppen er det letter å starte markedsbearbeidingen. Man må vite hvor man finner de man ønsker å rette markedsføringen mot og hvilke markedskanaler som er aktuelle å bruke for å oppnå kommunikasjon og kontakt.
En kan sende konkrete tilbud til aktuelle kunder, eller ta personlig kontakt. Annonsere i aktuelle tidsskrifter, som for eksempel fagblader eller lokalaviser som retter seg mot målgrupper eller distrikt man ønsker å nå.
En kan også forhøre seg med de samme media om muligheter for en eventuell presseomtale.
Det er ofte større sjanse for å nå frem i mindre tidsskrifter enn i de store.
Spørsmål 3: Har du noen forslag til hvem man bør rette
seg mot ?
Skreddersydde tilbud til bedrifter kunne kanskje være en ide. En kunne rette seg mot bedrifter i Telemark og deres ansatte, med tilbud om å koble seg til tjenesten .De kunne fått tilbud om et fast abonemang, med en fast pris pr år eller pr gang de benyttet tjenesten. En gratis prøvetid på for eksempel en mnd, mot en bindingstid etterpå, er også en mulighet.
Etter hvert har det vist seg at terskelen til å logge seg inn å nettet er blitt mindre for folk flest.
Dette vil selvfølgelig også føre til stadig større bruk av de tjenester som nettsteder tilbyr.
På sikt burde inntektsmulighetene være svært bra. Det skal ikke så mange besøk til pr dag for å kunne ha en brukbar inntekt.
Spørsmål 4: hva med forslag til markedsføring?
Det er dyrt å markedsføre seg på nettet. Det er bedre å skaffe seg samarbeidspartnere, da kan blant annet nevnes:
· Utveksling av lenker til andre nettsted,
· Oppslag av plakater i treningssenter
Her er det opp til kreativiteten å finne de rette mulighetene.
Spørsmål 5: Hva tror du om deltagelse på messer?
Dette er absolutt et godt alternativ – vil anbefale å forandre noe på brosjyren, med hovedsiden på nettstedet som side 2 i brosjyren , dette vil gi en grei oversikt og folk vil kjenne seg igjen på nettstedet. Vil også anbefale å lage / forme plakater på tilsvarende måte.
I forbindelse med denne oppgaven har vi gjort noen spørreundersøkelser, for å kartlegge hvordan andre nettsted fungerer. Da dette er et nytt marked for Corpus er informasjon og opplysninger fra andre et godt verktøy å legge til grunn for den videre utviklingen . Vi spurte hvordan man bør annonsere på nettet for å bli synlig og hva det koster.(vedlegg)
Blant bedriftene vi kontaktet var:
· Barnimagen.com/Din Baby.com
· Din kost. no
· Trening.org.
· Ingrid Kristiansen
· webpsykologen.no
· Kvinnelegen ,no
· www.micon.no
· www.trygdehjelpen. no
Noen av nettstedene er som Corpus forholdsvis nyetablerte, andre har vært i drift en stund.
Vi fikk en del svar tilbake fra: ( vedlegg 14.15 )
· www.barnimagencom/ din Baby.com
· www.trening.org.
· Ingrid Kristiansen
· www.trygdehjelpen.no
Da Corpus skulle ta stilling til hvordan bedriften skulle fakturere sine kunder ,var det viktig å få et enkelt og godt system, som ville fungere for både brukerne og bedriften. Etter anbefalinger ble det besluttet å sende faktura pr.post, noe alle har kunnskap om. Som det går frem av vedleggene har vi vært i kontakt med andre nettsteder, for å hører hvilke erfaringer og anbefalinger de kunne bidra med. Her kan nevnes trygdehjelpen.no de hadde valgt å la kundene best temme hvordan de ville betale selv. De bekreftet at dette fungerer bra og at flesteparten ( 80 – 90 % ) betaler til fastsatt betalingsfrist.
I markedsundersøkelsen har vi tatt kontakt via epost med fire reklamebyråer som selger annonser på Internett, nemlig byråene WebAd, AdLink, Doubleclick og AdPepper..Vi har fått svar fra de to siste. (vedlegg 16)
Ved telefonintervju med stedfortreder for Jan Grønbech får vi bekreftet det som har vært omtalt på nettet i den senere tid, nemlig at DoubleClick slanker sin portefølje og akkurat har kvittet seg med 84 ulønnsomme kunder. Derfor er de på direkte forespørsel ikke interessert i å gjøre forretninger med et lite firma som Corpus A/S.
Vi velger derfor kun å referere svaret til spørsmål 5): ”Hvilke muligheter til annonsering anser dere som de beste for et lite nettsted med kr.15.000 til markedsføring ?”
Svar: ” For å bli virkelig synlig på nettet kreves det utrolig mange penger. Det lureste et lite nettsted kan gjøre er å lære seg å krabbe før det begynner å gå, og så orientere seg mot de nettstedene der man lettest treffer målgruppen sin. Et annet alternativ er å forsøke å gjøre samarbeidsavtaler med store nettsteder innen sin bransje, da disse genererer mye trafikk til ditt nettsted. Nettsteder kan også representere hverandre gjennom utveksling av lenker og logoer, samt gjennom redaksjonell omtale.”
I telefonintervju med Bim Jobsen hos Ad Pepper er konklusjonen at Corpus A/S kan få en knapp i standard pikselstørrelse på for eksempel Foreldrenett i tre måneder. Dette tilsvarer omtrent 75000 bannervisninger. Konferer tabell over priser / medier.
Vi kontaktet Start sidene via e – post, og telefon:
Vi kontaktet også markedssjefene på en del startsider om hvordan en skulle gå frem/ annonsere for å bli synlig på deres sider, og hva dette eventuelt ville koste. Dette fikk vi positiv respons på , men de så helst at vi tok kontakt på telefon.
·
Sol.no
·
Start.no
·
ABC Startsiden
·
Enter V.G
·
P.4.no
·
Hjemmenett
·
MSN Norge
·
Portalen.no
·
Spraystart
Vi fikk svar fra:
Intervju med Anette Romdahl.
Stilling: Markedssjef
Arbeidsområde: Sol .no Startside på internett
Spørsmålene vi stilte
var:
1. Hvilke muligheter har et nettsted for å bli synlig på deres startside?
2. Hvordan få lenker/annonsere / omtale ?
3. Hva koster det?
Referat fra samtalen:
I utgangspunktet er startsidene en plass for mer redaksjonelt stoff, og nyhetsartikler av ulik karakter er svært aktuelle. Direkte salg og personlig omtale driver vi ikke med på våre sider.
Sidene er delt opp i flere rammer, banner annonser finner en øverst på høyre side – disse er temabaserte og når bestemte målgrupper. Disse bannerannonsene finner en prisen på ved å gå inn på www.sol.no/annonse. Her kan en selv bergne hvor mye en vil annonsere for og hvor mye en vil bruke av midler til annonsering. Det vanligste er at en tar betaling pr. annonsering for tiden kr. 0,20 pr. visning. Når siden har 1,7 mill besøk sier de seg selv at det blir fort penger for et lite nettsted, til tross for eventuelle rabatter. ( vedlegg 19 )
Venstre side er avsatt til interaktive partnerfelter, her kan man inngå partneravtale med for eks. Helse og Samliv. De vurderer hvor interessant nettstedet er som partner, noen får være med andre ikke. Ellers anbefales Kvasir som er en av de største søkemotorene. Der kan en søke på firma, emne eller ord. De har egen emnekatalog , noe i likhet med Telenor`s gule sider. Det koster Kr. 1000 – 1800 for en lenke i firmasøkoppsetningen. Dette er gunstig markedsføring for små bedrifter hvor en når målgruppen man er på jakt etter.
Det er bestilt plass på gule sider hos Telenor både på
nettet og i alle kataloger.
Corpus er registrert i Kvasir`s emnekatalog + 4 andre søkemotorer og det er annonsert i Helserevyen som er en nettavis. ( vedlegg 20 )
En annen mulighet er å sette vekk markedsføringen til annonsebyråer, fremfor å bruke tid på dette selv.
Vi kontaktet ulike byråer som driver med annonsering på nettet og noen aviser for å undersøke hva de kan tilby Corpus av annonsering for Ca. Kr. 15.000.
For annonsering i avisene har vi tatt utgangspunkt i en annonse på ca. 7 x 9 cm .på bakerste side i avisen og i to farger d. v. s. blått og hvitt som er fargene Corpus har på sine nettsider og annonsemateriell . Det er viktig at folk kjenner produktet igjen når de besøker nettstedet
I tabellen nedenfor har vi har gjort beregninger på hvor mange potensielle kunder Corpus ville nå ved annonsering for denne summen:
|
Annonse - medium |
Kostnad pr. annonse |
Antall Annonser/ visninger |
Rabatt Pr. annonse |
Lesere./ klikk Pr.dag |
Annonsekost. pr. Leser / besøkende |
Annonsekost. Totalt |
|
V.G |
Lørdag Kr. 15.900 |
1 dager |
0 |
365.000 |
Kr. 0.043 |
= Kr. 15.900 |
|
Varden |
Alle dager Kr.3.263 |
5 dager |
10 % |
86.000 |
Kr. 0.037 |
= Kr.16.315 |
|
T.A |
Alle dager Kr 2.834 |
5 dager |
10 % |
68.000 |
Kr.0.041 |
= Kr.14.170 |
|
Sol. Startside |
Fast pris Kr.15.000 |
83.332 |
0 |
1.700.000 |
Kr.0.18 |
= Kr.15.000 |
|
K.V.V. Messe |
Leie av stand. Kr.15.000 |
4dager |
0 |
Antatt besøk 20.000 |
Kr. 0.75 |
= Kr.15.000 |
|
Ad Pepper annonse |
Knapp på Foreldrenett |
75000 |
0 |
400.000 / mnd. |
Kr. 0,20 |
= Kr. 15.000 |
V.G:
Ved å annonsere i V.G når en mange potensielle kunder, men hele annonsebudsjettet går med til en annonse. Corpus har valgt bort dette alternativet da firmaet ut fra de budsjetterte midelen ikke vil ha penger igjen til videre oppfølging. Det er viktig at en markedsføringsplan får oppfølging for at kundene skal bli oppmerksomme på produktet .
Annonseprisene i V.G har vi funnet beregninger på, på nettet. ( Vedlegg 21 )
Varden og T.A:
Vi tok kontakt med annonseavdelingen i disse avisene pr. telefon og fikk da oppgitt prisene som vist i tabellen. Vi ser at dette er det billigste alternativet, men da en når en svært begrenset målgruppe ved annonsering i disse avisene, har Corpus også valgt å se bort fra denne annonsemuligheten i første omgang.
Startsiden Sol :
Ut fra de prisene vi her fått oppgitt ser vi tydelig hvor dyrt det er å annonsere på nettet.
Corpus får lite igjenn for pengene, da midlene som er avsatt til annonsering strekker til kun noen timers visning .
Knapp på Foreldrenett:
Gir omtrent samme eksponeringen som på Sol, og det er mulig å dirigere eksponeringen til bestemte markedssegmenter eller til bestemte tider på døgnet.
Kvinner viser veg, messe i Stavanger 14.06 – 17.06.
2001.
Corpus A/S har søkt og fått støtte fra Stiftelsen Kvinner Viser Vei A/S til å delta på denne messen. Støtten er øremerket leie og innredning av stand, som bedriften skal dele med to andre utstillere. (vedlegg 22 )
Til tross for at annonsekostnaden pr. hode er det dyreste alternativet , har Corpus A/S valgt å satse på dette. Dette er en messe for kvinnelige grundere, og i den forbindelse kan en regne med en del ekstra presseomtale, samtidig som man har anledning til å presentere produktet selv og oppnå personlig kontakt med potensielle kunder. Kundene kan selv få anledning til å prøve bruken av nettet og besøke nettstedet. En kan dele ut brosjyrer og svare personlig på de spørsmål kundene måtte ha. På denne måten får en anledning til å få satt jungeltelegrafen I gang og alt tyder på at dette er den beste form for markedsføring.
Daglig leder får anledning til å delta på fellesreise til messen gjennom Nome utvikling, som har fått tilskudd til å arrangere reisen, opphold og deltagelse på ulike arrangementer. Dette er også en fin anledning til å etablere nettverk og samarbeid med andre grundere.
Corpus tror besøket på messen er et positivt tiltak for markedsføringen av nettstedet og har derfor valgt å bruke noe av sitt annonsebudsjett til nytt opplag av brosjyrer og reise til messen i Stavanger.
Bestilt plass på gule sider hos Telenor, både på
nettet og i alle kataloger a` kr. 13500
Annonse i Helserevyen 6.mnd a` kr 349
Registrert i Kvasir`s emnekatalog 1 år a`kr 2500
Medlem i Eforum, pris for første innmelding av
bedrift med en ansatt kr.1000
Lenker eller linker er den beste og billigste form for markedsføring for små bedrifter.
Lenker er noe man legger inn på andre nettsted, og jo flere lenker en får spredt rundt omkring, desto mer trafikk får ditt eget nettsted. (vedlegg 17 )
For å opprette lenker er registrering i ulike søkemotorer det første man bør gjøre. Deretter er det viktig å ta kontakt med andre aktuelle nettsted og be om at de vil opprette en link til deg, dette kan belønnes med at du oppretter en link tilbake til deres nettsted. Man utveksler kommunikasjonskanaler og hjelper hverandre til å bli synlig på nettet. På denne måten bygger man opp et Cluster nettverk d.v.s et samarbeid hvor man hjelper hverandre , har nytte av hverandres kompetanse og på denne måten vil man stå sterker i markedet .Hvordan man bør gå frem for å be andre nettsted om en lenke finnes informasjon om på nettet. Vi har valgt å legge ved et vedlegg Corpus har fulgt i sine forespørsler. (vedlegg 23,24 ) Det er viktig at man tenker seg godt om før man gjør forespørsel til andre om lenker. Det er viktig at man henvender seg til nettsted som er relevante i forhold til eget nettsted, slik at man ikke ødelegger den imagen man ønsker å ha som et seriøst nettsted.
Corpus har sendt forespørsel om lenker til følgende andre nettsted:
· Trygdehjelpen. no
· Barnimagen.com
· Din baby.com
· Grethe Roede .no
· Fysioterapiportalen (NFF)
· Kvinneguiden.no
Har fått lenke tilbake fra:
· Trygdehjelpen.no
· Kvinneguiden
· Norsk Fysioterapeuters Forbund
ABC og Kvasir har eget lenkearkiv for de 50 beste nettstedene hos dem, og vi har undersøkt hvilke kriterier de satte for å komme med . Forutsetningen er at nettstedet presenterer nyhetsstoff som er relevant og nyttig innformasjon for flest mulig. Corpus har gjort forespørsel om å bli registrert, men fikk tilbakemelding om at det foreløpig var for lite nettsted og innformasjon på nettstedet. ( Vedlegg 25 )
Aktuelle samarbeidspartnere for Corpus er andre nettsteder innen helse, trening o kosthold. En kan legge opp lenker til hverandre på nettstedets sider, eller henvise kundene til hverandre. Etablerte pysioterapeuter med praksis kan henvise kunder som tar kontakt pr. telefon til å kontakte Corpus i stedet.
I sine markedsføringstiltak har Corpus også valgtå abonnere på en del nyhetsbrev. Her kan man få informasjon om hva som skjer i markedet, noe som er svært viktig for å følge med i utviklingen. Man kan også prøve å få omtale i slike nyhetsbrev selv. For Corpus kunne for eksempel en artikkel om musearm vært aktuelt stoff.
Corpus har abonnert på nyhetsbrev fra 4 nettaviser og relevante helsesteder.
Nevner blant andre:
Flere firmaer tilbyr hjelp til oppstart og videre drift på nettet. Vi har undersøkt disse mulighetene:
Escienza.com og Selmer advokatfirma driver nettstedet startgass.com .Dette er en tjeneste som inneholder gratis hjelp til grundere med forretningskonsepter innenfor konvergensområdene internett, mobil og TV. Her finnes artikler, sjekklister,linker nyheter og interaktive tjenester. Ifølge epost fra Lars Houge i Escienza skal firmaet se på www.corpus.no, men han tror det er utenfor deres fokus og satsningsområde. Firmaet har imidlertid et svært nyttig spørreskjema som grundere må fylle inn før vurdering. Dette går på konkretisering av forretningside, strategi og målgrupper. Corpus A/S fylte inn dette skjemaet 07.02.01. ( vedlegg 26 )
InnoMed er et nasjononalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren. Senteret ble opprettet i 1998 på oppdrag for Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og ledes av SINTEF Unimed i et nettverksamarbeid med Medinnova SF, Innovest og NORUT Medisin og Helse A/S. Innomed kobler helsevesen og næringsliv i utviklingssamarbeid for å gi helsesektoren løsningene de trenger.Innomed er en fødselshjelper for gode ideer, og har over 1000 bedrifter i sin database.Vi har registrert Corpus A/S som bruker 27.03.01, og venter på svar. ( vedlegg 27 )
Corpus har laget brosjyrer, bilreklame og visittkort med samme logo som på nettsidene, slik at folk skal kunne kjenne seg igjen når de besøker nettstedet. Det er viktig at 6 en skaper seg en identitet i markedet. Den 25.01.01 ble det lagt opp besøksteller på siden , i løpet av de to første månedene har Corpus hatt ca. 1100 besøk. Det er viktig at en til enhver tid kan følge med hvor stor trafikk sidene har, både for daglig leder, og med tanke på å ha dokumentasjon og vise til for mulige annonsører.
Daglig leder har presentert nettstedet på kongress for fysioterapeuter på Lillehammer. Det er sendt ut salgsbrev/tilbud til aktuelle kunder, og siden har hun også fulgt opp med kontakt pr .telefon ( vedlegg 11)
Disse kundene har gitt tilbakemelding på at de vil komme tilbake, når det er utarbeidet ny markedsplan.
Det er også sendt ut pressemelding til:
Til tross for godt forarbeide fra daglig leder, har det dessverre t vært liten respons tilbake, noe som viser hvor vanskelig det er å nå frem i enkelte media..( vedlegg 28 )
Varden 07.12 00
Fysioterapeuten nr, 1./ 2001.
Bedre Helse nr,1./ 2001.
Manuel Terapi nr. 1./ 2001.
Pressemelding i E forum B2C nov. 2000.
P.2. wok Intervju 06.02. 01
Nationen sto på forsiden 26.02.01 ( vedlegg 29 )
Sunnhordland , er en lokalavis for regionen Sunnhordland. Har 2300 lesere. (kommer)
www helsefysio .no. Corus fikk her plass på månedens side.
Omtalearkivet er lagt ut på nettstedet www. Corpus.no
Corpus A/S har besluttet å sette i gang et pilotprosjekt mot noen av sine målgrupper, og har da valgt å konsentrere seg om bedriftsmarkedet, S.A.T.S. treningskjede og Distrikts- Norge.
En pilotprosjektet går ut på direkte tilbud til for eksempel en bedrift om en gratis prøveordning - mot senere fast abonnement i en periode.( vedlegg 30 )
Corpus har sendt tilbud til følgende :
Disse tilbudene blir sendt ut i begynnelsen av april. Konklusjonen på svarene fra intervjuene, forespørslene, startsidene, nettportalene og annonsebyråene er at kombinasjonen av lenker til andre nettsteder, emnekataloger og tradisjonell markedsføring er den beste måten å bli synlig på nettet for et lite, nystartet nettsted med et magert markedsføringsbudsjett. Corpus A/S har også fått en del PR- oppmerksomhet, noe som har ført til større besøk på sidene.
Utgangspunktet for beregning av timepris er Norske Fysioterapeuters Forbund sin takstplakat pr. 01.07.2000, som også gjelder fra 01.01.2001. Taksten for egenandel og trygderefusjon er kr. 175 for manuell terapi. Dette skal utgjøre 60 % av total behandlingskostnad ute i praksis, da det kommunale driftstilskuddet er ment å være 40 %. Hos terapeuter som driver helt privat må pasienten dekke 100 %. Det er ingen tidfesting på behandling med manuell terapi, vanligvis behandler man to til fire pasienter i timen. Timepris for konsulenttjenester på nettet burde minimum være kr. 350, og opp mot kr. 600 reelt sett. Da Corpus A/S nå får hjemmekontor og lavere driftsutgifter, velger daglig leder å legge seg på en lav timepris. Dette er en elektronisk basert konsulentvirksomhet, og kan ikke erstatte direkte kontakt med terapeut. Det er også viktig at e-posttjenesten er så rimelig at kundene vil bruke tjenesten. Bedriftsabonnenter vil sikre et stabilt inntektsgrunnlag. Corpus A/S satser også på inntekter fra annonsører etter hvert som nettstedet blir innarbeidet i markedet.
|
Type kundetjeneste |
Tidsbruk pr. svar |
Pris pr. svar til kunde |
Antall svar pr. dag |
Inntekt på svar pr. dag |
Timepris epost- svar |
|
Kort svar |
¼ time |
Kr. 65 |
2 |
Kr. 130 |
|
|
Medium svar |
½ time |
Kr. 130 |
2 |
Kr. 260 |
|
|
Langt svar |
1/1 time |
Kr. 260 |
1 |
Kr. 260 |
|
|
Bedriftssvar |
|
Kr. 200 |
5 |
Kr. 1000 |
|
|
Sum tjenester |
5 timer. |
|
10 |
Kr. 1650 |
Kr. 330 |
Planlagt arbeidstid.
I 2001 er fysioterapivirksomhet på nettet prosjektert til omtrent 0,5 stilling. Daglig leder har valgt å definere 0,5 stilling som 5 timer pr. dag. Resten av tiden er daglig leder student ved Høgskolen i Telemark, avdeling for allmenne fag i Bø. Etablering av konsulentvirksomheten på nettet har ført til minst ett semester forlengelse av studiet, men dette er en bevisst prioritering fra daglig leders side.
Beregning av årsinntekt på epost-tjenesten.
Kalkylen er basert på arbeid 5 dager i uken i 45 uker i året, da en kan forvente færre henvendelser i jule-, påske- og sommerferien. I praksis vil nettstedet være åpent både lørdag og søndag inntil trafikken til nettstedet er etablert. I feriene vil nettstedet holdes åpent via mobiltelefon og bærbar PC. Særlig er påskeferien en tid med mye skader og dårlig tilgjengelighet i helsevesenet.
|
Periode |
Antall uker |
Timer pr. uke |
Antall timer |
Pris pr. time |
Årsinntekt |
|
2001 |
45 |
25 |
1125 |
330 |
371.250 |
Et mål for Corpus A/S er å selge annonseplass på nettsidene i form av knapper i størrelse 125 x125 piksler. Siden www.corpus.no er et lite og nytt nettsted, med foreløpig 500 visninger i måneden, er prisen for en knapp satt til kr.1500 for 2 måneder. Vanlig pris i annonsebyråene er kr.5000 pr. måned. Mindre nettsteder med inntil 10.000 visninger i måneden anbefales også å ta en fast pris for annonsering, kr.10.000 for 6 måneder. Dette gir en månedspris på kr.1700. ( vedlegg 31)
|
Type firma |
Antall firma |
Pris pr. 2 mnd. |
Inntjening pr. år |
|
Utstyrsleverandør |
2 |
Kr. 3000 |
Kr. 18000 |
|
Dataleverandør |
1 |
Kr. 1500 |
Kr. 9000 |
|
Treningsutstyr |
1 |
Kr. 1500 |
Kr. 9000 |
|
Treningskjede |
1 |
Kr. 1500 |
Kr. 9000 |
|
Treningsblad |
1 |
Kr. 1500 |
Kr. 9000 |
|
Arbeidstøy |
1 |
Kr. 1500 |
Kr. 9000 |
|
Sum annonseinntekt |
7 |
|
Kr. 63000 |
|
Timepris fra eposttjenesten, bedrifts- og individuelle kunder |
Kr. 330 |
|
Timepris annonseinntekter : Kr. 63000 / 1125 timer |
Kr. 56 |
|
Sum
timeprisberegning |
Kr. 386 |
|
Driftsbudsjett |
År 2001 |
Sum |
År 2002 |
Sum |
År 2003 |
Sum |
|
1. Driftsinntekt |
|
|
|
|
|
|
|
Kunder |
371.250 |
|
464.000 |
|
580.000 |
|
|
Annonser |
63.000 |
|
78.750 |
|
98.125 |
|
|
SND- støtte |
18.750 |
|
0 |
|
0 |
|
|
KVV- støtte |
15.000 |
468.000 |
0 |
542.750 |
0 |
678.400 |
|
2. Var. kostnader |
|
|
|
|
|
|
|
Lønn, sos. utgifter |
215.700 |
215.700 |
269.625 |
269.625 |
|
337.000 |
|
3. Dekningsbidrag |
|
252.300 |
|
277.125 |
|
341.400 |
|
4. Faste kostnader |
|
|
|
|
|
|
|
Husleie 800 x 12 |
9.600 |
|
10.560 |
|
11.600 |
|
|
Strøm 250 x 12 |
3.000 |
|
3.300 |
|
3.630 |
|
|
Tel., faks, nettleie |
15.000 |
|
16.500 |
|
18.150 |
|
|
Porto |
10.000 |
|
11.000 |
|
12.100 |
|
|
Kontorutstyr |
2.000 |
|
2.200 |
|
2.420 |
|
|
Kontorrekvisita |
5.000 |
|
5.500 |
|
6.050 |
|
|
Kurs, reiser |
12.000 |
|
13.200 |
|
14.520 |
|
|
Markedsføring |
15.000 |
|
16.500 |
|
18.150 |
|
|
Salgsarbeid |
15.000 |
|
16.500 |
|
18.150 |
|
|
Honorar fagråd |
2.500 |
|
2.750 |
|
3.025 |
|
|
Regnskapsfører |
2.000 |
|
2.200 |
|
2.420 |
|
|
Revisjon |
10.000 |
|
11.000 |
|
12.100 |
|
|
Forsikringer |
10.000 |
|
11.000 |
|
12.100 |
|
|
Renter lån |
13.000 |
124.100 |
13.000 |
135.210 |
13.000 |
147.415 |
|
Uforuts. utg. 10% |
|
12.410 |
|
13.520 |
|
14.740 |
|
Sum faste kostn. |
|
136.510 |
|
148.730 |
|
162.155 |
|
5. Resultat |
|
115.790 |
|
124.395 |
|
145.190 |
|
6. Skatt 28 % |
|
32.420 |
|
34.830 |
|
40.650 |
|
7. Overskudd |
|
83.370 |
|
89.565 |
|
104.540 |
Driftsbudsjettet er en prognose over inntekter og kostnader i Corpus A/S de kommende tre år.
Målet er at daglig leder skal arbeide 50 % i firmaet i 2001, 75 % i 2002 og 100 % i 2003. Driftsinntektene er budsjettert tilsvarende. Kostnadene er øket med 10 % hvert år for å ta god høyde for prisstigning, inkludert indeksreguleringen som i år 2000 var 2,99 %. Det er ikke beregnet merverdiavgift på tjenestene, da det ikke er helt klart om dette er konsulenttjenester eller helsetjenester som er unntatt mva.
|
Årstall |
Dekningsgrad |
Nullpunktomsetning |
Sikkerhetsmargin |
|
2001 |
252.300 / 468.000 x 100% = 54% |
136.510 / 0,54 = 252.976 |
215.024 / 468.000 x 100 % = 45,9 % |
|
2002 |
277.125 / 542.750 x 100% = 51% |
148.730 / 0,51 = 291.627 |
251.123 / 542.750 x 100 % = 46,3 % |
|
2003 |
341.400 / 678.400 x 100%= 50,3% |
162.155 / 0,503 =322.375 |
356.025 / 678.400 X 100 % = 52,5 % |
Dekningsgrad
Corpus A/S har i budsjettårene 2001 -2003 mer enn kr.0,50 igjen av hver salgskrone til å dekke faste kostnader og gi fortjeneste.
Nullpunktanalyse
Corpus A/S må i budsjettårene ha henholdsvis kr. 252.976, kr.291.627 og kr.322.375 i driftsinntekter for at dekningsbidraget akkurat skal dekke de faste kostnadene, slik at resultatet blir akkurat null.
Sikkerhetsmargin
Driftsinntekten kan i budsjettårene synke med henholdsvis 45.9 % , 46.3 % og 52.5 % før nullpunktet nås og bedriften går med tap.
Konklusjon:
Corpus A/S har budsjettert fornuftig med et lavt kostnadsnivå, og kan tåle en betydelig reduksjon i driftsinntektene før driften går i null.
I 2001 er det nødvendig for Corpus A/S å foreta de investeringene som ikke ble gjort i år 2000. Skanner, mobiltelefon og bærbar PC er det mest nødvendige utstyret foreløpig, samt programvaren Front Page. Dessuten må det investeres i sikkerhetsmessige tiltak for selve nettstedet, i tråd med Datatilsynet sine retningslinjer for personvern og håndtering av helseopplysninger. Slike opplysninger er per definisjon sensitive opplysninger. Datatilsynet aksepterer ikke at sensitive opplysninger blir sendt via epost, da sikkerheten er for dårlig til at hensynet til personvernet blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Corpus A/S må også kunne vise til kontrollrutiner som til enhver tid kan dokumentere at sikkerheten på nettstedet er forsvarlig.
|
Kontantstrøm fra driften |
2001 |
2002 |
2003 |
|
Resultat før skattekostnad |
115.790 |
124.395 |
145.190 |
|
- Betalt skatt |
|
32.420 |
34.830 |
|
- Kortsiktig gjeld (skyldig skattetrekk) |
2.000 |
|
|
|
+ Ordinære avskrivinger |
0 |
0 |
0 |
|
+ Nedskriving av A.M |
0 |
0 |
0 |
|
+ Reduksjon kundefordringer |
-20.680 |
-9.059 |
-2.8113 |
|
+ Andre fordringer |
33.107 |
|
|
|
+ Økning leverandørgjeld |
0 |
0 |
0 |
|
+ Økning skyldige feriepenger |
19.007 |
4.751 |
24.944 |
|
+ Økning skyldig A.G.A |
4.076 |
1.546 |
5.480 |
|
A = Kontantstrøm drift |
149.300 |
89.213 |
112.671 |
|
Kontantstrøm fra investeringen |
|
|
|
|
Investering fra budsjettet 2000 - ( 165.513 fordelt over 3 år) |
25.000 |
70.256 |
70.256 |
|
- Sikkerhetsarbeid / nettstedet |
50.000 |
0 |
0 |
|
B = Netto kontant strøm investering |
- 75.000 |
-70.256 |
- 70.256 |
|
Kontantstrøm finans |
|
|
|
|
Opptak ny gjeld |
0 |
0 |
0 |
|
+ Økning i kassekreditt |
0 |
0 |
0 |
|
+ Innbetaling av E.K |
0 |
0 |
0 |
|
- Utbytte |
0 |
0 |
0 |
|
C = Netto kontantstrøm
finans
|
0 |
0 |
0 |
|
Netto kontantstrøm ( A B.C) |
74.300 |
18.957 |
42.415 |
|
+ I.B bank pr. 01.01. |
56.973 |
131.273 |
150.230 |
|
= Likviditetsbeholdning 31.12 |
131.273 |
150.230 |
192.645 |
Kundefordringer:
Vi har regnet budsjetterte kundefordringer av driftsinntektene for 2001, 2002 og 2002 og 2003, med unntak av 2001, der vi har trukket ut støtte fra SND og KVV.(434.250, 542.750, 678.400) Vi har brukt 365 dager, og beregnet 20 dagers kredittid. Beløpene blir henholdsvis kr.20.680, 29.739 og 37.172.
Vi har ikke beregnet mva. da det ikke er avklart om det blir mva. på tjenesten.
Greier Corpus å holde budsjettet for de kommende årene ,ser vi at det bli en positiv kontantstrøm, og daglig leder vil oppnå de målene hun har satt seg.
Corpus A/S står fritt til å betale ned på ansvarlig lån til eier, eller å ta ut utbytte.
Ut fra kontantstrømmen ser vi at det ikke er A.M og ordinære avskrivinger i budsjettet.
Dette er fordi innvesteringene er ført som driftskostnader, da de hver for seg er mindre enn kr. 15.000 med varighet mindre enn 3.år.
Gjennom arbeidet med dette prosjektet har vi kommet fram til at www.corpus.no er et typisk nisjeprodukt. I stedet for å satse på hele markedet eller på større segmenter av markedet, velger bedriften seg ut en bestemt del , eller en nisje. Dette er særlig aktuelt for mindre bedrifter som har begrenset med ressurser i ryggen. Kjennetegn på nisjespesialister kan være eksklusivitet og høy pris, altså noe som bare er tilgjengelig for de få. Andre kjennetegn er høy faglig profil, høy oppfattet verdi hos kundene, at bedriften er innovativ og skaper nye erfaringskurver.
Kjennetegn på en ideell nisje:
Nøkkelordet er altså spesialisering. For å lykkes er det viktig at Corpus A/S treffer med segmentering, målgrupper og posisjonering. Kriterier for segmentet er geografi, demografi, psykografi, livsstil og atferd. Krav til segmentet er størrelse, tilgjengelighet, lønnsomhet og homogenitet. Corpus A/S har et stort geografisk marked med lett tilgjengelighet og en homogen gruppe som er mennesker med informasjonsbehov om belastningslidelser og skader.
Corpus A/S har valgt å satse på tre forskjellige målgrupper i sitt segment:
Corpus A/S har allerede posisjonert seg ved å være først ute med fysioterapitjeneste på nettet i Norge. Ingen andre har fulgt etter foreløpig. Det at kunden kan sitte hjemme og få personlige svar på sine spørsmål, gjør at det skiller seg ut fra andre typer fysioterapitjeneste. Rask tilbakemelding skiller dette produktet fra andre tjenester i helsesektoren.
Økonomi.
Dersom driften i Corpus A/S blir som budsjettert for årene 2001 til 2003, vil dette kunne bli en lønnsom nisjebedrift og arbeidsplass for daglig leder. Det er viktig å holde kostnadene nede og bygge opp aktiviteten gradvis. Daglig leder har mulighet til å heve egen kompetanse på IT, eller å kjøpe slike tjenester etter behov. Dette vil avhenge av etterspørselen etter fysioterapi på nettet. Det kan i 2001 bli nødvendig med ekstern finansiering for å bygge opp sikkerheten rundt nettstedet i tråd med Datatilsynets retningslinjer for håndtering av sensitive personopplysninger. Utover dette skulle det ifølge driftsbudsjettet ikke være nødvendig med ytterligere tilførsel av midler.
Trusler.
Det er helt nødvendig for Corpus A/S å treffe de rette målgruppene i markedet. Dette betinger også at markedet er modent for en slik tjeneste. Målgruppene må både kunne beherske Internett og bruke det til å skaffe seg opplysninger om egen helse. Dessuten må målgruppene overstige barrieren ved å ta direkte kontakt med fysioterapeut. Dersom timingen er helt feil og firmaet for eksempel er forut for sin tid, kan det bli vanskelig å oppnå suksess. Folks oppfatning av sikkerheten på nettet kan også utgjøre en trussel mot bedriften. Pris kan være en negativ faktor for dette nettstedet, da det er mye gratis informasjon av mer generell art ute på nettet. Mangel på konsesjon kan stoppe nåværende type drift, andre muligheter må da vurderes.
Motstand fra kolleger kan få en negativ effekt på jungeltelegrafen.
Det tekniske systemet kan utgjøre en trussel i seg selv, i form av strømbrudd, virusangrep og maskinhavari på arbeidsplass, server og Internett-tilgangen. Driften er også avhengig av at daglig leder kan skaffe vikar under sykdom.
Muligheter
For den videre utviklingen av nettstedet er det viktig at dette gjøres i tråd med Datatilsynet og Statens Helsetilsyn sine retningslinjer og regler
Nettstedet har som mål å gjøre stedet og sidene attraktive slik at folk får lyst til å bruke dem.
For å gjøre sidene interessante må hovedsiden gjøres mer aktuell og nyhetspreget. Undervisning over nettet kan være et annet satsingsområde. Corpus A/S kan også forsøke å inngå samarbeid med andre helsenettsteder. Kolleger i fagrådet har sagt seg villige til å arbeide mer aktivt på nettstedet ved behov. I den forbindelse kan det bli aktuelt å utvide nettstedet med flere domener, for eksempel et eget nettsted for rygg eller en egen legetjeneste. Corpus A/S har sikret seg fem nye domener, men disse kan også selges siden hvis det ikke blir bruk for dem. ( vedlegg 33 ) For å bli kjent kan Corpus A/S legge ut brosjyrer på legekontorer og biblioteker i Telemark, og eventuelt leie en journalist til å skrive pressemeldinger for seg.
Daglig leder har også tatt sikte på personlig kontakt ved å reise rundt på bedriftsbesøk, for å innformere å holde foredrag om tjenesten. Hun ser også hvor viktig det er å en avtale om å følge kunden helt frem til behandlingsstedet det, når dette er nødvendig. Ved besøk i bedriften vil hun også personlig kunne svare på de spørsmål kundene måtte ha.
Anbefalinger
Corpus A/S har en solid og konkret tjeneste å selge. Firmaet var først på nettet, og har gode muligheter til å lykkes med dette nisjeproduktet, ut fra intern og ekstern analyse. Dersom Corpus A/S lykkes med sin markedsstrategi, kan denne nisjen bli svært lønnsom. Dette er forutsatt at bedriften holder sine budsjetter for de kommende tre år, og at kostnadene holdes lave og under kontroll.
Til tross for nedgangen i IT- markedet for tiden, er det ikke tvil om at informasjon over Internett er fremtiden. Analytikere spår nå en ny og mer langsom bølge, der de nettstedene som har innhold og solide produkter overlever. Vi anbefaler derfor Corpus A/S å følge den planlagte strategien for årene 2001 til 2003.
Hvis det mot formodning ikke skulle lykkes bedriften å nå gjennom på nettet etter planen, har daglig leder mange andre alternativer, med den kunnskap hun har og den hun gjennom videre studier har tilegnet seg. Hun kan arbeide hel- eller deltid innen økonomi og administrasjon, og har også muligheten til å arbeide som spesialist i fysioterapi, eventuelt helt privat, uten kommunalt driftstilskudd.
Uansett er investeringen gjort, og målet om å bli den første fysioterapitjenesten på nettet er nådd. Prosessen har vært utrolig lærerik, og en god erfaring å ta med seg videre.
Tano Aschehoug 1999. ISBN 82-518-3749-9
ISBN 82-00-12865-2
Aktiv Trykk A/S 1 opplag 1993
ISBN 82–90961– 4-9.
Tech Teach 2000
ISBN 82 - 91748-05-5
Cappelen Akademiske Forlag 5 utgave
ISBN 82-02-19898-4
Universitetsforlaget 4 opplag 1999
ISBN 0–13–563479-2
Idrettsfysioterapi
Manuell terapi
NFF`s Faggruppe for Manuell terapi