Med
Rogern' til Rjukan!
Onsdag
14 juni - 2000
Roger
er rød , er italiensk og veier 21
tonn. Han lyder tilnavnet ”300” og er spesialkonstruert for
å holde orden på sporvidde og vindskjevhet på landets jernbaner.
Klokka 10 står han klar til avgang på Notodden stasjon med Rjukan som
destinasjon. Mannskapet på 3 , pluss 4 entusiaster med ryggsekk og
fotoapparat venter på klarsignal fra stasjonsbetjenten. Selv om banen
er nedlagt må det meldes klar bane til Tinnoset.
Vi behøver ikke frykte noe motgående tog. Hydro flyttet nemlig
godstrafikken til riksveien på vestsiden av Tinnsjøen og la den
travleste jernbanen i Norge brakk i 1991. Tilbake ligger 5 mil jernbane
og 2 jernbaneferger , henholdsvis diesel- og dampdrevet.
Vi
snegler oss langsomt oppover mens småstein og nedblåste kvister
registreres av tekniker Arnfinn Rønningen. Jeg forteller at jeg har
familie på Rjukan og at det er over 40 år siden jeg gjorde denne
turen. Arnfinn som er godt voksen begynner med stor glød å fortelle om
banen , fra opprinnelse til hverdagen som jernbanemann et helt liv. Jeg
viser fram mitt private album med genuine bilder fra oppbyggingen av
Rjukan-banen som bestefaren min hadde tatt da han jobba der fra 1907 til
1909. Selvfølgelig har jeg også stifta sammen og overleverer 3 sett
med Mistelteinbaneprosjektet mitt til Geir Ingvaldsen som er teknisk
sjef i jernbaneverket og jeg gledes over at gutta ombord lyser av
interesse. Vi passerer Lisleherad med vinkene småbarn og banen flater ut innover i terrenget som snor seg rundt de mange oppdemmede vannene som forsyner kraftstasjonene. Harald røper sin interesse for fisking da han peker ivrig ned på noen svaberg ved breddene. Njål Svingheim er journalist i jernbaneverkets intern-avis og knipser ivrig mens han studerer mine utprinta ark om Mistelteinbanen. |
|
- Jeg
vil ha pølse i brød , sier Remmy og peker mot Gransherad stasjon som
ligger ved riksveien med bensinstasjon. Det
blir problemer med å få Rogern’ over kjørelemmen inn på båten.
Laserkassene under vogna tar tak i gripefestene i lemmen. Et snarrådig
forslag , og to flattjern løfter Rogern’ de fornødne 10 millimeter. Geir
forteller at Rogern’s ingeniører nede i Italia var veldig ivrige på
å få være
med på denne unike jernbanereisen. Jeg lover å maile mine bilder til
jernbaneverket så pappaene til Rogern’ kan se hva slags severdigheter
vi har her i Norge (utenom landslaget). Halvannen time tar det å frakte
oss over den 3,5 mil lange Tinnsjøen. Litt
dramatisk blir det da vi ankommer Perskaas-odden hvor Hydro gikk ned
etter sabotasjeaksjonen 20 februar 1944. Det ligger en bøye ved dette punktet
og ved passering sakkes farten og 3 støt gis i fløyta mens kapteinen
gir en kort redegjørelse over skipets høyttalere. Det
er kaldt. Kulingen løfter de grønne terrasseteppene på dekket som
animasjon på en dårlig tegnefilm. |
|
På
gamle Rollag stasjon , nå Mæl , ligger den gamle ærverdige søsteren
til Storegut , Ammonia. Sett et skovlhjul på hver side , og du trur du
er kommet til New Orléans. Verdens eneste dampdrevne jernbaneferje! -
Guttær , det er klart til avgang!
En stemme ovenfra dekket gir oss et spark bak og i samla
saueflokk tar vi atter plass i Rogern’. Med på de 16 kilometerne opp
til Rjukan , har vi fått med oss en Hydro-ansatt utlånt til
Rjukan-banen. Han heter Kjell Grindalen og er hyggelig og rappkjefta. |
|
Det var en dagsreise fra Horten den gangen , opp til Rjukan. Først bybussen fra Åsen , tog til Skoppum , Vestfoldbanen til Hjuksebø , Bratsbergbanen til Tinnoset , Tinnsjøferja , og tilslutt Rjukan-banen. Nå tok jeg samme turen , og bruker nesten like lang tid. Med bil fra Horten bruker du ikke mer enn snaue tre timer de 18 milene. Medlemmer
av stiftelsen Rjukan-banen har plassert ut personalet sitt på turen
oppover som meldetjeneste. Ambisjonene
er i orden der i gården. Kjell skryter av at de skal gjenopprette
Rjukan-banen 100%. Ny generator til kjøreledningene er installert ,
signalanlegg , osv , osv. De
garva gutta i Rogern’ smiler lett overbærende til hverandre og ønsker
lykke til. Jeg
anbefaler en tur til Vemork-museet , kjøp boken om Rjukan-banen , følg
Sam Eydes’ fotspor og dra hit opp hvor det kåres en solprinsesse hver
30 april. Da dukker nemlig sola opp for første gang. -
- - - - - Tilbake
på Storegut somler jeg mens jeg pakker sammen tingene mine. Gutta har
kokt kaffe og har allerede forsvinni opp i restaurangen. Jeg haster
etter med sigar og cola. Vi er helt alene på båten nå , kun
mannskapet og oss. Klokka er 5 på ettermiddan’. Vi benker oss i et hjørne.
To svære sølvfat med snitter ruver midt i mellom oss.
Reker , roastbiff , laks og greier……. |
|