Døden. Akilles. Stoltzekleiven opp.

Ja ja. Så nærmer døden seg. Den sniker seg inn gjennom hælen, i motsetning til hos Akilles, som jo ble skutt i hælen. Følgende har skjedd:

Et par uker før Stoltzekleiven (se forøvrig min profil) skulle jeg levere ungene i barnehagen. Men håndbrekket på bilen ble stående på, selv om jeg dro spaken av inne i bilen. Bare én ting å gjøre: jekke opp bilen, av med hjulet, kakke håndbrekkmekanismen på plass (en fjær som må løses ut), på med hjulet, jekke ned. Rekker jeg ennå 7.57-toget fra Stanghelle selv om jeg må innom barnehagen med to barn?

Mulig! Seks minutter til toget går og jeg står på bygdas eneste lyskryss. Rødt. Ennå 4 minutter å kjøre. Fremme i barnehagen. Vi går ut av bilen når togbommen går ned. Jeg løper inn med ungene på slep, er inne i barnehagen når toget kommer. Jeg har ennå hundre meter til toget når konduktøren står og skal blåse i fløyta. JEG SPURTER! Og rekker det.

Og jeg betaler. Med vondt i akillesen. Men pytt, jeg bryr meg ikke. Jeg er vant til litt vondt i bena.

Men så kommer Stoltzen, jeg har trent ALTFOR lite den siste tiden. Faktisk ingenting. Men jeg skal kjøre én hard økt fire dager før løpet. Jeg løper rett inn i en bakke her i Fossmark, og pang! Der smeller det i akillessenen som har murret helt siden spurten til toget. NÅ har jeg en skikkelig skade. Jeg hadde ikke det før denne økten. Jeg ser mørkt på livet.

Hva betyr dette? Jo, at jeg nærmer meg 40. Akillesbetennelse er "en vanlig skade for overivrige 40-åringer", heter det. Jeg er ikke ung lenger! Buhu! Jeg som alltid har kunnet løpe så fort og langt jeg vil! Nå må jeg faktisk, urk, begynne å varme opp. Det gjør kun gamle folk. Jeg begynner å dø!

Så, jeg gikk Stoltzen likevel, uten å få varmet opp skikkelig. Jeg var redd for å forverre akillesen. Men jeg gikk Stoltzen i år likevel. Og det gikk heller dårlig. 13.30 er ett minutt dårligere enn det jeg trodde jeg kunne klare.

Bare én ting å gjøre: Trene. Ringe en kamerat på Vaksdal, få ham til å få meg med litt mer jevnlig. Jeg har vilje som en pudding og kommer meg altfor sjelden ut. Hva gjør jeg f.eks. i kveld? Skriver et blogginnlegg om å trene. Drikker eplemost. Varmt og godt her inne. Leser BT. Fyller hodet med gode intensjoner, planer, ambisjoner, drømmer... hva drømmer jeg om? Vinter! Snø! Skispor! Langrenn!