Avdekke eller avskrekke?
I Dagsrevyen sist lørdag erklærte KrF leder Knut Arild Hareide at det må slås hardt ned på kartellvirksomhet og at Veidekke slipper for lett i den pågående kartellsaken. Kartellvirksomhet fører til store årlige tap for samfunnet og må bekjempes. Men, i motsetning til Hareides utsagn, mener jeg at vi trenger amnestiordninger i tillegg til strenge straffer for å få bukt med kartellsaker.
Veidekke-saken illustrerer lovgivers vanskelige avveiing mellom å beholde muligheten til å avskrekke gjennom høye straffer, og muligheten til å avsløre, gjennom lavere straffer eller straffefritak til en involvert part som innrømmer kartellvirksomheten før den ellers ville ha blitt avdekket. Ideen bak amnestiordningen er imidlertid ikke ’bare’ å avsløre kriminaliteten, men også å gjøre karteller ustabile. Amnesti kan få det enkelte kartellmedlem til å avsløre seg selv for å slippe straff for seg og sine, mens de andre i kartellet blir straffet. Tilliten mellom kartellmedlemmene svekkes og tilbøyeligheten til å bryte med kartellet øker.
Nyere forskning fra Europa viser at amnesti-ordninger kan være effektive. Flere karteller enn før avsløres og etterforskningstid per kartellsak har blitt betydelig redusert. I tillegg viser det seg at desto mer straffefritak som tilbys, desto flere saker avsløres gjennom amnestiordninger -- det vi kaller ’run to the courthouse’-effekten blir tydeligere.
I praksis er det imidlertid flere forutsetninger for at disse mekanismene skal fungere som ønsket. Her i Norge har vi ulike påtalemyndigheter involvert i etterforskning av ulike typer økonomisk kriminalitet, avhengig av om det er en straffesak eller sivilrettslig sak. Konkurransetilsynet kan gjerne love amnesti for brudd på Konkurranseloven, men ikke for andre straffbare handlinger. Dessuten, kartellmedlemmene kan fortsatt møte erstatningskrav fra kunder som har måttet betale for høy pris. Konkurransetilsynet har dermed ikke mulighet til å fjerne all påtalerisiko for et kartellmedlem. Så lenge en bedrift fortsatt kan bli straffet selv om den avslører sin egen deltakelse i kartellvirksomhet, vil effekten av en amnestiordning reduseres.
Nå er det ikke å forvente at kartellmedlemmer vil ta del i flere former for kriminalitet med den hensikt å svekke amnestiordningen. Hva som observeres i praksis er likevel at ulike former for økonomisk kriminalitet ofte henger sammen fordi de kriminelle tjener på det. Et kartell kan for eksempel fungere bedre for de involverte dersom de også er involvert i korrupsjon. Med noen ’på innsiden’ som tillater høye priser på kartellets produkter og tjenester mot en klekkelig bestikkelse, blir kartellet lettere å gjennomføre. At amnestiordningen da blir satt ut av spill er en mulig sideeffekt som nok ikke motiverer til korrupsjonen, men som muligens kan redusere terskelen for slik kriminalitet.
Hadde amnestiordningen blitt designet i Norge ville den nok vært tilpasset vårt skille mellom strafferett og sivilrett. I stedet er den kopiert fra USA – hvor én institusjon nærmest kan forhandle med de kriminelle om straffenivå for en rekke former for økonomisk kriminalitet. Når et land kopierer regler fra et annet vil måten det fungerer på avhenge av at ikke bare lovteksten kopieres, men også at det tilpasses landets særegne institusjonelle og juridiske rammebetingelser. Hvor godt dette fungerer kommer til uttrykk i de aktuelle sakene.
Uten å kjenne detaljene i Veidekke-saken, kan det synes som at den er et viktig signal til næringslivet om at myndighetene tar kartellsaker alvorlig. Påtalemyndighetene må vise at noen bedrifter får amnesti for at ordningen skal ha effekt. Saken tyder dessuten på at politikerne støtter påtalemyndighetenes innsats på dette feltet – og med bare få unntak har man unngått populistiske rop om straff som kunne undergravd amnesti-effekten. De siste årene har vi sett et styrket samarbeid mellom Konkurransetilsynet og Økokrim. Dette kan dempe utfordringene med at vi har ulike påtalemyndigheter for ulike former økonomisk kriminalitet. I så fall kan vi vente en tydeligere ’run to the courthouse’-effekt i kartellsaker. Hareide med flere burde ønske å holde denne døren åpen.
